4 Innholdet i lovforslaget

4.1 Formål

Lovforslaget inneholder bestemmelser som legger til rette for at konkurransemyndighetene i størst mulig grad kan utføre sine oppgaver i forbindelse med covid-19 utbruddet. Loven skal sørge for at myndighetene skal kunne løse sine samfunnsoppgaver i størst mulig grad ved høyt sykefravær, herunder gi dem mulighet til å prioritere de oppgavene som er viktigst og som haster mest. Dette vil redusere sannsynligheten for at situasjonen får alvorlige konsekvenser for næringslivet, forbrukerne og samfunnet for øvrig, både under pandemien og på lengre sikt.

Loven bør ha en formålsbestemmelse som reflekterer dette behovet. Departementet foreslår derfor en bestemmelse som slår fast at lovens formål er å gi unntak fra enkelte prosessuelle bestemmelser i konkurranseloven i forbindelse med covid-19 pandemien, for å redusere risikoen for alvorlige konsekvenser for næringslivet, forbrukerne og samfunnet for øvrig.

I høringen var det kun Konkurransetilsynet som uttalte seg om formålsbestemmelsen, og de støttet forslaget. Departementet har likevel valgt å konkretisere formålsbestemmelsen noe, slik at det fremkommer at formålet med loven er å sikre at konkurransemyndighetene er i stand til å utføre sine lovbestemte oppgaver, se lovforslaget § 1.

4.2 Stedlig virkeområde

Lovforslaget gjelder unntak fra konkurranseloven og bør ha samme stedlige virkeområde som loven. Konkurranseloven gjelder for vilkår, avtaler og handlinger som foretas, har virkning eller er egnet til å ha virkning her i riket, se konkurranseloven § 5. Ved forskrift av 17. oktober 2008 nr. 1126 er det fastsatt at loven, med visse unntak knyttet til EØS-avtalens anvendelse, også gjelder på Svalbard. Tilsvarende bør gjelder denne loven.

Departementets høringsforslag inneholdt ikke noen bestemmelse om stedlig virkeområde, men en slik bestemmelse ble etterlyst av Justis- og beredskapsdepartementet.

Forslaget til bestemmelse om stedlig virkeområde fremgår av lovforslaget § 2.

4.3 Konkurransetilsynets kontroll med foretakssammenslutninger

4.3.1 Gjeldende rett

Fusjoner og oppkjøp kan svekke konkurransen fordi antall uavhengige bedrifter i markedene reduseres. For å hindre at konkurransen reduseres, kan Konkurransetilsynet forby eller sette vilkår for slike foretakssammenslutninger. Konkurransetilsynet er underlagt strenge frister for behandling av saker om foretakssammenslutninger. Det er korte frister både for Konkurransetilsynet og de private partene i alle ledd i saksbehandlingen. Dersom Konkurransetilsynet skulle oversitte en frist, vil dette føre til at tilsynet ikke kan gripe inn mot foretakssammenslutningen. Dette vil kunne føre til at konkurransen svekkes eller i verste fall forsvinner helt, ved at fusjonen skaper eller styrker det fusjonerte foretaks markedsmakt.

Det følger av konkurranseloven § 20 annet ledd at Konkurransetilsynet innen 25 dager etter at melding om foretakssammenslutning er mottatt, må varsle at vedtak kan bli aktuelt. Dersom det ikke gis varsel, kan tilsynet ikke gripe inn mot foretakssammenslutningen.

Det fremgår av tredje ledd i § 20 at dersom melderne fremsetter forslag om avhjelpende tiltak innen 20 virkedager fra meldingen er mottatt, forlenges Konkurransetilsynets frist etter annet ledd med 10 virkedager. Fremsettes forslag innen fristen, kan Konkurransetilsynet innen 35 virkedager fatte vedtak om inngrep som tillater foretakssammenslutningen på de foreslåtte vilkår.

Endelig følger det av § 20 fjerde ledd at Konkurransetilsynet senest innen 70 virkedager fra meldingen er mottatt, må fatte vedtak som stadfester fremsatt forslag om avhjelpende tiltak fra melderne eller legge frem begrunnet forslag til forbudsvedtak. Dersom melderne fremsetter nytt eller revidert forslag om avhjelpende tiltak senere enn 55 virkedager fra meldingen er mottatt, forlenges Konkurransetilsynets frist etter første punktum tilsvarende, likevel slik at fristen ikke kan overskride 85 virkedager fra meldingen er mottatt. Forslaget til forbudsvedtak forelegges partene til uttalelse med en frist på 15 virkedager. Konkurransetilsynet må treffe sitt vedtak innen 15 virkedager fra tilsynet har mottatt partenes uttalelse. Dersom det er fremsatt et nytt eller revidert forslag om avhjelpende tiltak etter at Konkurransetilsynet har lagt frem begrunnet forslag til forbudsvedtak, kan fristen for å treffe vedtak forlenges med 15 virkedager. Etter anmodning eller samtykke fra melderne kan fristen i femte punktum forlenges ytterligere med inntil 15 virkedager.

Det følger av konkurranseloven § 18 femte ledd at Konkurransetilsynet ikke kan pålegge meldeplikt for minoritetserverv, etter § 16 a senere enn tre måneder etter endelig avtale om erverv av eiendeler. Minoritetserverv vil si erverv av andeler som ikke fører til kontroll over foretaket. Det gjelder også en frist på tre måneder for Konkurransetilsynets pålegg om meldeplikt for foretakssammenslutninger som ikke oppfyller terskelverdiene for alminnelig meldeplikt, jf. § 18 annet og tredje ledd.

Konkurranseloven § 20 a første og annet ledd setter frister for behandling av klager og oppheving av egne vedtak i saker om foretakssammenslutninger. Første ledd gir Konkurransetilsynet en frist på 15 virkedager for å bringe en klage inn for Konkurranseklagenemnda etter at den er mottatt. Deretter uttales det at Konkurranseklagenemnda må treffe vedtak i klagesaken innen 60 virkedager etter at klagen ble mottatt. Bestemmelsene om fristavbrudd i § 20 sjette ledd er gitt tilsvarende anvendelse for Konkurranseklagenemndas saksbehandlingsfrister.

Det følger av bestemmelsens annet ledd at dersom Konkurranseklagenemnda opphever Konkurransetilsynets vedtak i en sak om foretakssammenslutning, må tilsynet senest innen 45 virkedager fra vedtaket ble opphevet fatte vedtak om inngrep som tillater foretakssammenslutningen på vilkår foreslått av melderne eller legge frem begrunnet forslag til forbudsvedtak. Dersom melderne fremsetter forslag om avhjelpende tiltak senere enn 35 virkedager fra opphevingen av vedtaket, forlenges Konkurransetilsynets frist tilsvarende. Bestemmelsene i § 20 fjerde til syvende ledd gjelder for øvrig så langt de passer.

4.3.2 Departementets høringsnotat

Konkurransetilsynets behandling av foretakssammenslutninger er underlagt stramme saksbehandlingsfrister. Det er også frister for når private parter skal fremlegge eventuelle forslag til avhjelpende tiltak, gi informasjon og uttale seg om forslag til vedtak. Hvis Konkurransetilsynet oversitter fristen for å varsle om at vedtak kan bli aktuelt eller fristen for å treffe endelig vedtak, vil dette føre til at de mister muligheten til å gripe inn mot foretakssammenslutningen. Dette kan føre til varig skade på konkurransen i berørte markeder, typisk ved å skape eller forsterke en dominerende stilling og føre til samfunnsøkonomisk effektivitetstap. Dette kan gi seg utslag i for eksempel redusert tilbud, økte priser, lavere produktkvalitet eller mindre produktutvalg. En fristoversittelse kan derfor ha store negative virkninger for konkurransen i det aktuelle markedet og for samfunnet for øvrig, både på kort og lengre sikt.

Selv i en situasjon med normal drift i Konkurransetilsynet og Konkurranseklagenemnda er fristene svært stramme. Det er grunn til å tro at Konkurransetilsynet i forbindelse med covid-19 pandemien kan få behov for å forlenge saksbehandlingsfristene for vurdering av inngrep mot foretakssammenslutninger. For det første kan pandemien direkte påvirke kapasiteten i tilsynet på grunn av sykefravær eller omsorg for familie. For det andre kan utviklingen i markedet føre til at tilsynet får flere hastesaker, herunder foretakssammenslutninger, som følge av at foretak kommer i en vanskelig økonomisk stilling. For å gjennomføre en forsvarlig vurdering av en foretakssammenslutning, er tilsynet også avhengig av raskt å få tilgang til relevant informasjon fra både partene og andre. Dette kan også bli vanskelig i tiden fremover.

Det er viktig at tilsynet får mulighet til å prioritere hastesakene i en slik situasjon. Dette kan medføre at tilsynet ikke vil kunne overholde saksbehandlingsfristene i alle saker. En fusjon innebærer en varig endring i strukturen i et marked med virkning også når covid-19 krisen er over. Det er derfor viktig at det også i denne vanskelige situasjonen er mulig å ta riktige og velbegrunnede avgjørelser.

På denne bakgrunn foreslår departementet at fristene for Konkurransetilsynets behandling av foretakssammenslutninger forlenges med femten virkedager.

En foretakssammenslutning er en omfattende og ressurskrevende prosess. Fra næringslivets ståsted kan avklaringstiden allerede fremstå som lang. Det er normalt av stor betydning for foretakene å gjennomføre transaksjonen raskt. Departementet forstår at en fristforlengelse kan skape en vanskelig situasjon for selskaper som gjennomgår en fusjonsprosess, særlig i den foreliggende situasjon. Det er en forutsetning fra departementets side at Konkurransetilsynet i størst mulig grad forsøker å holde seg til de alminnelige fristene i loven. Det vil være en fordel hvis foretak som ønsker å fusjonere, tar kontakt med Konkurransetilsynet så tidlig som mulig. Dette gjelder særlig hvis selskaper trenger en rask avklaring. Det vil videre være en fordel om transaksjoner som ennå ikke er meldt og som ikke haster, utsettes der dette er mulig. Departementet forutsetter at tilsynet, så langt det er mulig, rådfører seg med og veileder markedsaktørene for å sikre best mulig forutberegnelighet under de rådende forhold.

Departementet vil samtidig understreke at ingen på det nåværende tidspunkt har full oversikt over de behov for fristforlengelser som kan bli nødvendige. Det kan tenkes at tilsynet i stor grad kan overholde fristene i konkurranseloven, eller det kan tenkes at det må gjøres ytterligere unntak dersom det blir stort fravær i tilsynet og økt arbeidsbelastning på grunn av epidemien. Det foreslås derfor også en mulighet til å forlenge fristene for kontroll med foretakssammenslutninger ytterligere.

4.3.3 Høringsinstansenes syn

Fire høringsinstanser har uttalt seg om forslaget. Advokatforeningen har forståelse for at det er nødvendig å innføre tiltak som sikrer at konkurransemyndighetene er i stand til å utføre sine oppgaver under pandemien. Foreningen mener imidlertid at forslaget reiser en rekke problemer. Foreningen foreslår derfor at departementet i første omgang gis adgang til å suspendere alle frister etter konkurranseloven med 14 dager, etter mønster av Danmark. Dette vil gi departementet mulighet til å utrede behovet for fristforlengelser nærmere i mellomtiden.

Dersom det likevel gis en forskrift slik som forslaget legger opp til, ønsker foreningen at det gjøres endringer. For det første bør det være en absolutt grense for hvor lang Konkurransetilsynets saksbehandling kan være. Muligheten for å forlenge fristene ytterligere bør derfor fjernes. Det kan eventuelt avtales utsatte frister med partene. Dersom adgangen til fristutsettelse opprettholdes, må det gis reelle muligheter for unntak fra gjennomføringsforbudet i konkurranseloven § 12.

Advokatforeningen ser heller ingen grunn til å forlenge fristen for å pålegge melding av foretakssammenslutninger under terskelverdiene eller for minoritetserverv. Foreningen mener at bestemmelsen om at samtlige frister forlenges er uklar, og foreslår i stedet en mulighet for å forlenge fristene i henholdsvis fase I og fase II med 15 virkedager der det er absolutt nødvendig, samt å akseptere anmodning om forlengelse fra partene og at fristen for tilsynet da forlenges tilsvarende. Foreningen mener også at for å gi partene i allerede inngåtte avtaler om foretakssammenslutninger en mulighet til å tilpasse seg, bør forskriften gjelde for transaksjoner som meldes 14 dager fra forskriftens ikrafttredelse.

Konkurransetilsynet er positiv til at det foreslås unntak fra fristbestemmelser for å sikre at tilsynet har muligheter til å behandle saker på en forsvarlig måte under pandemien. Konkurransetilsynet støtter derfor i utgangspunktet departementets forslag til fristforlengelse. En slik fristforlengelse vil også kunne ha noen uheldige sider. Konkurransetilsynet er positiv til at forlengelsen skal gjelde både saker som allerede er meldt til tilsynet, og for fremtidige saker. Konkurransetilsynet er videre positiv til at departementet kan treffe vedtak om ytterligere fristutsettelse. Konkurransetilsynet synes imidlertid forslaget er uklart på enkelte punkter. Tilsynet er videre bekymret for at den foreslåtte fristforlengelsen samt eventuelle ytterligere fristforlengelser, kan medføre en viss opphoping av saker etter at forskriften er opphevet. Det vises i denne sammenheng også til at departementet i høringsnotatet bemerker at det vil være en fordel om transaksjoner som ennå ikke er meldt og som ikke haster, utsettes der dette er mulig. Videre er det etter tilsynets oppfatning sannsynlig at det uansett kan oppstå en rekke fusjoner og oppkjøp som en følge av de økonomiske konsekvensene av pandemien, hvilket denne forskriften ikke tar høyde for.

Landsorganisasjonen i Norge (LO) mener det er viktig at Konkurransetilsynet og Konkurranseklagenemnda fungerer tilfredsstillende også i den krevende situasjonen som vi nå står i. Endringer som kan avhjelpe situasjonen slik at man fortsatt sikrer næringslivet, forbrukerne og samfunnet for øvrig er positivt. LO peker på ulike utfordringer som næringslivet kan stå ovenfor dersom nåværende tiltak fortsetter, herunder nedbemanninger, omorganiseringer, oppkjøp, konkurs mv. Dette kan føre til situasjoner og handlinger som vil kreve godkjenning av konkurransemyndighetene innen korte frister. LO vil derfor oppfordre Konkurransetilsynet til å prioritere de sakene hvor tidsaspektet er avgjørende.

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) stiller spørsmål ved om det er behov for fristutsettelse etter konkurranseloven § 18 tredje og femte ledd for saker som ikke er meldepliktige i utgangspunktet. Her er det en tre måneders frist, og ytterligere utsettelse reduserer forutberegneligheten for næringslivet. Derimot har de forståelse for behovet for fristforlengelse i forhold til § 20.

4.3.4 Departementets vurdering

Forslaget til bestemmelser om fristforlengelser er utformet på bakgrunnen av situasjonen på det tidspunktet da lovforslaget fremmes. Det er usikkert på dette tidspunktet hvordan situasjonen vil utvikle seg og hvilke problemer pandemien kan medføre for Konkurransetilsynets og Konkurranseklagenemndas saksbehandling. Situasjonen kan endre seg raskt, og det er avgjørende at regjeringen kan respondere raskt dersom det viser seg at de foreslåtte fristforlengelsene ikke er tilstrekkelige.

Departementet noterer seg at samtlige instanser som har uttalt seg om forslaget, har forståelse for behovet for fristutsettelse i saker om foretakssammenslutninger. Det er imidlertid forskjellige meninger om omfanget av behovet og unntakene, samt den nærmere utformingen av unntakene. Departementet ser at det er usikkerhet om hvordan bestemmelsen som ble foreslått i høringsnotatet, skal forstås. Siden oversittelse av fristregelen medfører at det ikke kan gripes inn mot foretakssammenslutningen, er det svært viktig at bestemmelsen er entydig og enkel å forstå. Reglene om inngrep mot foretakssammenslutninger er i utgangspunktet kompliserte. Departementet har derfor endret utformingen av bestemmelsen for å gjøre innholdet lettere tilgjengelig.

Når det gjelder Advokatforeningens innspill, ønsker ikke departementet en dansk løsning da den etter departementets oppfatning har noen uklarheter og uheldige virkninger. Den danske regelen om suspensjon av fristene for fusjonskontroll er allerede blitt forlenget én gang, og således er det ikke sikkert at den gir noen bedre forutsigbarhet enn departementets lovforslag. Departementet anser at den foreslåtte løsningen, med de endringer som er gjennomført, både tar hensyn til situasjonen for tilsynet slik den er i dag, og tar høyde for at det kan bli nødvendig å innføre ytterligere unntak for å sikre at tilsynet kan utføre sine oppgaver.

Departementet vil understreke at utgangspunktet er at Konkurransetilsynet skal behandle foretakssammenslutninger så raskt som mulig, samtidig som hensynet til en forsvarlig saksbehandling ivaretas. Det er viktig for partene i en foretakssammenslutning å få en rask avklaring og forutsigbar prosess. Dette gjelder i enda større grad i den krevende økonomiske situasjonen mange foretak befinner seg i nå. Pandemiens konsekvenser kan være et større tilsig av fusjoner forårsaket av den økonomiske krisen, hvor fusjon er alternativet til avvikling eller konkurs. Desto viktigere er det at tilsynet kan prioritere de sakene som haster mest og hvor det står mest på spill. Dette vil imidlertid kunne føre til at andre saker må prioriteres ned.

Når det gjelder Advokatforeningens ønske om at en eventuell fristutsettelse må balanseres med en mulighet for å få unntak fra gjennomføringsforbudet, er det adgang for tilsynet til å gjøre slikt unntak i medhold av konkurranseloven § 19 annet ledd. Dette er en konkret vurdering, hvor den situasjon som selskapet er i og den aktuelle situasjonen i markedet og samfunnet for øvrig kan vektlegges.

Departementet ønsker ikke å utsette virkningen av fristforlengelsen til de transaksjoner som meldes fjorten dager etter at loven trår i kraft, fordi situasjonen da allerede kan være prekær. Departementet forutsetter at Konkurransetilsynet tilstreber å behandle samtlige fusjoner så raskt som overhodet mulig. Samtidig har tilsyn i andre land allerede meldt om problemer med å få inn nødvendig informasjon fra markedsaktørene. Uten slik informasjon er det ikke mulig å treffe vedtak. Gjennomgangen av tiltakene fra andre lands konkurransemyndigheter viser at dette er et generelt problem i mange land.

Når det gjelder forlengelse av fristen for å pålegge melding for foretakssammenslutninger under terskelverdiene og minoritetserverv, er departementet enig i at dette foreløpig ikke er et problem. Det foreslås derfor ikke noe unntak for disse fristene i loven i denne omgang. Derimot foreslås det en forskriftsbestemmelse som gir mulighet til å gjøre unntak fra fristene også for slike transaksjoner dersom dette skulle vise seg nødvendig. Bakgrunnen er at man ikke kan risikere at potensielt skadelige transaksjoner ikke stoppes fordi det ikke er mulig for tilsynet å oppdage transaksjonen eller pålegge meldeplikt innen fristen.

Av samme grunn foreslår departementet en forskriftshjemmel som gir adgang til å utsette fristene ytterligere dersom dette er nødvendig for å sikre en forsvarlig behandling av foretakssammenslutninger. Fristforlengelsene på 15 virkedager foreslås ut fra situasjonen på det tidspunktet da lovproposisjonen fremmes. Det er imidlertid vanskelig å forutse hvordan covid-19 pandemien vil påvirke saksmengden og kapasiteten i Konkurransetilsynet i tiden som kommer og således hvor lang fristforlengelse det vil være behov for på sikt. Det er behov for en forskriftshjemmel som gjør det mulig å justere lengden på fristutsettelsen dersom utviklingen skulle vise at dette er strengt nødvendig.

Konkurransetilsynet er bekymret for at fristforlengelsene som foreslås, vil skyve på problemene slik at det vil bli en opphopning av saker som blir uhåndterbar når fristene utløper. Departementet anser at denne risikoen blir redusert ved den valgte løsning, med en lov som har lengre varighet enn koronaloven. Dette gir mulighet for en løsning som er bærekraftig over tid, og hvor tilsynet kan unngå store topper av saker i en sårbar periode. Dersom lovens regler ikke skulle være tilstrekkelige, er det anledning til å vedta ytterligere fristforlengelser for å avhjelpe situasjoner etter hvert som de oppstår.

Når det gjelder LOs påpekning av de utfordringer som næringslivet kan stå ovenfor dersom nåværende tiltak fortsetter, herunder nedbemanninger, omorganiseringer, oppkjøp, konkurs mv. som kan føre til situasjoner og handlinger som vil kreve godkjenning av konkurransemyndighetene innen korte frister, er dette noe departementet tar på største alvor. Det er nettopp noe av bakgrunnen for at departementet foreslår disse endringene. De skal gjøre tilsynet i stand til å prioritere de sakene som haster mest, samtidig som det ikke risikeres at foretakssammenslutninger som vil ha varig negativ innvirkning på de berørte markeder og samfunnet for øvrig gjennomføres, enten fordi de ikke oppdages eller fordi tilsynet ikke har kapasitet til å handle innen fristene.

Forslaget til bestemmelse om forlengelse av frister ved kontroll med foretakssammenslutninger fremgår av § 5.

4.4 Delegasjon av myndighet i Konkurranseklagenemnda

4.4.1 Gjeldende rett

Konkurranseklagenemnda behandler klager over Konkurransetilsynets vedtak og avgjørelser etter konkurranseloven. Konkurranseklagenemnda skal ifølge konkurranseloven § 36 tredje ledd settes med minimum tre medlemmer ved avgjørelsen av den enkelte sak. I særlige tilfeller kan lederen beslutte at avgjørelser og vedtak skal treffes av en forsterket nemnd på fem medlemmer. Lederen fastsetter sammensetning av nemnda for hver enkelt sak. Loven åpner ikke for delegering av avgjørelsesmyndighet.

4.4.2 Departementets høringsnotat

Krav om at alle saker skal behandles av minimum tre nemndsmedlemmer, sikrer en bred og forsvarlig behandling i alle klagesaker. Ettersom nemnda har relativt få medlemmer, gjør denne regelen at nemnda blir sårbar for fravær som følge av covid-19 pandemien. Departementet foreslår derfor i høringsnotatet at det åpnes for delegasjon av avgjørelsesmyndighet til leder, ett enkeltmedlem eller Klagenemndssekretariatet. Det forutsettes at adgangen til ikke å sette nemnd i den enkelte sak, ikke fører til at saksbehandlingen ikke blir forsvarlig.

Departementet antar at det særlig vil være innsynssaker og eventuelt mindre kompliserte overtredelsessaker som for eksempel unnlatelse av å etterkomme pålegg om å gi opplysninger, som egner seg for slik behandling. For saker om overtredelse av forbudene i §§ 10 og 11 om henholdsvis konkurransebegrensende avtaler og misbruk av dominerende stilling, samt vedtak om inngrep mot foretakssammenslutninger og minoritetserverv, vil det være behov for både juridisk og økonomisk kompetanse. Dette kan vanskelig tilfredsstilles ved behandling av ett enkelt medlem.

Det er viktig at beslutningen om ikke å sette nemnd i en konkret sak, blir truffet på informert grunnlag. Departementet foreslår derfor at i de tilfeller hvor leder vurderer å treffe beslutning om ikke å sette nemnd, men selv treffe vedtak i saken eller delegere dette til et nemndsmedlem, skal beslutningen forelegges partene og Konkurransetilsynet for uttalelse før den fattes.

4.4.3 Høringsinstansenes syn

Advokatforeningen og Næringslivets Hovedorganisasjon mener at kompetansen til å fravike konkurranselovens bestemmelser om Konkurranseklagenemndas sammensetning ikke skal omfatte saker om overtredelse av konkurranseloven §§ 10 og 11 eller klager over inngrep mot foretakssammenslutninger. Hensynet til kompleksiteten i disse sakene og at de fordrer både juridisk og økonomisk kompetanse, tilsier at disse sakene ikke bør avgjøres med færre enn tre medlemmer.

Advokatforeningen er videre av den oppfatning at alle avgjørelser og vedtak bør treffes av medlemmer av nemnda. Digitale løsninger må langt på vei kunne sikre dette. Fremfor å delegere kompetanse til Klagenemndssekretariatet, bør det i tillegg eventuelt utpekes flere varamedlemmer til nemnda. Det fremstår også uklart hvordan Klagenemndssekretariatet ved en eventuell delegering skal treffe avgjørelser.

Konkurranseklagenemnda anser det som lite sannsynlig at det vil bli behov for en delegasjonshjemmel, men har ikke noen innvendinger til forslaget. Konkurranseklagenemnda mener videre at fristen for å ta ut søksmål direkte til domstolen i konkurranseloven § 39 andre ledd i gebyrsaker, også bør utvides med minst to måneder av samme grunn som fristforlengelsene i fusjonssakene.

Konkurransetilsynet støtter forslaget. Det bør tydelig fremgår at drøftelsen med sakens parter og Konkurransetilsynet bør gjøres før beslutning tas.

Landbruks- og matdepartementet slutter seg til de avgrensningene som Nærings- og fiskeridepartementet gjør under merknadene til utkastet, herunder hvilke sakstyper dette forventes å kunne gjelde for, og at det må være «umulig eller urimelig vanskelig å oppfylle kravene til sammensetning i konkurranseloven § 36». De er imidlertid i tvil om disse forutsetningene fremgår tilstrekkelig klart av bestemmelsens ordlyd. Landbruks- og matdepartementet mener også at det fremstår som uklart hva som ligger i forskriftens krav om at nemdas leder skal diskutere beslutningen om redusert nemndssammensetning med sakens parter, all den tid det ikke fremgår om partens syn skal tillegges vekt i beslutningen.

4.4.4 Departementets vurdering

Departementet har merket seg at Advokatforeningen og Næringslivets Hovedorganisasjon argumenterer for at det bør fremgå uttrykkelig av bestemmelsen at kompetansen til å fravike konkurranselovens bestemmelser om Konkurranseklagenemndas sammensetning, ikke skal omfatte saker om overtredelse av konkurranseloven §§ 10 og 11 eller klager over inngrep mot foretakssammenslutninger. Departementet kan vanskelig se for seg tilfeller der det vil være forsvarlig å delegere myndighet til å behandle klage over vedtak om overtredelsesgebyr for overtredelse av forbudet mot konkurransebegrensende avtaler i konkurranseloven § 10 og forbudet mot utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling i § 11, klage på forbud mot foretakssammenslutning etter konkurranseloven § 16 eller inngrep mot minoritetserverv etter konkurranseloven § 16 a. Det foreslås derfor at det fremgår uttrykkelig av bestemmelsen at det ikke er mulig å fravike de alminnelige reglene om nemndas sammensetning i disse sakene.

I høringsnotatet foreslo departementet at kompetansen til å treffe avgjørelser eller vedtak i enkeltsaker kunne delegeres til enten ett enkeltmedlem i Konkurranseklagenemnda eller til Klagenemndssekretariatet. Blant annet på bakgrunn av innspill fra Advokatforeningen, foreslår departementet at kompetansen ikke kan delegeres til sekretariatet, men kun til ett nemndsmedlem. Dette vil være mest i tråd med dagens system. Klagenemndssekretariatet vil selvsagt kunne bidra ved forberedelse av saken på vanlig måte, men det forutsettes at et nemndsmedlem treffer endelig avgjørelse eller vedtak.

Departementet har vurdert om fristen for å ta ut søksmål direkte til lagmannsretten i konkurranseloven § 39 andre ledd i gebyrsaker, også bør utvides slik Konkurranseklagenemnda argumenterer med. Det er både argumenter for og imot en slik løsning. Det er sannsynlig at saksbehandlingstiden generelt i Konkurranseklagenemnda blir forsinket av samme grunn som saksbehandlingstiden i fusjonssakene. Dette taler for at fristen for å ta ut søksmål direkte bør forlenges på samme måte. Samtidig er ikke konsekvensene av at denne seksmånedersfristen oversittes, like alvorlige som dersom fristene for fusjonskontroll oversittes. Dersom nemnda ikke klarer å ferdigbehandle saken innen dagens frist, blir konsekvensen at klager har mulighet til å bringe saken direkte inn for lagmannsretten. Det vil innebære at nemndas arbeid så langt i saken er bortkastet. På den annen side er det ikke urimelig at partene får mulighet til å bringe saken inn for domstolene for å få en endelig avgjørelse i saken i en situasjon der nemndas saksbehandling trekker ut på grunn av kapasitetsproblemer forårsaket av covid-19 pandemien. Departementet foreslår derfor ingen forlengelse av denne seksmånedersfristen.

Forslaget til bestemmelse om unntak fra reglene om Konkurranseklagenemndas sammensetning i den enkelte sak fremgår av § 5.

4.5 Ikrafttredelse og varighet

Departementet foreslår at loven trer i kraft straks da det haster å sikre konkurransemyndighetenes mulighet til å håndtere en antatt økende saksmengde i en situasjon med antatt redusert kapasitet som følge av covid-19 utbruddet.

I høringsnotatet foreslo departementet at reguleringen skulle ha én måneds varighet. Årsaken til dette var at reguleringen var tenkt å skulle skje i form av en forskrift med hjemmel i koronaloven. Koronaloven har kun én måneds varighet fra ikrafttredelse 27. mars 2020.

Regjeringen har i ettertid besluttet å foreslå at reguleringen likevel ikke vedtas som en forskrift med hjemmel i koronaloven, men fremmes som et ordinært lovforslag. Loven bør ha en varighet som gir berørte foretak forutsigbarhet og tilstrekkelig tid til å kunne innrette seg. Samtidig er det en grunnleggende forutsetning at unntak fra det alminnelige konkurranseregelverket ikke skal gjelde for en lengre periode enn det som er nødvendig for å avhjelpe negative konsekvenser av utbruddet av koronaviruset. Det foreslås derfor at loven gjelder frem til 31. oktober 2020.

Varigheten av den enkelte bestemmelse må likevel vurderes konkret basert på en avveining av hensynene til forutsigbarhet og nødvendighet. Regjeringen vil fortløpende vurdere behovet for lovens bestemmelser og eventuelle forskrifter gitt i medhold av denne lov. Der behovet for fristforlengelser ikke lenger er til stede, vil regjeringen straks forkorte eller oppheve fristforlengelsene. Adgangen til å delegere myndighet i Konkurranseklagenemnda gjelder bare så lenge dette er nødvendig av hensyn til covid-19 utbruddet.

Forslaget til bestemmelse om ikrafttredelse og varighet fremgår av § 5.