4 Nye hjemler for innhenting av barneomsorgsattest

4.1 Familievernet

4.1.1 Gjeldende rett

Familievernet er en statlig spesialtjeneste som gir tilbud om behandling og rådgivning til familier som opplever vanskeligheter, konflikter eller kriser.

Familievernet skal blant annet gjennomføre obligatorisk mekling i saker etter barneloven og ekteskapsloven, og tilby rådgivning til familier som ønsker hjelp til å løse samlivs- og relasjonsproblemer. Ved både mekling og rådgivning kan de ansatte ha alenesamtaler med barn. På familievernkontor arbeider blant annet psykologer og sosionomer med videreutdanning i familieterapi.

Det foreligger ikke hjemmel i dag til å kreve politiattest for personer som er ansatt ved et familievernkontor.

4.1.2 Arbeidsgruppens forslag

Arbeidsgruppen foreslo at det innføres hjemmel til å kreve barneomsorgsattest for ansatte ved familievernkontor som utfører oppgaver som forutsetter et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige, og at hjemmelen plasseres i familievernkontorloven.

4.1.3 Høringsinstansenes syn

Arbeidsgruppens forslag fikk bred støtte av høringsinstansene. Ingen høringsinstanser hadde innvendinger mot forslaget om å innføre en hjemmel til å kreve barneomsorgsattest for ansatte i familievernet. Stiftelsen Kirkens Familievern støttet forslaget og viste til at barn i flere sammenhenger, etter samråd med foreldrene, har alenesamtaler med ansatte i familievernet, og at barn i større grad enn før blir inkludert ved mekling.

4.1.4 Departementets vurdering

Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om å innføre krav om barneomsorgsattest for ansatte i familievernet som skal utføre oppgaver som forutsetter et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige. Ingen høringsinstanser hadde innvendinger mot forslaget.

I vurderingen av om det er ønskelig å gå videre med forslaget, legger departementet vekt på risikoen for at det kan skje vold eller overgrep mot mindreårige. Departementet legger til grunn at det er større risiko for at et overgrep kan skje dersom en person utfører oppgaver som gjør at han eller hun er alene med den mindreårige, og/eller det kan oppstå et tillitsforhold mellom dem. Ansatte ved et familievernkontor kan ha alenesamtaler med mindreårige. De kan møte mindreårige som er i en sårbar situasjon, for eksempel i forbindelse med et samlivsbrudd mellom foreldrene, og det kan oppstå et tillitsforhold mellom dem. Et forslag om å innføre krav om barneomsorgsattest for ansatte ved familievernkontor vil være til barnets beste, ettersom det kan forebygge overgrep. Dette er momenter som etter departementets vurdering tilsier at det bør innføres krav om barneomsorgsattest.

Innhenting av barneomsorgsattest vil også bidra til å øke tilliten til at mindreårige tas hånd om av skikkede personer. På områder der det offentlige har et overordnet ansvar for en tjeneste eller tilbyr en tjeneste overfor mindreårige, slik som for familieverntjenesten, mener departementet at det offentlige har et særskilt ansvar for å forebygge overgrep og at det som hovedregel bør kreves barneomsorgsattest.

Det foreligger i dag hjemmel til å kreve barneomsorgsattest for mange yrkesgrupper som har samtaler alene med barn, for eksempel psykologer og ansatte i barnevernet, se mer om dette i punkt 3.2. Sammenhengen i regelverket tilsier etter departementets vurdering at det også bør innføres krav om barneomsorgsattest for ansatte ved familievernkontor som har oppgaver som forutsetter et ansvars- eller tillitsforhold for mindreårige.

Det vil være enkelt å foreta en klar avgrensning av persongruppen som skal omfattes av en ny bestemmelse: bestemmelsen vil kun omfatte ansatte ved familievernkontor som har oppgaver overfor mindreårige, ikke personer som for eksempel har administrative oppgaver e.l.

Politiets behandling av personopplysninger er et inngrep som ligger innenfor det Grunnloven artikkel 102 og EMK artikkel 8 nr. 1 skal beskytte. Som det fremgår av punkt 3.4. har disse to bestemmelsene sammenfallende innhold og Grunnloven § 102 skal tolkes i lys av EMK artikkel 8. Det må derfor vurderes om lovforslagene oppfyller vilkårene i EMK artikkel 8 nr. 2.

For det første er det et krav om at inngrepet har hjemmel i lov. Forslaget om å innføre kravet om barneomsorgsattest for ansatte ved familievernkontor er begrunnet i formålene som er nevnt i politiregisterloven § 37 nr. 4, det vil si å forhindre at personer begår overgrep mot eller har skadelig innflytelse på mindreårige, eller bidra til å øke tilliten til at mindreårige tas hånd om av skikkede personer. Videre vil den nye hjemmelen inntas i familievernkontorloven. Etter departementets vurdering vil derfor kravet om å innhente barneomsorgsattest for ansatte ved familievernkontor ha en klar lovhjemmel.

For det andre er det et krav om at inngrepet må ivareta et av de legitime formålene angitt i artikkel 8 nr. 2. Relevante formål er blant annet hensynet til «offentlig trygghet» og å «forebygge uorden og kriminalitet». Det kan etter departementets vurdering ikke være tvilsomt at politiets behandling av opplysninger som omfattes av politiregisterloven, oppfyller dette formålskravet.

For det tredje må inngrepet være nødvendig i et demokratisk samfunn. I det siste vilkåret ligger det også et krav til forholdsmessighet. Etter departementets vurdering vil inngrepet være til barnets beste og være egnet til å forebygge overgrep mot mindreårige. Selv om innhenting av politiattest i seg selv ikke er tilstrekkelig for å forebygge overgrep, vil det både kunne medføre at personer som har merknader på barneomsorgsattesten ikke søker på stillingen, samt at eventuelle merknader på attesten oppdages før ansettelser mv. Tiltaket vil dermed redusere risikoen for at en stilling i familievernet benyttes for å komme i posisjon til å være alene med barn. Departementet mener det ikke er andre tiltak som er mindre inngripende enn innhenting av politiattest, som kan ha den samme forebyggende effekten. Tiltaket vil etter departementets vurdering ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å oppnå formålet, som er å forebygge overgrep mot mindreårige, og inngrepet anses derfor som forholdsmessig.

Departementet mener etter dette at forslaget oppfyller kravene som følger av Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8 til lovhjemmel, relevant formål og nødvendighet. Det vises ellers til de vurderinger som er gjort i Ot.prp. nr. 108 (2008–2009) Om lov om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterloven) s. 38 flg. og s. 143 og NOU 2003: 21 punkt 5.2.

4.2 Eksterne meklere etter barneloven og ekteskapsloven

4.2.1 Gjeldende rett

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) oppnevner eksterne meklere som mekler i saker etter barneloven og ekteskapsloven, på tilsvarende måte som ansatte i familievernet, jf. punkt 4.1. Eksterne meklere kan for eksempel være psykologer og pedagoger, teologer, advokater eller sosionomer med videreutdanning i familieterapi. Bufdir godkjenner de eksterne meklerne ved å utstede en meklingsbevilling som er gyldig i et begrenset tidsrom. Det foreligger ikke hjemmel i dag til å kreve politiattest for eksterne meklere. Eksterne meklere oppnevnt av Bufdir supplerer familievernets ordinære tilbud om mekling i regi av familievernkontorene.

4.2.2 Arbeidsgruppens forslag

Arbeidsgruppen foreslo at det innføres hjemmel til å kreve barneomsorgsattest for eksterne meklere og at hjemmelen plasseres i barneloven. Gruppen foreslo at Bufdir krever at de eksterne meklerne fremlegger barneomsorgsattest før det utstedes meklingsbevilling, og at dette reguleres nærmere i meklingsforskriften. Gruppen foreslo derfor at det innføres en forskriftshjemmel som gir departementet adgang til å fastsette nærmere bestemmelser om innhenting av barneomsorgsattest for meklere for å få meklingsbevilling.

4.2.3 Høringsinstansenes syn

Arbeidsgruppens forslag fikk bred støtte av høringsinstansene. Ingen høringsinstanser hadde innvendinger mot forslaget om å innføre en hjemmel til å innhente barneomsorgsattest for eksterne meklere etter barneloven og ekteskapsloven.

4.2.4 Departementets vurdering

Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om å innføre krav om barneomsorgsattest for eksterne meklere som mekler i saker etter barneloven og ekteskapsloven.

I vurderingen av om det er ønskelig å gå videre med forslaget, legger departementet vekt på tilsvarende momenter som i vurderingen av om det bør innføres krav om barneomsorgsattest for ansatte i familievernet i punkt 4.1.4. Eksterne meklere utfører de samme oppgavene som meklere ved et familievernkontor og vil også kunne ha alenesamtaler med barn. De kan også møte mindreårige som er i en sårbar situasjon, for eksempel i forbindelse med et samlivsbrudd mellom foreldrene, og det kan oppstå et tillitsforhold mellom dem. Tiltaket vil dermed redusere risikoen for at oppnevning som ekstern mekler benyttes for å komme i posisjon til å være alene med barn. Et forslag om å innføre krav om barneomsorgsattest for eksterne meklere vil være til barnets beste, ettersom det kan forebygge overgrep. Dette er momenter som etter departementets vurdering tilsier at det innføres krav om politiattest.

Innhenting av barneomsorgsattest vil også bidra til å øke tilliten til at mindreårige tas hånd om av skikkede personer. På områder der det offentlige har et overordnet ansvar for en tjeneste overfor mindreårige, slik som for eksterne meklere som godkjennes av Bufdir, mener departementet at det offentlige har et særskilt ansvar for å forebygge overgrep og at det som hovedregel bør kreves barneomsorgsattest.

Sammenhengen i regelverket tilsier at det også bør innføres hjemmel til å kreve barneomsorgsattest for eksterne meklere, jf. drøftelsen i punkt 4.1.4.

Den foreslåtte hjemmelen vil omfatte eksterne meklere som omfattes av forskrift 18. desember nr. 1478 om mekling etter ekteskapsloven og barneloven (meklingsforskriften) § 4. Det vil derfor være enkelt å foreta en klar avgrensning av persongruppen som skal omfattes av en ny bestemmelse. Hjemmelen omfatter ikke ansatte ved et familievernkontor, se punkt 4.1.4 der det foreslås å innføre hjemmel til å kreve politiattest for ansatte i familievernet.

Ettersom meklingsbevilling utstedes for et begrenset tidsrom, vil det kunne innhentes politiattest når bevillingen skal fornyes.

Forslaget må også oppfylle kravene som følger av Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8 nr. 2. Forslaget om å innføre kravet om vandelskontroll for eksterne meklere er begrunnet i formålene som er nevnt i politiregisterloven § 37 nr. 4. Videre vil den nye hjemmelen inntas i barneloven. Etter departementets vurdering vil derfor kravet om å innhente barneomsorgsattest for eksterne meklere ha en klar lovhjemmel.

Etter departementets vurdering kan det heller ikke være tvilsomt at politiets behandling av opplysninger som omfattes av politiregisterloven § 37 nr. 4, oppfyller formålskravet til EMK artikkel 8.

Inngrepet vil være til barnets beste og være egnet til å forebygge overgrep mot mindreårige. Selv om innhenting av politiattest i seg selv ikke er tilstrekkelig for å forebygge overgrep, kan det medføre at personer som har merknader på barneomsorgsattesten ikke får utstedt meklingsbevilling. Departementet mener det ikke er andre tiltak som er mindre inngripende enn innhenting av politiattest, som kan ha den samme forebyggende effekten. Tiltaket vil etter departementets vurdering ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å oppnå formålet, som er å forebygge overgrep mot mindreårige, og inngrepet anses derfor som forholdsmessig.

Departementets mener etter dette at forslaget oppfyller kravene som følger av Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8 til lovhjemmel, relevant formål, nødvendighet og forholdsmessighet. Det vises for øvrig til drøftelsen i punkt 4.1.4 vedrørende dette.

Departementet foreslår at hjemmelen til å kreve politiattest for eksterne meklere etter barneloven plasseres i barneloven § 53 a. Det følger av ekteskapsloven § 26 første ledd at bestemmelsene i barneloven § 52-54 gjelder tilsvarende. Henvisningen vil også omfatte den foreslåtte bestemmelsen som innfører krav om barneomsorgsattest for eksterne meklere i barneloven § 53 a. Departementet har derfor vurdert om det var nødvendig med en tilsvarende bestemmelse i ekteskapsloven. Krav om fremleggelse av politiattest er et inngripende tiltak, og etter departementets vurdering er det derfor være en fordel at hjemmelen kommer tydelig frem også av ekteskapsloven. Departementet foreslår derfor at en tilsvarende bestemmelse tas inn i ekteskapsloven § 26.

Departementet foreslår at det gis hjemmel til å gi utfyllende bestemmelser om innhenting av politiattesten i meklingsforskriften. I meklingsforskriften § 4 i dag angis hvilke kvalifikasjonskrav som stilles til mekleren. Det kan etter departementets vurdering være hensiktsmessig å henvise til lovens krav om innhenting av politiattest i den samme bestemmelsen. Forskriftshjemmelen skal ikke benyttes til å gi generelle saksbehandlingsregler om for eksempel utstedelse og oppbevaring av attest, som er regulert i politiregisterforskriften. Forskriftshjemmelen kan imidlertid benyttes dersom det er behov for å detaljregulere enkelte spørsmål eller avvike fra de alminnelige bestemmelsene.

4.3 Barneombudet

4.3.1 Gjeldende rett

Barneombudet skal fremme barns interesser overfor det offentlige og private, og skal følge med i utviklingen av barns oppvekstkår. Ombudets oppgaver er regulert i barneombudsloven. For å vurdere om barns rettigheter er tilstrekkelig ivaretatt, legger Barneombudet stor vekt på å høre hva barn og unge mener.

Ansatte ved Barneombudet kan komme i kontakt med flere tusen barn hvert år, og det kan oppstå situasjoner der de er alene med barn.

Det finnes ikke hjemmel til å kreve barneomsorgsattest for ansatte ved Barneombudet i dag.

4.3.2 Arbeidsgruppens forslag

Arbeidsgruppen foreslo at det innføres hjemmel til å kreve barneomsorgsattest for ansatte ved Barneombudet som er i kontakt med mindreårige, og at hjemmelen tas inn i barneombudsloven.

4.3.3 Høringsinstansenes syn

Arbeidsgruppens forslag fikk bred støtte av høringsinstansene. Ingen høringsinstanser hadde innvendinger mot forslaget om å innføre en hjemmel til å kreve barneomsorgsattest for ansatte ved Barneombudet.

4.3.4 Departementets vurdering

Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om å innføre krav om barneomsorgsattest for ansatte ved Barneombudet.

I vurderingen av om det er ønskelig å gå videre med forslaget, legger departementet vekt på tilsvarende momenter som i vurderingen av om det bør innføres krav om barneomsorgsattest for ansatte i familievernet i punkt 4.1.4. Ansatte ved Barneombudet kan komme i situasjoner der de er alene med barn. De kan også møte mindreårige som er i en sårbar situasjon, for eksempel mindreårige som bor på en barnevernsinstitusjon, og det kan oppstå et tillitsforhold mellom dem. Et forslag om å innføre krav om barneomsorgsattest for ansatte ved Barneombudet vil være til barnets beste, ettersom det kan forebygge overgrep. Dette er momenter som etter departementets vurdering tilsier at det innføres krav om barneomsorgsattest.

Innhenting av barneomsorgsattest vil også bidra til å øke tilliten til at mindreårige tas hånd om av skikkede personer. På områder der det offentlige har et overordnet ansvar for en tjeneste overfor mindreårige, slik som Barneombudet, mener departementet at det offentlige har et særskilt ansvar for å forebygge overgrep og at det som hovedregel bør kreves barneomsorgsattest. Tiltaket vil dermed redusere risikoen for at ansettelse ved Barneombudet benyttes for å komme i posisjon til å være alene med barn.

Sammenhengen i regelverket tilsier at det også bør innføres hjemmel til å kreve barneomsorgsattest for ansatte ved Barneombudet, jf. drøftelsen i punkt 4.1.4.

Den foreslåtte hjemmelen vil omfatte ansatte ved Barneombudet som har oppgaver overfor mindreårige. Det vil derfor være enkelt å foreta en klar avgrensning av persongruppen som skal omfattes av en ny bestemmelse. Hjemmelen omfatter ikke ansatte som har administrative oppgaver e.l.

Forslaget må også oppfylle kravene som følger av og Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8 nr. 2. Forslaget om å innføre krav om barneomsorgsattest for ansatte ved Barneombudet er begrunnet i formålene som er nevnt i politiregisterloven § 37 nr. 4. Videre vil den nye hjemmelen inntas i barneombudsloven. Etter departementets vurdering vil derfor kravet om å innhente barneomsorgsattest ha en klar lovhjemmel.

Etter departementets vurdering kan det heller ikke være tvilsomt at politiets behandling av opplysninger som omfattes av politiregisterloven § 37 nr. 4, oppfyller formålskravet til EMK artikkel 8.

Inngrepet vil være til barnets beste og være egnet til å forebygge overgrep mot mindreårige. Selv om innhenting av barneomsorgsattest i seg selv ikke er tilstrekkelig for å forebygge overgrep, kan det medføre at personer som har merknader på attesten, ikke blir ansatt hos Barneombudet. Departementet mener det ikke er andre tiltak som er mindre inngripende enn innhenting av barneomsorgsattest, som kan ha den samme forebyggende effekten. Tiltaket vil etter departementets vurdering ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å oppnå formålet, som er å forebygge overgrep mot mindreårige, og inngrepet anses derfor som forholdsmessig.

Departementets mener etter dette at forslaget oppfyller kravene som følger av Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8 til lovhjemmel, relevant formål, nødvendighet og forholdsmessighet. Det vises for øvrig til drøftelsen i punkt 4.1.4 vedrørende dette.

4.4 Sakkyndige i saker etter barnevernsloven og i foreldretvister etter barneloven

4.4.1 Gjeldende rett

For å sikre et godt og kvalifisert grunnlag for de beslutninger som skal tas i saker etter barnevernsloven og ved avgjørelser i domstolen i foreldretvistsaker etter barneloven, oppnevnes ofte sakkyndige med særlig fagkunnskap for å blant annet å vurdere barnets utviklingsnivå, fungering og omsorgsbehov, og skrive en rapport basert på dette. Sakkyndige kan også benyttes for å foreta personlighetsvurderinger, vurdere hvordan foreldrenes psykiske helse, rusmiddelavhengighet, evner, voldsutøvelse m.m. kan påvirke deres omsorgsevne og barnas omsorgsbehov.

Foreldretvistsaker etter barneloven kan blant annet omhandle bosted, flytting med barnet ut av landet, samvær og foreldreansvar. I slike saker kan domstolen oppnevne en sakkyndig i ulike roller som mekler, utreder eller veileder. Sakkyndige kan som nevnt over oppnevnes for å utrede saksforholdet, og skrive en rapport om dette til domstolen, jf. barneloven § 61 første ledd nr. 3. En sakkyndig kan også oppnevnes til å delta under de saksforberedende møtene ved domstolen, jf. barneloven § 61 første ledd nr. 1. Sakkyndige kan ellers oppnevnes for å mekle mellom partene, jf. barneloven § 61 første ledd nr. 2 eller til å ha en samtale med barnet sammen med eller i stedet for dommeren, jf. barneloven § 61 første ledd nr. 4. Sakkyndige kan også veilede foreldrene i forbindelse med utprøving av en midlertidig avtale, jf. barneloven § 61 første ledd nr. 7. Det foreligger ikke hjemmel i dag til å innhente barneomsorgsattest for sakkyndige som oppnevnes i foreldretvistsaker etter barneloven.

Bruk av sakkyndige kan skje på forskjellige stadier i saker etter barnevernsloven. Den kommunale barnevernstjenesten kan engasjere en sakkyndig etter barnevernsloven § 2-2 fjerde ledd og etter barnevernsloven § 12-7. Barneverns- og helsenemnda (nemnda) kan oppnevne en sakkyndig etter barnevernsloven § 14-11 annet ledd bokstav e, for å innhente en sakkyndig utredning. Sakkyndige kan også oppnevnes av nemnda for å snakke med barnet ved høring av barn i nemnda, jf. barnevernsloven § 14-13. Sakkyndige kan også oppnevnes i saker som behandles med samtaleprosess, jf. barnevernsloven § 14-14 annet ledd. Ved rettslig overprøving av barnevernssaker i domstolen, kan retten oppnevne sakkyndig etter tvisteloven § 25-2 første ledd.

Som redegjort for i kap 3.2.4 skal de som ansettes i kommunens barnevernstjeneste legge frem barneomsorgsattest, jf. barnevernsloven § 12-11 første ledd. Også personer som skal «utføre oppgaver på vegne av» barnevernstjenesten, jf. barnevernsloven § 12-11 første ledd skal legge frem barneomsorgsattest. Det fremgår av retningslinjer om politiattest i henhold til barnevernloven, Q-34/2011, at kravet omfatter også andre som skal utføre arbeid på barnevernstjenestens vegne uten å være ansatt. Dette kan være selvstendige oppdragstakere som er leid inn for å utføre arbeid for barnevernstjenesten i en avgrenset periode. Barnevernstjenesten benytter som foran nevnt også i noen tilfeller eksterne sakkyndige til utredningsarbeid. Slike oppdragstakere omfattes av kravet til politiattest i den grad det arbeidet utføres på barnevernstjenestens vegne, som når disse skal utføre ordinære saksbehandlings- eller utredningsoppgaver. Det følger av barnevernsloven § 12-11 syvende ledd at en person som har anmerkning som gjelder straffebud som omfattes av barneomsorgsattest, ikke kan ha oppgaver overfor mindreårige. Utover i disse tilfellene foreligger det ikke hjemmel til å kreve politiattest for personer som oppnevnes som sakkyndig i barnevernssaker etter barnevernsloven.

De private partene (foreldrene) kan også engasjere egne sakkyndige, både i foreldretvistsaker og i barnevernssaker. Den som oppnevnes som sakkyndig kan ha alenesamtaler med og/eller observasjon av barnet i saken, avhengig av mandatet for oppdrag.

4.4.2 Arbeidsgruppens forslag

Arbeidsgruppen foreslo at det innføres hjemmel til å kreve barneomsorgsattest for personer som oppnevnes som sakkyndig av det offentlige i barnevernssaker og saker for domstolene etter barneloven, og at hjemlene inntas i barnevernsloven og barneloven.

4.4.3 Høringsinstansenes syn

Arbeidsgruppens forslag fikk bred støtte av høringsinstansene. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) mente forslaget også bør omfatte sakkyndige som engasjeres av private parter. Barnesakkyndig kommisjon (BSK) påpekte at det kan oppstå praktiske utfordringer ved innhenting av politiattest til offentlig oppnevnte sakkyndige, ettersom de kan ha mange ulike oppdragsgivere. BSK uttrykte bekymring for at innhenting av politiattest vil forsinke sakene. BSK bad om at det vurderes hvordan politiattester kan innhentes og oppdateres under forutsetning av at det er flere ulike oppdragsgivere i løpet av ett år.

4.4.4 Departementets vurdering

Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om å innføre krav om politiattest for personer som oppnevnes som sakkyndig av det offentlige i barnevernssaker og saker for domstolene etter barneloven.

I vurderingen av om det er ønskelig å gå videre med forslaget, legger departementet vekt på tilsvarende momenter som i vurderingen av om det bør innføres krav om politiattest for ansatte i familievernet i punkt 4.1.4. Ofte vil en forelder være sammen med barnet når den sakkyndige har samtaler med barnet, men sakkyndige kan også ha samtaler alene med barnet. De kan møte mindreårige som er i en sårbar situasjon, for eksempel i forbindelse med en tvist mellom foreldrene om samvær med barnet eller i en sak som gjelder spørsmål om barnevernet skal overta omsorgen for et barn. Det kan oppstå et tillitsforhold mellom den mindreårige og den sakkyndige. Et forslag om å innføre krav om barneomsorgsattest vil være til barnets beste, ettersom det kan gi barna bedre beskyttelse og kunne forebygge overgrep. Dette er momenter som etter departementets vurdering tilsier at det innføres krav om barneomsorgsattest fra sakkyndige.

Innhenting av barneomsorgsattest vil også bidra til å øke tilliten til at mindreårige tas hånd om av skikkede personer. På områder der det offentlige har et overordnet ansvar for en tjeneste overfor mindreårige, slik som ved oppnevnelse av sakkyndige, mener departementet at det offentlige har et særskilt ansvar for å forebygge overgrep og at det som hovedregel bør kreves barneomsorgsattest.

Departementet har vurdert høringsinnspillet til Bufdir om at politiattest også bør innhentes når sakkyndige engasjeres av private parter, men går ikke videre med dette. Spørsmålet om sakkyndige som engasjeres av private parter skal fremlegge politiattest reiser flere prinsipielle og praktiske problemstillinger, blant annet om krav til personvern, oppbevaring etc. Departementet vil også påpeke at foreldre som har omsorgen for sitt barn har et ansvar for å ivareta barnets beste og barnets sikkerhet, enten dette er i møte med sakkyndige, barnevakter eller andre som foreldre lar barna være alene med. Departementet legger vekt på at det offentlige har et særskilt ansvar for å beskytte barn der det offentlige selv står for oppnevningen av den sakkyndige.

Departementet har vurdert nærmere fremgangsmåte for innhenting av barneomsorgsattest for sakkyndige. Mange av de sakkyndige i saker etter barneloven og barnevernsloven har oppdrag for samme domstol, barnevernstjeneste eller barneverns- og helsenemnd. I slike tilfeller er det spørsmål om det skal kreves ny politiattest i forbindelse med hvert nytt oppdrag eller om det kun skal fremlegges for hver ny oppdragsgiver. En ordning med krav om barneomsorgsattest for hvert enkelt oppdrag vil gi barnet størst grad av beskyttelse, fordi den vil være mest oppdatert. Det kan imidlertid fremstå som omstendelig at sakkyndige skal legge frem ny attest for samme oppdragsgiver for hvert nye oppdrag. På sammenlignbare områder er det ikke krav om ny attest for hvert oppdrag. Eksempelvis vil det for oppdrag etter tolkeloven være tilstrekkelig å legge frem politiattest for hver oppdragsgiver én gang. En slik løsning vil også samsvare med hjemler som krever at barneomsorgsattest fremlegges før en ansettelse. Ved ansettelser er det heller ikke anledning til å kreve politiattesten oppdatert underveis med mindre vilkårene om fornyet politiattest i politiregisterloven § 43 er oppfylt. Departementet mener på denne bakgrunn at den beste løsningen vil være at politiattest skal kreves lagt frem for oppdragsgiver én gang.

Departementet er opptatt av at rekrutteringen av og tilgangen på sakkyndige ikke skal svekkes. Dårlig tilgang på sakkyndige kan få konsekvenser for kvaliteten på det sakkyndige arbeidet samt rettens avgjørelse i konkrete saker. I NOU 2017: 8 punkt 21.3 uttalte Særdomstolsutvalget at dekningen av sakkyndige opplevdes som forholdsvis grei i og rundt de største byene, mens tilgangen på andre steder, og for andre aktører, kunne være vanskeligere. Det pågår flere prosesser av betydning for rekrutteringen av og tilgangen på sakkyndige. Mandatet til BSK er nylig utvidet til også å omfatte å vurdere sakkyndigrapporter i foreldretvistsaker, og det pågår utviklingsarbeid knyttet til oversikten over sakkyndige og utdanningsprogrammet. Ettersom sakkyndige får sin godtgjøring basert på salærsatsen, har endringer i denne også betydning for tilgangen på sakkyndige. Fra 1. juli 2022 økte reisesalæret fra 50 % til 70% av vanlig salærsats, noe som kan bidra til rekrutteringen av sakkyndige.

Som vist til ovenfor, har det vært eller er på gang flere endringer som hver for seg og samlet kan påvirke tilgangen til sakkyndige. Selv om det vil bli noe merarbeid for sakkyndige ved å innføre krav om barneomsorgsattest, samt for oppdragsgiver, så vil det etter departementets vurdering neppe i seg selv vanskeliggjøre tilgangen på sakkyndige. Det foreligger i dag krav om å legge frem barneomsorgsattest for yrkesutøvere i lignende situasjoner, eksempelvis psykologer og representanter for enslige mindreårige asylsøkere. De eventuelle ulempene må avveies mot behovet for en bedre beskyttelse barn som ofte er i en sårbar situasjon. Etter departementets syn veier hensynet til å forebygge overgrep mot mindreårige klart tyngst.

Et sentralt spørsmål er om innføring av krav om politiattest for sakkyndige kan innebære en risiko for at behandlingen av sakene forsinkes. Av hensyn til barnet og saksavviklingen i domstolen og barneverns- og helsenemndene, er det viktig at saksbehandlingen ikke blir unødvendig forsinket. Ifølge Justis- og beredskapsdepartementet tar det normalt vesentlig kortere enn 14 dager å fremskaffe en politiattest.

Når det gjelder oppnevning av sakkyndige i saker etter barneloven, vil domstolen som hovedregel innkalle partene til et saksforberedende møte, og i forkant av dette holdes det ofte et planmøte. I planmøtet vil typisk oppnevning av sakkyndig kunne tas opp, og om den sakkyndige skal snakke med barnet før det saksforberedende møtet. Det betyr at barneomsorgsattest vil måtte innhentes av domstolen på dette stadiet, og i alle fall før den sakkyndige snakker med barnet. Departementet kjenner ikke til hvor ofte den sakkyndige snakker med barnet alene før det saksforberedende møtet. Tidsperspektivet mellom planmøtet og det saksforberedende møtet vil variere. Ettersom innhenting av barneomsorgsattest kan skje elektronisk og normalt kan gjøres innen 14 dager, vil det etter departementets vurdering i de fleste saker være tid til å innhente politiattest før oppnevningen skjer. I tilfeller der oppnevningen haster, mener departementet at oppnevning kan skje før politiattest er innhentet. Dette er tilsvarende regulert i utlendingsloven § 98 c andre ledd for representanter for enslige mindreårige asylsøkere.

I høringen har departementet vist til at det bør innføres krav om politiattest for sakkyndig som blir «oppnevnt av domstolen i saker etter barneloven». Departementet vil presisere at dette gjelder alle typer sakkyndigoppnevninger etter barneloven. Det kan oppnevnes sakkyndige både etter barneloven § 61 første ledd nr. 1, 3, 4 og 7, se omtale i punkt 4.4.1. I alle tilfeller er det mulig at den sakkyndige kan ha alenesamtaler og/eller observasjon av barnet, og formålet med lovendringen vil derfor gjelde for alle disse situasjonene.

Når det gjelder oppnevning av sakkyndige i saker etter barnevernsloven, kan dette skje på ulike stadier i saken. Den kommunale barnevernstjenesten kan engasjere en sakkyndig etter barnevernsloven § 2-2 eller etter barnevernsloven § 12-7. Det betyr at barneomsorgsattest må innhentes før den sakkyndige engasjeres, og i alle fall før den sakkyndige snakker med barnet. Barneverns- og helsenemnda (nemnda) kan oppnevne en sakkyndig etter barnevernsloven § 14-11 andre ledd bokstav e, der det fremgår at nemndleder skal vurdere «behovet for ytterligere bevisførsel, herunder for sakkyndige utredninger». Det betyr at nemnda må innhente barneomsorgsattest fra den sakkyndige før oppnevning, og i alle fall før den sakkyndige snakker med barnet. Nemnda kan også oppnevne en sakkyndig for å snakke med barnet ved høring av barn i saker for nemnda jf. barnevernsloven § 14-13. Den sakkyndige vil ved høring av barn i saker for nemnda kunne ha alenesamtaler med barn. Det betyr at barneomsorgsattest bør innhentes før den sakkyndige oppnevnes, og i alle fall før den sakkyndige snakker med barnet. Sakkyndige kan også oppnevnes for å bistå i samtaleprosess, jf. barnevernsloven § 14-14 annet ledd. Den sakkyndige vil i en samtaleprosess kunne ha alenesamtaler med barn. Det betyr at barneomsorgsattest bør innhentes før den sakkyndige oppnevnes, og i alle fall før den sakkyndige snakker med barnet. Ved rettslig overprøving av barnevernssaker i domstolen, kan retten oppnevne sakkyndig etter tvisteloven § 25-2 første ledd. Det betyr at barneomsorgsattest bør innhentes før den sakkyndige oppnevnes av domstolen, og i alle fall før den sakkyndige snakker med barnet. Ettersom innhenting av barneomsorgsattest kan skje elektronisk og normalt kan gjøres innen 14 dager, vil det etter departementets vurdering i de fleste saker være tid til å innhente politiattest før den sakkyndige oppnevnes eller engasjeres.

Forslaget om å innføre krav om barneomsorgsattest for personer som oppnevnes som sakkyndig i barnevernssaker og saker for domstolene etter barneloven, må også oppfylle kravene som følger av Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8 nr. 2. Forslaget om å innføre krav om barneomsorgsattest for sakkyndige er begrunnet i formålene som er nevnt i politiregisterloven § 37 nr. 4. Videre vil den nye hjemmelen inntas i barneloven og barnevernsloven. Etter departementets vurdering vil derfor kravet om å innhente barneomsorgsattest ha en klar lovhjemmel.

Etter departementets vurdering kan det heller ikke være tvilsomt at politiets behandling av opplysninger som omfattes av politiregisterloven § 37 nr. 4, oppfyller formålskravet til EMK artikkel 8.

Inngrepet vil være til barnets beste og være egnet til å forebygge overgrep mot mindreårige. Departementet mener det ikke er andre tiltak som er mindre inngripende enn innhenting av politiattest, som kan ha den samme forebyggende effekten. Tiltaket vil etter departementets vurdering ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å oppnå formålet, som er å forebygge overgrep mot mindreårige, og inngrepet anses derfor som forholdsmessig.

Departementet mener etter dette at forslaget oppfyller kravene som følger av Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8 til lovhjemmel, relevant formål, nødvendighet og forholdsmessighet. Det vises for øvrig til drøftelsen i punkt 4.1.4 vedrørende dette.

Det følger av barnevernsloven § 12-11 syvende ledd at en person som har anmerkning som gjelder straffebud som omfattes av barneomsorgsattest, ikke kan ha oppgaver overfor mindreårige. Dette gjelder alle som skal legge frem politiattest etter barnevernsloven. Som nevnt under kap. 2.1 gjelder dette anmerkninger som omfatter seksualforbrytelser mot barn og voksne, drap, narkotikaforbrytelser og grov volds- og ranskriminalitet.

I saker etter barneloven, foreligger det ikke en tilsvarende hjemmel som i barnevernsloven om at anmerkning på barneomsorgsattest medfører at en ikke kan ha oppgaver overfor mindreårige. Det er derfor i utgangspunktet opp til mottakeren av attesten å vurdere om en anmerkning medfører at personen ikke skal ansettes mv., se punkt 3.1. For lovforslagene som var på høring, herunder forslaget som gjelder sakkyndige i saker etter barneloven, var det ikke foreslått å særskilt regulere konsekvensene av anmerkninger på politiattesten. Dersom dette skal reguleres i barneloven, må det i så fall utredes og sendes på høring.

4.5 Representant for barnet

4.5.1 Gjeldende rett

Etter barneloven § 61 første ledd nr. 5 kan retten i særlige tilfeller oppnevne en advokat eller annen representant til å ta vare på interessene til barnet i forbindelse med søksmål etter loven. Oppnevning av en slik representant skal skje unntaksvis. Det følger av bestemmelsen at det kan være aktuelt hvor det er grunn til å tro at barnet er utsatt for vold eller på annet vis blir behandlet slik at den fysiske eller psykiske helsen til barnet er utsatt for fare.

Den som er oppnevnt som representant for barnet kan ha samtaler alene med den mindreårige.

Det foreligger ikke hjemmel i dag til å kreve politiattest for personer som oppnevnes som representant for barnet i foreldretvistsaker etter barneloven.

4.5.2 Arbeidsgruppens forslag

Arbeidsgruppen foreslo at det innføres hjemmel til å kreve barneomsorgsattest for personer som oppnevnes som representant for barnet i saker etter barneloven for domstolene.

4.5.3 Høringsinstansenes syn

Arbeidsgruppens forslag fikk bred støtte av høringsinstansene. Ingen høringsinstanser hadde innvendinger mot forslaget om å innføre en hjemmel til å kreve barneomsorgsattest for personer som oppnevnes som representant for barnet i saker etter barneloven for domstolene.

4.5.4 Departementets vurdering

Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om å innføre hjemmel til å kreve barneomsorgsattest for personer som oppnevnes som representant for barnet i saker etter barneloven for domstolene.

I vurderingen av om det er ønskelig å gå videre med forslaget, legger departementet vekt på tilsvarende momenter som i vurderingen av om det bør innføres krav om barneomsorgsattest for sakkyndige som oppnevnes i saker etter barnevernsloven og saker for domstolene etter barneloven, se punkt 4.4.4. På tilsvarende måte som sakkyndige, vil også representanter for barnet være alene med mindreårige. De kan møte mindreårige som er i en sårbar situasjon, for eksempel fordi det er grunn til å tro at barnet har vært utsatt for fysisk vold. Det kan oppstå et tillitsforhold mellom den mindreårige og representanten for barnet. Et forslag om å innføre krav om barneomsorgsattest vil være til barnets beste, ettersom det kan forebygge overgrep. Dette er momenter som etter departementets vurdering tilsier at det innføres krav om barneomsorgsattest.

Innhenting av barneomsorgsattest vil også bidra til å øke tilliten til at mindreårige tas hånd om av skikkede personer. På områder der det offentlige har et overordnet ansvar for en tjeneste overfor mindreårige, slik som oppnevnelsen av representant for barnet i saker for domstolene, mener departementet at det offentlige har et særskilt ansvar for å forebygge overgrep og at det som hovedregel bør kreves barneomsorgsattest.

Når det gjelder hvor ofte det skal legges frem barneomsorgsattest, viser vi til tilsvarende vurdering som for sakkyndige, se punkt 4.4.4. Departementet foreslår at det også for representanter for barnet skal være tilstrekkelig at det legges frem barneomsorgsattest for hver oppdragsgiver én gang. I tilfeller der oppnevningen haster, mener departementet at oppnevning kan skje før politiattest er innhentet.

Forslaget må også oppfylle kravene som følger av og Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8. Forslaget om å innføre kravet om vandelskontroll for representant for barnet er begrunnet i formålene som er nevnt i politiregisterloven § 37 nr. 4. Videre vil den nye hjemmelen inntas i barneloven. Etter departementets vurdering vil derfor kravet om å innhente barneomsorgsattest ha en klar lovhjemmel.

Etter departementets vurdering kan det heller ikke være tvilsomt at politiets behandling av opplysninger som omfattes av politiregisterloven § 37 nr. 4, oppfyller formålskravet til EMK artikkel 8.

Inngrepet vil være til barnets beste og være egnet til å forebygge overgrep mot mindreårige. Selv om innhenting av politiattest i seg selv ikke er tilstrekkelig for å forebygge overgrep, kan det medføre at personer som har merknader på barneomsorgsattesten ikke blir oppnevnt som representant for barnet. Departementet mener det ikke er andre tiltak som er mindre inngripende enn innhenting av politiattest, som kan ha den samme forebyggende effekten. Tiltaket vil etter departementets vurdering ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å oppnå formålet, som er å forebygge overgrep mot mindreårige, og inngrepet anses derfor som forholdsmessig.

Departementets mener etter dette at forslaget oppfyller kravene som følger av Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8 til lovhjemmel, relevant formål, nødvendighet og forholdsmessighet. Det vises for øvrig til omtalen i punkt 4.1.4.