St.meld. nr. 42 (2000-2001)

Biologisk mangfold

Til innholdsfortegnelse

1 Sametinget

Vedleggets tekst er Sametingets syn. Teksten er plassert som vedlegg for å markere at regjeringen ikke har instruksjonsmyndighet overfor Sametinget, som den har overfor departementene. I forhold til den nasjonale oppfølgingen av konvensjonen om biologisk mangfold er dette bidraget like viktig som departementenes bidrag.

Utfordringer

Bevaring av det biologiske mangfoldet er et sektorovergripende arbeid. Det samme er sikring og utvikling av samisk kultur. Det ligger derfor store utfordringer i samtidig å kunne integrere samiske perspektiver i arbeidet for biologisk mangfold, og å iverksette særskilte tiltak som i en samisk sammenheng bidrar til å sikre det biologiske mangfoldet.

Målsettinger og strategier

I samisk sammenheng står samspillet mellom samfunn og biologisk mangfold svært sentralt. Dette er uttrykt i Sametingsplanen blant annet på følgende måte:

«Begrepene miljø, natur og kultur henger nært sammen. Gjennom å vektlegge det helhetlige perspektivet vil alle forhold i samfunnsutviklinga ses i sammenheng. Sametinget ser det derfor som fundamentalt at miljøperspektivet fungerer som en rød tråd og en forutsetning for all samfunnsmessig aktivitet».

«Det er et sentralt mål å etablere en ressursforvaltning som forhindrer rovdrift, utpining og skade. Miljøverdiene må sikres for kommende generasjoner, og de verdiene som skapes må være et gode for de som bor i områdene».

Disse målsettingene sammenfaller i stor grad med statlige målsettinger for biologisk mangfold. Det er likevel viktig å understreke at disse målsettingene for samene som urfolk er særlig viktige. Miljøet med natur og kulturminner har kanskje i større grad for samiske samfunn enn for samfunnet for øvrig direkte relevans for næringsutøvelse, bosetting, samisk kulturvern og kulturutvikling. Ved gjennomgang av administrative, økonomiske og juridiske virkemidler for sikring av det biologiske mangfoldet vil det derfor være viktig at virkemidler rettet på biologisk mangfold i samiske områder vurderes i et særskilt perspektiv, ut fra de intensjoner og forpliktelser som konvensjonen om biologisk mangfold (artikkel 8j) tilsier overfor samene som urfolk.

Nasjonale utfordringer ved vern og bærekraftig bruk

Særlig store utfordringer, problemer og interesser er knyttet til samiske arealkrevende kulturbærende næringer og interesser. Samtidig som arealkrevende næringer som reindrift, jordbruk, fiske og utmarkshøsting kan forringe eller utgjøre press på det biologiske mangfoldet, er disse bruksformene også avgjørende viktige for å opprettholde kulturlandskap i samvirke med naturforhold som er grunnlaget for mye av det biologiske mangfoldet i samiske bruksområder. Spesiell samisk kunnskap og tradisjonell bruk i næringsutøvelse må vektlegges i arbeidet med å ivareta biologisk mangfold.

Figur 1.1 Sametinget ser det som en sentral målsetting å ha en miljøvennlig natur- og ressursutnyttelse for kontinuitet og utvikling av samisk kultur- og samfunnsliv. Foto: Harry Johansen

Figur 1.1 Sametinget ser det som en sentral målsetting å ha en miljøvennlig natur- og ressursutnyttelse for kontinuitet og utvikling av samisk kultur- og samfunnsliv. Foto: Harry Johansen

Det er en rekke juridiske og økonomiske virkemidler som er sentrale for arealbruk i samiske områder. Reindriftsloven, kulturminneloven, plan- og bygningsloven og økonomisk støtte til nydyrking, skogsdrift, skogsbilveier og reingjerder er en del av disse virkemidlene. På bakgrunn av høringen av forslagene i Samerettsutvalgets NOU 1997: 4 Naturgrunnlaget for samisk kultur, og arbeidet som nå skal videreføres av Samerettsutvalget for øvrige samiske bruksområder, skal regjering og storting treffe viktige beslutninger for framtidig styring og forvaltning i de samiske områder. Resultatet av dette vil være avgjørende for Sametingets rolle i forhold til bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold og til miljø- og arealpolitikk mer generelt i samiske bruksområder. Sametinget ser det som en sentral målsetting å ha en miljøvennlig natur- og ressursutnyttelse for kontinuitet og utvikling av samisk kultur- og samfunnsliv (Figur 1.1).

I Sametingets (v/Samisk kulturminneråd) arbeide med Lokal agenda 21 er det formulert følgende som en foreløpig målsetting:

«- gjennom dialog med samiske lokalsamfunn, organisasjoner og myndigheter og gjennom samordnet styring i Sametinget tilskynde virksomhet og tiltak som leder mot en bærekraftig utvikling både kulturelt, miljømessig og økonomisk i samiske bruks- og bosettingsområder».

Begrepet bærekraftig utvikling dreier seg om mer enn miljøvern i tradisjonell forstand. Det berører i høyeste grad økonomiske og kulturelle forutsetninger for opprettholdelse og utvikling av ressurser og natur. På samme måte legger naturen, omgivelsene og ressursene et viktig grunnlag for økonomisk og kulturell opprettholdelse og utvikling. Forvaltning og bruk av de fysiske omgivelsene kan ikke betraktes isolert fra forvaltningen og formingen av kultur og samfunn. Denne sammenhengen oppleves ofte særlig sterk i samiske områder hvor både natur- og kulturforvaltning dreier seg om forvaltning av identitet og symboler, om kulturbærende elementer i naturlig og menneskeskapte omgivelser og kulturbærende nærings- og bruksformer.

Det er med andre ord en nær sammenheng mellom miljøvern og ressursforvaltning og kulturvern og kulturutvikling. Sammenhengen oppleves som særlig tydelig i samisk miljø- og kulturvernarbeid hvor forholdet mellom immateriell og materiell kultur er tett sammenvevet. Forståelsen av samspillet mellom miljø, kultur og kunnskap er et vesentlig element for forståelsen av begrepet bærekraftig utvikling og derigjennom premissene for sikring av det biologiske mangfoldet i de samiske bruks- og bosettingsområdene.

Sametinget er den sentrale aktøren overfor samiske lokalsamfunn og sentrale myndigheter i samiske spørsmål og må derfor være en sentral premissgiver i spørsmål som miljø, kultur og næringer. Sametinget ser det som viktig å ivareta naturens bæreevne og det biologiske mangfoldet. Det er derfor nødvendig at Sametinget kan sikre ressurser til å utarbeide en egen sametingsmelding om miljø- og arealpolitikk som tar for seg grunnsyn, målsettinger, strategier og virkemidler for en sektorovergripende miljøvernforvaltning i samiske områder.

Dette vil være en oppfølging av St.meld. 41 (1996-97) Om norsk samepolitikk som sier:

«Regjeringen vil i samarbeid med Sametinget utvikle en praktisk politikk som sikrer hensynet til en bærekraftig utvikling av ressursutnyttelsen i samiske områder, og som sikrer at det biologiske mangfoldet blir ivaretatt».

Miljøpolitikk og forvaltning i samiske områder må også innebære at samisk kunnskap, sedvane og verdier inngår i vurderingsgrunnlaget. Dette er viktig for lokale bygdesamfunn, reindrift, fiske, jordbruk og utmarksbruk og det er derfor behov for å støtte slik forskning og kunnskapsutvikling på disse områdene. En forutsetning for at samiske miljøperspektiver i større grad skal integreres i forvaltningsarbeidet vil også være at det etableres utdanning innenfor naturforvaltning som vektlegger samiske forhold. Sametinget har i sin sametingsplan signalisert behov for at Regjeringen legger fram en stortingsmelding om forskning og høyere utdanning. Det bør uansett iverksettes en høgskoleutdanning innen samisk naturkunnskap med Samisk høgskole som en viktig aktør.

Sametinget har et tiltakende internasjonalt engasjement i miljøspørsmål gjennom Arktisk råd, Barentssamarbeidet, Norsk-Russisk miljøvernsamarbeide, Agenda 21 og konvensjonen om biologisk mangfold. I oppfølgingen av konvensjonen om biologisk mangfold er det nedsatt en internasjonal arbeidsgruppe som skal sikre at urfolksrepresentanter deltar i beslutningsprosessene. Regjeringer, forskningsinstitusjoner m.m. er gjennom arbeidsprogram som er vedtatt for å følge opp konvensjonens artikkel 8j, oppfordret til å skaffe til veie informasjon om:

  • Vekselvirkning mellom tradisjonell og vitenskapelig kunnskap relatert til bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold.

  • Hvordan internasjonale instrumenter, intellektuelle eiendomsrettigheter, lovgivning og kunnskapspolitikk influerer på urfolks og lokalsamfunns kunnskap, praksiser og innovasjoner.

  • I hvilken grad tradisjonell kunnskap har vært inkorporert i ressursforvaltning og utvikling.

  • Dokumentere eksempler og relevant informasjon om etiske retningslinjer for forskning på urfolks- og lokalsamfunns kunnskap.

  • Spørsmål om informert tillatelse, rettferdighet, fordeling av goder og om in situ bevaring eller konservering.

I Sametingsplanen går det klart fram at Sametinget i framtiden skal og må ha en sentral rolle i forvaltningen av naturressurser i samiske områder. Videre sier planen at samiske natur og ressursinteresser må vektlegges i plan- og bygningsloven. NOU 1997:4 Naturgrunnlaget for samisk kultur, foreslår løsninger på hvordan grunn og naturressurser skal brukes og forvaltes som grunnlag for samisk kultur. Regjeringen har erklært at dette skal behandles og fremmes for Stortinget i løpet av perioden 2001-2005, slik at framtidige rettighets-, myndighets- og ansvarsforhold fastlegges. Uansett hvilke løsninger som blir valgt vil det være behov for å sikre en samisk innflytelse i spørsmålene omkring forvaltning av grunn og naturressurser.

Til dokumentets forside