St.meld. nr. 46 (2003-2004)

SIVAs framtidige virksomhet

Til innholdsfortegnelse

1 Innledning og sammendrag

1.1 Bakgrunn og målsetting for gjennomgangen

Gjennom denne meldingen trekker regjeringen opp det framtidige grunnlaget for SIVAs virksomhet og SIVAs rolle i forhold til det øvrige virkemiddelapparatet. En slik gjennomgang ble varslet i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 51 (2002-2003) Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv, jf. Innst. S. nr. 283 (2002-2003).

Innovasjonskraften i næringslivet og det øvrige samfunn vil være viktig for framtidig vekst og velstand. Regjeringens visjon er at Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne har gode muligheter til å utvikle lønnsom virksomhet. Våre bedrifter skal være internasjonalt konkurransedyktige. For å oppnå dette må vi både ha gode generelle rammebetingelser og direkte virkemidler som utløser økt verdiskaping.

Kommunal- og regionalministeren la våren 2002 fram en redegjørelse for den regional- og distriktspolitikken Bondevik II-regjeringen vil føre. I denne redegjørelsen heter det at regjeringen vil legge til rette for å utløse mer av det store verdiskapingspotensialet som i dag er uutnyttet - ikke minst i distrikts-Norge. De verdiene som skapes i næringslivet, er grunnlaget for velferd, sysselsetting og bosetting i hele landet.

Regjeringen la høsten 2003 fram en plan for en helhetlig innovasjonspolitikk, og i februar 2004 ble prosjektet «Innovasjon 2010 - fra idé til verdi»lansert. Gjennom en bred tilnærming skal fokuset på og arbeidet med innovasjon intensiveres i årene som kommer. Både entreprenørskap, nyskaping i eksisterende næringsliv og kommersialisering av forskningsresultater er viktig i denne sammenhengen. Dette krever en tilnærming som avpasses etter de enkelte regionenes og næringenes egenart og utfordringer. De direkte virkemidlene skal derfor innrettes i forhold til regionale prioriteringer.

Det næringsrettede virkemiddelapparatet består av en rekke virkemidler og institusjoner, men de har alle et felles, overordnet mål: Virkemidlene skal bidra til økt innovasjon i næringslivet over hele landet. Som et ledd i arbeidet med denne målsettingen skal virkemidlene i hovedsak fokuseres mot forskning og kompetanseheving, idé-, utviklings- og kommersialiseringsfasen og internasjonalisering.

Regjeringen legger til grunn fire strategier for sitt arbeid innenfor regional- og distriktspolitikken. Den viktigste av disse er å bedre rammebetingelsene for økt verdiskaping. I tillegg ønsker regjeringen å legge til rette for utvikling av vekstkraftige regioner i alle deler av landet, og å innrette den næringsrettede innsatsen mot innovasjon og nyskaping. Regjeringen går videre inn for økt desentralisering av virkemidler til regionalt og lokalt nivå.

SIVA er en viktig drivkraft for å identifisere behov og gjennomføre tiltak som er vesentlig for å oppnå ønsket regional innovasjon og verdiskaping. Denne meldingen drøfter SIVAs framtidige rolle og oppgaver innenfor det næringsrettede og regionalpolitiske virkemiddelapparatet.

1.2 Sammendrag

SIVA har utviklet seg fra å være et eiendomsselskap til å bli et selskap med fokus på innovasjon og utvikling av regionale verdiskapingsmiljøer. SIVA har gjennom dette funnet sin egen rolle blant de offentlige virkemiddelaktørene. SIVA har vært en kreativ initiativtaker, og har gjennom sin kombinasjon av virkemidler bidratt til å utvikle viktige miljøer for nyskaping og kommersialisering av forskningsresultater.

Regjeringen mener at SIVAs rolle i virkemiddelapparatet fortsatt skal være å tilby tilretteleggende eierskap og nettverk for innovasjon. SIVA skal ikke arbeide direkte med enkeltbedrifter, men fokusere på utvikling av infrastruktur for bedrifter. Regjeringen går inn for at SIVA i utgangspunktet skal arbeide videre med to økonomisk atskilte virksomhetsområder: eiendom og innovasjon. I tillegg kan SIVA etter behov bli tillagt oppgaver innenfor sine kjerneområder fra departementene eller utføre oppgaver for det regionale nivået. Dagens innsats på områdene eiendom og innovasjon gir synergieffekter som kommer næringslivet til gode. Dagens investeringer i såkorn- og ventureselskaper foreslås avhendet. En begrunnelse for dette er at det ikke har vært synergier mellom SIVAs engasjement i forhold til såkorn-/ventureselskaper og øvrig virksomhet, da såkorn-/venturefondene i liten grad har investert i bedrifter som har tilknytning til SIVAs eiendomsvirksomhet eller innovasjonstiltak. Det er videre lagt til grunn at statens engasjement innenfor forvaltning av såkorn og venturefond bør samles til Innovasjon Norge og Argentum Fondsinvesteringer AS.

Regjeringen har vurdert om hele eller deler av SIVAs virksomhet bør overføres til Innovasjon Norge, og har kommet til at dette ikke er en hensiktsmessig løsning. Innovasjon Norge driver utstrakt finansiering av enkeltbedrifter, og dette bør, bl.a. av habilitetsmessige årsaker, ikke blandes sammen med SIVAs eierskap i ulike typer infrastrukturselskaper.

Brukerne skal kunne komme i kontakt med hele virkemiddelapparatets tilbud gjennom en helhetlig og nær brukerfront. I St.prp. nr. 51 ble det slått fast at denne brukerfronten skal bestå av Innovasjon Norges kontornettverk samt et internett-basert tilbud. Brukerfronten skal bidra til at det blir etablert et tett operativt samarbeid mellom SIVA, Innovasjon Norge, Forskningsrådet, fylkeskommunene, regionale høyskoler og andre regionale offentlige og private miljøer for å stimulere bedrifters innovasjonsevne. Samarbeidet og brukerfrontens organisering skal ta utgangspunkt i ulike regioners forutsetninger. Det legges særlig vekt på at SIVA har et godt og effektivt samarbeid med Innovasjon Norge og Norges forskningsråd i grenseflatene mellom de ulike virkemidlene.

Formålet med SIVA er å bidra til oppnåelse av regjeringens regional- og distriktspolitiske mål, og innenfor denne rammen bidra til utvikling av norsk innovasjonsevne og økt verdiskaping over hele landet. Dette skal bl.a. skje ved å tilrettelegge for næringsvirksomhet gjennom utvikling av sterke regionale innovasjons- og verdiskapingsmiljøer i samarbeid med private og offentlige aktører. Med SIVAs engasjement både i sentrale strøk og i mer næringssvake områder, må selskapet legge vekt på å overføre kompetanse og å skape ringvirkninger mellom ulike deler av landet.

SIVA har i dag eierandeler i en næringspark i Murmansk. Aktiviteten i Nordvest-Russland skal drives innenfor de samme krav til lønnsomhet og risiko som virksomheten i Norge.

Det er behov for å gi SIVA en sterkere finansiell basis. Dagens gjeldsbyrde er høy i forhold til den langsiktige kapitalbinding og lave avkastning virksomheten innebærer. Regjeringen går derfor inn for å tilføre SIVA egenkapital på 150 millioner kroner over noen år, til nedbetaling av gjeld. Videre legges det opp til at SIVA nedbetaler 100 millioner kroner av statskasselånet gjennom interne tiltak i selskapet. Dette vil bidra til å gi SIVA en mer håndterbar gjeldsbyrde i forhold til inntjeningen. Etter at disse tiltakene er gjennomført, vil lånerammen bli fastsatt i størrelsesorden 700 millioner kroner.

SIVA har for lave inntekter i forhold til kostnadsbasen. Etter gjennomføring av tiltakene som er foreslått her, må det legges sterk vekt på å drive SIVAs virksomhet innenfor de økonomiske rammer som til enhver tid foreligger. Investeringene og kostnadene må ikke gå utover hva eksterne inntekter, bevilgninger og egenkapitalbasen tillater. Departementet vil sammen med SIVA utarbeide et mål- og resultatstyringssystem som skal gi et klarere bilde av hvilke resultater som oppnås og av SIVAs økonomiske stilling.

Det settes et krav om at SIVAs virksomhet skal gå i resultatmessig balanse. Dette er et krav som vil gi rom for å gjøre andre investeringer enn det private selskaper ville ha gjort. Disse investeringene skal gi samfunnsmessige effekter i form av økt innovasjonsaktivitet og nye arbeidsplasser.

Regjeringen går inn for at SIVA fortsatt skal være et statsforetak. Dette gir SIVA tilstrekkelig handlefrihet. Statsforetaksformen signaliserer samtidig at selskapet skal ha viktige oppgaver innen den nasjonale innovasjonspolitikken og være et redskap i regional- og distriktspolitikken.