4 Sammenslåing av Akershus fylkeskommune, Buskerud fylkeskommune og Østfold fylkeskommune

4.1 Prosess, behandling og vedtak i fylkeskommunene

Fylkestingene i Akershus, Buskerud og Østfold drøftet navn på det nye fylket i felles fylkestingsmøte 20. oktober 2017. I etterkant av dette møtet har hvert av de tre fylkestingene fattet likelydende vedtak.

Fylkestinget i Akershus fattet 20. november 2017 følgende vedtak:

Stortinget bør fastsette «Viken» som navn på det nye fylket, bestående av Østfold, Buskerud og Akershus.

Fylkestinget i Buskerud og fylkestinget i Østfold fattet likelydende vedtak henholdsvis 28. november 2017 og 6. desember 2017.

4.2 Språkrådets uttalelse

Departementet refererer her Språkrådets vurdering av navnet av 22. desember 2017:

Språkrådet viser til brevet fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet 11. desember, der vi blir bedt om en uttalelse om navn på den nye fylkeskommunen bestående av dagens Østfold, Akershus og Buskerud. Vi fikk en svært kort frist til behandling av denne viktige saken, men har fått rådført oss med stedsnavnkonsulentene for Østlandet og Agderfylkene.

De tre aktuelle fylkeskommunene ønsker navnet Viken. Vi støtter navnevalget, men i henhold til flere av prinsippene i stedsnavnloven må skrivemåten være Vika, i samsvar med nedarvet uttale i det aktuelle området og betydningen av ordet. Videre legger vi til grunn at de nye fylkesnavna må vedtas i lovs form gjennom endring av lov om forandring av rikets inndelingsnavn (bispedømme- og fylkesloven), og vi vil da sterkt tilrå at forslag til lovendring blir sendt på høring. Nedenfor gjør vi greie for disse momentene.

Navnevalget

Siden de tre aktuelle fylkeskommunene er enige om Viken som nytt fylkesnavn, vurderer vi først og fremst dette navnet. Vika/Viken er et historisk navn som ikke minst er kjent gjennom oversettelser av Snorres kongesagaer. Navnet er i økende grad blitt tatt i bruk om ulike institusjoner rundt Oslofjorden de siste tiåra, som i Viken Skog, Vestviken24.no og Viken landbruksrådgiving. Det er også kjent at navnet ble brukt i formene Vest-Viken og Aust-Viken av Nasjonal Samling.

Professor Gustav Indrebø gjør i Stadnamn fraa Oslofjorden (1929) greie for den historiske bruken av det norrøne navnet Vík/Víkin: «Heile den store havsviki som rekk inn til hovudstaden, no er, kalla dei fraa gamalt beint fram Vík, seinare ogso i bundi form Víkin. Namnet galdt visst so langt ut som sud til nordgrensa av Agder, og til Gautelvi i aust. Sunnanfor var Jotlandshavet, Jyllandshavet.» Det norrøne Vík/Víkin var altså et eldre navn for Oslofjorden og Skagerrak, men ble også brukt om landet rundt innskjæringa i havet. Indrebø viser videre at navnet holdt seg lengst som landskapsnavn, men at det etter hvert ble mer brukt om de ytre bygdene på østsida av fjorden, og at det som administrativt navn ble brukt om den nordre sysla i Båhuslen (s. 1–2).

Vík/Víkin har følgelig vært brukt som landskapsnavn om begge sidene av Oslofjorden, men i den videste betydningen har også vestsida av fjorden, særlig Vestfold, vært med. Derimot har store deler av dagens Buskerud aldri vært en del av det historiske Vik-området.

Vi nevner kort noen alternative navn for området. Borg brukes i dag som bispedømmenavn for Østfold og Akershus (unntatt Asker og Bærum), og vi finner det i Borgarting lagmannsrett, som gjelder store deler av de tre aktuelle fylkene. Akershus er et fylkesnavn navngitt etter forvaltningsstedet, og tidligere har også Østfold (Smålenene) vært administrert under Akershus. Det eldste navnet på Oslofjorden og området rundt som vi kjenner til, er Fold og seinere Foldin (Indrebø, s. 2–3). Dette navnet ligger til grunn for Vestfold og Østfold, dessuten Follo. Vingulmork (moderne form -mark) har vært i bruk om den indre delen av Oslofjorden og Østfold, men har aldri vært brukt om administrative inndelinger.

Alt i alt er en gjenbruk av det historiske Vík(in) et vel så godt alternativ som noen av de andre som er nevnt her, og det må derfor kunne brukes i en moderne uttale- og skriftform som fylkesnavn når Østfold, Akershus og Buskerud slås sammen. Det bør ikke legges vekt på at også Nasjonal Samling tok i bruk dette navnet.

Skriftformen (og uttaleformen)

Et fylkesnavn er utvilsomt et stedsnavn, og lov om stadnamn (stedsnavnloven) sier i paragraf 1 tredje ledd at «lova gjeld når organ for stat, fylkeskommune og kommune skal fastsetje stadnamn eller skrivemåten av dei, eller bruke dei i tenesta». For fastsetting av fylkesnavn regner vi med at bispedømme- og fylkesloven må anvendes og endres. For vår vurdering av aktuell skriftform er det uansett bare stedsnavnloven som gir prinsipielle føringer, og som vi derfor kan legge til grunn.

I dag er det historiske Vík(in) egentlig ikke i bruk som stedsnavn. Det er nettopp et historisk navn, som vi for eksempel finner i oversettelser av Snorres kongesagaer. Det norrøne vík betyr det samme som vik på moderne norsk, og bestemt form víkin vil på moderne nynorsk bli bare vika (motfør viki hos Indrebø og ellers i eldre nynorsk), mens det på bokmål kan være både vika og viken. Begge bokmålsformene er vanlige, men i bokmålsoversettelsen av Snorre er det stort sett brukt et bokmål med liten grad av a-former i hunkjønnsord, slik at vi finner formen viken både som fellesnavn og som særnavn for det aktuelle landskapet rundt Oslofjorden.

For stedsnavn gjelder ikke den samme valgfriheten som for rettskrivinga ellers. Det heter i paragraf 4 at «det ved fastsetjing av skrivemåten av stadnamn skal takast utgangspunkt i den nedervde lokale uttalen», og videre at «[s]krivemåten skal følgje gjeldande rettskrivingsprinsipp». Den nedarvede uttalen av vik i bestemt form er vika i hele området rundt Oslofjorden, og derfor finner vi stedsnavn som bygger på denne uttalen i hele området. De to mest kjente navna med vik er trolig Sandvika i Bærum og Vika i Oslo, men navnet i denne formen finnes og en rekke andre steder rundt fjorden. Vi finner også formen viken flere steder, men denne uttalen har andre forklaringer: vanlig uttale i Bergen, eldre dativform eller hankjønnsform på grunn av opphav som gårdsnavn.

I stedsnavnlovens paragraf 1 heter det at formålet med loven «er å ta vare på stadnamn som språklege kulturminne, gi dei ei skriftform som er praktisk, og som ikkje skyggjer for meiningsinnhaldet i namnet, og medverke til kjennskap til og aktiv bruk av namna». En upraktisk form ville for eksempel være å gjenreise navnet i den standardiserte norrøne formen Víkin. Som argument for skriftformen Viken har det vært anført at man på denne måten kan skille mellom allmennordet vika og det eventuelle Viken fylke. Dette vil imidlertid være å tilsløre meningsinnholdet i navnet og skape et kunstig skille mellom ord som har det samme opphavet.

Hvis det er slik at formen Vika vekker anstøt, kan også ubestemt form Vik være en løsning. I de eldste norrønttekstene er det altså Vík i ubestemt form vi finner.

Dersom det historiske Víkin skal tas i bruk som moderne stedsnavn, bør det utvilsomt være den moderne uttalen vika som ligger til grunn, slik at vi får den moderne skriftformen Vika. Gjenbruk av norrøn form Víkin vil virke maniert, og den litterære formen Viken vil fjerne navnet fra den betydnings- og uttaletradisjonen det hører hjemme i.

4.3 Departementets vurdering

Alle de tre fylkeskommunene Akershus, Buskerud og Østfold er enige om hva den nye sammenslåtte fylkeskommunen bør hete. I likelydende vedtak ber fylkestingene Stortinget fastsette Viken som navn på det nye fylket. Språkrådet ble ikke konsultert i forkant av vedtakene om navnevalget og departementet ba derfor rådet om en vurdering av dette forslaget.

Språkrådets vurdering gjelder først og fremst Viken fordi fylkeskommunene er enige om navnet, men rådet har flere egne navneforslag på den nye fylkeskommunen: Borg, Akershus, Fold/Foldin, Vingulmork (moderne form -mark) og Vik.

Departementet er ikke kjent med at valget av Viken som nytt fylkesnavn har vakt sterke reaksjoner. Det er heller ingen andre fylkeskommuner eller kommuner som har bestridt at den nye fylkeskommunen kan hete Viken. Språkrådet er enig i at navneforslaget er bra, men er uenig i den foretrukne skrivemåten og mener at stedsnavnlovens prinsipper tilsier at den moderne skriftformen Vika bør brukes.

Språkrådet framholder at for stedsnavn gjelder ikke den samme valgfriheten som for rettskrivning ellers. Det heter i § 4 første ledd i stedsnavnloven at «det ved fastsetjing av skrivemåten av stadnamn skal takast utgangspunkt i den nedervde lokale uttalen» og at skrivemåten «følgje gjeldande rettskrivingsprinsipp».

Departementet tar Språkrådets vurdering av stedsnavnloven til etterretning. Stedsnavnloven begrenser ikke lovgivers adgang til å fastsette navn på fylker ved nyere lov. Departementet mener imidlertid at stedsnavnloven er et relevant moment i vurderingen av hvilke navn som velges.

For departementet har det i arbeidet med nye fylkeskommuner vært et mål at alle berørte fylkeskommuner skal bli enige om navnevalget. Det nye navnet blir viktig når fylkeskommunene skal bygge en ny felles identitet. Hensynet til det kommunale selvstyret står sterkt, og prinsippet er fastslått i Grunnloven § 49 andre ledd. Fylkeskommunenes rolle som lokaldemokratiske organer legger til rette for at innbyggere og lokalsamfunn kan råde over saker som angår dem selv, og påvirke egen samfunnsutvikling. Det kommunale selvstyret er derfor viktig både for å fremme nærdemokratiet og den lokale selvråderetten.

Når alle de tre fylkeskommunene har ønsket å benytte Viken i stedet for Vika, legger departementet avgjørende vekt på deres valg av rettskrivning. Kommunal- og moderniseringsdepartementet foreslår derfor at navnet og skriftformen på det nye fylket blir Viken.