7 Økonomiske og administrative konsekvenser
7.1 Generelt
Regjeringen drøfter i denne meldingen tiltak for å styrke kollektivtransporten. Kollektivtilbudet skal opprettholdes og videreutvikles i alle deler av landet. I byområdene kan framkommelighetsproblemer og de lokale miljø-, helse- og arealproblemene som følge av vegtrafikken være betydelige. Meldingen har derfor et spesielt fokus på tiltak i byområdene. Et godt utnyttet kollektivtilbud kan gi miljømessige gevinster gjennom å bidra til reduserte utslipp fra transportsektoren og legge opp til en mer effektiv arealutnyttelse.
En helhetlig transportpolitikk for byområdene innebærer tiltak som begrenser bruken av personbil, noe som også vil ha positive miljømessige konsekvenser. Restriksjoner på bruken av personbil skal kombineres med en styrket kapasitet og kvalitet på kollektivtransporten. En vridning av persontransporten fra personbil til kollektive transportmidler, vil gi større framkommelighet for næringslivets transporter. Et velfungerende kollektivtilbud i byområdene vil redusere behovet for nye veginvesteringer.
7.2 Økt statlig innsats i kollektivtransporten
Regjeringen vil øke satsingen på kollektivtransporten med om lag 1,5–2 mrd. kr i perioden 2002–05. Følgende tiltak prioriteres innenfor denne rammen:
En insitamentbasert statlig finansiering av fylkeskommuner som oppnår målrettet vekst i kollektivtransporten i byområder. Det tas sikte på å innføre ordningen i 2004.
En økning i den varslede skole- og studentrabatten til 40 pst.
Opprustning av T-banen i Oslo, gjennom en overføring som tilsvarer om lag 25 pst. av den økte kollektivsatsingen iht. Sem-erklæringen.
Bevilgningene til investeringer i jernbanestruktur skal kanaliseres mot hovedstrekningene, intercitytriangelet, samt nettet rundt de største byene. Dette er i tråd med prioriteringene i St.meld. nr. 46 (1999–2000) Nasjonal transportplan 2002–2011. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til de konkrete prioriteringene i de årlige budsjettframleggene.
Tiltakene medfører ingen organisatoriske endringer og skal ikke medføre økte krav til administrasjon. Gjennomføringstakten for de nye tiltakene vil bli endelig fastlagt gjennom de årlige budsjetter, tilpasset det finanspolitiske opplegget. De økonomiske konsekvensene av tiltakene vil Regjeringen komme tilbake til, i første omgang i statsbudsjettet for 2003.
7.3 Tiltak for bedre samordning og organisering
Regjeringen foreslår i denne meldingen en rekke tiltak for en mer helhetlig og effektiv forvaltning av virkemidlene i transportsektoren, bl.a. forsøk med alternativ forvaltningsorganisering av transportsektoren i byområdene, opprettelse av et samordningsorgan for kollektivtransport i det sentrale Østlandsområdet og videreutvikling av samordnede areal- og transportplaner. Tiltakene innebærer ingen formelle endringer i ansvars- og myndighetsforholdet mellom de tre forvaltningsnivåene stat, fylkeskommune og kommune.
Det er lagt opp til at forsøkene skal iverksettes med overføring av aktuelle samferdselsmidler innenfor gjeldende budsjettrammer. Forsøkene vil derfor i seg selv ikke medføre økte budsjettkrav. Forsøkene vil innebære økt administrasjon i utredningsfasen og i evalueringen. Det er tatt høyde for eventuelle tilleggsytelser innenfor Samferdselsdepartementets budsjett for å ivareta dette. De øvrige tiltakene vil ikke innebære økte budsjettkrav eller økte krav til administrasjon.
7.4 Tiltak for økt konkurranse og effektivisering
Samferdselsdepartementet vil liberalisere ekspressbusspolitikken og gi NSB BA økt frihet i tilpasningen av togtilbudet til konkurrerende transportmidler. I tillegg vil Samferdselsdepartementet ta i bruk kvalitetskontrakter, og legge opp til å innføre anbud ved statlig kjøp av persontransporttjenester på jernbane, samt innføre en generell adgang til anbud i ferjedriften. En mer rasjonell arbeidsdeling mellom transportmidlene og økt konkurranse vil samlet sett legge grunnlaget for mer kollektivtransport for hver tilskuddskrone og gi et bedre tilbud til transportbrukerne.
Flere aktører og flere markeder innebærer flere forhandlingssituasjoner, flere kontrakter og økt kontrollbehov. Økt bruk av anbudsutsetting og innføring av kvalitetskontrakter vil samlet sett gi økte administrasjonskostnader. Anbudsutsetting av togdriften vil føre til flere oppgaver både for Samferdselsdepartementet, Jernbaneverket og Statens jernbanetilsyn. Regjeringen legger til grunn at gevinstene ved en deregulering er større enn transaksjonskostnadene som vil følge av økt konkurranse. Et mer markedstilpasset kollektivtransporttilbud vil kunne bidra til å frigjøre ressurser i transportsektoren som kan gi et bedre samlet kollektivtransporttilbud til de reisende.