2 Bakgrunn

2.1 Gjeldende rett

2.1.1 Regelverket for sykepenger (folketrygdloven kapittel 8)

Retten til sykepenger følger av bestemmelsene i folketrygdloven kapittel 8. Formålet med sykepenger er å kompensere for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive medlemmer som er arbeidsuføre på grunn av sykdom eller skade. Med «medlemmer» menes personer som har medlemskap i folketrygden etter reglene i folketrygdloven kapittel 2. Som hovedregel har personer bosatt i Norge pliktig medlemskap i folketrygden. Det er krav om minst fire ukers forutgående yrkesaktivitet (opptjeningstid), og at inntektsgrunnlaget minst må svare til halvparten av folketrygdens grunnbeløp (G), for at man skal få rett til sykepenger. Per 1. mai 2022 er 0,5 G lik 55 739 kroner. Sykepenger skal graderes dersom den sykmeldte delvis kan arbeide. Sykepenger kan graderes ned til 20 pst.

Sykepengene blir beregnet ut fra inntekten i en nærmere bestemt periode før man ble syk (sykepengegrunnlaget). Sykepengegrunnlaget kan ikke overstige seks G, og maksimalt sykepengegrunnlag er dermed 668 862 kroner per 1. mai 2022.

Sykepenger til arbeidstakere gis med 100 pst. av sykepengegrunnlaget fra første fraværsdag. Sykepenger til frilansere gis med 100 pst. av sykepengegrunnlaget fra 17. fraværsdag. Selvstendig næringsdrivende gis sykepenger med 80 pst. av grunnlaget fra 17. fraværsdag. Frilansere og selvstendig næringsdrivende kan mot særskilt premie tegne forsikring som kan gi rett til tilleggssykepenger med 100 pst. kompensasjon fra første fraværsdag.

Sykepenger fra trygden ytes som hovedregel i 248 dager (tilsvarer 52 uker). Arbeidsgiver yter sykepenger for de første 16 kalenderdagene. Frilansere og selvstendig næringsdrivende må selv dekke det som tilsvarer arbeidsgiverperioden (ventetid), med mindre de har tegnet forsikring for tilleggssykepenger. En sykepengedag telles uavhengig om det tas ut fulle eller graderte sykepenger. For arbeidstakere beregnes sykepengene etter ulike regler i arbeidsgiverperioden (etter § 8-28 de første 16 fraværsdagene) og trygdeperioden (etter § 8-30 fra 17. fraværsdag).

Den sykmeldte har plikt til å gi opplysninger til arbeidsgiveren og Arbeids- og velferdsetaten om egen funksjonsevne, og til å bidra med hensiktsmessige tiltak for å utprøve funksjonsevnen. Medvirkningsplikten gjelder også utarbeiding og gjennomføring av oppfølgingsplaner, samt deltakelse i dialogmøter med arbeidsgiver og eventuelt sykmelder (behandlende lege). Den sykmeldte har også plikt til å prøve seg i aktivitet så tidlig som mulig og senest innen åtte uker, unntatt når medisinske grunner klart er til hinder for slik aktivitet. Brudd på disse pliktene kan føre til at sykepengene faller bort.

Utfyllende beskrivelse av gjeldende rett knyttet til de konkrete bestemmelsene som foreslås endret, omtales sammen med endringsforslagene i kapittel 4.

2.1.2 Regelverket for omsorgspenger, pleiepenger og opplæringspenger (folketrygdloven kapittel 9 og rett til permisjon (arbeidsmiljøloven § 12-9)

Retten til omsorgspenger (sykt barn-dager), pleiepenger og opplæringspenger følger av folketrygdloven kapittel 9.

Formålet med omsorgspenger er å kompensere for bortfall av arbeidsinntekt knyttet til vanlig sykdom hos barn og barnepasser. Omsorgspenger ytes til yrkesaktive personer som må være borte fra arbeidet fordi barn eller barnepasser er syk, eller fordi barnet på grunn av sykdom trenger oppfølging i form av legebesøk eller lignende. Retten til omsorgspenger gjelder til og med det året barnet fyller 12 år. Dersom barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet gjelder retten til og med det året barnet fyller 18 år.

Formålet med pleiepenger er å kompensere for bortfall av arbeidsinntekt ved mer omfattende pleiebehov hos barn. Pleiepenger ytes til yrkesaktive personer som ikke kan arbeide fordi de har omsorg for et barn under 18 år som har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie på grunn av sykdom, skade eller lyte. Dersom barnet er i en etablert tilsynsordning deler av dagen, skal pleiepengene graderes. Ved graderingen tas det hensyn til hvorvidt omsorgspersonen ikke kan være i arbeid mens andre har tilsyn med barnet. Det er aktuelt der omsorgspersonen trenger hvile fordi vedkommende ikke får tilstrekkelig søvn om natten fordi barnet har behov for tilsyn og pleie, eller der omsorgspersonen må være i beredskap selv om barnet har tilsyn av andre. Pleiepenger kan graderes ned til 20 pst. Retten til pleiepenger faller bort når pleieforholdet opphører eller når barnet fyller 18 år. Til et medlem som har omsorg for en person med utviklingshemning som har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie på grunn av en livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade, gis det pleiepenger uten hensyn til aldersgrensen. Dersom barnet dør i stønadsperioden kan det fortsatt gis pleiepenger i inntil seks uker eller tre måneder, avhengig av hvor lenge stønadsforholdet har vart før dødsfallet.

Formålet med pleiepenger til personer som pleier nærstående i livets sluttfase er å kompensere for bortfall av arbeidsinntekt i slike situasjoner. Disse pleiepengene ytes til yrkesaktive personer som må være borte fra arbeidet fordi de i hjemmet pleier en nærstående i livets sluttfase.

Formålet med opplæringspenger er å kompensere for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive personer som må være borte fra arbeidet for å få opplæring for å kunne ta seg av barn med særlige behov. Opplæringspenger ytes til personer som får opplæring ved en godkjent helseinstitusjon eller deltar på foreldrekurs ved et offentlig spesialpedagogisk kompetansesenter. Det er et vilkår at opplæringen er nødvendig for at medlemmet skal kunne ta seg av og behandle et kronisk sykt eller funksjonshemmet barn. Stønaden kan gis selv om barnet har fylt 18 år.

I henhold til arbeidsmiljøloven § 12-9 femte ledd har en arbeidstaker alltid rett til permisjon når det ytes omsorgspenger, pleiepenger eller opplæringspenger fra folketrygden.

Utfyllende beskrivelse av gjeldende rett knyttet til de konkrete bestemmelsene som foreslås endret, omtales sammen med endringsforslagene i kapittel 5.

2.2 Internasjonale avtaler som har innvirkning på regelverket som foreslås endret

Avtalen om Det Europeiske Økonomiske Samarbeidsområde av 2. mai 1992 (EØS-avtalen) gjør Norge til en del av EUs indre marked. Reglene i EU om fritt varebytte og fri bevegelighet for personer, tjenester og kapital (de «fire frihetene») er gjennomført i norsk rett ved lov av 27. november 1992 nr. 109 om gjennomføring i norsk rett av hoveddelen i avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) mv. (EØS-loven).

Utgangspunktet ved enhver EØS-rettslig vurdering av trygdeytelser og stønader er hovedprinsippene om fri flyt av personer og etableringsretten (for selvstendig næringsdrivende og tjenesteytere/-mottagere) i EØS-avtalens art. 28 og 31. Disse forbyr nasjonale regler og praksis som direkte eller indirekte diskriminerer på grunn av nasjonalitet eller utgjør en restriksjon på fri bevegelighet.

Trygdeforordning 883/2004 (som erstattet forordning 1408/71) ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komitéens beslutning nr. 76/2011 av 1. juli 2011, som trådte i kraft 1. juni 2012. Trygdeforordningen er videre supplert av reglene i den tilknyttede forordning 987/2009 (gjennomføringsforordningen), som inneholder en rekke administrative bestemmelser.

Trygdeforordningen tar sikte på å koordinere og ikke harmonisere EØS-statenes nasjonale trygdelovgivning.

For personer som er omfattet av trygdeforordningen, (EF) nr. 883/2004 og (EF) nr. 987/2009, (i utgangspunktet EØS-borgere samt statsløse og flyktninger bosatt i EØS-stater, og deres familiemedlemmer) vil opphold i andre EØS-land likestilles med opphold i Norge når bestemmelsen stiller krav til opphold i Norge for å få rett til ytelsen. Sykepenger og pleiepenger anses som kontantytelser ved sykdom, og er omfattet av bestemmelsene i disse forordningene.

Etter Nordisk konvensjon om trygd (12-06-2012 nr. 18) artikkel 4 utvides anvendelsen av forordning (EF) nr. 883/2004 og (EF) nr. 987/2009 til å gjelde for alle personer som er omfattet av konvensjonen og som er bosatt i et nordisk land. Dette er av særlig betydning for Danmark, Island og Norge som, i motsetning til Finland og Sverige, ikke anvender forordning (EF) nr. 859/2003 om utvidelse av de europeiske koordineringsreglene til også å gjelde for tredjelandsborgere. Gjennom den nordiske konvensjonen reguleres trygdeforholdet for alle personer som arbeider, bor eller oppholder seg i Norden, fra og med 1. mai 2015 inklusive Grønland og Færøyene, av EØS-avtalens trygdebestemmelser.

Trygdeforordningens innvirkning på regelverket omtales nærmere knyttet til de endringene det er særlig relevant for.

2.3 Forslagenes likestillings- og diskrimineringsrettslige konsekvenser

Departementet har vurdert om forslagene har likestillings- eller diskrimineringsrettslige konsekvenser.

Forslagene til endringer av regler om sykepenger er endringer som har til formål dels å rette opp urimelige utslag av regelverket og dels å presisere gjeldende praktisering av bestemmelsen. De forslagene som gjelder endringer i beregningsreglene, er endringer som vil gi et beregningsgrunnlag som er mer dekkende for det reelle inntektstapet vedkommende har som følge av sykefraværet.

Forslagene til endringer av regler om omsorgspenger, pleiepenger og opplæringspenger er til dels endringer som forenkler brukernes kontakt med Arbeids- og velferdsetaten og til dels endringer som gir omsorgspersoner bedre rettigheter. De forslagene som berører fordeling av omsorgspengedager når barnets foreldre ikke bor sammen er forenklende og mer i samsvar med praksis, i det fordelingen kan skje etter behov, uavhengig av samværsavtale og uten melding til Arbeids- og velferdsetaten. Det gjøres ikke endringer i utgangspunktet om at den som er alene om omsorgen får dobbel kvote med omsorgspengedager. Samværsforelder kan ikke kreve å få slike dager overført til seg.

Departementet kan ikke se at noen av forslagene har likestillings- eller diskrimineringsrettslige konsekvenser.