7 Merknader til bestemmelsene

7.1 Straffeprosessloven

Til § 158 annet ledd tredje punktum

§ 158 annet ledd tredje punktum oppheves som følge av at det likevel er teknisk mulig å slette DNA-profiler hos analyseinstitusjonene. Begrunnelsen for at bestemmelsen i sin tid ble tilføyd er derfor ikke lenger til stede.

7.2 Arkivloven

Til § 9 bokstav c

Endringen innebærer at opplysninger kan slettes etter bestemmelser gitt i medhold av politiregisterloven § 69 første ledd nr. 16 uten at det først foretas en arkivfaglig vurdering.

7.3 Politiloven

Til § 14 tredje ledd

Kommuner som vedtar å benytte seg av adgangen til å håndheve deler av politivedtektene i henhold til § 14 tredje ledd, må fastsette dette i kommunens lokale politivedtekter. Fastsettelse av håndhevelse i kommunens lokale politivedtekter krever forskrifts form og skal følge prosedyrene for forskriftsendringer i forvaltningsloven §§ 37 og 38 og stadfestes (legalitetskontroll) av Politidirektoratet, jf. politiloven § 14 første ledd og delegasjonsvedtak av 16. november 2000 nr. 1151.

7.4 Straffeloven

Til § 190 første ledd

Endringen i første ledd tilføyer at straffebudet mot ulovlig innføring, avhendelse, erverv eller besittelse også skal gjelde for ammunisjon, samt at det presiseres at straffebudet ikke omfatter ulovlig befatning med våpen som ikke er skytevåpen. For en nærmere omtale av hva som regnes som skytevåpen og ammunisjon vises det til merknadene i Ot.prp. nr. 8 (2007–2008) punkt 12.2.5 til § 188.

7.5 Politiregisterloven

Til § 2

Endringen i nr. 1 er en gjennomføring av direktivet artikkel 3 nr. 1, og representerer kun en presisering av gjeldende rett.

Endringen i nr. 2 innebærer ingen realitetsendring, men tilføyelsen av begrepet «strukturering» sikrer at definisjonen av behandlingsbegrepet er sammenfallende med definisjonen i direktivet artikkel 3 nr. 2.

Tilføyelsen av nr. 14, 15, 16 og 17 gjennomfører direktivet artikkel 3 nr. 11, 12, 13 og 16. Med begrepet «personvernbrudd» i nr. 14 menes brudd på krav til konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet som knyttes til informasjonsbehandling.

Til § 6 tredje ledd

Endringen gjennomfører direktivet artikkel 6. Hovedhensikten med pålegget om å skille mellom ulike kategorier personer er at det skal komme tydelig frem om den registrerte er antatt gjerningsperson eller innehar en annen rolle i saken på den ene siden og om den registrerte er domfelt eller ikke på den andre siden. Endringen innebærer at kategorisering av de registrerte også omfatter behandling av opplysninger i straffesaker, uten at dette innebærer en realitetsendring i forhold til gjeldende rett. Utover dette vises det til punkt 4.3.3 i proposisjonen.

Til § 7

Endringen gjennomfører direktivet artikkel 10. Nytt er at også genetiske og biometriske opplysninger er å anse som særlige kategorier av personopplysninger. Videre er det nytt at slike opplysninger også kan behandles for å verne den registrertes eller en annens persons vitale interesser, noe som representerer en utvidelse av formålet slike opplysninger kan behandles for. Etter gjeldende rett kunne slike opplysninger bare behandles til politimessige formål. Når det gjelder begrunnelsen for hvorfor begrepet «nasjonal» blir erstattet med begrepet «rasemessig» og «bakgrunn» endres til «opprinnelse», vises det til punkt 4.3.3 i proposisjonen.

Til § 12 annet ledd nr. 3

Endringen er en presisering av gjeldende rett, jf. punkt 5.4 i proposisjonen.

Til § 14

Endringen er en konsekvens av at meldeplikten i politiregisterloven § 57 er opphevet. Plikten til å forskriftsregulere en behandling knyttes derfor ikke lenger til meldeplikt, men til opprettelse av et sentralt register.

Til § 22 første ledd nytt fjerde punktum

Forskriftshjemmelen vil bli brukt til å gjennomføre direktivet kapittel V.

Til § 48 annet ledd nr. 2

Endringen er begrunnet i et ønske om å harmonisere unntaksbestemmelsen for informasjonsplikt med unntaksbestemmelsen for innsyn i § 49 fjerde ledd og artikkel 13 nr. 3 i direktivet.

Til § 53 annet punktum

Endringen gjennomfører direktivet artikkel 7 nr. 3 og artikkel 16 nr. 6. Begrunnelsen for hvorfor bestemmelsen er utformet som en anmodning, og ikke som et pålegg er det gjort rede for i punkt 4.3.1 i proposisjonen. Dersom mottakeren av de uriktige opplysningene faller inn under politiregisterlovens anvendelsesområde, vil anmodningen imidlertid kunne gis i form av et pålegg.

Til § 56 annet ledd

Endringen er begrunnet i å eliminere tvil med henblikk på at det er den behandlingsansvarlige som avgjør spørsmål om erstatning, jf. punkt 5.1.1 i proposisjonen.

Til § 57

Bestemmelsens annet ledd vil også gjelde for kommunikasjonskontrollutvalget og kontrollutvalget for tiltak mot hvitvasking. For kommunikasjonskontrollutvalget følger dette av at det i kommunikasjonskontrollforskriften § 11 er uttalt at politiregisterloven og tilhørende forskrift kommer til anvendelse så langt de passer. For kontrollutvalget for tiltak mot hvitvasking vil det i politiregisterforskriften § 52-15 bli tilføyd at politiregisterloven § 57 annet ledd kommer til anvendelse. Bestemmelsen gjelder imidlertid ikke for PST og EOS-utvalget, siden direktivet ikke kommer til anvendelse for disse organene.

Til § 60

Nytt fjerde ledd skal sikre at pålegget i direktivet artikkel 57 om effektive virkemidler ved brudd på politiregisterlovgivningen etterleves. Bestemmelsen tilsvarer bestemmelsene om tvangsmulkt i personopplysningsloven og helseregisterloven. For nærmere om dette vises det til punkt 4.9.1 i proposisjonen.

Til § 62 annet ledd

Endringen i annet ledd skal tydeliggjøre at vandelskontroll av ansatte hos tilsynsmyndigheten er obligatorisk og ikke frivillig, slik nåværende ordlyd kan gi uttrykk av.

Til § 63 første ledd

Endringen gjennomfører direktivet artikkel 32 om at personvernrådgiverordningen skal være obligatorisk, jf. nærmere om dette i punkt 4.5.1 i proposisjonen.

Til § 69

Endringen i nr. 7 er en følge av at det skal reguleres nærmere i politiregisterforskriften hvem som skal varsles ved avvik.

Endringen i nr. 16 åpner for at det i forskrift kan gis bestemmelser om at opplysninger i politiets registre kan slettes uavhengig av arkivlovens forbud mot kassasjon, dersom fare for liv og helse eller tungtveiende personvernhensyn tilsier det, jf. nærmere om dette i punkt 5.3 ovenfor. Registerbegrepet knyttes ikke bare til de registrene som er regulert i politiregisterforskriften del 11, men kan også omfatte andre opplysninger som faller inn under definisjonen av et register i § 2 nr. 3. Siden bestemmelsen åpner for å gjøre unntak fra arkivloven må det foretas en avveining mellom de hensynene som er nevnt og de bevaringshensyn som ligger til grunn for arkivloven. Videre skal man legge vekt på de samfunnsmessige hensyn som nevnt i politiregisterloven § 50 annet ledd. Siden endringen i nr. 16 er ment som en heller snever unntaksbestemmelse, vil den som regel bare kunne anvendes dersom tungtveiende personvernhensyn må tillegges større vekt enn bevaringshensyn og andre allmenne hensyn. Når det derimot gjelder fare for liv og helse må utgangspunktet være at muligheten for en slik fare må tillegges større vekt enn andre hensyn.

Endringen i nr. 22 er begrunnet i at artikkel 46 nr. 4 i direktivet gir anvisning på at tilsynsmyndigheten enten kan avvise eller kreve gebyr for behandling av gjentatte eller åpenbart grunnløse begjæringer om kontroll. Adgangen til å kreve gebyr representerer noe nytt og vil bli regulert i politiregisterforskriften, men må forankres i loven.