4 Avinors virksomhet i 2003

4.1 Innledning

Avinor AS ble etablert 1. januar 2003. Selskapet la fram sin første plan for virksomheten (§ 10-plan) 21. mai 2003. Denne planen gjaldt for perioden 2003–2006, med hovedvekt på en beskrivelse av situasjonen i 2003 og framtidige utsikter og strategier. Planen rulleres hvert år. I dette kapitlet gis en oversikt over de viktigste utviklingstrekk og tiltak i 2003.

Da Luftfartsverket ble omdannet til aksjeselskap, ble forvaltningsbedriftens oppgaver og organisering i hovedsak overtatt uendret av Avinor. På dette tidspunktet var virksomheten preget av at driftskostnadene fortsatt økte mer enn inntektene, samt at flere års trafikknedgang med tilhørende inntektssvikt bare så vidt hadde begynt å snu. Denne utviklingen hadde over flere år bidratt til en svekket selvfinansieringsevne av viktige investeringer.

Det ble i 2003 brukt om lag 738 mill. kr på investeringer i konsernet, inklusive tiltak mot terror og sabotasje, hvorav 647 mill. kr på investeringer i morselskapet.

Avinors ledelse og styre la på bakgrunn av den negative økonomiske utviklingen, fram en plan for effektivisering, med siktemål å redusere permanent de årlige driftskostnadene med om lag 400 mill. kr fra og med 2006, sammenlignet med kostnadsnivået i 2002. Prosjektet benevnes «Take-off-05». Arbeid med dette prosjektet har vært sentralt i 2003, og de fleste tiltak i prosjektet ble styrebehandlet 4. desember 2003. Siden tiltakene i hovedsak ble iverksatt 1. mars 2004, redegjøres det nærmere for denne omstillingen i kapittel 5.1.3

Det er redegjort nærmere for den økonomiske utviklingen i selskapet for perioden 2004 – 2006 i kapittel 6.

4.2 Nærmere om aktiviteter i 2003

Det største pågående investeringsprosjektet i Avinor-konsernet er gjennomføringen av tiltakene mot terror og sabotasje, som har et samlet kostnadsanslag på over 800 mill. kr. Avinor har i 2003 investert om lag 160 mill. kr i slike tiltak.

Et annet stort prosjekt er NATCON (Norwegian Air Traffic Control) som har en forventet sluttkostnad på 368 mill. kr, og hvor det i 2003 ble investert for 62 mill. kr. Prosjektet gjelder innføring av ny, automatisert teknologi i flykontrolltjenesten som vil gi økt sikkerhet og kapasitet, jf. nærmere omtale i kapittel 5.1.1.

På Trondheim lufthavn, Værnes, ble det investert 24 mill. kr i nytt tårn og sikringsbygg. Prosjektet er planlagt ferdigstilt i løpet av 2004 til en forventet totalkostnad på 133 mill. kr. På Haugesund lufthavn, Karmøy, er det blitt foretatt en rullebaneforlengelse på 400 meter til 87 mill. kr, finansiert av et lokalt utbyggingsselskap. Det er inngått en avtale om at Avinor over en periode på 15 år skal tilbakebetale i henhold til de merinntekter som skapes. Det er også investert 21 mill. kr i diverse parkeringsanlegg.

Fra 2002 til 2003 økte luftfartsavgiftene med 3,1 pst. Inkludert økningen i terminalavgiften på grunn av tiltak mot terror og sabotasje, var økningen 7,7 pst.

Avinor har i 2003 gjennomført en undersøkelse av kundetilfredshet. Tilbakemeldingen fra passasjerer og andre brukere var at terminaltjenestene ble vurdert som «noe over middels». De operative tjenestene ble av pilotene vurdert noe mer positivt. Selskapet har iverksatt en rekke forbedringstiltak.

Avinor har kartlagt regularitet og punktlighet for samtlige lufthavner. Regularitet gir uttrykk for om flygingen ble gjennomført og punktlighet gir uttrykk for om den gjennomførte flygingen var i henhold til rutetabellen. Resultatene framgår av tabell 4.1.

Avinor vurderer disse tallene som gode. Oslo lufthavn, Gardermoen, har i perioden 2000–2002 hatt best punktlighet av de europeiske storflyplassene, mens den i 2003 kom på tredjeplass.

Sykefraværet i Avinor i 2003 var i gjennomsnitt på 4,9 pst.

4.3 Samferdselsdepartementets kommentarer

Etter Samferdselsdepartementets vurdering har Avinor i 2003 fokusert på igangsetting av nødvendig omstilling for å nå målsettingene som ble lagt ved stiftelsen av selskapet. Departementet finner det riktig at selskapet i en situasjon med for høyt kostnadsnivå og svake trafikkinntekter legger opp til en nøktern investeringsprofil. Investeringene gjelder i hovedsak sikkerhetstiltak, tiltak mot terror og sabotasje, samt andre tiltak innenfor selskapets basisvirksomhet. Departementet legger stor vekt på at disse områdene prioriteres . Departementet mener at det også er positivt at selskapet legger vekt på kartlegging og forbedringstiltak knyttet til kundetilfredshet, samt på oppnåelse av best mulig regularitet og punktlighet i flytrafikken.

Samferdselsdepartementet viser for øvrig til omtale av omstillingsprogrammet under kapittel 5.1.3.