7 Høringsinstansenes syn

7.1 Etablering av en statlig tilsynsordning

Det var bred støtte i høringen for at det etableres en statlig tilsynsordning med omsorgen for enslige mindreårige som bor i asylmottak. Følgende høringsinstanser stiller seg bak forslaget om å etablere en statlig tilsynsordning: Barneombudet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Bufetat Region Øst, Jussbuss, Norges institusjon for menneskerettigheter, Norsk organisasjon for asylsøkere, Norske kvinners sanitetsforening, Redd Barna, SOS Barnebyer, Statens helsetilsyn, Statsforvalteren i Agder, Statsforvalteren i Innlandet, Statsforvalteren i Oslo og Viken, Statsforvalteren i Rogaland, Statsforvalteren i Vestland, Unio og Utlendingsdirektoratet.

Flere høringsinstanser peker på at en tilsynsordning vil bidra til å ivareta og styrke rettssikkerheten til de enslige mindreårige som bor i asylmottak, og sikre at de enslige mindreåriges behov blir ivaretatt under oppholdet i asylmottak.

Enkelte av høringsinstansene som støtter forslaget, understreker likevel at deres primære tilrådning er at omsorgsansvaret for de enslige mindreårige som i dag bor i asylmottak, overføres til barnevernmyndighetene. Departementet viser her til vurderingene i Prop. 82 L (2020–2021), som gjelder et forslag om lovfesting av omsorgsansvaret for enslige mindreårige som bor i asylmottak.

De fleste høringsinstansene er positive til forslaget om at statsforvalteren er tilsynsmyndighet og at Statens helsetilsyn er overordnet ansvarlig for tilsynet. Det blir pekt på at dette er instanser som har lang erfaring og betydelig kompetanse på tilsynsområdet.

Flere høringsinstanser er enige med departementet i at enslige mindreårige som bor i asylmottak er en særskilt sårbar gruppe, og at ressursinnsatsen til en statlig tilsynsordning med asylmottaksdrift bør rettes inn mot oppfølgingen av denne gruppen.

Enkelte høringsinstanser påpeker på sin side at tilsynsordningen bør omfatte flere sårbare grupper enn de enslige mindreårige, herunder andre barn, gravide, beboere som har vært utsatt for vold og beboere med kronisk sykdom eller nedsatt funksjonsevne. Det blir vist til at det også er andre sårbare beboere i asylmottak som kan ha begrensede muligheter til selv å gi uttrykk for synspunkter om sin egen livssituasjon eller å fremme egne interesser på en adekvat måte.

Noen høringsinstanser peker på at det ikke bare bør føres tilsyn med etterlevelsen av kravene i utlendingsloven og tilhørende forskrifter, men også med etterlevelsen av andre sektormyndigheters regelverk, forhold utenfor loven av betydning for de enslige mindreåriges utvikling, trivsel, velferd og rettssikkerhet, og de enslige mindreåriges menneskerettigheter, herunder FNs barnekonvensjon.

Statens helsetilsyn uttaler at forslaget i stor grad er lagt opp som et individtilsyn, og de påpeker at tilsynsordningen også bør gi adgang til å føre tilsyn med om selve virksomheten som yter tjenestene, følger krav i lov og forskrift, i hvert fall med sentrale deler av virksomheten som har betydning for det tilbudet barna gis.

7.2 Lovfesting av tilsynsmyndighetens adgang til å gi pålegg

Norges institusjon for menneskerettigheter ber departementet vurdere om adgangen til å gi pålegg bør reguleres i lov, og ikke kun i forskrift. Norges institusjon for menneskerettigheter viser til vurderingene i Prop. 62 L (2015–2016), der det blir lagt til grunn at forvaltningen i utgangspunktet må ha lovhjemmel for å gi pålegg i form av enkeltvedtak rettet mot private. Det blir vist til at departementet har foreslått en bestemmelse om påleggsadgang for statsforvalteren i forslaget til forskrift, men at det ikke er foreslått en lovregulering av denne påleggsadgangen.

7.3 Taushetsplikt

Nasjonal institusjon for menneskerettigheter ber departementet vurdere en nærmere regulering av tilsynsmyndighetens adgang til taushetsbelagte opplysninger, og det foreslås en lignende regulering av taushetsplikten som i § 17-4 i ny barnevernslov. Etter denne bestemmelsen kan statsforvalteren og Statens helsetilsyn kreve at kommunale organer som hører inn under loven, gir de opplysninger og meldinger som er nødvendige for at tilsynsmyndighetene skal kunne utøve sine tilsynsoppgaver. Taushetsplikten er ikke til hinder for at slike opplysninger gis til myndighetene, jf. § 17-4 annet punktum. I tillegg til å kreve opplysninger, kan myndighetene kreve adgang til stedene der det skal føres tilsyn, jf. § 17-4 siste punktum.

Utlendingsdirektoratet påpeker også at det bør reguleres at Utlendingsdirektoratet skal dele opplysninger med statsforvalteren og Statens helsetilsyn i forbindelse med et tilsyn, uten hinder av taushetsplikten.

7.4 Forslaget til forskrift

Mange høringsinstanser har innspill til departementets forslag til forskriftsbestemmelser om tilsynsordningen.

Statens helsetilsyn ber departementet enten presisere i forskriften hvilke av statsforvalterne som skal være tilsynsmyndighet eller at det fremgår av forskriften at myndigheten til å avgjøre hvilke statsforvaltere som til enhver tid skal ha tilsynsoppgaven, legges til Statens helsetilsyn som overordnet tilsynsmyndighet. Statens helsetilsyn ber også departementet vurdere en mindre detaljert forskrift når det gjelder blant annet kravene til tilsynsbesøket, og at deler av disse kravene heller kan inngå i veiledende materiale.

Statens helsetilsyn, enkelte av statsforvalterne og noen andre høringsinstanser peker på at det er statsforvalteren, og ikke Utlendingsdirektoratet, som bør behandle ev. klager på innkvarteringstilbudet. Videre ber Statens helsetilsyn og noen andre høringsinstanser departementet vurdere å forskriftsfeste at statsforvalteren ved behov skal benytte seg av kvalifisert tolk.

Høringsinnspillene som knytter seg til departementets forslag til forskriftsbestemmelser om tilsynsordningen, omtales ikke nærmere i proposisjonen her, men de vil bli vurdert av departementet i forbindelse med forskriftsarbeidet.