4 Økonomiske og administrative konsekvenser

I 2024/2025 var omtrent 14 100 sjøfolk inkludert i ordningen, fordelt på om lag 650 skip og 210 rederier. I 2025 ble det utbetalt om lag 2,5 milliarder kroner i tilskudd. Departementet vurderer at forslaget i denne proposisjonen kan medføre en økning i antall sjøfolk under ordningen. Bevilgningen til ordningen vedtas av Stortinget i forbindelse med behandling av statsbudsjettet. Ordningen er rettighetsbasert, og kostnadene avhenger særlig av antall sjøfolk i ordningen og lønnsnivået til disse. Departementet anslår på usikkert grunnlag at endringen vil øke bevilgningsbehovet med om lag 70 millioner kroner. Anslaget er basert på forventet økning i antall tilskuddsberettigede sjøfolk som vil være omfattet av ordningen som følge av endringen. Departementet kjenner til at det i dag arbeider om lag 430 personer med rett til norsk særskilt fradrag for sjøfolk på utenlandske skip, og som følgelig kan bli omfattet av ordningen. Departementet har imidlertid ikke oversikt over hvor mange av disse som arbeider på skip registrert i EU/EØS eller på skip registrert i tredjeland. Dette er derfor et øvre estimat.

Betingelsene for sjøfolk og skip under norsk flagg i ordningen endres ikke. Med endringene åpnes det imidlertid for at rederier kan beholde tilskuddsberettigede sjøfolk og registrere skipene i andre EU-/EØS-land. Dersom rederiene foretar slike tilpasninger, kan det påvirke antall skip under norsk flagg. Departementet vurderer, slik flere av høringsinstansene påpeker, at det først og fremst er rederier med skip omfattet av tilskuddsmodellen «NIS generell» som vil kunne tilpasse virksomheten og flagge om til annet EU-/EØS-register. Dette kan forutsettes ettersom støttenivået i NIS generell er lavere enn i de øvrige modellene. NIS generell har et tak på 26 prosent av tilskuddsgrunnlaget per ansatt, mens øvrige tilskuddsmodeller, inkludert den nye modellen for skip med EU-/EØS-flagg, har et maksimalt støttebeløp per arbeidstaker per år på kr 225 000 per år. Enkelte høringsinstanser har pekt på at rederier med skip i ordningen for «NIS konstruksjonsskip» kan velge EU-/EØS-flagg dersom krav til opplæringsstillinger mellom de to modellene ikke likestilles. Departementet deler denne vurderingen.

Det er imidlertid krevende å anslå sannsynligheten for og omfanget av slike mulige atferdsendringer hos støttemottakerne. Skip omfattet av tilskuddsmodellen NIS generell er i hovedsak bemannet med utenlandsk mannskap, noe som kan indikere at det er flere forhold enn tilskuddet som påvirker rederienes valg om å ha disse skipene i NIS. Departementet merker seg imidlertid at flere høringsinstanser er tydelige på at rederier vil tilpasse virksomheten i stort omfang. Dersom samtlige rederier i «NIS» generell foretar denne typen virksomhetstilpasninger, vil dette medføre en bruttonedgang i NIS på 78 skip. Antallet sjøfolk i ordningen forventes ikke å bli påvirket. Endringen innebærer også behov for oppdateringer i Sjøfartsdirektoratets elektroniske system for behandling av søknader.