4 Høring av departementets forslag

4.1 Forslagene i høringsnotatet

Helsedirektoratets utredningsarbeid, som resulterte i to rapporter, er omtalt under punkt 2. Dette utredningsarbeid ble fulgt opp med at Helse- og omsorgsdepartementet 15. januar 2020 sendte på høring forslag til alternativ regulering av pasientforløp i spesialisthelsetjenesten, og endringer i registeringer av ventetid.

Høringsnotatet omfattet en relativt bred gjennomgang av gjeldende rett, ventelistestatistikken, Helsedirektoratets tre alternative modeller for regulering av pasientforløp og registrering av ventetider i spesialisthelsetjenesten (se nærmere om modell A, B og C under punkt 2), samt allerede igangsatte tiltak for å forbedre pasientforløpene.

I høringsnotatet vurderte departementet Helsedirektoratets tre modeller og de generelle tiltakene som skulle understøtte modellene og bidra ytterligere til gode pasientforløp. Departementet kom til at det ikke var ønskelig foreslå noen av modellene fullt ut. Og når det gjaldt de aller fleste av forslagene til generelle tiltak kom departementet til at de ikke var hensiktsmessige/ønskelige eller nødvendige.

Høringsnotatet endte opp med å fremme forslag om to lovendringer i pasient- og brukerrettighetsloven. Det ble for det første foreslått å oppheve skillet mellom tidspunkt for utredning eller behandling i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-2 andre ledd. Dette forslaget innebærer at det, slik som i dag, skal settes en tidsfrist for når pasienter med rett til nødvendig helsehjelp senest skal få denne. I tillegg skal det settes et tidspunkt for oppstart av helsehjelpen, i stedet for dagens tidspunkt for oppstart av utredning eller behandling. Dette forslaget samsvarer med hoveddelen av Helsedirektoratets modell A.

Videre ble det foreslått at kriteriene for retten til nødvendig helsehjelp skal følge av pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 b andre ledd. Forslaget innebærer at det skal følge av loven at retten til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten er avhengig av forventet nytte av helsehjelpen, og at den forventede ressursbruken står i et rimelig forhold til den forventede nytten av helsehjelpen. Dette følger i dag kun av prioriteringsforskriften.

Høringsfristen utløp 1. juni 2020, men departementets arbeid med pandemien medførte at arbeidet med å følge opp høringsnotatet med sikte på å fremme en lovproposisjon først kunne påbegynnes våren 2022.

4.2 Høringsinstansene

Høringsnotatet ble sendt til følgende høringsinstanser:

• Departementene

• Bioteknologirådet

• Datatilsynet

• De fylkeskommunale eldrerådene

• De regionale komiteene for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK)

• Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM)

• Den rettsmedisinske kommisjon

• Direktoratet for e-helse

• Folkehelseinstituttet

• Forbrukertilsynet

• Forbrukerrådet

• Fylkesrådet for funksjonshemmede

• Helsedirektoratet

• Helse- og sosialombudet i Oslo

• Helsepersonellnemnda

• Helseøkonomiforvaltningen (Helfo)

• Institutt for helse og samfunn HELSAM

• Kreftregisteret

• Landets fylkesmenn

• Landets høgskoler med helsefaglig utdanning

• Landets pasient- og brukerombud

• Landets regionale kompetansesentre for rusmiddelspørsmål

• Landets regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging

• Landets universiteter

• Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage)

• Norges forskningsråd

• Norsk helsenett SF

• Norsk pasientskadeerstatning (NPE)

• Personvernnemnda

• Regelrådet

• Regionsentrene for barn og unges psykiske helse

• Regjeringsadvokaten

• Riksrevisjonen

• Råd for et aldersvennlig Norge

• Sametinget

• Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo

• Senter for omsorgsforskning

• Sivilombudsmannen

• Statens helsetilsyn

• Statens legemiddelverk

• Statens råd for likestilling av funksjonshemmede

• Sysselmannen på Svalbard

• Landets fylkeskommuner

• Landets kommuner

• Landets helseforetak

• Landets regionale helseforetak

• Actis

• ACOS AS

• ADHD Norge

• Afasiforbundet i Norge

• Akademikerne

• A-larm bruker- og pårørendeorganisasjon for åpenhet om rus og behandling

• Aleris Helse AS

• Alliance Boots Norge AS

• Alliance Healthcare Norge AS

• Allmenlegeforeningen

• Amnesty International Norge

• Anonyme alkoholikere

• Apokjeden AS

• Apokjeden Distribusjon AS

• Apotek 1 Gruppen AS

• Apotekforeningen

• Apotekgruppen

• Arbeiderbevegelsens Rus- og Sosialpolitiske Forbund

• Aurora – støtteforening for mennesker med psykiske helseproblemer

• Autismeforeningen i Norge

• Barn av rusmisbrukere – BAR

• Barnekreftforeningen

• BarnsBeste

• Bedriftsforbundet

• Bikuben – regionalt brukerstyrt senter

• Bipolarforeningen

• Blå Kors Norge

• Borgestadklinikken

• Buddhistforbundet

• CGM (Compugroup Medical Norway AS)

• Dedicare

• De regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål

• Delta

• Den Norske Advokatforening

• Den norske Dommerforening

• Den Norske Jordmorforening

• Den norske legeforening

• Den norske tannlegeforening

• Diabetesforbundet

• DIPS ASA

• DNT – edru livsstil

• Erfaringssentrum

• Europharma AS

• Fagforbundet

• Fagrådet innen rusfeltet i Norge

• Familieklubbene i Norge

• Fana medisinske senter

• Farma Holding

• Fellesorganisasjonen (FO)

• Finans Norge

• Forbundet mot rusgift

• Foreningen for blødere i Norge

• Foreningen for hjertesyke barn

• Foreningen for human narkotikapolitikk

• Foreningen for Muskelsyke

• Foreningen for kroniske smertepasienter

• Foreningen Norges Døvblinde (FNDB)

• Foreningen tryggere ruspolitikk

• Foreningen vi som har et barn for lite

• Forskerforbundet

• Forskningsstiftelsen FAFO

• Frambu

• Frelsesarmeen

• Frivillighet Norge

• Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)

• Fürst medisinske laboratorium AS

• Gatejuristen

• Helsetjenestens Lederforbund

• Helseutvalget

• HIV-Norge

• Hjernerådet

• Hvite Ørn – interesse- og brukerorganisasjon for psykisk helse

• Hørselshemmedes Landsforbund

• IKT Norge

• Infodoc

• Informasjonssenteret Hieronimus

• Innvandrernes Landsorganisasjon, INLO

• Institutt for aktiv psykoterapi (IAP)

• Institutt for barne- og ungdomspsykoterapi

• Institutt for gruppeanalyse og gruppepsykoterapi

• Institutt for mentalisering

• Institutt for psykoterapi

• Institutt for samfunnsforskning

• IOGT Norge

• IRIS

• Ja, det nytter

• Junior- og barneorganisasjonen JUBA

• JURK

• Juss-Buss

• Jussformidlingen

• Jusshjelpa

• Juvente

• Kirkens bymisjon

• Kliniske ernæringsfysiologiske forening

• Kommunalbanken

• Kommunal landspensjonskasse

• Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling (KBT)

• Kreftforeningen

• KS

• Laboratorium for Patologi AS

• Landets private sykehus

• Landsforbundet for utviklingshemmede og pårørende (LUPE)

• Ivareta – Pårørende berørt av rus

• Landsforeningen 1001 dager – mental helse under graviditet og etter fødsel

• Landsforeningen Alopecia Areata

• Landsforeningen for etterlatte ved selvmord – LEVE

• Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (LHL)

• Landsforeningen for Huntingtons sykdom

• Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte

• Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse

• Landsforeningen for slagrammede

• Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer

• Landsforeningen we shall overcome

• Landsgruppen av psykiatriske sykepleiere

• Landsgruppen av helsesøstre, NSF

• Landslaget for rusfri oppvekst

• Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• Legeforeningens forskningsinstitutt

• Legemiddelgrossistforeningen

• Legemiddelparallellimportørforeningen

• Legestudentenes rusopplysning

• LFSS – Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord

• Likestillingssenteret

• LISA-gruppene

• MA – Motorførernes Avholdsforbund

• MA-Ungdom

• Marborg

• Matmerk

• Mental Helse

• Mental Helse Ungdom

• MIRA-senteret

• Moreno-instituttet – Norsk psykodramainstitutt

• Munn- og halskreftforeningen

• MS – forbundet

• NA – Anonyme Narkamone

• Nasjonalforeningen for folkehelsen

• Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

• Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser (NKSD)

• Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU)

• Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin (NAKOS)

• Nasjonalt kompetansesenter for migrasjons- og minoritetshelse (NAKMI)

• Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA)

• Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling

• Nasjonalt senter for e-helseforskning

• Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse

• Norges Astma- og Allergiforbund

• Norges Blindeforbund

• Norges Døveforbund

• Norges Farmaceutiske Forening

• Norges Fibromyalgi Forbund

• Norges Handikapforbund

• Norges kristelige legeforening

• Norges ingeniør og teknologiorganisasjon/Bioingeniørfaglig institutt (NITO/BFI)

• Norges Juristforbund

• Norges kommunerevisorforbund

• Norges Kvinne- og familieforbund

• Norges Parkinsonforbund

• Norges Tannteknikerforbund

• Norlandia

• Normal Norge

• Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening

• Norsk Biotekforum

• Norsk Cøliakiforening

• Norsk Epilepsiforbund

• Norsk Ergoterapeutforbund

• Norsk Farmasøytisk Selskap

• Norsk Forbund for Osteopatisk Medisin

• Norsk Forbund for psykoterapi

• Norsk Forbund for Svaksynte

• Norsk Forbund for Utviklingshemmede

• Norsk Forening for barn og unges psykiske helse (N-BUP)

• Norsk Forening for cystisk fibrose

• Norsk Forening for Ernæringsfysiologer

• Norsk forening for infeksjonsmedisin

• Norsk forening for kognitiv terapi

• Norsk Forening for nevrofibromatose

• Norsk forening for palliativ medisin

• Norsk Forening for Psykisk Helsearbeid

• Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin (NFRAM)

• Norsk forening for slagrammede

• Norsk Forening for Tuberøs Sklerose

• Norsk Forum for terapeutiske samfunn

• Norsk Fysioterapeutforbund

• Norsk Gestaltterapeut forening

• Norsk gynekologisk forening

• Norsk Helsesekretærforbund

• Norsk Immunsviktforening

• Norsk Intravenøs Forening

• Norsk karakteranalytisk institutt

• Norsk Kiropraktorforening

• Norsk legemiddelhåndbok

• Norsk Logopedlag

• Norsk Manuellterapeutforening

• Norsk Medisinaldepot AS

• Norsk OCD forening, ANANKE

• Norsk Ortopedisk Forening

• Norsk Osteopatforbund

• Norsk Osteoporoseforening

• Norsk Pasientforening

• Norsk Presseforbund

• Norsk Psoriasis Forbund

• Norsk Psykiatrisk Forening

• Norsk Psykoanalytisk Forening

• Norsk psykologforening

• Norsk Radiografforbund

• Norsk Revmatikerforbund

• Norsk selskap for ernæring

• Norsk senter for stamcelleforskning

• Norsk sykehus- og helsetjenesteforening (NSH)

• Norsk sykepleierforbund

• Norsk Tannhelsesekretærers Forbund

• Norsk Tannpleierforening

• Norsk Tjenestemannslag (NTL)

• Norsk Tourette Forening

• Norske Fotterapeuters Forbund

• Norske Homeopaters Landsforbund

• Norske Kvinners Sanitetsforening

• Norske Ortoptister forening

• Norske Sykehusfarmasøyters Forening

• NUPI

• Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

• Organisasjonen Voksne for Barn

• Oslo amatørbryggerlaug

• Omsorgsjuss

• Parat Helse

• Pensjonistforbundet

• Personskadeforbundet

• Praksiseierforeningen

• Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund

• Prima Omsorg

• Program for helseøkonomi i Bergen

• proLAR

• Psykiatrialliansen BIL

• Pårørendealliansen

• Pårørendesenteret

• Ressurssenter for omstilling i kommunene (RO)

• Rettspolitisk forening

• ROM – Råd og muligheter

• ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser

• Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO)

• Ryggforeningen i Norge

• Ryggmargsbrokk og hydrocephalusforeningen

• Røde Kors

• Rådet for psykisk helse

• Rådgivning om spiseforstyrrelser

• Sagatun brukerstyrt senter

• Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO)

• Selvhjelpsstiftelsen

• Seniorsaken i Norge

• Seniorstøtten

• Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE)

• Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser (SEPREP)

• Senter for seniorpolitikk

• SINTEF Helse

• Sintef Unimed, Helsetjenesteforskning i Trondheim

• Skeiv ungdom

• Spekter

• Spillavhengighet Norge

• Spiseforstyrrelsesforeningen

• Stabburshella bruker- og pårørendeforum og værested

• Statstjenestemannsforbundet

• Stiftelsen Albatrossen ettervernsenter

• Stiftelsen Angstringen Norge (ARN)

• Stiftelsen Det er mitt valg

• Stiftelsen Fransiskushjelpen

• Stiftelsen Golden Colombia

• Stiftelsen Institutt for spiseforstyrrelser

• Stiftelsen iOmsorg

• Stiftelsen Menneskerettighetshuset

• Stiftelsen Norsk institutt for kunstuttrykk og kommunikasjon

• Stiftelsen Norsk Luftambulanse

• Stiftelsen Organdonasjon

• Stiftelsen Phoenix Haga

• Stiftelsen Pinsevennenes evangeliesentre

• Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning

• Stiftelsen Pårørendesenteret

• Stiftelsen Verdighetssenteret – omsorg for gamle

• Stoffskifteforbundet

• Tekna

• Teknologirådet

• Trust Arktikugol

• Turner Syndrom foreningen i Norge

• Tyrili Utvikling og prosjekt – stiftelse

• Ungdom mot narkotika – UMN

• Uni Research AS

• Unicare

• Unio

• Universitets- og høyskolerådet

• Universitets- og høyskoleutdannedes forbund

• Utdanningsforbundet

• Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester

• Veiledningssenteret for pårørende til stoffmisbrukere og innsatte

• Velferdsforskningsinstituttet NOVA

• Vestlandske Blindeforbund

• Virke

• Visma

• Volvat Medisinske Senter AS

• Vårres regionalt brukerstyrt senter Midt-Norge

• Yngre legers forening

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

4.3 Høringssvar

Departementet har mottatt høringsuttalelser fra 43 høringsinstanser. Følgende 41 høringsinstanser har hatt realitetsmerknader:

• AAP-Aksjonen

• Arbeiderbevegelsens Rus- og Sosialpolitiske Forbund

• Bergen kommune

• Den Norske Advokatforeningen

• Den norske legeforeningen

• Den rettsmedisinske kommisjon

• Det odontologiske fakultet Universitetet i Oslo

• Eldrerådet Trøndelag

• Finnmarkssykehuset HF

• Foreningen for hjertesyke barn Vestfold

• Forvaltningssenteret EPJ Helse Nord

• Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)

• Helse Bergen HF

• Helsedirektoratet

• Helse Nord-Trøndelag HF

• Helse Stavanger HF

• Helse Sør-Øst RHF

• Helse Vest RHF

• Hjernerådet

• Kreftforeningen

• Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (LHL)

• Mental Helse

• Mental Helse Ungdom

• Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA)

• Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP), Sykehuset Innlandet HF

• Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser (NKSD)

• Norges Kvinne- og familieforbund

• Norges Optikerforbund

• Norsk Forbund for Utviklingshemmede

• Norsk psykologforening

• Norsk Radiografforbund

• Norsk Revmatikerforbund

• Pasient- og brukerombudene

• Pensjonistforbundet

• Rådet for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne Trøndelag

• Rådet for psykisk helse

• Senior Norge

• Statens helsetilsyn

• Sykehuset Østfold HF

• Troms og Finnmark fylkeskommune

• Vestre Viken HF

4.4 Oppsummering av høringsuttalelsene

4.4.1 Innledning

Høringsuttalelsene knytter seg hovedsakelig til det første av de to lovforslagene, om å oppheve skillet mellom tidspunkt for utredning eller behandling, samt til departementets vurderinger av Helsedirektoratets forslag til tre alternative modeller for regulering av pasientforløp (modell A, B og C) og forslagene til modelluavhengige tiltak som kan understøtte modellene.

4.4.2 Forslaget om å oppheve skillet mellom tidspunkt for utredning eller behandling i pasient- og brukerrettighetsloven

Et flertall av høringsuttalelsene støtter forslaget om å oppheve skillet mellom tidspunkt for utredning eller behandling i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-2 andre ledd. Sentrale argumenter for forslaget er at det vil innebære en forenkling for både pasienter og tjenesteytere, likebehandling av pasienter og effektivisering.

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) mener at Helsedirektoratets forslag til en modell A med en bindende frist er det som i størst grad ivaretar pasientens rettigheter. FFO er videre enig i at skillet mellom utredning og behandling bør fjernes, fordi det skaper en del forvirring og ikke er i samsvar med dagens praksis.

Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP),Sykehuset Innlandet HF uttaler at utredning og behandling for pasienter med psykisk lidelse og samtidig ruslidelse oftest vil være sammenflettet og at forslaget derfor virker fornuftig og støttes.

Norsk psykologforening støtter departementet i at modell A er det beste alternativet til regulering av pasientforløp på nåværende tidspunkt og uttaler:

«Vi støtter at skillet mellom utredning og behandling oppheves, dette er i tråd med god psykologfaglig tenkning og god praksis. Psykiske lidelser og rusmiddellidelser er komplekse tilstander og det er individuell variasjon når det gjelder hjelpebehov og hva som kjennetegner effektiv og god behandling. Dessuten er modell A det eneste alternativet som godt nok sikrer individuell rett til helsehjelp hos pasienter- og brukere.»

Pasient- og brukerombudene uttaler at dagens ordning med et skille mellom rett til utredning og rett til behandling har vist seg å være vanskelig å forstå for pasientene og vanskelig å praktisere for spesialisthelsetjenesten. De mener at oppheving av skillet kan bidra til mer forutsigbarhet for pasientene, enklere arbeid med rettighetsvurderinger for spesialisthelsetjenesten og en mer enhetlig registreringspraksis som igjen skal bidra til å sikre pasienter likeverdige helsetjenester.

Vestre Viken HF uttaler blant annet at:

«Skillet mellom utredning og behandling er ofte uklart og gir tolkningsproblemer både for helsepersonell og pasient. Det har vært erfaringen gjennom hele den tiden nåværende ordning har eksistert. En tilstand som etter henvisningen tilsynelatende er avklart, kan også vise seg å kreve ytterligere utredning. Omvendt kan en henvisning som indikerer et utredningsbehov, vise seg å være avklart ved første konsultasjon slik at eventuell behandling kan starte. I andre tilfeller henvises pasienten til en behandling som pasient og behandler blir enige om at skal avventes til man ser hvordan tilstanden utvikler seg. Opphevelse av skillet vil bety en forenkling og vil også lette kommunikasjonen med pasientene.»

Enkelte høringsinstansene støtter forslaget, men med forbehold. Det gjennomgående forbeholdet er at det også er behov for å iverksette ytterligere tiltak for en bedre sikring av forsvarlige pasientforløp og styrking av pasientenes rettigheter.

Pensjonistforbundet støtter forslaget, men er uenig i at det ikke er nødvendig med flere rettigheter for pasienten knyttet til sikring av det videre forløpet. Etter deres syn må det videre forløpet sikres ved at pasientene får rett til å få fastsatt en eller flere frister i det videre forløpet. For eksempel ved at man ved første kontakt får en ny frist for når neste kontakt senest skal gjennomføres, helst også med en konkret ny timeavtale. Dersom pasientens rettigheter i det videre forløpet bare skal knyttes til forsvarlighetskravet, stiller pasienten etter deres vurdering svakere.

Mental Helse støtter forslaget, men skulle ønske at departementet la opp til de nødvendige større justeringene som har vært diskutert over tid. Det burde i tillegg vært gjort ytterligere grep for å sikre at pasienter får et behandlingsforløp som er helhetlig og forutsigbart, uten unødig ventetid.

Statens helsetilsyn støtter valget av modell A, men mener likevel at bortfall av skillet mellom rett til utredning og rett til behandling kan svekke rettighetene til den pasientgruppen som i dag får sin rett knyttet til start av behandling. Helsetilsynet mener at dette bør kompenseres med tiltak som kan sikre at behandling blir iverksatt innen forsvarlig tid. Helsetilsynet mener for øvrig at modellen slik den fremstår i forslaget, har for få elementer av endring til at den vil bidra til bedre sikring av forsvarlige pasientforløp. Helsetilsynet ser derfor frem til at det arbeides videre med regelverket og med andre tiltak for å styrke pasientenes rettigheter.

Fem instanser går imot forslaget. Dette er Senior Norge, Kreftforeningen, Den norske legeforeningen, Den Norske Advokatforeningen og Helse Stavanger HF. Sentrale argumenter mot forslaget er at det mangler et mer helhetlig forslag for hele pasientforløpet, at det enkeltstående forslaget svekker pasientenes rettigheter, at forslaget ikke vil avhjelpe utfordringene i praksis, men bidra til å svekke de formelle pasientrettighetene ytterligere, samt at forslaget vil svekke forutberegnelighet, trygghet og etterprøvbarhet/kontrollmulighet for pasientene.

Kreftforeningen mener at forslaget om bare å videreføre dagens modell, men oppheve skillet mellom frist til utredning og behandling, må legges til side av flere grunner. Ut ifra høringsnotatet mener Kreftforeningen at det fortsatt er uklart hvor i pasientforløpet pasienter har størst behov for en bindende frist for å settes i stand til selv å kunne hevde sin rett til forsvarlig helsehjelp, hvis spørsmålet kommer på spissen. Den fristen må settes ut ifra behovet for pasientens rettssikkerhet.

Den norske legeforeningen støtter ikke en isolert opphevelse av skillet mellom frist til utredning eller behandling. Legeforeningen støtter intensjonene og de beskrevne målene med forslaget, men kan ikke se at forslaget vil ha ønsket effekt. Legeforeningen er bekymret for at departementet har tatt ut ett element av Helsedirektoratets modell A uten å ta hensyn til øvrige forutsetninger og tror at forslaget vil kunne bidra til å forsterke svakhetene som følger av dagens praksis, og svekke pasientens rettigheter.

Legeforeningen uttaler blant annet følgende:

«Legeforeningen støtter i utgangspunktet å oppheve skillet mellom rett til utredning og behandling. Selv om det tilsynelatende innebar en forsterket rett til utredning, ble retten til behandling for rettighetspasienter svekket. Bestemmelsen har ikke fungert, og har ikke vært av reell betydning for pasientene.

Det forutsetter imidlertid en grundigere, mer helhetlig utredning. Det bør være avklart hvordan det skal sikres at ulempene med modellen avhjelpes slik at pasientenes samlede juridiske rettigheter til helsetjeneste i realiteten ikke svekkes. Departementet foreslås i realiteten en deregulering, men uten en plan for hvordan denne dereguleringen skal kompenseres. I direktoratets beskrivelse av modell A er det f.eks. foreslått supplert med målinger, forløpsplan og utskrivningsattest. Slike kompenserende tiltak må være på plass før bestemmelsen kan endres. Endringen må også sees i et mer helhetlig perspektiv. Herunder bør det vurderes hvordan pasientene kan settes bedre i stand til å faktisk få oppfylt sine juridiske rettigheter.»

….

«Endringene skapte et betydelig press på tjenesten, og spesialisthelsetjenesten tilpasset underretningsplikten ved i økende grad å kategorisere pasientene som uavklart, med rett til utredning, i strid med lovgivers intensjon. Betydelig færre ble gitt rett til behandling, og for de som fikk rett til behandling ble rettigheten anført som innfridd ved første konsultasjon, i strid med regelverket.

Dette svekket pasientens reelle rettigheter bl.a. fordi;

• pasienter som skulle vært gitt rett til behandling gis rett til utredning, og

• pasienter som gis rett til behandling tas av venteliste ved første konsultasjon

Dette innebærer;

• de angitte ventetidene henger i liten grad sammen med reell ventetid til prosedyrestart, slik at pasienten ikke kan treffe opplyste valg, og nyttiggjøre seg ordningen med fritt sykehusvalg,

• at fristbruddsordningen ikke fungerer etter intensjonen,

• at ventetids- og fristbruddsordningen ikke er pålitelig, og beslutningstakere får oppgitt feil styringsinformasjon,

• at en rekke pasienter tas inn til en ekstra vurdering i forkant av egentlig oppstart

Departementets presenterte forslag innebærer at praksisen som har utviklet seg i spesialisthelsetjenesten etter endringene i 2013, nå gjøres lovlig. Vi kan derfor ikke se at forslaget vil avhjelpe noen av utfordringene i praksis, men bidra til å ytterligere svekke de formelle pasientrettighetene, uten at det er på plass de forutsetningene som skal sørge for at pasientene får god og forsvarlig helsehjelp fra rett kompetanse til rett tid, uten unødvendig venting.»

Det bemerkes at når Legeforeningen viser til «endringene» innledningsvis i det fjerde siterte avsnittet, sikter de til endringene i pasient- og brukerrettighetsloven i 2013.

Den Norske Advokatforeningen understreker at man med forslaget beveger seg enda lenger bort fra Stortingets opprinnelige forutsetninger ved innføringen av frister for utredning og behandling. Forutsetningene var å få opp tempo på utredningene og at utredningsfristen skulle brukes til å avklare tilstanden slik at pasienten kunne få en frist for selve behandlingen. Advokatforeningen uttaler videre:

«Det som i stedet nå skjer er at man først har redusert fristen for utredning fra 30 til 10 dager. Dette ser jo isolert sett ut som en positiv ting, men innebærer i praksis ingen mulighet til å avklare tilstanden i løpet av fristen, slik Stortingets forutsetning var. Denne endringen medførte antakeligvis at mange som kunne fått sin tilstand avklart og dermed en behandlingsfrist knyttet til selve behandlingen, likevel ikke fikk det. Nå tar man enda et skritt bort fra dette ved å helt fjerne ambisjonen om å avklare tilstanden i løpet av vurderingsfristen, og det er ikke lenger noen som får en juridisk frist for selve behandlingen. Det er da ingenting igjen av det opprinnelige formålet med innføring frister for vurdering og behandling, og sammenlignet med det opprinnelige formålet står man igjen med en ganske «puslete» rettighet for pasientene.»

Advokatforeningen uttaler blant annet også:

«Advokatforeningen har vanskelig for å se at den foreslåtte endring løser sakens kjerne – nemlig at helsehjelp i alle tilfelle må bero på et konkret faglig skjønn. Og dermed vil potensialet for variasjon og ulik vurdering fortsatt være tilstede med samme styrke. Forslaget adresserer heller ikke det antatt største problemet; potensiale for ulik skjønnsutøvelse med hensyn til spørsmål om pasienten innrømmes rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisttjenesten, eller ikke.

Det som foreslås er å frata pasienter som vurderes «avklart» rett til frist for behandling. I høringsutkastet s. 50 er det vist til NPR sine data i rapport fra 2018, hvor det fremgår at 20 % av nyhenviste pasienter vurderes som «avklart». Antatt er dette pasienter som i dag får en juridisk frist for behandling. Advokatforeningen oppfatter ut fra dette at ca. 20 % av nyhenviste pasienter vil få redusert sine rettigheter med lovforslaget.

Advokatforeningen mener dette er et skritt i feil retning. Det rimer dårlig med tendensen man ellers har hatt og har på velferdsrettens område, hvor etablering av juridiske rettigheter er et foretrukket virkemiddel. Som eksempel vises til forslag til ny barnevernlov, hvor tildeling av juridiske rettigheter til barn er en fanesak.

Det rimer også dårlig med pasient- og brukerrettighetslovens formål, nemlig å sikre brukere lik tilgang til tjenester av god kvalitet, ved å gi dem rettigheter jf. § 1-1.»

…

«Samlet sett er det Advokatforeningens opplevelse at forslag til endring av § 2-2 annet ledd antagelig er egnet til å skape handlingsrom og fleksibilitet for helsetjenesten. Og at det langt på veg kodifiserer praksis som har utviklet seg over tid. Advokatforeningen er ikke i tvil om at intensjonen med dette er god – og har tillit til at spesialisthelsetjenesten vil ønske å bruke frigjorte ressurser til å gi enhver pasient rett helsehjelp til rett tid.

Advokatforeningen deler imidlertid ikke departementets optimisme med hensyn til at målsettingene vil bli realisert med bruk av de virkemidler som foreslås.

Advokatforeningen mener forslaget slik det fremstår vil svekke forutberegnelighet, trygghet, etterprøvbarhet/kontrollmulighet for pasienten.»

Helse Stavanger HF uttaler følgende:

«I høringsrapporten foreslår HOD å gå for modell A som vil være den modellen som gir minst omlegging og er enklest å gjennomføre i praksis. På lengre sikt vil HOD vurdere de andre modellene og andre forslag mer nøye hvor man vil legge vekt på hele pasientforløpet, ikke kun på oppstart av helsehjelpen. Helse Stavanger vil ikke omgående støtte HOD sitt forslag for modell A på bakgrunn av likhet av nåværende modell som derfor ikke umiddelbart vil gi bedre pasientbehandling. Helse Stavanger vil derfor heller argumentere for modell B eller C selv om dette er mer ressurskrevende. Som en helhetsvurdering mener Helse Stavanger det er bedre å bruke god tid på å utrede og senere iverksette ny modell enn å velge en ny modell utelukkende av ressurs- og iverksettingshensyn.»

4.4.3 Forslaget om at kriteriene for retten til nødvendig helsehjelp skal følge av pasient- og brukerrettighetsloven

Så godt som alle instansene støtter forslaget om at kriteriene for retten til nødvendig helsehjelp også skal fremgå av pasient- og brukerrettighetsloven.

Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser (NKSD) støtter også forslaget, men mener at også det tredje prioriteringskriteriet må tas med, at retten til nødvendig helsehjelp er avhengig av behovet for tjenesten/alvorligheten.

Mental Helse støtter intensjonen bak forslaget siden det i hovedsak er en presisering. Derimot uttrykker de bekymring for at ressursbruk og nytteverdi fremkommer mer sentralt enn pasientenes behov for hjelp. Kvaliteten i psykiske helsetjenester kan ofte være vanskelig å definere og måle. Den er vanskelig å definere fordi de som har behov for tjenestene ofte har forskjellige behov og har ulik oppfatning av hva som er god hjelp. Tradisjonelt sett måles kvalitet ut fra kvantitative målinger som sier lite om opplevd kvalitet.

Kreftforeningen er enig i at prioriteringsforskriften § 2 første ledd bør fremgå av pasient- og brukerrettighetsloven, idet dette er svært viktige bestemmelser som det må være lett å finne frem til både for pasienter og helsepersonell.

Den Norske Advokatforeningen støtter lovfestingen idet sentrale momenter som ligger til grunn for spesialisthelsetjenestens prioriteringer bør fremgår av loven. Advokatforeningen savner imidlertid en sterkere tydeliggjøring av at det er en «nedre grense», en minstenorm, som spesialisthelsetjenesten ut ifra kravet til faglig forsvarlighet ikke kan gå under ved kost-nyttevurderingen. Dette kommer ikke direkte til uttrykk i bestemmelsen, og burde ha vært kommunisert bedre.