Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

St.meld. nr. 40 (1997-98)

Eierskap i næringslivet

Til innholdsfortegnelse

1 Innledning og oppsummering

1.1 Innledning

Stortinget vedtok 26. oktober 1995 å be Regjeringen legge fram en stortingsmelding om eierskap. I Stortingets vedtak het det at meldingen skulle omtale eiersituasjonen i norsk næringsliv, betydningen av nasjonalt eierskap og strategier for å sikre nasjonalt eierskap.

Den 22. august 1997 la Regjeringen Jagland fram St. meld. nr. 61 (1996–97) Om eierskap i næringslivet. Regjeringen Bondevik la 20. februar 1998 fram St. meld. nr. 19 (1997–98) Tilleggsmelding om eierskap i næringslivet.

Stortinget vedtok 2. april 1998 å sende St. meld. nr. 61 (1996–97) Om eierskap i næringslivet og St. meld. nr. 19 (1997–98) Tilleggsmelding om eierskap i næringslivet, tilbake til Regjeringen. I Næringskomiteens innstilling til Stortingets vedtak om å sende meldingene i retur heter det blant annet at:

«Komiteen har merket seg at Regjeringen Bondevik har en del synspunkter som står i klar motstrid til hva Regjeringen Jagland hadde. Kombinasjonen av den opprinnelige meldingen og tilleggsmeldingen gjør imidlertid at det på enkelte områder kan være vanskelig å se hva som er Regjeringens standpunkt. Dette gjør at komiteen ikke finner å kunne anbefale at meldingene behandles slik de foreligger.»

Stortinget ba i samme vedtak Regjeringen snarest legge fram en ny melding om eierskap i næringslivet.

Regjeringen fremmer med dette en melding som på bred basis drøfter eierskapet i næringslivet og Regjeringens strategi og politikk for eierskap i norsk næringsliv.

  • Kapittel 1 omfatter innledning og oppsummering av meldingen.

  • Kapittel 2 presenterer Regjeringens eierskapsstrategi.

  • Kapittel 3 omtaler hva tidligere utvalg har sagt om eierskap.

  • Kapittel 4 beskriver utviklingen i eiersituasjonen i norsk næringsliv.

  • Kapittel 5 beskriver ulike egenskaper som ligger i eierrollen og betydningen av ulike eiertyper.

  • Kapittel 6 beskriver samspillet mellom nasjonalt og utenlandsk eierskap.

  • Kapittel 7 presenterer virkemidler som har betydning for å fremme aktive, private eiere.

  • Kapittel 8 presenterer en politikk for statlig eierskap og statlig kapitaltilgang til næringslivet.

  • Kapittel 9 gir en oversikt over økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene i meldingen.

1.2 Oppsummering av Regjeringens eierskapsstrategi

Regjeringens strategi for eierskap i norsk næringsliv kan oppsummeres slik:

  • Bidra til et balansert, spredt og mangfoldig eierskap.

  • Stimulere til aktivt, privat eierskap.

  • Styrke bedriftenes kapitaltilførsel og egenkapital.

  • Ivareta et fortsatt sterkt offentlig eierengasjement innenfor forretningsområder som forvalter viktige naturressurser.

Det er behov for et bredt spekter av virkemidler for å videreutvikle strategien for et nasjonalt, privat og aktivt eierskap. Regjeringen vil derfor:

  • Gå inn for endret tidspunkt for skattlegging av opsjoner i arbeidsforhold, med et avgrenset beløp.

  • Gå inn for ny teknologisatsing gjennom prosjektutviklingstilskudd på 100 millioner kroner til forskere og nyskapere.

  • Gå inn for styrking av hvert av de regionale såkornfondene med 40 millioner kroner i ansvarlig lånekapital og 10 millioner kroner i tapsfond, innrettet mot teknologibaserte prosjekter.

  • Ta sikte på å endre eller oppheve grensen for forsikringsselskapenes plasseringsadgang i aksjer når tilstrekkelige rutiner for å kontrollere risikoeksponeringen i selskapene er på plass. Finansdepartementet besluttet ved forskriftsendring 4. mai 1998 å heve grensen fra 20 pst til 35 prosent av de forsikringsmessige avsetningene.

  • Ta sikte på visse lempninger av summen av arveavgift og dokumentavgift i forbindelse med budsjettforslaget for 1999. Regjeringen har videre satt ned et utvalg som skal vurdere endringer i arveavgiftsreglene. Regjeringen vil på bakgrunn av denne utredningen vurdere nærmere det samlede omfanget av arveavgift og dokumentavgift ved generasjonsskifte.

  • Gjennomgå formuesbeskatningen i sammenheng med oppfølgingen av utredningen om et flatere skattesystem og i forbindelse med oppfølgingen av finanskomiteens retningslinjer for boligbeskatningen.

  • Fortsatt gå inn for skattemessig gunstig behandling av aksjer innenfor et samlet formuesskattesystem.

  • Fortsatt gå inn for skattemessig stimulering av sparing i aksjer.

  • Vurdere muligheten for at enkelte statlige aksjeselskaper med behov for betydelig egenkapitaltilførsel kan hente inn egenkapital fra det private kapitalmarkedet gjennom delprivatisering og børsnotering.

  • Vurdere å organisere det statlige eierskapet slik at eier- og regulatørrollen i større grad utøves av forskjellige departementer.

  • Vurdere endringer i delingsreglene.

  • Vurdere å øke den skattefrie fordelen for ansatte ved kjøp av aksjer i egen bedrift.

Til dokumentets forside