6 Administrative og økonomiske konsekvenser

Meldingen setter nye nasjonale mål for brann- og eksplosjonsvernområdet. Målene forutsettes oppnådd ved et samspill mellom en rekke aktører og gjennom flere ulike tiltak. Hovedvekten av kostnadene ved gjennomføring av de tiltak som meldingen beskriver vil knytte seg til offentlig sektor, spesielt Arbeids- og administrasjonsdepartementet med underliggende etater og kommunene. Meldingen vil imidlertid også være retningsgivende for andre offentlige myndigheter og institusjoner som arbeider på spesielle sektorer av betydning for brann- og eksplosjonsvernområdet. Realiseringen av målene forutsetter også samarbeid med andre organisasjoner og institusjoner som ikke er finansiert over offentlige budsjetter, for eksempel forsikringsbransjen og næringslivets organisasjoner.

Fordelingen av kostnader og samfunnsgevinstene gir seg derfor ikke utslag over ett enkelt budsjett eller regnskap. Det vil normalt være vanskelig å relatere resultatene til enkeltstående tiltak. Det forutsettes imidlertid at det skal være mulig å måle resultatene av den samlede innsats ved meldingsperiodens utløp, selv om resultatene på brann- og eksplosjonsvernområdet først synliggjøres over et lengre tidsperspektiv enn fem år, som er meldingens tidsramme.

Det er viktig å ha klart for seg at branner og eksplosjoner utgjør et betydelig samfunnsproblem med store menneskelige lidelser i tillegg til økonomiske tap. Sett i forhold til samfunnsproblemets dimensjon kan det forsvares å sette inn betydelige ressurser for å motvirke dette. Selv om det er vanskelig å måle resultatene av innsatsen, er det klare indikasjoner på at samfunnsgevinsten av de samlede tiltakene på brann- og eksplosjonsvern området i et enkelt år eller over en periode langt overstiger kostnadene.

Realiseringen av nye nasjonale mål forutsetter gjennomføring av en lang rekke virkemidler og tiltak som er skissert i meldingen. Der hvor slike virkemidler og tiltak forutsetter særskilte bevilgninger vil de økonomiske og administrative konsekvenser på vanlig måte bli presentert når forslagene fremmes som egne saker.

Det forutsettes også at virkemidler og tiltak gis en risikobasert prioritering, fordi alt neppe lar seg realisere fullt ut innenfor dagens økonomiske rammer og innenfor det fem års perspektiv som meldingen baserer seg på.

I utgangspunktet forutsetter ikke meldingen at den offentlige innsatsen på brann- og eksplosjonsvernområdet skal ha en vesentlig større økonomisk ramme enn i dag. I budsjettsammenheng vil det allikevel bli tatt høyde for særskilte satsninger som vil kreve økte bevilgninger. Departementet forutsetter at det foretas nye prioriteringer og omlegginger av innsatsen på en del områder, og at dette gir seg utslag i nytt strategisk planverk på sentralt nivå. Ny lovgivning med fokus på risiko gir klare føringer på at all innsats skal ta sikte på en risikoreduksjon. En sammenslåing av de to etatene DBE og PE vil også innebære nye arbeidsprosesser og omlegging av virksomheten. Den nye etaten og det ytre brann- og elsikkerhetsapparatet må således tilpasse sin kompetanse og virksomhet til dette.

De nye nasjonale målene er dels å oppfatte som visjoner, dels som konkrete, kvantitative resultatmål for ønsket reduksjon i skadeomfanget. Det er ikke mulig å kvantifisere den faktiske samfunnsgevinsten av de enkelte tiltak som settes inn for å realisere målene.

Nasjonalt mål nr. 1 forutsetter at det ikke skal forekomme enkeltstående branner, eksplosjoner eller ulykker forbundet med transport av farlig gods med mange omkomne. Resultatene av en slik «null-visjon» i forhold til branner med mange omkomne, kan ikke kvantifiseres fordi disse ikke kan relateres til et spesifikt tidligere nivå, fordi vi i lang tid har vært forskånet fra slike ulykker.

Derimot kan det i forhold til nasjonalt mål nr. 2 gis visse indikasjoner på samfunnsnytten av tiltakene. Ethvert liv som reddes har en etisk og samfunnsmessig verdi. Det etiske elementet kan neppe kvantifiseres. Derimot er det mulig å foreta visse økonomiske betraktninger i forhold til reddede menneskeliv. Dersom man legger til grunn at antall omkomne ved brann i bygning i 5-årsperioden skal reduseres fra 59 til 53, innebærer dette i alt 30 færre omkomne i perioden. I statistisk teori verdsettes vanligvis et menneskeliv til ca. 17 millioner kroner (jf. for eksempel Vegdirektoratets konsekvensberegningshåndbok). Samfunnsmessig vil reddede liv i 5-årsperioden da representere ca. 510 millioner kroner. Det er også grunn til å anta at antall personskader vil gå ned, slik at tallet blir høyere. Tiltakene mot dødsbranner i bygninger vil selvfølgelig også gi seg utslag i lavere materielle brannskader. Verdien av reddede liv, færre personskader og lavere materielle tap må relateres til utgiftene forbundet med tiltak mot brann i bygning. Disse utgiftene anslås å ligge vesentlig under 510 millioner kroner over en femårs periode.

Nasjonalt mål nr. 3, innebærer at skadenivået ikke skal øke utover nivået for perioden 1995-99. Dette betyr at brannskadene samlet sett i dagens kroneverdi årlig forventes å ligge på ca. 2,7 milliarder kroner. Med grunnlag i verdistigningen i samfunnet og endringer i kroneverdien, innebærer dette at det årlig innspares betydelige beløp. Det er imidlertid vanskelig å kvantifisere dette uten omfattende økonomiske og samfunnsmessige utredninger og beregninger. Uansett vil det være stor usikkerhet knyttet til slike beregninger. Brann som samfunnsproblem kommer i perspektiv når man sammenholder kostnadene forbundet med ulike forebyggende og beredskapsmessige tiltak med et skadebeløp på minst 13,5 milliarder kroner over fem år. De årlige kostnader forbundet med drift av landets brannvesen anslås til sammenligning å være ca. 1,5 milliarder pr. år. I en samlet oversikt over kostnadene forbundet med brannvern må også andre kostnader kvantifiseres, eksempelvis kostnader ved forsikring, branntekniske byggebestemmelser og andre investeringer i brannforebyggende tiltak.

Det nasjonale mål nr. 4 er en «null visjon» som knytter seg til nasjonale kulturverdier. Det vi her taler om er uerstattelige kulturverdier, hvor tapet ikke bare kan måles i form av en forsikringsteknisk erstatningssum, selv om denne kan være betydelig. Det må regnes med en del utgifter til brannsikring og vedlikehold av fredede bygninger. I alle stavkirker er det installert brannvarslings- og brannslokkingsanlegg, og det vil kunne være aktuelt å gjøre det samme i andre fredede bygninger for å få det nødvendige vern av disse.

Når det gjelder de enkelte delmål og tilhørende tiltak, vil mange av disse kunne gjennomføres innenfor en videreføring av de rammer som i dag bevilges til Arbeids- og administrasjonsdepartementet med underliggende etater og øvrige statlige og kommunale myndigheter som er engasjert på området. Det legges da til grunn at prioriteringene blir basert på riktige forutsetninger, og at de gevinster som ligger i større grad av samordning lokalt og sentralt på myndighetssiden blir utnyttet. Departementet legger for øvrig til grunn at tilsynsmyndighetene må være mer selektive i valg av tiltak, og i større grad konsentrere innsatsen om færre områder av vital betydning i stedet for å spre virksomheten på flere mer eller mindre marginale områder. Meldingen gir på enkelte områder klart uttrykk for at det ikke anses riktig med ytterligere aktivitetsøkning, for eksempel på fyrverkeriområdet.

Brann- og eksplosjonsvernarbeidet har i enkelte av de senere år vært tilgodesett gjennom en del ekstraordinære bevilgninger for særskilte satsninger, for eksempel til tiltak mot brann i bolig. Disse har gitt gode resultater, jf. tallene for omkomne i brann i de siste to år, og det må derfor fortsatt legges opp til at det blir bevilget ekstraordinære midler til gjennomføring av ett eller flere av de tiltak som er omtalt i meldingen. Ellers vil det først og fremst være omlegginger og prioriteringsendringer som er nøkkelordene i den fremtidige innsatsen.

I brannvesenene forutsettes det at omstillingen etter dimensjoneringsforskriften videreføres og at det interkommunale samarbeidspotensialet utnyttes vesentlig bedre enn i dag. Samordningstiltak mellom kommuner vil gi mer brannvern for de midler som investeres av kommunene selv.

Eventuelle nye, strengere branntekniske krav til bygninger, tunneler, andre objekter med potensial for store ulykker eller særskilt sårbare objekter, og andre nye reguleringer vil ha økonomiske konsekvenser. Det forutsettes at slik regelverksutvikling ikke blir iverksatt med mindre analyser av kost/nytte viser at regelverkene vil ha klart positive konsekvenser.

Departementet vil understreke at resultatene på brann- og eksplosjonsvernområdet i stor grad er avhengig av faktorer som ligger utenfor departementets påvirkningsmuligheter. Ikke minst gjelder dette forsikringsnæringens og en rekke private organisasjoners prioriteringer og vilje til å oppnå forbedrede resultater sett ut fra et samfunnsmessig synspunkt.