St.prp. nr. 1 (1999-2000)

FOR BUDSJETTERMINEN 2000 — Utgiftskapitler: 1800-1892, 2440-2442 Inntektskapitler: 4810-4860, 5440, 5608, 5680 og 5685

Til innholdsfortegnelse

Del 3
Kostnadsutviklingen i Åsgardkjeden

6 Nye investeringsanslag for prosjektene i Åsgardkjeden

St.meld. nr. 37 (1998-99), som ble fremlagt 10. mai 1999, omhandlet blant annet kostnadsoverskridelsene for prosjektene i Åsgardkjeden. Åsgardkjeden omfatter feltutbyggingen i Norskehavet, rikgassrørledningen Åsgard Transport fra feltet til Kårstø i Rogaland, de nye gassbehandlingsanleggene på Kårstø og eksportgassrørledingen Europipe 2 fra Kårstø til Dornum i Tyskland.

Departementet ble medio september 1999 orientert av operatøren Statoil om nye investeringsanslag for prosjektene i Åsgardkjeden. Investeringsanslagene er operatørens anslag og skal behandles i de ulike partnerskapene. De siste kostnadsanslagene for prosjektene i Åsgardkjeden sammenlignet med investeringsanslagene i St.meld. nr. 37 (1998-99) er vist i tabell 6.1.

Tabell 6.1 Endringer i investeringsanslagene for prosjektene i Åsgardkjeden (alle tall er oppgitt i mill. 1999-kroner og inkluderer valutaeffekt):

  St.meld. nr. 37 (1998-99)Nye investeringsanslag september 1999Endring fra St.meld. nr. 37 (1998-99)
Åsgardfeltet40 50941 359850
Åsgard Transport8 6568 536-120
Kårstø10 08610 241155
Europipe 27 4957 58388
Totalt166 13767 110973

1 Noen kostnader rapporteres både under Kårstøprosjektet og for Åsgard Transport og Europipe 2. For å unngå dobbeltregning må det foretas en justering før investeringstallene for de fire prosjektene kan summeres.

De nye investeringsanslagene for prosjektene i Åsgardkjeden er samlet sett 973 mill. kroner høyere enn investeringsanslagene som ble omtalt i St.meld. nr. 37 (1998-99). Av denne økningen utgjør valutaeffekten 524 mill. kroner.

Økningen i investeringsanslaget for Åsgardfeltet på 850 mill. kroner kan henføres til en kostnadsøkning for gassplattformen Åsgard B på 446 mill. kroner, en kostnadsøkning for boring og komplettering av brønner på 324 mill. kroner, en kostnadsreduksjon for produksjonsskipet Åsgard A på 106 mill. kroner, en kostnadsreduksjon på øvrige budsjettposter på 34 mill. kroner, samt en økt valutaeffekt på 220 mill. kroner.

Økningen i kostnadsanslaget for Åsgard B på 446 mill. kroner, skyldes ifølge Statoil i første rekke reforhandlingen av avtalen med Kværner (som bygger dekket til Åsgard B). Deler av økningen skyldes produktivitetstap i byggearbeidene og at man nå har tatt høyde for et flotell for å eventuelt fullføre arbeidene på Åsgard B etter den er tatt ut på feltet.

Økningen i kostnadsanslaget for boring og komplettering av brønner på 324 mill. kroner, skyldes ifølge Statoil revidert seismikk som ikke var planlagt tidligere, økte kompletteringskostnader på Midgardfeltet og kostnadsfordeling ved bruk av boreriggen Scarabeo 6.

Kostnadsoppdateringen for utbyggingsprosjektene på Kårstø viser en økning på 155 mill. kroner i forhold til forrige anslag. Hovedårsaken er, ifølge Statoil, produktivitetstap og økning i indirekte kostnader for byggearbeidene på Kårstø samt avslutningsoppgjør med modulfabrikantene. Valutaeffekten utgjør 18 mill. kroner.

Kostnadsanslaget for Europipe 2 øker med 88 mill. kroner. I denne endringen ligger det en reduksjon i kostnadene for prosjektets arbeidsomfang på 164 mill. kroner og en økt valutaeffekt på 252 mill. kroner. Hoveddelen av den økte valutaeffekten skyldes en feilkalkulering fra operatøren Statoil ved innrapporteringen til St.meld. nr. 37 (1998-99).

Det er tatt høyde for økningen i investeringsanslagene for prosjektene i Åsgardkjeden i forslag til bevilgning under kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten, post 30 Investeringer.

Økningen av investeringsanslagene i forhold til det som ble omtalt i St meld nr 37 (1998-99), er innenfor rammen av mulige kostnadsøkninger som ble beskrevet i nevnte stortingsmelding. Dette er vist i tabellen nedenfor.

Tabell 6.2 Endring i investeringsanslagene for prosjektene i Åsgardkjeden, med og uten valutaeffekt (alle tall er oppgitt i mill. 1999-kroner ):

  Mulige økninger vist i St.meld. nr. 37 (1998-99)Endring fra St.meld. nr. 37 (1998-99):
    eks. valutaeffektinkl. valutaeffekt
Åsgard feltca. 500 –1 000630850
Åsgard Transportca. 100 – 400-154-120
Kårstøca. 4001137155
Europipe 22ca. 160 per mnd-16488
Totalt449973

1 Ifølge Statoil ville det kunne påløpe kostnadsøkninger for Kårstøanleggene på inntil 400 mill. kroner. Dette ble angitt i teksten i St.meld. nr. 37 (1998-99), men ved en inkurie ble det i tabell 15.3 angitt 500 mill. kroner.

2 Ifølge Statoil ville det i det minst gunstige scenarioet påløpe inntil to mnd. forsinkelse for ferdigstillelsen av Europipe 2.

Ifølge Statoil legges gitte valutakursforutsetninger til grunn for investeringsanslagene, herunder anslagene for mulige økninger angitt i tabellen ovenfor. Ved oppdatering av investeringsanslag rapporteres valutaeffekten separat fordi svingninger i valutakursene ikke er påvirkbare for operatøren. På den måten synliggjøres den andelen av investeringsanslagene, som er påvirkbar for operatøren, separat.

7 Fremdrift i prosjektene

For Åsgard B er tidsplanen med sikte på ferdigstillelse meget stram, men Statoil holder fremdeles fast på måldatoen for oppstart 1. oktober 2000. Skroget til Åsgard B ankom Kværner Rosenberg i Stavanger 31. august i år, hvor dekket og skroget skal sammenstilles og de gjenværende arbeidene skal utføres før plattformen etter planen skal tas til feltet 11. april neste år for oppkopling og innkjøring. Parallelt med at byggingen går sin gang, ser operatøren nå på muligheten av å benytte flotell for å fullføre arbeidene på Åsgard B på feltet dersom man ikke blir ferdig på Kværner Rosenberg til fastsatt tid. Åsgard B er ifølge Statoil i underkant av 80 pst. ferdig.

Boring og kompletteringsarbeidene på feltet har ifølge Statoil hatt god fremdrift det siste halvåret.

Utbyggingsprosjektene på Kårstø er ifølge Statoil 88 pst. ferdigstilt.

Rørledningen Europipe 2 er ferdigstilt og leggearbeidene for Åsgard Transport ble fullført i august i år. Produksjonsskipet Åsgard A har vært i produksjon siden 19. mai i år, avbrutt av enkelte innkjøringsproblemer. For disse prosjektene er det derfor liten risiko for nye kostnadsøkninger.