2 Mål og prinsipper for barne- og ungdomspolitikken

2.1 Sentrale mål og prinsipper for barne- og ungdomspolitikken

Regjeringens politikk i forhold til de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene må ses i forhold til de mer overordnede og generelle målene og prinsippene for barne- og ungdomspolitikken. Dette gjelder blant annet synet på barne- og ungdomsorganisasjonenes rolle samt valget av ordninger for å støtte deres virksomhet.

Blant Regjeringens viktigste innsatsområder er å sikre barn og ungdom gode oppvekst- og levekår. Regjeringen ønsker å forene målene om en god barndom og ungdomstid med solid kvalifisering for framtiden. De unge må oppmuntres til deltakelse, medinnflytelse og medansvar i samfunnet. Barn og ungdom har særskilte behov, interesser og rettigheter som må sikres gjennom tilrettelegging av en helhetlig barne- og ungdomspolitikk, lokalt og nasjonalt.

De fleste barn og unge i vårt land har oppvekstkår som sammenlignet med tidligere tider eller andre deler av verden, må betegnes som svært gode. Dette gjelder imidlertid ikke alle barn og ungdommer. Et overordnet mål for barne- og ungdomspolitikken er derfor å sikre likeverdige utviklingsmuligheter uavhengig av sosial bakgrunn, status og kjønn og uansett hvor i landet en bor. Utjevning av levekårsforskjeller og prinsippet om solidaritet er sentrale mål også for barne- og ungdomspolitikken.

Regjeringen ønsker en aktiv politikk for å stimulere barn og ungdom til deltakelse og medansvar i samfunnet. I Norge har vi både gjennom lovverket og ved ratifisering av FNs konvensjon om barnets rettigheter slått fast prinsippet om barn og ungdoms rett til å si sin mening og til å bli hørt. Gjennom barne- og ungdomspolitikken er det viktig å sikre en god dialog mellom barn og voksne, slik at de unges behov og interesser blir tatt på alvor.

Barn og ungdom må trekkes aktivt med i utforming og gjennomføring av barne- og ungdomspolitikken nasjonalt, regionalt og lokalt. Barne- og familiedepartementet har gjennom flere år støttet opp om lokalt forsøksarbeid for å stimulere barn og ungdoms deltakelse i plan- og beslutningsprosesser i kommunene. I tillegg til at barn og ungdoms medvirkning øker treffsikkerheten og kvaliteten i tiltakene, er medvirkningen viktig for opplæring i demokratiske holdninger og handlemåter. Erfaringer viser at der barn og ungdom har deltatt i beslutningsprosesser i kommunene, har de bidratt med verdifulle kunnskaper og erfaringer. Medvirkning har også ført til større politisk engasjement og interesse for lokaldemokratiet blant ungdom. Regjeringen vil fortsatt støtte opp om utviklingsarbeid og erfaringsformidling som kan sikre barn og ungdom økt medvirkning, både i kommunale plan- og beslutningsprosesser, i skole, fritid og i nærmiljø.

Regjeringen ser det som viktig å bekjempe vold, mobbing, rasisme og rusmisbruk i barne- og ungdomsmiljøene. Gode kultur- og fritidstilbud, møtesteder i nærmiljøet, en styrket innsats i skolen, av politiet, barnevernet og andre etater som har ansvar for oppvekstmiljøet lokalt må stå sentralt i dette arbeidet. Samtidig er det viktig å trekke barn og ungdom, foreldrene og de frivillige organisasjonene aktivt inn. Regjeringen ser det som særlig verdifullt at barn og ungdom engasjerer seg og vil fortsatt støtte opp om aktiviteter som kan medvirke til større forståelse og toleranse for andres bakgrunn, kultur og væremåte.

Barne- og ungdomspolitikken må tilrettelegges slik at barn og ungdom får muligheter til å utvikle seg i fellesskap med sine jevnaldrende, og de må få tid og rom til å holde på med aktiviteter på sine egne premisser. Gode og trygge nærmiljøer er viktige for å sikre barn og ungdom plass og rom for lek, utfoldelse og samvær med jevnaldrende. Tilgangen på og utformingen av møtesteder i nærmiljøet og i lokalsamfunnet har betydning for hvordan barn og ungdom kan møtes og for hva de kan gjøre. Både barnehage, skoler, fritidsklubber, frivillige organisasjoner og andre offentlige og private arenaer er viktige.

Barn og ungdom er aktive utøvere, skapere og brukere i kultur- og fritidsvirksomhet. Det er stor spredning i barn og ungdoms kulturelle interesser. Gjennom kulturpolitikken er det viktig å sikre at barn og ungdoms behov og interesser blir tatt på alvor. Barn og ungdom har krav på tilbud med høy kvalitet. Samtidig er det viktig at tilbudene gir rom for engasjement og deltakelse på barn og ungdoms egne premisser. De frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene spiller en sentral rolle her. Kultur- og fritidspolitikken må tilrettelegges slik at alle grupper barn og ungdom får adgang til et aktivt og mangfoldig kulturliv.

Internasjonalisering av samfunnet setter nye krav til barns og ungdoms kvalifikasjoner. Regjeringen vil fortsatt stimulere barn og ungdom til internasjonal kontakt som kan kvalifisere til aktiv deltakelse i det internasjonale samfunnet. Et viktig mål med internasjonal ungdomsutveksling er å fremme økt forståelse, respekt og toleranse overfor andre kulturer og religioner, samtidig som en i møte med andre kulturer får styrket bevissthet om sitt eget kulturelle og verdimessige ståsted. Økt internasjonal kontakt er også et viktig bidrag for å motvirke fremmedfrykt og rasistiske holdninger i barne- og ungdomsmiljøene. Her spiller ikke minst barne- og ungdomsorganisasjonene en vesentlig rolle.

I den praktiske gjennomføringen av barne- og ungdomspolitikken er kommuner og fylkeskommuner sentrale aktører. Barn og ungdoms oppvekstkår fastsettes i stor grad ut fra kommunale beslutninger og gjennom de kommunale tjenester. Regjeringen vil arbeide for at barn og ungdom står sentralt på dagsorden i kommuner og fylker. Når barn og ungdom settes i sentrum, må de organisatoriske løsningene formes ut fra hva som er best for dem og ut fra de ønsker barn og unge selv har. Tverrsektorielt samarbeid og bedre utnyttelse av ressursene må stå sentralt i arbeidet med å videreutvikle det barne- og ungdomspolitiske arbeidet i kommuner og fylker. Det er viktig at lokale myndigheter arbeider planmessig for å styrke oppvekstmiljøet, og at en ser sammenhengen mellom de offentlige tiltakene og det arbeidet frivillige organisasjoner gjør.

2.2 De frivillige barne- og ungdomsorganisasjonenes plass i barne- og ungdomspolitikken

De frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene er sentrale medspillere i Regjeringens arbeid for å bedre oppvekst- og levekårene for barn og ungdom i Norge.

Barne- og ungdomsorganisasjonene er en del av oppveksten til de aller fleste av landets barn og ungdom. I overkant av 90 prosent av alle barn og unge har vært medlem av en organisasjon eller klubb. Oppslutningen om organisasjonenes tilbud er høy blant både jenter og gutter over hele landet, selv om det varierer noe hvilke organisasjoner jenter og gutter deltar i. Hvorvidt oppslutningen om organisasjonenes tilbud blant barn og ungdom har gått tilbake de senere år, har vært gjenstand for debatt. Selv om det råder usikkerhet omkring medlemsoppslutning over tid, viser undersøkelser at det har vært en synkende oppslutning blant ungdomskullene om mange av de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene fra begynnelsen av 1980-tallet og fram til i dag.

Barne- og ungdomsorganisasjonene inntar en sentral plass i kulturbildet. De utgjør mangfoldet og bredden i det lokale barne- og ungdomsarbeidet. De er møteplasser for sosial kontakt, og gir barn og unge muligheter for å delta aktivt i et bredt og mangfoldig kulturtilbud. Samtidig er de produsenter av kultur for et stort publikum, lokalt og regionalt.

Samlet sett gir barne- og ungdomsorganisasjonene et bredt tilbud til barn og ungdom. Organisasjonenes mangfoldige tilbud er viktig for å sikre barn og ungdom muligheter til å delta ut fra egne evner og interesser. I oppveksten skifter barn og ungdom interesser og fritidsaktiviteter ofte. Organisasjonene er arenaer der barn og unge kan prøve ut ulike uttrykksmåter og møte forskjellige verdier og holdninger. Det ligger store utfordringer for organisasjonene i å legge til rette for at alle grupper av barn og unge får muligheter for deltakelse i organisasjonslivet.

De frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene er åpne for alle. Innenfor rammen av organisasjonenes aktiviteter får barn og ungdom muligheter til å delta i meningsfulle aktiviteter sammen med jevnaldrende, og med eldre og yngre ungdom. Organisasjonene er viktige arenaer for jevnaldersamvær og for etablering og utvikling av vennskap de unge imellom. Innenfor en organisasjon treffer barn og ungdom andre med samme interesser som de jobber sammen med mot felles mål. Nye vennskapsbånd knyttes. Å tilhøre en organisasjon kan gi en verdifull opplevelse av identitet.

Organisasjonene er ikke bare viktige møtesteder for barn og unge, de gir også rom for læring og samvær på tvers av alders- og generasjonsskiller og for viktig voksenkontakt med ledere og engasjerte foreldre. Ved å delta i barne- og ungdomsorganisasjoner vil barn og unge møte flere voksenmodeller, voksne ledere med forskjellig bakgrunn som setter av tid og som er motivert for å være sammen med barn og unge. Deltakelse i organisasjonslivet gir mulighet for at barn, unge og voksne kan møtes på en likeverdig måte og sammen utforme tilbud og aktiviteter. Å sikre god lederrekruttering til de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene er derfor en sentral utfordring.

Det er viktig at barn og ungdom får mulighet til å ta ansvar for sin egen og samfunnets videre utvikling. I en slik prosess spiller barne- og ungdomsorganisasjonene en sentral rolle. Organisasjonene er viktige arenaer for medvirkning og demokratiopplæring. På individplan kan organisasjonsaktivitet betraktes som en skole i demokrati. Medlemmene lærer organisasjonsmessige og administrative ferdigheter, og erverver kunnskap og erfaring av betydning for utvikling av demokratiske holdninger og handlinger. Gjennom deltakelse i organisasjonslivet lærer de unge å arbeide sammen, å tilpasse seg hverandre og å delta i demokratiske beslutningsprosesser.

De frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene er viktige talerør for barn og unges interesser, og en av de kanalene myndighetene bruker for å innhente synspunkter fra barn og unge. Organisasjonene er viktige idé-bærere, formidlere av verdier og holdninger og aktører i samfunnsdebatten. Organisasjonene er også sentrale premissleverandører til den offentlige debatten om barne- og ungdomspolitikk. Denne dialogen og kontakten vil det være av betydning å styrke og videreutvikle i årene framover.

Trygge, aktive og ansvarsbevisste unge er nødvendig for å ta vare på og videreutvikle velferdssamfunnet på lang sikt. For å oppnå dette er det viktig at alle grupper av barn og unge får mulighet til aktiv deltakelse i et mangfoldig organisasjonsliv. Mangfold, sterk lokal forankring, demokratisk oppbygning, frivillig innsats og bred medlemsoppslutning er viktige trekk ved de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene som det er viktig å sikre også i framtiden.

Barne- og ungdomsorganisasjonene representerer et verdifullt mangfold, både idémessig og aktivitetsmessig. Barne- og familiedepartementet vil bidra til å opprettholde og å styrke dette mangfoldet. Dette skal både skje gjennom bruk av tilskudd til organisasjonenes virksomhet og gjennom samarbeid med organisasjonene og paraplyorganisasjonen LNU.

Tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjonene har vært gitt både som ubundet grunnstøtte og som prosjektstøtte. Departementet har imidlertid til nå lagt størst vekt på grunnstøtten og kun satt av begrensede midler til prosjektsøknader. Prioriteringen av grunnstøtte framfor prosjektstøtte startet i 1975/1977 da ordningen med ubundet grunnstøtte ble opprettet. Den gang ble dette oppfattet som et virkemiddel til å stimulere til et mangfoldig og selvstendig organisasjonsliv. Man ønsket ikke å binde organisasjonene opp til å gjennomføre bestemte prosjekter eller å arbeide med nærmere definerte problemstillinger for å få tilskudd. Denne innfallsvinkelen har fått større plass og er i dag ukontroversiell. I Statskonsults rapport 1996:4 «Statlig støttepolitikk og endringer i det frivillige organisasjonslivet» framgår det at en bør være forsiktig med å styrke prosjektstøtte på bekostning av grunnstøtte dersom en er opptatt av demokratirollen til frivillig sektor. Økt prosjektstøtte vil, i følge rapporten, normalt styrke det sentrale organisasjonsleddet, fremme betalt arbeid og trolig svekke medlemsrollen og det interne organisasjonsdemokratiet.

En prioritering av tilskudd til organisasjonene, hovedsakelig i form av et ubundet tilskudd til driften, vil fortsette. Prosjektstøtteordningen vil være begrenset og knyttet til få, prioriterte temaområder en ønsker å rette organisasjonenes oppmerksomhet mot. Dette vil gi organisasjonene frihet til selv å velge mål og arbeidsform. Slik vil grunnstøtteordningen være et viktig bidrag til å sikre et mangfoldig organisasjonsliv i tråd med mål og prinsipper for barne- og ungdomspolitikken.