5 Aktuelle kulturtiltak i skolen i Norden
5.1 Danmark
Utdanningsmyndighetene i Danmark ser det som viktig å prioritere barns kreative kompetanse. Danmark har godt utbygde skolebibliotek, såkalte pedagogiske servicesentra, der både nye og gamle medier er samlet, hjemlet i skolelovgivningen. Servicesentrene er bemannet av lærere og nyttes aktivt i skolehverdagen. Det er nettverksvirksomhet for å styrke den didaktiske kompetansen i bruk av skolebibliotekene. Bokhandlermonopolet er opphevet, og bøker kan kjøpes også i supermarkeder.
I museumsloven slås det fast at alle barn i skolen skal ha gratis adgang til museene. Mange kommuner har inngått samarbeid med museene om skoletjenesteordninger, slik at museene får tilskudd til å ansette kvalifisert undervisningspersonale.
I Danmark finner man ulike variasjoner av «musiske skoler» og kunstskoler. Musikkskolene inngår som del av Musikloven, og staten bidrar med opp til 25 prosent av lærerlønningene. Billedskoler, dramaskoler og medieskoler finansieres utelukkende med bidrag fra kommuner og fylker. Kulturrådet for Børn ble opprettet av Kulturministeriet 1. januar 2000 som rådgivende organ i alle spørsmål om barn og kultur. Dets viktigste oppgave har vært å omsette intensjonene i regjeringens kulturpolitiske program «Børn og Kultur» til handling, i samarbeid med ulike aktører. Rådet har iverksatt forsøksprosjektet «Med liv og lyst i skolen», der alle folkeskoler og kommuner ble invitert til å delta i utviklingen av nye samarbeidsformer mellom skole og det lokale kultur- og fritidsliv. Kulturrådet har gitt støtte til forsøksvirksomhet med kulturformidlerutdanning. Nåværende regjering har besluttet å reorganisere en rekke funksjoner. Rådet nedlegges sommeren 2003 og avløses da av et nytt barnekulturelt nettverk, som skal sikre og styrke kultursektorens virksomhet overfor barn og unge.
Det danske kulturministeriet har i februar 2003 satt i gang en toårig kampanje for barn og bøker for å fremme leselyst og leseglede. Blant tiltakene kan nevnes oppbygging av nettsted for barn og bøker, ordning med husforfattere, barnebokpris der barn velger prisvinnere, fortellertiltak, høytlesning, foreldremøter og prosjektet «Den gode historie».
5.2 Sverige
Det å mestre arbeidslivet og fredelig sameksistens har ligget som klare målsettinger i skolen i Sverige fra lang tid tilbake, noe som igjen har fordret en felles kulturforståelse og referanserammer. Produksjon skaper kulturell kvalitet, og barn i skolen må få uttrykke seg og ta hele det kulturelle repertoaret i bruk.
Skolens måldokument inneholder det å utvikle kulturelle uttrykksmidler som en del av læringsprosessen. Kursplanene for grunnskolen løfter frem skapende virksomhet i alle emner. «Gemensamt för alla ämnen i grundskolan är att de skall förmedla glädje att skapa och lust att fortsätta lära.» Skolverket har fått et utviklingsoppdrag med å arbeide for å forsterke skolens måloppnåelse. Skapende virksomhet er en del av skolens overordnede pedagogiske oppgaver.
Skolverket og Kulturrådet i fellesskap utviklet tre hovedfokusområder under hovedoverskriften «Kultur för lust och lärande»: Skolen som kulturmiljø, Elevenes delaktighet og Kultur som innslag i undervisningen.
Det arbeides med å trekke naturvitenskap og teknologi sterkere inn og vektlegge og forsterke opplevelsespedagogikken. Det stimuleres til lokalt nettverksarbeid med fokus på utvikling av samarbeidsprosesser.
Skolebibliotek er et kommunalt ansvar og finnes ikke på alle skoler. Det arbeides med å utvikle kreative språkmiljøer innenfor skolebibliotekene. I stedet for begrepet kultur, brukes gjerne begrep som kreative miljøer og estetiske læreprosesser. Svenske myndigheter er bekymret for elevers lese- og skriveferdigheter og har igangsatt prosjektet Läs och skriv. Det skal utvikles nye lesefremmende metoder, satses på skolebibliotek, stimuleres til forfatterbesøk m.v. Det svenske Skolverket har igangsatt prosjekt Språkrum, et utviklingsprosjekt for skolebibliotekene og skolens kreative språkmiljø, på oppdrag fra regjeringen. Prosjekt Helvetesgapet i Gøteborgregionen er et delprosjekt med fokus på utvikling av skolebiblioteket som læringsmiljø.
De kommunale musikkskolene oppstod allerede rundt 1950. I dag finnes om lag 280 musikkskoler, hvorav 70 er utvidede kulturskoler. Etter en periode med mange nedleggelser har nå trenden snudd, og kommunene bygger nå i større grad opp kulturpedagogiske sentra. Det gis ikke statstilskudd til virksomheten.
Det er mange statlige organer som arbeider med kulturelt tilsnitt, og utfordringen er samhandling, slik at de ikke fremstår som statlig konkurrerende virksomhet.
5.3 Finland
Skolen i en kulturell ramme har lange tradisjoner i Finland. Skolens rolle har utviklet seg i samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner, kulturinstitusjoner og næringslivet og er mer enn tradisjonelle kunnskapsspredere. Lokal frihet og handlingsrom muliggjør samarbeid.
Undervisningsministeriet har initiert prosjektet Skapande och kulturfostran, der målet er å videreutvikle modeller til hjelp for skolene i deres virksomhet med å fremme skapende virksomhet og aktiviteter.
For gymnaset er det sentralt fastsatt seks temaområder, hvorav kulturidentitet och kännedom av kulturer er ett. I dette temaet skal elevene utvikle sin kulturidentitet, få kjennskap til felles nordiske, europeiske og allmennmenneskelige verdier og lære å forstå sin kulturarv. Temaområdene skal inngå som element i alle fag og i gymnasets verdigrunnlag. Læreplaner utarbeides lokalt, og det rapporteres årlig på måloppnåelse. For å stimulere kunstkompetansen er det utviklet en rekke «Gymnasdiplom». Det er flere musikk- og kunstgymnas med statsstøtte. Kunstanalyser og kunstinnslag inngår i eksamensoppgaver i alle fag.
Det er tradisjon for skolebibliotek, men ingen lovfesting. Både gutter og jenter leser mye bøker. «Les och skriv Finland!» er et samarbeidsprosjekt mellom bibliotek og skoler. Bokforlag donerer bøker til skoler. Elever som leser 42 bøker i løpet av grunnskoletiden, får et lesediplom. Det første året fikk 10 prosent av elevene diplomet. Interessen er stigende og i dag oppnår rundt 25 prosent av elevene målet om 42 bøker. I Finland har man et nettverk av musikkskoler og musikkinstitutter med Sibelius-akademiet på toppen av systemet. Finske musikkskoleelever gjennomgår en ferdighetstest før opptak, og det avlegges årlige prøver. Når det gjelder opplæring i andre kunstuttrykk, har Finland den lengste tradisjonen blant de nordiske landene. I dag fins om lag 90 bildekunstskoler med til sammen 15 000 elever. Både private og kommunale kunstskoler arbeider med rundt 50 prosent driftstilskudd fra staten. Rundt 11 prosent av alle barn mellom 7 og 15 år deltar.
«Den finska eken+» er ett samarbeidsprosjekt mellom Museiverket, Utbildningsstyrelsen og Miljöministeriet, 2001-2004. Målet er blant annet å styrke kulturarvens stilling i undervisningen, utvikle elevenes kunnskaper, sette elever i stand til selv å medvirke i kulturen og øke bruken av museer. Alle museer er gratis for elevene.
5.4 Island
Utdanningsmyndighetene i Island anser det verdifullt å styrke barns kreativitet og kompetanse. Læreplanen for grunnskolen legger vekt på at allmenn utdanning skal gi mulighet til kunstutdanning og at det skal være en del av elevens allsidige utvikling. Utdanning i kunst skaper et grunnlag for å kunne skape kunst og dyrke evnen til å nyte kunst og kultur.
Island har godt utbygde skolebibliotek ved de fleste grunn- og videregående skoler, bemannet av lærere ved de respektive skoler. Man benytter seg også av andre bibliotek i området, hvor man har bygget opp service omkring gamle og nye medier. Samarbeid med kunstmuseer er også utbredt, mange museer har personale som har utdanning i museumsundervisning, og dit kommer elever fra grunnskolene for undervisning av kunst.
Utdanningsministeriet har forsøkt å fremme lesing og har i noen år støttet et prosjekt som kalles Den store opplesningskonkurransen. Da øver barn i grunnskolene seg på å lese litterære tekster, dikt, skuespill osv. høyt og klart.
Hvert år, 16. november, markerer ministeriet Islands språkdag. Da oppmuntres både grunn- og videregående skoler til å legge vekt på lesing, samt fokusere på betydningen av det islandske språket. Utdanningsministeriet lanserte for over 10 år siden et prosjekt, «Musikk for alle», som nå er et samarbeidsprosjekt mellom staten og kommunene. Islands symfoniorkester og andre musikere reiser rundt i islandske grunnskoler og holder konserter for elevene.
Det legges stor vekt på utvikling av individets kreative evner og anlegg, estetiske sans og kulturelle opplevelse i læreplanens generelle del. Flere fag og aktiviteter byr på møte med og bearbeiding av kulturarven og forskjellige former for kunstnerisk utfoldelse og opplevelse. Livsferdighet (Lífsleikni) er et nytt obligatorisk fag i grunnskole og videregående opplæring som skal bidra til en helhetlig og bevisst utvikling av elevens identitet og medborgerkompetanser gjennom vektlegging på selvforståelse, kommunikasjon, kreativitet og livsstil i forhold til samfunn, nærmiljø, natur og kultur. Nyskaping har også fått et løft i grunnskolen gjennom den nye læreplanen for informatikk og teknikk hvor det legges vekt på design og designerens tenkning og arbeidsmåte. På de aller fleste skoler finnes det et sangkor, og de fleste steder finnes det en kommunal musikkskole. Sangkor og amatørteatre finnes overalt i Island, og noen steder finnes det organisert samarbeid mellom skolen og den lokale virksomhet på disse områder.
5.5 Nordisk samarbeid
Det Unge Norden - fællesskab og mangfoldighed er navnet på Nordisk Ministerråds handlingsplan for det nordiske samarbeidet om barn, unge og kultur 2002-2006.
Ministerrrådet ønsker at gi barn og unge i Norden kjennskap til og interesse for våre nordiske kulturer, basert på demokrati og andre felles verdier, og derved også styrke de unges muligheter for å delta aktivt i utviklingen av samfunnet. Dette målet understrekes både i Nordisk Ministerråds strategidokument «Nordisk kultursamarbejde ved årtusindskiftet» og i den tverrsektorielle handlingsplanen for nordisk barne- og ungdomspolitisk samarbeid, «Norden inn i et nyt årtusen», fra 2001.
Formålet med den nye kulturhandlingsplanen er å styrke barn og unges deltagelse i det nordiske kultursamarbeidet i 2002-2006 ved at sette særlig fokus på:
deres mulighet for å delta aktivt og skape deres egne kulturuttrykk
møteplasser for barn, fagfolk og kunstnere fra alle de nordiske land
skolen som en mer aktiv kulturarena i alle barns hverdag
barns mulighet for å bruke de nye mediene
likestilling
kunst- og kulturlivets betydning, rolle og ansvar for barnekulturen
språkforståelse og nordisk identitet
det flerkulturelle samfunnet
innsats mot fremmedfiendtlighet
globalisering og internasjonalisering
Planen tar utgangspunkt i et utvidet og bredt kulturbegrep som fokuserer på den kultur barn og unge selv skaper, den kultur voksne skaper til barn og unge, samt aktiviteter for og med barn og unge som stimulerer og gir muligheter til å skape og gjennomføre egne aktiviteter med ulike kulturelle uttrykk.