Prop. 85 L (2021–2022)

Endringer i hundeloven (forsvarlig hundehold)

Til innholdsfortegnelse

1 Proposisjonens hovedinnhold

Landbruks- og matdepartementet foreslår endringer i lov av 4. juli 2003 nr. 74 om lov om hundehold (hundeloven).

Hundeloven trådte i kraft 2004. I disse 18 årene har hundeholdet i Norge både vokst og forandret seg. I dag er det om lag 565 000 hunder i Norge ifølge opplysninger fra DyreID. Hundehold kan i dag sies å være en naturlig del av norsk hverdagsliv og tradisjoner. Regulering av hundehold påvirker derfor et stort antall mennesker. Ønsket om for å sikre hunder og hundeholderes rettsvern har derfor økt de siste årene. Samtidig opplever eiere av husdyr og tamrein stadige brudd på båndtvangsbestemmelser, med blant annet skader på beitedyr som følge.

Hundehold har et klart sikkerhetsmessig aspekt, men det er viktig at dyrevelferd og dyrs egenverdi blir ivaretatt.

Hundehold berører flere enn dem som selv har hund, både på en positiv og negativ måte. Hunder kan utgjøre en risiko for mennesker, husdyr og vilt. Miljøet kan også påvirkes ved støy og forurensning. Hundeholdets utbredelse og hundens status i samfunnet gjør at det er et behov for tydeligere retningslinjer som vekter de ulike hensynene på en hensiktsmessig måte.

Departementet har foretatt en stor gjennomgang av loven og det har blitt foreslått endringer på de fleste områdene.

Hovedformålet med endringen av hundeloven er å styrke de forebyggende tiltakene i loven slik at uønskede hendelser med hunder ikke skal skje.

Endringsforslagene forsterker forebyggende tiltak rettet mot hundeholderen. Flere endringer tar sikte på å gjøre loven enklere å forstå. Blant annet er det gjort en omstrukturering av flere paragrafer. I tillegg er det foreslått flere definisjoner. En rekke bestemmelser er også foreslått endret for å klargjøre begrepsbruk og tolkninger. Det er lagt vekt på å etablere et objektivt vurderingsgrunnlag. Ved at ordlyden blir lettere å forstå vil det også være lettere for hundeholderen å innrette seg, og forutsigbarheten vil bli større.

Det foreslås et krav til hundeholderens kompetanse. Nødvendig kompetanse vil gjøre hundeholderen bedre i stand til å forebygge uønskede hendelser. I tillegg stilles det strengere krav til hundeholderens aktsomhetsplikt.

Det foreslås nye virkemidler som skal bidra til å håndheve blant annet sikringsregler, som for eksempel båndtvang. Blant disse virkemidlene er det foreslått hjemmel til å bruke overtredelsesgebyr. Forslaget om tvangsmulkt vil kunne gi politiet et virkemiddel for å få gjennomført pålegg mot hundeholder.

Departementet har ved gjennomgangen også fått et inntrykk av at ikke alle hundeholdere har god kjennskap til loven. Departementet ønsker derfor å utarbeide en veileder til loven når endringene er fastsatt.

Hundeloven er en særlov som har til formål å regulere de sikkerhetsmessige problemstillinger som kan oppstå i forbindelse med hundehold. Hundehold berøres likevel av flere andre lover, som blant annet dyrevelferdsloven, matloven og viltloven. Hundeloven er ment å inneholde regler som er relatert til sikkerhetsaspektet rundt hunder og hundehold jf. Ot.prp. nr. 48 (2002–2003) kapittel 5. I Justis- og politidepartementets forarbeider til den nåværende hundeloven fremgår det at regler som bare regulerer et spesielt livsområde bør stå i spesiallovgivningen. For eksempel mente man at regler for bruk av hund under jakt hører hjemme i jaktlovgivningen ettersom jegerne forventer å finne dem der, og reglene har reelt sett sammenheng med reglene om utøvelse om jakt. Dette synspunktet deles av Landbruks- og matdepartementet og det materielle virkeområdet foreslås derfor videreført.

Til dokumentets forside