3 Endring av lovens tittel
3.1 Bakgrunnen for forslaget
Begrepene frittstående skole og friskole gir ingen umiddelbar informasjon om at skolene er i privat eie. Departementet foreslår derfor å gå bort fra dette begrepet, slik at skoler godkjent etter loven igjen benevnes som private skoler med rett til statstilskudd. Dette innebærer at også lovens tittel må endres.
3.2 Gjeldende rett
Lovens nåværende tittel er lov om frittståande skolar (friskolelova).
Navnet på loven er endret flere ganger. Tidligere lover om private skoler har blant annet vært lov 6. mars 1970 nr. 4 om tilskudd til private skoler og lov 14. juni 1985 nr. 73 om tilskot til private grunnskular og private skular som gjev vidaregåande opplæring (privatskulelova).
Begrepene frittstående skole og friskole var nye da de ble innført i lov 4. juli 2003 nr. 84.
Ved lov 29. juni 2007 nr. 92 ble tittelen på loven endret til lov om private skolar med rett til statstilskot (privatskolelova). Ved lov 19. juni 2015 nr. 75 ble navnet på loven endret tilbake til lov om frittståande skolar (friskolelova).
3.3 Høringen
3.3.1 Høringsforslaget
I høringsnotatet foreslo departementet at tittelen på loven blir endret til lov om private skolar med rett til statstilskot (privatskolelova). Som følge av dette fremmet departementet også forslag om endringer i § 1-1 første ledd, § 1-2 første ledd og § 2-1 første ledd.
3.3.2 Høringsinstansenes syn
Et flertall av de høringsinstansene som har uttalt seg om dette spørsmålet (16 instanser), går mot forslaget. 12 instanser støtter forslaget.
Et flertall av de kommunene og fylkeskommunene som har uttalt seg om lovens tittel, støtter departementets høringsforslag. Blant disse er Drammen kommune, Nordland fylkeskommune, Os kommune, Oslo kommune, Trøndelag fylkeskommune og Viken fylkeskommune.
Os kommune sier i sin uttalelse at begrepet privatskole tydeliggjør at skolene er i privat eie. Trøndelag fylkeskommune peker på at den foreslåtte tittelen på loven
«[.] gjør det tydelig overfor elever og foreldre at det er snakk om skoler i privat eie».
Viken fylkeskommune uttaler at begrepet friskole
«[.] av mange [blir] oppfattet som en skole basert på et spesielt livssyn. Betegnelsen privatskole er den som oftest benyttes både av elever, foresatte og også den øvrige befolkningen med henvisning til en skole der elevene selv må betale en egenandel».
Vestland fylkeskommune støtter departementets forslag, men ber samtidig om at
«[.] omgrepet friskular (skular eigd av ideelle «non-profit»- organisasjonar) og skilnaden mellom tradisjonelle friskular og privatskular kjem fram på annan måte».
Bærum kommune mener på sin side at dagens lovtittel ikke bør endres, og at navnet privatskoleloven potensielt
«[.] henvender seg til en smalere søkergruppe enn tittelen lov om frittstående skoler. Det er et viktig poeng at tittelen også favner et opplæringstilbud som kommuniserer mangfold».
Blant de private skolene og deres organisasjoner som har uttalt seg i høringen, ønsker et klart flertall å beholde begrepet «friskoler».
WANG mener at forslaget til nytt navn på loven i liten grad reflekterer hva dagens friskoler faktisk er som et supplement og alternativ til offentlig skole, og uttaler:
«Vi tror det er enklere for offentligheten å forstå forskjellen på friskoler som er godkjent etter friskolelova og mottar offentlige tilskudd, og private skoler som er godkjent etter opplæringsloven uten offentlige tilskudd. Vi mener derfor at dagens tittel bør beholdes».
Steinerskoleforbundet mener at begrepet «privat» er misvisende og gir feilaktige assosiasjoner. De uttaler:
«Vi anser steinerskolene som et offentlig anliggende. Alle har tilgang, skolen har med hele samfunnet å gjøre og den angår alle. [.] Elevene tar ut sin lovfestede rett til skole, og oppfyller sin lovfestede plikt til skole. Våre skoler er gjennomregulert av det offentlige: Skolene driver med tilskudd fra staten tilsvarende 85 % av offentlig skole, og det offentlige fører tilsyn med pengebruken hvert år».
Kristne Friskolers Forbund (KFF) mener at begrepene frittstående skoler, friskoler og friskolelova gir en presis informasjon om skoleslaget og bidrar til en språklig nyansering som vil gå tapt når begrepet «privatskoler» benyttes om disse skolene.
Utdanningsforbundet støtter høringsforslaget og peker på at
«Tittelen privatskoler gjør det tydeligere overfor elever og foresatte at loven omhandler skoler i privat eie enn dagens terminologi».
Hovedorganisasjonen Virke mener på sin side at det er uheldig at loven skifter navn så hyppig. De uttaler:
«Sektoren fortjener at endringer i begrepsbruk kun skjer når det gjøres vesentlige endringer i reguleringen som gjør at andre ord er nødvendige for å gi en korrekt beskrivelse av loven og skolene. Slike endringer foreslås ikke i denne høringen».
Virke uttaler også at organisasjonens medlemmer opplever at [.] begrepet «private skoler»gir assosiasjoner til dyre skoletilbud forbeholdt en elite, og at dagens friskoler ikke gjør seg fortjent til slike assosiasjoner.
3.4 Departementets vurderinger
Departementet har merket seg at høringsinstansene er delt i synet på om tittelen på loven bør endres.
Til synspunktet om at den foreslåtte lovtittelen i liten grad reflekterer at de skolene som er godkjent etter loven, er et supplement og alternativ til den offentlige skolen, vil departementet vise til at tittelen «lov om private skolar med rett til statstilskot» på en nøytral måte beskriver de skolene som omfattes av loven.
Departementet viser til at begrepene «frittståandeskole» og «friskole» første gang ble benyttet i loven fra 2003 til 2007, og deretter igjen fra 2015. Med unntak av i disse periodene, har skolene vært kalt private skoler helt siden den første loven om private skoler ble vedtatt i 1970.
Vestland fylkeskommune uttaler at loven bør skille mellom private skoler som er eid av ideelle organisasjoner, og tradisjonelle friskoler eller privatskoler. Til dette viser departementet til friskolelova § 6-3, som fastsetter at statstilskuddet og skolepengene i sin helhet skal komme elevene til gode, og at det er forbudt å ta ut utbytte. Dette kravet gjelder for alle skoler som er godkjent etter loven. Departementet viser i denne sammenheng også til Prop. 84 L (2014–2015) punkt 14.1, hvor det presiseres at drift av skoler etter privatskoleloven ikke skal være forretningsvirksomhet, og at kommersiell drift av friskoler ikke er tillatt.
Departementet opprettholder høringsforslaget om å endre tittelen på loven og dermed betegnelsen på skolene. Tittelen «lov om private skolar med rett til statstilskot» og betegnelsen «private skolar»i omtalen av skolene i loven gjør etter departementets vurdering det tydeligere overfor elever og foreldre at det er snakk om skoler i privat eie enn dagens terminologi. Denne tittelen understreker også at loven regulerer skoler som er godkjent etter vilkårene i loven, og har rett til statstilskudd.
3.5 Departementets forslag
Departementet fremmer etter dette forslag om at tittelen på loven blir endra til «lov om private skolar med rett til statstilskot (privatskolelova)». I loven foreslås det at skolene får betegnelsen «private skolar». Som følge av dette fremmer departementet også forslag om endringer i § 1-1 første ledd, § 1-2 første ledd, § 2-1 første ledd første punktum og § 2-1 sjuende ledd.
For øvrig viser departementet til lovutkastet og merknadene i kapittel 7.