St.meld. nr. 16 (2003-2004)

Om transportstandarden og kjøp av transporttjenester på kyststrekningen fra Bergen til Kirkenes

Til innholdsfortegnelse

1 Innledning og sammendrag

Bakgrunnen for denne meldingen er at den gjeldende hurtigruteavtalen utløper 31. desember 2004.

Hurtigruten utgjør en viktig del av transportstandarden på kyststrekningen Bergen - Kirkenes, men har også stor betydning for den øvrige samfunns- og næringsutviklingen på denne kyststrekningen.

For å opprettholde dagens transportstandard, foreslår departementet at det fortsatt kjøpes transporttjenester på strekningen mellom Bergen og Kirkenes. Samferdselsdepartementet foreslår at staten fortsatt skal kjøpe en sammenhengende rute Bergen - Kirkenes basert på dagens rutestruktur med daglige og helårlige seilinger innenfor dagens tilskuddsnivå. Det foreslås videre at denne ruten konkurranseutsettes basert på en anbudsprosess.

For å sikre at den statlige betalingen ikke blir unødvendig høy, foreslås det at det samtidig også utlyses et sekundært alternativ med en rute Bergen - Tromsø og en rute Tromsø - Kirkenes, hver med 4 avganger pr. uke hele året basert på forskjellige krav til kapasitet tilpasset distansereisende på disse to strekningene. Distansepassasjerer defineres som passasjerer som ikke er rundreisepassasjerer, jf. kap. 3.2. I dette alternativet kan det være aktuelt å styrke tilbudet nord for Tromsø med hurtigbåt og flyrute.

Sammenhengende rute Bergen - Kirkenes med helårlige og daglige seilinger velges dersom tilskuddsbehovet er innenfor dagens nivå på tilskuddet.

I begge alternativene kreves det godskapasitet for å dekke behovet mellom Tromsø og Kirkenes.

Kapittel 3 gjennomgår nærmere kartleggingen av transportstandarden på kyststrekningen Bergen - Kirkenes. Denne analysen er gjennomført av Transportøkonomisk institutt (TØI). Antall reisende med Hurtigruten er om lag doblet siden 1990. I omtalen av Hurtigrutens transportfunksjoner og etterspørsel beskrives videre ulike reiselengder, trafikkfordeling mellom havner på ulike delstrekninger, varierende belegg og kartlegging av reisemotiv. På bakgrunn av en egen spørreundersøkelse anslår TØI antall årlige stedsbestemte reiser til om lag 315 000 eller 60 prosent av alle reiser.

Tilbudet med andre transportmidler er gjennomgående godt. Det er ikke påvist grunnleggende endringer i transporttilbudet i forhold til St.meld. nr. 39 (1989-90) og det forventes heller ikke større endringer framover.

I kapittel 4 drøftes hovedalternativer for kjøp av transporttjenester med utgangspunkt i at en tilfredsstillende transportstandard er en transportstandard omtrent som i dag. Dagens tilbud med Hurtigruten bidrar til å opprettholde en høy transportstandard på strekningen Bergen - Kirkenes med en statlig betaling på 170 mill. 1999-kroner pr. år. Regjeringen foreslår derfor prinsipalt å videreføre dagens transporttilbud med daglige avganger hele året. Det legges opp til en prosess med konkurranseutsetting basert på uendret transportstandard med seilinger Bergen - Kirkenes tilsvarende dagens hurtigruteproduksjon. Krav til kapasitet i anbudsspesifikasjonen bør tilpasses behovet for antall distansereisende. Tilbydere som ønsker å dimensjonere kapasiteten med tanke på rundreisepassasjerer får mulighet til å gjøre dette slik også dagens avtale gir mulighet for. Dette muliggjør også alternativ bruk av skip med ulik størrelse som utnytter sesongmessige og/eller strekningsvise variasjoner i etterspørselen. Det samme gjelder for godstransport. Det stilles likevel krav om godstilbud med kapasitet som dekker behovet på strekningen Tromsø - Kirkenes.

Transportstandard kan ikke vurderes uavhengig av kostnad. Regjeringen mener at det samlet sett ikke bør være aktuelt å betale mer enn i dag. Konkurranse innebærer at en ikke kjenner prisen på en sammenhengende rute og øvrige alternativer før konkurranse er avholdt. Anbud basert på en videreføring av dagens transporttilbud til distansereisende vil kunne gi et begrenset antall tilbydere, ikke minst fordi det er høye investeringskostnader knyttet til flåteoppbygging. Derfor er det nødvendig at det samtidig utlyses et alternativt transporttilbud. I meldingen foreslås et tilbud basert på en løsning med fire ukentlige seilinger sør for Tromsø og fire ukentlige seilinger nord for Tromsø, med ulike kapasitetskrav sør og nord for Tromsø. Nord for Tromsø vil det stilles krav om godsframføring. I dette alternativet er ruten sør og nord for Tromsø atskilte ruter hvor anbud kan gis hver for seg. Dersom prinsipalløsningen overstiger dagens ressursbruk, velges det alternative tilbud. Ved valg av dette alternativ kan det bli aktuelt å avsette deler av en eventuell innsparing sammenlignet med dagens ressursbruk, til å styrke fly- og hurtigbåttilbudet nord for Tromsø.

Som vedlegg til denne meldingen følger et kart over alle anløpsstedene samt gjeldende rutetabell for Hurtigruten.