Hovedoppgaver og organisasjon

Stortingets administrasjon har som hovedoppgave å bistå Stortinget i dets konstitusjonelle og administrative gjøremål slik disse er nedfelt i Grunnloven, lov, stortingsvedtak og gjennom konstitusjonell praksis, og ellers på best mulig måte å legge forholdene til rette for stortingsrepresentantenes utøvelse av sine oppgaver.

Budsjettet omfatter den parlamentariske virksomheten i vid forstand, medregnet Stortingets deltakelse i internasjonale parlamentarikerforsamlinger, øvrige reiser og stortingsrepresentantenes godtgjørelser. Budsjettet omfatter også den administrative drift av Stortinget.

Stortingets direktør er Stortingets øverste administrative leder og direkte underlagt Stortingets presidentskap. Administrasjonen er organisert i et konstitusjonelt kontor og fire avdelinger: Drifts- og serviceavdelingen, Forvaltningsavdelingen, Informasjons- og dokumentasjonsavdelingen og Internasjonal avdeling.

Rapport 1999

Rehabiliteringsarbeidene i Nedre Vollgate 18 ble fullført og lokalene er tatt i bruk. Tollbugaten 31 ble ervervet i juni 1999. Stortinget disponerer, eier hele kvartalet, og har dekket sitt plassbehov i overskuelig framtid.

Høsten 1999 ble det opprettet en egen utredningsseksjon til hjelp for Stortingets komitéer, partigrupper og enkeltrepresentanter. Utredningsseksjonen skal innhente og legge til rette informasjon, blant annet i form av sammenfattende notater.

Stortinget har vedtatt at regjeringen hvert år skal fremme en melding om oppfølging av stortingsvedtak som inneholder en anmodning til regjeringen. Som et hjelpemiddel for regjeringen i dette arbeidet har Stortinget opprettet et vedtaksregister. Dette vil også bedre stortingsrepresentantenes muligheter til å finne tilbake til tidligere vedtak som det måtte være behov for i det daglige arbeidet.

Budsjett 2001

Hovedoppgaver

Forsvarets ombudsmannsnemnd skal bidra til å sikre de allmennmenneskelige rettigheter for Forsvarets personell, og ved sitt arbeid også søke å medvirke til å effektivisere Forsvaret. Nemndas formann benevnes som Ombudsmannen for Forsvaret. Personellet i Forsvaret kan bringe inn alle typer saker for Ombudsmannen, dersom de mener seg urettmessig behandlet av Forsvarets ordinære forvaltningsorganer. Saker av prinsipiell karakter, eller som har allmenn interesse, forelegges nemnda etter forberedelse av Ombudsmannen.

Stortingets forsvarskomité, Forsvarsministeren eller forsvarssjefen kan forelegge saker for nemnda til uttalelse.

Som ledd i tilsynet med tjenesteforholdene i Forsvaret foretar Ombudsmannsnemnda rutinemessige befaringer. Medlemmer av Forsvarets ombudsmannsnemnd er også medlemmer av Ombudsmannsnemnda for sivile vernepliktige. Også utgifter vedrørende sistnevnte nemnd dekkes under kap. 42.

Rapport 1999

Ved utgangen av hvert år sender Ombudsmannsnemnda rapport om sin virksomhet til Stortinget (Dokument nr. 5). Gjenpart av rapporten sendes Forsvarsdepartementet. Nemnda kan også, når den finner det ønskelig, sende rapport til Stortinget om enkeltsaker i årets løp.

Av nemndas rapport for 1999 framgår at det samlede klageantall holder seg stabilt. Klageantallet i 1999 var 92, mot 105 i 1998.

Klagesakene knytter seg i hovedsak til spørsmål vedrørende utsettelse av førstegangstjeneste, repetisjonstjeneste og heimevernsøvelser. Det registreres også hyppig klager vedrørende økonomiske ytelser som bostøtte, sosial stønad, erstatninger mv.

Nemnda har i 1999 funnet grunn til å påpeke behovet for ytterligere rekrutteringstiltak med sikte på en bedring av legesituasjonen i Forsvaret for at soldatopplæringen skal foregå under tilfredsstillende medisinsk kontroll og beredskap. Av nemndas rapport for 1999 framgår også at antallet refselser igjen viser en stigende tendens, mens det i årene 1988–97 var en reduksjon i antallet refselser. Også antallet arbeidsledige blant nydimitterte soldater gikk opp i 1999.

Ved sine befaringer ved de militære avdelinger landet over søker Ombudsmannsnemnda å bidra til en stadig bedring av tjenesteforholdene i Forsvaret. Nemnda har uttalt tilfredshet med Forsvarsdepartementets oppfølging av befaringsrapportene. Ombudsmannsnemnda for sivile vernepliktige sender rapport til Stortinget hvert fjerde år.

Budsjett 2001

Den vesentligste økning i forhold til budsjettet for 2001 skyldes behov for å utvide en førstesekretærstilling fra 60 pst. til 100 pst. I tillegg er det et forventet behov for anskaffelse av ytterligere datautstyr. Nemnda forbereder dessuten en utgivelse av ombudsmannsordningens historie som bok/trykksak i anledning etatens 50-års jubileum i 2002. For øvrig dekker posten møtegodtgjørelse for nemndas medlemmer og reiseutgifter under befaringer av militæravdelinger rundt om i landet.

Hovedoppgaver

Bestemmelser om Stortingets ombudsmann er gitt i lov av 22. juni 1962 med senere endringer og i Stortingets instruks for Ombudsmannen av 19. februar 1980. Hovedoppgaven er å undersøke og eventuelt uttale seg om klager på forvaltningen fra enkeltpersoner. Ombudsmannen kan også ta opp saker av eget tiltak og gjennomføre systematiske undersøkelser. Videre gjennomfører ombuds­mannen besøk i lukkede institusjoner for å få et bedre grunnlag for behandlingen av klagesakene.

Rapport 1999

Ombudsmannens årsmelding for 1999 ble overlevert Stortinget 31. mars 2000. Meldingen er inntatt i Dokument nr. 4 for 1999–2000. Det er særlig grunn til å merke seg at antall klager og antall saker som er tatt opp på eget initiativ aldri har vært høyere. Det antas at saksbehandlingstiden fortsatt kan reduseres.

Mål/Budsjett 2001

Det er viktig å få redusert saksbehandlingstiden ytterligere. Videre er det et mål å foreta flere undersøkelser av mer systematisk karakter.

Hovedoppgaver

EOS-utvalget skal kontrollere både den sivile overvåkingstjenesten, den militære etterretningstjenesten og sikkerhetstjenesten (EOS-tjenestene). Kontrollutvalgets oppgaver er å føre regelmessig tilsyn med den virksomhet som tjenestene utfører, undersøke alle klager og på eget initiativ ta opp saker og forhold som utvalget ut fra formålet finner det riktig å behandle. Hovedformålet er å ivareta den enkeltes rettssikkerhet.

Det skal avgis årlig melding til Stortinget om utvalgets virksomhet, og ellers gis innberetning ved behov.

Rapport 1999

EOS-utvalget har i 1999 gjennomført 22 inspeksjoner av ulike etater og avdelinger. Utvalget har avholdt 24 interne arbeidsmøter. Videre er det gjennomført to inspeksjonsreiser. Det har i 1999 innkommet 17 klagesaker til utvalget, og utvalget har tatt opp fem saker på eget initiativ.

Budsjett 2001

Hovedoppgaver og organisasjon

Riksrevisjonens oppgaver følger av Grunnloven § 75 k, lov om statens revisionsvæsen av 8. februar 1918 og Stortingets instrukser og vedtak. Den overordnede oppgaven er å føre kontroll med at statens midler brukes og forvaltes på en økonomisk forsvarlig måte og i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.

Riksrevisjonen har som Stortingets kontrollorgan en uavhengig stilling i forhold til forvaltningen. Etaten er organisert i fire regnskapsrevisjonsavdelinger, én spesialavdeling for revisjon av statlige aksjeselskaper, én forvaltningsrevisjonsavdeling og én administrasjonsavdeling. Riksrevisjonen ledes av et kollegium som består av fem riksrevisorer valgt av Stortinget for en periode på fire år.

Riksrevisjonen har blant annet som oppgave å

• revidere statsregnskapet og innstille til Stortinget om desisjon (avgjørelse)

• revidere underordnede forvaltningsorganers regnskaper, statlig forretningsvirksomhet og statlige stiftelser og fond

• føre kontroll med forvaltningen av statens interesser i selskaper mv.

• kontrollere at statlige midler blir brukt og forvaltet slik det er forutsatt i Stortingets vedtak

• informere Stortinget om større prinsipielle saker som Riksrevisjonen har behandlet

I tillegg til revisjons- og kontrolloppgavene gir Riksrevisjonen veiledning til forvaltningen i spørsmål som angår regnskap og økonomi, blant annet for å medvirke til at regnskapet innrettes på en måte som gir forvaltningen et godt grunnlag for kontroll og styring av virksomheten.

Rapportering i 1999

Riksrevisjonen har i 1999 oversendt Stortinget følgende dokumenter:

• Dokument nr. 1, antegnelser til statsregnskapet og enkelte andre saker

• Dokument nr. 2, melding om Riksrevisjonens virksomhet i 1998

• Dokument nr. 3-serien, resultatene av gjennomførte forvaltningsrevisjoner og selskapskontrollen og enkelte andre saker (15 dokumenter)

I Dokument nr. 2 (1999–2000) vektlegges at Riksrevisjonens oppgaver krever høy grad av revisjons- og kontrollfaglig profesjonalitet. Det har derfor vært satset bevisst på kompetanseutvikling og rekruttering av medarbeidere med høy faglig kompetanse. Riksrevisjonens internasjonale aktiviteter bidrar også til revisjonsfaglig utvikling og kompetanseheving.

Riksrevisjonen har utviklet og tatt i bruk nye standarder og retningslinjer for revisjonsarbeidet, og det arbeides med videreutvikling og innføring av disse.

Det har blitt større åpenhet rundt Riksrevisjonens arbeid de siste årene, og alle dokumenter som sendes Stortinget, administrative rapporter og annen viktig informasjon om Riksrevisjonen legges nå ut på Internett.

Budsjett 2001

Hovedoppgaver

Finansdepartementets arbeidsoppgaver kan deles inn i fire hovedområder:

1. Samordning av den økonomiske politikken, som omfatter:

   • overvåke og analysere den økonomiske utviklingen i et kort, mellomlangsiktig og langsiktig perspektiv

   • generell finanspolitikk

   • penge- og valutakurspolitikk

   • inntekts- og fordelingspolitikk, herunder fordeling mellom generasjoner

   • strukturpolitikk, herunder funksjonsmåten til arbeidsmarkedet og produktmarkedene

   • internasjonalt økonomisk samarbeid

   • statlig fordrings-, fonds- og gjeldsforvaltning

   • offisiell statistikk, herunder overordnet styring av Statistisk sentralbyrå

2. Arbeidet med statsbudsjettet, som omfatter:

   • statsbudsjettets utgiftsside, herunder statsbankene, samt inntekter under de enkelte fagdepartementene

   • effektivitet og ressursbruk i statsforvaltningen og økonomiske og administrative virkninger av offentlige utgifter

   • forvaltning og utvikling av regelverket for økonomistyring i statsforvaltningen

   • saker fra fagdepartementene med økonomiske og administrative konsekvenser

3. Arbeidet på skatte- og avgiftsområdet, som omfatter:

   • skatte- og avgiftsforslag som ledd i den samlede finanspolitikken

   • regelverksutvikling for skatter, avgifter og toll

   • skatte- og avgiftssystemenes virkninger på det offentliges økonomi, ressursutnyttelsen i økonomien og fordelingsvirkninger

   • tollpolitikk

   • overordnet styring av skatteetaten og toll- og avgiftsetaten, og Statens innkrevingssentral (fra og med 01.01.2001)

   • internasjonalt samarbeid på skatte- og avgiftsområdet

4. Arbeidet med finansmarkedsspørsmål, som omfatter utforming av regelverk for og overvåking av:

   • finansinstitusjonene, herunder banker, øvrige kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper, eiendomsmeglere mv.

   • verdipapirmarkedet og børs

   • struktur- og konkurransepolitikk for finansmarkedet

   • regnskaps- og revisjonslovgivning

   • eierskap i store banker gjennom Statens Bankinvesteringsfond

   • overordnet styring av Kredittilsynet

Rapport

Økonomisk politikk og forvaltning av statens gjeld og finansielle aktiva

Arbeidet med å utforme og samordne Regjeringens økonomiske politikk er en av Finansdepartementets hovedoppgaver. Viktige spørsmål er hvordan finanspolitikken bør innrettes i lys av utviklingen i norsk og internasjonal økonomi, inntektspolitikk og retningslinjer for pengepolitikken, samt opplegget for kommuneøkonomien.

Finansdepartementet arbeider fortløpende med analyser av langsiktige problemstillinger i norsk økonomi som framtidig fallende petroleumsinntekter, økende pensjonsforpliktelser, miljøutfordringer og strukturelle svakheter i økonomien mv.

Departementet arbeider også fortløpende med forvaltning av statens gjeld og finansielle aktiva, herunder oppfølging og evaluering av Statens petroleumsfond. I 1999 og 2000 har departementet også arbeidet med å utrede løsninger for forvaltning av Petroleumsfondet hvor miljøhensyn legges til grunn for investeringene.

Departementet har i tillegg blant annet arbeidet med følgende saker:

• NOU 2000: 1 Et kvotesystem for klimagasser. Utvalget la fram sin rapport 17. desember 2000.

• NOU 2000: 21 Strategi for sysselsetting og verdiskaping. Utvalget la fram sin rapport 30. juni 2000.

Arbeidet med statsbudsjettet og den statlige økonomiforvaltningen

Kostnadsberegningsutvalget avga 30. september 1998 NOU 1998: 16 Nytte-kostnadsanalyser – Veiledning i bruk av lønnsomhetsvurderinger i offentlig sektor. Den praktiske veiledningen er i stor grad basert på utvalgets utredning NOU 1997: 27 Nytte-kostnadsanalyser – Prinsipper for lønnsomhetsvurderinger i offentlig sektor. På bakgrunn av Kostnadsberegningsutvalgets anbefalinger har Finansdepartementet utgitt et rundskriv om behandling av diskonteringsrente, risiko, kalkulasjonspriser og skattekostnad i samfunnsøkonomiske analyser (R-14/99). NOU 1998: 16 har vært til høring til alle departementene. I mars 2000 utga Finansdepartementet en veiledning i samfunnsøkonomiske analyser. Denne veiledningen er i stor grad basert på Kostnadsberegningsutvalgets veiledning, men er på enkelte punkter revidert noe for å ta hensyn til merknader fra høringsrunden. Ingen av de konkrete anbefalingene fra Kostnadsberegningsutvalget er endret.

Finansdepartementet kunngjorde høsten 1998 en anbudskonkurranse i EØS-området om levering av kontoholds- og betalingsformidlingstjenester til statlige virksomheter. På dette grunnlaget ble det i juni 1999 inngått rammeavtaler med fire banker, jf. omtale i Gul bok 2000.

Det er utarbeidet retningslinjer for oppfølging av store investeringsprosjekter i staten.

Skatte- og avgiftsområdet

Høsten 1999 ble det fremmet forslag til særregler om arbeidsgiveravgift for visse næringer, etter at Norge tapte saken i EFTA-domstolen 20. mai 1999. De nye reglene trådte i kraft 1. januar 2000, og innebærer at arbeidsgiveravgiften for visse næringer skal fastsettes etter høyeste sats, uansett hvor den enkelte arbeidstakeren måtte være bosatt. For det store flertall er det tidligere systemet om geografisk differensierte satser etter arbeidstakernes bosted videreført.

Den 22. oktober 1999 oppnevnte Regjeringen Bondevik et utvalg som skulle utrede petroleumsbeskatningen med sikte på revisjon av reglene. Utvalget la fram sin utredning NOU 2000: 18 den 20. juni 2000. Utredningen er sendt på høring med frist 16. oktober 2000.

Departementet oppnevnte i mai 1998 et utvalg som skulle foreta en bred gjennomgang av reglene for avgift på arv og gave, herunder mulige forenklinger av regelverket. Arveavgiftsutvalget la fram sin utredning NOU 2000: 8 den 5. mai 2000. Utredningen er sendt på høring med frist 20. november 2000.

I forbindelse med endring av forskriften om konserninterne overføringer den 30. desember 1999 varslet departementet en bredere gjennomgang av skattereglene på dette området. Høringsnotat om endring av disse reglene sendes på høring høsten 2000.

På bakgrunn av to utredninger fra Skattedirektoratet om organisering av likningsforvaltningen, sendte Finansdepartementet saken ut på høring 30. desember 1999. Det fremmes forslag om omorganisering i tråd med Skattedirektoratets anbefaling, jf. pkt. 7 i innledningen i denne proposisjonen og omtalen av kap. 1618 Skatteetaten.

I tråd med Toll- og avgiftsdirektoratets anbefaling, fremmet departementet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2000 forslag om sammenslåing av Buskerud tolldistrikt med Telemark og Vestfold tolldistrikt. Sammenslåingen iverksettes fra 1.1.2001.

En lovproposisjon som ledd i oppfølgingen av NOU 1990: 11 Generell merverdiavgift på omsetning av tjenester var planlagt lagt fram våren 2000. Dette ble utsatt som følge av regjeringsskiftet i mars 2000. Det legges nå fram en lovproposisjon om endringer i merverdiavgiftsloven i forbindelse med budsjettet for 2001.

Arbeidet med omlegging av engangsavgiften på kjøretøy til en registreringsavgift skulle etter planen vært lagt fram i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2000. Et forslag til endring ble sendt på høring til berørte parter. Etter høringsrunden fant departementet det hensiktsmessig å utsette et forslag til budsjettet for 2001. Det foreslås at omleggingen iverksettes fra 1.4.2000.

Fra 1. juli 2000 ble det innført en miljødifferensiert komponent i vektårsavgiften på tyngre dieseldrevne kjøretøy. Fra 1. januar 2000 ble det innført nye særavgifter på de helse- og miljøskadelige kjemikaliene trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER).

Som en oppfølging av Grønn skattekommisjon ble det både i 1999 og i år 2000 fremmet forslag om nye og utvidede miljøavgifter, jf. St.prp. nr. 54 (1997–98) Grønne skatter og St.prp. nr. 1 (1999–2000) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. I år 2000 ble inntektene fra nye miljøavgifter benyttet til å redusere toll og fjerne enkelte uhensiktsmessige avgifter, herunder avgifter på radio- og fjernsynsmateriell og avgifter på kassetter.

Departementet har arbeidet med nye regler for beskatning av opsjoner. Forslagene ble lagt fram i Ot.prp. nr. 45 (1999–2000). Forslagene er vedtatt av Stortinget, jf. Innst.O. nr. 84 (1999–2000). Regjeringen er imidlertid bedt om å utrede eventuelle ytterligere lettelser i opsjonsbeskatningen, og gir en slik redegjørelse i Ot.prp. nr. 1 (2000–2001).

Finansmarkedsområdet

På finansmarkedsområdet har hovedtyngden av regelverksarbeidet vært konsentrert om å forbedre lover og forskrifter, samt å gjennomføre internasjonale forpliktelser. Arbeidet har resultert i flere større lovforslag og en rekke forskrifter.

Departementet fremmet 20. august 1999 forslag om ny lov om betalingssystemer mv., jf. Ot.prp. nr. 96 (1998–99). Loven ble vedtatt av Stortinget 9. desember 1999. Den 29. oktober 1999 fremmet departementet forslag til lov om endringer i finansieringsvirksomhetsloven (eierbegrensningsregler og holdingmodell). Denne loven ble vedtatt av Stortinget 14. desember 1999. Videre fremmet departementet den 17. desember 1999 forslag til lov om endringer i regnskapsloven, jf. Ot.prp. nr. 19 (1999–2000). Loven ble vedtatt av Stortinget 7. mars 2000.

Departementet fremmet 25. februar 2000 forslag om lov om endringer i verdipapirfondloven, jf. Ot.prp. nr. 30 (1999–2000). Loven ble vedtatt av Stortinget 25. mai 2000. Den 16. juni 2000 fremmet departementet forslag til ny lov om børsvirksomhet m.m. (børsloven), jf. Ot.prp. nr. 73 (1999–2000). Samme dag fremmet departementet også forslag til ny lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven), jf. Ot.prp. nr. 71 (1999–2000).

Retningslinjene for det statlige aksjeeiet i bankene ble vurdert i St.meld. nr. 68 (1999–2000) Om statens eierskap i Kreditkassen.

Følgende utredninger på finansmarkedsområdet er avgitt til departementet:

• NOU 1999: 29 Varederivater

• NOU 1999: 32 Utkast til lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold

• NOU 2000: 9 Konkurranseflater i finansnæringen

• NOU 2000: 10 Lov om registrering av finansielle instrumenter

• NOU 2000: 13 Årlig kjøp av ferdig betalt alderspensjon

Budsjett 2001

Økonomisk politikk og forvaltning av statens gjeld og finansielle aktiva

Arbeidet med å utforme og samordne Regjeringens økonomiske politikk vil være en hovedoppgave for Finansdepartementet også i 2001.

Områder som forutsettes å kreve særlig innsats i 2001 er:

• styrket oppfølging og evaluering av forvaltningen av Statens petroleumsfond

• avslutning av arbeidet med langtidsprogrammet, herunder oppfølging av NOU 2000: 21 Strategi for sysselsetting og verdiskaping

• oppfølging av utredningen NOU 2000: 1 Et kvote­system for klimagasser

Skatte- og avgiftsområdet

Arbeidet på skatte- og avgiftsområdet har som målsetting at landet skal ha et skatte-, toll- og avgiftssystem som tilfredsstiller politiske, faglige og administrative krav, og en forvaltning som ivaretar dette. I 2001 vil blant annet følgende saker forutsette særlig innsats:

• oppfølging av Regjeringens forslag om utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget til å omfatte omsetning av tjenester generelt

• følge opp resultater fra en grensehandelsundersøkelse og vurdere behovet for tiltak for å begrense grensehandelen

• oppfølging av arveavgiftsutvalgets utredning

• oppfølging av petroleumsskatteutvalgets utredning – i Revidert nasjonalbudsjett 2000 ble det varslet at Regjeringen ville komme tilbake til Stortinget med vurderinger av petroleumsskattesystemet og eventuelle forslag til endringer med sikte på at Stortinget om ønskelig kan behandle saken i løpet av vårsesjonen 2001

• følge opp gjennomføringen av auksjoner av ulike­ konsesjoner (riksdekkende reklamefjernsyn, mobiltelefonfrekvenser og fiskeoppdrett)

• oppfølging av ordningen om bindende forhåndstilsagn innen skatte- og merverdiavgiftsretten

• vurdering av merverdiavgiftsregelverket for omsetning av tjenester over landegrensene, blant annet innen telekommunikasjon og ved elektronisk handel, for å sikre at omsetning innenlands avgiftsbelegges og for å hindre konkurransevridning mellom norske og utenlandsetablerte leverandører

• oppfølging av forslaget om omlegging av engangsavgift på kjøretøyer til en registreringsavgift

• utrede revisjon av skattebetalingsloven og samordning av innkrevingsbestemmelsene for skatt, toll og avgift

• oppfølging av forprosjekt om en hensiktsmessig struktur i tollregelverket, med sikte på å avklare forhold ved en framtidig lovrevisjon på området

• videre arbeid med å etablere et aksjonærregister som effektiviserer gevinstbeskatningen av aksjer

• følge opp målsettingen i utjamningsmeldingen om at skattereglene skal bidra til bedre fordeling

• oppfølging av eiendomsbeskatning mv. på kraftanlegg

• oppfølging av de økonomiske og juridiske sidene ved en eventuell innføring av et kvotesystem for klimagasser, jf. NOU 2000: 1 Et kvotesystem for klimagasser

• vurdering av regelverket for teknisk sprit

• en evaluering av reglene for norsk skattlegging av utbytte fra datterselskap i utlandet

• innføring av OECDs regler om intern prising mellom beslektede selskaper, samt utarbeidelse av nødvendige retningslinjer – Finansdepartementet tar sikte på å sende ut høringsnotat i løpet av 2001

• oppfølging av Skattedirektoratets arbeid med omorganisering av likningsforvaltningen

• en gjennomgang av reglene om den skattemessige behandling av utenlandstillegg – forslaget har vært på høring og vil bli fremmet i 2001

• en gjennomgang av reglene i skatteloven § 16–30 om fradrag i norsk skatt ved skattlegging av utbytte mv. fra utenlandsk datterselskap, samt en gjennomgang av reglene i skatteloven § 16–20 om skattefradrag for skatt betalt i fremmed stat. Evalueringen vil bli sluttført i løpet av 2001

• en bred gjennomgang av systemet med tilleggsskatt. Finansdepartementet tar sikte på å opprette et utredningsutvalg høsten 2000

Finansmarkedsområdet

På finansmarkedsområdet forutsettes det særlig innsats på følgende områder i 2001:

• regelverksarbeid med utgangspunkt i utredninger fra Banklovkommisjonen, herunder oppfølging av utvalget som utredet konkurranseflater i finansnæringen, jf. NOU 2000: 9 Konkurranseflater i finansnæringen

• videreføre regelverksarbeid mv. i tilknytning til forslagene om å omdanne og privatisere Oslo Børs og Verdipapirsentralen, regulering av handel med varederivater, og modernisering av verdipapirfondloven

• videreføre arbeidet med innføring av lov om foretakspensjon og lovverket om innskuddsbaserte tjenestepensjonsordninger

Formål, hovedoppgaver og organisering

Kredittilsynet skal påse at institusjonene under tilsyn fungerer på en hensiktsmessig og betryggende måte i samsvar med lov og bestemmelser gitt i medhold av lov, samt den hensikt som ligger til grunn for institusjonens opprettelse, dens formål og vedtekter. Kredittilsynets oppgaver er fastlagt i lov av 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel mv. (kredittilsynsloven) og de ulike særlovene for områdene under tilsyn.

Kredittilsynet har som hovedmål å bidra til:

• betryggende soliditet, risikobevissthet, styring og kontroll i institusjonene under tilsyn

• avdekke forhold som truer stabiliteten i det finansielle system og ha beredskap for håndtering av problemer i finanssektoren

• etterlevelse av lover og regelverk, gode etiske normer og ordnede forhold blant aktørene i finansmarkedet

• rammebetingelser som gir velfungerende markeder både for tilsynsenhetene og deres brukere

Kredittilsynets hovedoppgaver er:

• tilsyn og kontroll med institusjonene og deres virksomhet

• overvåking av bransjer, markeder og makroøkonomiske forhold

• forvaltning av regelverk

• aktiv faglig rådgivning for overordnet myndighet, tilsynsenhetene og allmennheten

Kredittilsynet ledes av et styre på fem medlemmer, supplert med to representanter fra de ansatte ved behandling av administrative saker. Kredittilsynet hadde pr. 1. mars 2000 en bemanning tilsvarende om lag 138 årsverk.

Kredittilsynet har et vidt ansvarsområde. Samtidig stiller utviklingen nasjonalt og internasjonalt økte krav til kapasitet og kompetanse på finansmarkedsområdet (bank, forsikring og verdipapirområdet) slik at oppgavene kan løses tilfredsstillende.

Sentrale utfordringer i de nærmeste år

Kredittilsynets strategiplan ble vedtatt høsten 1998 og presentert i 1999. Planen tar for seg utfordringer knyttet til den raske utviklingen i finansmarkedet nasjonalt og internasjonalt, og de oppgaver som må løses i tilsynets organisasjon for å møte disse utfordringene.

Sentrale innsatsområder for å møte utfordringene innen tilsynsarbeidet vil være:

• nøye overvåking av soliditeten i institusjoner og finanskonsern

• påse at institusjonene har gode systemer for å overvåke, kontrollere og styre sin kreditt- og markedsrisiko

• overvåke makroøkonomiske forhold av betydning for tilsynet med norske finansinstitusjoner og finansmarkedet

• en mer risikobasert tilnærming til det operative tilsynet

• å være oppdatert i forhold til den teknologiske utviklingen, nye produkter, aktører og markeder, og ha oversikt over konkurranseforholdene i ulike markeder

• sikre et effektivt tilsyn med verdipapirområdet

• følge opp samarbeidsformer og inngåtte samarbeidsavtaler med andre lands tilsynsmyndigheter, og spesielt de nordiske landene

• følge opp regelverket om tiltak mot hvitvasking av penger

Rapport om virksomheten i 1999

Hovedtall for virksomheten (ressursbruk fordelt på tilsynsområder) (i pst.)

Generelt

Målt i årsverk økte ressursinnsatsen med ca. 8,5 pst. fra 1998 til 1999. Økningen har i all hovedsak sin bakgrunn i overtakelsen av ansvaret for autorisasjon og tilsyn med regnskapsførere fra 1. januar 1999. I tillegg til flere fagstillinger, var det nødvendig å øke antall administrative stillinger. Innsatsen rettet mot bank, forsikring og verdipapirområdet var på linje med året før. Når det gjelder ressursinnsatsen på de enkelte aktivitetsområder, var økningen særlig sterk for informasjon, kommunikasjon og teknologi. Det var også en økning på det stedlige tilsyn og på internasjonalt arbeid. Generelt har utviklingen de senere år vært at forvaltningsarbeidet, som i stor grad er styrt av forhold utenfor Kredittilsynet, har krevd en økende andel av ressursene. For første gang på flere år var det en nedgang i relativ andel på dette området.

Internasjonaliseringen av finansmarkedene krever stadig mer samarbeid og koordinering mellom tilsynsmyndighetene. Kredittilsynet har god kontakt med utenlandske tilsynsmyndigheter og med internasjonale organisasjoner. Dette gjelder tilsynssamarbeid med landene innenfor EØS-området som følge av EØS-avtalen, og det gjelder deltakelse i internasjonale organisasjoner innen bank-, forsikrings- og verdipapirområdet. Med bakgrunn i de strukturelle endringene i det nordiske finansmarkedet, ble det i 1999 startet et arbeid med å erstatte de tidligere samarbeidsavtalene mellom tilsynsmyndighetene med en ny multilateral nordisk samarbeidsavtale. Denne avtalen ble undertegnet våren 2000.

Bank- og finansnæringen

Banker og finansieringsforetak oppnådde betydelig bedre resultater i 1999 enn i 1998. Dette hadde blant annet sin bakgrunn i høyere inntekter som følge av oppgangen i verdipapirmarkedene. Utviklingen i netto renteinntekter, kostnader og fortsatt lave bokførte tap, bidro også til resultatforbedringen. Den økte inntjeningen og moderat utlånsvekst, spesielt i de største bankene, bidro til å styrke soliditeten i 1999.

I 1999 la Kredittilsynet stor vekt på overvåking av tegn til utlånstap som følge av noe svakere aktivitet i økonomien og den kredittrisiko enkelte banker bygget opp i perioden med sterk utlånsvekst. Kredittilsynet fører løpende tilsyn med at soliditets- og sikkerhetskrav er oppfylt. Dette gjelder blant annet kapitaldekningskrav, begrensninger på enkeltengasjementer og samlede store engasjementer, samt likviditetskrav og begrensninger på aksje- og eiendomsbeholdninger. For videreutvikling av regulerings- og tilsynskompetansen på kreditt- og markedsrisikoområdet, er det etablert egne arbeidsgrupper med deltakelse fra Kredittilsynet og Norges Bank.

Kredittilsynet har fortsatt arbeidet med å videreutvikle og forsterke tilsynet med finanskonsernene. Det har også vært arbeidet med saker knyttet til fusjoner, oppkjøp og andre former for strukturelle endringer.

Forsikring

Forsikringsselskapene oppnådde et klart bedre resultat i 1999 enn i 1998. I hovedsak var dette en følge av den positive utviklingen i aksjemarkedene. For skadeforsikringsselskapene bidro oppgangen i aksjemarkedene og høye finansinntekter til å motvirke en ellers ugunstig utvikling med høye skadeutbetalinger som ga et meget svakt teknisk resultat.

Det føres løpende tilsyn med at forsikringsselskapene oppfyller solvensmarginkravene. I det stedlige tilsyn med forsikringsselskap og pensjonskasser er etterlevelse av kapitalforvaltningsforskriftene et sentralt tema.

På bakgrunn av en henvendelse fra Statens Pensjonskasse har Kredittilsynet foretatt en vurdering av om private livsforsikringsselskaper (bortsett fra Kommunal Landspensjonskasse (KLP)) kan tilby kommunale pensjonsordninger som tilfredsstiller kravene til Overføringsavtalen. Kredittilsynet har konkludert med at dette er mulig.

Kredittilsynet er sekretariat for Kredittforsikringsselskapenes Garantiordning og for Skadeforsikringsselskapenes Garantiordning.

Verdipapirmarkedet

I 1999 økte omsetningen på Oslo Børs med 38 pst. sammenlignet med 1998. Markedsverdien på aksjene økte med 45 pst. Det var en sterk vekst i verdipapirforetakenes inntekter (46 pst.). Forvaltet kapital i norske og internasjonale fond økte med henholdsvis 43,5 pst. og 115 pst. Ved utgangen av 1999 var det 2 millioner andelseiere i norske verdipapirfond, mot 1,7 millioner året før.

I det stedlige tilsyn har det vært et sentralt mål å få verifisert at styret i foretakene har utarbeidet en strategi for virksomheten med klare målsettinger som følges opp i det daglige arbeidet. Kredittilsynets inntrykk er at iverksettingen av internkontrollforskriften er kommet godt i gang i foretakene, men at det fortsatt gjenstår noe arbeid.

I 1999 tok Kredittilsynet i bruk et analyseprogram som letter den videre bearbeiding av innkomne rapporter fra foretakene.

Kredittilsynet har arbeidet med å klarlegge forholdet mellom risiko og avkastning i verdipapirfondene, og å få dette nedfelt i en bevisst strategi fastsatt av styret. Det er nær sammenheng mellom risiko og avkastning i en portefølje, og det har derfor vært nødvendig å påpeke betydningen av at kundene blir orientert om risikoen i forskjellige typer porteføljer på en tilfredsstillende måte.

Kredittilsynet har sentrale oppgaver med håndhevingen av de generelle adferdsregler fastsatt i verdipapirhandelloven, herunder forbudet mot ulovlig innsidehandel og kursmanipulasjon. Oppgavene er å avdekke og forfølge ulovlig virksomhet, samt å bidra med tiltak som antas å ha en preventiv virkning i forhold til lovbrudd. Det ble i 1999 særlig lagt vekt på forbudet mot innsidehandel. Det største antall saker i 1999 har vært knyttet til primærinnsideres meldeplikt overfor børsen ved egne transaksjoner. Et stort antall slike saker er anmeldt til ØKOKRIM. Kredittilsynet utarbeidet i 1999 et forslag til endringer i innsidebestemmelsene i verdipapirhandelloven, og oversendte dette til Finansdepartementet i januar 2000.

Andre forhold

Eiendomsmarkedet var i 1999 preget av et stort tilbud av eiendommer, rask omsetning og betydelig økning i gjennomsnittsprisene, spesielt i de største byene. Dette har blant annet medført at det har vært attraktivt å satse på etablering av eiendomsmeglervirksomhet. Konkurransen er skjerpet, og i hovedsak synes ikke inntjeningen å bedre seg. Regnskapstall fra foretakene viser at over 25 pst. driver med tap på ordinær drift. I løpet av 1999 har det vært en økning i antall foretak med negativ egenkapital.

Aktiviteten i inkassobransjen, målt ved nye inkassosaker og avsluttede saker, økte også i 1999. Bransjen har hatt økonomisk oppgang i flere år, blant annet som følge av utvikling av nye produkter og teknologisk utvikling. Tendensen er at de store foretakene vokser, mens de mindre foretakene enten blir kjøpt opp eller innstiller inkassovirksomheten.

Ny lov om revisjon og revisorer trådte i kraft 1. august 1999. Kriteriene for å bli godkjent som revisor er noe endret fra tidligere. Kredittilsynet har myndighet til å sanksjonere revisorer og suspendere revisorgodkjenninger. Eneste sanksjonsform etter ny revisorlov er tilbakekalling av godkjenning for alltid eller for en tidsbestemt periode. Kredittilsynet har som tidligere gjennomført forskjellige former for tilsyn med revisorenes virksomhet. Som fortsettelse av tilsynet med de største revisjonsselskapene har Kredittilsynet fulgt opp enkelte problemstillinger knyttet til bransjens rådgivings- og konsulentvirksomhet overfor revisjonsklienter. Det vil bli vurdert å gi nærmere retningslinjer for hvordan multidisiplinære virksomheter skal innrette seg for å oppfylle revisorlovens krav om taushetsplikt, habilitet og uavhengighet.

Ansvaret for forvaltningen av autorisasjonsordninger for regnskapsførere ble overført til Kredittilsynet 1.1.1999. Oppgavene omfatter godkjenning av enkeltpersoner og foretak i henhold til lovkrav, samt registerføring og tilsyn. Tilsynet foretas mot de enheter som er oppført i regnskapsførerregisteret og omfatter kontroll av at virksomheten drives i samsvar med lov og forskrift, og at virksomheten foregår på en hensiktsmessig og betryggende måte. Autorisasjonsordningen for regnskapsførere er en omfattende forvaltningsmessig oppgave. Pr. 31.12.1999 var det 9 286 enheter i regnskapsregisteret, fordelt på 6 961 enkeltpersoner og 2 325 selskaper. Et meget høyt antall saker, kombinert med svært mange henvendelser for øvrig, har medført lang saksbehandlingstid.

I 1999 sendte Kredittilsynet et bredt anlagt rundskriv med råd og veiledning til institusjonene om deres plikter knyttet til tiltak mot hvitvasking av penger. Også i 1999 har hovedvekten av rapporteringen av mistenkelige transaksjoner kommet fra banksektoren. Kredittilsynet ser imidlertid klare tegn til økt aktivitet når det gjelder tiltak mot hvitvasking av penger i blant annet verdipapirforetak og forsikringsselskaper.

Budsjett 2001

Budsjettforslaget for 2001 innebærer en nominell økning på 13,7 pst. fra budsjettet for år 2000. Budsjettøkningen vil gi rom for tiltak for å sikre en tilfredsstillende tilsynsstandard i en situasjon der aktiviteten og kompleksiteten på tilsynsområdene øker. Det er særlig sterk vekst på verdipapirområdet, der både antall verdipapirforetak, midler tiI forvaltning og omsetning har økt betydelig de siste årene. I tillegg vil Kredittilsynet bli tillagt nye tilsynsoppgaver i løpet av 2001. Det er blant annet foreslått at Kredittilsynet skal ha tilsyn med børsvirksomhet, jf. Ot.prp. nr. 73 (1999–2000) Om lov om børsvirksomhet. Videre vil Kredittilsynet få nye oppgaver i forbindelse med innføring av nye lover om foretakspensjon og innskuddsbaserte tjenestepensjonsordninger. Også dette er ivaretatt ved budsjettforslaget.

Prioriterte oppgaver i 2001 vil være:

• Stedlig tilsyn: Det legges vekt på å utføre stedlig tilsyn i tilstrekkelig omfang. Arbeidet med å effektivisere og videreutvikle tilsynsmetodene skal fortsette. Dette betyr økt vektlegging på risikovurdering i utvelgelsen av de enheter som skal inspiseres. Tilsynet med finanskonsern og med verdipapirområdet prioriteres fortsatt. Stedlig oppfølging av foretakenes interne kontroll er viktig.

• Dokumentbasert tilsyn effektiviseres ved økt bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Konsernrapporteringen videreutvikles.

• Makroøkonomisk overvåking: Arbeidet med makroøkonomisk overvåking av forhold av betydning for tilsynet med norske finansinstitusjoner og finansmarkedet følges opp gjennom regelmessig overvåking av viktige økonomiske indikatorer og spesifikke analyser. Det skal legges vekt på å studere samvirkningene mellom lånemarkeder, verdipapirmarkeder, eiendomsmarkeder og realøkonomi i vurderingen av finansnæringens sårbarhet.

• Forvaltning og utvikling av regelverk: Kredittilsynets arbeid gjelder kontroll med at regelverk overholdes, oppfølging av regelbrudd og behandling av saker som forelegges av overordnet myndighet, tilsynsenheter og andre. Arbeid med effektivisering og forenkling av regelverket prioriteres. Det er viktig å ha høy beredskap for håndtering av eventuelle kriser i institusjonene.

• Internasjonalt rettet arbeid har i de senere år fått et stadig økende omfang som følge av internasjonaliseringen av finansnæringen og som følge av internasjonale forpliktelser. Dette gjelder blant annet deltakelse i ulike komiteer og arbeidsgrupper under EU-kommisjonen og konsultasjoner med EU-organ knyttet til oppfølging av EØS-avtalen. Det skjer også en opptrapping av deltakelse og kontakt med andre internasjonale organer. EUs forsikringstilsynskonferanse, der Norge deltar som observatør, skal i 2001 holde sin vårsesjon i Oslo. Samarbeid med andre lands tilsynsmyndigheter for tilsyn med norske finansinstitusjoners etablering i utlandet og utenlandske finansinstitusjoners etablering i Norge, får stadig økt betydning. Blant annet skaper integrasjon av bank og forsikring i Norden nye utfordringer.

• Organisasjonsutvikling: For å effektivisere Kredittilsynets organisasjon prioriteres utvikling og bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Dette krever et tilstrekkelig nivå på den teknologiske plattform og gode systemløsninger. Det legges opp til økt bruk av elektroniske kanaler. En planmessig utvikling av medarbeidernes kompetanse og økt omstillingsevne i organisasjonen prioriteres. Gode systemer for ressursstyring, resultatmåling og rapportering er viktig.

Formål, hovedoppgaver og organisering

Toll- og avgiftsetatens overordnede mål er å sikre korrekt fastsettelse og innbetaling av toll og avgifter, og hindre ulovlig inn- og utførsel av varer.

Etaten legger vekt på å fordele ressurser slik at primæroppgavene prioriteres, blant annet med sikte på å øke oppdagelsesrisiko ved forsøk på ulovlig inn- og utførsel av varer og toll- og avgiftsunndragelser. Det arbeides med å frigjøre ressurser til fastsettelseskontroll, virksomhetskontroll, innfordringsvirksomhet og grensekontroll, blant annet ved organisasjonsendringer.

Etaten vil fra 1. januar 2001, etter sammenslåing av Telemark tolldistrikt og Vestfold og Buskerud tolldistrikt, bestå av ett sentralt direktorat og 10 tolldistrikter med 35 underliggende tollsteder. Etaten hadde i 1999 en bemanning tilsvarende ca. 1700 årsverk. Det er i de senere årene lagt vekt på å forenkle organisasjonsstrukturen og samordne fastsettelses- og kontrollfunksjonene.

Rapport 1999

Fordeling av toll- og avgiftsetatens budsjett i 1999

Etatens budsjett for 1999 var fordelt med 62,4 pst. til tolldistriktene, 30,1 pst. til Toll- og avgiftsdirektoratet og 7,5 pst til øremerkede prosjektmidler. Etatens ressursbruk fordelt på funksjonsområder framgår av figuren nedenfor:

Toll- og avgiftsetatens samlede inntekter utgjorde ca. 117 mrd. kroner i 1999. Dette er en nedgang på ca. 0,7 mrd. kroner fra 1998. Nedgangen i inntekter skyldes i hovedsak en reduksjon i merverdiavgift ved innførsel av varer, som følge av at samlet import ble noe redusert fra 1998 til 1999. Det vises for øvrig til omtale i St.prp. nr. 1 (2000–2001) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Hovedmål og resultater

Resultater i forhold til de enkelte hovedmålene beskrives nærmere nedenfor.

1. Sikre riktig fastsettelse av toll og avgifter

Kontroll av datagrunnlag for beregning av toll og avgifter viser resultater på samme nivå som i 1998. Antall virksomhetskontroller (ettersyn og kontroll av næringsdrivendes regnskaper mv.) økte fra 1998 til 1999. Treffprosent ved utvelgelse av kontrollobjekter har vært stabil de siste årene.

2. Sikre rettidig innbetaling av toll og avgifter

Restansesituasjonen viser imidlertid en viss negativ utvikling fra 1998 til 1999. Andel nye restanser av fastsatt beløp er økt fra 0,3 pst. i 1998 til 0,39 pst. i 1999. Andel akkumulerte restanser har økt fra 0,82 pst. til 0,97 pst. Restansenivået vurderes fortsatt som lavt.

3. Forhindre ulovlig inn- og utførsel av varer

Beslag av narkotika, alkohol og tobakk

Resultatene på dette området var tilfredsstillende i 1999. Det var en økning i antall beslag i narkotikakontrollen på ca. 44 pst. i forhold til 1998, men en nedgang i beslaglagt mengde. Mer aktiv bruk av hunder i personkontroll og kontroll av transportmidler har gitt gode resultater med betydelig bedret treffprosent. Nedgangen i beslag for enkelte narkotiske stoffer skyldes i hovedsak at store enkeltbeslag i 1998 ga store utslag i statistikken.

Toll- og avgiftsetaten har intensivert arbeidet mot den organiserte smuglingen av alkohol og sigaretter, noe som har resultert i økte beslag i nesten alle tolldistrikter. Et utvidet samarbeid med de øvrige nordiske land gir økt informasjonsutveksling om aktuelle objekter for kontroll. Gjennom etatens underretningsarbeid er det også foretatt beslag i Sverige og Danmark av smuglervarer ment for det norske markedet.

Sentrale utfordringer og strategier

Toll- og avgiftsetaten vil møte en rekke utfordringer i årene som kommer, blant annet knyttet til økende internasjonalisering og næringsvirksomhet over Internett, og voksende krav til kvalitet og service på etatens tjenester. Det må samtidig fokuseres sterkere på bedre ressursutnyttelse. Toll- og avgiftsetaten arbeider med ny strategiplan for perioden 2001 til 2004. I strategiplanen vil utfordringene etaten står overfor identifiseres nærmere, samtidig som det redegjøres for hvilke strategier, målstruktur og virkemidler etaten vil bruke. Nedenfor er enkelte av utfordringene og tilhørende strategier beskrevet nærmere.

Internasjonalisering

Økt internasjonalisering har både økonomiske og andre konsekvenser, og stiller toll- og avgiftsetaten overfor nye krav på flere områder. Regelutvikling skjer i større grad på internasjonalt nivå, og konserndannelser og ny teknologi skaper nye utfordringer. Samtidig endrer transportmønstrene seg, og trafikken over enkelte grenseoverganger har økt betydelig. Utviklingen krever blant annet økt kompetanse og aktiv bruk av informasjonsteknologi, økt samarbeid nasjonalt og internasjonalt, og mer fleksibel grensekontroll.

Økt internasjonalt samarbeid

Toll- og avgiftsetaten har en stor internasjonal kontaktflate, og er representert i en rekke komitéer og arbeidsgrupper som arbeider med toll- og prosedyrespørsmål. Målsettingen med samarbeidet er på den ene siden å forbedre rutiner og prosedyrer for å lette forholdene for næringsliv og handel over grensene. På den annen side spiller internasjonalt samarbeid en viktig rolle i arbeidet med å forhindre ulovlig innførsel av varer.

I det internasjonale samarbeidet er tollavtaler viktig, ikke minst for å sikre at norsk næringsliv har samme konkurransevilkår som våre handelspartnere. Norge hadde ved utgangen av 1999 tollavtaler med 17 land, i tillegg til EU. I samarbeidet med EU har Norge vært et av pilotlandene i et prosjekt for å utvikle et nytt transitteringssystem. Innføring av dette systemet innebærer at varer som er på vei fra et land til et annet land i Europa registreres elektronisk. Det vil dermed være mulig til enhver tid å vite hvor en godslast befinner seg. Systemet vil kunne medvirke til raskere vareflyt og bedre kontrollmulighetene for toll- og avgiftsmyndighetene i de ulike land, og samtidig være kostnadsbesparende for næringslivet. En testversjon skal etter planen settes i drift i løpet av høsten 2000.

Økt nasjonalt samarbeid

Økt internasjonalisering krever også tettere nasjonalt samarbeid mellom offentlige myndigheter og private organisasjoner, hovedsakelig aktører i transportmarkedet. Det er blant annet utviklet tett faglig samarbeid med politiet i saker knyttet til smugling og økonomisk kriminalitet. Toll- og avgiftsdirektoratet har også etablert et godt samarbeid med Skattedirektoratet, både i forbindelse med informasjonsutveksling og ved felles kontrollaksjoner. Andre viktige samarbeidspartnere er Vegdirektoratet og Kystvakten. Toll- og avgiftsetaten vil i 2001 også inngå et nærmere samarbeid med Produkt- og elektrisitetstilsynet for kontroll av at varer som er produsert i land utenfor EØS-området har samme sikkerhetsstandard som krav i EØS-regelverket.

Økt innsats for å styrke grensekontrollen

Flere reisende og økning i godsmengdene over grensene kan føre til økt smugling. I tillegg viser utviklingen at smuglingsmetoder og -ruter stadig endres. Det synes å være en tendens til at store aktører kommer inn på det ulovlige markedet, og at de i tillegg til narkotika og sprit også smugler andre vareslag.

Toll- og avgiftsetatens tilstedeværelse har en preventiv effekt, samtidig som den gir resultater i form av beslag. Utviklingen krever at kontrollressursene brukes mer fleksibelt over distriktsgrensene. Etaten vil derfor satse mer på bruk av mobile grupper som dekker større geografiske områder. Det vil også bli lagt økt vekt på samordnede aksjoner mellom distriktene.

Som en del av arbeidet med merverdiavgiftsreformen er det foreslått redusert særavgift for enkelte utsatte varer. Reformen er nærmere omtalt i Ot.prp. nr 2 (2000–2001), jf. også St.prp. nr. 1 (2000–2001) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. For ytterligere å øke innsatsen knyttet til grensehandel og annen kontroll av inn- og utførsel av varer er det øremerket 10 mill. kroner til dette formålet i 2001.

Større krav til service og kvalitet

Toll- og avgiftsetaten er en regelverksforvalter på et område der næringsliv og publikum stiller store krav til informasjon, veiledning og service. Etaten ser det som viktig å kunne tilby næringsliv og publikum god service over hele landet.

Serviceerklæringer

Toll- og avgiftsetaten vil i løpet av år 2000 utarbeide serviceerklæringer for de ulike virksomhetsområdene. Erklæringene skal uttrykke etatens mål om å være en brukerorientert, imøtekommende og serviceinnstilt etat, og være et virkemiddel for å sikre at brukerne får effektiv og god service.

Brukervennlig utnyttelse av ny teknologi

Etaten arbeider med å bedre tilgjengeligheten ved å utvikle informasjon og tjenester via intranett og Internett. Som et eksempel er det nå lagt til rette for at privatpersoner selv kan fortolle postordresendinger med en verdi under kr 200 via Internett. På denne måten kan mottakeren selv fortolle pakken på en rimelig og effektiv måte.

Bedre ressursutnyttelse

For å bedre ressursutnyttelsen arbeider etaten blant annet med ulike omstillinger og effektiv utnyttelse av ny teknologi.

Økt fokus på resultatstyring

I tilknytning til den nye strategiplanen skal det utarbeides årlige resultatmål i strategiperioden knyttet opp til de overordnede målene og satsingsområdene.

Sammenslåing av tolldistrikter

Telemark og Vestfold tolldistrikt skal i henhold til St.prp. nr. 61 (1999–2000), jf. Innst.S. nr. 220 (1999–2000) slås sammen med Buskerud tolldistrikt fra 1. januar 2001. Det er antatt at sammenslåingen vil medføre at anslagsvis 15 årsverk kan frigjøres fra administrative oppgaver og intern drift, og omdisponeres til prioriterte kontrolloppgaver.

Effektiv utnyttelse av ny teknologi

I St.prp. nr. 1 (1999–2000) er det redegjort for TVIST 2000-programmet. Hovedmålet med programmet har vært å sikre reviderbare regnskaper. Det har også vært et viktig mål å øke kvaliteten og effektiviteten knyttet til henholdsvis fastsettelse, innkreving og kontroll med avgifts­pliktige beløp, og kontroll med ulovlig inn- og utførsel av varer.

Hovedprosjektet for TVIST 2000 ble avsluttet i desember 1998. Arbeidet med personunderretningssystemet, virksomhetskontrollsystemet og del 3 av henholdsvis avgiftsfastsettelses- og økonomisystemet er gjennomført i 1999/2000. De nevnte systemer er satt i drift. Det tas i 2001 sikte på å evaluere hvorvidt målsettingene med TVIST 2000-programmet er nådd.

Personunderretningssystemet ble satt i drift i desember 1999. Systemet er et informasjonsstøttesystem for toll- og avgiftsetatens grensekontroll og underretningstjeneste. Hovedfunksjonene i systemet er registrering av opplysninger knyttet til objekter som toll- og avgiftsetaten kontrollerer, og behandling av underretningsinformasjon. Systemet gir utvidede muligheter for kommunikasjon, statistikk og analyse, og vurderes som et effektivt virkemiddel for etatens grensekontroll.

Arbeidet med innfordringssystem (tvangsinnfordringsdelen) følges opp av linjeorganisasjonen i Toll- og avgiftsdirektoratet. Formålet er å anskaffe et innfordringssystem som skal sikre en rask, effektiv og rasjonell oppfølging av toll- og avgiftsetatens utestående og misligholdte krav. Det tas sikte på å inngå avtale med ekstern leverandør av innfordringssystemet høsten 2000. Videre framdrift vil bli avklart i denne forbindelse.

Ny TVINN-løsning

Dagens TVINN-løsning bygger på eldre teknologi og må moderniseres. I en ny løsning bør det legges til rette for at alle ekspedisjonsoppgaver kan håndteres elektronisk, og at andre offentlige myndigheter kan integrere sine løsninger med TVINN. En ny løsning bør også gjøre det mulig å utvikle nye tjenestetilbud, blant annet som følge av elektronisk handel og utvidet bruk av Internett. Etaten vil sette i gang et forprosjekt som skal gi et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere oppstart og kostnadsramme av et eventuelt hovedprosjekt. Forprosjektet skal etter planen ferdigstilles i løpet av 2001.

Sentrale regelverksendringer

Omlegging av engangsavgift for motorvogner

Under behandlingen av St.prp. nr. 61 (1999–2000), vedtok Stortinget å utsette omleggingen av engangsavgiften på motorvogner til behandlingen av budsjettet for 2001, jf. Innst.S nr. 220 (1999–2000). Omleggingen innebærer at engangsavgiften på motorvogner endres fra å være en innførselsavgift til å være en avgift som betales på registreringstidspunktet. Formålet med endringen har vært å forenkle avgiftsbehandlingen av motorvogner og fjerne svakhetene ved dagens ordning. Omleggingen er primært en systemteknisk endring uten provenymessige konsekvenser. Det vises til St.prp. nr. 1 (2000–2001) Skatte, avgifts- og tollvedtak for nærmere omtale av omleggingen.

Omorganisering av spritkontrollen – vurdering av regelverket

Ved behandlingen av St.prp. nr. 61 (1999–2000), jf. Innst.S. nr. 220 (1999–2000), ble det lagt opp til at Spritkontrollen skal overføres fra Sosial- og helse­departementets til Finansdepartementets an­svars­område fra 1. januar 2001. Foreløpig tillegges Toll- og avgiftsdirektoratet de forvaltningsmessige oppgavene knyttet til innførsel og bruk av teknisk sprit fra 1. januar 2001. Årlige driftskostnader til Spritkontrollen, 2,2 mill. kroner, overføres samtidig fra kap. 610 Rusmiddeldirektoratet til kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten.

Finansdepartementet vil i samarbeid med Toll- og avgiftsdirektoratet vurdere hensiktsmessigheten av regelverket på området. Eventuelle regelverksendringer kan få konsekvenser for forvaltningen og organiseringen av Spritkontrollen.

Budsjett 2001

Den foreslåtte bevilgningen skal anvendes i samsvar med driftsmålene og utviklingsstrategiene for etaten. Toll- og avgiftsetatens budsjettramme for 2001 foreslås satt til 821,3 mill. kroner. Forslaget innebærer at etaten i hovedtrekk opprettholder driften på nåværende nivå på de fleste funksjonsområder. Det forutsettes en økning i kontrollvirksomheten knyttet til ulovlig inn- og utførsel av varer. Systemer og rutiner tilpasset økonomiregelverket er i det vesentlige på plass. I det videre arbeidet vil det spesielt bli lagt vekt på den løpende økonomiforvaltning.

Formål, hovedoppgaver og organisering

Skatteetatens overordnede mål er å sikre korrekt fastsettelse og innbetaling av de skatter og avgifter som de politiske myndighetene vedtar. Etaten skal også sørge for et korrekt og oppdatert folkeregister, og yte økonomitjenester av høy kvalitet til andre statsetater. Etaten skal yte god service. Skatteetatens hovedoppgaver kan inndeles etter følgende operative funksjoner:

• folkeregistrering

• gjennomføre forskuddsutskriving

• sikre skatte- og avgiftsprovenyet, herunder kontrollere grunnlaget for oppgavene fra skatte– og avgiftspliktige og tredjepart

• kontrollere og fastsette skatt på formue og inntekt, i tillegg til folketrygdavgifter

• fastsette og innkreve merverdi–, investerings- og arveavgift mv.

• faglig ansvar for de kommunale skatteoppkrevernes innkreving av direkte skatter

• kontroll og tilsyn med skatteoppkrevernes innfordring av arbeidsgiveravgift, og statens og folketrygdens andel av fellesskatten

• levere økonomitjenester til statlige virksomheter

Skatteetaten omfatter Skattedirektoratet, 19 fylkesskattekontor, 18 skattefogdkontor, 436 kombinerte likningskontor og folkeregister (likningsforvaltningen), Sentralskattekontoret for utenlandssaker, Sentralskattekontoret for storbedrifter og Oljeskattekontoret. I 1999 ble det utført ca. 6 100 årsverk i skatteetaten. Det foreslås en omorganisering av likningsforvaltningen, se nedenfor.

Rapport 1999

Fordeling av skatteetatens budsjett i 1999

Etatens budsjett var i 1999 fordelt som det framgår av figur 10.5 nedenfor.

Nøkkeltall

Skatte- og avgiftsinntekter

Tabellen nedenfor viser samlede fastsatte/utliknede skatter og avgifter.

Fordeling av skatte- og avgiftsinntekter (mill. kroner)

Skatteetaten bidro til at det ble fastsatt skatte- og avgiftsinntekter på om lag 400 mrd. kroner i 1999. Inntektene fra petroleumsskatt ble betydelig redusert som følge av lav oljepris, mens inntektene fra både skatt og trygdeavgift, arbeidsgiveravgift og merverdiavgift økte i perioden. Det vises for øvrig til omtale i St.prp. nr. 1 (2000–2001) Skatte-, avgifts-, og tollvedtak.

Skatteytere og merverdiavgiftspliktige

I alt fikk 3 391 000 personlige skattytere og 145 000 selskaper skatteoppgjør i 1999. Dette var en økning på ca. 100 000 skattytere, og en nedgang på 13 000 etterskuddspliktige selskaper. Antall merverdiavgiftspliktige har vært relativt stabilt de siste årene.

Behandlede oppgaver:

Fra og med 1999 ble det innført forhåndsutfylt selvangivelse for alle personlige skattytere. Til sammen ble det behandlet 3,6 mill. selvangivelser fra personlige skattytere og selskaper i 1999. Tallet har vært relativt stabilt de siste årene.

Spesielt om sentralskattekontorene

Sentralskattekontoret for storbedrifter (SFS), Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU) og Oljeskattekontoret (OSK) er opprettet for å ivareta spesielle områder innen bedriftsbeskatning, beskatning av utenlandske selskaper og arbeidstakere med midlertidig tilknytning til landet, og petroleumsvirksomheten.

Fordeling av skattytergrupper og utliknet skatt ved sentralskattekontorene

Utliknet skatt har hatt en betydelig vekst fra 1998 til 1999 for både etterskuddspliktige og forskuddspliktige ved Sentralskattekontoret for utenlandssaker. Dette antas særlig å henge sammen med høy aktivitet og stor etterspørsel etter arbeidskraft i de bransjer og virksomhetsområder som følges opp av kontoret. Innslaget av utenlandske arbeidstakere økte med ca. 15 pst. sammenliknet med foregående år. Den kraftige reduksjonen av utliknet skatt ved Oljeskattekontoret henger i all hovedsak sammen med lave oljepriser i perioden.

Hovedmål og resultater

Hovedproduksjonen innen skatt, avgift og folkeregistrering er gjennomført innenfor de tidsrammer som er forutsatt. Omfanget av utestående skatter og avgifter er relativt lavt. Det har vært en nedgang i antall bokettersyn, og totalt sett redusert avdekking i forhold til tidligere år. Nedenfor følger mer om etatens hovedmål og resultater for 1999.

1. Oppgavepliktige skal gi riktige og fullstendige opplysninger i rett tid

I 1999 ble 99,5 pst. av selvangivelsene sendt inn til rett tid, mens 91,4 pst. av alle pliktige merverdiavgiftsoppgaver ble levert innen fristen. Kravet om at grunnlagsdataleveranser skal være mottatt i Skattedirektoratet innen fristen ble oppfylt. Totalt ble det mottatt ca. 33,9 mill. grunnlagsdataoppgaver for inntektsåret 1998, en økning på 1,1 mill. oppgaver fra året før. Det er gjennomført kontroll av leverandører av saldo- og renteoppgaver i de fleste fylker de siste årene.

2. Registre og manntall skal være riktige

Driftsresultatene for folkeregisterområdet er noe svakere enn for 1998 på enkelte områder, blant annet gjelder dette for meldingstyper som utvandring, innvandring, fødsel og dødsmelding. Skattedirektoratet har igangsatt et arbeid for å undersøke nærmere årsakene til nedgangen, og vil iverksette nødvendige tiltak for å bedre resultatene på disse områdene. I samarbeid med Enhetsregistret har direktoratet arbeidet med kvalitetsforbedrende tiltak i merverdiavgiftsmanntallet i 1999. Fylkesskattekontorene fikk fra 1. januar 1999 det faglige og administrative ansvaret for folkeregistreringen.

3. Skatter og avgifter skal fastsettes riktig og til rett tid, og uoppgitte beløp skal avdekkes

Utskrevet forskudd utgjorde 100,4 pst. av utliknet skatt. Det ble fastsatt restskatt på 9,1 mrd. kroner, og 5,2 pst. av skattyterne fikk restskatt på over kr 10 000. Samlet tilgodebeløp for skattyterne var ca. 16 mrd. kroner. 13,1 pst. av skattyterne hadde mer enn kr 10 000 til gode. Disse resultatene er i hovedsak på samme nivå som for året før.

Det ble oppdaget tekniske feil etter utlegging av likningen for 1,4 pst. av skattyterne. Dette er et betydelig forbedret resultat i forhold til året før. Forbedringen antas å henge sammen med innføringen av forhåndsutfylt selvangivelse.

Andelen av disponible ressurser som benyttes til verdiorientert arbeid overfor næringsdrivende og sentralt prioriterte skattytergrupper viser en nedgang fra 16,7 pst. til 16,3 pst. Nedgangen skyldes blant annet utplassering av nytt IT-utstyr ved likningskontorene, med påfølgende opplæring, og endret årssyklus etter innføring av forhåndsutfylt selvangivelse. Etter en tilpasningsperiode forventes det at det skal kunne overføres ressurser fra basislikning til verdiorientert arbeid.

Skatteetatens bokettersyn (eksklusive sentralskattekontorene):

I forhold til tidligere år er det en reduksjon i antall bokettersyn, og totalt sett redusert avdekking i 1999. Nedgangen skyldes blant annet færre revisorårsverk, og omstilling til andre kontrollaktiviteter. Det legges nå økt vekt på aktiv bruk av informasjon og veiledning som preventive tiltak, og det arbeides med å kartlegge effektene av slik satsing i forhold til mer tradisjonelle kontrollmetoder.

Kontrollresultater (endret inntektsgrunnlag) ved sentralskattekontorene:

Kontrollresultatene utført av Sentralskattekontoret for utenlandssaker og Sentralskattekontoret for storbedrifter viser økt fastsatt inntektsgrunnlag for likningsåret 1999 i forhold til 1998. For Oljeskattekontoret er resultatene stabile. Totalt har kontrollvirksomheten uført av sentralskattekontorene medført at fastsatt inntektsgrunnlag økte med ca. 7,5 mrd. kroner i 1999.

4. Skatter og avgifter skal innbetales og avregnes riktig og til rett tid

Skatt og arbeidsgiveravgift for inntektsårene 1997–1999

Samlede innbetalinger pr. 30. juni 2000 for likningsåret 1999 viser at 99,5 pst. av kravene for forskuddsskatt ble innfridd. Resultatene for likningsåret 1998 er om lag på samme nivå. Andel innbetalte krav for etterskuddsordningen for inntektsåret 1998, viser derimot en nedgang fra året før. Nedgangen er på 0,3 prosentpoeng.

Andel innbetalt arbeidsgiveravgift av sum krav for inntektsåret 1999 viser en marginal nedgang sammenlignet med inntektsåret 1998.

Ved utgangen av 1999 var andel innbetalt merverdiavgift for avgiftsåret 1998 99,3 pst. av sum krav. Dette er en økning på 0,1 prosentpoeng fra året før. Akkumulert restanse sank med 0,34 pst. fra avgiftsåret 1997 til 1998.

Merverdiavgift og investeringsavgift for avgiftsårene 1996–1998

5. Lønns- og regnskapstjenester skal leveres som avtalt

Arbeidet med å omstille skattefogdkontorenes økonomitjenester til en moderne regnskapssentraltjeneste er nå sluttført, og alle de 260 regnskapskundene gikk i løpet av 1999 som forutsatt over til nytt tjenestetilbud i tråd med økonomiregelverket. I tillegg ble det valgt løsning for lønnsområdet slik at også dette skal tilfredsstille kravene. Denne løsningen skal etter planen innføres i løpet av år 2000. Det er gjennomført en heving av økonomi- og regnskapskompetansen ved skattefogdkontorene og hos kundene.

Brukerundersøkelser hos etatens lønns- og regnskapskunder viser at kundene i stor grad er fornøyde med både leveringskvalitet og tjenestetilbud på regnskapsområdet fra skattefogdkontorene. Etaten tilfredsstiller ikke fullt ut kravene om å sende alle regnskapsrapporter i tide, og gjennomføre alle instruksfestede avstemminger innen fristene. Kvaliteten på de avlagte regnskaper er forbedret, og utskillelse av kunder til egne regnskapsfirma har gjort at regnskapsføringen nå er mer oversiktlig og korrekt.

6. Etaten skal være rettferdig, effektiv og servicepreget

Gjennomsnittlig behandlingstid for endring av skattekort i 1999 var under to dager. Rundt 90 pst. av skattyterne som fikk likningen gjennom forhåndsutfylt selvangivelse (PSA) fikk skatteoppgjør i juni måned.

Antall saker behandlet i nemnder

For rundt 95 pst. av tilfellene var behandlingstiden for klager på ordinær likning mindre enn tre måneder, regnet fra klage mottas til vedtak er sendt skattyter. Behandlingstiden for klagenemndsaker på merverdiavgiftsområdet ble redusert med 15 pst. i forhold til 1998.

Skattefogdkontorene mottok totalt 44 325 saker knyttet til arveavgift i 1999, hvilket er en økning på 1 335 saker fra 1998. Ca. 95 pst. av sakene ble behandlet innen tre måneder. Resultatene viser en restanseoppbygging i 1999 med en total økning på ca. 4 600 saker. Etaten har iverksatt ulike tiltak for å bedre disse resultatene.

Sentrale utfordringer og strategier

Skatteetaten vil møte en rekke utfordringer i årene som kommer, blant annet knyttet til økende internasjonalisering og næringsvirksomhet over Internett. Det antas at skattytere blir mer mobile, og at skatteplanleggere får økt kompetanse. Generelt antas det også at det blir stilt større krav til kvalitet og service på etatens produkter og tjenester framover. Det må samtidig fokuseres på å finne kostnadseffektive løsninger.

For å møte framtidens utfordringer arbeider skatteetaten med ny strategiplan for neste periode. Strategiplanen erstatter inneværende plan (for perioden 1996–2000). I strategiplanen identifiseres nærmere de utfordringer etaten står overfor, samtidig som det redegjøres for hvilke strategier, målstruktur og virkemidler etaten vil bruke. Nedenfor er enkelte av etatens utfordringer og tilhørende strategier beskrevet nærmere.

Internasjonalisering

Økt internasjonalisering har både økonomiske og andre konsekvenser, og setter skatteetaten overfor nye krav. Nye konserndannelser og mer taktisk lokalisering er tydelige trekk. Regelverksutviklingen skjer i større grad på internasjonalt nivå, og etaten har tettere kontakt med internasjonale aktører. Framveksten av en ny økonomi, der stadig større deler av handel og næringsvirksomhet foregår på Internett, er utfordrende og stiller nye krav til skatteetaten.

Økte krav til kompetanse

Både fagkompetanse og ledelseskompetanse må utvikles fortløpende. Etaten er i ferd med å legge om kompetansestrategiene. Skatteetatskolen legges ned, og det utvikles nye programmer, blant annet basert på et elektronisk opplæringsopplegg. Læringen vil bli individuelt tilpasset, og hovedsakelig foregå på arbeidsplassen i samarbeid med ulike høgskoler. Ved siden av kompetanseheving satser skatteetaten på mer helhetlig og målrettet rekruttering av nye medarbeidere.

Økte krav til samarbeid

Etaten vil ha økt fokus på samarbeid med skattemyndighetene i andre land, og med andre offentlige etater, nærings- og interesseorganisasjoner. Som ledd i innsatsen mot økonomisk kriminalitet vil etaten fortsatt samarbeide med politi og påtalemyndighet, toll- og avgiftsetaten og flere bransjeorganisasjoner.

Større krav til service og kvalitet

Skatteetaten arbeider med å forbedre kvalitet og service på sine tjenester. Både informasjonsvirksomheten, serviceerklæringer og kvalitetssikring av arbeidsprosessene er viktige virkemidler her.

Informasjonsvirksomheten

Etaten har gitt informasjonsvirksomheten økt fokus. Informasjonen skal være mest mulig tilgjengelig og brukerorientert, og informasjon og veiledning skal være en integrert del av all oppgaveløsning i etaten. For å møte brukernes informasjons- og veiledningsbehov, kartlegges ulike gruppers behov. Etaten legger i sin informasjonsstrategi vekt på at informasjonen skal bidra til god regelforståelse, forståelse for skatteetatens virksomhet og til å skape holdninger mot svart økonomi mv. Informasjon via Internett er prioritert, og den økte trafikken på etatens hjemmesider viser at brukerne aktivt søker informasjon gjennom denne kanalen.

Serviceerklæringer

Det skal utarbeides serviceerklæringer i løpet av år 2000 for de ulike virksomhetsområdene. Når serviceerklæringene er ferdigstilt, skal de være med på å sikre at brukerne får effektiv og god service av etaten.

Kvalitetssikring

Det fokuseres på kvalitetssikring av etatens arbeid, ikke minst de store produksjonsoppgavene. Forhåndsutfylt selvangivelse ble gjort landsdekkende fra og med inntektsåret 1998. Erfaringene så langt er gode, og etaten har fått positiv respons fra skattyterne. For å sikre fortsatt god kvalitet på forhåndsutfylt selvangivelse legges det stor vekt på kontroll av grunnlagsdata. Et korrekt og oppdatert folkeregister og merverdiavgiftsmanntall sikres blant annet ved å videreføre samarbeidet med Enhetsregisteret og andre etater.

Bindende forhåndsuttalelser

Som oppfølging av Næringslovsutvalgets forslag og finanskomiteens flertallmerknader, jf. Innst.S. nr. 145 (1998–1999) og Dok. nr. 8:39 (1998–1999) legger regjeringen fram forslag til en ordning med bindende forhåndsuttalelser i skatte- og avgiftssaker. Ordningen er planlagt innført i 2001. Bindende forhåndsuttalelser vil være en ekstraservice fra skatteetaten som innebærer at skatte- og avgiftspliktige kan be om skatte- og avgiftsmyndighetenes vurdering av planlagte framtidige disposisjoner. Dette sikrer skatte- og avgiftspliktige økt forutsigbarhet i komplekse skatte- og avgiftssaker. Skattedirektoratet skal være det organ som skal utarbeide de bindende forhåndsuttalelsene. Tilsvarende ordninger med bindende forhåndsuttalelser finnes i Danmark og Sverige.

Skattedirektoratet har beregnet det ekstra ressursbehovet som følge av ordningen til å utgjøre 15 årsverk på skatteområdet og tre årsverk på avgiftsområdet. Dette antas å utgjøre ca. 7,2 mill. kroner i årlige driftskostnader i skatteetaten fra 2001. I tillegg er det behov for ulike informasjons- og opplæringstiltak i 2001, og kostnadene er beregnet til ca. 1,1 mill. kroner.

Det har vært forutsatt at de varige driftsutgiftene ved reformen delvis skal finansieres gjennom en gebyrordning. For å sikre at også små skattytere har anledning til å bruke ordningen, er ikke gebyret satt så høyt at ordningen blir selvfinansierende. Gebyret foreslås satt på linje med nivået for lignende ordninger i Sverige og Danmark. Dette tilsier et gebyr på ca. kr 1 500 for uttalelser til personlige skattytere, og ca. kr 10 000 for uttalelser til næringsdrivende/selskaper (upersonlige skattytere). Et slikt gebyrnivå antas å gi årlige inntekter på ca. 1,9 mill. kroner. Skatteetaten vil vurdere en eventuell videre differensiering av gebyrsatsene etter hvor tidkrevende forhåndsuttalelsene er for etaten.

En nærmere omtale av ordningen med bindende forhåndsuttalelserer er gitt i Ot.prp. nr. 1 (2000–2001) Skatte- og avgiftsopplegget 2001 – Lov­endringer.

Bedre ressursutnyttelse

Skatteetaten fokuserer på bedre ressursutnyttelse ved gjennomføring av omorganiseringer, effektiv utnyttelse av ny teknologi og effektivisering av regelverksarbeidet.

Større omorganiseringer – likningsforvaltningen

I perioden 1997 - 1999 har Skattedirektoratet utredet organiseringen av likningsforvaltningen med bakgrunn i Stortingets behandling av Innst.S. nr. 157 (1996–1997) om «Riksrevisjonens undersøkelse av ti likningskontorers praktisering av behandlingsnivåene i likningen for inntektsåret 1993», jf. Dok. nr. 3:7 (1996–97). Mandat ble gitt i Finansdepartementets brev av 9. oktober 1997, jf. vedlegg til Innst.S. nr. 67 (1997–98). Siktemålet var å fremme forslag til en omorganisering som kan gi både økt legitimitet og økt effektivitet i likningsarbeidet.

Skattedirektoratet foreslår å organisere likningsforvaltningen etter en modell som gjør det mulig å gjennomføre nødvendige forbedringer samtidig som hensyn til distriktene, publikum og de ansatte ivaretas. Det er videre beregnet at omorganiseringen i seg selv er lønnsom fordi innsparte administrasjons- og bemanningskostnader over tid vil være høyere enn gjennomføringskostnadene. Både forvaltningspolitiske og skattefaglige hensyn taler for å gjennomføre forslaget, samtidig som distriktspolitiske hensyn ikke taler mot. Utkantkommuner, slik de er definert av Kommunal- og regionaldepartementet, vil som hovedregel fortsatt ha et eget kontor for skatteetaten. Finansdepartementet støtter derfor Skattedirektoratets forslag til omorganisering av likningsforvaltningen. Saken vurderes som et viktig ledd i Regjeringens fornyelsesprogram.

De budsjettmessige konsekvensene for 2001 (oppstartingsåret) er innarbeidet i budsjettforslaget. Gjennomføring av omorganiseringen vil bli omtalt i kommende års budsjettproposisjoner. Det vises for øvrig til utdypende omtale av saken under punkt 7.3 i innledningsdelen av proposisjonen.

Effektiv utnyttelse av ny teknologi

Etaten har fokus på aktiv og effektiv utnyttelse av ny teknologi i arbeidet. Det er igangsatt et prosjekt for å redusere IT-funksjonens sårbarhets- og risikonivå, samt styrke evnen til utvikling av nye systemer. Prosjektet skal vurdere det generelle markedsgrunnlaget for bruk av eksterne tjenester, utvikle de interne styringssystemene og bidra til bedre samspill mellom IT-funksjonen og de øvrige funksjoner i etaten. Det er i løpet av 1999 gjennomført en omfattende utskifting av IT-utstyr ved folkeregistrene og likningskontorene, og det er igangsatt et arbeid for å foreta en tilsvarende utskifting av utstyr ved fylkesskattekontorene og skattefogdkontorene. Utskifting planlegges gjennomført i første kvartal 2001. Siktemålet er at ytre enheter skal ha en enhetlig IT-struktur.

Etaten arbeider også med flere større IT-prosjekter. Kostnadsanslag og framdrift for større IT-utviklingsprosjekter er generelt beheftet med usikkerhet. Nedenfor følger en oversikt over enkelte utviklingsprosjekter.

System for likning av næringsdrivende (SLN-prosjektet)

I St.prp. nr. 1 (1999–2000) er det redegjort for SLN-prosjektet. Utviklingsarbeidet i SLN-prosjektet omfatter to systemer:

• system for elektronisk overlevering av likningsopplysninger til offentlige etater

• system for likningsbehandling av næringsdrivende

I år 2000 har arbeidet i SLN-prosjektet vært knyttet til å utarbeide løsningsbeskrivelser og anskaffe programvare og tjenester for bruk i pilotløsninger i forbindelse med elektronisk innrapportering. En ordning med elektronisk overlevering av likningsoppgaver til likningsmyndighetene er under utprøving. Dersom prøveordningen blir vellykket, er det aktuelt å gjøre ordningen med tilbud om elektronisk overlevering av likningsoppgaver landsomfattende fra og med likningen for inntektsåret 2001. Det knyttes en viss risiko til en slik framdrift.

I år 2000 er det også utarbeidet et grunnlag for utvikling og anskaffelse av et elektronisk likningsbehandlingssystem. Det tas sikte på å inngå avtale med ekstern leverandør høsten 2000 for kjernefunksjonaliteten i dette systemet. Det tas sikte på at endelige løsninger for SLN, inklusive likningsbehandlingssystemet, settes i drift fra 2004.

Samlet kostnadsramme for SLN-prosjektet er for perioden 2000–2003 anslått til 346 mill. kroner, herunder 117 mill. kroner til utvikling og innføring av system for elektronisk overlevering av likningsopplysninger, og 229 mill. kroner til utvikling og innføring av likningsbehandlingssystemet. Kostnadsanslaget knyttet til elektronisk overlevering er økt med 15 mill. kroner, jf. St.prp. nr 1 (1999–2000). Dette skyldes at det er nødvendig å utrede og eventuelt utvikle alternative løsninger for elektronisk innrapportering for å oppnå den forventede oppslutning fra de næringsdrivende. I tillegg kommer utgifter for deltakelsen til Statistisk sentralbyrå (22 mill. kroner) og Brønnøysundregistrene (7 mill. kroner). I budsjettforslaget for skatteetaten for 2001 er det avsatt 75,4 mill. kroner til SLN-prosjektet.

Nytt forvaltningssystem for merverdiavgiften (MVA3-prosjektet)

I St.prp. nr. 1 (1999–2000) og St.prp. nr. 30 (1999–2000) er det redegjort for MVA3-prosjektet. Det er inngått avtale med ekstern leverandør av programvare for basisversjonen i nytt forvaltningssystem for merverdiavgiften. Basisversjonen vil bli utplassert i løpet av 2. kvartal 2001. Basisversjonen vil bli utvidet med ytterligere fire leveranser før systemets versjon 1 vil være komplett og utplassert innen utgangen av 2. kvartal 2002. Det er knyttet en viss risiko til prosjektets framdrift og funksjonalitet, jf. omtale av merverdiavgiftsreformen nedenfor.

Det legges opp til at systemets versjon 1 vil bli utvidet med en del tilleggsfunksjonalitet i en versjon 2. De samlede kostnader knyttet til utvikling og innføring av versjon 2 er anslått til 26 mill. kroner. I budsjettet for 2001 er det avsatt 86,1 mill. kroner til MVA3-prosjektet.

Nytt forvaltningssystem for skatteoppkreving (SKARP-prosjektet)

I St.prp. nr. 1 (1999–2000) er det redegjort for SKARP-prosjektet. Systemutviklingen er delt opp i følgende tre leveranser:

• basisløsning (tilstrekkelig funksjonalitet til pilotdrift)

• utvidelse 1 (vil sammen med basisløsningen danne grunnlag for landsdekkende innføring)

• utvidelse 2 (vil sammen med ovennevnte to leveranser være prosjektets sluttprodukt)

Skattedirektoratet har inngått avtale med ekstern leverandør av programvare for basisløsning i nytt forvaltningssystem for skatteoppkreverne. Basisløsningen består i hovedsak av funksjonalitet for reskontro og regnskapsføring i tillegg til innfordringsfunksjonalitet. Basisløsningen skal inneholde tilstrekkelig funksjonalitet for å kunne settes i pilotdrift i tre kommuner. I forbindelse med inngåelse av avtale med leverandør av basisløsningen er framdriftsplan for prosjektet endret. Pilotdrift av basisløsningen er forskjøvet med ett år, og vil starte opp høsten 2002. Prosjektet vil etter foreliggende planer være avsluttet i 31. desember 2005.

I budsjettet for 2001 er det avsatt 107 mill. kroner til SKARP-prosjektet Kostnadene forbundet med å utvikle basisløsningen og gjennomføre pilotdrift av denne er anslått til 375 mill. kroner. Samlet kostnadsramme vil i tillegg til kostnader forbundet med utvikling av basisløsning og pilotdrift omfatte kostnader til blant annet ytterligere systemutvidelser og forberedelse og gjennomføring av landsdekkende innføring. Departementet vil komme tilbake til samlet kostnadsramme for prosjektet i 2001.

Nytt lønns- og personalsystem fra skattefogdkontorene

Skattefogdkontorene har ansvaret for månedlig lønnsberegning og utbetaling av lønn til ca. 55 000 ansatte, fordelt på mer enn 500 små og store statlige virksomheter. Skattedirektoratet vurderer å erstatte den eksisterende lønnsløsningen (SLP-4) med et moderne lønns- og personalsystem som blant annet kan gi bedre datamateriale om bemanning, lønnsdata, fravær og kompetanse, og dermed legge til rette for bedre ressursplanlegging. I 2001 er det planlagt å gjennomføre et pilotprosjekt. Finansdepartementet vil deretter vurdere prosjektet nærmere, blant annet i lys av resultatene fra pilotprosjektet.

Nytt aksjonærregister

Det tas sikte på å etablere et aksjonærregister jf. omtale i innledningen. Det primære siktemål med et aksjonærregister vil være å foreta maskinelle beregninger av skattemessig inngangsverdi av aksjer på aksjonærnivå, herunder RISK-beløp pr. aksje. Dette vil gi forenklinger både for skattytere og likningsmyndigheter. Skattedirektoratets rapport, som skal gi et tilfredsstillende beslutningsgrunnlag for vurdering av kostnadsrammer og oppstart av et hovedprosjekt, vil foreligge innen 1. april 2001.

Effektivisering av etatens regelverksarbeid

Skatteetaten arbeider med å kartlegge og analysere i hvilken grad praktiseringen av regelverket ivaretar politiske intensjoner og krav til effektivitet. Arbeidet, som etter planen skal ferdigstilles i år 2000, skal munne ut i egne rutiner som skal gi veiledning i regelverksutvikling.

Sentrale regelverksendringer

Merverdiavgiftsreformen

Regjeringen fremmer forslag til en merverdiavgiftsreform, jf. Ot.prp. nr. 2 (2000–2001), og i St.prp. nr. 1 (2000–2001) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Reformen vil gi et enklere regelverk, blant annet innenfor mange tjenesteområder hvor det drives delt virksomhet, både innenfor og utenfor mer­verdi­avgiftsloven.

Merverdiavgiftsreformen vil ha økonomiske og administrative konsekvenser for skatteetaten. Konsekvensene er særlig knyttet til økt personellbehov i etaten ved at utvidet merverdiavgiftsplikt gjør at antallet avgiftspliktige øker betydelig. I beregningene er det lagt til grunn et behov på 186 ekstra årsverk i etaten. Videre vil det være nødvendig med ulike IT-tilpasninger, informasjon og opplæring. Skatteetatens nye elektroniske forvaltningssystem for merverdiavgift (MVA3) som etter planen skal settes i drift (basisversjonen) innen juli 2001, må også tilpasses. Hvis ikke reformen vedtas av Stortinget i løpet av høstsesjonen 2000, kan dette vanskeliggjøre nødvendige tilpasninger i MVA3 innen fristen 1. juli 2000. Dette kan i så fall medføre at ikrafttredelse av reformen må utsettes.

Konsekvensene for 2001 er beregnet til ca. 58 mill. kroner for etaten. Anslaget inkluderer driftsutgifter (halvårsvirkning) og engangsutgifter. Fra 2002 er årlige driftsutgifter beregnet til ca. 88 mill. kroner. I vurderingen er det tatt hensyn til effektiviseringsgevinster som følge av et mer enhetlig og forenklet regelverk. Det er usikkerhet knyttet til anslagene.

Iverksetting av eiendomskattelovens § 8 på kraftanlegg

Det er vedtatt at eiendomsskatteloven § 8 skal iverksettes for kraftproduksjonsanlegg fra 1. januar 2001. Da skal likningsverdi benyttes som grunnlag for eventuell eiendomsskatt kommunene velger å skrive ut. Iverksettelsen medfører behov for etablering av nye systemer og rutiner for årlige fastsettelser og meddelelser av anleggenes likningsverdier, herunder kommunefordeling av disse verdier, fra skatteetaten til kommunene. Arbeidsområdet er nytt for etaten. Forslag til nye regler er omtalt i Ot.prp. nr 1 (2000–2001) Skatte- og avgiftsopplegget 2001 – Lovendringer.

Budsjett 2001

Den foreslåtte bevilgningen skal anvendes i samsvar med driftsmålene og utviklingsstrategiene for etaten. Skatteetatens budsjettramme for 2001 foreslås satt til 3 349,9 mill. kroner. Forslaget innebærer at aktivitetsnivået i hovedsak kan videreføres. Det legges opp til at skatteetatens kontrollvirksomhet og andre provenysikrende tiltak styrkes i 2001.

Hovedoppgaver og organisering

Statistisk sentralbyrå (SSB) er det sentrale organ for innsamling, utarbeidelse og formidling av offisiell statistikk. Statistisk sentralbyrå har dessuten et spesielt ansvar for å:

• kartlegge og prioritere behov for offisiell statistikk

• samordne omfattende statistikk som blir utarbeidet av forvaltningsorganer

• utvikle statistiske metoder og utnytte statistikken til analyse og forskning

• gi opplysninger til statistisk bruk for forskningsformål og offentlig planlegging

• ha det norske hovedansvaret for internasjonalt statistisk samarbeid

Statistisk sentralbyrå er etter statistikkloven en faglig uavhengig institusjon administrativt underlagt Finansdepartementet. Statistisk sentralbyrå har eget styre og har virksomhet i Oslo og Kongsvinger. Det ble utført 838 årsverk i 1999. Statistisk sentralbyrå har 28 rådgivende utvalg som gir råd om mål og prioriteringer innen ulike statistikkområder.

Sentrale utfordringer og prioriteringer

I sine prioriteringer framover vil Statistisk sentralbyrå legge til grunn at:

• Den økonomiske statistikken skal bidra til å gi best mulig informasjon om struktur og utvikling i norsk økonomi, og særlig som grunnlag for nasjonalregnskapet.

• Demografisk og levekårsrettet statistikk skal bidra til økt samfunnsforståelse og dermed utgjøre et grunnlag for utforming av politikk knyttet til sosiale og økonomiske forhold.

• Offentlig og privat tjenesteytende virksomhet utgjør en stadig større andel av norsk økonomi, noe som skal avspeiles i statistikksatsingen.

• Kravet til styringsinformasjon i offentlig forvaltning og innsikt i offentlig sektors ressursanvendelse, virkemåte og resultatoppnåelse, medfører økt prioritering av statistikk på dette området.

• Miljø – og ressursstatistikken må prioriteres i forhold til den betydning dette området har fått i den løpende overvåking og den langsiktige samfunnsplanleggingen både nasjonalt og internasjonalt.

• Egen forskningsvirksomhet skal bidra til å heve standarden på statistikk- og analysearbeidet og bidra til økt forståelse av virkemåten til norsk økonomi og sosiale prosesser.

• Internasjonaliseringen krever økt oppmerksomhet omkring internasjonal statistisk sammenlikning og standardisering.

Det legges stor vekt på at statistikkarbeidet skal være preget av stabilitet med vekt på å beskrive de lange linjer i samfunnsutviklingen, men samtidig inkludere nye, viktige områder og dekke behovet for løpende overvåking av utviklingen. Krav til kvalitet og aktualitet må oppfylles, og formidlingen må være under kontinuerlig modernisering og effektivisering i forhold til brukernes behov. Videre skal forskningsstandarden holdes på et høyt internasjonalt nivå. Statistisk sentralbyrå skal i tillegg utføre sine oppgaver kostnadseffektivt, være faglig kompetent og legge stor vekt på integritet og faglig uavhengighet. Statistisk sentralbyrå må samarbeide nært og tillitsfullt med oppgavegivere og offentlige registereiere, og oppgavebyrden må søkes holdt på et forsvarlig nivå.

Konfidensialitet og personvern

I statistikkproduksjon og formidling legges avgjørende vekt på hensynet til konfidensialitet og personvern. Individuelle data om personer eller bedrifter og foretak skal behandles fortrolig og bare utnyttes til statistiske formål og i samsvar med de retningslinjer Datatilsynet fastsetter.

Rapport 1999

Statistikkvirksomheten

Statistisk sentralbyrå holdt produksjonsvolumet på samme nivå i 1999 som i 1998. En stor del av statistikkene ble lagt om i forbindelse med teknologiskiftet som ble gjennomført, og som var det høyest prioriterte enkeltprosjektet i 1999. For første gang ble det utarbeidet en egen statistikk for Svalbard. Antall statistikkfrigivninger var ubetydelig lavere enn i 1998. Problemer med datakvaliteten førte til at månedlig og kvartalsvis byggearealstatistikk ble stoppet.

I 1999 ble 87 pst. av statistikkene frigitt og publisert på tidspunktet som ble annonsert på forhånd. Dette var en nedgang på 3 prosentpoeng i forhold til 1998.

Aktualiteten for måneds- og kvartalsstatistikken vurderes som god. For årsstatistikkene varierte aktualiteten sterkt i 1999, men gjennomsnittlig produksjonstid ble forbedret i forhold til året før.

Aktualitet. Varighet fra referanseperiodens utløp til publisering. Uker

Kvalitet og tilgjengelighet

Svarprosentene i spørreskjemaundersøkelsene økte fra 1998 til 1999 og ble holdt på et rimelig godt nivå.

Svarprosenter. Undersøkelser med og uten oppgaveplikt

Oppgavebyrden ble anslått til rundt 175 årsverk for 1999, noe som er en viss nedgang fra tidligere år.

Antall oppslag på SSBs internettsider økte fra 7,9 mill. i 1998 til 11,9 mill. i 1999. I 1999 ble «Dagens statistikk» gjort tilgjengelig på Internett. Det ble i tillegg opprettet en opplysningstelefon for besvarelse av enkle spørsmål om indekser. I 1999 ble det også arbeidet med kvalitetsrapportering.

Folke- og boligtelling i 2001 (FoB 2001)

Arbeidet i 1999 fulgte planene. En prøveundersøkelse for boligtellingen ble gjennomført og evaluert. Det ble utarbeidet en status- og tiltaksplan for relevante registre i FoB 2001 som basis for arbeidet med persondelen av prosjektet. Videre ble det utviklet metoder for måling av kvalitet spesielt beregnet på registerdata, og relevante kjennemerker skal testes empirisk i løpet av år 2000. Arbeidet med en publiseringsplan er kommet noe kortere enn planlagt.

Jordbrukstellingen 1999

Ved utgangen av året var rundt en firedel av skjemaene fra tellingen bearbeidet. De første foreløpige resultater fra tellingen ble publisert i februar år 2000.

Levekårsstatistikk

Datainnsamling for tredje runde av paneldelen av levekårsundersøkelsen ble gjennomført som planlagt i første halvår 1999. Det ble publisert resultater fra tverrsnittsundersøkelsen 1998. Datainnsamling til tidsbruksundersøkelsen startet i februar i år.

Miljøstatistikk

Det ble utarbeidet ny statistikk over arealutnyttelsen i tettstedene og utført et forsøksprosjekt med statistikk over sentra og handelsomland. Avfallsregnskapet ble bygd ut. SSB har satt i gang arbeid med å beregne usikkerhet i statistikken over utslipp til luft. Beregningene er viktig for fastsetting av prinsipper for, og praktisering av, internasjonal og nasjonal kvotehandel.

Statistikk for offentlig sektor – KOSTRA-prosjektet

For regnskapsåret 1999 deltok 107 kommuner og fem fylkeskommuner i KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering), og for år 2000 forventes om lag 240 kommuner og seks fylkeskommuner å delta. Målet er at alle kommuner og fylkeskommuner skal omfattes av prosjektet i 2001.

I 1999 var arbeidet konsentrert om sikkerhetsløsninger, om SSBs interne produksjonslinje og om utvikling av mer funksjonelle opplegg for presentasjon av KOSTRA-data via Internett.

Sykefraværsstatistikk

Denne statistikken skal supplere statistikken over sykepengemottakere ved at også sykefravær i arbeidsgiverperioden dekkes. Videre skal den erstatte innsamling av sykefraværsdata som skjer i regi av blant annet Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) og staten. Arbeidet har ikke kommet i gang fordi Rikstrygdeverket foreløpig ikke har fått konsesjon for sine registre.

Konjunkturstatistikk

Et nytt maskinelt opplegg for konsumprisindeksen ble tatt i bruk i 1999, og det ble foretatt endringer knyttet til bokostnader for selveiere. I samarbeid med Eurostat ble internasjonal praksis for dekning av arbeidet på ulike statistikkområder kartlagt. Som følge av avvik mellom utviklingen i detaljomsetningsindeksen og omsetningsstatistikken for detaljhandel har SSB revidert tidligere publiserte tall. Arbeidet med å forbedre kvaliteten på konjunkturstatistikk er også ført videre på flere andre områder.

Næringsstatistikk og annen økonomisk statistikk

Publiseringen av byggearealstatistikken ble stoppet i 1. kvartal 1999 på grunn av svikt i kommunenes innrapportering av igangsatte bygninger til GAB-registeret (grunneiendom, adresser og bygninger). I samarbeid med Statens kartverk er det utarbeidet en tiltaksplan for å forbedre innrapporteringen på kort sikt. SSB etablerte i 1999 ny kvartalsvis lønnsstatistikk. En undersøkelse for å kartlegge bruken av informasjon- og kommunikasjonsteknologi (IKT) og elektronisk handel i næringslivet ble startet opp.

Tallrevisjon av nasjonalregnskapet

Arbeidet med en tallrevisjon av nasjonalregnskapet ble startet opp .Det planlegges publisering i 2002 av reviderte tall fra og med 1990.

Kvartalsvise utførte timeverk

Tall for utførte timeverk ble publisert første gang i forbindelse med kvartalsvis nasjonalregnskap for 3. kvartal 1999. Det arbeides også med å utvikle beregningsmetoder for lønnskostnader etter næring.

Internasjonalt arbeid

Samarbeidet med ulike internasjonale organer, særlig i form av møtedeltakelse og dataleveranse, ble gjennomført som forutsatt i 1999. Norge må forholde seg til rundt 60 rettsakter innen statistikkområdet, og det er anslått at rundt 50 pst. av statistikkproduktene i SSB er relatert til EU-rettsakter eller -avtaler. Arbeidet med Det internasjonale pengefondets (IMF) engangsundersøkelse over Norges porteføljeinvesteringer i utlandet ved utgangen av 1996 og 1997 ble for SSBs vedkommende avsluttet i 1999.

Forskningsvirksomheten

Generelt har forskningsvirksomheten i 1999 fulgt de opptrukne planene. Modellverktøyet er blitt stilt til disposisjon for Finansdepartementet og Stortinget og forvaltningen er blitt betjent. Publisering av resultater fra forskningsvirksomheten holdt seg på om lag samme nivå som i foregående år.

Høsten 1999 ble det lagt fram nye befolkningsframskrivinger, blant annet med flere alternativer enn tidligere.

Omstilling

Omstillingsprosjektet ble videreført etter planene. I tråd med avsetningen i øremerkede midler ble antall overtallige redusert fra ti til fem personer i løpet av 1999, uten bruk av oppsigelser eller tvungen pendling.

Budsjett 2001

I 2001 vil særlig arbeid med å kvalitetssikre den løpende statistikkproduksjonen, datasikkerhet og tallrevisjon av nasjonalregnskapet bli høyt prioritert. Det er dessuten foreslått avsatt øremerkede bevilgninger til Folke- og boligtelling 2001, inkludert utvidelse av berørte registre, til et samarbeidsprosjekt om elektronisk overlevering av informasjon fra næringslivet og til avslutningen av Jordbrukstelling 1999. Det vil bli foretatt en gjennomgang av Statistisk sentralbyrås økonomiforvaltning.

Formål, hovedoppgaver og organisering

Statens innkrevingssentral ble etablert i Mo i Rana i 1990 som et sentralt forvaltningsorgan under Justisdepartementet. Statens innkrevingssentral fikk ansvar for å innkreve, tvangsinnfordre og regnskapsføre bøter, erstatninger, saksomkostninger og inndragninger. Etter hvert har antall kravtyper og saksmengde som virksomheten behandler økt betydelig.

Etaten hadde pr. 1. mars 2000 en bemanning tilsvarende ca. 240 årsverk. Som ledd i omorganiseringen av Justis- og politidepartementet vedtok Regjeringen at Statens innkrevingssentral overføres til Finansdepartementets område fra 1. januar 2001.

Rapport 1999

Nøkkeltall

Hovedmål og resultater

Sett under ett var resultatene for 1999 gode. I tillegg er de ulike prosjektmål realisert, herunder prosjektet for innføring av nytt økonomisystem for politi- og lensmannsetaten (PLØS-prosjektet).

Resultatoppnåelse for de forskjellige områdene framkommer i tabellen nedenfor:

Sentrale utfordringer og strategier

Statens innkrevingssentral tar sikte på å utarbeide ny strategiplan for de kommende tre år innen utgangen av år 2000. De viktigste oppgavene for virksomheten i 2001 beskrives nedenfor.

Modernisering av teknologiske løsninger

Politi- og lensmannsetatens økonomisystem (PLØS)

Målsettingen for prosjektet er å innføre et økonomisystem med tilhørende rutiner tilpasset politi- og lensmannsetaten. Systemet skal håndtere hele budsjett- og regnskapsprosessen, og tilfredsstille kravene i økonomireglementet. I tillegg skal Statens innkrevingssentral etablere et drifts- og støtteapparat for de framtidige løsningene. Prosjektet ble startet i 1999, og ved utgangen av første halvår 2000 var systemet innført i til sammen 16 politidistrikt og særorganer. Det nye økonomisystemet skal etter planen være i drift i alle politidistrikt og i ni særorganer i løpet av første kvartal 2002. Statens innkrevingssentral gis fullmakt til å postere utgifter til prosjektet på kap. 0440 Politi- og lensmannsetaten innenfor de rammer Justisdepartementet setter.

Nytt innkrevingssystem

Dagens innkrevingssystem er basert på stormaskinløsning som fordrer leie av maskin og driftstjenester. Denne teknologien er blitt kostbar, samtidig som det i dag er mulig å benytte mer moderne teknologi også til store transaksjonsmengder. For å redusere driftskostnadene er det derfor lagt opp til utvikling og innføring av ny innkrevingsløsning. De samlede kostnadene ved dette prosjektet er anslått til om lag 40 mill. kroner. I 2001 foreslås det avsatt 25 mill. kroner til prosjektet.

Avvikling av stormaskinløsninger

Statens innkrevingssentral vil i løpet av år 2000 inngå nye avtaler for bruk av eksterne informasjonsdatabaser. Et av tiltakene er å inngå en egen distributøravtale med Brønnøysundregistrene på deres informasjonsdatabaser. Etter gjennomføring av et pilotprosjekt tas det sikte på å tilby løsningen for alle driftsenheter i politiet.

Kompetanseutvikling

Høy IT-faglig kompetanse er nødvendig for at Statens innkrevingssentral skal utføre oppgavene sine. Etaten vil også arbeide med andre opplæringstiltak, blant annet ledelsesutviklingsprogrammer.

Nye oppgaver

I Ot.prp. nr. 84 (1998–1999) Om lov om lotterier mv. og Statens lotteritilsyn, jf. Innst.O. nr. 33 (1999–2000), ble det foreslått å opprette et eget Lotteritilsyn og en uavhengig Lotterinemnd. Forslaget innebærer at Statens innkrevingssentral skal ha ansvar for innkrevingen av tilsynets avgifter og gebyrer fra 1. januar 2001. Det er foreløpig ikke lagt inn en økning av rammen til dekning av driftsutgiftene knyttet til innkreving av disse gebyrene. Regjeringen vil legge fram forslag om administrative konsekvenser av ordningen i løpet av våren 2001.

Budsjett 2001

Budsjettrammen for Statens innkrevingssentral foreslås satt til 163,4 mill. kroner. Forslaget innebærer at etaten i hovedtrekk opprettholder driften på nåværende nivå.