7 Økonomiske og administrative konsekvenser

7.1 Gjennomføring av direktivet om bærekraftsrapportering

7.1.1 Overordnet om konsekvensene av forslaget

Gevinstene ved det nye regelverket om bærekraftsrapportering vil i hovedsak gå til brukerne av rapporteringen, som vil få bedre tilgang til pålitelig, sammenlignbar og relevant bærekraftsinformasjon fra foretakene. Mer sammenlignbar rapportering på tvers av foretak vil kunne gjøre det lettere for investorer å identifisere foretak med bærekraftsrelaterte muligheter og bidra til at slike foretak får bedre tilgang på finansiering. De nye rapporteringskravene forventes også å kunne bidra til å ansvarliggjøre foretakene og påvirke deres atferd i en positiv retning.

Byrdene ved det nye reglene pålegges i hovedsak foretakene som underlegges kravene til bærekraftsrapportering. De administrative byrdene og kostnadene knyttet til bærekraftsrapportering for foretakene forventes å øke sammenlignet med i dag. De samlede kostnadene forventes å øke både gjennom at flere foretak skal utarbeide bærekraftsrapportering og ved at rapporteringskravene utvides og blir mer detaljerte sammenlignet med gjeldende regler.

Departementet viser til at EU-kommisjonen etter CSRD artikkel 6 nr. 1 skal utarbeide en rapport med vurderinger av om målene med regelverksendringene oppnås. EU-kommisjonen skal blant annet vurdere om bærekraftsrapporteringen blir mer ensartet og sammenlignbar mellom medlemsstatene enn tidligere. Rapporten skal legges frem innen 30. april 2029, og deretter hvert tredje år.

7.1.2 Konsekvenser for rapporteringspliktige foretak

Med gjennomføringen av CSRD utvides virkeområdet for kravene til bærekraftsrapportering betydelig sammenlignet med kravene til redegjørelse om samfunnsansvar etter gjeldende regler i regnskapsloven. Beregninger som SSB har utført for Verdipapirlovutvalget og departementet, indikerer at antallet rapporteringspliktige norske foretak øker fra om lag 300–350 til om lag 1 200 foretak. Foretak som faller innenfor virkeområdet for de nye kravene til bærekraftsrapportering, skal også rapportere taksonomiinformasjon etter taksonomiforordningen artikkel 8. SSBs beregninger for Verdipapirlovutvalget indikerer at om lag 50 foretak er underlagt denne plikten etter gjeldende regler.

De mer detaljerte og omfattende rapporteringskravene som innføres med CSRD, gjør at bærekraftsrapportering vil være mer ressurskrevende for foretakene enn rapportering etter gjeldende regelverk. Departementet viser til at det i EU er utarbeidet ulike anslag på hvor store de årlige kostnadene for foretakene knyttet til utarbeidelse og attestasjon av bærekraftsrapportering, herunder taksonomirapportering, forventes å bli, se nærmere omtale av anslagene i NOU 2023: 15 kapittel 7. Kostnadene for norske foretak forventes ikke å bli vesentlig annerledes enn kostnadene for andre europeiske foretak. De økte kostnadene knyttet til etterlevelsen av de nye rapporteringsforpliktelsene kan til en viss grad oppveies av at rapporteringsstandardene forventes å redusere antall enkeltforespørsler fra interessenter om bærekraftsinformasjon. Kostnadene knyttet til rapportering i tråd med CSRD og de nye rapporteringsstandardene vil avhenge av virksomheten til foretakene og om foretaket har enkle eller komplekse verdikjeder. Muligheten til å benytte forenklede rapporteringsstandarder forventes å bidra til at kostnadene knyttet til bærekraftsrapportering begrenses for små og mellomstore noterte foretak.

Kravet om at foretak som er pålagt å utarbeide bærekraftsrapportering skal utarbeide årsberetningen i ESEF-formatet (XHTML) og merke bærekraftsrapporteringen, vil kunne innebære behov for kompetanseoppbygging om rapporteringsformatene i unoterte foretak som ikke er omfattet av reglene i ESEF-forordningen, jf. verdipapirforskriften § 5-13, se nærmere omtale i punkt 4.4.1.2. Innføringen av krav om utarbeidelse av årsberetningen i ESEF-formatet og om merking av bærekraftsrapporteringen forventes å ha begrensede konsekvenser for noterte foretak som allerede er omfattet av reglene i ESEF-forordningen. Innføring av krav om bærekraftsrapportering i gitte formater vil også innebære konsekvenser for leverandører av fagsystemer som vil måtte tilpasse sine tjenester til de nye kravene.

Kravet om attestasjon av bærekraftsrapporteringen vil innebære nye kostnader for et flertall av foretakene som omfattes av regelverket, ettersom få norske foretak får sin bærekraftsrapportering attestert i dag. Attestasjon av rapporteringen vil samtidig kunne gi gevinster for foretakene i form av bedre prosesser for rapportering, økt trygghet for at riktig informasjon ligger til grunn for ledelsens beslutninger og økt trygghet for at informasjonen som blir gitt til markedet og andre interessenter er riktig. Departementets forslag om å la et annet revisjonsforetak enn det revisjonsforetaket som er valgt for å revidere årsregnskapet attestere bærekraftsrapporteringen, skal legge til rette for økt konkurranse, og vil kunne bidra til å begrense kostnader for de rapporteringspliktige foretakene. Konkurransen i markedet for attestasjonstjenester vil kunne forbedres ytterligere dersom forskriftshjemmelen for å tillate at uavhengige tilbydere av attestasjonstjenester (IASP-er) kan attestere bærekraftsrapportering benyttes på et senere tidspunkt, se nærmere omtale i punkt 6.1 og 6.12.5.

Departementet legger opp til å innføre rapporteringskravene i tråd med overgangsreglene i direktivet og utvalgets forslag, noe som bidrar til å gi foretakene som underlegges rapporteringsplikt tid til å tilpasse seg de nye og mer omfattende kravene. Det innebærer også at enkelte foretak som er rapporteringspliktige etter gjeldende regler i regnskapsloven § 3-3 c, vil være unntatt rapporteringsplikt i ett eller flere regnskapsår før de omfattes av de nye kravene til bærekraftsrapportering. Fraværet av krav om rapportering vil kunne bidra til besparelser for de aktuelle foretakene. Verdipapirlovutvalget legger i NOU 2023: 15 til grunn at de fleste foretakene det gjelder vil tilpasse sin rapportering i denne perioden til de kommende rapporteringsforpliktelsene på frivillig basis.

Etter forslaget vil om lag 100 foretak som er omfattet av krav om å redegjøre om samfunnsansvar etter gjeldende regler i regnskapsloven § 3-3 c, ikke bli omfattet av de nye kravene. Foretakene det gjelder er i hovedsak mindre finansforetak som er omfattet av årsregnskapsforskriften for banker mv., og som ikke er noterte foretak. Bortfallet av plikten til å redegjøre for samfunnsansvar forventes å innebære besparelser for foretakene det gjelder.

7.1.3 Konsekvenser for små og mellomstore foretak uten rapporteringsplikt

Etterspørselen etter bærekraftsinformasjon fra små og mellomstore foretak som ikke vil bli underlagt reglene om bærekraftsrapportering, forventes å øke som følge av gjennomføringen av CRSD. For at foretak med rapporteringsplikt skal kunne oppfylle sine rapporteringsforpliktelser, vil de i mange tilfeller være avhengige av å innhente informasjon fra små og mellomstore foretak i sin verdikjede (leverandører og kunder). Dette vil innebære økonomiske og administrative konsekvenser for de aktuelle foretakene. Utviklingen av frivillige, forenklede rapporteringsstandarder for unoterte SMB-er vil kunne redusere de økonomiske og administrative konsekvensene for disse foretakene, se nærmere omtale i punkt 4.3.5.

En nytte-kostnadsanalyse utarbeidet i forbindelse med arbeidet med utviklingen av de europeiske rapporteringsstandardene anslår at de forventede årlige kostnadene knyttet til bærekraftsrapportering for en gjennomsnittlig SMB i EU som er i verdikjeden til et stort foretak, vil være i overkant av 20 000 kroner, se nærmere omtale i NOU 2023: 15 punkt 7.3.3.

7.1.4 Konsekvenser for brukerne av rapporteringen

Et bredt spekter av interessenter har nytte av pålitelig, sammenlignbar og relevant bærekraftsinformasjon fra norske foretak. Krav om at foretakene skal utarbeide rapporteringen i tråd med felleseuropeiske rapporteringsstandarder, forventes å gi gevinster for brukerne ved at informasjonen blir sammenlignbar på tvers av selskaper og sektorer. Innføringen av krav til attestasjon av bærekraftsrapportering forventes å gi gevinster for brukerne av rapporteringen ved at informasjonen vil bli mer pålitelig. At rapporteringen skal utarbeides og merkes i tråd med felleseuropeiske digitale formater vil gjøre bærekraftsinformasjonen lettere tilgjengelig for brukerne. Departementets forslag om at foretak som er omfattet av krav om bærekraftsrapportering skal publisere årsberetningen på sine hjemmesider, bidrar ytterligere til å gjøre informasjonen lettere tilgjengelig. Digitaliseringen og merkingen av rapporteringen legger til rette for enklere og mer effektiv videreforedling av informasjonen som rapporteres.

Gjennomføringen av CRSD i norsk rett forventes å sette finansforetak og investorer bedre i stand til å vurdere i hvilken grad foretak de investerer i, eller gir lån til, er utsatt for bærekraftsrelatert risiko eller har forretningsmuligheter knyttet til bærekraftsforhold. Interessentene forventes også å få bedre og mer sammenlignbar informasjon om hvordan foretakenes virksomhet påvirker samfunn og miljø. De nye reglene forventes derfor å sette sivilsamfunnet bedre i stand til å holde foretak ansvarlige for deres påvirkning på samfunn og miljø.

Gjennomføringen av CRSD forventes å gjøre det lettere for ulike typer finansforetak å oppfylle sine forpliktelser etter annet regelverk, som offentliggjøringsforordningen. At rapporteringsplikten etter taksonomiforordningen artikkel 8 utvides til å gjelde flere foretak, gjør at finansforetak vil kunne medregne flere eksponeringer i telleren i beregningen av grønne brøker. Verdipapirlovutvalget peker i NOU 2023: 15 punkt 7.3.2 på at dette kan være av særlig betydning i Norge, siden få norske banker har betydelige eksponeringer mot de om lag 50 norske foretakene som er underlagt plikt om taksonomirapportering etter gjeldende regler.

Departementets forslag innebærer at enkelte foretak som i dag har plikt til å redegjøre for samfunnsansvar etter regnskapsloven gjeldende § 3-3 c, ikke vil få plikt om å utarbeide bærekraftsrapportering. Bortfallet av rapporteringsplikt for de aktuelle foretakene forventes å ha begrensede konsekvenser for brukerne av rapporteringen.

7.1.5 Konsekvenser for de som attesterer bærekraftsrapportering

Innføring av krav om attestasjon av bærekraftsrapportering må forventes å utvide markedet for slike tjenester. I likhet med Verdipapirlovutvalget legger departementet derfor til grunn at gjennomføringen av CSRD vil gi økt omsetning for revisjonsbransjen. Utvalget viser i NOU 2023: 15 punkt 7.6.2 til at konsentrasjonen i revisjonsmarkedet i det norske markedet er noe lavere enn i mange andre EØS-stater. Departementets forslag om at et annet revisjonsforetak enn det revisjonsforetaket som er valgt for å revidere årsregnskapet skal kunne attestere bærekraftsrapporteringen, har som formål å bidra til å styrke konkurransen i markedet for revisjonstjenester.

Departementets forslag om å avvente nærmere vurderinger av hvordan godkjenning av og tilsyn med uavhengige tilbydere av attestasjonstjenester (IASP-er) kan og bør organiseres før det eventuelt åpnes for IASP-er, vil på den annen side kunne medføre at konkurransen på kort sikt blir noe mindre enn den potensielt kunne ha blitt. Før forskriftshjemmelen om å åpne for IASP-er eventuelt benyttes, vil andre tilbydere av attestasjonstjenester enn revisjonsforetak måtte etablere og søke godkjenning som revisjonsforetak om de ønsker å tilby attestasjon av bærekraftsrapportering. Som Verdipapirlovutvalget peker på i NOU 2023: 15 punkt 6.2.1 og 7.6.2, kan regler om eierskap for revisjonsforetak være et hinder for at nye aktører vil ønske å tilby tjenestene gjennom et revisjonsforetak.

7.1.6 Konsekvenser for det offentlige

Offentlig eide foretak som er store foretak og som er organisert som aksjeselskap eller statsforetak, eller som har ustedt verdipapirer som er notert på et regulert marked, skal etter departementets forslag utarbeide bærekraftsrapportering i tråd med CSRD. De forventede kostnadene og gevinstene for offentlig eide foretak forventes ikke å avvike vesentlig fra konsekvensene for andre foretak som omfattes av regelverket. Kommunene og fylkeskommunene pålegges ingen plikter etter det nye regelverket, ut over at kommunalt eide foretak som er organisert som aksjeselskap og som er store foretak, eller som har ustedt verdipapirer som er notert på et regulert marked, er omfattet av departementets forslag om krav til bærekraftsrapportering. Nasjonale og lokale myndigheter forventes å få gevinster i form av bedre og mer sammenlignbar bærekraftsrapportering fra flere foretak. Informasjonen som rapporteres, forventes å kunne være nyttig i nasjonale og lokale beslutnings- og analyseprosesser.

Gjennomføringen av CSRD forventes å innebære noe økt ressursbruk i Finanstilsynet som følge av nye tilsynsoppgaver. Finanstilsynet fører i samsvar med verdipapirhandelloven kontroll med den finansielle rapporteringen til foretak som har Norge som hjemstat og som har omsettelige verdipapirer notert på Oslo Børs. Finanstilsynet vil måtte bygge opp kompetanse om de nye rapporteringskravene som følger av CSRD og de europeiske rapporteringsstandardene for å kunne føre kontroll med at kravene etterleves. Finanstilsynet forventes å måtte bruke ressurser på informasjonstiltak og behandling av henvendelser fra foretak som blir omfattet av kravene til bærekraftsrapportering i forbindelse med innføringen av regelverket.

Finanstilsynet fører tilsyn med at revisjonsforetak og statsautoriserte revisorer etterlever sine plikter etter revisorloven. Kontroll med revisorenes attestasjon av bærekraftsrapportering vil bli en ny oppgave for Finanstilsynet, som kan gi behov for oppbygning av ny kompetanse. Finanstilsynet får nye forvaltningsoppgaver knyttet til godkjenning, og eventuelle tilbakekall av godkjenninger, av bærekraftsrevisorene som skal yte attestasjonstjenestene, samt sanksjonering av eventuelle overtredelser.

Innføringen av de nye rapporteringskravene, herunder de nye europeiske rapporteringsstandardene, forventes å medføre et visst behov for veiledning hos de rapporteringspliktige, både fra Finanstilsynet og andre myndigheter. Behovet for veiledning fra norske myndigheter vil til en viss grad begrenses av at European Financial Reporting Advisory Group (EFRAG), som har utarbeidet utkast til rapporteringsstandardene, skal gi nærmere veiledning om implementeringen av standardene. Departementet legger til grunn at det særlig vil være behov for at norske myndigheter veileder norske aktører om hvordan rapporteringspunkter i rapporteringsstandardene som viser til EU-regelverk som av ulike årsaker ikke gjelder i Norge, skal forstås og anvendes av norske foretak. Rapporteringsstandardene dekker et bredt spekter av bærekraftsforhold, og en rekke departementer og etater vil kunne bli forespurt om veiledning. Departementet legger til grunn at forespørsler om veiledning særlig vil kunne bli rettet til Miljødirektoratet, jf. at de vedtatte rapporteringsstandardene som gjelder klima og miljø er særlig omfattende.

Kravene om at årsberetningen skal utarbeides, og bærekraftsrapportering markeres, i gitte digitale formater, se nærmere omtale i punkt 4.4, innebærer at Brønnøysundregistrene må ha funksjonalitet for mottak av rapportering i formatene som skal benyttes. Engangskostnadene for Brønnøysundregistrene ved å gjøre nødvendige tilpasninger i Regnskapsregisteret anslås til om lag 1 mill. kroner. De årlige driftskostnadene knyttet til mottak av rapportering i de nye formatene anslås til om lag 140 000 kroner de første tre årene etter utvikling, og deretter om lag 110 000 kroner.

7.2 Endringer i definisjonen av små foretak i regnskapsloven

De økte terskelverdiene for balansesum og salgsinntekt i definisjonen av små foretak i regnskapsloven gjør at flere foretak kan benytte forenklingene i regnskapsloven for små foretak. Det vil innebære forenklinger og besparelser for de regnskapspliktige det gjelder, men også redusert tilgang på informasjon for brukerne av regnskapet. Beregninger utført av SSB for departementet indikerer at inntil 3 000 flere foretak vil defineres som små foretak etter endringene.

Med utgangspunkt i beregninger gjort i forbindelse med at plikten for små foretak til å utarbeide årsberetning ble foreslått fjernet, jf. Prop. 160 L (2016-2017) kapittel 8, anslår Nærings- og fiskeridepartementet samlede årlige besparelser på inntil om lag 48 mill. kroner for foretakene som ikke er små foretak etter gjeldende definisjon i regnskapsloven § 1-6, men som vil bli det med økte terskler for salgsinntekter og balansesum. Departementet bemerker at anslaget er usikkert. De samlede besparelsene for foretakene vil blant annet avhenge av hvor mange av de aktuelle foretakene som er pålagt å følge reglene i regnskapsloven for større foretak gjennom annet regelverk (blant annet banker, kredittforetak, finansieringsforetak og private fagskoler, universiteter og høyskoler), i hvilken grad foretakene frivillig velger å følge reglene for mellomstore eller store foretak i regnskapsloven og i hvilken utstrekning arbeidet med å utarbeide årsberetning mv. i dag utføres av foretakenes egne ansatte eller av eksterne.

7.3 Endringer i åpenhetsloven

Endringen i definisjonen av større virksomheter i åpenhetsloven innebærer at eventuelle allmennaksjeselskaper som defineres som små foretak etter regnskapsloven vil falle utenfor åpenhetslovens virkeområde, se omtale i punkt 5.7. Forsikringsforetak som er organisert som gjensidig forsikringsforetak eller som aksjeselskap, og som er små foretak etter gjeldende regler i regnskapsloven, er ikke omfattet av åpenhetsloven i dag, men faller med endringen innenfor lovens virkeområde. Endringen berører få foretak og konsekvensene forventes å være begrensede.