St.meld. nr. 5 (2002-2003)

Nordisk samarbeid

Til innholdsfortegnelse

1 Innledning

Regjeringen legger med dette fram meldingen om nordisk samarbeid 2001-2002. Meldingen er utarbeidet i samarbeid med statsministerens kontor og alle departementene.

Kapittel 1 er en generell innledning til stortingsmeldingen. Kapittel 2 gir en oversikt over de prioriterte sakene i det norske formannskapet i det nordiske regjeringssamarbeidet i 2002. Kapittel 3 gir på anmodning av Stortinget en tilbakemelding om regjeringens oppfølging av en del av rekommandasjonene fra Nordisk Råd. Kapittel 4 omtaler Nærområdene. Foruten Ministerrådets nærområdeprogram er det også en omtale av Arktisk Råd, Barentsrådet, Østersjørådet og samarbeidet med Nærområdene i vest. Kapittel 5 gir en oversikt over de viktigste tverrsektorielle saksområdene, også informasjonsarbeidet, frivillig sektor, budsjett og administrasjon. Kapittel 6 omtaler sektorsamarbeidet og gir en oversikt over det formelle sektorarbeidet i Ministerrådet og det uformelle regjeringssamarbeidet.

Rapporten fra Den norske delegasjon til Nordisk Råd er tatt inn som vedlegg til stortingsmeldingen. Nordisk Ministerråds årsrapport for 2001 følger som utrykt vedlegg.

Det nordiske samarbeidet står meget sterkt i de nordiske land. Innbyggerne forventer at å reise, bo, studere, sykebehandles osv. i et annet nordisk land skal være relativt enkelt. En rapport («Nordboernes rettigheter») avgitt av ambassadør Ole Norrback viser imidlertid at mye arbeid gjenstår før man kan si seg tilfreds med integrasjonen mellom de nordiske land. Gjennom oppfølgingen av denne rapporten er nordisk samarbeid på mange måter tilbake til sitt oppdrag om å gjøre livet enklere for nordiske hverdagsmennesker. Da kan det også være passende å markere at det i år er 50 år siden det nordiske samarbeidet ble formalisert ved opprettelsen av Nordisk Råd. Siden etableringen i 1971 har også Nordisk Ministerråd med sine regjeringsbaserte prioriteringer og budsjett kraftig styrket kontakter og samarbeid mellom folk i Norden.

Det er nå lagt til rette for en utvidet politisk dialog mellom Nordisk Ministerråd og Nordisk Råd. Det er allerede en økt dialog med utgangspunkt i Nordisk Råds nye utvalgsstruktur, og det er økte muligheter for ad hoc dialog etter behov. I denne dialogen kan det være begrensninger på når og i hvilken grad en minister kan uttale seg på vegne av Ministerrådet, men det er liten tvil om at en slik dialog er substansielt interessant. Det ville være av stor nytte om Nordisk Råd på sin side ville gå gjennom og vurdere det store antall tiltaksforslag og rapporteringskrav som er spredt bredt ut over alle fagområdene, og som i sum gir Ministerrådet relativt uklare signaler om Nordisk Råds prioriteringer og et arbeidskrevende rapporteringsarbeid. En strammere prioritering og en mer fokusert dialog kan være en felles målsetting for Rådet og Ministerrådet.

Den kalde krigens slutt, Sovjetunionens oppløsning, regionaliseringen av Europa og den europeiske integrasjonsprosessen har satt ny fart i det nordiske samarbeidet. Nærområdesamarbeidet med de baltiske land og Nordvest-Russland er dynamisk og tilfører Norden nye fellesoppgaver. De nordiske land har nylig vedtatt en ny nærområdestrategi hvor det legges økt vekt på Nordvest-Russland og på samkjøring med EUs nordlige dimensjon. Også i Europa blir Norden stadig mer relevant som region, særlig ved å ha egne samråd i forhold til sentrale spørsmål vedrørende den europeiske integrasjonen.

I kjølvannet av Vismannsgruppens rapport har Nordisk Ministerråd vedtatt «Ny nordisk dagsorden - nye strategiske satsninger» som identifiserer fem nye prioriteringer til erstatning for de tre hovedpillarene om det internt nordiske, Nærområdene og europasamarbeidet. De fem er teknologisk utvikling, velferd, det indre nordiske markedet, samarbeid med naboland- og regioner, samt miljø og bærekraftig utvikling.

Teknologisk utvikling, særlig informasjonssamfunnet og nordisk spissforskning

Det nordiske velferdsnivået og den internasjonale konkurranseevne stiller hele tiden nye krav til kompetanseutvikling og produksjonsstruktur. Kunnskapssamfunnets utvikling innebærer en global konkurransesituasjon hvor det er nødvendig å satse riktig på en rekke strategiske kompetanseområder. Norden har spesielt gode forutsetninger innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi, som utvilsomt utgjør ett av disse strategiske områdene. Norden er den region i verden som i størst grad har tatt til seg IT-teknologien, og har en av verdens mest velutbygde IT-infrastruktur. Dette bør videreutvikles, også i nordisk sammenheng.

De nordiske forskningsrådene innen naturvitenskap og teknikk har i samarbeid med Nordisk Ministerråd startet et nordisk pilotprogram for spissforskningsenheter om globale endringer innen økosystemprosesser. En slik nordisk spissforskningsenhet er et vel organisert nettverk som etablerer et virtuelt sentrum for eksisterende forskningsgrupper eller en vitenskapelig anerkjent forskningsenhet. Den tilbyr utstyr og infrastruktur også til forskere i andre nordiske land. Det nordiske programmet for spissforskningsenheter skal bl.a. gjøre den nordiske forskningen mer synlig og attraktiv internasjonalt, støtte kreative og effektive forsknings- og forskerutdanningsmiljøer, skape en nordisk kritisk masse, øke forskermobiliteten, fremme spesialisering blant de nordiske land og integrere de nordiske spissforskningsenhetene i de nasjonale forskningssystemene.

I tillegg satses det bl.a. på internett- og applikasjonsforskning- og utvikling, nordisk fjernundervisning, statistikk om informasjonssamfunnet, en infrastrukturstudie om bredbånd, IKT-næringsutvikling og språkteknologi, elektronisk handel og spørsmål vedrørende informasjonssamfunnet.

Velferd, nordboernes rettigheter i andre nordiske land, demografi og migrasjon

De nordiske land har lange tradisjoner i å fokusere på velferdspørsmål i nordisk sammenheng. Formålet har særlig vært å sammenlikne den nordiske velferdsmodellen med andre europeiske land, og å fremheve de viktigste fremtidige utfordringene for denne nordiske modellen. I dag er de nordiske lands demografiske sammensetning i ferd med å endres slik at det i løpet av de 10-20 neste år vil bli et økende press på de offentlige finanser. Samtidig er de nordiske lands velferdsmodell også under press fra utviklingen i det globaliserte markedet. Samlet sett kan dette gjøre det vanskeligere å finansiere velferdsstaten og å opprettholde bærekraftige pensjonssystemer. Dette må synliggjøres.

På denne bakgrunn er det nødvendig å se på en modernisering av de sosiale trygghetssystemene og skattesystemene i Norden og Europa. I det nordiske samarbeidet vil man konsentrere seg om bærekraft, kvalitet og effektivitet i den offentlige sektor, finansiering av velferdssamfunnet, aldringen av befolkningen, endringer i kjønnsbalansen, nordboernes rettigheter, globaliseringen, befolkningskonsentrasjon og urbanisering, samt integrering av innvandrere i arbeidsmarkedet.

De viktigste aktivitetene innenfor disse områdene vil være det tverrsektorielle velferdsforskningsprogrammet, et grenseregionalt integrasjonsprosjekt, prosjekter om demografi, migrasjon og integrasjon av innvandrere i arbeidsmarkedet, handlingsplanen for barne- og ungdomspolitisk samarbeid og andre prosjekter for barn og ungdom.

Det indre markedet i Norden, nedbygging av grensehindringer, Europasamarbeidet

De nordiske lands næringsliv er igjen svært opptatt av Norden som hjemmemarked. Man er særlig opptatt av muligheten for å utnytte visse nøkkelelementer i den infrastruktur som er avgjørende for næringslivets konkurranseevne, f.eks. arbeidskraft, kunnskaper, forskningsressurser, innovasjon og strategiske nettverk.

I forhold til innovasjon vil det bli fokusert på hvordan små og mellomstore virksomheter kan få adgang til ressurser av grunnleggende betydning for virksomhetenes konkurranseevne, både menneskelige ressurser og kapital. Det vil bli lagt vekt på å gjøre den grenseoverskridende mobilitet innenfor arbeidsmarked og næringsliv lettere. Ministerrådet vil se nærmere på det betydelige uutnyttede potensialet for varedistribusjon mellom de nordiske land, blant annet for å belyse urimelige prisforskjeller. Ministerrådet vil også arbeide med problemstillinger knyttet til barrierer for å utnytte fordelene ved fusjoner og oppkjøp fullt ut. Det vil bli foretatt en analyse av hvordan de nordiske land fremmer grønn produktinnovasjon og erfaringene med dette.

I europasammenheng skal Ministerrådet bl.a. undersøke mulighetene for felles handling i fremtidige regionalpolitiske spørsmål. I finanssektoren skal det inngås et nordisk-baltisk myndighetssamarbeid om verdipapirmarkedsspørsmål, det vil bli utarbeidet retningslinjer for gjensidig forhåndsutveksling av informasjon om det enkelte lands posisjon i EU-fora, og man skal samarbeide om opplegg for strategier for forhandlinger i EU når det synes å foreligge felles nordiske standpunkter.

Samarbeidet med naboland og regioner, Nærområdene og Vest-Norden

Nordisk Ministerråds arbeid i Nærområdene hviler på bl.a. den reviderte nærområdestrategien «Nærmere Norden» og på «Ny nordisk dagsorden». Den nordiske innsatsen skal i størst mulig utstrekning styrke og komplettere de nordiske lands nasjonale innsatser. Den nordiske sakkyndigkomitéen for Nærområdene skal trekkes inn i arbeidet med vurderinger av konkrete prosjektforslag for å sikre samkjøring med aktiviteter i nasjonal regi. De overordnete målsettingene i Nærområdene er å bidra til en sikker og stabil utvikling, styrke demokratiet, øke verdifellesskapet med Norden og bidra til utviklingen av markedsøkonomi og en bærekraftig utvikling.

Fra og med 2003 er det arktiske samarbeidsprogrammet skilt ut fra nærområdeprogrammet i et separat program, men er fortsatt en del av budsjettet for Nærområdene. For nye prosjekt vil Ministerrådet søke råd hos den arktiske sakkyndigkomitéen. Sentrale spørsmål er levevilkår, bærekraftig ressursutnyttelse og natur- og kulturbeskyttelse i Arktis.

Informasjonskontorene i de baltiske land og Nordvest-Russland er først og fremst Ministerrådets implementerende arm i Nærområdene, men også et kontaktpunkt mellom Ministerrådet, de lokale ambassadene og lokale myndigheter. Forberedelsene er i gang for de endringer som de baltiske lands EU-medlemskap og Ministerrådets økte vekt på Nordvest-Russland vil medføre.

På grunn av de helt spesielle geografiske og klimatiske betingelsene i Vest-Norden må det tas særlige hensyn for å understøtte dette områdets deltakelse i det nordiske samarbeidet. De fellesnordiske kulturinstitusjonene i Nuuk, Torshavn og Reykjavik er svært viktige i denne sammenheng. Dessuten stilles det til rådighet en egen reisestøtte for vestnordiske deltakere i det nordiske samarbeidet, og en tilsvarende støtte står til rådighet for den frivillige sektor i Vest-Norden.

Det skal nå prioriteres å etablere et nærmere samarbeid mellom Vest-Nordens naboland og kystområder, f.eks. Canada og Skottland. Denne utvidete dialogen vil legge særlig vekt på kultur, fiskeriressurser, havmiljø og bærekraftige næringsmuligheter i tynt befolkede områder.

Miljø og bærekraftig utvikling

Strategien «Bærekraftig utvikling - en ny kurs for Norden» danner grunnlaget og rammen for Ministerrådets arbeid for bærekraftig utvikling. Strategien har 20-årige mål, samt mer kortsiktige mål og innsatser for perioden 2001-04. Den er det overordnete tverrsektorielle styringsinstrument for bærekraftig utvikling i Ministerrådet. Strategien prioriterer innsatser i energi, transport, landbruk, næringsliv, fiskeri, fangst, akvakultur og skogbruk. Det er bevilget midler til en lang rekke prosjekter, og det forventes mange nye søknader fra sektorene.

Det er et mål å sørge for at den nordiske miljøstrategien får internasjonal betydning. Det arbeides derfor for å integrere de prioriterte innsatsområdene fra strategien inn i EUs strategi for bærekraftig utvikling. Den nordiske strategien kan bli en inspirasjon for den fremtidige innsatsen i EU, f.eks. ved at EU styrker miljødelens betydning innen bærekraftig utvikling. Strategien ble behørig presentert på miljøtoppmøtet i Johannesburg som et regionalt nybrottsarbeid.

Arbeidet med å operasjonalisere strategien fortsetter, og det er utarbeidet et indikatorsett for å kunne vurdere om og hvordan bærekraftig utvikling faktisk gjennomføres. Indikatorene skal også fange opp spørsmål som helse og sosiale forhold. Strategien skal revideres jevnlig, og innsatsen så langt skal evalueres i 2003 med tanke på eventuelle justeringer for det videre arbeid.

Til forsiden