Prop. 66 LS (2023–2024)

Endringer i kringkastingsloven mv. (gjennomføring av endringsdirektiv til direktiv om audiovisuelle medietjenester mv.) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 337/2022 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2018/1808

Til innholdsfortegnelse

20 Økonomiske og administrative konsekvenser

Gjennomføring av endringsdirektivet til AMT-direktivet i tråd med forslaget vil ha økonomiske og administrative konsekvenser for offentlig forvaltning. Registreringsplikt for tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester eksisterer ikke i dag, og innføring av en slik plikt vil derfor innebære noe økt administrativ byrde for Medietilsynet og økte kostnader til utvikling av digitalt registreringsskjema. Forslaget til justeringer av kringkastingsloven § 4-5 innebærer ikke større endringer sammenlignet med gjeldende rett, og vil derfor ikke innebære økt administrativ belastning for Medietilsynet. Forslaget om at personopplysninger om mindreårige som innhentes eller på annen måte genereres av tjenestetilbydere ikke behandles for kommersielle formål, vil innebære en ny tilsynsoppgave. Det vil trolig medføre noe økt arbeidsmengde for Datatilsynet. I dag stilles det kun krav om at NRK og fjernsynskanaler med en andel på mer enn fem prosent av de samlede seertallene for fjernsyn skal tilgjengeliggjøre programmer for personer med funksjonsnedsettelser. Forslaget om at samtlige tilbydere av fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester skal utforme sine programmer universelt og rapportere vil derfor innebære økt arbeid for Medietilsynet og økte kostnader, bl.a. knyttet til digitale rapporteringsløsninger. Forslaget om at informasjon som formidles fra myndighetene i fjernsyn eller audiovisuelle bestillingstjenester i medhold av kringkastingsloven § 2-4 og smittevernloven § 4-8 skal utformes universelt, vil innebære økte kostnader for det offentlige. De aktuelle hjemlene vil imidlertid kun anvendes unntaksvis i svært spesielle situasjoner og kostnadene vil derfor være begrenset. Forslaget om endringer i bestemmelsene om reklame, sponsing og produktplassering vil ikke innebære administrative eller økonomiske konsekvenser for Medietilsynet.

Forslaget til gjennomføring av direktivets bestemmelser om videodelingsplattformtjenester vil trolig ikke ha nevneverdige økonomiske og administrative konsekvenser for Medietilsynet og Forbrukertilsynet mv. per i dag. Dette skyldes at det finnes svært få, om noen, slike tjenester under norsk jurisdiksjon. Medietilsynet må imidlertid få på plass systemer for registering av tilbydere av slike tjenester i Norge. På sikt kan det ikke utelukkes en økning i Medietilsynets tilsynsarbeid som en følge av gjennomføringen av direktivets regler om videodelingsplattformtjenester. Tilsyn med tilbydere av videodelingsplattformer vil på sikt også kunne kreve samarbeid mellom relevante tilsynsmyndigheter som kan kreve ressurser. Forslaget om at Medietilsynet skal opprette en uavhengig klagenemnd for løsning av tvister mellom brukere og tilbydere av videodelingsplattformer om hensiktsmessige tiltak vil ha økonomiske og administrative konsekvenser. Siden det er svært få tilbydere av videodelingsplattformer i Norge i dag, vil det ikke være aktuelt å etablere en klagenemd før det norske markedet har utviklet seg. Departementet vil ta nærmere stilling til nemndas finansiering på et senere tidspunkt.

Forslaget om gjennomføring av direktivets krav til økt uavhengighet for tilsynsmyndigheter vil ikke ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for det offentlige.

Medietilsynet har anslått at nye oppgaver som følger av gjennomføringen av endringsdirektivet til AMT-direktivet vil innebære økte årlige kostnader for Medietilsynet på om lag 3 mill. kroner. Dette er basert på at tilsynet mener det vil kreve tre nye årsverk tilsvarende 2,8 mill. kroner årlig og utviklings- og driftskostnader, samt kostnader til innkjøp av rådgivningstjenester, på totalt ca. 200 000 kroner årlig for å følge opp nye forpliktelser/tilsynsoppgaver. Videre anslår Medietilsynet en engangskostnad første år på 1 950 000, bl.a. knyttet til utvikling av registeringssystemer.

De økonomiske konsekvensene for tilsynene vil bli fulgt opp i den ordinære budsjettprosessen. Merutgifter for offentlig forvaltning dekkes innenfor berørte departementers til enhver tid gjeldende ramme.

Forslaget om å innføre registreringsplikt for tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester og videodelingsplattformer vil ikke ha nevneverdige konsekvenser for tilbyderne. Forslaget til justeringer av kringkastingsloven § 4-5 med tilhørende forskrifter innebærer ikke større endringer sammenlignet med gjeldende rett, og vil ikke øke de økonomiske og administrative konsekvensene for distributører som må etterleve ev. pålegg. Forslaget om at personopplysninger om mindreårige som innhentes eller på annen måte genereres av tjenestetilbydere som ledd i beskyttelsestiltak ikke behandles for kommersielle formål, vil kunne redusere inntektene til tilbydere som i dag utnytter slike opplysninger. Departementet er imidlertid av den oppfatning at slik utnyttelse av personopplysninger ikke er utbredt i Norge. Forslaget om at samtlige tilbydere av fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester skal utforme sine programmer universelt vil medføre økte kostnader for alle tilbydere av fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester i varierende grad. Forslaget om å utvide definisjonen av sponsing til også å omfatte finansiering av kringkastere og audiovisuelle bestillingstjenester antas å ikke ha økonomiske konsekvenser for tilbyderne, siden slik sponsing ikke er utbredt i Norge. Forslaget til justering av bestemmelsene om produktplassering er primært av teknisk karakter, og vil derfor ikke påvirke tilbydernes inntjeningsmuligheter.

Forslaget om gjennomføring av direktivets bestemmelser om videodelingsplattformer vil ha økonomiske og administrative konsekvenser for tilbydere av slike tjenester som er etablert i Norge. Det antas imidlertid at omfanget av slike tjenester under norsk jurisdiksjon er svært begrenset. Forslaget vil medføre et strengere reguleringsregime enn i dag for slike aktører. Dette omfatter i første rekke krav til sponsing, produktplassering og reklame som aktørene selv selger mv. samt innføring av hensiktsmessige tiltak for å beskytte barn mot skadelig innhold og allmennheten mot visse former for ulovlig innhold.

Til forsiden