4 Situasjonen i andre land

Framveksten av digitalt fjernsyn i Europa følger ingen entydig linje. Språklige og geografiske forhold, mediepolitiske og næringspolitiske valg og ulike økonomiske variabler er blant de faktorer som avgjør ulike lands valg av løsninger. I det følgende blir status for digitalt jordbundet fjernsyn i enkelte av våre naboland skissert. Til slutt blir det kort gjort rede for forutsetninger og status i enkelte andre europeiske land.

4.1 Sverige

Utviklingen av fjernsyn i Norge tilsvarer i grove trekk utviklingen i Sverige. Utbredelsen av fjernsyn, tilgang til kabelfjernsyn og satellittfjernsyn er noenlunde lik. Sverige er imidlertid blant de europeiske land som har kommet lengst i innføring av digitalt jordbundet fjernsyn.

Den svenske regjeringen oppnevnte i juni 1995 en særskilt utreder med mandat til å utrede grunnlaget for en beslutning om en eventuell overgang til digital teknikk for jordbundet fjernsyn. Utrederen la i februar 1996 fram en betenkning (SOU 1996:25 - Från massmedia till multimedia - att digitalisera svensk television) der det ble foreslått at staten skulle fatte et prinsippvedtak om overgang til digitalt jordbundet fjernsyn og at utbygging av et jordbundet nett burde igangsettes snarest. I desember 1996 presenterte regjeringen en proposisjon om digitale fjernsynssendinger til Riksdagen. I proposisjonen ble det foreslått at digitale jordbundne fjernsynssendinger skulle innføres trinnvis slik at staten kunne ta stilling på hvert trinn til om virksomheten skulle fortsette. Riksdagen sluttet seg 9. april 1997 til regjeringens forslag. Med bakgrunn i vedtaket iverksatte regjeringen et nytt utredningsarbeid i tre deler som skulle vurdere:

• om Sveriges Television skulle få anledning til å drive betalingsfjernsyn

• i hvilke områder innledende sendinger av digitalt jordbundet fjernsyn skulle finne sted

• ulike tekniske løsninger og andre spørsmål om sendevirksomheten.

Utredningene ble ferdigstilt mellom april 1997 og januar 1998 i form av tre SOUer (henholdsvis SOU 1997:60, SOU 1997:103 og SOU 1998:17).

Regjeringen besluttet 13. november 1997 innledningsvis å starte sendinger i 5 regioner. Regionene omfatter totalt ca. 50% av Sveriges befolkning. Konsesjonsperioden er 4 år fra oppstart, som ble fastsatt til senest 1. januar 1999. Det ble dessuten opprettet en egen parlamentarisk komite med oppdrag å følge opp, vurdere og rapportere om den første utbyggingsetappen og uttale seg om konsesjonssøknadene til konsesjonsmyndighetene. Komiteen skal avgi to rapporter, den første etter at sendinger har pågått i omlag ett år samt en sluttrapport innen utgangen av oktober 2001.

Det er forutsatt at virksomheten til kringkastingsselskapene i prinsippet i sin helhet skal være selvfinansiert. Riksdagen bevilget imidlertid etter forslag fra regjeringen totalt 445 mill SEK til Sveriges Television AB, Sveriges Radio AB og Sveriges Utbildningsradio AB til utvikling av digitale sendinger for fireårsperioden 1997-2001. Midlene hentes fra det såkalte rundradiokontot (fondsmidler som er bygget opp av innbetalt fjernsynsavgift) og tildeles under forutsetning av at det er dekning for bevilgningen i fondet.

I den svenske radio- og TV-loven er det gjort enkelte endringer som følge av introduksjonen av digitalt jordbundet fjernsyn:

• plikt til å videreformidle visse digitale fjernsynssendinger i kabelnett (must-carry regelen)

• hjemmel for et programforetak til å inneha mer enn en konsesjon

• teknisk samarbeid mellom programforetakene som vilkår for konsesjon

Digital programvirksomhet reguleres ellers av lovens alminnelige bestemmelser om fjernsynsvirksomhet.

Den 25. juni 1998 vedtok regjeringen fordelingen av konsesjoner for jordbundet digitalt fjernsyn i tråd med konsesjonsmyndigheten Radio- och TV-verkets forslag. Ni programtjenester fikk etter vedtaket konsesjon til å sende i samtlige områder. Seks konsesjonærer skulle imidlertid dele på sendetiden. I tillegg ble det gitt 4 konsesjoner for regionale sendinger. Sveriges Television fikk tillatelse til å sende regionalt i alle 5 områder, TV4 i tre områder, og de to øvrige regionale programtjenestene i en region. Flere av tjenestene som ble gitt konsesjon er allerede tilgjengelige på det analoge nettet. SVT2 ville etter vedtaket ikke kunne starte sendinger før ytterligere frekvenskapasitet er frigitt. Blant de riksdekkende programtjenestene er det for øvrig en konsesjonær som skal drive utdanningsfjernsyn og en konsesjonær som vil tilby Internettliknende tjenester.

Som følge blant annet av at ytterligere en frekvens ble gjort tilgjengelig, endret regjeringen 22. desember 1998 konsesjonsvilkårene. Vedtaket innebærer at de kanalene som i henhold til det opprinnelige vedtaket skulle dele sendetid med hverandre, får hele sendetiden for seg selv og at SVT2 også får plass i det digitale jordbundne nettet. Beslutningen innebærer også at starten på ordinære sendinger ble flyttet fra 1. januar 1999 til 1. april 1999, slik at sendinger skulle kunne starte samtidig i alle tre nett.

I Sverige har man gitt Senda AB oppdraget som SMS-operatør. Senda AB eies av SVT og Teracom. Sendernettoperatør er det statlig eide selskapet Teracom som også er operatør for analoge signaler i Sverige og tilbyr satellittdistribusjon via satellittsystemet Sirius.

Produsenten av dekodere for det svenske markedet har ikke kunnet levere dekodere til det svenske markedet i tide for lanseringen 1. april 1999 og enkelte av fjernsynskanalene som er gitt konsesjon har utsatt sendestart inntil videre. SMS-operatøren Senda har også antydet at markedsføringen av tilbudet først vil starte høsten 1999.

Svenske myndigheter undersøker nå mulighetene for å gjøre et fjerde sendernett tilgjengelig for digitalt fjernsyn.

4.2 Danmark

Status for fjernsyn i Norge viser mange likhetstrekk med situasjonen i Danmark. Mens det er liten forskjell mellom landene i utbredelsen av fjernsynsapparat og satellittfjernsyn, har Danmark en høyere utbredelse av kabelfjernsyn. Planleggingen av digitalt jordbundet fjernsyn i Danmark har kommet noe lenger enn i Norge.

I henhold til den tverrpolitiske medieavtalen for treårsperioden 1997-2000 som ligger til grunn for dansk mediepolitikk, skal Danmarks Radio og TV2 hver tildeles kapasitet til to digitale fjernsynskanaler. Avtalen forutsetter dessuten at de to kringkastingsselskapene hver skal kunne sende nåværende program og en ny programtjeneste og at andre programforetak enn de to nevnte tildeles øvrig kapasitet i et digitalt nett.

Kulturministeriet i Danmark nedsatte i desember 1997 en arbeidsgruppe som skulle vurdere ulike tekniske og samfunnsmessige problemstillinger i tilknytning til en introduksjon av jordbundet digital radio og fjernsyn (Skouby-arbeidsgruppen). Arbeidsgruppens annen delrapport om digitalt jordbundet fjernsyn ble lagt fram for Kulturministeriet i september 1998. Arbeidsgruppen la til grunn for sine anbefalinger to hovedforutsetninger; at allmennkringkasternes tekniske muligheter for å sende programmer ikke svekkes, og at utviklingen av nye tjenester skal fremmes, blant annet ved å skape rom for nye aktører. Arbeidsgruppen konkluderer med at digitalt jordbundet fjernsyn vil gi en rekke samfunnsmessige og brukermessige fordeler, bl.a. bedre teknisk kvalitet og tilbud av nye tjenester.

Skouby-arbeidsgruppen anbefaler enstemmig at det treffes politisk beslutning om en snarlig introduksjon av digital jordbundet fjernsyn på et ledig landsdekkende nett av UHF-frekvenser. I første omgang anbefaler man at det settes i gang et begrenset feltforsøk fra et mindre antall sendere med henblikk på å avklare visse tekniske spørsmål, bl.a. til bruk for den videre planlegging av sendernettet. DR og TV2 skal dele de ledige frekvensressursene og få anledning til å sende to programtjenester hver. Forsøket skal vare i et halvt år med mulighet for forlengelse. Forsøket skal i tillegg til erfaringer fra andre land og arbeidsgruppens rapport danne grunnlag for en politisk stillingstaken til den endelige utnyttelsen av de frekvensressursene som allerede er stilt til rådighet samt eventuell ledig frekvenskapasitet som måtte bringes til veie. Man anbefaler videre at man, inntil nye ledige frekvensressurser tas i bruk, ikke regulerer multipleksoperatøren. Arbeidsgruppen anbefaler at digital og analog samsending av DR og TV2s programmer vil måtte fortsette i 10-15 år etter introduksjonen av digitalt jordbundet fjernsyn (tilsvarende den alminnelige utskiftningssyklus for moderne fjernsynsapparater).

Skouby-arbeidsgruppen har i tråd med dets mandat ikke tatt stilling til hvordan finansieringen av den samlede digitalisering fra programproduksjon til sending skal foregå.

15. desember 1998 ble det inngått en tilleggsavtale til den mediepolitiske avtalen for 1997-2000. Tilleggsavtalen berører bl.a. introduksjon av digitalt fjernsyn i Danmark.

Kulturministeriet anmodet 12. februar 1999 Danmarks Radio og TV2 om å starte forsøk med digitale sendinger i et jordbundet nett på grunnlag av et forsøksprogram i tråd med anbefalingene i Skouby-arbeidsgruppens delrapport om digitalt fjernsyn. Kulturministeriet har samtidig anmodet Telestyrelsen om å undersøke om det er mulig å bringe til veie ytterligere sendemuligheter for digitalt jordbundet fjernsyn, dvs. en tredje riksdekkende digital multiplekser.

Kulturministeriet tar sikte på å legge fram forslag om de nødvendige endringer av den danske radio- og fjernsynsloven i løpet av våren 1999.

4.3 Finland

Fjernsynslandskapet i Finland er på mange måter likt det man finner i Norge. Utbredelsen av fjernsyn er i likhet med Norge tilnærmet 100%, mens tilgangen til kabelfjernsyn og satellittfjernsyn ligger marginalt lavere enn i Norge. Ved siden av Sverige, er Finland det land som har kommet lengst i utviklingen av digitalt jordbundet fjernsyn i Norden.

Den finske regjeringen fattet i mai 1996 en prinsippbeslutning om å digitalisere jordbundne nett. Forsøksvirksomhet med digitalt jordbundet fjernsyn har pågått siden 1997. Den finske regjeringen lyste i 1998 ut konsesjoner for tre multipleksere for digitalt fjernsyn med søknadsfrist 1. februar 1999. I første omgang skal det tildeles konsesjoner for to multipleksere som gradvis bygges ut til å bli riksdekkende. På grunn av uavklarte problemer med frekvenskoordineringen for den tredje multiplekseren, vil den endelige tildeling av konsesjoner her måtte bero inntil videre. Prøvesendinger vil trolig ta til i løpet av 1999 i de to første multiplekserene. Regulære sendinger vil etter planen starte tidlig i 2000. De to første multiplekserene skal i løpet av 2000 etter planen dekke 70% av befolkningen samtidig som utbygging av den tredje multiplekseren antas å starte. Det er satt av plass til regionale sendinger i både den andre og tredje multiplekseren.

Det finske transport- og kommunikasjonsdepartementet har nedsatt et særskilt konsesjonsråd for å vurdere søkerne. Blant de hensyn som vil tillegges størst vekt er bredden i programtilbudet og søkernes evne til å fremme digitalisering og ytringsfrihet. Rådet skal legge fram en tilråding om fordelingen av konsesjoner. Denne skal etter planen foreligge før valget til ny Riksdag i slutten av mars 1999.

Departementet hadde ved utløpet av fristen for konsesjonssøknader mottatt 17 søknader for riksdekkende digitale jordbundne fjernsynstjenester. Blant søkerne er de eksisterende kommersielle kringkasterne MTV3 og Helsinki Media Company, en rekke internasjonale aktører som allerede er aktive i Norden (Canal + Television Ab, Modern Times Group, Eurosport) og et antall andre finske aktører. Det forelå dessuten 20 søknader for regionale digitale sendinger. Den finske allmennkringkasteren YLE er i henhold til den finske loven om kringkasting garantert en viss andel av kapasiteten. YLE ønsker å disponere en multiplekser alene.

Kringkasterne satser på å lansere de digitale fjernsynstjenestene for et bredere publikum i første halvår av 2000. Tidspunktet er valgt dels fordi man antar at de olympiske sommerlekene i Sydney vil kunne virke som en spore for rask spredning av digitalt jordbundet fjernsyn og fordi man regner med at annengenerasjons NorDig dekodere vil være tilgjengelig for forbrukeren.

I Finland er det YLE som gjennom et datterselskap eier både det analoge og det digitale jordbundne nettet for kringkasting.

4.4 Storbritannia

Storbritannia er det land som trolig har kommet lengst i utvikling av digitalt jordbundet fjernsyn. Utbredelsen av kabel og satellitt er relativt liten med en samlet dekningsgrad på knappe 30% i 1997. Samtidig er Storbritannia trolig det landet i Europa hvor konkurransen på fjernsynsmarkedet er størst.

Offisielle digitale jordbundne fjernsynssendinger startet 15. november 1998. 30 programtjenester er så langt tilgjengelig. Rundt halvparten er gratistjenester, herunder fire kanaler fra BBC, to fra ITV, Channel 4 og Channel 5. Blant betalingsfjernsynstjenestene som tilbys er en programpakke som har fått navnet OnDigital. Det jordbundne digitale tilbudet har en meget sterk konkurrent i et digitalt satellittfjernsynstilbud som administreres av British Sky Broadcasting (BSkyB) som ble lansert i oktober 1998.

Den britiske regjeringen har spilt en aktiv rolle i forbindelse med introduksjonen av digitalt jordbundet fjernsyn. Regjeringen hadde, som et svar fra initiativ fra bransjehold, allerede 10. august 1995 lagt fram en proposisjon som la rammene for en introduksjon av digitalt jordbundet fjernsyn. De aktuelle endringene i lovgivningen (the Broadcasting Act) trådte i kraft i oktober 1996.

Den britiske regjeringens hovedmål med lovgivningen var:

• å sikre og oppmuntre til pluralisme og bredde

• å sikre rammevilkårene for allmennkringkasting

• å støtte og styrke den britiske kringkastingsindustriens konkurransedyktighet og gi Storbritannia mulighet til å lede an i utviklingen og utnyttelsen av digital teknologi

• å sikre at kringkastere opprettholder gode standarder for uavhengighet, god smak og sømmelighet.

Storbritannia tildelte i første omgang konsesjoner i seks multipleksere, hver med tre eller flere fjernsynstjenester samt ulike digitale tilleggstjenester. Konsesjonsperioden er 12 år med mulighet for forlengelse en gang.

Konsesjon til å disponere et gitt frekvensspekter tildeles direkte til multipleksoperatøren og ikke kringkastingsselskapene. For å sikre at nettet nyttes etter forutsetningene, slår den britiske kringkastingsloven fast at minimum 90% av frekvenskapasiteten skal settes av til kringkastingsprogrammer eller programrelaterte tjenester. Kringkastere og andre innholdstilbydere som ønsker å sende digitale programtjenester i det jordbundne nettet er underlagt konsesjon. I tillegg må kringkasteren for å kunne sende en digital programtjeneste ha kontrakt med en multipleksoperatør og oppfylle de vilkår for programtjenester som er fastsatt i sistnevntes konsesjon. Multipleksoperatøren svarer konsesjonsavgift til staten.

I utlysingen av konsesjoner er det lagt særlig vekt på søkernes evne til å fremme utviklingen av digitalt jordbundet fjernsyn, særlig:

• planer for utbygging av den nødvendige infrastruktur for å kunne tilby en bredest og raskest mulig dekning av befolkningen

• planer for å fremme seernes overgang til digitalt mottakerutstyr

• bredden i det planlagte programtilbudet

Den britiske kringkastingsloven garanterer de eksisterende nasjonale kringkasternes analoge programtjenester kapasitet i det digitale jordbundne nettet. Det foreligger derfor krav om at disse programtjenestene blir formidlet også i digital form. I tillegg ble det åpnet for at programforetakene skulle kunne tilby nye tjenester. Med utgangspunkt i de høye investeringene forbundet med oppstart av nye tjenester, er kringkasterne fritatt for statlige avgifter i inneværende konsesjonsperiode. I påfølgende konsesjonsperiode må programforetakene regne med at man vil måtte svare avgift til staten av inntekter fra reklame, sponsing, abonnement eller pay-per-view, slik det har vært vanlig for analoge tjenester i Storbritannia. Som en garanti for etablerte programtjenesters universelle dekning, er digitale kabelselskap forpliktet til å formidle de programtjenestene som eksisterte i det analoge nettet. Denne såkalte «must-carry» forpliktelsen omfatter ikke nye, kommersielle digitale programtilbud, men vil kunne omfatte nye tjenester fra BBC.

For å maksimere investeringer i sektoren, vil ett selskap kunne kontrollere inntil tre av de seks multiplekserene. Det er ikke lagt opp til begrensninger i krysseierskap mellom multipleksoperatører, kringkastere og adgangskontroll-operatører. Ett og samme kringkastingsselskap kan likevel ikke kontrollere mer enn 25 prosent av de samlede digitale tjenestene på nettet.

Systemer for adgangskontroll er underlagt et lisensregime som skal sikre alle kringkastere adgang til å overføre signaler til alle typer dekodere på ikke-diskriminerende og rettferdige vilkår, uavhengig av hvilket krypteringssystem som er valgt. Det er videre lagt opp til en regulering av adgangskontroll, kryptering og dekryptering som skal fremme produksjon av dekodere eller digitale fjernsynsapparater med integrerte dekodere som kan motta signaler fra ulike distribusjonskanaler (digitalt jordbundet fjernsyn, digitalt kabelfjernsyn, digitalt satellittfjernsyn etc.).

Konsesjonsmyndigheten på kringkastingsområdet, ITC, tildeler konsesjoner til EPG-operatører. I tillegg har dette organet publisert detaljerte retningslinjer for hvordan denne typen tjenester bør organiseres slik at enhver tjenestetilbyder som ønsker tilgang til EPGen sikres slik tilgang på rimelige og ikke-diskriminerende vilkår på lik linje med andre tjenestetilbydere. Konsesjonsmyndigheten kan ved brudd på disse forutsetningene ilegge EPG-operatøren sanksjoner gjennom fastsatte konsesjonsvilkår hjemlet i den britiske kringkastingsloven.

Den britiske regjeringen vil vurdere frigjøring av ytterligere analoge frekvenser til digitale tjenester når enten 50 prosent av befolkningen er i stand til å motta digitale sendinger eller etter at fem år er gått i den første konsesjonsperioden. Analoge sendinger vil være sikret fortsatt eksistens inntil det store flertallet av seere har anskaffet digitalt mottakerutstyr etter prinsippet om at ingen skal tape tilgang til fjernsynssendinger som man i dag mottar. Det er følgelig ikke fastsatt noen endelig dato for avvikling av analoge sendinger.

4.5 Andre land

En rekke europeiske land har mer eller mindre utviklede planer for riksdekkende digitalt jordbundet fjernsyn. Spania og Frankrike er eksempel på land hvor utbredelsen av kabel og satellittfjernsyn er lav (samlet ca. 20% i begge land) og hvor man har et relativt bredt tilbud av frie kanaler over eteren.

I Spania har regjeringen presentert en ambisiøs plan for utbygging av digitalt jordbundet fjernsyn. Knappe 20% av befolkningen mottar i dag fjernsyn via satellitt og kabel. Spanske myndigheter lyste i januar 1999 ut konsesjoner for fem av i alt elleve planlagte multipleksere. De fem første multiplekserene skal gi rom for fjorten programtjenester. Disse vil bli tildelt nye kommersielle aktører, etter planen i løpet av sommeren 1999. De nye konsesjonærene vil få tillatelse til å starte sendinger så snart man har oppnådd en dekningsgrad på minimum 20% av befolkningen. For de etablerte kringkasterne vil gjeldende konsesjonsperiode for analog kringkasting løpe ut i september 1999. Regjeringen har lagt til grunn at disse ville få konsesjonene fornyet på betingelse av at man forplikter seg til å sende nåværende kanaltilbud både digitalt og analogt. Kringkasterne motsatte seg imidlertid dette vilkåret, og vil etter dette få anledning til å sende ulike programtilbud analogt og digitalt. Man har som mål at digitale sendinger skal dekke 50% av befolkningen innen tre år og som langsiktig mål at nettet skal ha en dekningsgrad på minimum 95%. Det er forutsatt at alle analoge fjernsynssendinger skal avvikles innen 2012.

Den franske regjeringen har nylig tatt en prinsippbeslutning om introduksjon av digitalt jordbundet fjernsyn. Knappe 20% av Frankrikes befolkning mottar fjernsyn via kabel og satellitt. Det pågår omfattende forsøksvirksomhet med støtte fra regjeringen, bl.a. i Bretagne hvor man etter planen i første omgang skal dekke ca 1,5 mill innbyggere med en multiplekser og på sikt tre multipleksere. Regjeringen har videre fått utarbeidet en studie som anbefaler at det bygges ut seks multipleksere med en dekningsgrad på 80% av befolkningen. Man arbeider parallelt med reguleringsmessige rammer for DTT, som ventes å foreligge i løpet av 1999. Det er sannsynlig at franske næringspolitiske interesser vil veie tungt ved introduksjonen av digitalt jordbundet fjernsyn i Frankrike.

Irland har en relativt høy utbredelse av kabelfjernsyn (ca. 50% av befolkningen). Utbredelsen av satellittfjernsyn og det frie fjernsynstilbudet er relativt beskjedent. Det er imidlertid stor interesse i befolkningen for britiske programtilbud. Den statlig eide allmennkringkasteren RTÉ har foreslått å opprette et joint-venture selskap som skal ta over RTÉs eksisterende overføringsnett og opprette seks nasjonale multipleksere. To av multiplekserene skal etter forslaget inneholde irske fjernsynskanaler (samt høyhastighet Internett), mens de resterende fire multiplekserene skal tilby internasjonalt betalingsfjernsyn. Man tar sikte på lansering sent i 2000 med en umiddelbar dekningsrad på 84 %. Utbyggingen planlegges ferdig (med 98% dekning) allerede i 2001.

Den tyske forbundsregjeringen vedtok 25. august 1998 en fullstendig overgang fra analog til digital overføring av fjernsynssignaler innen 2010. Beslutningen bygger bl.a. på en rapport fra desember 1997 om digitalisering av distribusjon av radio og fjernsyn over kabel, satellitt og bakkenett. I Tyskland dekker satellitt og kabel nærmere 90% av husholdningene. Antallet og utvalget av kanaler som befolkningen mottar gratis er dessuten meget stort. Dette er trolig en av de viktigste årsakene til at få husholdninger abonnerer på betalingsfjernsyn. Til tross for det vanskelige markedet for betalingsfjernsyn, eksisterer det allerede tre konkurrerende digitale tilbud på markedet, to for satellitt og ett for kabelhusholdninger. Med dette utgangspunktet synes digitalt jordbundet fjernsyn ikke å være et interessant alternativ i Tyskland. Det er likevel en viss interesse for utbygging av DVB-T til bruk for mobilt mottak. Det pågår dessuten en rekke lokale forsøk. Tyske produsenter av forbrukerelektronikk samarbeider dessuten med bilindustrien om utviklingen av utstyr for mobilt mottak.

I land som Belgia og Nederland regner man med at satellitt- og kabelfjernsyn samlet dekker mellom 90-100% av befolkningen. Dette gjør at det neppe er økonomisk interessant å etablere et alternativt riksdekkende nett for digitalt jordbundet fjernsyn. Den nederlandske regjeringen utreder for tiden fordeling av frekvenser for digitalt jordbundet fjernsyn, men har som grunnholdning å stimulere konkurranse og mangfold hva gjelder infrastruktur og overlate til markedet å bestemme hvilke distribusjonsformer digitalt fjernsyn får. Et nederlandsk konsortium forbereder forsøksvirksomhet med siktemål å introdusere digitalt jordbundet fjernsyn med en dekningsgrad på ca. 80%.

I USA er 67 % av husholdningene knyttet til kabelanlegg, mens en beskjeden andel (ca. 6%) mottar fjernsyn direkte via satellitt. Fjernsynsmarkedet i USA skiller seg i avsender- og distribusjonsleddene i mange henseender fra tilsvarende europeiske markeder. USA var det første land i verden som introduserte digitalt fjernsyn via satellitt i 1994. Federal Commmunications Commission (FCC) fastsatte 3. april 1997 et regelverk for innføring av digitalt jordbundet fjernsyn og utbygging av et nett for slike sendinger er påbegynt. FCCs regelverk fastsetter en rekke vilkår for tildeling av kapasitet i nettet, bl.a. plikt til å parallellsende analoge og digitale tjenester og hvilke programtjenester tildelt kapasitet kan utnyttes til. Lanseringen av det digitale jordbundne fjernsynstilbudet skal etter FCCs retningslinjer skje gradvis fra 1. mai 1999. Kongressen har bestemt at et antall kriterier må være oppfylt før avvikling av analoge tjenester finner sted. Blant annet kreves det at minst 85% av husholdningene har mottakerutstyr og er i stand til å ta imot tjenestene via kabelnettet. Det er ikke usannsynlig at dette vil medføre at det opprinnelige tidspunktet for avviklingen, fastsatt av FCC til 2006, må utsettes.