5 Økonomiske og administrative konsekvenser

Et hovedsiktemål med meldingen er å gjennomgå utviklingstrekk for økonomien i Den norske kirke de siste årene. Spørsmål som gjelder prinsipielle eller fundamentale endringer i kirkens finansielle ordninger er ikke tatt opp til nærmere drøfting, da disse spørsmålene nå er til vurdering av Stat – kirke-utvalget. I påvente av en avklaring omkring det framtidige forholdet mellom staten og Den norske kirke, ser departementet det som viktig at det innenfor rammen av dagens kirkeordning initieres og fortsatt legges til rette for et målrettet fornyelses- og omstillingsarbeid. Siktemålet er å prøve ut nye modeller for samarbeid og for endringer i oppgaveløsningen og -fordelingen mellom de lokale styringsorganene i kirken. Departementet framholder i meldingen at både kirke­økonomiske og andre forhold tilsier at forsøks- og utviklingsarbeidet bør forsterkes mot forsøksordninger som gir større kirkelige forvaltningsenheter. Departementet peker i denne sammenheng særlig på prostiet som forvaltningsenhet. I samarbeid med den kirkelige arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen KA vil Kirkerådet ha det fremste ansvaret for å utforme rammer og innhold for forsøks- og utvik­lingsarbeidet i tiden framover.

Utviklingsprosjekter og fellestiltak som er igangsatt overfor kirkebyggene, så som den nasjonale kirkebyggdatabasen, felles forsikringsordning for kirkebyggene og energiøkonomiseringsprosjektet for kirker, illustrerer de gevinster som kan oppnås på kirkebyggfeltet ved sentrale tiltak. I meldingen understreker departementet at slike fellestiltak overfor kirkebyggene bør videreutvikles i tiden framover.

Budsjettinnsatsen til forsøks- og utviklingstiltak og til fellestiltak overfor kirkebyggene vil bli vurdert i sammenheng med de årlige budsjettene.