Prop. 83 L (2015–2016)

Endringer i legemiddelloven (refusjonskontrakter og rabatter)

Til innholdsfortegnelse

9 Merknader til de enkelte bestemmelsene

Til § 6 annet ledd

Legemiddelloven § 6 annet ledd oppstiller et forbud mot rabatter som ikke er fastlagt på tidspunktet for salget av et legemiddel (etterskuddsvise rabatter). Endringen unntar rabatter som gis som en del av avtale mellom det offentlige og legemiddelindustrien for å sikre offentlig finansiering av legemidlet, fra dette forbudet. Lovendringen åpner derfor opp for at legemiddelindustrien gir slike rabatter til gunst for folketrygden som ledd i refusjon etter blåreseptforskriften jf. folketrygdloven § 5-14.

Til § 6 sjette ledd

Legemiddelloven § 6 sjette ledd hjemler bruk av refusjonskontrakter mellom staten og rettighetshaveren til et legemiddel.

Ordlyden i legemiddelloven § 6 sjette ledd første punktum begrenser bruken av refusjonskontrakter til legemidler som innvilges forhåndsgodkjent refusjon, jf. blåreseptforskriften § 2. Endringen åpner for at det inngås refusjonskontrakt også i andre tilfeller enn der det søkes om forhåndsgodkjent refusjon, herunder ved individuell refusjon etter blåreseptforskriften § 3.

Ordlyden i legemiddelloven § 6 sjette ledd annet punktum begrenser bruken av refusjonskontrakter til de situasjonene der det er risiko for at et legemiddel vil forskrives til flere pasienter enn forutsatt. Endringen utvider anvendelsesområdet for refusjonskontrakter ved at avtaler kan inngås med annet formål enn for å begrense statens risiko for at et legemiddel forskrives til flere pasienter enn forutsatt. Dette åpner for eksempel for refusjonskontrakter som inneholder en flat rabatt uavhengig av hvilke pasienter eller pasientgrupper legemidlet forskrives til.