2 Tverrsektorielt samarbeid

2.1 Europeiske og internasjonale spørsmål

De politiske rammebetingelser for det nordiske samarbeid har endret seg radikalt. Dette stiller Norden og det nordiske samarbeid overfor store utfordringer og har ført til en internasjonalisering av arbeidet hvor både utenriks-, sikkerhetspolitiske- og forsvarspolitiske spørsmål står på dagsordenen. Til tross for forskjellige veivalg når det gjelder NATO og EU er det stor vilje til å opprettholde det nordiske samarbeid og å søke forståelse og støtte for nordiske verdier og holdninger på den bredere europeiske og internasjonale arena. Det tradisjonelt nære nordiske samarbeid på det bistandsmessige og humanitære område er videreført, og de nordiske land forsøker til tross for ulike tilknytninger å opprettholde et nært samarbeid i berørte internasjonale organisasjoner, især innen FN-systemet. De endrete politiske rammebetingelser har imdlertid ikke ført til at det er etablert formelle ministerråd for hhv.utenriks- og forsvarsministrene, men spørsmålet har vært reist fra finsk og islandsk side.

De nordiske EU-landene vil i årene som kommer inneha formannskapet i EU. Det nåværende finske EU-formannskap blir etterfulgt av Sverige våren 2001 og Danmark høsten 2002. Dette gir de nordiske land gode muligheter til å påvirke EUs agenda og å skape oppmerksomhet om nordiske verdier og prioriteringer. Finland har både forut for og under formannskapet lagt stor vekt på en nærmere konkretisering av den nordlige dimensjon. En egen ministerkonferanse blir avholdt i Helsingfors under formannskapet nettopp for dette formål, hvor også Norge og Island er invitert til å delta. Norge følger EUs arbeid i saken nøye og vil under sitt nåværende formannskap i Østersjørådet bidra aktivt til EUs utforming av den nordlige dimensjon.

Ministerrådets arbeid med Europa-spørsmål konsentrerer seg om spørsmål hvor de nordiske land har felles interesser og tjener også til å bygge bro mellom de nordiske EU- og EØS-medlemmer. Samarbeidet har i det store og hele karakter av samråd og informasjonsutveksling og avviker vesentlig fra Ministerrådets arbeid i Nærområdene, hvor man har et eget program og budsjett for å iversette konkrete prosjekter i henhold til de vedtatte politiske målsettinger. Forholdet til Europa/EU/EØS inngår som en integrert del av prioriteringene på Ministerrådets mange fagsektorer. Informasjonsutveksling skjer både i forberedelsesfasen, forut for møter i EUs ministerråd og i implementeringsfasen etter at et formelt vedtak er truffet. Ikke minst hensynet til den nordiske rettslikhet har veiet tungt i forbindelse med forberedelsesfasen og implementering av nye EU-direktiver. Lovsamarbeidet er særlig utviklet på levnedsmiddel- og forbrukerområdet. De siste årene har sektorenes EU-aktiviteter klart økt.

I tillegg til det samarbeid som finner sted i ministerråd, embetsmannskomiteer og arbeidsgrupper er også Europa-aktivitetene rettet mot samarbeid med EU-institusjonene i Brussel, de nordiske EU-delegasjoner, Europarådet, EFTA-sekretariatet og diverse interesseorganisasjoner i forhold til det europeiske samarbeid. De nordiske samarbeidsministre avholder et årlig møte i Brussel med de nordiske EU-ambassadører. Likeledes deltar generalsekretæren i Nordisk Ministerråd og direktøren i Nordisk Råd på de nordiske EU-ambassadørsammenkomstene to ganger i året. Hospitantordningen for Ministerrådets ansatte ved de nordiske EU-delegasjoner har vært en suksess og er utvidet.

Under det islandske formannskap er det gjort en særlig innsats for å styrke det nordiske samarbeid i forhold til Brussel-miljøet. Samarbeidet mellom hovedstedene, Ministerrådet og de nordiske EU-delegasjoner er blitt intensivert. Særlige initativ er tatt på områder hvor de felles nordiske interesser i forhold til EU er viktige, slik som miljø, sysselsetting, regionalt samarbeid, forbrukerbeskyttelse og kultur. Konsolidering og oppfølging av disse initiativ vil ha prioritet i årene fremover. Likeledes vil krav om større effektivitet og bekjempelse av svindel og korrupsjon være nordiske merkesaker som vil prege det europeiske samarbeid fremover og være en integrert del av prioriteringene på Ministerrådets fagsektorer. Nordisk Ministerråds statusrapport for 1998 gir en detaljert oversikt over sektorenes arbeid med Europa-spørsmål.

Maastricht-traktaten trådte ikraft 1. mai og medfører at deler av Schengen-samarbeidet går inn i det overstatlige samarbeidet under søyle I. Saken har berørt de nordiske land meget sterkt. Avtalen mellom Norge, Island og EU om institusjonelle løsninger for norsk og islandsk deltakelse i Schengen-samarbeidet ble undertegnet 18. mai d.å. Avtalen muliggjør opprettholdelse av Den nordiske passunion, og innebærer at de nordiske land inngår i et større europeisk reisefrihetsområde. Avtalen oppretter et fellesorgan utenfor EUs rammeverk. I dette organet møtes Norge, Island og EUs medlemsland for å drøfte alle Schengen-spørsmål som kommer opp. Avtalen gir adgang til full dialog med EU-landene både om Schengen-saker og om andre saker som har forbindelseslinjer til Schengen. Det legges opp til at kontroll i henhold til Schengen-regelverket skal iverksettes samtidig for de nordiske land. Dette innebærer blant annet at passkontrollen på de indre grenser avvikles samtidig.

Det nordiske samarbeid er i dag en del av det bredere europeiske samarbeid med de endringer og justeringer dette innebærer for den nordiske politiske dagsorden.

2.2 Nærområdene

Nordisk Ministerråds Nærområdeprogram omfatter de baltiske land, Arkangelsk, Murmansk, Leningrad, Karelen og St. Petersburg i Den russiske Føderasjon samt Arktis. Færøyene har reist spørsmål om ikke Nærområdeprogrammet bør utvides vestover til også å omfatte prosjektsamarbeid med bl.a. Shetlandsøyene, Orknøyene, Hebridene, Irland og de kanadiske Nordvest-provinser.

Nordisk Ministerråd har i tråd med Nordisk Råds ønsker trappet opp innsatsen i Nærområdet betydelig.Til sammen utgjør Nærområdeprogrammet for 1999 og tiltak finansiert gjennom sektormidler over det ordinære budsjett nærmere 20% av Ministerrådets totalbudsjett. Økningen har skjedd gjennom omdisponeringer da Ministerrådets totale budsjettramme har vært uforandret de senere år. Dette har ført til vanskelige avveininger og bl.a. fra politisk hold har man advart mot at dette kan skade andre tradisjonelt viktige samarbeidsområder. Det er særlig pekt på Vestnorden-samarbeidet som Island har lagt sterk vekt på under sitt nåværende formannskap. Sannsynligheten taler for at man nå har nådd et tak for satsingen på Nærområdene med mindre den totale budsjettramme for Ministerrådet øker. Den norske regjering har, med støtte fra Finland og Island, ønsket å øke totalrammen med 25 millioner DKK.

Den økte satsing har medført at Ministerrådet for å oppnå større transparens og bedre politisk styring fra og med 1999 utarbeider 3-årige rullerende rammeprogram supplert med et årlig arbeidsprogram og et prosjektregister. De nordiske informasjonskontorer vil bli trukket sterkere inn i arbeidet med bl.a. å administrere stipend- og utvekslingsprogrammene. De vil likeledes bli mer instrumentale i rapporteringsvirksomheten og i utviklingen av oppfølgingsmekanismer.

Ministerrådets Nærområdeprogram er delt inn i tre områder: (i) informasjons- og kontaktvirksomhet (ii) stipend- og utvekslingsordninger som utgjør den største post på budsjettet og (iii) prosjektvirksomhet. Den overordnete strategiske målsetning for samarbeidet med Nærområdene er å bidra til sikkerhet i bred betydning, øke verdifellesskapet mellom Norden og Nærområdet og å styrke det økonomiske samarbeidet. Prosjektvirksomheten skal bidra til å styrke innsatsen på prioriterte temaområder med spesiell politisk relevans som demokratisering, velferd, kulturformidling, bærekraftig miljø og ressursutnyttelse samt overgangen til markedsøkonomi. Den sosiale og helsemessige situasjon er sterkt forringet og utpeker seg som en særlig stor utfordring. Ministerrådet har grepet fatt i dette gjennom å utarbeide og iverksette forebyggende helsetiltak bl.a. smittevern. Nordisk Råd bidro gjennom sin store konferanse «BARNforum» sist desember i Stockholm til ytterligere å rette søkelyset mot situasjonen for barn og unge i Nærområdet, herunder utsatte barne- og ungdomsgrupper. Dette har bidratt til å skjerpe Ministerrådets interesse for saken og ført til økte bevilgninger til arbeidet. Viktigheten av å orientere seg enda sterkere mot grassrøttene, herunder de mindre byer og landsbygden, er blitt understreket ikke minst fra baltisk side. I den sammenheng spiller de frivillige organisasjoner en viktig rolle både i demokratioppbyggingen mer generelt og som samarbeidspartnere for Ministerrådet og de mange frivillige nordiske organisasjoner som ønsker å gjøre en innsats i Nærområdet på viktige og prioriterte områder som helse og sosial velferd, barn og ungdom samt kvinner og likestilling. Hovedformål for samarbeidet er å bidra til langsiktig kompetanseutvikling, gjensidig kunnskapsoverføring og nettverksbygging og å motvirke talenttapping. Ministerrådet har utarbeidet en strategi for samarbeidet med de frivillige organisasjoner som kan bli et nyttig verktøy. Det er fattet prinsippvedtak om en gradvis omlegging av stipendordningen fra individuelle stipend til nettverkssamarbeid mellom Norden og Nærområdet, bl.a. innenfor rammen av NORDPLUS, NorFA og Nordens folkelige akademi.

Ministerrådet legger stor vekt på tverrsektoriell kontakt og samarbeid og god kontakt mellom lokale og sentrale myndigheter både i planleggings- og gjennomføringsfasen.

Innsatsene i Barents- og Østersjøregionen må ses på som to sider av samme sak. Hittil har Ministerrådets virksomhet i stor grad vært rettet mot Østersjøregionen. Den første Barents parlamentarikerkonferanse som ble arrangert i Alta i april d.å. i et samarbeid mellom Nordisk Råd og Stortinget bidro til nyttige innspill i Ministerrådets arbeid. Norge overtok formannskapet i Østersjørådet i juni d.å. og har som målsetning bl.a. i arbeidet med å utvikle den nordlige dimensjon å arbeide for større grad av politisk og innsatsmessig likestilling mellom de to regionene, både innenfor det norske formannskapet i Østersjøsamarbeidet og innenfor de tre pilarene, i særdeleshet Nærområde-programmet, av det nordiske samarbeidet.

Nordisk Ministerråds innsats innen Nærområdeprogrammet har hittil særlig vært rettet mot Baltikum. De økte ressurser har medført en økning i bruken av midlene til Nordvest-Russland. Ministerrådet har ytterligere oppmuntret til grenseregionalt samarbeid mellom Russland og de nordiske land og mellom Russland og de baltiske land. Ministerrådet forsøker bevisst å stimulere til baltisk-russisk samarbeid som et bidrag til stabiliteten i regionen. Blandet baltisk-russisk samarbeid og deltakelse i prosjekter og programmer hvor dette er naturlig oppmuntres.

Etter modell av Nordisk Ministerråd og Nordisk Råd er det etablert et Baltisk Ministerråd og en Baltisk Parlamentarikerforsamling. De nordiske og baltiske stats-, utenriks- og samarbeidsministre møtes årlig etter formelen 5 + 3. Utenriksministrene anvender også formelen 5+3+1. I februar d.å. ble det avholdt et fellesmøte mellom Nordisk Råd og Baltisk Forsamling i Helsingfors hvor hovedtemaene var den nordlige dimensjon, sikkerhetspolitikk i Østersjøområdet og bekjempelse av kriminalitet. Samarbeidet mellom Nordisk og Baltisk Ministerråd er intensivert både på politisk og tjenestemannsnivå.

Fra og med 1999 inngår det arktiske samarbeid i Ministerrådets Nærområdeprogram. Ministerrådets arbeid med utformingen av et arktisk program går imidlertid tilbake til 1995. Samarbeidsprogrammet skal i første omgang prioritere oppgaver som best kan løses innenfor rammen av den nordiske samarbeidskrets. Dette gjelder særlig spørsmål knyttet til urbefolkningen, levevilkår, helse, miljø og polarforskning. Nordisk Ministerråd har vedtatt et arktisk forskningsprogram for 1999-2003. I flere år har Ministerrådet gitt støtte til miljøsamarbeidet i Arktisk Råd, men det har ikke vært noe formalisert samarbeid mellom de to fora. Ministerrådet har søkt om observatørstatus i Arktisk Råd som er et uttrykk for Ministerrådets ønske om et nærmere samarbeid. Med vedtaket i Arktisk Råd om å iverksette et program for bærekraftig utvikling er Arktisk Råds virkeområde blitt utvidet til å omfatte helse, økonomisk, sosial og kulturell utvikling i tillegg til det etablerte miljøsamarbeidet. Dette gir muligheter for et utvidet samarbeid mellom Ministerrådet og Arktisk Råd. Inntil søknaden om permanent observatørstatus blir behandlet på Arktisk Råds ministermøte i år 2000 vil Nordisk Ministerråd kunne delta som ad hoc-observatør.

2.3 Barn og ungdom

Det nordiske samarbeidet om ungdomsspørsmål forberedes blant annet av Nordisk Ungdomskomite, som er Nordisk Ministerråds rådgivende og koordinerende organ i nordiske og internasjonale ungdomspolitiske spørsmål. Ungdomskomiteen er underlagt kulturministrene og Embetsmannskomiteen-kultur (EK-K). Barnepolitiske spørsmål er underlagt sosialministrene og Embetsmannskomiteen-sosial (EK-S).

Et viktig grunnlag for samarbeid med ulike sektorer om ungdomsspørsmål, er innhenting av kunnskap og dokumentasjon. Ungdomskomiteen har derfor satset på å styrke og utvikle samarbeidet om ungdomsforskning i Norden. Etter en evaluering av arbeidet, besluttet komiteen å gå inn i et nytt treårig prosjekt for koordinering av nordisk ungdomsforskning med ansettelse av en koordinator og oppstarting av arbeidet høsten 1998. Et viktig formål med prosjektet er å styrke samarbeidet mellom ungdomsforskere, myndigheter og brukere. I 1997 ble det tatt initiativ til en utredning av et femårig nordisk ungdomsforskningsprogram for perioden 1998-2003. Ungdomskomiteen fikk overlevert forslag til før sommeren 1998 og arbeider med den videre oppfølging for å få programmet forankret i Nordisk Ministerråd. Under det svenske formannskapet har fokus vært rettet mot utvikling av å styrke ungdoms innflytelse, styrke deres muligheter på arbeidsmarkedet, fremme idéutvikling og etablering av ungdoms egne bedrifter, samarbeid om mulige innsatser mellom Norden og Nærområdene og samarbeid om ungdomssaker i EU og Europarådet.

Demokratiutvikling og reell medbestemmelse fra barn og ungdom er satt på dagsorden siste året og er ett av innsatsområdene fremover. Selvstyreområdenes muligheter for å drive et aktivt ungdomsarbeid er viktig, og et nordisk seminar ble gjennomført på Færøyene våren 1998 for å følge opp disse spørsmålene. En nordisk konferanse for å belyse ungdoms muligheter for innflytelse ble gjennomført på høsten i Sverige. Konferansen ble gjennomført som et samarbeid mellom Landsrådet for svenske ungdomsorganisasjoner, Ungdomsstyrelsen, Innenriksdepartementet og ungdomskomiteen.

Samarbeid i Norden

Vektlegging av nordisk nytte innen Nordisk ungdomskomites virksomhet kommer særlig tydelig fram i de nye retningslinjene for tildeling av midler til prosjekter og tiltak. Større bredde i aktuelle søkerinstanser til lokale prosjekter, økte krav til antall land som samarbeider i et tiltak og presisering av det nordiske perspektivet, tydeliggjør ønsket om et bredt ungdomssamarbeid i Norden. Denne profilen på stønadsfordeling vil komiteen utvikle videre. En oppfølging og vurdering av komiteens støtte til lokale prosjekter i organisasjonene og gjennom andre ungdomsgrupper ble det tatt initiativ til i 1998. Rapporten ble lagt fram og drøftet på komiteens vårmøte 1999. Vestnorden og selvstyreområdene sitter som medlemmer i komiteen, men det er likevel en stor utfordring å sikre disse områdene deltakelse i prosjektene på vilkår som er tilnærmet likeverdige.

Blant annet for å følge opp rekommandasjonen fra Nordisk Råd om bekjempelse av seksuelt misbruk av barn er det gjennom et samarbeid mellom Embetsmannskomiteen for sosialsektoren (EK-S) og Embetsmannskomiteen for lovgivningssektoren (EK-Lov) igangsatt et utredningsprosjekt om behandling i tillegg til straff for de som er straffedømt for seksuelle overgrep mot barn. Prosjektet inkluderer også en ekpertkonferanse om temaet som blir gjennomført i løpet av 1999.

Oppfølgingsarbeidet har også resultert i flere henstillinger fra Ministerrådet til de nordiske reiselivsforeningene om tiltak mot barnesexturisme.

Etter rekommandasjon 8/97 fra Nordisk Råd, utarbeidet Nordisk Ministerråd i 1998 en tverrsektoriell handlingsplan for barn og unges situasjon i Nærområdene (de baltiske land, Kaliningrad og Nord-Vest Russland omkring St.Petersburg). Planen skal inneholde tiltak som kan bedre den sosiale utvikling og levekår for barn og unge i Nærområdene, da med fokus på særlig utsatte barn og unge. Barne- og familiedepartementet vil delta i oppfølgingen av handlingsplanen.

Norden og Europa

Nordisk ungdomskomite har i sitt mandat et særlig ansvar for å ivareta den nordiske koordineringen av europeisk samarbeid på ungdomsområdet. Komiteen arrangerer et årlig møte med nordiske medlemmer i europeiske samarbeidsorgan for å drøfte ulike spørsmål innen det europeiske ungdomssamarbeidet. Formålet er å styrke koordineringen av nordiske interesser og standpunkt i spørsmål som er til behandling i Europarådet og EU. Landenes ulike posisjon i forhold til EU forsterker behovet for samarbeid og koordinering. Komiteen ser det som viktig fremover å kunne prioritere støtte og utvikling av det nordiske internasjonale samarbeidet både i forhold til myndighetene og organisasjonene. Oppfølging gjennom Europamøter vil fortsette i 1999.

Norden og Nærområdene

En rekke av prosjektene som tildeles midler inkluderer representanter fra organisasjoner og institusjoner i de Baltiske landene. Stønadsordningene er likevel ikke lagt godt nok til rette når det gjelder utvidelse/inkludering av representanter fra disse landene. En annen konsekvens av et utvidet samarbeid er spørsmålet om hvordan vi skal opprettholde praksisen med å bruke nordiske språk på våre møter/konferanser.

I samarbeid med det finske undervisningsdepartementet og EU arrangerte ungdomskomiteen en Østersjøkonferanse i mai 1997. Denne ble fulgt opp med en Ungdomsministerkonferanse om Østersjøspørsmål i Sverige i juni 1998. Formålet var å komme fram til endringer av strukturell karakter og et fornyet innhold i samarbeidet. Ungdomsutveksling og mobilitet, ungdoms medvirkning i utvikling av demokratiske samfunn og endringer i ungdoms rolle på arbeidsmarkedet gjennom etablering av egne arbeidsplasser, var blant de sentrale temaene.

Når det gjelder andre tiltak mot kommersiell utnytting av barn er det satt i gang et samarbeid mellom medlemslandene i Østersjørådet der de nordiske landene spiller en aktiv rolle.

Barn, ungdom og familiespørsmål har fått økt fokus i det nordiske sosialpolitiske samarbeidet. Dette blant annet som resultat av det norske formannskapets prioriteringer i perioden 1996-97. Det har resultert i flere rapporter om status på kunnskap om barn og unges levekår i Norden. Det er utarbeidet en rapport om «Barn og ungdoms levekår i Norden» samt rapport om «Marginalisering av barn og unge». Rapportene er finansiert av Embetsmannskomiteen for sosialsektoren (EK-S) i samarbeid med Barne- og familiedepartementet. Rapportene vil danne grunnlag for videre arbeid og forskning på dette området.

2.4 Den ideelle sektor

Det nordiske samarbeidet bæres på mange måter fram av et folkelig ønske som ikke minst kommer til uttrykk gjennom et blomstrende nordisk organisasjonsliv. I Norden fins det frivillige organisasjoner som dekker nesten alle felt av menneskelig interesse. Av disse er det minst 600-700 som også har et nordisk perspektiv i sin virksomhet. Det brede organisasjonsmønstret i Norden er unikt i europeisk sammenheng og utgjør en viktig del av nordisk demokrati, den nordiske velferdsmodellen og nordisk identitet.

Under det norske formannskapet i 1997 ble et fornuftig samarbeid mellom det offisielle og det frivillige nordiske samarbeidet prioritert høyt. Det ble utarbeidet en strategi for samarbeidet, som ble vedtatt på Nordisk Råds 50. sesjon i Oslo i november 1998. Det skal hvert år gis en redegjørelse til Nordisk Råd om utviklingen i dette samarbeidet. I 1999 er strategien for første gang nedfelt i Ministerrådets budsjetter.

Strategien består av følgende elementer:

• Samnordisk forskning om den frivillige sektor inngår i det store forskningsprogrammet «De nordiske velferdssamfunn sett i et europeisk perspektiv».

• Utvekslingsordning for representanter for de frivillige organisasjonene på samme måte som for offentlige tjenestemenn og innenfor det samme programmet.

• Reisestøtte beregnet på representanter fra Vestnorden med høye reisekostnader. (DKK 205.000 i 1999)

• Tolkingsstøtte. (DKK 205.000 i 1999)

• Utvikling av sivilsamfunnet i Nærområdene. Et opplegg for å utvikle og utnytte de frivillige organisasjonene først og fremst i de baltiske land.

• Nordisk Kulturfond øker samarbeidet med den frivillige sektor. (Det anslås at Kulturfondet bruker om lag 10 MDKK årlig til prosjekter som involverer den frivillige sektor).

• De enkelte sektorer er oppfordret til å styrke samarbeidet med den frivillige sektor.

• Dialogen med den frivillige sektor skal intensiveres. Det gjelder ikke minst i forhold til Foreningen Norden.

Reaksjonen på strategien har gjennomgående vært positiv, bl.a. har Nordisk Ungdomkomité sagt seg glad for strategien og vil følge arbeidet videre opp. Fra flere hold har det imidlertid vært kritisert at det ikke er lagt flere «nye penger» inn i den. Bevilgningene må under alle omstendigheter betraktes som et viktig signal om begynnelsen på en utvikling. Bevilgningene kommer dessuten i tillegg til Ministerrådets sektorarbeid. Ministerrådets totale økonomiske engasjement i forhold til den frivillige sektor er vanskelig å beregne eksakt, men er anslått til om lag 70 mill. kroner.

Regjeringen legger stor vekt på å videreutvikle et godt samarbeid med den frivillige sektor, der hundretusener av nordiske borgere på en eller annen måte er involvert i et nordisk samarbeid.

• De nordiske samarbeidministrene har i sine diskusjoner om forholdet til de frivillige organisasjonene i 1999 lagt særlig vekt på fire punkter:

• Hvordan kan Ministerrådet medvirke til at den ekspertkunnskap som de frivillige organisasjonene besitter kan utnyttes bedre enn i dag?

• Hvordan kan Ministerrådet medvirke til at de frivillige organisasjonene får bedre muligheter til interesserepresentasjon/lobbyvirksomhet?

• Bør de frivillige organisasjonene delta i Ministerrådets besluttende organer?

• Hvilken rolle bør Foreningen Norden og Foreningen Nordens Forbund ha i det fremtidige samarbeidet?

I forbindelse med Nordisk Råds behandling av strategien for samarbeid med den frivillige sektor, kom det fram et ønske om å få presisert kriteriene for hvilke organisasjoner som kan omfattes av samarbeidet. Man ønsket også en oversikt over hvilke organisasjoner dette gjelder.

Det er klare betenkeligheter knyttet til oppfyllelsen av et slikt ønske. En presisering av kriteriene og opplistning av organisasjoner som skal omfattes av samarbeidsstrategien, vil i utgangspunktet utelukke andre organisasjoner. Det er viktig at man på dette området aksepterer at det er en kontinuerlig utvikling og at det må tas hensyn til organisasjonenes integritet.

2.5 Miljøsamarbeid

Tverrsektorielt samarbeid blir fremhevet i den nordiske miljøstrategien 1996-2000 der det står at «Nordisk Ministerråd skal utnyttes som et forum som skal fremme sektorintegrasjon med henblikk på å øke bevisstheten om at ansvaret for miljøvernspørsmål påhviler alle sektorer». Fra norsk side er det lagt vekt på styrking og videreutvikling av det tverrsektorielle samarbeidet. I 1999 er arbeidet med en tverrsektoriell strategi for et bærekraftig Norden spesielt viktig.

Strategi for et bærekraftig Norden

I 1999 legges det fra norsk side vekt på arbeidet med en Strategi for et bærekraftig Norden. Initiativet til utarbeidelsen av denne tverrsektorielle strategien ble tatt av de nordiske statsministrene i november 1998, under Nordisk Råds sesjon. I erklæringen fra statsministrene angis det målsetninger som skal være rettledende for utviklingen av et bærekraftig Norden og en bærekraftig utvikling i våre nærområder. Strategien skal ferdigstilles i løpet av år 2000. Arbeidet vil ta utgangspunkt i områder der Norden har felles interesser og der det nordiske samarbeidet skaper en merverdi i forhold til andre nasjonale og internasjonale prosesser. EUs Amsterdam-traktat fra oktober 1997 og konklusjonene fra Det europeiske rådets møte i Cardiff i juni 1998 angående integrasjon av miljøvernhensyn i sektorpolitikken vil stå sentralt i dette arbeidet. Det samme gjelder det pågående miljøvernsamarbeidet i Barentsregionen, Arktis og Østersjøregionen.

Atomsikkerhet og radioaktivt avfall

Situasjonen i Nordens nærområder preges av en omfattende sivil og militær atomvirksomhet. Dårlig vedlikeholdte og utrygge kjernereaktorer samt store mengder radioaktivt avfall lagret under kritikkverdige forhold bekymrer myndighetene i de nordiske land og anses av mange som den største miljøtrusselen mot Norden. Selv om ansvaret for atomsikrings- og atomforurensingsproblemene i første rekke påhviler de land hvor dette finner sted, har de nordiske land i samarbeid med andre vestlige land gått i spissen for å yte teknisk og finansiell bistand til å løse noen av de mest påtrengende problemene.

I likhet med andre lands myndigheter anser de nordiske lands strålevernmyndigheter at de gamle kjernekraftverkene i Øst-Europa uten sikkerhetsinneslutning utgjør den største risikoen for helse og miljø på dette felt.

På bilateral basis har flere nordiske land etablert samarbeidsprogram og finansierer prosjekter for å bedre sikkerheten ved kjernekraftverk, f.eks. på Kola kjernekraftverk, Leningrad kjernekraftverk og ved Ignalina-verket i Litauen. Nordiske land samarbeider også om en koordinert felles innsats for å rydde opp i atomforurensingen. Hovedfokus er rettet mot Nordvest-Russland, hvor problemene er størst. Gjennomføring av planlagte prosjekter som er utarbeidet i samarbeid med russiske myndigheter og er gitt høy prioritet av alle parter, har lenge vært hindret av at Russland ikke har kunnet gi de vestlige aktørene de nødvendige juridiske garantier. I mai 1998 undertegnet imidlertid Norge og Russland en Rammeavtale om atomsikkerhet som bl.a. regulerer spørsmålene om skatter og kjernefysisk ansvar. Grunnlaget for å gjennomføre de tiltaksprosjekter som omfattes av avtalen er nå tilstede.

Nordiske land har vært pådriverne til opprettelse av en ekspertgruppe (Contact Expert Group) innen rammen av Det Internasjonale Atomenergibyrået (IAEA) hvor Russland, sammen med engasjerte vestlige land, kan samordne bilaterale og flersidige bistandsprosjekter. Denne internasjonale ekspertgruppens anbefalinger samsvarer nært med de prioriteringer som nordiske regjeringer arbeider etter hva angår prosjekter for miljø- og strålesikker håndtering av brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall i Russland.

Det har vært en målsetting fra involverte nordiske land å søke et bredere internasjonalt engasjement for atomsikringsarbeidet, spesielt for det arbeidet som gjøres i Russland. Oppgavene er store og overstiger finansielt sett langt de økonomiske ressurser de nordiske land kan stille til rådighet. Et bredere vestlig engasjement er også viktig for å sikre nødvendig politisk tyngde til å få fortgang i arbeidet. I tillegg til USA og flere europeiske land, har også EU-kommisjonen utvidet sitt engasjement i atomforurensings- og miljøarbeidet i de nordlige områder.

De nordiske landene har det siste året engasjert seg sterkt for å bidra til å redusere utslippene av radioaktive stoffer fra europeiske reprosesseringsanlegg, som bidrar vesentlig til radioaktiv forurensning av havmiljøet. Av de tre reprosesseringsanleggene i Europa er det Sellafield, ved nordvestkysten av England, som har vært ansvarlig for de største utslippene. De nordiske miljøvernministrene rettet i 1998 to henvendelser til den britiske miljøvernministeren der de ber om at utslipp av radioaktive stoffer reduseres.

Styringsgruppen for miljøstrategien for jord- og skogbruk

Det er utarbeidet en nordisk miljøstrategi for jord- og skogbruk for perioden 1996 til 1999. En styringsgruppe med representanter fra miljø- og landbrukssiden har som oppgave å fremme prosjekter og aktiviteter for å få gjennomført denne miljøstrategien. Målet med miljøstrategien er å styrke integreringen av miljø i næringen (jord-, skogbruk og reindrift) og å legge til rette for et omfattende og rasjonelt samarbeid mellom landbruks- og miljøsektoren under Nordisk Ministerråd.

I løpet av 1999 skal arbeidet som er utført innenfor rammene av miljøstrategien evalueres. Denne evalueringen skal danne grunnlag for planlegging av en ny strategiperiode som bør påbegynnes i år 2001.

Nordisk Ministerråds strategigruppe for genetiske ressurser

Strategigruppen ble første gang oppnevnt for perioden 1994-96 for senere å bli videreført for en ny treårsperiode. Hensikten er å drøfte spørsmål vedrørende genressurser innenfor biodiversitetskonvensjonens område både ut fra en verne- og brukssynsvinkel. Gruppens mandat inneholder bl.a. å løpende vurdere og legge fram forslag til policy, konkrete tiltak, eventuelle endringer, prioriteringer og tidsrammer angående genressursspørsmål innenfor Nordisk Ministerråds ansvarsområde. Gruppen rapporterer direkte til Nordisk Ministerråd.

I den andre virksomhetsperioden har strategigruppen behandlet Nordisk Genbank for Husdyrs (NGH) fremtidige virksomhet og strategiplan. Videre har gruppen arbeidet med en kartlegging av de kultiverte vekstenes ville slektninger i Norden, identifisering av områder hvor en bør få økt nordisk samordning av nasjonale program for genetiske ressurser og gjennomført en ekstern evaluering av Handlingsprogrammet for samarbeid om genetiske ressurser (1993-97).

Nordisk miljø- og fiskeristrategi

Det tverrsektorielle miljøsamarbeidet med fiskerisektoren er videreført i en ny nordisk miljø- og fiskeristrategi for perioden 1999-2001, som ble godkjent av miljøvernministrene og fiskeriministrene i november 1998. Den nye strategien bygger på tilsvarende strategi for 1995-98, og tar utgangspunkt i den internasjonale utvikling som har skjedd siden 1995. Strategien er strukturert i samsvar med de tre søyler som danner basis for det nordiske samarbeidet.

Strategien skal bidra til utviklingen i politiske prosesser i skjæringsfeltet mellom miljø og fiskeri, regionalt og internasjonalt. Siktemålet er å øke integreringen av miljøhensyn i fiskerisektoren og sikre et godt havmiljø som basis for det biologiske mangfold og derigjennom for bærekraftig fiske, fangst og havbruk. Hovedfokus er marine økosystemer, men den oppnevnte styringsgruppen vil også bidra til at en i det øvrige nordiske samarbeidet tar opp viktige problemstillinger i ferskvann.

I arbeidsprogrammet for 1999 har styringsgruppen prioritert innsats innenfor bl.a. miljømerking og livssyklusanalyser av fisk i et EØS-perspektiv, internasjonale kriterier for behandling av ballastvann med sikte på å unngå skadelige overføringer av organismer i samarbeid med bl.a. IMO, forvaltningsmodeller for kystsonen i Østersjøen og økologiske kvalitetskriterier for Nordsjøen.

Kontaktgruppen for miljø-økonomiske spørsmål

Det nordiske arbeidet innen miljø-økonomiområdet ivaretas av kontaktgruppen for miljø-økonomiske spørsmål. Dette er en felles arbeidsgruppe under EK-Miljø og EK-Finans. Gruppen skal være et nettverk for miljø-økonomisk kompetanse i Norden med særlig vekt på å utveksle erfaringer og synspunkter på bruken av økonomiske virkemidler. Den skal både på eget initiativ og på oppdrag fra Nordisk Ministerråd foreta miljø-økonomiske vurderinger på områder som er av felles nordisk interesse. Det legges spesiell vekt på økonomiske virkemidler, kostnadseffektive løsninger på internasjonale miljøproblemer og finansiering. Gruppen skal være et forum for faglige diskusjoner og forberedelser til internasjonale møter, spesielt EUs miljø-økonomigruppe (ENVECO). Den skal også utgi en rapport om bruken av økonomiske virkemidler i de nordiske land hvert annet år.

Erfaringene har vist at det tverrfaglige samarbeidet mellom EK-Miljø og EK-Finans på ovennevnte områder er en hensiktsmessig og nyttig arbeidsform som det bør bygges videre på. Arbeidet er bl.a. et viktig ledd i prosessen for i større grad å integrere miljøhensyn i den økonomiske politikken i de nordiske landene. Arbeidet må også sees i lys av den sterke fokuseringen på kostnadseffektiv miljøpolitikk både i de nordiske landene og internasjonalt. Norden ligger i front når det gjelder anvendelse av nye virkemidler og det er stor interesse internasjonalt for de nordiske erfaringene. I denne sammenheng representerer gruppens rapport om bruk av økonomiske virkemidler i de nordiske land en viktig informasjonskilde.

Styringsgruppen for energi og miljø

I 1996 besluttet embedsmannskomiteene for hhv. energi og miljø (EK-E og EK-M) å nedsette en arbeidsgruppe for å fremme samarbeidet på tvers av sektorene. Gruppen hadde norsk formannskap fram til 1.1.1998. Da overtok Sverige formannskapet, og det ble forlenget ut 1999 fordi Island ikke hadde mulighet til å påta seg formannskapet.

Det ble i oktober 1998 arrangert en større konferanse om klima- og energiprosjekter, handel med utslippskvoter og virkemidler for å motvirke utslipp av langlivede klimagasser og skogspørsmål mm. Deltagere omfattet forvaltningen i de nordiske landene og fra alle Østersjølandene. EU-kommisjonen var videre invitert til et seminar som vurderte mulighetene for å redusere klimagassutslipp gjennom felles gjennomføringsprosjekter og kvotehandel i Østersjølandene. I 1999 pågår det en rekke prosjekter på energi- og miljøområdet. Dette er blant annet nordiske samarbeidsprosjekter vedrørende opptak av klimagasser («sinks») i lys av pågående arbeid under FNs klimakonvensjon (UNFCCC), vurderinger av nye kraftige og langlivede klimagasser i Kyotoprotokollen, studier av et system for kvotehandel med klimagasser i Norden og Østersjøområdet og metoder for differensiering av nasjonale mål for å redusere utslipp av klimagasser.

De sistnevnte prosjektene tar sikte på å bidra til prosessen om reforhandling av forpliktelsene under Klimakonvensjonen som starter opp i 2005. Det vil spesielt være viktig å vurdere nærmere kriterier som også kan ivareta u-landenes hensyn med sikte på å få disse til å påta seg forpliktelser i neste forhandlingsrunde. Disse problemstillingene vil trolig bli fulgt opp i det videre arbeidet.

Fremover legges det videre spesiell vekt på arbeidet med problemstillinger knyttet til fleksible gjennomføringsmekanismer og hvordan disse mekanismene kan anvendes i Østersjøområdet. Det er bl.a. satt igang et større prosjekt i samarbeid med Nordisk Investeringsbank og Nordisk Miljøfond for å vurdere nærmere hvilken rolle disse institusjonene kan ha i et slikt samarbeid.

Arbeidet med energidimensjonen ved klimautfordringen må løpende ta hensyn til utviklingen på globalt nivå. Det er derfor viktig at det nordiske arbeidet med fleksible gjennomføringsmekanismer tar hensyn til de retningslinjer for anvendelse av mekanismene som utvikles globalt under oppfølgingen av Kyoto-protokollen.

For å vurdere potensialet for økt bruk av nye fornybare energikilder og energieffektive teknologier er det behov for mer kunnskap om bl.a. kostnadsutviklingen. Det er derfor satt igang et prosjekt for å se nærmere på dette.

Erfaringene har vist at det tverrfaglige samarbeidet mellom EK-Miljø og EK-Energi er en hensiktsmessig og nyttig arbeidsform som det bør bygges videre på. Arbeidet er bl.a. et viktig ledd i prosessen for i større grad å utnytte synergieffekten mellom miljø- og energisektoren i de nordiske landene. Arbeidet må også sees i lys av den sterke fokuseringen på en kostnadseffektiv klimapolitikk både i de nordiske landene og internasjonalt.

Samarbeid mellom miljø-, forbruker- og næringssektoren

En tverrsektoriell arbeidsgruppe for produktorientert miljøvernstrategi med representanter fra miljø-, konsument og næringssektoren er etablert. Gruppens formål er å arbeide for utvikling og koordinering av en tverrsektoriell produktorientert miljøvernstrategi, dvs. en strategi for å fremme utvikling, produksjon og bruk av mer miljøeffektive produkter. Samtidig skal dette bidra til næringsutvikling i landene, samt til økte valgmuligheter for forbrukerne til å kunne velge mer miljøvennlige produkter. Gruppens hovedfokus vil være knyttet til politikkutvikling fremfor tekniske miljøfaglige problemstillinger. Etablering av den tverrsektorielle gruppen ansees å være et viktig skritt i retning av økt nordisk samarbeid og koordinering av produktorientert miljøverninnsats. Den vil også være et viktig bidrag i forhold til arbeidet med å sikre at den produktorienterte miljøverninnsatsen blir integrert i nærings- og forbrukerpolitikken.

Samarbeid med konsumentsektoren

Det ble i 1997 opprettet en tverrsektoriell arbeidsgruppe mellom forbruker og miljøsektoren. Gruppen er initiativtakende, rådgivende og samordnende mot EK-Miljø og EK-Konsument og skal gjennomføre aktiviteter som besluttes av begge komiteene. Gruppens mandat gjelder til 31.12.2000. Hovedarbeidsområdet for gruppen er forbrukeraspekter i forbindelse med bærekraftig forbruk, bl. a. forbrukerhensyn sett i et miljøperspektiv, utvikling av funksjonstenking og positiv miljømerking.

Den tverrsektorielle gruppen har til nå tatt initiativ til en evaluering av det nordiske miljømerkingssystemet, Svanemerket. Det gjennomføres i 1999 en undersøkelse av hvordan miljømerkeordningen påvirker og oppfattes av forbrukerne. Undersøkelsen skal legges fram på Nordisk Råds sesjon høsten 1999. I løpet av 1999/2000 skal det gjennomføres en tilsvarende undersøkelse av merkeordningens innvirkning på miljøet. På grunnlag av disse undersøkelsene vil man i neste omgang i nordisk samarbeid vurdere tiltak for å forbedre og styrke miljømerkeordningen. Gruppen vil også følge arbeidet med produktorientert miljøstrategi utfra et forbrukerperspektiv. I tillegg er arbeidsgruppen et forum for samarbeid og håndtering av relevante spørsmål som kommer opp i forbindelse med EU, OECD og WTO.

Kulturminneforvaltning

I 1994 ble det startet et arbeid for å styrke det nordiske samarbeidet innenfor kulturminneforvaltningen. Dette utøves mellom de sentrale fagmyndighetene på direktoratsnivå i de fem nordiske landene. Arbeidet føres videre gjennom et etablert nettverk av faste samarbeidskoordinatorer, og det gjennomføres årlige møter mellom de nordiske etatslederne. Denne arbeidsformen gir nyttig erfaringsutveksling mellom de nordiske lands kulturminneforvaltninger, samtidig som den gir muligheter til konkret samarbeid om beslektede problemer.

Kulturminneforvaltning under Embetsmannskomiteen for miljø

Kulturminneforvaltning utgjør ikke noe eget ansvarsområde i Nordisk Ministerråd og ansvaret fordeler seg derfor på flere embetsmannskomitéer. I 1993 kom kulturminnesektoren direkte inn i mandatet til arbeidsgruppen for naturvern og friluftsliv. Dette førte til at fagfeltet kom inn i den nordiske miljøstrategien 1996-2000.

Den største satsingen hittil er initiering og utarbeiding av «Handlingsplanen for kulturmiljø i landskapet». Målet er å styrke helhetsperspektivet i den nordiske kulturminneforvaltningen. Gjennomføringen startet i 1997 og er knyttet til åtte ulike innsatsområder: Kystkultur, kulturmiljøet i sektoransvaret, jordbrukets kulturmiljøer, reiselivsnæringen og kulturmiljøet, kulturmiljøet i planleggingen, konsekvensutredningsarbeidet, transnasjonal planlegging og videreutdanning av «kulturmiljøforvaltere». Handlingsplanen følges i 1998-99 opp med fire prioriterte prosjekter: Den nordiske kystkulturs særart og livskraft. Jordbrukslandskapets kulturverdier, som gjennomføres sammen med jordbrukssamarbeidet. Metoder for miljøkonsekvensvurderinger og nordisk videreutdanning av kulturmiljøforvaltere, hvor et første kursopplegg prøves ut 1998-99.

Kulturminneforvaltning under Embetsmannskomiteen for kultur

Under Embetsmannskomitéen for kultur har Museumskomitéen ansvar for kulturarvspørsmål. Museumskomitéens treårige prosjektperiode utløp i 1997, men er forlenget fram til år 2000.

Ansvaret for «att förstärka nordiska insatser inom kulturmiljøvård» utgjør ett av komitéens fem mandatpunkt. Museumskomitéen har behandlet temaet nordisk kulturminneforvaltning, og det er enighet om at det er viktig med et styrket nordisk samarbeid innenfor dette området på myndighetsnivå. Bl.a. anbefaler man at «samarbetsformerna mellan de nordiska riksantikvarieämbetena blir formaliserat».

2.6 Grensebarrierer

Ministerrådet har tatt nye initiativ i arbeidet med å redusere eller fjerne ulike typer av barrierer som hindrer den frie bevegelighet for personer, varer og tjenesteytelser i Norden. Slike barrierer i form av ulikheter mellom regler, lover, praksis og tradisjoner i de enkelte land eksisterer innenfor mange områder.

Basert på rapporter fra service-telefonen «Hallå Norden», fra de grenseregionale samarbeidsområdene, fra næringslivet og fra andre kilder er det kartlagt en rekke slike barrierer.

Disse barrierene er de siste årene blitt mer synlige. Det skyldes blant annet at den internasjonale økonomiske utvikling i stadig større utstrekning forutsetter raskere forsendelse av varer og tjenester og større mobilitet i den yrkesaktive befolkning. Også Øresunds-broen vil bidra til å aktualisere problemene. Øresund kan bli et «nordisk laboratorium» som vil visualisere hvilke problemer som kan komme andre steder i Norden, men også hvordan ulike myndigheter har maktet å løse problemene.

Henvendelsene til «Hallå Norden» har avdekket at en del av de problemer som enkeltpersoner og bedrifter møter skyldes manglende kunnskaper og informasjon hos den lokale forvaltning.

En del av problemene kan derfor ryddes av veien ved økt informasjon om de nordiske avtaler og overenskomster som regulerer grensetrafikken.

Andre grensebarrierer er imidlertid høyst reelle. Ministerrådet har derfor med utgangspunkt i problemkatalogen igangsatt en omfattende utredning som skal analysere barrierenes omfang, grunnleggende årsaker og virkninger og foreslå løsningsmuligheter.

Utredningen skal foreligge i løpet av høsten 1999 og det er Ministerrådets forventning at den vil kunne danne basis for beslutninger som bidrar ytterligere til å fjerne grensebarrierer i Norden.

2.7 Vestnorden-samarbeidet

Det islandske formannskapet har i 1999 løftet fram det vestnordiske samarbeidet. I dette samarbeidet eksisterer det klare felles interesser mellom Norge, Island, Grønland og Færøyene. Dette gjelder bl.a. på områder som miljø, havforskning og av ressurser i de vestnordiske områdene. Det islandske formannskapet har i et eget program - «Folk og Hav i Nord» - nedfelt de målsettinger man har for utvikling av de spredt bebygde arktiske og vestnordiske områdene.

Nordisk Atlantsamarbeid (NORA)

Det nordatlantiske samarbeid er et samarbeid mellom Island, Færøyene, Grønland og Norge med overordnet mål å drive regionalt næringsutviklingssamarbeid mellom landene. Politikken for samarbeidet fastlegges av Nordisk Ministerråd (NMR) gjennom Nordisk embetsmannskomite for regional planlegging (NERP). NMR bevilger årlig ca. 4,7 mill DKK til komiteen. I tillegg er det besluttet at inntil 1,5 MNOK av et overskudd i Vestnordenfondet fra og med 1999 skal stilles til disposisjon for NORA.

Komiteen består av inntil 12 medlemmer - tre valgt av Grønlands Landsstyre, tre av Færøyenes Landsstyre, tre av den islandske regjering og tre av den norske regjering. I tillegg har Nordisk Ministerråds sekretariat rett til å møte som observatør.

Fra Norge deltar Samarbeidsrådet for Vest- og Sørlandet (SAVOS), Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag (LU) og Regionalpolitisk avdeling i Kommunal- og regionaldepartementet (KRD). Lederen og en representant fra de øvrige landene utgjør et arbeidsutvalg (AU). Fra 1.1.99 overtok LU Norges plass i AU og overtok samtidig formannskapet i komiteen. Hovedsekretariatet er plassert i Torshavn.

NORAs viktigste oppgave er å bevare og forsterke de regionale og næringspolitiske båndene mellom Færøyene, Grønland, Island og Norge gjennom formidling av erfaringer og kunnskap gjennom konkrete samarbeidsprosjekter mellom minst to av landene. NORA kan gi forprosjektstøtte til delfinansiering av pilotprosjekter og utviklingsprosjekter innen prioriterte næringsområder, fortrinnsvis i regi av private bedrifter, men også til offentlige institusjoner. Prioriterte områder er i dag havressurser og havmiljø, turisme, jordbruk, trafikk og kommunikasjon, handel og industri.

2.8 Forskningssamarbeidet

Fra norsk side legges det stor vekt på aktiv medvirkning i det nordiske forskningssamarbeidet i regi av Nordisk Ministerråd. Selv om FoU-virksomheten utgjør en relativt stor del av Nordisk Ministerråds budsjett, er omfanget likevel beskjedent i forhold til landenes nasjonale innsats. I 1998 ble det avsatt i underkant av 200 MDKK til formålet, dvs. om lag 28 % av Ministerrådets budsjett. Noe over halvparten av dette gjelder forskningssamarbeid over utdannings- og forskningsministrenes budsjett, mens den resterende del fordeler seg på de øvrige fagsektorer. En oversikt utarbeidet av Nordisk forskningspolitisk råd viser at forskningsandelen av budsjettet i 1998 utgjorde 43 %, eller i absolutte tall 248 MDKK. Tilbakegangen kan delvis forklares med at flere forskningsaktiviteter fra og med 1997 utgikk av det nordiske budsjett og ble videreført med nasjonalt finansiering eller ble nedlagt. Dette gjelder bl.a. Nordisk komite for arktisk medisin (NoSAMF), Nordisk institutt for folkediktning (NIF), Nordisk husholdningshøgskole (NHH), Nordisk institutt for samfunnsplanlegging (NORDPLAN) og Nordisk institutt for regionalforskning (NordRefo) som ble fusjonert til Nordisk institutt for regionalpolitikk og -utvikling (NORDREGIO), Nordisk råd for forskning i europeisk integrasjonsrett (NORDFEIR) og Nordisk statistisk sekretariat (NSSEK).

Det må anses som viktig å arbeide for å øke forskningsinnsatsen over Ministerrådets budsjett, og samtidig se prioriteringene i det nordiske forskningssamarbeidet i sammenheng med nasjonale prioriteringer, slik at de nordiske midlene kan utnyttes på en effektiv måte til støtte for nettverksbygging, stipend og faglige samlinger.

Ministerrådets FoU-innsats faller i to hovedområder: på den ene side systematisk satsing på forskning og kompetanseoppbygging gjennom institusjoner, tidsbegrensede programmer og generelle støtteordninger, og på den annen side mer kortvarig, anvendt forskning som underlag for beslutninger i Ministerrådet.

Fellesnordiske institusjoner bør etter norsk oppfatning fortsatt være et viktig virkemiddel for utvikling av det nordiske forskningsfellesskapet på gitte områder. Det er viktig å opprettholde institusjoner som fungerer godt og som har utviklet særskilt kompetanse. Dette bidrar til å synliggjøre Norden som forskningsregion.

Forskermobilitet og nettverksbygging har høy prioritet i det nordiske forskningssamarbeidet. Nordisk forskerutdanningsakademi (NorFA) har siden opprettelsen i 1991 hatt en positiv utvikling og fått en betydelig rolle i denne sammenheng. Det må anses som viktig å utnytte forskerkurs og stipendordninger ved NorFA i samspill med og som et viktig supplement til nasjonale og europeiske tiltak.

Nordisk industrifond skal fremme nordisk industrielt samarbeid gjennom forskning og utvikling. Fra en satsing på teknologiorienterte prosjekter er fokus nå utvidet til å omfatte prosjekter som underbygger samarbeid og klima for nyskaping i de nordiske landene. Målet er å skape et felles kunnskapsmarked i Norden gjennom styrket nettverkssamarbeid og FoU-infrastruktur, særlig for små og mellomstore bedrifter.

Nordisk forskningspolitisk råd (FPR) fikk i desember 1995 i oppdrag å utarbeide en strategisk plan for en samlet nordisk forskningspolitikk. Etter omfattende høringsrunder i samtlige ministerråd ble strategiplanen endelig godkjent av hhv. utdannings- og forskningsministrene og samarbeidsministrene i juni 1998, og deretter fremlagt for Nordisk Råd som på sin side godkjente forslaget på sesjonen i november 1998.

Hovedpunktene i strategien kan oppsummeres slik:

• alt nordisk FoU-samarbeid koordineres innenfor en overordnet, sektorovergripende strategi

• det innføres en systematisk initieringsprosess for FoU-virksomhet

• det innføres en ny finansieringsmodell

• det innføres en beslutningsprosess med klar ansvarsdeling mellom de politiske, forskningsrådgivene og forskningsutførende nivåer

• MR-U fremlegger årlig en oversikt og et samlet budsjettforslag for den nordiske FoU-virksomheten for MR-SAM

Nordisk forskningspolitisk råd (FPR) har i 1998 arbeidet med ferdigstilling og implementering av den nye nordiske forskningspolitiske strategi. Rådet inviterte i den forbindelse i juni 1998 samtlige fagsektorer, herunder også Nordisk industrifond, de fellesnordiske forskningsinstitusjoner, forskningsrådenes nordiske samarbeidsnemnder og det nordiske universitetssamarbeidet til å delta på et seminar om mulige nordiske FoU-initiativ.

FPR mottok i forkant av seminaret i alt ca. 30 forslag, herunder bl.a. forslag vedrørende nordiske naturprodukter, by- og regionalpolitikk og seksualisert vold. På seminaret ble det også fremlagt forslag om epidemiologi og språkteknologi. Rådet foretok en prioritering av disse, og avga en innstilling til Ministerrådet om nye FoU-initiativ på budsjettet for år 2000. Innstillingen inneholdt 5 forslag: seksualisert vold, språkteknologi, epidemiologi, nordiske naturprodukter, by- og regionsutvikling. De 2 førstnevnte har funnet plass i budsjettforslaget for 2000. Som ledd i den forskningspolitiske strategien er det også fremmet forslag om et tverrvitenskapelig og tverrsektorielt program for velferdsforskning.

Nordisk forskningspolitisk råd har i 1998 også forberedt iverksettingen av et nordisk arktisk forskningsprogram. Forskningsprogrammet ble forsinket i implementeringsfasen, og er derfor forlenget til 2003. FPR har også avgitt uttalelser til Ministerrådet om de nordiske forskningsinstitusjoners rolle i det nordiske forskningssamarbeidet.

Som følge av den nye sektorovergripende strategi har FPR våren 1999 fått nytt mandat og ny sammensetning, med sterkere representasjon fra fagsektorene. I henhold til sitt nye mandat vil FPR's hovedoppgaver være å virkeliggjøre intensjonene i den forskningspolitiske strategien. Dette forutsetter et tettere samarbeid mellom fagsektorene i ministerrådet.

2.9 Informasjon

Felles informasjonsavdeling

Nordisk Ministerråd og Nordisk Råd har fram til 1. mars 1999 hatt hver sin informasjonsavdeling. Siden 1995 har imidlertid de to institusjonene hatt felles informasjonsstrategi, der NMRs informasjonssjef har hatt et koordinerende ansvar. Spørsmålet om å integrere de to informasjonsavdelingene har vært gjenstand for debatt i lengre tid. Både de nordiske samarbeidsministrene og Presidiet i Nordisk Råd har ønsket saken utredet.

Fra 1. mars 1999 er de to informasjonsavdelingene slått sammen til én avdeling. Det opereres i første omgang med en prøveperiode på ett år.

Hensikten med en felles informasjonsavdeling er å kunne utnytte ressursene på en bedre måte gjennom synergieffekter og besparelser og dermed styrke informasjonsmulighetene totalt.

Det er knyttet flere konkrete forslag til det nye opplegget, bl.a. følgende:

• Man skal i det felles informasjonsarbeidet bare operere med begrepet Nordisk Råd. Dette forslaget har møtt mye motstand. Motstanderne viser til at begrepet er misvisende når det gjelder informasjon fra MR-siden. Tilhengerne av endringene hevder at publikum (også mange involverte politikere) blander begrepene Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd og at det er begrepet Nordisk Råd som er best innarbeidet. I prøveperioden vil en bl.a. teste ut «Nordisk Råd, parlamentarikersiden» og «Nordisk Råd, ministersiden» som informasjonsbegrep.

• Hvert år skal det utarbeides en medieplan som omfatter de saker som prioriteres av formannskapet i Nordisk Ministerråd og Presidiet i Nordisk Råd.

• På Internett er det opprettet en nordisk artikkelbank.

• «Politikk i Norden» er gjenstand for evaluering.

• Nordisk Ministerråd og Nordisk Råd skal så langt det er mulig i fellesskap gjennomføre de informasjonsinnsatser og seminarer som arrangeres utenfor Norden.

Internett

Nordisk informasjon gjennom Internett er inne i en rivende utvikling. NMRs informasjonssider på Internett presenterte seg sommeren 1998 med ny design og ny struktur. Fra 6-8.000 eksterne henvendelser pr. måned våren 1998 økte det til 20-24.000 pr. måned våren 1999, d.v.s. en økning på 350 pst. I tillegg kommer 10-12.000 henvendelser til Nordisk Råds internettsider. Fra Norge er det registrert i overkant av 2.000 henvendelser pr. måned på NMRs informasjonssider. På topp ligger Sverige og USA med mer enn 4.000 henvendelser pr. måned. Det er ventet at økningen i henvendelser vil fortsette og at potensialet ligger på 30-40.000 henvendelser i måneden. De mest populære mål for søkene er nyheter fra NMR, ledige stillinger i det offisielle Norden-systemet og fakta om nordiske land. Fra NMRs hjemmesider kan man gå direkte til de offisielle, nasjonale dokumentasjons- og informasjonssidene, for eksempel Odin i Norge.

Informasjonsvindu i hovedstedene?

Spørsmålet om å opprette egne nordiske informasjonsvinduer i hovedstedene, er under vurdering i 1999. Fra svensk side er det kommet til uttrykk et sterkt ønske om å få et slikt informasjonskontor sentralt plassert i Stockholm. Det svenske ønsket var utgangspunktet for en rapport om NMRs informasjonsvirksomhet som er utarbeidet av ambassadør Ralf Friberg på oppdrag fra NMR. Rapporten resulterte i første omgang i et vedtak om å styrke de nordiske informasjonskontorene mot at informasjonsoppgavene nedfelles i en kontrakt. Spørsmålet om egne informasjonsvinduer i hovedstedene vurderes i hvert enkelt land.

«Hallå Norden»

Den nordiske servicetelefonen «Hallå Norden» er en gratistjeneste for borgere i alle de nordiske land. Ordningen organiseres av Foreningen Norden i Stockholm. Meningen er at dette først og fremst skal være en service til de som kjører seg fast i det nordiske byråkratiet og trenger hjelp for å komme videre. Henvendelsene kan skje enten pr. telefon, fax eller e-mail.

Servicetelefonen ble opprettet sommeren 1998 og skal evalueres ved utgangen av 1999.

Erfaringene hittil viser at det er stort behov for en slik tjeneste. Henvendelsene gir også en god pekepinn på hvor skoen trykker i samkvemmet mellom mennesker i de nordiske land. De vanligste spørsmål gjelder tollbestemmelser (særlig angående personbiler), skattespørsmål og problemer som er knyttet til pensjoner, barnebidrag, arbeidsløshetstrygd og syketrygdordninger.

«Hallå Norden» ligger også på Internett. Der kan publikum bl.a. få direkte svar på de mest vanlige spørsmålene.

2.10 Andre tverrsektorielle områder

Jordbruksavhengige regioner

Samarbeidsprogrammet mellom jord- og skogbrukssektoren og regionalsektoren for styrking av jordbruksavhengige regioner, ble avsluttet i 1998. Noen delprosjekter løper imidlertid ut i 1999. Som avslutning av delprogrammet for de nordiske bygdeturismeprosjektene ble det holdt en nordisk bygdeturismekonferanse i mai 1999. Hele programmet vil bli evaluert i 1999.

Matvaresikkerhet, matvaretrygghet og matvarekvalitet

Samarbeidet mellom jord- og skogbrukssektoren og næringsmiddelsektoren er i startfasen. Samarbeidet ble innledet våren 1998 som et ledd i den nordiske oppfølgingen av FAOs Toppmøte om matvaresikkerhet. Det er foretatt en utredning av hvordan et nærmere samarbeid mellom embetsmannskomiteene for jord- og skogbruk (NEJS) og næringsmiddelsektoren (EK-Livs) kan utvikles og forankres. De to embetsmannskomiteene skal med dette som utgangspunkt fremover vurdere ulike permanente samarbeidsformer. I mellomtiden har en ad-hoc-gruppe utredet tiltak for bekjemping av salmonella og reduksjon av antibiotika i fôr i form av en handlingsplan. Mininsterrådssekretariatet skal legge fram forslag til oppfølging av planen mot slutten av året. Det er også nedsatt en gruppe med representanter fra jord- og skogbruk, fiskeri, miljø, næringsmiddel og konsumentsektoren vedrørende merking av matvarer. Som ledd i utviklingen av samarbeidet mellom de to sektorene, besluttet de nordiske jord- og skogbruksministrene på sitt møte i juni 99 å holde et ministermøte om mat i år 2000 som skal omfatte hele matvarekjeden.

2.11 Budsjett, administrasjon, organisasjon

Det budsjettforslag for år 2000 som samarbeidsministrene har oversendt til Nordisk Råd, er basert på en uforandret totalramme i forhold til inneværende år. Den norske regjering ønsket å øke totalrammen med 25 millioner DKK, men fikk bare finsk og islandsk støtte til dette forslaget.

Av det totale budsjett på 732,3 millioner DKK skal Norge bidra med 161,4 millioner. Budsjettet skal senere prisreguleres. Norge skal dessuten bidra med 23,2 millioner DKK til betalingsordningen som er avtalt i overenskomsten om adgang til høyere utdannelse.

I budsjettforslaget er det funnet plass til et antall nye forskningsprosjekter og økte innsatser finansiert ved en tilsvarende avvikling eller reduksjon på andre budsjettposter. Totalt er det i budsjettforslaget omdisponeringer i underkant av 30 millioner DKK.

Basert på sektorenes og institusjonenes planer er det beregnet at budsjettforslaget innebærer en uforandret fordeling av ressursene på de tre søylene: 72% til samarbeidet innenfor Norden, 19% til Nærområdene og 9% innenfor Europasøylen.

Etter ønske fra Nordisk Råd og basert på forslag fra finansdepartementenes budsjetteksperter er det også i budsjettforlaget for år 2000 fortatt endringer når det gjelder innhold og presentasjon, for å øke lesbarheten og informasjonsverdien. Budsjettet inneholder nå også en planlegningsramme for årene 2001 og 2002.

Den nye sekretariatorganisasjon er evaluert og det er konstatert at det meste av det man ønsket å oppnå med reorganiseringen er innfridd.

En bred analyse av ansvars- og kompetansefordelingen i ministerråds- systemet har gitt resultater som vil bli nedfelt i Ministerrådets forretningsorden og i normalvedtektene for institusjonene. Etter en omfattende høringsrunde foreligger det nå et forslag til nye normalvedtekter som er under behandling i samarbeidskomiteen før det skal forelegges samarbeidsministrene. Dette arbeidet skal bidra til å skjerpe rutinene for styring av institusjonene og kvalitetssikre økonomiforvaltningen i Ministerrådets sekretariat.

De nordiske revisjonsmyndigheter har foreslått et nytt internordisk revisjonsreglement og enkelte endringer i Ministerrådets økonomireglement. Forslagene er under behandling i Ministerrådets sekretariat.

Den nye forskningspolitiske strategi er vedtatt. Den vil innebære en bedre koordinering av det nordiske forskningspolitiske samarbeide og en systematisk initieringsprosess.

Også styringen av nærområde-aktivitetene er forbedret og det er innført treårige rullerende rammeprogrammer.

Samarbeidsministrene har drøftet program og opplegg for Nordisk Råds plenumssesjoner og har meddelt Nordisk Råd sine synspunkter.

Det er etablert et eget ministerråd for de IT-ansvarlige ministre og et uformelt ministersamarbeid om samiske saker.

Det er ansatt nye ledere for Ministerrådets informasjonskontorer i Baltikum og St.Petersburg, og det er ansatt ny informasjonssjef som er ansvarlig for Ministerrådets og Nordisk Råds felles informasjonsarbeid.