7 Merknader til de enkelte bestemmelsene

Til endringen i markaloven § 11

Femte ledd innebærer at en grunneier har rett til erstatning for det økonomiske tapet han eller hun lider når vernet som friluftslivsområde medfører vanskeliggjøring av igangværende bruk. Bestemmelsen er tilnærmelsesvis identisk med bestemmelsen i naturmangfoldloven § 50 første ledd om rett til erstatning ved områdevern etter naturmangfoldloven. I tillegg presiseres at bestemmelsen om fremgangsmåten ved fastsetting av erstatning i naturmangfoldloven § 51 gjelder ved fastsetting av erstatning etter markaloven § 11. Se nærmere om dette i kapittel 5.2. Det innebærer at forarbeider, teori og praksis knyttet til naturmangfoldloven §§ 50 og 51 blir retningsgivende for anvendelsen av bestemmelsen i markaloven femte ledd. Det samme gjelder for sjette ledd, som praktisk talt er likelydende med naturmangfoldloven § 50 annet ledd. Det er gjort enkelte språklige endringer sammenlignet med naturmangfoldloven, men disse er ikke ment å innebære noen materiell forskjell.