2 Bakgrunn for lovforslaget

2.1 Stortingets anmodningsvedtak

Stortinget traff 13. juni 2017 følgende vedtak i samsvar med Innst. 340 S (2016–2017): «Vedtak 885 Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en helhetlig gjennomgang av hundeloven av 2003 for å sikre at reglene om hundehold bygger på et godt og velfundert grunnlag.»

Vedtaket springer ut av et forslag fra stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn, Dokument 8:71 S (2016–2017). I innstillingen ble det foreslått å be regjeringen utrede effekten av hundeloven, med mål om å vurdere om loven skal fokusere mer på adferd enn på rase, om hunder bør bli undersøkte av en fagperson for å fastslå om de utgjør en trussel før de blir tatt i forvaring, og om kostnadene ved oppstalling av hunder i forbindelse med klagesaksbehandling bør endres.

Justiskomiteen viste til at hundeloven i 2017 var 14 år gammel, og at det derfor var på tide å evaluere og vurdere om norsk hundelovgivning skal fokusere mer på adferd og mindre på rase.

Regelverket om hundehold har stor betydning for mange innbyggere. Behovet for et mer hundefaglig perspektiv i hundeloven har økt de senere år. Ønsket om å sikre hundeieres og hunders rettsvern har også økt. Kompetanse om hunders adferd, dressur og behandling av hund er viktig. Det er også viktig at forvaltningen av regler som skal ivareta sikkerhetsaspektet ikke forvaltes i strid med regler om dyrevelferd. Det vil derfor være hensiktsmessig å samle all regulering av hundehold i ett departement. Det viktigste arbeidet for å sikre et forsvarlig hundehold er av forebyggende karakter, blant annet gjennom kommunale ordensbestemmelser, bestemmelser om båndtvang og Landbruks- og matdepartementets og Mattilsynets reguleringer om avl, import, hold, stell, dressur og behandling av hund. Landbruks- og matdepartementet overtok forvaltningsansvaret for hundeloven fra Justis- og beredskapsdepartementet gjennom kongelig resolusjon datert 1. mars 2019 (PRE-2019-03-01-171 Overføring av forvaltningsansvaret for lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven)).

Med overføringen av forvaltningsansvaret for hundeloven vil en sikre at ansvarlig myndighet har bred fagkompetanse og en helhetlig oversikt over alle sider av hundehold. Politiet vil fortsatt ha ansvar for oppfølging av brudd på hundeloven.

Da hundeloven trådte i kraft i 2004, stod sikkerhetsaspektet sentralt, noe som var årsaken til at loven ble lagt under Justis- og beredskapsdepartementet.

Forbudet mot hold av enkelte hunderaser er ikke fastsatt direkte i loven, men i forskrift hjemlet i loven. Forskriften blir ikke drøftet i dette høringsnotatet, men den vil bli gjennomgått for seg.

2.2 Lovgjennomgangen

Da Landbruks- og matdepartementet tok over forvaltningsansvaret av hundeloven i 2019, holdt departementet et innspillsmøte hvor berørte parter ble invitert til å holde innlegg om den gjeldende hundeloven. Etter dette innspillsmøtet inviterte departementet til en skriftlig innspillsrunde, hvor enhver kunne sende inn innspill, slik at departementet fikk et inntrykk over hvordan loven hadde fungert.

Under innspillsgjennomgangen til hundeloven i 2019 kom det inn ca. 360 innspill. Mange innspill pekte på at kommunenes forskriftshjemler blir praktisert ulikt. Mange innspill mente at kommunene fastsetter ekstraordinær båndtvang i større grad enn det loven gir rom for. Det ble pekt på at det er et behov for en mer fleksibel adgang til å gjøre unntak for reglene om båndtvang for hunder som utfører en tjeneste i samfunnet, for eksempel førerhunder. Videre kom det innspill om at flere begreper som gir føringer for virkemiddelbruken er uklare, og at disse bør presiseres og defineres. Det ble også rettet kritikk mot bruken av avliving av hund som virkemiddel. Mange oppfatter avliving av hund som en straff, og ikke som forebygging av fremtidige hendelser. Det kom innspill på at kostnader i forbindelse med forvaring av hunder under klagebehandling av avlivingsvedtak bør vurderes. Det ble vist til at høye kostander kan medvirke til at hundeeier ikke klager, og at det derved svekker rettssikkerheten. Det kom også innspill om at enkelte ønsker at det skal bli tillat med angreps- og bitetrening i Norge under kontrollerte former.

I etterkant av lovgjennomgangen i 2019 ble det nedsatt en arbeidsgruppe. Gruppen har blitt ledet av Landbruks- og matdepartementet, med representanter fra Politidirektoratet, Mattilsynet og Miljødirektoratet.

2.3 Høringen

Forslag til endring av hundeloven ble sendt på høring 1. september 2021.

Høringsnotatet ble sendt til følgende instanser:

• Finansdepartementet

• Justis- og beredskapsdepartementet

• Kommunal- og moderniseringsdepartementet

• Klima- og miljødepartementet

• Mattilsynet

• Datatilsynet

• Landbruksdirektoratet

• Politidirektoratet

• Miljødirektoratet

• Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

• Direktoratet for e-helse

• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

• Folkehelseinstituttet

• Helsedirektoratet

• Tolletaten

• Sametinget

• Forsvarets hundeskole

• Longyearbyen lokalstyre

• Sysselmesteren på Svalbard

• Nordland politidistrikt

• Troms politidistrikt

• Finnmark politidistrikt

• Trøndelag politidistrikt

• Møre- og Romsdal politidistrikt

• Vest politidistrikt

• Innlandet politidistrikt

• Sør-Øst politidistrikt

• Sør-Vest politidistrikt

• Øst politidistrikt

• Oslo politidistrikt

• Statsforvalterne

• Kommunene

• Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet

• Norsk institutt for bioøkonomi

• Veterinærinstituttet

• BirdLifte Norge

• Rådet for dyreetikk

• Det veterinærmedisinske rettsråd

• Dyrebeskyttelsen Norge

• Dyrevernalliansen

• Kommunenes Sentralforbund

• NOAH – for dyrs rettigheter

• Norges Bondelag

• Norges Fjellstyresamband

• Norges Hundekjørerforbund

• Norges Hunder Landsforbund

• Norges Jeger- og Fiskerforbund

• Norges Kaninforening

• Norsk Bonde- og Småbrukarlag

• Norsk dyreholderallianse

• Norsk Fjørfelag

• Norsk Hestesenter

• Norsk Huskattforening

• Norsk Hjorteavlsforening

• Norsk Kennel Klub

• Norsk Lama AS

• Norsk Landbruksrådgiving

• Norsk Landbrukssamvirke

• Norsk Sau og Geit

• Norske Reindriftsamers Landsforbund

• Nettverk for dyrs frihet

• Foreningen Norske Etologer

• Norsk Dyreomsorg SA

• Norges Blindeforbund

• Norsk Atferdsgruppe for Selskapsdyr

• Norges Naturvernforbund

• Norske Redningshunder

• Norsk Politihundlag

• Norsk Brukshundsports Forbund

• Foreningen for omplassering av dyr

• Den Norske Alpakkaforening

Høringen ble lagt ut på regjeringen.no. Høringsinstansene ble bedt om å vurdere å forelegge høringsnotatet for underliggende organer eller andre som ikke var oppført på adresselisten. Det ble understreket at alle kunne sende innspill til høringen.

Høringsfristen var 26. november 2021.

Departementet mottok 462 høringssvar, hvorav 400 hadde merknader.

Følgende har avgitt høringsuttalelse med substansielle merknader eller innspill.

• Statsforvaltaren i Nordland

• Statsforvaltaren i Rogaland

• Statsforvaltaren i Vestland

• Statsforvalteren i Innlandet

• Statsforvalteren i Oslo og Viken

• Statsforvalteren i Trøndelag

• Statsforvalteren i Vestfold og Telemark

• Bergen kommune

• Eidsvoll kommune

• Engerdal kommune

• Flesberg kommune

• Frøya kommune

• Gol kommune

• Hemsedal kommune

• Hol kommune

• Indre Østfold kommune

• Meråker kommune

• Nesbyen kommune

• Nore og Uvdal kommune

• Oppdal kommune

• Porsanger kommune

• Randaberg kommune

• Ringerike kommune

• Rollag kommune

• Sel kommune

• Vågå kommune

• Ål kommune

• Finnmarks politidistrikt

• Innlandet politidistrikt

• Sør-Øst politidistrikt

• Troms politidistrikt

• Oslo Politidistrikt

• Øst politidistrikt

• Datatilsynet

• Landbruksdirektoratet

• Mattilsynet

• Politidirektoratet

• Økokrim

• Statsskog SF

• Veterinærinstituttet

• Sysselmesteren på Svalbard

• Sametinget

• BirdLife Norge

• BirdLife Vest-Agder

• BirdLife Rogaland

• Bodø Agility Klubb

• Den norske veterinærforening

• Dyrebeskyttelsen Norge

• Dyrepleierne i Akademikerforbundet

• Finnmarkseiendommen

• Foreningen Norske Etologer

• GENO

• Hardangervidda Grunneigarsamskipnad

• Hemsedal Sau og Geit

• IGP Norge

• Land Hundeklubb

• NOAH – for dyrs rettigheter

• Norges Astma og Allergiforbund

• Norges Astma og Allergiforbund Bergen Storlag

• Norges Blindeforbund

• Norges Fjellstyresamband

• Norges Hundekjørerforbund

• Norges Jeger- og Fiskerforbund

• Norges Skogeierforbund

• Norsk Atferdsgruppe for selskapsdyr

• Norsk Belgisk Fårehundklubb

• Norsk dyrepleier- og assistentforening

• Norsk Friluftsliv

• Norsk Kennel Klub

• Norsk Kennel Klubs kompetansegruppe for Internasjonale konkurranser

• Norsk Scäferhundklubb

• Norsk Sibirian Husky Klubb

• Norske Elghundklubbers Forbund

• Norsk Sau og Geit

• Norsk Småbrukarlag

• Norges Bondelag

• Norske Reindriftsamers Landsforbund

• PROhundguiden

• Rådet for dyreetikk

• Sandefjord Hundeklubb

• Solplassen Omplassering og hjem for eierløse hunder

• TG Gjøvik Norsk Rottweilerklubb

Det har kommet inn åtte høringsinnspill fra private virksomheter. Videre kom det høringsinnspill fra 330 privatpersoner. I 270 av høringsinnspillene fra privatpersoner var det merknader til endringsforslaget.

2.4 Konsultasjoner

Det er avholdt konsultasjoner med Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund. Etter første runde med konsultasjoner er det gjort en rekke endringer i lovforslaget blant annet ved at det er gitt en legaldefinisjon av «tamrein», omtale av «tamrein» er lagt inn i en rekke bestemmelser om hensyn til beitedyr og det er lagt inn henvisning til reindriftsloven der det er relevant.

Det er også gjort presiseringer i bestemmelsene om inngrep på stedet mot hund som jager eller angriper mv. I denne bestemmelsen er det presisert at «nødvendige inngrep» mot hunden inkluderer avliving av hunden.

2.4.1 Sametinget

Det er avholdt to konsultasjoner med Sametinget, 7. januar 2022 og 11. mars 2022. Konsultasjonene ble gjennomført digitalt. Den første konsultasjonen 7. januar 2022 tok utgangspunkt i Sametingets høringssvar av 26. november 2021. Sametinget tok opp spørsmål knyttet til bestemmelser om sikring av hund, og spørsmål om handlingsrom i bestemmelsene under paragrafene 14 og 15. De tok også opp de utfordringer økt hundehold representerte for reindriften og saueholdet. Sametinget viste til at hensynet til reindriften var lite synliggjort både i gjeldende hundelov og høringsforslaget til hundeloven. Til dette svarte departementet at hensynet til tamrein ville bli synliggjort i aktuelle bestemmelser, at det ville legges inn henvisninger til reindriftsloven der det var relevant og at det ville bli innarbeidet en definisjon på «tamrein». Departementet presiserte at uttrykket «tamrein» er et innarbeidet juridisk begrep som skiller eide reinsdyr fra villrein.

Departementet pekte på at loven må leses i sin helhet, og at de generelle sikringsreglene og aktsomhetskravet i §§ 3-4 gjelder i tillegg til de spesielle sikringsreglene i § 7.

Sametinget sendte inn et korrigert innspill 14. januar 2022 basert på oppklaringer fra møtet den 7. januar.

Etter det første konsultasjonsmøtet gjorde departementet enkelte endringer i ordlyden og i omtalen i proposisjonen.

Før den andre konsultasjonen den 11. mars 2022 sendte departementet ut et posisjonsnotat der det ble redegjort for hvordan de ulike forholdene som ble diskutert på møtet den 7. januar var forsøkt hensyntatt. For eksempel ble det klargjort i ordlyden til paragrafene 14 og 15 at nødvendige inngrep inkluderer avliving av hund som jager eller angriper beitedyr.

Under konsultasjonen den 11.mars 2022 uttrykte Sametinget at det var gjort en rekke viktige endringer, men uttrykte et ønske om at omtalen av paragrafene 7 og 14 kunne synligjøre at de begrensninger som ligger i ordlyden når det gjelder området hvor reinen oppholder seg, ikke åpner for at hundeholdere kan bruke hunden til å jage tamrein ut fra området på en måte som skader reinen.

2.4.2 Norske Reindriftsamers Landsforbund

Det er gjennomført to konsultasjoner med Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) den 20. januar 2022 og 15 mars 2022. Konsultasjonene tok utgangspunkt i en felles høringsuttalelse som NRL hadde sammen med Norsk sau og geit, TYR, Geno, Norsk bonde og småbrukarlag og Norges Bondelag, som representanter for beitenæringene. Innspillet innehold flere konkrete forslag til bestemmelser vedrørende hundeolders aktsomhet, kompetanse samt regler om sikring av hund. Videre ble bestemmelsene om inngrep mot hund i nøds- og faresituasjoner samt avliving av hund etter uønsket hendelse diskutert.

NRL informerte i det første møtet om at hunder er et økende problem for reindriften, blant annet fordi det har blitt flere hunder og fordi det har blitt større hundehold. De mente at det er generelt dårlig kunnskap hos hundeeiere om hundehold og hvordan hunder påvirker beitedyrene. De ønsket et strengere aktsomhetskrav samt et mer konkret kompetansekrav. De var også bekymret for lovens avgrensning når det kommer til begrepet «der tamrein lovlig beiter». De viste til at i områder med konflikter mellom beitebrukere og grunneiere hadde de eksempler på at grunneier hadde brukt hund på en skadelig måte for å jage reinsdyr.

I det første møtet redegjorde departementet for hensynene som lå bak de foreslåtte endringene til bestemmelsene. Departementet presiserte også at de hensyn som beitenæringen fremmet var viktige, men at de konkrete forslagene ikke nødvendigvis ville bli tatt inn i lovforslaget, siden departementet måtte vurdere hvordan det var mest hensiktsmessig å ivareta disse hensynene.

Departementet viste til at hensynet til tamrein ville bli synliggjort i aktuelle bestemmelser, og at det ville legges inn henvisninger til reindriftsloven der det var relevant og at det ville bli innarbeidet en definisjon på «tamrein». Departementet presiserte at uttrykket «tamrein» er et innarbeidet juridisk begrep som skiller eide reinsdyr fra villrein.

Når det gjelder krav til hundeholderens kompetanse pekte departementet på at det var mest hensiktsmessig at loven inneholdt en overordnet bestemmelse, mens proposisjonsteksten vil kunne si noe nærmere om innholdet i kompetansekravet.

Departementet pekte på at loven må leses i sin helhet, og at de generelle sikringsreglene og aktsomhetskravet i §§ 3-4 gjelder i tillegg til de spesielle sikringsreglene i § 7.

Etter første konsultasjon har departementet også etterkommet Norske Reindriftsamers Landsforbunds ønske om at formålsparagrafen skal synliggjøre at hundehold skal være aktsomt i tillegg til andre bestemmelser der hundeholderens aktsomhetskrav allerede var presisert.

Det er også etablert en forskriftshjemmel som gir grunnlag for å gi utfyllende bestemmelser om sikring av hund der tanken er å kunne legge til rette for krav om bruk av aversjonsdressur i områder der dette er viktig av hensyn til beitedyr. Det er signalisert at departementet ønsker å legge til rette for etablering av aversjonsdressur av hund mot rein.

Før den andre konsultasjonen den 15. mars 2022 sendte departementet ut et posisjonsnotat der det ble redegjort videre for hvordan de ulike forholdene som ble diskutert på møtet den 20. januar var forsøkt hensyntatt.

Etter den andre konsultasjonen gjensto det fortsatt uenighet om konkret ordlyd i enkelte bestemmelser. Departementet signaliserte derfor at denne uenigheten ville bli beskrevet i proposisjonsteksten. Dette vil bli nærmere omtalt under de aktuelle bestemmelsene.