5 Formidling

5.1 Bakgrunn

Universitetsmuseene forvalter sentrale deler av kultur- og naturarven. Museenes legitimitet som samfunnsinstitusjoner hviler blant annet på at kunnskap om samlingene aktualiseres og gjøres tilgjengelig. Kunnskap må formidles.

Universitetsmuseene har et formidlingsansvar overfor fire grupper:

• forskningen

• forvaltningen

• skolen

• allmennheten

Samlingene er primærkilder innen en rekke fagområder innen humaniora og naturvitenskap. Samlingene må derfor være tilgjengelige for forskningen.

Samlingene er kilder for naturforvaltning og kulturminneforvaltning, både direkte og via forskningen.

Universitetsmuseene har med sin forskningsbaserte formidlingsvirksomhet en særlig forpliktelse overfor skolen, til å bidra til å realisere målene i generell del av læreplanen, og til å oppfylle målene i læreplanene på de ulike trinn. Gjennom god formidling i museene kan kunnskap om egen og andres kultur, om naturmiljø og naturressurser og om sammenhenger mellom natur og kultur bli visualisert og levendegjort.

Universitetsmuseene har også et ansvar for folkeopplysning. Dette ansvaret starter allerede på barnehagenivået. Det er viktig at allmennheten får en forståelse for fornuftig natur- og kulturminneforvaltning, med de prioriteringer det må medføre. For å skape interesse og rekrutteringsgrunnlag er det viktig at allmennheten har kunnskap.

5.2 NOU 2006: 8 Kunnskap for fellesskapet

5.2.1 Utvalgets syn

Utvalget skriver at formidlingen skal kunne tilfredsstille skolens krav til læreplaner, det allmenne publikums forventninger om kunnskap og opplevelse, forskerens krav til vitenskapelig etterrettelighet og reiselivets behov for det karakteristiske og særegne.

Utvalget mener at et mål for formidlingen må være at befolkningens mangfold gjenspeiles i hvem som besøker museene.

Museene skal arbeide for å øke tilgjengeligheten til kultur- og naturarv ved å gjøre de fysiske, kunnskapsmessige og økonomiske tersklene for å besøke museene så lave som mulig.

Etter utvalgets syn er basisutstillinger og skiftende utstillinger universitetsmuseenes sentrale formidlingsform. I tillegg peker utvalget på at museene gjennom Internett vil kunne nå ut til mange og ulike brukergrupper.

Utvalget mener det er for lite kunnskap om brukerne av museene, hvem de er, og hvilke ønsker de har. Vitenskapsmuseet gjorde en brukerundersøkelse i 2004, som viste at elever i den videregående skolen var kritiske til formidlingen, spesielt med hensyn til bruk av teknologiske løsninger. Det foretas imidlertid ikke systematiske og gjentatte undersøkelser ved museene.

Om utstillingene

Utvalget mener at utstillingene har for dårlige besøkstall. Ser man bort fra besøk til Vikingskipshuset, har de fem museene om lag 300 000 besøkende årlig. Besøkstallene varierer sterkt fra år til år. Dette skyldes blant annet at populære vandreutstillinger får opp besøkstallene år om annet. Alle universitetsmuseene har basisutstillinger innenfor sine ulike fagfelt. Basisutstillingene er viktige. Brukerundersøkelsen som Vitenskapsmuseet gjorde i 2004, viste at 74 % av de spurte kom for å se de faste utstillingene sist de var på museet.

Det er flere tiltak som kan bedre besøkstallene. Kvaliteten på basisutstillingene må bedres. Flere av dem er ikke blitt fornyet på rundt 30 år. Utvalget savner spenstigere utstillinger, hvor moderne teknologi utnyttes bedre for å fengsle publikum. Det blir pekt på at flere undersøkelser viser at interaktive presentasjoner holder lenger på barns og unges oppmerksomhet enn statiske og mer tradisjonelle utstillinger.

Utvalget ser utstillinger og digital formidling i sammenheng. Digital formidling kan være et effektivt formidlingsverktøy både før, under og etter et museumsbesøk.

Samarbeid og formidlingsekspertise

Utvalget etterlyser en bedre og bredere profilering av universitetsmuseene. Utvalget mener at universitetene over lang tid har vist liten interesse for å bruke universitetsmuseene som utstillingsvindu for fakultetenes og instituttenes faglige virksomhet.

Universitetsmuseene samarbeider i for liten grad med andre museer. Dette henger blant annet sammen med at kulturhistorisk materiale fra før reformasjonen forvaltes av universitetsmuseene, mens nyere tids materiale i hovedsak forvaltes av landets øvrige kulturhistoriske museer. Tilsvarende forvaltes samlinger fra andre kulturer av universitetsmuseene, mens den hjemlige kulturhistorien forvaltes av de øvrige museene. Naturhistorisk materiale forvaltes i overveiende grad av universitetsmuseene.

Skillene vanskeliggjør formidling av de lange linjer i historien. Utvalget mener det bør etableres sterkere samarbeidsrelasjoner mellom universitetsmuseene og de enkelte regioners kulturhistoriske museer.

Utvalget er også kritisk til satsingen på formidlingskompetanse. Utvalget peker på at Tromsø Museum og Bergen Museum nylig flyttet stillinger knyttet til formidling over til forskning. Etter utvalgets syn bør universitetsmuseene ha både stillinger som øremerkes formidling, og stillinger med ansvar for forskning innenfor museumsformidling.

Resultatindikator

Utvalget mener at resultatindikatorer er et viktig verktøy for en strategisk styring og utvikling av universitetsmuseene. Utvalget støtter derfor at det innføres en slik indikator. Utvalget mener det er svært viktig at det holdes høy kvalitet på basisutstillingene, og at det vil kunne oppfattes som en nedprioritering av disse dersom slik innsats ikke gis uttelling. Utvalget mener derfor at det bør være resultatindikatorer på besøkstall og basisutstillingene. I tillegg bør digital og skriftlig formidling, samt museenes eksterne samarbeidsrelasjoner, vektlegges.

Digital formidling

Utvalget trekker fram at NIFU STEP i sin rapport «Evaluering av universitetsmuseenes digitaliseringsarbeid» påpeker at det for mange av samlingene ikke er utviklet fungerende systemer for praktisk samlingsforvaltning. Den mest sentrale funksjonen som ikke ble prioritert i arbeidet til MusPro (Museumsprosjektet), var tilgjengeliggjøring av samlingene. Heller ikke for de samlingene som er søkbare over Internett, kunne brukervennligheten sies å være tilfredsstillende.

5.2.2 Utvalgets anbefalinger

Punktvis anbefaler utvalget at universitetsmuseenes formidling styrkes gjennom:

• oppgradering av basisutstillingene

• prioritering av digital og nettbasert formidling

• øremerkede midler til utvikling av digitale læringsressurser knyttet til natur- og realfag

• tydeliggjøring og profesjonalisering av egen pedagogisk kompetanse gjennom flere formidlingsstillinger

• aktiv bruk av publikumsundersøkelser

• innføring av gratis entré for alle

• bruk av resultatindikatorer

Universitetsmuseene bør inngå økt samarbeid med:

• vitensentrene, for felles utstillingsprosjekter og utvikling av egen pedagogisk kompetanse

• skolen, om utvikling av pedagogiske tilbud i tråd med skolens læreplaner

• skolelaboratoriene, om utvikling av digitale læringsressurser og en felles nettportal for disse tilbudene

• andre museer, for utvikling av formidling og samlingsforvaltning

5.3 Høringsuttalelsene

Flertallet av høringsinstansene har uttalt seg om formidling. De er stort sett positive eller har ingen merknader til enkeltpunktene i utredningen.

Fire instanser uttaler at det er viktig å utvikle gode basisutstillinger. Universitetet i Oslo, støttet av egne museer, peker på at utvikling av gode basisutstillinger krever stor satsing både med hensyn til rehabilitering av bygningsmassen og for å utvikle nye utstillinger. Bygningene gir i dag store begrensninger i forhold til fornyelse på dette området.

Sju høringsinstanser mener det er viktig å prioritere nettbasert formidling. Ikke alle er enige i utvalgets virkelighetsbeskrivelse. Universitetet i Oslo mener det er gjort en betydelig satsing på området. Norges forskningsråd skriver at en styrking i form av digitalisering og nettbasert formidling vil bidra til å gjøre museenes tilbud «landsdekkende», noe som kommer både allmennheten og skolen til gode.

SABIMAstøtter øremerkede midler til læringsressurser knyttet til natur- og realfag, men ønsker at museene knytter seg til eksisterende opplegg. De viser til at Utdanningsdirektoratet har lagt ned betydelige ressurser i «Nettverk for miljølære», men at det har få brukere.

Universitetene vektlegger at samarbeidet internt ved universitetene og museenes plass i universitetets sentrale formidlingsstrategi kan utvikles. Både Universitetet i Oslo og NTNU peker på at museene samarbeider med de pedagogiske og mediefaglige miljøene ved universitetene. De viser til at museenes plass i universitetsstrukturen gjør at det er enkelt å få til tverrfaglige formidlingssatsinger.

Flere høringsinstanser vektlegger økt formidlingssamarbeid med andre museer og vitensentre, andre forvaltningsenheter og skoleverket. Blant annet etterlyses satsing på realfag og en større tilknytning til Den kulturelle skolesekken.

ABM-utvikling, Artsdatabanken og Kultur- og kirkedepartementet savner en grundigere drøfting av formidlingskapitlet. ABM-utvikling savner diskusjoner om hvordan arkeologi kan formidles på bredere basis, samt hvilke sørvisfunksjoner som bør forventes av universitetsmuseene. Artsdatabanken beklager at utvalget ikke kom med anbefalinger knyttet til relasjonen mellom museene og Artsdatabanken når det gjelder formidling.

Bare Universitets- og høgskolerådet uttaler seg om resultatindikatorer. Universitets- og høgskolerådet mener at det må vurderes om museene skal inngå i formidlingsindikatorene for sektoren som sådan eller ha egne indikatorer på området.

5.4 Departementets vurderinger

Formidling ved universitetsmuseene kan deles inn i flere typer; utstillinger, foredrag, bøker, nettbasert formidling med mer. Universitetsmuseer har et formidlingsansvar overfor grupper med ulike behov. Nettbasert formidling er det området innen formidling de fleste høringsinstansene har uttalt seg om. Det er enighet om at dette må prioriteres. Nettbasert formidling blir fulgt opp i kapittel 6 om digitalisering.

5.4.1 Universitetenes og universitetsmuseenes ansvar

Departementet er langt på vei enig i den virkelighetsbeskrivelsen utvalget tegner i sin rapport. Universitetene viser for svak interesse for å bruke museene som utstillingsvinduer. Forskningsresultatene ved universitetsmuseene når ikke i tilstrekkelig grad ut. Dette minsker nytteverdien av forskningsvirksomheten ved museene. Utvalget peker på at flere av museene i de siste årene har omstrukturert og økt forskningskompetansen på bekostning av formidlingskompetansen.

Forskningsformidlingen skjer i dag i stor grad i regi av forskerne selv. Ut over dette er det behov for styrket formidlingskompetanse og kapasitet. Universitetsmuseene må ha tilstrekkelig med personell med formidling som oppgave, på tvers av faggrenser og grenser mellom museer. Departementet deler utvalgets uro over at flere universitetsmuseer de seneste årene har bygd ned formidlingskompetansen.

Som eiere har universitetene det overordnede ansvaret for universitetsmuseene. Formidling av kunnskap er en kjerneoppgave. Dette må gjenspeiles i universitetenes planer, strategier og satsinger, samt i universitetsmuseenes ledelse.

Det er nødvendig å profesjonalisere museenes kunnskap om både det å drive museum og det å nå ut med resultatene av forsknings- og forvaltningsvirksomheten. Dette er et ansvar både for universitetsmuseene og for universitetene. Universitetene og høyskolene har i tillegg et ansvar for å sørge for at samfunnet har tilstrekkelig tilgang på kompetanse innen museumskunnskap og museumsformidling. Det tenkes i denne sammenheng på utdanningene i museologi og museumskunnskap. Det er også nødvendig å heve formidlingskompetansens tyngde innad i universitetsmuseene, slik at universitetsmuseene blir i stand til å se formidlingspotensialet overfor opplæringssektoren og samfunnet for øvrig.

5.4.2 Formidling inn mot skolen

Den kulturelle skolesekken

I november 2007 la Kultur- og kirkedepartementet fram St.meld. nr. 8 (2007–2008) Kulturell skulesekk for framtida. I meldingen blir det påpekt at kunnskap og innblikk i kulturarv og tradisjoner er viktige og sentrale element i Den kulturelle skolesekken (DKS) over hele landet. Blant de viktige aktørene innen kulturarv er universitetsmuseene.

Universitetsmuseene har i vekslende grad vært aktører innenfor Den kulturelle skolesekken. To eksempler er den arkeologiske nettressursen «Gamle naboer», utviklet av Bergen Museum, og «Natur og kultur på Hovedøya», et samarbeidsprosjekt mellom Naturhistorisk museum (NHM) og Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU).

Samarbeidet mellom opplæringssektoren, universitetsmuseene og Den kulturelle skolesekken bør videreutvikles. I Kunnskapsdepartementets strategi for kunst og kultur i opplæringen, Skapende læring (2007–2010), poengteres museenes betydning for formidling av kunnskap om natur- og kulturarv. 1 I samarbeid med Den kulturelle skolesekken kan forskningsbasert formidling av natur- og kuturarv få en enda bredere plass i museenes virksomhet. Kunnskapsdepartementet vil arbeide for å stimulere dette samarbeidet.

Vitensentrene

I vitensentre er formidling den prioriterte aktiviteten. Det legges vekt på interaktivitet i formidlingen. Sentrene har, ulikt museene, ingen samlinger utenom de gjenstandene som brukes i formidlingsøyemed. I dag finnes det sju etablerte vitensentre i Norge, i Bergen, Gjøvik, Grenland, Oslo, Rogaland, Tromsø og Trondheim. Vitensentrene tildeles driftsmidler av Kunnskapsdepartementet.

Vitensentrene og universitetsmuseene har en felles utfordring i å utvikle faglig god og engasjerende formidling i forhold til opplæringssektoren og allmennheten. Det ligger mange positive, men uprøvde muligheter i grenseflaten mellom vitensentrene og universitetsmuseene. De naturhistoriske museene og vitensentrene opererer også innenfor samme fagfelt, matematisk-naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT-fagene).

De sju regionale vitensentrene har etablert et uformelt nettverk, Vitenett, som skal ta seg av felles oppgaver i form av kompetanseutvikling (felles kurs og seminarer), utvikling av felles utstillinger med mer. Flere museer, som Norsk Luftfartsmuseum, Norsk Oljemuseum og Norsk Jernbanemuseum, har sluttet seg til Vitenett. 2

Vitensentrene har varierende grad av tilknytning til universiteter og høyskoler. I Trondheim er NTNU involvert i vitensenteret gjennom styremedlemskap og økonomisk støtte, men ikke via Vitenskapsmuseet. I Tromsø drives Nordnorsk Vitensenter av Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Bergen Vitensenter er samlokalisert med Høgskolen i Bergen. I Oslo er det Norsk Teknisk Museum som huser vitensenteret.

Samarbeidet mellom universitetsmuseene og vitensentrene om formidling til barn og unge må kunne videreutvikles, slik flere høringsinstanser peker på. Det er formålstjenlig at universitetsmuseene tilegner seg interaktive formidlingsteknikker som benyttes av vitensentrene. Etter departementets syn kan også vitensentrene utvikle seg som kunnskapsinstitusjoner gjennom et nærmere samarbeid med universitetsmuseene. Kunnskapsdepartementet vil i framtidige tildelingsbrev til Utdanningsdirektoratet understreke at vitensentrene skal samarbeide nært med universitetsmuseene om formidling tilpasset skolens læreplaner og rettet mot allmennheten. Tilsvarende skal Kunnskapsdepartementet i sin styringsdialog med universitetsmuseene vektlegge behovet for styrket dialog med vitensentrene med det formål å samkjøre innsatsen mot opplæringssektoren og allmennheten.

Rekruttering til realfag

Både nasjonalt og internasjonalt er rekrutteringen til realfag og teknologi bekymringsfullt lav. De som studerer realfag på universitetsnivå, går i stor grad til næringsliv, forskning og forvaltning. Ved lærerutdanningene er det et begrenset antall studenter som velger realfaglige fordypninger i utdanningen. Resultatet er at det ikke rekrutteres nok lærere med fordypning i realfagene. Denne mangelen resulterer i en skole hvor entusiasme for – og kunnskap om – realfag blir en mangelvare.

I august 2007 la Kunnskapsdepartementet frem tiltaksplanen «Et felles løft for realfagene». 3 Blant målene i denne planen var:

• å bedre kvaliteten på opplæringen i realfag og øke motivasjonen og realfagenes relevans for elevene,

• å øke rekrutteringen til programområde for realfag i videregående opplæring,

• å øke rekrutteringen av studenter i realfag i ingeniørutdanningen ved universiteter og høyskoler.

En stor andel av de besøkende ved universitetsmuseene er skoleelever. Gjennom en aktiv satsing på realfagene vil museene kunne bidra til å bedre rekrutteringen til naturvitenskapelige og teknologiske studier, i tråd med Kunnskapsdepartementets mål i tiltaksplanen for realfagene. Dette kan gjøres i samarbeid med vitensentrene og med de matematisk-naturvitenskapelige fakultetene.

Departementet deler utvalgets oppfatning om at det særlig er på tre områder universitetsmuseene kan iverksette tiltak for å møte utfordringen knyttet til rekruttering innenfor realfag: interaktiv formidling, tverrfaglige formidlingsprosjekter og tilrettelagte digitale læringsressurser. Tiltakene på disse tre områdene må ses i sammenheng.

5.4.3 Kunnskap om brukernes behov

Departementet deler utvalgets vurdering om at det er for lite kunnskap om brukernes behov. Universitetsmuseene bør ha en egeninteresse av å ha kunnskap om hvordan forskere, forvaltere, skolen og allmennheten mener universitetsmuseenes samlinger best kan formidles. Universitetsmuseene bør derfor jevnlig ta i bruk brukerundersøkelser. I tillegg bør universitetsmuseene ha rutiner for hvordan resultatene fra slike undersøkelser kanaliseres inn i arbeidet med planer og strategier.

5.4.4 Utstillinger

Utstillinger kan deles inn i to hovedtyper: basisutstillinger og vandreutstillinger. Man kan også definere inn Internettutstillinger og virtuelle utstillinger. Utstillinger må nå et større publikum enn den enkelte forsker eller forvalter. Universitetsmuseenes utstillinger er forskningsbaserte, men retter seg først og fremst mot skolen og allmennheten.

Departementet deler utvalgets syn på utstillingenes betydning. Det er uheldig at flere av basisutstillingene ikke har blitt fornyet på rundt 30 år. Etter departementets syn er det av stor betydning at vedlikehold av basisutstillingene er en del av universitetenes planer. Et kontinuerlig vedlikeholdsregime med jevnlig utskifting av utdatert eller uaktuelt materiale vil kunne opprettholde basisutstillingenes aktualitet. Skippertak vil ikke kunne gjøre det samme. Departementet forventer derfor at universitetene får slike planer på plass, og at de setter av de midlene som er nødvendige for å sette planene ut i livet.

Utvalget trekker fram at flere vandreutstillinger år om annet har bidratt vesentlig til økt publikumstilstrømming. Vandreutstillinger, enten mellom universitetsmuseer eller mellom universitetsmuseer og andre museer, fører til økt samarbeid og styrker formidlingskompetansen. Kunnskapsdepartementet vil derfor legge til rette for at universitetsmuseene kan søke om støtte til vandreutstillinger fra Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen.

5.4.5 Økonomiske virkemidler

Kunnskapsdepartementet har merket seg utvalgets påpekning av at stillinger ved flere universitetsmuseer har blitt flyttet fra formidling til forskning. Universitetsmuseenes forskningsoppgaver blir støttet av forskningskomponenten i finansieringssystemet. Det er for liten grad av økonomiske insitamenter til støtte for kjerneoppgaven formidling. Kunnskapsdepartementet vil ikke innføre en egen formidlingskomponent i finansieringssystemet for universitetsmuseene, slik utvalget foreslår. Det finnes indikatorer som synliggjør deler av museenes formidlingsvirksomhet, og som kan brukes både ved universitetenes styring av universitetsmuseene og ved departementets styringsdialog med universitetene. Departementet ser imidlertid at det er behov for tiltak som hever statusen og øker legitimiteten til formidlingsoppgavene. Departementet vil derfor innføre egne økonomiske virkemidler som fremmer formidling. Universitetsmuseenes samarbeid med skolen vil være en naturlig del av en slik ordning. Det rapporteres allerede fra antall omvisninger av skoleklasser. En bedret kontakt med skoleverket vil kunne føre til en økt profesjonalisering av formidlingsarbeidet som sådant.

5.5 Tiltak

Formidlingskompetanse

Departementet forventer at universitetsmuseene prioriterer å ha nødvendig kompetanse innen formidling.

Brukerundersøkelser

Departementet forventer at universitetsmuseene får på plass rutiner som sørger for at kunnskapen om brukernes behov økes, og for at kunnskapen kanaliseres inn i arbeidet med planer og strategier.

Fornyelse av basisutstillingene

Departementet forventer at universitetene får på plass planer om fornying av basisutstillingene og setter av tilstrekkelige midler til dette i sitt interne finansieringssystem.

Støtte til vandreutstillinger

Kunnskapsdepartementet vil legge til rette for at universitetsmuseene kan søke om støtte til vandreutstillinger fra Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen.

Den kulturelle skolesekken

Kunnskapsdepartementet vil stimulere til økt samarbeid mellom universitetsmuseene og Den kulturelle skolesekken. Kunnskapsdepartementet forventer at dette følges opp av universitetsmuseene.

Samarbeid med vitensentrene

Kunnskapsdepartementet vil understreke at vitensentrene skal samarbeide nært med universitetsmuseene om formidling tilpasset skolens læreplaner og rettet mot allmennheten. Tilsvarende skal universitetsmuseene vektlegge behovet for styrket dialog med vitensentrene med det formål å samkjøre innsatsen mot opplæringssektoren og allmennheten.

Økonomiske virkemidler

Departementet vil innføre økonomiske virkemidler som fremmer formidling, spesielt overfor skolen.