3 Forslag om endring i sykepleierpensjonsloven
3.1 Gjeldende rett
Pensjonsordningen for sykepleiere er en lovfestet pensjonsordning, som gir alders-, uføre, ektefelle- og barnepensjon. Loven omfatter offentlig godkjente sykepleiere som er ansatt i privat, fylkeskommunal eller statlig virksomhet omfattet av spesialisthelsetjenesteloven og helseforetaksloven. Pensjonsordningen er finansiert av innbetalinger fra medlemmene og deres arbeidsgivere.
Hva som er pensjonsgivende tjenestetid, er regulert i sykepleierpensjonsloven § 5. Det følger av første ledd at den tiden som det er «betalt innskott for, jfr. § 28» er pensjonsgivende tjenestetid. Videre fremgår det av fjerde ledd første punktum at ved fastsettelse av alders-, ektefelle- og barnepensjon, får pensjonist med midlertidig uførepensjon eller uførepensjon også regnet med tiden med uførepensjon som tjenestetid. Av fjerde ledd andre punktum fremgår det at tid hvor man er under pliktig militær- eller siviltjeneste, regnes som at sykepleieren har betalt fullt innskudd for sin sivile stilling.
Reglene for finansering av Pensjonsordningen for sykepleiere fremgår av kapittel 8 i loven. Ordningen er forsikringsteknisk oppbygget. Den er finansiert av innskudd fra sykepleierne som er medlemmer (kalt innskott) og premie og tilskudd (kalt tilskott) fra deres arbeidsgivere, jf. § 26. De nærmere reglene for betaling av innskudd fra sykepleierne fremgår i §§ 27–29, mens §§ 30–31 regulerer premie og tilskudd fra arbeidsgiverne. Under pliktig militærtjeneste og under pliktig sivil tjeneste med delvis lønn, skal arbeidsgiver betale premie ut fra full lønn, jf. § 30 første ledd. Ved andre permisjoner betaler arbeidsgiver premie ut fra den lønnen som utbetales, jf. § 30 andre ledd.
Etter § 30 fjerde ledd har den som ønsker det, rett til frivillig innbetaling av premie ved permisjon. Av bestemmelsen fremgår det også at denne tiden vil være pensjonsgivende på visse vilkår. Av forarbeidene til bestemmelsen fremgår det at dette ble tatt inn i loven av informasjonshensyn med bakgrunn i gjeldende praksis, jf. Ot.prp. nr. 42 (1994–95) kapittel 7.
Ved endringen av § 30 i 1995 ble det også gjort flere andre endringer i sykepleierpensjonsloven. Endringene skulle blant annet bidra til at loven ble mer i samsvar med vedtektene i Felles kommunal pensjonsordning i KLP og bestemmelsene i lov om Statens pensjonskasse.
Etter § 30 sjette ledd kan styret i Pensjonsordningen for sykepleiere fastsette særskilte regler for fastsettelse av frivillig premie «når vedkommende ikke er trygdet etter lov om folketrygd kapittel 1.».
3.2 Forslaget i høringsnotatet
Departementet foreslo i høringsnotatet å foreta en endring i sykepleierpensjonsloven § 30 for å åpne for at tariffpartene kan avtale at arbeidsgiver plikter å betale premie for pensjonsopptjening i pensjonsordningen for sykepleiere som er i ulønnet permisjon og mottar pleiepenger, i inntil tre år. Pleiepenger er en ytelse fra folketrygden, som kompenserer for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive i forbindelse med barns sykdom, se folketrygdloven § 9-10, jf. §§ 9-2 til 9-4. Det kan også ytes pleiepenger til en yrkesaktiv som pleier en nærstående i livets sluttfase, jf. folketrygdloven § 9-13.
Videre foreslo departementet å endre sykepleierpensjonsloven § 5 av informasjonshensyn. Endringen besto i at det i lovteksten skal vises til § 30 i tillegg til § 28 i samme lov. Departementet mente at endringen ikke innebar en endring i gjeldende rett.
3.3 Høringsinstansenes syn
Kommunal Landspensjonskasse (KLP) uttaler at sykepleiere med forslaget vil få samme rett som andre ansatte hos samme arbeidsgiver til å tjene opp pensjon ved mottak av pleiepenger, «noe som fremstår som rimelig». Forslaget vil ikke medføre økt administrasjon for kassen, da innmeldingen på bakgrunn av slik permisjon vil skje etter de ordinære innmeldingsrutinene. KLP peker imidlertid på at sykepleiere med arbeidsgivere uten slik tariffavtale ikke vil få slik pensjonsopptjening, noe som bryter med intensjonen med én pensjonsordning for sykepleiere. De savner departementets vurdering av dette forholdet. KLP peker også på at det ikke fremgår av høringsnotatet at med forslaget vil medlemmet få opptjening uten å måtte betale innskudd til ordningen i perioden de mottar pleiepenger. KLP er enig i at det i § 5 bør tas inn en henvisning til § 30 i tillegg til § 28.
Kommunesektorens organisasjon (KS) støtter forslaget til endringer i § 5 og § 30, og fremhever at de ønsker å likebehandle arbeidstakere innenfor KS’ tariffområde. Videre mener de at pensjonsopptjening ved mottak av pleiepenger er en verdifull rettighet for de arbeidstakerne som omfattes. De peker på at departementets forslag ivaretar at sykepleiere kan få rett til slik pensjonsopptjening, tilsvarende hva som er tariffavtalt med SGS 2020 for øvrige arbeidstakergrupper i KS’ tariffområde. KS vurderer at de økonomiske konsekvensene er av begrenset omfang, og at det uansett ikke bør anses som et hinder for å gjennomføre forslaget.
Norsk Sykepleierforbund (NSF) har ikke innvendinger mot departementets lovforslag, men mener det ikke er nødvendig for at sykepleiere skal kunne ha en slik rett. De opplyser også at de er i ferd med å ta ut søksmål for Arbeidsretten mot KS. NSF begrunner sitt syn slik:
«NSF har ikke etterspurt lovhjemmel for denne situasjonen, da vi mener dette er dekket opp i dagens tariffavtale med KS (SGS2020) som fra 2021 gir rett til pensjonsopptjening inntil 3 år ved mottak av pleiepenger fra NAV. En liknende tariffrettighet foreligger også etter tariffavtalen i sykehusene (Spekter) for sykepleiere med pleiepenger. Vi er dermed uenig i departementets premiss om at sykepleierpensjonsloven bare kan utfylles med tariffavtale der det er uttrykkelig lovhjemmel. Dette har vi tidligere formidlet til departementet i flere sammenhenger.»
Oslo kommune viser til at Oslo kommune tidligere har fått dispensasjon etter sykepleierpensjonsloven § 3 andre ledd. Dette innebærer at sykepleiere ansatt i Oslo kommune er omfattet av kommunens ordinære tjenestepensjonsordning og ikke av sykepleierpensjonsloven. Oslo kommune opplyser videre om at kommunens tjenestepensjonsordning siden 2022 har hatt en bestemmelse om rett til pensjonsopptjening under ulønnet permisjon ved mottak av pleiepenger i inntil tre år. Kommunen har ellers ingen merknader til saken.
Unio har ikke innvendinger mot departementets lovforslag. De mener imidlertid, i likhet med det Norsk Sykepleierforbund påpeker i sitt høringssvar, at lovendringen ikke er nødvendig for at sykepleiere skal ha slik rett etter tariffavtalen. Unio er således uenig i departementets premiss om at sykepleierpensjonsloven bare kan utfylles med tariffavtale der det foreligger en uttrykkelig lovhjemmel.
3.4 Departementets vurderinger
Pensjonsordningen for sykepleiere er en lovfestet pensjonsordning, og ikke en pensjonsordning regulert i en tariffavtale mellom partene. Det er Stortinget som har gitt loven og som ev. kan vedta endringer. For at en tariffavtale skal kunne utfylle lovens bestemmelser, er det departementets klare oppfatning at det må være rom for dette i loven.
Departementet registrerer at høringsinstansene er delt i synet på nødvendigheten av en lovendring. Departementet opprettholder sin vurdering av at en lovendring er nødvendig for at tariffpartene kan avtale at arbeidsgiver skal være pliktig å betale inn premie til ordningen for de sykepleierne som er i ulønnet permisjon og mottar pleiepenger.
Selv om høringsinstansene er delt når det gjelder behovet for lovendring, er ingen av høringsinstansene mot at det gis anledning for pensjonsopptjening i inntil tre år med slik permisjon.
Formålet med endringen er å sikre at sykepleiere vil få samme rett som øvrige ansatte hos samme arbeidsgiver til å tjene opp pensjon ved mottak av pleiepenger. Departementet understreker at endringen ikke vil gjelde for sykepleiere med arbeidsgivere uten slik tariffavtale. Før sykepleierpensjonsloven ble vedtatt i 1962, var det store forskjeller mellom pensjonsordningene som sykepleiere ev. var omfattet av, avhengig av hvor de jobbet. Den lovfestede pensjonsordning for sykepleiere ble innført for å sikre én pensjonsordning for alle sykepleiere. Departementet mener likevel at hensynet til lik rett til pensjonsopptjening ved mottak av pleiepenger for samtlige arbeidstakere med samme arbeidsgiver eller i samme tariffområde, veier tyngre. Etter departementets syn er det heller ikke aktuelt å pålegge arbeidsgivere å betale inn premie for ansatte sykepleiere i permisjon med pleiepenger der hvor det ikke foreligger slik rett for alle deres ansatte etter tariffavtale.
Departementet foreslår at arbeidstakere som er omfattet av Pensjonsordningen for sykepleiere skal få mulighet til å få tilsvarende rett til pensjonsopptjening som sine kollegaer som er omfattet av SGS 2020 og KLPs vedtekter for offentlig tjenestepensjon eller av andre tariffavtaler. Som foreslått i høringsnotatet mener departementet at forholdet bør reguleres i § 30 første ledd, men oppdelt i to lovpunktum (setninger).
I § 30 sjette ledd andre punktum er det vist til at styret kan fastsette særskilte regler for fastsettelse av frivillig premie, «når vedkommende ikke er trygdet etter lov om folketrygd kapittel 1.». Da folketrygdloven av 1997 ble erstattet lov 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd, ble bestemmelsene om medlemskap i folketrygden flyttet fra kapittel 1 (i 1966-loven) til kapittel 2 (i 1997-loven). Henvisningen i sykepleierpensjonsloven ble imidlertid ikke oppdatert i 1997, og departementet foreslår nå å oppdatere henvisningen. Denne endringen ble ikke omtalt i høringsnotatet.
Departementet foreslår videre at det av informasjonshensyn bør tydeliggjøres i lovteksten i § 5 at det også må betales premie fra arbeidsgiver etter § 30, for at tiden skal bli pensjonsgivende. Bestemmelsens ordlyd, isolert sett, gir ikke indikasjon på at det også er nødvendig at det betales slik premie i perioden for at den skal være pensjonsgivende. Dette kommer først til syne når bestemmelsen leses i sammenheng med § 30. Departementet mener at det i § 5 bør henvises til både § 28 og § 30. Departementet vurderer at forslaget ikke innebærer endring i gjeldende rett. De av høringsinstansene som kommenterte dette forslaget, støtter endringen.
Departementet viser til lovforslaget, lov om pensjonsordning for sykepleiere § 5 og § 30.