3 Status i utviklingen av IT Fornebu
Som grunnlag for arbeidet med denne Stortingsmeldingen har Nærings- og handelsdepartementet fått utarbeidet en ekstern statusrapport. Etter internasjonal anbudskonkurranse ble oppdraget gitt til det danske konsulentselskapet Oxford Research AS. Denne eksterne rapporten, «Statusrapport for IT-, kundskabs- og innovationscenteret på Fornebu», ble mottatt 2. mars 2004, og er vedlagt i utrykt vedlegg. Kapittel 1 «Sammenfatning og konklusion» er dessuten tatt inn som trykt vedlegg. Hovedelementer i rapporten er oppsummert under 3.1.
3.1 Ekstern statusrapport fra Oxford Research AS
Innledningsvis kommenterer rapporten fra Oxford Research AS (OR) at den store visjonen med senteret har vært meget styrende for utviklingen, selv om det etter konsulentens vurdering ikke er dokumentert at det generelle behovet for å løfte næringsutviklingen i Norge kunne løses best med akkurat et IT-senter, akkurat på Fornebu.
Pr. februar 2004 har IT Fornebu Eiendom AS leid ut i overkant av 20 000 kvadratmeter av Terminalbygget. Dette tilsvarer den klargjorte delen av de til sammen ca 35 000 kvadratmeter som er planlagt til utleie. De øvrige arealer tildelt IT Fornebu er ikke klare til å bli bebygd. Dette skyldes at utbyggingsavtale med Bærum kommune ikke er inngått. Kommunen og utbyggerne har ikke kommet til enighet om kommunens krav om medfinansiering av den sosiale infrastrukturen. Avklaring av løsning for kollektivtransporten til området utstår også. I påvente av dette har kommunen varslet at brukstillatelse ikke vil bli gitt for nye kontorarbeidsplasser på bl.a. IT Fornebus område utenom Terminalbygget. Konsulenten påpeker at IT Fornebu dertil har møtt den dobbelte utfordring at IT markedet har utviklet seg meget svakt etter 2000, samtidig som markedet for næringseiendom i Oslo-området har vært preget av overkapasitet.
På denne bakgrunn betegne OR den oppnådde utleiegraden i Terminalbygget som relativt vellykket. Prisen for dette har imidlertid vært en «stein-på-stein» tilnærming med etablering av et attraktivt fysisk miljø for kunnskapsvirksomhet, en kommunikasjonsstrategi med vekt på å skape ro om senteret, og inngåelse av utleiekontrakter ved hjelp av en aggressiv prispolitikk og vid tolkning av hvilke typer virksomheter som er egnet på senteret. Fokus har således vært på eiendomsutvikling, og dagens leietagermasse har fått en uklar IT-faglig profil. Bortsett fra at alle leietageres virksomhet kan sies å være tilknyttet IT, vurderes deres faglige kontakt med og nytte av hverandre som begrenset.
Utover denne eiendomsfokuseringen betrakter OR IT Fornebus forhold til sin visjon som relativt vag. Tilnærmingen har vært lite konkret og uten klare prioriteringer, bl.a. uten strategi og planer for å fastholde og videreutvikle visjonen. Sentrale elementer i visjonen har enten måttet oppgis eller fått et sterkt redusert ambisjonsnivå, uten at nytt innhold er blitt tilført visjonen. Resultatet er et tap av visjonshøydesom følge av bl.a. følgende hendelser:
Engasjementet i internasjonal markedsføring av senteret er oppgitt
Bortsett fra Simula-senteret har det ikke lykkes å tiltrekke forsknings- og utdanningsaktiviteter til kunnskapssenteret.
Planene om å bli et nasjonalt senter for etterutdanning og elektronisk læring er oppgitt.
OR uttrykker forståelse for at det ikke har vært hensiktsmessig med meget detaljerte og langsiktige planer for et slikt utviklingsprosjekt med et tidsperspektiv på minst 15 år. De savner likevel mer eksplisitte kortsiktige handlingsplaner som presiserer hvilken strategi og hvilke aktiviteter kunnskapssenteret vil iverksette i den nærmeste perioden for å bidra til å realisere visjonen. Det påpekes også at IT Fornebu AS ikke har etablert noe vitenskapelig råd slik som forutsatt i Hovedavtalen mellom staten og IT-Fornebu-selskapene. I følge konsulenten siktes det i realiteten i dag mot å utvikle en velfungerende næringspark i Oslo-regionen fremfor et kompetansesenter av internasjonal betydning.
En sammenligning med andre teknologisentre/-parker i utlandet viser at flere suksessfaktorer bak disse ikke er tilstede for IT Fornebu (mer om dette i kapittel 4). Følgende miljøer er omtalt i Oxford Researchs rapport: Loughborough Innovation Centre (Storbritannia), Cité Multimédia (Canada), Oulu Technopolis (Finland), Hsinchu Science-based Industrial Park (Taiwan) og Ørestaden (Danmark).
Oxford Research AS tegner deretter følgende tre alternative scenarier fremover:
Scenario 1. Reguleringsspørsmålene blir ikke løst i 2005. Visjonen vil da måtte oppgis. Selv for bare en redusert eiendomsutvikling blir rammebetingelsene dårlige ( «status quo» scenariet).
Scenario 2. Reguleringsspørsmålene løses i 2005. Staten er en relativt passiv medeier. IT Fornebu utvikler seg til å bli et attraktivt eiendomsprosjekt, men visjonen mister innhold. Uten offentlig støtte vil inkubatoren måtte avvikles. Da vil IT Fornebu, visjonsselskapet, miste mye av sin eksistensberettigelse og bli langsomt avviklet. IT Fornebu Eiendom vil ta over. Staten vil avhende sine aksjer til private investorer ( eiendomsutviklingsscenariet).
Scenario 3. Reguleringsspørsmålene løses i 2005. Staten er aktiv medspiller og visjonen løftes til hele Oslo-regionen. I et samspill med særlig Bærum og Oslo kommuner får IT Fornebu en sentral plass både i IT-utviklingen i regionen og i den internasjonale markedsføringen av regionen ( revitaliseringsscenariet).
Oxford Research AS anbefaler en satsing på revitaliseringsscenariet, men ser som nødvendige betingelser at de reguleringsmessige problemer blir løst på statlig og lokalt nivå og at de lokale krefter i Oslo-regionen samarbeider om felles satsing på og profilering av IT-miljøet i hele Oslo-regionen, med IT Fornebu som en aktiv medspiller. Dersom disse betingelsene ikke lar seg oppfylle og eiendomsutvikling blir senterets strategi, anbefaler Oxford Research AS at Regjeringen bør arbeide for at staten trekker seg som medeier av senteret.
3.2 Andre rapporter
Styret i IT Fornebu AS har på eget initiativ utarbeidet en egen rapport «Rapport om IT-, kunnskaps- og innovasjonssenteret på Fornebu». Denne ble overlevert Nærings- og handelsdepartementet 27. februar 2004, og vedlegges som utrykt vedlegg.
Noen hovedelementer fra denne rapporten er:
Visjonen for senteret sies å være levende ved at IT Fornebu AS har skapt et kunnskapsmiljø som en start, der det drives forskning, nyskaping og kommersiell virksomhet. Styret baserer sitt arbeid på visjonen som den overordnede oppgavebeskrivelse og det grunnleggende utgangspunkt for den avtale man har inngått med staten. Visjonen betraktes som realistisk og gjennomførbar. Fremgangsmåten hittil må ikke tolkes som et tegn på at senteret har nedjustert målsettingene, endret kurs eller forlatt visjonen.
Statens rolle beskrives som todelt: både å være eier i selskapene og å være med å tilrettelegge for videre utvikling av det innholdsmessige og de fysiske forutsetningene. IT Fornebu AS har ifølge styret vist prosjektets levedyktighet gjennom vellykket etablering i Terminalbygget. I fortsettelsen vil de søke modeller der IT Fornebu AS, sammen med stat og kommune, legger grunnlaget for videre utvikling av senteret.
Deler av problemstillingene kunnskapssenteret står overfor gjelder også for andre tilsvarende initiativ. Styret for IT Fornebu AS mener at løsningsmodeller derfor bør utformes i samarbeid med øvrige forsknings- og kunnskapsparker, både i Oslo-regionen og på nasjonalt plan.
Det vises til Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk «Fra idé til verdi», og styret mener at IT Fornebu prosjektet er i tråd med denne.
Simula Research Laboratoryhar i brev til Nærings- og handelsdepartementet av 18. mars 2004 kommentert rapporten fra Oxford Research AS. Simula-senterets oppfatning er at rapporten «gir et dekkende bilde av utviklingen på senteret på Fornebu», men Simula finner det samtidig «verdt å merke seg at hovedanbefalingen fra Oxford Research er å revitalisere senteret noe som krever et betydelig statlig engasjement.»
Det heter videre i Simulas brev:
«Vi tror det er vesentlig for en suksess at det utarbeides planer som kan oppnå bred politisk tilsutning. Kjernen i et kunnskapssenter på Fornebu av internasjonalt format må være avansert forskning, utdanning, og innovasjonsarbeid. (...) Økte bevilgninger til Fornebu må kombineres med en organisasjonsmodell som legger langt klarere vekt på basisoppgavene knyttet til forskning, utdanning og innovasjon, og som i mindre grad fokuserer på eiendomsforvaltning og infrastruktur. (...) Vi har nå besluttet å øke satsingen på innovasjon ved å opprette et datterselskap, Simula Innovation a.s. (...) Simulasenteret har en samarbeidsavtale med IT Fornebu a.s. og IT Fornebu inkubator a.s. Denne avtalen sikrer Simula Innovation a.s. en driftsstøtte på 1,5 mnok over en periode på tre år.»
Brevet avsluttes med:
«Dersom staten ønsker å revitalisere senteret, er Simula Research Laboratory rede til å ta et større ansvar for utviklingen på Fornebu. På den annen side peker Oxford Research på at dersom staten ikke velger å gå inn for en revitalisering, vil det være naturlig for Simula Research Laboratory å vurdere en flytting nærmere andre forskningsmiljøer i Oslo-regionen. Simulasenteret deler denne oppfatningen.»