4 Administrasjon og ressurser
Justisdepartementet har merket seg Datatilsynets generelle behov for økte bevilgninger for å kunne imøtekomme nye utfordringer. Datatilsynet gir uttrykk for at saksmengden blir stadig mer kompleks og mangfoldig, og at det derfor er behov for å styrke tilsynets juridiske, teknologiske og informasjonsfaglige kompetanse.
Departementet foretar en løpende vurdering av Datatilsynets ressursbehov. I tillegg vurderes det særskilte ressursbehovet ved innføring av ny personopplysningslov. Fra Justiskomiteens merknader til Budsjett-innstilling S nr. 4 (1999-2000) side 27 gjengis:
« Komiteen understreker Datatilsynets hovedmålsetting som er å ivareta og styrke personvernet. Den utvikling som skjer på dataområdet bare forsterker viktigheten av at Datatilsynet lykkes med sin målsetting, derfor er det nødvendig med styrking av etaten. Dette skjer gjennom opprettelse av en ny stilling til Schengen-arbeid og økt bevilgning i forbindelse med forberedelsene til ny personopplysningslov.»
Datatilsynet har fått styrket sin bevilgning i 2000 med 1,2 mill. kroner i forbindelse med forberedelse til innføring av ny personopplysningslov. Datatilsynet står fritt til å foreta tilsettinger innenfor rammen av de bevilgede midler. Justisdepartementet har tro på at midlene gir et godt grunnlag for å forberede ikrafttredelse av ny personopplysningslov, samtidig som tilsynet ivaretar sine oppgaver etter gjeldende personregisterlov. Bevilgningen ble videre styrket med 0,5 mill. kroner til en ny stilling i forbindelse med Schengen-samarbeidet.
Som et ledd i omorganisering en av Justisdepartementet og justissektoren, besluttet regjeringen våren 2000 at ansvaret for administrasjonen av Datatilsynet og Personvernnemnda (opprettes når personopplysningsloven trer i kraft) flyttes til Arbeids- og administrasjonsdepartementet 01.01.2001. Også ansvar for forskrifter til personopplysningsloven vil bli lagt til Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Lovansvaret for personvern forblir i Justisdepartementet (Lovavdelingen).