1 Innledning og oppsummering
1.1 Innledning
Stortinget vedtok 26. oktober 1995 å be Regjeringen legge fram en stortingsmelding om eierskap. I Stortingets vedtak het det at meldingen skulle omtale eiersituasjonen i norsk næringsliv, betydningen av nasjonalt eierskap og strategier for å sikre nasjonalt eierskap.
Den 22. august 1997 la Regjeringen Jagland fram St. meld. nr. 61 (1996–97) Om eierskap i næringslivet. Regjeringen Bondevik la 20. februar 1998 fram St. meld. nr. 19 (1997–98) Tilleggsmelding om eierskap i næringslivet.
Stortinget vedtok 2. april 1998 å sende St. meld. nr. 61 (1996–97) Om eierskap i næringslivet og St. meld. nr. 19 (1997–98) Tilleggsmelding om eierskap i næringslivet, tilbake til Regjeringen. I Næringskomiteens innstilling til Stortingets vedtak om å sende meldingene i retur heter det blant annet at:
«Komiteen har merket seg at Regjeringen Bondevik har en del synspunkter som står i klar motstrid til hva Regjeringen Jagland hadde. Kombinasjonen av den opprinnelige meldingen og tilleggsmeldingen gjør imidlertid at det på enkelte områder kan være vanskelig å se hva som er Regjeringens standpunkt. Dette gjør at komiteen ikke finner å kunne anbefale at meldingene behandles slik de foreligger.»
Stortinget ba i samme vedtak Regjeringen snarest legge fram en ny melding om eierskap i næringslivet.
Regjeringen fremmer med dette en melding som på bred basis drøfter eierskapet i næringslivet og Regjeringens strategi og politikk for eierskap i norsk næringsliv.
Kapittel 1 omfatter innledning og oppsummering av meldingen.
Kapittel 2 presenterer Regjeringens eierskapsstrategi.
Kapittel 3 omtaler hva tidligere utvalg har sagt om eierskap.
Kapittel 4 beskriver utviklingen i eiersituasjonen i norsk næringsliv.
Kapittel 5 beskriver ulike egenskaper som ligger i eierrollen og betydningen av ulike eiertyper.
Kapittel 6 beskriver samspillet mellom nasjonalt og utenlandsk eierskap.
Kapittel 7 presenterer virkemidler som har betydning for å fremme aktive, private eiere.
Kapittel 8 presenterer en politikk for statlig eierskap og statlig kapitaltilgang til næringslivet.
Kapittel 9 gir en oversikt over økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene i meldingen.
1.2 Oppsummering av Regjeringens eierskapsstrategi
Regjeringens strategi for eierskap i norsk næringsliv kan oppsummeres slik:
Bidra til et balansert, spredt og mangfoldig eierskap.
Stimulere til aktivt, privat eierskap.
Styrke bedriftenes kapitaltilførsel og egenkapital.
Ivareta et fortsatt sterkt offentlig eierengasjement innenfor forretningsområder som forvalter viktige naturressurser.
Det er behov for et bredt spekter av virkemidler for å videreutvikle strategien for et nasjonalt, privat og aktivt eierskap. Regjeringen vil derfor:
Gå inn for endret tidspunkt for skattlegging av opsjoner i arbeidsforhold, med et avgrenset beløp.
Gå inn for ny teknologisatsing gjennom prosjektutviklingstilskudd på 100 millioner kroner til forskere og nyskapere.
Gå inn for styrking av hvert av de regionale såkornfondene med 40 millioner kroner i ansvarlig lånekapital og 10 millioner kroner i tapsfond, innrettet mot teknologibaserte prosjekter.
Ta sikte på å endre eller oppheve grensen for forsikringsselskapenes plasseringsadgang i aksjer når tilstrekkelige rutiner for å kontrollere risikoeksponeringen i selskapene er på plass. Finansdepartementet besluttet ved forskriftsendring 4. mai 1998 å heve grensen fra 20 pst til 35 prosent av de forsikringsmessige avsetningene.
Ta sikte på visse lempninger av summen av arveavgift og dokumentavgift i forbindelse med budsjettforslaget for 1999. Regjeringen har videre satt ned et utvalg som skal vurdere endringer i arveavgiftsreglene. Regjeringen vil på bakgrunn av denne utredningen vurdere nærmere det samlede omfanget av arveavgift og dokumentavgift ved generasjonsskifte.
Gjennomgå formuesbeskatningen i sammenheng med oppfølgingen av utredningen om et flatere skattesystem og i forbindelse med oppfølgingen av finanskomiteens retningslinjer for boligbeskatningen.
Fortsatt gå inn for skattemessig gunstig behandling av aksjer innenfor et samlet formuesskattesystem.
Fortsatt gå inn for skattemessig stimulering av sparing i aksjer.
Vurdere muligheten for at enkelte statlige aksjeselskaper med behov for betydelig egenkapitaltilførsel kan hente inn egenkapital fra det private kapitalmarkedet gjennom delprivatisering og børsnotering.
Vurdere å organisere det statlige eierskapet slik at eier- og regulatørrollen i større grad utøves av forskjellige departementer.
Vurdere endringer i delingsreglene.
Vurdere å øke den skattefrie fordelen for ansatte ved kjøp av aksjer i egen bedrift.