Prop. 68 L (2022–2023)

Endringer i universitets- og høyskoleloven (egenbetaling for studenter fra land utenfor EØS og Sveits)

Til innholdsfortegnelse

4 Forslagene i høringsnotatet

4.1 Innledning

I forslaget til endringer i universitets- og høyskoleloven som ble sendt på høring, ble det foreslått endringer i § 7-1 som gjelder egenbetaling ved statlige universiteter og høyskoler, og i § 8-3 som gjelder statstilskudd og egenbetaling ved private universiteter og høyskoler.

4.2 Forslag til regulering for statlige institusjoner – uhl. § 7-1

Prinsippet om at offentlig høyere utdanning i Norge skal være gratis (gratisprinsippet), kommer til uttrykk i uhl. § 7-1 første ledd. Forslaget i høringen til endringer i uhl. § 7-1 innebar en hovedregel om at institusjonene skal kreve egenbetaling fra andre enn norske statsborgere eller utenlandske statsborgere som etter internasjonale avtaler har rett til likebehandling med norske statsborgere, eller som kan ha rett til lån og stipend på samme vilkår som norske statsborgere etter utdanningsstøtteregelverket. Rettigheter til likebehandling etter internasjonale avtaler kan være hjemlet i EØS-avtalen, EFTA-konvensjonen eller separasjonsavtalen med Storbritannia. Noen utenlandske statsborgere har opparbeidet en så sterk tilknytning til Norge at de har en rett til likebehandling med norske statsborgere når det gjelder lån og stipend fra Lånekassen. Hvilke utenlandske statsborgere som har slik rett, er nærmere regulert i forskrift om utdanningsstøtte § 7.

I forslaget til endring i uhl. § 7-1 ble det foreslått at institusjonene kan gjøre unntak for studenter som er omfattet av en utvekslingsavtale inngått med institusjoner i utlandet eller nasjonale utvekslingsprogrammer. Av høringsnotatet gikk det fram at unntaket for utvekslingsstudenter som er på utveksling i Norge, inkluderer studenter som kommer under avtaler inngått på nasjonalt nivå og som innebærer konkrete forpliktelser om antall innkommende studenter. Unntaket er en kan-regel, noe som innebærer at den enkelte institusjonen selv må vurdere om det i enkelte tilfeller bør tas egenbetaling også for utvekslingsstudenter og eventuelt størrelsen på egenbetalingen.

Også studenter som tar utdanning i Norge under nasjonale tilskuddsordninger, som for eksempel NORPART, ble omtalt i høringsnotatet. Eventuelle forutsetninger i slike ordninger om at det ikke skal kreves egenbetaling, gir begrensninger i institusjonenes handlingsrom til å fastsette egenbetaling.

Departementet uttalte i høringsnotatet at egenbetalingen skal minst dekke institusjonens kostnader for utdanningen.

4.3 Forslag til regulering for private institusjoner – uhl. § 8-3

Forslaget til endringer i uhl. § 8-3 var utformet på bakgrunn av at private institusjoner ikke er omfattet av gratisprinsippet, og derfor har adgang til å kreve egenbetaling fra studentene. De private institusjonene mottar imidlertid statstilskudd til finansiering av utdanningen, og uten en regulering av bruken av dette for tredjelandsstudenter, vil statlige midler kunne bli brukt til å finansiere utdanning for denne gruppen. Departementet foreslo derfor at private institusjoner som hovedregel ikke kan bruke statstilskudd fra departementet til finansiering av utdanning for den samme gruppen studenter som de statlige institusjonene skal kreve egenbetaling fra etter forslaget til endring i uhl. § 7-1. Det ble også lagt opp til at de samme unntakene for utvekslingsstudenter og nasjonale programmer skulle gjelde for private institusjoner.

Til forsiden