5 Svensk og dansk rett

5.1 Svensk rett

I svensk rett er det gitt generelle regler om bruk av fjernmøteteknikk i sivile saker og straffesaker i rättegångsbalken. Lovens utgangspunkt er at fjernmøter kan holdes i alle saker. I forarbeidene forutsettes det likevel at fjernmøter ikke bør brukes i strid med partenes vilje, se Prop. 2004/05:131 punkt 5.1.4 side 95. Det kan likevel gjøres unntak fra utgangspunktet om samtykke, for eksempel ved fengslingsforlengelser hvor betydningen av at parten er i retten ikke står i forhold til kostnadene eller ulempene ved slik deltakelse for øvrig, jf. Prop. 2004/05:131 punkt 5.1.4 side 95.

Ved vurderingen av om det kan holdes fjernmøte, skal retten særlig se hen til kostnadene eller ulempene ved fysisk tilstedeværelse, om deltakeren føler på en særlig frykt for å være til stede i retten, om det kan antas at noen som skal delta i rettsmøtet utsettes for press, eller om fjernmøte er nødvendig av sikkerhetsgrunner, jf. 5 kap. 10 § rättegångsbalken. Det kan imidlertid ikke holdes fjernmøte dersom det vil være betenkelig sett hen til betydningen av tilstedeværelse og øvrige omstendigheter, jf. samme sted. Den som deltar i et rettsmøte ved fjernmøteteknikk, skal anses som til stede i retten, jf. samme sted.

Fjernavhør kan besluttes når det ikke er betenkelig med hensyn til betydningen og arten av vitnemålet og øvrige omstendigheter, jf. 5 kap. 10 §.

I 5 kap. 12–14 §§ rättegångsbalken er det gitt regler om lyd- og bildeoverføring av forhandlingene til andre lokaler og rettssaler og så videre.

5.2 Dansk rett

I dansk rett er det gitt mer detaljerte regler om fjernmøter og fjernavhør enn i svensk rett. Reglene er samlet i retsplejeloven for sivile saker og straffesaker, men det er gitt regelsett for ulike instanser og sakstyper.

Det følger av retsplejeloven § 32 c at den som deltar i et rettsmøte med fjernmøteteknikk, skal anses som deltaker på samme måte som ved fremmøte i retten. Det er også gitt en generell bestemmelse om at bruk av tolk etter nærmere regler kan skje ved fjernmøteteknikk, se retsplejeloven § 149, stk. 7.

I sivile saker kan fjernmøter brukes i forberedende møter i første instans (retsplejeloven § 353, stk. 6), hovedforhandling i første instans (§ 365, stk. 4 og 5) og ankeforhandling (386 a) eller forberedende møte før ankeforhandling (§ 378, stk. 3). Etter § 365, stk. 4 kan for eksempel retten tillate at en part som er representert i retten, deltar i hovedforhandlingen ved fjernmøteteknikk, med mindre slik deltakelse er uhensiktsmessig. Det er gitt særlige regler for prøving av administrativt bestemt frihetsberøvelse (§ 470, stk. 4) og utlegg og tvangsfullbyrdelse av andre krav enn pengekrav (§ 506).

I straffesaker kan retten tillate at en siktet deltar i rettsmøte ved hjelp av fjernmøteteknikk med bildeoverføring, dersom siktedes tilstedeværelse ikke er nødvendig, jf. retsplejeloven § 748 a, stk. 1. I så fall skal en eventuell forsvarer delta i rettsmøtet på samme sted som siktede, med mindre retten finner det ubetenkelig at forsvareren i stedet møter i retten. Etter stk. 3 kan retten tillate at forsvareren deltar i et rettsmøte ved fjernmøteteknikk med bilde dersom det er forsvarlig og siktede ikke deltar i rettsmøtet. Etter stk. 4 gjelder det samme for påtalemyndigheten (anklageren) dersom vilkårene i stk. 3 er oppfylt. Det er likevel forutsatt at førstegangsfengslinger (såkalte «grundlovsforhør», hvor politiet begjærer varetektsfengsling) skal holdes med fysisk tilstedeværelse. Rettsmøter om fengslingsforlengelser, unntatt rettsmøter hvor det første gang skal tas stilling til forlengelse av en varetektsfengsling, kan derimot holdes som fjernmøter med bildeoverføring hvis retten finner det ubetenkelig sett hen til formålet med rettsmøtet og sakens øvrige omstendigheter (§ 748 b, stk. 1). Siktede skal som hovedregel være til stede i et rettsmøte om forlengelse av fengslingsfristen, men fremstilling kan unnlates når siktede gir avkall på retten til å bli fremstilt, eller retten unntaksvis finner at fremstilling vil være forbundet med uforholdsmessige vanskeligheter, se Lars Lindencrone Petersen og Erik Werlauff: Dansk retspleje (8. utgave, København 2020) side 741. Tilståelsessaker kan, når vilkårene for tilståelsespådømmelse etter § 831, stk. 1 er oppfylt, holdes som fjernmøter hvis det ikke er nødvendig med oppmøte og saken gjelder spørsmål om bøter eller fengsel inntil 1 år, konfiskering, rettighetstap, tvangsbøter eller erstatning. En eventuell forsvarer skal i så fall delta fra samme sted som siktede, med mindre retten finner det ubetenkelig at han i stedet møter i retten. (§ 831, stk. 8).

Hovedforhandlinger i første instans i straffesaker kan holdes som fjernmøte med bildeoverføring hvis tilstedeværelse ikke er nødvendig og det er spørsmål om å idømme fengsel inntil 1 år, konfiskering, rettighetstap, tvangsbøter eller erstatning. Hvis retten tillater fjernmøte, skal forsvarer delta fra samme sted som tiltalte, med mindre retten finner det ubetenkelig at han i stedet møter i retten (§ 854).

Fjernavhør av vitner er regulert i retsplejeloven § 174. Etter § 174, stk. 2 kan retten bestemme at et vitne skal avgi forklaring ved hjelp av fjernmøteteknikk med bildeoverføring dersom det er hensiktsmessig og forsvarlig, herunder hvis hensynet til vitnet taler for det. I så fall skal vitnet innkalles til å møte på et nærmere angitt sted, jf. § 192. Retten kan beslutte telefonavhør dersom det vil være forbundet med uforholdsmessige vanskeligheter at forklaringen gis i retten eller ved hjelp av fjernmøteteknikk med bildeoverføring, og forklaring over telefon er forsvarlig, se § 174, stk. 3. Vitnet kan pålegges å være tilgjengelig for opprettelse av kontakt gjennom fjernmøteteknikk på en nærmere angitt måte, og § 175 om innkalling til møter gjelder tilvarende. Reglene om vitneavhør gjelder langt på vei tilsvarende i fjernmøter.