1 Statsminister Kjell Magne Bondevik: Innlegg i generaldebatten, Nordisk Råds 53. sesjon 9. oktober 2001
President, kolleger, gamle og nye venner,
Ved svenskegrensen i Østfold i Norge står det et gammelt skilt i åkeren: «Grensen går langs bekken».
Dette er dagens nordiske samarbeid: Fredfylt, forståelsesfullt, nært.
Det er nesten som grensen ikke er der. Dette er nordisk integrasjon i ordets dypeste mening.
Kjære kolleger,
Derfor er det godt igjen å stå på talerstolen i Nordisk Råd. Og jeg er glad for at anledningen er et kommende norsk formannskap i det nordiske regjeringssamarbeidet.
Jeg setter det nordiske samarbeidet høyt. Sammen med min regjering og våre nordiske partnere ser jeg fram til formannskapet som en mulighet til å forsterke nordisk samarbeid.
Finland under ledelse av min gode kollega Paavo Lipponen gjennomfører et fremragende formannskap i regjeringssamarbeidet.
På deres dagsorden - Nordbo 2001 - står reelle skritt for ytterligere bedring av borgernes liv og av kontakten mellom våre land.
Slik er det nordiske samarbeidet: Vi bygger stein på stein i vår felles fremtid.
Det nordiske samarbeidets identitetskrise etter den kalde krigens slutt hører nå hjemme i historiebøkene. Samarbeidet har funnet nye former og nye saker. Og det viser tilpasningsevne. Våre omgivelser er i stadig og ofte dramatisk endring.
Nye utfordringer står i kø i Norden, i nærområdene, Europa og globalt. I alle disse sammenhenger har det nordiske samarbeidet viktige funksjoner.
De nordiske landene har definitivt et spesielt og nært fellesskap. Det forplikter. Og forpliktelsen hilser jeg med glede.
Derfor ser jeg fram til det norske formannskapet i regjeringssamarbeidet neste år. Vi skal søke å bringe fellesskapet videre, bygge på det og forsterke det gjennom et aktivt formannskap.
Vi vil legge vekt på forholdet til Nordisk Råd. Ministerrådet og Rådet er to sider av samme sak - kulturfellesskapet som grunnlag for felles handling. Vi trenger hverandre for å skape politisk dynamikk. Vi skal drive fram gode saker.
Norge ser derfor fram til å møte Rådet i en byggende dialog i 2002.
Behovet for å kunne takle felles utfordringer er til fulle demonstrert ved terrorangrepet på USA. Det er vanskelig å ta slik ondskap inn over seg i sin fulle tyngde. Det er et angrep på demokratiet og menneskeverdet. Det er dermed et angrep på våre åpne, nordiske samfunn.
Norge har gitt USA full støtte i tiden etter angrepet. Folkeretten, FN-pakten og de enstemmige resolusjonene fra Sikkerhetsrådet gir USA rett til selvforsvar, også ved bruk av militære midler.
FN, og i første rekke Sikkerhetsrådet, vil måtte spille en ledende rolle i den langvarige kampen mot internasjonal terrorisme. Arbeidet mot terrorismen har høyeste prioritet også i NATO og EU.
De nordiske landene har som små og åpne samfunn en sterk felles interesse i å styrke det internasjonale samrådet. Vi deltar allerede på mange arenaer. Likevel må vi i kampen mot terrorismen identifisere nye samarbeidsmuligheter.
På nordisk plan skal vi samle oss om tiltak for å beskytte sivilbefolkningen. Vi kan samarbeide om bedre beredskap mot biologiske og kjemiske våpen. Jeg hilser velkommen min kollega Poul Nyrup Rasmussens forslag om nordisk samarbeid om laboratorieanalyser og beredskapslagre av vaksiner.
Alle de nordiske land er i ferd med å følge opp Sikkerhetsrådets resolusjon 1373. Vi skal bekjempe finansieringen av terrorismen. De virkemidler EU har tatt i bruk, berører også Norge og Island gjennom vår tilknytning til Schengen-samarbeidet og Europol. EUs justispolitiske samarbeid berører dermed hele Norden.
Vi samler oss også i hjelpen til dem som nå trenger det i Afghanistan og i flyktningleire for å unngå en humanitær katastrofe.
Vi må også ta for oss de underliggende årsakene til terrorisme. Bistand, gjeldslette og bedre handelsvilkår for de fattigste landene er grunnleggende virkemidler.
For nettopp å ta tak i det underliggende vil Norge ta initiativ til at spørsmålet om en nordisk ressursbank og et nordisk fond for konfliktforebyggende virksomhet blir vurdert.
De nordiske regjeringene står sammen i viljen til samarbeid mot terrorismen. Det kommende norske formannskapet i Nordisk Ministerråd vil derfor foreslå å samordne tiltakene på enkeltområder for å beskytte samfunnet mot nye terrortrusler.
Sammen kan vi bekjempe terroristenes finansnettverk. Sammen kan vi bidra til å sikre våre innbyggeres sikkerhet. Sammen kan vi sikre nordiske verdier.
En viktig del av dette Norden er også våre nye borgere fra fremmede kulturer, mange av dem muslimer.
I respekt for deres tradisjoner ser jeg fram til forsterket dialog i Norge med representanter for innvandrermiljøene. Jeg har bedt om å få besøke en moské i Oslo neste uke. I en vanskelig internasjonal situasjon skal vi styrke kontakten med alle nordiske borgere.
President,
Norge kaller sitt formannskap «Morgendagens Norden».
Fremtiden er stikkordet for den norske ledelsen i regjeringssamarbeidet. Vi ønsker nettopp å uttrykke vår ambisjon om å være fremtidsrettet.
Derfor setter vi barn og unge øverst på dagsorden.
Vi skal styrke samarbeidet om barne- og ungdomspolitiske spørsmål. Vi må forbedre oppvekst- og levekår for utsatte barn og unge i Norden. Vi må bekjempe rasisme og fremmedfrykt slik at alle barn og unge får muligheter til å utvikle en trygg identitet i et flerkulturelt Norden.
Og vi må utvide barn og unges muligheter til å delta i utviklingen av samfunnslivet og det nordiske samarbeidet.
Derfor vil vi invitere til et bredt nordisk ministermøte for å diskutere samarbeid, ansvar og prioritering av barn og unge. Derfor vil vi videreutvikle den nye tverrsektorielle handlingsplanen for barne- og ungdomspolitisk samarbeid 2001-2005 «Norden i et nytt årtusen». Vi vil gjøre den til et viktig verktøy for tverrsektoriell satsing.
Et styrket nordisk barne- og ungdomssamarbeid skal involvere barn og unge i nordisk samarbeid. Deres deltakelse i vårt arbeid vil gi nye impulser. Det vil bidra til å videreutvikle Norden.
Formannskapet kommer også til å sette fokus på levekårene for fattige barnefamilier.
Det nordiske barne- og ungdomssamarbeidet skal øke bevisstheten om vårt fellesskap, et felleskap som må kultiveres for å vokse. Arbeidet skal fremme interesse, kunnskap og respekt mellom folk med ulik sosial og etnisk bakgrunn i Norden.
De nordiske land vil alltid forbli flerkulturelle samfunn. Men i dag er rasisme og fremmedfrykt altfor utbredt. Dette må vi bekjempe sammen.
Formannskapet vil derfor fremme et bredere nordisk samarbeid om minoritetspolitikk gjennom idé- og erfaringsutveksling.
Utdanning er et annet område for vår nordiske oppmerksomhet.
Målet for all utdanning er å forberede dagens barn og unge for morgendagens samfunn. Investering i utdanning og forskning er derfor en investering i fremtiden. Utdanningen av de 5-6 millioner barn og unge i Norden krever sitt av det nordiske samarbeidet.
Vi vil videreføre arbeidet slik at nordiske elever, studenter og yngre forskere bør ha samme mulighet til utdanning i et annet nordisk land som i sitt eget.
Slik bygger vi ytterligere forståelse for vår felles kulturarv.
Ministerrådets mobilitetsordninger spiller her en nøkkelrolle. Norge skal neste år sluttføre arbeidet med en evaluering av disse programmene.
Vi vil ta initiativ til en idégruppe - «tenketank» - om morgendagens skole. Slik kan vi høste av hverandres erfaringer når vi kartlegger behovet for endringer i skolens organisering.
Norden må føre videre en langsiktig satsing på utdanning og forskning for å styrke våre kunnskaps- og velferdssamfunn. Det er en viktig nordisk utfordring å bidra til at vi forblir en internasjonal kunnskapsregion.
Jeg vil peke på arbeidet med å etablere nordiske sentre for fremragende forskning. Vi ønsker å etablere 3-4 slike «Centres of Excellence» i løpet av 2002.
Men Norden alene er ikke en tilstrekkelig ambisjon for nordisk samarbeid.
Gjennom de senere årene er nærområdesamarbeidet blitt en sentral del i våre felles bestrebelser.
Derfor vil vi gi barne- og ungdomsarbeidet en nærområdedimensjon. Vi vil rette innsatsen mot barn og unges helse og levekår i Nordvest-Russland og Baltikum.
Det norske formannskapet skal forsterke og synliggjøre Nordisk Ministerråds samarbeid med andre regionale internasjonale aktører som Østersjørådet, Barentsrådet og Arktisk Råd på barne- og ungdomsområdet.
President,
Matvaretrygghet er et viktig politisk spørsmål i alle de nordiske land. Det fremgår også av dagsordenen på sesjonen hvor det er flere forslag om nettopp matvaretrygghet.
Her har vi felles interesser. Et utvidet samarbeid mellom de nordiske land vil ha stor nytte for oss alle.
Matvaretrygghet er derfor den andre hovedsaken for det norske formannskapet.
De nordiske land er store produsenter av matvarer. Internasjonal handel med jordbruks- og fiskeriprodukter er en stor inntektskilde. Vi trenger derfor klare internasjonale regler for handel med matvarer hvor matvaretrygghet blir tillagt avgjørende vekt.
Norden trenger å samle sine krefter. Slik kan vi få gjennomslag i internasjonale fora der kriterier og standarder for matvaretrygghet bestemmes.
Vi har behov for en nordisk plattform for matvaretrygghet. Slik kan vi styrke nordisk innflytelse i internasjonale forhandlinger og prosesser.
I dette arbeidet inngår helse-, miljø-, handels- og forbrukerinteresser. Det må bli en bedre dialog mellom produsenter, forbrukere og myndigheter.
Vi skal derfor utarbeide et nordisk forbrukerpolitisk handlingsprogram. Dette skal øke forbrukernes innflytelse på utformingen av matpolitikken. Frivillige organisasjoner vil bli involvert.
I matministermøtene i København og i Reykjavik de seneste år har matvaretrygghet vært drøftet i stor bredde. Her var det enighet om at de nordiske landene skal prioritere gjennomføringen av forslagene på matvareområdet i den nordiske strategien for bærekraftig utvikling.
På matministermøtet i 2002 skal formannskapet legge fram et forslag til en handlingsplan for økt matvaretrygghet i Norden.
President,
Oppfølgingen av den nordiske 20-årsstrategien for en bærekraftig utvikling i Norden og nærområdene er den tredje hovedsaken for det norske formannskapet.
Strategien ble vedtatt tidligere i år. En vellykket oppfølging av denne forutsetter samordnet innsats nordisk og nasjonalt.
Hovedansvaret for oppfølgingen av strategien for bærekraftig utvikling i Norden ligger på de enkelte nordiske land og de selvstyrte områdene.
En vellykket oppfølging av strategien forutsetter også at lokale myndigheter, næringsliv og frivillige organisasjoner tar ansvar i gjennomføringen.
Gjennom den nordiske strategien har vi som en av de første regioner i verden en felles plattform - en felles plattform for hvordan man ved langsiktig politikk og samarbeid kan møte miljøutfordringene.
I oppfølgingen av strategien vil vi ha spesielle innsatsområder.
Beskyttelse av hav- og kystområder og en bærekraftig forvaltning av det biologiske mangfoldet er sentralt for fremtidig matsikkerhet, livskvalitet og velstand.
Vårt nordiske formannskap vil sette økt fokus på hvordan nordisk samhandling kan styrke arbeidet på havmiljøområdet. På Nordsjøkonferansen i Bergen i mars neste år vil vi ta de første skritt for å etablere en økosystembasert forvaltning av Nordsjøen. Det arbeides nå med å lage konkrete miljømål for Nordsjøen. Vi skal etterstrebe nordisk samarbeid og felles nordiske holdninger.
Norden kan også benytte Nordsjøkonferansen til å øve press på britiske myndigheter når det gjelder utslippene av radioaktive stoffer fra Sellafield-anlegget i Nordvest-England.
De nordiske miljøvernministrene har ved flere anledninger rettet felles henvendelser til den britiske regjeringen om Sellafield.
Et annet innsatsområde er sammen med østersjølandene å etablere et forsøksområde for å redusere klimagassutslipp på en kostnadseffektiv måte i østersjøregionen.
Etablering av et forsøksområde rundt Østersjøen vil åpne mulighetene for felles prosjekter med Russland, de baltiske landene og Polen. Det vil legge et grunnlag for et fremtidig samarbeid om slike prosjekter under Kyoto-protokollen når den trer i kraft.
På den globale arena skal FN neste høst i Johannesburg avholde et toppmøte for bærekraftig utvikling som oppfølging av Rio-konferansen i 1992, ti år tidligere.
Fattigdomsbekjempelse og bærekraftig produksjon og forbruk er hovedtema for toppmøtet.
Vi mener toppmøtet bør gi konkrete resultater som kan bidra til et styrket nord/sør-samarbeid. Det bør bidra til økt samarbeid mellom offentlig og privat sektor for bærekraftig utvikling.
Toppmøtet bør legge vekt på «Lokal Agenda 21»-perspektivet for å stimulere til økt folkelig engasjement.
Gjennom vårt nordiske formannskap, med vår egen nær unike 20-årsstrategi for bærekraftig utvikling som basis, vil vi arbeide for at de nordiske land fremmer felles initiativer til Johannesburg-møtet.
President,
Et aktivt norsk formannskap omfatter mer enn de tre nevnte temaene.
La meg nevne dette:
«Rettsstaten i Norden» vil være grunnlaget for det norske formannskapets arbeid i justissektoren. Fra gammelt av har de nordiske landene hatt et fellesskap i rettslige verdier og i lovgivning.
Dette er en viktig del av vår felles kulturarv.
Rettsstaten i Norden står overfor nye utfordringer i det 21. århundre. Disse er blant annet knyttet til informasjonssamfunnet og bekjempelse av terrorisme og annen grenseoverskridende kriminalitet.
Handlingsplanen for det nordiske lovsamarbeidet vil bli fulgt opp av det norske formannskapet. Det gjelder bekjempelse av rasistisk og nazistisk motivert kriminalitet.
Det strafferettslige samarbeidet vil også omfatte tiltak mot terrorisme, mot organisert kriminalitet og mot handel med barn og kvinner.
Formannskapet vil også vurdere initiativ når det gjelder utviklingen av internasjonale konvensjoner og domstoler, ytringsfriheten, minoritetsvern, barne- og ungdomskriminalitet, offerets stilling i straffeprosessen, straffeutmålingsnivå og alternative sanksjoner til straff.
Dette er felles nordiske interesseflater.
Men igjen må vi se utover våre egne grenser.
Norden skal fortsatt bidra til å bygge rettslige institusjoner i Nærområdene. Samarbeidet med de baltiske landene på justissektorens område skal videreføres. Et uformelt nordisk samarbeid vil fortsette om forberedelse og gjennomføring av EU- og EØS-regelverk.
President,
Jeg har vist til det nordiske samarbeidet - ja, jeg vil si de nordiske forpliktelsene - overfor våre nærområder.
Men det nordiske samarbeidet er også en plattform for å ivareta felles nordiske interesser overfor EU.
Bekymringen for at nordisk samarbeid ville miste legitimitet etter hvert som integrasjonen skjøt fart i Europa, er gjort til skamme.
Vår nordiske samhørighet er fornyet når vi har åpnet oss mot våre naboer sørover og østover. Det norske formannskapet vil legge fortsatt vekt på informasjonsutveksling og problemstillinger knyttet til EU/EØS-spørsmål.
De nordiske statsministrene har fordypet sine drøftelser om EU-spørsmål. I det nordiske tegn møtes også nå de nordiske EU-landenes statsministre før Det europeiske råds møter.
Dette er nordisk kulturfelleskap i praksis.
De nordiske landene har et tett samarbeid overfor Nordvest-Russland i miljø- og atomsikkerhetssaker. Vi samarbeider nært med våre EU-partnere om Den nordlige dimensjon og i Østersjørådet. Norske fylkeskommuner deltar aktivt i EUs Interreg-programmer med regioner både i EU og kandidatlandene.
Med et nordisk perspektiv følger vi, enten vi er med eller står utenfor Den europeiske union, prosessene som former EUs utvidelse, debatten om EUs fremtid, Lisboa-strategien om vekst, reformer og velferd, styrket sikkerhetspolitisk samarbeid og oppbyggingen av et felles område for frihet, sikkerhet og rettferdighet.
President,
Sammen er vi sterke, sammen kan vi fortsette å bygge vår velferd, sammen kan vi lykkes på vegne av det nordiske samarbeidet.
Takk for oppmerksomheten.