Prop. 67 S (2018–2019)

Samtykke til ratifikasjon av frihandelsavtale mellom EFTA-statene og Tyrkia av 25. juni 2018

Til innholdsfortegnelse

3 De viktigste forhandlingsresultatene

3.1 Generelt

EFTA-statene fikk gjennomslag for sentrale krav i forhandlingene og frihandelsavtalen ble ferdigstilt med et godt resultat på alle forhandlingsområder.

3.2 Avtalens fortale

I avtalens fortale bekrefter partene sine forpliktelser til prinsipper om demokrati, rettsstaten, menneskerettigheter og fundamentale friheter i samsvar med FN-pakten og FNs menneskerettighetserklæring. Partene bekrefter sine forpliktelser til økonomisk og sosial utvikling og arbeidstakeres fundamentale rettigheter, herunder prinsippene i ILOs konvensjoner som Tyrkia og EFTA-statene er part i. Partene anerkjenner samspillet mellom god forvaltningsskikk, bedriftenes samfunnsansvar og økonomisk utvikling, og bekrefter sin støtte til prinsippene om bedrifters samfunnsansvar i OECD og i FNs Global Compact. Partene bekrefter også sine intensjoner om å fremme åpenhet og å bekjempe og forebygge korrupsjon.

3.3 Industrivarer, inkludert fisk og andre marine produkter

Frihandelsavtalens bestemmelser om handel med industrivarer, inkludert fisk og andre marine produkter, er nedfelt i kapittel 2. Frihandelsavtalen fra 1991 innebar full frihandel for industrivarer, inkludert fisk og andre marine produkter. Disse konsesjonene videreføres under den nye frihandelsavtalen.

Avtalens bestemmelser om varehandel er oppdatert for å bringe den nærmere den multilaterale Generalavtalen om tolltariffer og handel av 1994 (GATT 1994).

3.4 Landbruksvarer

Bestemmelsene om bearbeidede landbruksvarer fremgår av kapittel 2. Frihandelsavtalen av 1991 innebar at EFTA-statene og Tyrkia ga de samme tollkonsesjonene som partene gir til EU. Dette systemet er videreført i den nye avtalen, og vedlegg III inneholder en oppdatert liste over tollkonsesjoner.

Basislandbruksvarer dekkes i separate landbruksavtaler inngått på bilateral basis, som utgjør en del av frihandelsområdet. For Norges del videreføres den gamle landbruksavtalen under den nye frihandelsavtalen.

3.5 Veterinære og plantesanitære tiltak (SPS)

Kapittel 2 inneholder en bestemmelse om SPS som fastslår at, med mindre annet er fastsatt i frihandelsavtalen, kommer WTOs avtale om veterinære og plantesanitære tiltak (SPS-avtalen) til anvendelse og innlemmes i frihandelsavtalen. Partene skal utføre importkontroll uten unødig opphold. En part som vurderer at den andre avtaleparten har truffet tiltak som kan medføre handelshindringer kan be om konsultasjoner. Slike konsultasjoner skal finne sted uten unødig opphold etter at henvendelse om konsultasjoner er mottatt, særlig der saken gjelder bedervelige varer, som eksempelvis fisk og sjømat.

Etter forslag fra en part, skal partene i fellesskap gjennomgå bestemmelsen med sikte på å gi hverandre slik behandling som de har med EU.

3.6 Tekniske forskrifter

Kapittel 2 inneholder en bestemmelse om tekniske forskrifter hvor det fastslås at, med mindre annet er fastsatt i frihandelsavtalen, kommer WTOs avtale om tekniske handelshindringer (TBT-avtalen) til anvendelse og innlemmes i frihandelsavtalen. Partene skal utveksle kontaktpunkter for å legge til rette for kommunikasjon og informasjonsutveksling om tekniske handelshindre. Videre må partene konsultere når en part anser at en annen part har innført et tiltak som har eller kan medføre handelshindringer. Avtalen innebærer gjensidig godkjenning av samsvarsvurderinger.

3.7 Opprinnelsesregler og handelsfasilitering

Frihandelsavtalens bestemmelser om opprinnelsesreglene og tilhørende administrativt samarbeid er nedfelt i kapittel 2. Opprinnelsesreglene går ut på at det settes bestemte krav for at varene skal regnes som tyrkiske eller norske, slik at varer uten tilknytning til partene ikke får fordeler av de tollreduksjoner som frihandelsavtalen gir. Opprinnelsesreglene presiserer krav til produksjon eller bruk av innsatsmaterialer fra land som ikke hører til frihandelsområdet. Opprinnelsesreglene i frihandelsavtalen reguleres av Konvensjon om felles preferanseopprinnelsesregler for Europa og statene ved Middelhavet (PEM-konvensjonen). Dette er samme avtale som regulerer handel i EØS-avtalen og innebærer at det er mulig å bruke innsatsfaktorer fra flere land uten å miste preferansene som gis i avtalen.

Frihandelsavtalens bestemmelse om handelsfasilitering er nedfelt i kapittel 2 og bygger på WTO-avtalen om handelsfasilitering med noen forbedringer, blant annet at flere av WTO-avtalens utviklingsklausuler blir bindende i handelen mellom EFTA-statene og Tyrkia.

3.8 Handel med tjenester

Frihandelsavtalen kapittel 3 inneholder bestemmelser om handel med tjenester. Bestemmelsene bygger på hovedprinsippene i WTOs avtale om handel med tjenester (GATS). Partene forplikter seg til å gi hverandre minst like gode vilkår som andre handelspartnere. Unntak gjelder der bedre behandling følger av andre frihandelsavtaleforpliktelser som partene har påtatt seg, eksempelvis EØS-avtalen for Norges del. Kapitlet om handel med tjenester har egne vedlegg om finansielle tjenester, telekommunikasjon, personbevegelser, anerkjennelse av yrkeskvalifikasjoner, turisme og reisetjenester, elektronisk handel, samproduksjon, internasjonal veitransport og logistikktjenester.

Frihandelsavtalens forpliktelser for handel med tjenester er langt bedre enn i WTO, både hva gjelder regelverk og markedsadgang. For Norges del var det særlig viktig å oppnå bedre betingelser for norsk eksport av energirelaterte tjenester, sjøforsikring og maritim transport.

3.9 Immaterialrett

Frihandelsavtalenes bestemmelser om immaterialrettigheter er nedfelt i kapittel 4, og skal sikre effektivt vern for norske rettighetshavere til åndsverk, patent, varemerke, design og lignende. Tyrkia har et moderne lovverk på området og er tilsluttet Den europeiske patentkonvensjonen (EPC). Forhandlingsresultatet innebærer en bedre beskyttelse for immaterialrettigheter enn det som følger av WTOs avtale om immaterialrett (TRIPS). Bestemmelsen om patenter bygger på EPC. EFTAs modelltekst er lagt til grunn for avtalens bestemmelser om supplerende beskyttelsessertifikater for legemidler og plantefarmasøytiske produkter (SPC), og hjemler adgang til en ytterligere forlengelse av vernets lengde for legemidler som er prøvd ut til pediatrisk bruk. Når det gjelder beskyttelse av fortrolig informasjon (testdata) i søknader om markedsføringstillatelse for legemidler og plantevernmidler, gir avtalen seks års beskyttelse for testdata knyttet til legemidler og syv års beskyttelse for testdata knyttet til plantevernmidler. Beskyttelsen går ut på at andre ikke kan vise til slike testdata før beskyttelsestiden er utløpt. Vernetiden for design er minimum 25 år totalt.

Like viktig som et godt materielt vern for immaterielle rettigheter er å sikre effektiv håndheving av rettighetene. Avtalen inneholder bestemmelser om eksempelvis grensekontroll for å holde tilbake fra import eller eksport varer som innebærer et inngrep i en immaterialrettighet.

3.10 Konkurranse

Frihandelsavtalens bestemmelser om konkurranse er nedfelt i avtalens kapittel 6, og innebærer at partene påtar seg forpliktelse om å anvende sitt nasjonale konkurranseregelverk og hindre visse typer konkurransehindrende forretningspraksis.

3.11 Handel og bærekraftig utvikling

Avtalens bestemmelser om handel og bærekraftig utvikling fremgår av kapittel 7, der partene bekrefter ansvaret for å utvikle internasjonal handel på en måte som bidrar til målsettingen om bærekraftig utvikling.

Kapitlet gir blant annet bestemmelser om håndheving av miljø- og arbeidstakerlovgivning og internasjonale arbeidsstandarder og -avtaler. Videre bekrefter partene sine forpliktelser under miljøavtaler og i ILOs erklæringer og kjernekonvensjoner. Kapitlet åpner for ekspertkonsultasjoner og konsultasjoner i Blandet komité. Det gis også anledning til at spørsmål som ikke blir løst gjennom disse konsultasjonene kan tas videre til konsultasjoner og megling under avtalens ordinære tvisteløsningsmekanisme.

3.12 Institusjonelle bestemmelser

Avtalens institusjonelle bestemmelser er nedfelt i kapittel 8, og innebærer at det opprettes en Blandet komité som blant annet skal administrere og overvåke gjennomføringen av avtalen.

Blandet komité er sammensatt av representanter fra alle EFTA-statene og fra Tyrkia. Komiteen skal normalt møtes hvert annet år.

En av komiteens viktigste funksjoner er å treffe beslutninger om eventuelle endringer i avtalens vedlegg. Slike endringer vil normalt være av teknisk art, for eksempel som følge av endringer i det WTO-regelverket som avtalen bygger på.

Komiteen skal også vurdere om det er behov for å utvide avtalen og kan anbefale at det skal innledes forhandlinger på områder som ikke er dekket av avtalen.

Blandet komité er konsultasjonsorgan i handelstvister under avtalen. Hittil har det ikke vært handelstvister under en EFTA-frihandelsavtale.

3.13 Tvisteløsning

Frihandelsavtalen fra 1991 inneholdt ikke regler om tvisteløsning og voldgift. Det er i den nye frihandelsavtalen lagt til bestemmelser om løsning av tvister om partenes rettigheter og forpliktelser etter avtalen, som fremgår av kapittel 9. Etter at tvistepartene har avholdt konsultasjoner er det åpnet for adgang til voldgift. Dersom den tapende part ikke gjennomfører voldgiftspanelets avgjørelse innen en nærmere angitt tidsfrist, er det adgang til å treffe mottiltak.

3.14 Avsluttende bestemmelser

Avtalens avsluttende bestemmelser regulerer endringer i avtalen, tiltredelser til avtalen, oppsigelse og opphør, avtalens ikrafttredelse samt depositar for avtalen.

Til forsiden