6 Økonomiske og administrative konsekvenser

I høringsnotatet viste departementet til at forslaget om forlengelse av tilpasningene i reglene i barnehageloven, opplæringsloven og friskoleloven ikke i seg selv antas å få betydelige økonomiske og administrative konsekvenser. Norsk Lektorlag mener at departementet da ser helt bort fra de økte lønnsutgiftene som kommer av at lærere og lektorer må tilby undervisning på skolen og i hjemmene, og økte utgifter knyttet til vikarbruk og lignende. Bakgrunnen for at departementet har lagt til grunn at forlengelsen av tilpasningene i seg selv ikke antas å få betydelige økonomiske og administrative konsekvenser, er at den midlertidige loven i all hovedsak gir adgang til å fravike reglene i barnehageloven, opplæringsloven og friskoleloven og i liten grad pålegger barnehager og skoler nye plikter. Samtidig er det klart at det kan være krevende å ha barnehage- og skoledrift i perioder med smitteverntiltak og hvor mange ansatte er borte på grunn av milde symptomer, karantene mv. Det kan også være ekstra krevende å gi elevene en forsvarlig opplæring når noen elever er på skolen, mens andre er hjemme i karantene mv. Så lenge det er smitteverntiltak som skolene og barnehagene må forholde seg til, kan det derfor være ekstraordinære kostnader knyttet til ekstra bemanning, smittevernutstyr, renhold m.m. Flere høringsinstanser har gitt innspill om at det vil være kostnader ved barnehage- og skoledrift også ved gult og grønt nivå. Blant annet framhever Utdanningsforbundet at det er økte kostnader til vikarbruk og at dette må kompenseres fra nasjonale myndigheter. Hva de konkrete konsekvensene blir for den enkelte barnehage og skole, er avhengig av tilgjengelig personell, hva de har av utstyr, og på hvilket nivå smitteverntiltakene skal være på, jf. trafikklysmodellen.

Det er nødvendig å beholde bestemmelsene om foreldrebetaling og tilskudd i tilfelle hensynene til smittevern nødvendiggjør fornyet stenging av barnehager og skolefritidsordninger. Hva de økonomiske konsekvensene vil være, er avhengig av hvor mange barnehager og skolefritidsordninger som må stenge og hvor lenge. Dersom alle barnehager blir stengt en uke, utgjør dette om lag 197 mill. kroner i tapt foreldrebetaling. Dersom alle skolefritidsordninger i offentlig finansierte skoler blir stengt en uke, utgjør det om lag 85 mill. kroner i tapt foreldrebetaling.

KS peker på at stenging på grunn av lokale utbrudd vil kun gi økonomiske konsekvenser i enkeltkommuner, og at dette kan ikke være en del av den generelle beregningen av kompensasjon, men må kompenseres direkte til enkeltkommuner. I Prop. 142 S (2019–2020) skriver regjeringen at ved lokale stenginger kan kommunene søke midler til å dekke tapt foreldrebetaling gjennom skjønnsmiddelordningen. Det vil for øvrig også gjelde dersom kommuner har særskilt høye kostnader knyttet til smittevern i det kommunale tjenestetilbudet, herunder til skoler og barnehage, jf. Prop. 127 S (2019–2020). Friskoleorganisasjonene har spilt inn at friskolene bør kompenseres for økte utgifter som følge av smitteverntiltak, og departementet har mottatt dette innspillet også i andre sammenhenger

Departementet viser til at behovet for kompensasjon til kommunesektoren for både bortfall av foreldrepenger og merutgifter for smitteverntiltak ses i sammenheng med mer- og mindreutgifter og mer- og mindreinntekter som følge av virusutbruddet i kommunesektoren som helhet. Beregning av dette gjøres i arbeidsgruppen som ledes av Kommunal- og moderniseringsdepartementet med deltakelse fra blant andre KS. Dette vil danne grunnlag for regjeringens videre oppfølging og eventuelle forslag om ytterligere kompensasjon til kommunesektoren.

En utvidelse i forskrift av unntaksordningen om inntak til påbygg vil kunne gjennomføres innenfor gjeldende rammer.

Kunnskapsdepartementet viser for øvrig til omtale av økonomiske og administrative konsekvenser i Prop. 102 L (2019–2020) Midlertidig lov om tilpasninger i barnehageloven, opplæringslova og friskolelova for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19.