3 Gjeldende rett

3.1 Hjemler i politiregisterloven mv.

Rammene for innhenting av politiattest, herunder hvilke formål som kan begrunne krav om politiattest, følger av politiregisterloven og politiregisterforskriften.

Politiattester kan bare brukes for å utelukke fysiske og juridiske personer fra stilling, virksomhet, aktivitet eller annen funksjon der det er nødvendig for de formål som listes opp i politiregisterloven § 37. Videre gir politiregisterloven anvisning på hvilke typer attest som kan brukes, jf. §§ 40 (ordinær politiattest) og 41 (uttømmende politiattest). Politiattest kan kun utstedes til den som har fått tilbud om eller er innstilt til en konkret stilling, virksomhet, aktivitet mv., jf. politiregisterforskriften § 36-1. Det er med andre ord ikke anledning til å kreve politiattest fremlagt av alle som søker på en stilling. Begjæring om utstedelse av politiattest må fremsettes av den personen politiattesten gjelder, jf. politiregisterloven § 44.

Politiregisterforskriften stiller krav til oppbevaring av politiattest hos mottakeren (arbeidsgiver ol.), blant annet at attesten skal oppbevares utilgjengelig for uvedkommende og ikke kan oppbevares utover det tidspunkt vedkommende slutter i stillingen som ga grunnlag for vandelskontroll, jf. politiregisterforskriften § 37-2.

Politiregisterloven regulerer ikke konsekvensen av at det foreligger en merknad på politiattesten. Det er derfor i utgangspunktet opp til mottakeren av attesten å vurdere om en anmerkning medfører at personen ikke skal ansettes mv. I enkelte lover er det imidlertid angitt at enkelte anmerkninger medfører yrkesforbud, for eksempel opplæringsloven, barnehageloven og helsepersonelloven.

Politiregisterloven åpner ikke for utstedelse av ny politiattest til samme formål. Det er imidlertid åpnet for utlevering av nye eller oppdaterte opplysninger etter politiregisterloven § 43 (fornyet vandelskontroll). Bestemmelsen åpner for at mottakeren av attesten kan henvende seg til politiet og be om nye eller oppdaterte opplysninger, for eksempel fordi det foreligger en mistanke om at den ansatte er involvert i en straffesak.

Det finnes mange hjemler til å innhente barneomsorgsattest i dag, både i politiregisterforskriften og i særlovgivningen. Nedenfor gis en oversikt over enkelte områder som er særlig relevante.

3.2 Hjemler til å kreve politiattest på andre områder

3.2.1 Helse- og omsorgstjenesten

Den som skal yte spesialisthelsetjenester og tannhelsetjenester til barn skal fremlegge barneomsorgsattest etter helsepersonelloven § 20 a første ledd. Dette omfatter blant annet psykologer, leger og tannleger. Det samme gjelder andre tjenesteytere det inngås avtale med, og ved melding om åpning, overtakelse og inntreden i privat virksomhet, jf. helsepersonelloven § 18. Tilsvarende gjelder for sommervikarer, ekstravakter, elever og studenter eller lignende. Helsepersonells medhjelper likestilles med helsepersonell. Plikten omfatter ikke personer som bare sporadisk yter slike tjenester og som i alminnelighet ikke vil være alene med barn, jf. helsepersonelloven § 20 a tredje ledd. Ved tolkning av unntaket skal det tas utgangspunkt i om personen ved utøvelsen av sitt arbeid kan komme i en situasjon med barnet slik at et seksuelt overgrep kan finne sted, jf. Ot.prp. nr. 86 (2005−2006) punkt 2.6.5.3.

Den som skal yte helse- og omsorgstjenester etter lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) skal fremlegge politiattest etter helse- og omsorgstjenesteloven § 5-4. En politiattest etter denne bestemmelsen kan inneholde flere typer straffbare forhold enn en barneomsorgsattest. Den som fremlegger en politiattest etter § 5-4 skal derfor ikke fremlegge en barneomsorgsattest i tillegg.

3.2.2 Utdanningssektoren

Den som skal ansettes fast eller midlertidig i barnehager og skoler, skal legge frem barneomsorgsattest, jf. barnehageloven § 19, opplæringsloven § 10-9 samt lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar med rett til statstilskot § 4-3. Det samme gjelder de som skal ansettes i kommunal musikk- og kulturskole, skolefritidsordning eller gi leksehjelp gjennom kommunens tilbud om leksehjelp i grunnskolen, eller i «skoleliknande aktivitetstilbod». Ved godkjenning av barnehager skal kommunen innhente politiattest fra eier av barnehagen, eier av barnehagens lokaler og familiemedlemmer hvis vedkommende har mulighet til å være i direkte kontakt med barna. Det kan kreves politiattest av enkelte andre personer på nærmere vilkår. Den som skal ansettes fast eller midlertidig på en folkehøyskole skal også fremlegge barneomsorgsattest, jf. lov 6. desember 2002 nr. 72 om folkehøyskoler § 6.

Ved studier på universitets- og høyskoler der studenter kan komme i kontakt med mindreårige som del av klinisk undervisning eller praksisstudier, kreves det at studentene legger frem politiattest ved opptak til eller underveis i studiet, jf. lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 4-9. Videre kan det kreves politiattest for studenter som deltar i praksisstudier eller klinisk undervisning i utdanninger som fører frem til yrker der det er gitt særlige regler om politiattest. Tilsvarende hjemmel finnes for studenter ved fagskoler, jf. lov 8. juni 2018 nr. 28 om fagskoler § 27. Kravet om politiattest ved opptak kommer i tillegg til krav som følger av særlovgivningen om å fremlegge politiattest ved ansettelse.

3.2.3 Tros- og livssynssamfunn

Tros- og livssynssamfunn kan kreve framlagt barneomsorgsattest av personer som skal ha omsorg for eller utføre oppgaver overfor mindreårige, jf. lov 24. april 2020 nr. 31 om tros- og livssynssamfunn § 20.

Tros- og livssynssamfunn som er å anse som en frivillig organisasjon, kan kreve fremlagt barneomsorgsattest i henhold til politiregisterforskriften § 34-1.

3.2.4 Barne- og familieområdet

Barnevernsloven § 12-11 regulerer hvilke persongrupper innenfor barnevernet hvor det er krav til fremleggelse av politiattest. Dette omfatter blant annet personer som er ansatt eller utfører oppgaver for barnevernstjenesten. Det samme gjelder ansatte i institusjon, eller andre som utfører oppgaver for institusjonen, samt blant annet tillitspersoner, talspersoner, personer skal utøve tilsyn med barn i fosterhjem og personer hos statsforvalteren som fører tilsyn med barn i barnevernsinstitusjoner. Videre skal personer som ansettes eller utfører oppdrag for eller på vegne av Bufetat, og som i sitt arbeid har direkte kontakt med barn legge frem barneomsorgsattest. Fosterforeldre omfattes av formålet i politiregisterloven § 37 nr. 5 og må fremlegge uttømmende og utvidet politiattest etter politiregisterloven § 41. Det vil si politiattest som viser alle strafferettslige reaksjoner som er registrert i reaksjonsregisteret. Videre skal nemndledere i barneverns- og helsenemndene legge frem uttømmende politiattest som nevnt i politiregisterloven § 41 første ledd.

Den som blir oppnevnt til å føre tilsyn etter barneloven § 43 a om samvær med tilsyn av offentlig oppnevnt person, skal legge frem barneomsorgsattest.

Den som søker om å adoptere eller om forhåndssamtykke til å adoptere, skal legge fram uttømmende politiattest, se lov 16. juni 2017 nr. 48 om adopsjon § 5. Søkernes vandel blir vurdert ved behandlingen av søknader om adopsjon.

3.2.5 Kultur, idrett og frivillig sektor

I politiregisterforskriften kapittel 34 er det på en rekke områder åpnet for å innhente barneomsorgsattest for personer som ansettes eller utfører oppgaver overfor mindreårige som deltar i ulike fritidsaktiviteter. Politiregisterforskriften § 34-1 omfatter alle frivillige organisasjoner, § 34-12 omfatter personer som skal ansettes i eller ha oppgaver for fritidsklubber eller i barne- og ungdomsleirer, § 34-13 omfatter personer som skal drive organisert treningsvirksomhet for mindreårige, mens § 34-16 omfatter personer som skal utføre oppgaver i offentlige eller private kulturinstitusjoner.

3.3 Personopplysningsloven

Lov 15. juni 2018 nr. 38 om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) stiller krav til behandling av personopplysninger, herunder også opplysninger om vandel. Loven trådte i kraft 20. juli 2018 samtidig som EUs personvernforordning (GDPR) ble gjort til norsk rett, jf. personopplysningsloven § 1. Forordningen inneholder blant annet grunnleggende prinsipper og vilkår for å behandle personopplysninger, rettigheter for enkeltpersoner og plikter for behandlingsansvarlige og databehandlere. Reglene om behandlingsgrunnlag følger av forordningens artikkel 6.

Behandling av opplysninger om straffedommer og overtredelser må ha et behandlingsgrunnlag etter forordningen artikkel 6 nr. 1, og er i utgangspunktet kun tillatt når det skjer under kontroll av offentlig myndighet, jf. artikkel 10. Behandling utenfor en offentlig myndighets kontroll kan imidlertid skje dersom det er tillatt i nasjonal rett. I forarbeidene til den nye personopplysningsloven er det antatt at behandlingen utføres «under en offentlig myndighets kontroll» dersom det er en offentlig myndighet som er behandlingsansvarlig. Se Prop. 56 LS (2017–2018) Lov om behandling av personopplysninger s. 49.

En hjemmel for å kunne kreve barneomsorgsattest vil gi behandlingsgrunnlag for å behandle opplysningene som fremkommer på attesten, også der mottaker ikke er en offentlig myndighet.

3.4 Grunnlovsvern og internasjonale konvensjoner

Det følger av lov 17. mai 1814 om Kongeriket Norges Grunnlov § 92 at Norge er forpliktet til å sikre og respektere menneskerettighetene slik de er nedfelt i Grunnloven og konvensjoner vi er bundet av. Det er særlig to konvensjoner som er relevant når det gjelder utforming av nye bestemmelser om barneomsorgsattest: De forente nasjoners internasjonale konvensjon 20. november 1989 om barnets rettigheter (barnekonvensjonen) og Europarådets konvensjon 4. november 1950 om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter (EMK). Begge konvensjonene er inkorporert i norsk rett gjennom lov 21. mai 1999 nr. 30 om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven) § 2. Ved motstrid skal barnekonvensjonen og EMK gå foran, jf. menneskerettsloven § 3.

Barn har rett til vern om sin personlige integritet i henhold til Grunnloven § 104 tredje ledd. Dette omfatter rett til beskyttelse mot alvorlige integritetskrenkelser som vold, mishandling og seksuell utnyttelse. Videre følger det av barnekonvensjonen artikkel 19 at partene skal treffe egnede tiltak for å forebygge vold og overgrep mot mindreårige. Partene har også en plikt til å beskytte barn mot alle former for seksuell utnytting og seksuelt misbruk, jf. barnekonvensjonen artikkel 34. Norge ratifiserte Europarådets konvensjon 25. oktober 2007 om beskyttelse av barn mot seksuell utnytting og seksuelt misbruk (Lanzarote-konvensjonen) i 2018. Konvensjonen har blant annet som formål å forebygge og bekjempe seksuell utnytting og seksuelt misbruk av barn. Av artikkel 5 nr. 3 følger det at partene skal treffe nødvendige tiltak, ved lovgivning eller på annen måte, «for å sikre at vilkårene for å utøve yrker som innebærer jevnlig kontakt med barn, gjør det mulig å sikre at søkere til slike stillinger ikke er domfelt for seksuell utnytting eller seksuelt misbruk av barn».

Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn i avveiningen mot andre interesser når avgjørelser treffes, jf. Grunnloven § 104 andre ledd og barnekonvensjonen artikkel 3 nr. 1. Dette omfatter både avgjørelser som direkte retter seg mot barn og handlinger hvor barn er mer indirekte berørt. Hensynet til barnets beste skal også være et grunnleggende tolkningsprinsipp, som gir preferanse for tolkningen som mest effektivt tjener barnets beste. Videre er hensynet til barnets beste en saksbehandlingsregel, slik at det ved avgjørelser som berører barn må komme frem at barnets interesser er identifisert og hvordan de er veiet mot andre hensyn.

Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8 nr. 1 gir alle personer rett til respekt for privatlivet sitt. Ifølge Høyesterett har disse to bestemmelsene et sammenfallende innhold og Grunnloven skal tolkes i lys av EMK, se blant annet Rt-2015-93 avsnitt 57. Det følger av praksis fra Høyesterett at inngrep kan gjøres dersom begrensningen har hjemmel i lov, forfølger et legitimt formål og er nødvendig i et demokratisk samfunn, se HR-2017-2015-A avsnitt 46.

En lignende vurdering skal gjøres etter EMK artikkel 8 nr. 2. Inngrep i retten til privatliv kan gjøres dersom tre kumulative vilkår er oppfylt: For det første må det være hjemmel i lov. For det andre må inngrepet ivareta et legitimt formål. For det tredje må inngrepet være nødvendig i et demokratisk samfunn. Kravet til nødvendighet innebærer at inngrepet må være forholdsmessig og at individets interesser skal avveies mot samfunnets. Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8 angir rammer som må overholdes ved utformingen av et lovforslag.