2 Bakgrunn for lovforslaget
2.1 Norges deltakelse i Dublin- og Eurodac-samarbeidet
Gjennom en tilknytningsavtale med Det europeiske felleskap inngått i 2001 er Norge tilsluttet Dublin-forordningen (Dublin III), som regulerer hvilket land som er ansvarlig for å behandle en søknad om beskyttelse. Denne tilknytningsavtalen har fra 18. februar 2003 også omfattet gjeldende Eurodac-forordning (rådsforordning (EF) nr. 2725/2000), som legger til rette for gjennomføringen av Dublin-forordningen ved obligatorisk opptak av fingeravtrykk av alle asylsøkere, samt utlendinger som påtreffes i forbindelse med ulovlig passering av ytre Schengen-grense eller ulovlig opphold i en medlemsstat.
Siden våren 2001 har Norge deltatt fullt ut i EUs Schengen-samarbeid. Samarbeidet har medført at den indre grensekontrollen er opphevet og omfatter bant annet felles regler for ytre grensekontroll. Fravær av personkontroll på grensene mellom medlemslandene gjør det enkelt for alle å reise fritt, også for mennesker som søker beskyttelse i flere stater. Dublin-samarbeidet er en forutsetning for Schengen-samarbeidet, og norsk deltakelse i Dublin-samarbeidet er dermed en forutsetning for videre deltakelse i Schengen-samarbeidet. Eurodac er en del av Dublin-samarbeidet.
I desember 2008 fremla Kommisjonen forslag til ny Eurodac-forordning. Formålet med forslaget var å løse utfordringer knyttet til ineffektiv overføring av fingeravtrykk og sletting av data, samt mangler i medlemsstatenes tilgang til relevant informasjon om asylsøkere i andre medlemsstater. Videre skulle forslaget etablere et bedre rammeverk for forvaltning og sikring av personopplysninger.
Ny Eurodac-forordning ble vedtatt i EU 20. juni 2013. Foruten endringene nevnt ovenfor, inneholder den også bestemmelser som, på nærmere angitte vilkår, gir rettshåndhevende myndigheter adgang til å anmode om å sammenligne fingeravtrykksopplysninger med de opplysninger som er lagret i sentralsystemet med det formål å forhindre, oppdage eller etterforske terrorisme og alvorlig kriminalitet. Dette innebærer en bruk av opplysningene i Eurodac ut over det opprinnelige formålet med Eurodac. Denne delen av forordningen faller imidlertid utenfor vår nåværende tilknytningsavtale og vil ikke kunne få virkning for Norge før en eventuell tilleggsavtale inngås med EU.
2.2 Høringen
Justis- og beredskapsdepartementet sendte 6. juni 2014 på høring forslag til endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften. Formålet med endringsforslagene er å gjennomføre Eurodac-forordningen 2013 i norsk rett og tilpasse gjeldende regelverk til den nye forordningen.
Høringsforslaget ble sendt til følgende instanser:
Departementene
Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV)
Barneombudet
Datatilsynet
Domstolsadministrasjonen
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)
Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI)
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Nasjonalt ID-senter
Norad
Politidirektoratet (POD)
Politiets Sikkerhetstjeneste (PST)
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Språkrådet
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Utlendingsdirektoratet (UDI)
Utlendingsnemnda (UNE)
Fylkesmennene
Advokatforeningen
Akademikerne
Amnesty International Norge
Antirasistisk Senter
Arbeiderpartiet
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Bispedømmene (11 stykker)
Demokratene
Den norske dommerforening
Den norske kirke – Kirkerådet
Det liberale folkepartiet
Driftsoperatørforum (DROF)
Fagforbundet
Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid
Flyktninghjelpen
Fremskrittspartiet
Helsingforskomiteen
Hovedorganisasjonen Virke
Human Rights Service (HRS)
Høyre
Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO)
Islamsk Råd
Juridisk Rådgivning for Kvinner (JURK)
Juss-Buss
Jussformidlingen
Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS)
Kontoret for fri rettshjelp
Kristelig Folkeparti
Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA)
Kystpartiet
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU)
Miljøpartiet De grønne
MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner
Norges Juristforbund
Norges Kommunistiske Parti
Norges politilederlag
Norsk Folkehjelp
Norsk Innvandrerforum
Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS)
Norsk senter for menneskerettigheter (SMR)
Norsk Tjenestemannslag (NTL)
Næringslivets hovedorganisasjon (NHO)
Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD)
Pensjonistpartiet
Peoplepeace
Politiets Fellesforbund
Politijuristene
PRESS – Redd Barna Ungdom
Redd Barna
Rettspolitisk forening
Røde Kors
Rødt
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn
Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF)
Seniorsaken
Senterpartiet
SOS Rasisme
Sosialistisk Venstreparti
Stiftelsen barnas rettigheter
UNHCR Stockholm
Unio – Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede
Venstre
Vergeforeningen
Virke Hovedorganisasjonen
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)
Frist for å avgi høringsuttalelse var 6. september 2014.
Følgende instanser hadde merknader til forslaget:
Driftsoperatørforum
Kripos
Politidirektoratet
Politiets sikkerhetstjeneste
Politiets utlendingsenhet
Utlendingsdirektoratet
Følgende instanser har svart at de ikke har merknader til forslaget:
Arbeids- og velferdsdepartementet
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
Datatilsynet
Domstolsadministrasjonen
Helse- og omsorgsdepartementet
Kirkerådet for den norske kirke
Klima- og miljødepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Nærings- og fiskeridepartementet
Regjeringsadvokaten
Samferdselsdepartementet
Utenriksdepartementet
Utlendingsnemnda