Del 1
Innledende del

1 Innledning

Regjeringen legger med dette fram forslag om bevilgninger på statsbudsjettet 2001 for Nærings- og handelsdepartementet med tilhørende virksomheter og ordninger.

1.1 Hovedutfordringer i nærings- og handelspolitikken

Verden er i endring. Internett og globaliseringen endrer både samfunnet og vår oppfattelse av virkeligheten. Samfunnets byggestener – selve institusjonene – står under press. Skal Norge henge med, har vi ingen tid å miste. Verden venter ikke på oss. Vi må lære å leve i endring. Politikernes oppgave blir derfor ikke å stå imot forandringer, men å hjelpe folk og næringsliv igjennom dem.

Det norske samfunnet står nå ved overgangen fra industri- og oljealderen til et kunnskapssamfunn. Norge vil være avhengig av ny verdiskaping for å holde velferdsstaten oppe på et høyt nivå. Som samfunn må vi gripe tak i de mulighetene den nye teknologien gir for framtidig sysselsetting, vekst og velferd.

Verden blir på samme tid både mer global og lokal. Bedriftene må i større grad konkurrere globalt, og samtidig blir lokal identitet og utvikling stadig viktigere for å lykkes i denne konkurransen. Derfor må næringspolitikken utvikles i samspill og partnerskap med både lokale og nasjonale myndigheter og bedrifter.

Regjeringens plan er å påvirke og framskynde utviklingen av et kunnskapssamfunn slik at vi med ny teknologi kan ta i bruk hele landet og hele befolkningen for å øke verdiskapingen og trygge velferden. Vi skal stimulere til nyskaping, kreativitet og entreprenørskap. Norge skal være et attraktivt og næringsvennlig samfunn med høy livskvalitet. Vi skal ha et omstillingsdyktig næringsliv som arbeider under gode rammebetingelser.

1.1.1 Globale og europeiske utviklingstrekk berører Norge

En viktig drivkraft i perioden vi er inne i, er at stadig flere sektorer og land inkluderes i markeds­økonomien. Dette bidrar bl.a. til å øke verdiskapingen i de land som deltar i den internasjonale arbeidsdelingen. De frie kapitalbevegelsene og de sammenvevde markedene gir oss større mulig­heter til å bruke landets ressurser effektivt. Informasjons- og kommunikasjonsteknologien (IKT) legger til rette for globalt samarbeid og raske finansielle transaksjoner over lange avstander. Framtidens foretak blir derfor i økende grad trans­nasjonale eller deler av transnasjonale forretningssystemer. Tjenester kjøpes der hvor de ytes mest effektivt eller kompetansen er høyest, produksjon av varer foregår i forretningsmessige nettverk der verdikjedene strekker seg over flere land, og regionenes betydning øker i forhold til nasjonalstatens.

På den annen side blir det stadig lettere for bedriftene å flytte sin produksjon mellom land. Dermed øker risikoen for at deler av produksjonsgrunnlaget kan flytte ut, eller at utenlandsk kapital og kompetanse som kan lokaliseres i Norge, alternativt lokaliseres i andre land.

Dereguleringer og økende markedsintegrasjon i Europa og andre regioner vil også kunne føre til sterkere geografisk konsentrasjon av næringsvirksomhet. Slik sett skjerper globaliseringen konkurransen mellom land om å tiltrekke seg internasjonal næringsvirksomhet. For land og områder i den geografiske periferien vil en slik utvikling kunne medføre en fare for svekkelse av eksisterende næringsmiljøer.

Kunnskap og kompetanse blir den viktigste konkurransefaktoren i årene framover, derfor må bedriftene evne å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft.

Kunnskapsøkonomien dreier seg om nye kilder for konkurransekraft, om evnen til å tenke nytt og skape nye produkter. Vi må utforske og utfordre nye markeder ved å bruke den nye teknologien, ved å inkludere IKT, elektronisk handel og forretningsdrift i bedriftsutviklingen og strategiene. Dette gjelder innen alle bransjer, enten det er tradisjonell industri, tjenesteyting, handel eller service, høy- eller lavteknologivirksomheter. Vi må på den ene siden sørge for at vår tradisjonelle industri har forutsigbare rammevilkår. På den andre siden må det omstilling til og nye muligheter må tas i bruk for å kunne videreutvikle viktige næringsklynger.

1.1.2 Særnorske utfordringer

Omlokalisering av virksomhet og utvikling mot en ny europeisk økonomisk geografi har trolig enda større betydning for Norge enn for mange andre europeiske land. Dette skyldes dels Norges geografiske beliggenhet, og dels at Norge i løpet av de neste tiårene må utvikle både den etablerte industrien og ny internasjonal konkurranseutsatt virksomhet som supplement til, og delvis til erstatning for, oljevirksomheten.

De store oljeinntektene innebærer en særlig utfordring i forhold til målsettingen om lokalisering av næringsvirksomhet i Norge. Store oljeinntekter har de siste 20 årene redusert behovet for annen internasjonal konkurranseutsatt verdiskaping i Norge. Konsekvensene har vært en nedbygging av slik virksomhet. Absolutt sett har nedbyggingen ikke vært så stor. Som andel av bruttonasjonalproduktet (BNP) har den imidlertid vært langt sterkere. F.eks. sto industri og skipsfart i 1974 for 31 pst. av BNP, mens andelen i 1999 var sunket til under 12 pst. Noe av dette skyldes den mer generelle utvikling mot tjenestesamfunnet som vi ser i alle vestlige land, men en betydelig del av reduksjonen er særnorsk.

Framover må annen internasjonal konkurranseutsatt virksomhets andel av samlet verdiskaping stige, ikke fordi verdiskapingen fra oljevirksomheten nødvendigvis vil avta vesentlig de nærmeste årene, men fordi den ikke vil fortsette å vokse. Fortsatt økonomisk vekst i Norge vil innebære at etterspørselen etter varer og tjenester som kan handles internasjonalt, vil øke. For å dekke hele denne veksten, må verdiskapingen i internasjonalt konkurranseutsatte næringer utenom olje øke betydelig i årene framover. Regjeringen ser dette som en hovedutfordring når den skal trekke opp en strategi for utformingen av næringspolitikken i årene framover.

1.2 Nye tider krever ny næringspolitikk

1.2.1 En helhetlig næringspolitisk strategi

Norge har et godt utgangspunkt for å møte fram­tidige utfordringer. Vi har en høyt utdannet arbeidsstyrke. På mange områder er vår forsk­ning, teknologi og kompetanse langt framme. Vi har en sterk økonomi. Det gode samspillet mellom partene i arbeidslivet og myndigheter er en vesentlig styrke som bidrar til stabilitet. Tunge deler av vårt næringsliv har dessuten lang erfaring med internasjonal virksomhet.

Dagens næringspolitikk er imidlertid ikke godt nok tilpasset de utfordringer vi nå står overfor. Etter regjeringens vurdering må næringspolitikken i sterkere grad fokusere på nyskaping og kompetanse. Dette innebærer at vi må godta omstilling som en integrert del av enhver virksomhet og få til en vridning av offentlig ressursbruk mot prioriterte områder. Det er viktig at næringspolitikken er i kontinuerlig utvikling for å fange opp at selve rammeverket for det å drive næringsvirksomhet stadig endres. Nærings- og handelsdepartementet vil på ulike måter i tiden framover ta initiativ til bred samfunnsmessig debatt om prioriteringer i næringspolitikken.

Et samfunn preget av høy livskvalitet er en viktig forutsetning for nyskaping og verdiskaping. Et slikt samfunn blir også et konkurransefortrinn i den internasjonale kampen om kompetansen. Derfor må framtidens næringspolitikk utvikles i samspill med velferds- og kulturpolitikken. Livskvalitet blir i større grad en forutsetning for nyskaping og økt verdiskaping, ikke kun et resultat av dette.

At kunnskap spiller en større rolle, gir nye utfordringer for næringspolitikken. Produktene blir i større grad kunnskapsprodukter, det kreves mer spesialisert kunnskap for å frambringe dem, og mye av kunnskapen vil ha meget kort levetid. Stikkord som endringskompetanse, fleksibilitet og kreativitet er viktige. Bedriftenes kapital vil i økende grad bestå av arbeidstakernes kompetanse.

Kontinuerlig læring og oppdatering er avgjørende for både arbeidstakere og ledere. Utdanningspolitikk blir i større grad næringspolitikk. Alle må ha muligheter til å tilegne seg ferdigheter som trengs for å leve og arbeide i det nye informasjonssamfunnet. Vi mangler arbeidskraft, derfor trenger vi alle hender og hoder i aktivitet. Sammen med riktig bruk av ny teknologi vil utdannings- og velferdspolitikken bli viktige virkemidler for å sikre at vi drar nytte av hele befolkningens talenter og ressurser.

Det er uansett viktig å unngå at perioden med maksimal oljeproduksjon fører til en særnorsk kostnadsbølge. En overoppheting av norsk økonomi i en situasjon hvor det dannes en ny økonomisk geografi i Europa vil være spesielt problematisk. Nedbyggingen av våre internasjonalt konkurranseutsatte næringer vil da trolig bli forsterket. I tillegg vil det være en fare for at potensielt vekstkraftige næringsmiljøer ikke vil bli utviklet i tilstrekkelig grad. En forsiktig og ansvarlig finanspolitikk er derfor nødvendig for å lykkes i næringspolitikken.

En forsiktig finanspolitikk er imidlertid ikke et tilstrekkelig virkemiddel for å sikre videreutvikling av vårt internasjonalt konkurranseutsatte næringsliv. Det mest effektive vi kan gjøre er å sørge for at næringslivets generelle rammevilkår er minst like gode i Norge som i våre konkurrentland. Det er derfor en helt sentral oppgave for Nærings- og handelsdepartementet å være en aktiv aktør overfor de departementer som påvirker utformingen av de grunnleggende vilkår for næringslivet. Tilgang på kompetent arbeidskraft og tilrettelegging av gode næringsutviklingsmiljøer er f.eks. viktige elementer i en strategi for økt verdiskaping. Det samme gjelder konkurransedyktige vilkår på områder som skatter/avgifter, kapitaltilgang, infrastruktur, miljø og energi. For å styrke kunnskapen om norske rammebetingelser, er det satt ned et eget offentlig utvalg, referansetestingsutvalget, som bl.a. er gitt i oppgave å analysere nærmere hvordan norsk næringslivs rammevilkår står seg i forhold til rammevilkårene i andre land. Utvalget vil legge fram sin rapport 1. juni 2001.

Videre arbeider Nærings- og handelsdepartementet, bl.a. gjennom deltakelse i forhandlinger i Verdens handelsorganisasjon (World Trade Organisation – WTO), aktivt med å sikre norsk næringsliv gode og likeverdige vilkår i utenlandske markeder, i tillegg til å fastsette rammer for utenlandske bedrifters adgang til det norske markedet.

Økonomisk politikk og handelspolitikk dreier seg også om internasjonalt regelverk fordi vi er gjensidig avhengige av hverandre. Derfor er oppbygging av mellomstatlige og overnasjonale demokratiske institusjoner og kjøreregler viktige i en tid der stadig flere bedrifter har sin virksomhet på tvers av landegrensene. Foruten EØS-området har vekstregioner som Sentral- og Øst-Europa, Asia og Latin-Amerika stor betydning. Økt satsing på nye markeder gjør det også nødvendig med gjennomtenkte holdninger til vanskelige spørsmål som menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og miljø. Regjeringen vil legge opp til en tett dialog med bl.a. arbeidslivets parter om disse spørsmålene.

Regjeringen vil stimulere til nyskaping og kreativitet. I utviklingen av ny virksomhet må vi i første rekke bygge på den kompetanse og de næringsmiljøer (-klynger) vi allerede har i landet. Norges fortrinn må videreutvikles for å trygge eksisterende industri, men også for å skape ny virksomhet.

Ved at bedrifter og institusjoner samarbeider og samhandler, kan det skapes gjensidig vekst og utvikling. Vi kan få en egendynamikk i næringene som driver fram nyskaping, teknologiske forbedringer og økt produktivitet. Norge har sterke næringsmiljøer (-klynger) som vi kan bygge videre på i kunnskapsøkonomien.

Ny teknologi kan frigjøre mer arbeidskraft og skape nye muligheter for utsatte grupper. IKT kan bidra til at flere funksjonshemmede og uføre får nye sjanser til å bruke sine evner og talenter i arbeidslivet og til at eldre får bo hjemme lenger. IKT kan gi store nyvinninger i helsevesenet, og teknologien kan bidra til å skape nye og opprettholde eksisterende arbeidsplasser i distriktene.

Vår felles utfordring blir å bruke den nye teknologien til å utvikle et mer miljøvennlig samfunn – en grønn kunnskapsøkonomi. Kunnskap øker når den deles og utvikles, og IKT kan hjelpe oss til å styre og utvikle prosesser og systemer som fremmer et samfunn i økologisk balanse. Vi må skape et miljøvennlig og bærekraftig Norge med en næringsvennlig økonomi basert på et gjensidig partnerskap mellom det offentlige og nærings­livet om utdanning, forskning og innovasjon.

De viktigste verktøyene i næringspolitikken:

• stabile rammevilkår gjennom en forutsigbar og ansvarlig finanspolitikk

• bidra til å dekke næringslivets langsiktige kapitalbehov

• legge til rette for nyskaping ved hjelp av tiltak som såkornkapital og midler til nyskapingsprosjekter

• FoU

• infrastruktur, herunder også den digitale infrastrukturen

• kompetansepolitikken – utdanning og læring hele livet

• en velferdsstruktur som gir rikelig tilgang på kompetent arbeidskraft

• internasjonale rammevilkår

• en effektiv, tilgjengelig og profesjonell offentlig sektor

• velfungerende markeder

1.2.2 Virkemidler tilpasset en ny tid

I tillegg til konkurransedyktige rammebetingelser for næringslivet er det på enkelte områder behov for en mer målrettet politikk. Dette er områder hvor næringslivet ikke på egenhånd allokerer tilstrekkelig med ressurser. FoU og kommersialisering av denne, innovasjon og nyskaping og internasjonalisering er eksempler på dette.

Virkemiddelbruken overfor norsk næringsliv må endre seg i takt med utviklingen. I forhold til globaliseringen og digitaliseringen av næringslivet må det vurderes nye måter å stimulere til bedriftsutvikling på ved hjelp av offentlige virkemidler. De offentlige virkemidlene må organiseres og innrettes på en måte som er i takt med den nye tiden.

For å kunne være en god medspiller for norsk næringsliv, er det viktig for regjeringen med et slagkraftig virkemiddelapparat hvor enkeltelementene virker sammen. Regjeringen har derfor lagt stor vekt på samordning av forskning, finansiering, veiledning, eksportfremme og internasjonalisering.

Samarbeidet mellom bl.a. Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND), Norges forsk­ningsråd, Norges Eksportråd og Norsk Designråd begynner å vise resultater. En viktig årsak til dette er den regionaliseringen av virkemiddel­apparatet som bl.a. er muliggjort gjennom SNDs distriktskontorer. Dette skaper større grad av nærhet og tilgjengelighet for kundene til store deler av det offentlige virkemiddelapparatet. Eksportrådets kontorer er inngangsport for virkemiddelapparatet i utlandet.

På Nærings- og handelsdepartementets budsjett er det en rekke virkemidler som skal stimulere til næringsrettet forskning, utvikling og teknologiformidling. Den næringsrettede forskningen skal bidra til å øke innovasjon og nyskaping i hele landet, og budsjettforslaget for 2001 med­fører en vesentlig styrking av disse virkemidlene. Programkategori 17.20 Forskning og utvikling, økes med om lag 18 pst. i tillegg til at nye saksområder er overført fra Kirke-, utdannings- og forsk­ningsdepartementet. Regjeringen er svært opptatt av å bygge opp langsiktig og strategisk kompetanse på områder som vil være viktige for ­næringslivet i framtiden. Spesielt prioriterte om­råder er informasjons- og kommunikasjons­teknologi og bioteknologi. Innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi foreslås det bl.a. en ­vesentlig styrking av tilskuddsordningen for høyhastighetskommunikasjon (HØYKOM) og økt innsats innen satellittkommunikasjon gjennom Norsk Romsenter og økt norsk deltakelse i den europeiske romfartsorganisasjonens (ESAs) programmer på dette feltet. Departementet er opptatt av at miljøaspektet integreres i all næringsrettet FoU og går videre inn for å styrke innsatsen knyttet til CO ₂-frie gasskraftverk sammen med Olje- og energidepartementet og Miljøverndepartementet.

Regjeringen har i St.meld. nr. 39 for 1998–99 Forskning ved et tidsskille, pekt på nødvendigheten av at forskningsinnsatsen i Norge styrkes og kommer opp på gjennomsnittsnivået i OECD. Det ble oppnevnt et offentlig utvalg for å vurdere tiltak for å øke FoU-innsatsen til næringslivet (Hervik-utvalget). Utvalgets hovedforslag var en generell virkende ordning som skulle gi alle bedrifter rett til fradrag for FoU-utgifter i sitt løpende skatteoppgjør. Som en oppfølging av Stortingsmeldingen og Hervik-utvalget innstilling foreslår regjeringen å etablere en ny tilskuddsordning for å stimulere til FoU-prosjekter i samarbeid mellom bedrifter og kunnskapsinstitusjoner. Ordningen innebærer at bedrifter kan få dekket inntil 25 pst. av kostnadene ved innkjøp av FoU-tjenester fra universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter og skal tre i kraft fra 1. juli 2001. Det foreslås bevilget 200 mill. kroner til denne ordningen i 2001.

Nærings- og handelsdepartementet har fra 1. juni 2000 overtatt ansvaret for norsk deltakelse i EUs rammeprogrammer for forskning, basis­bevilgningene til de regionale forskningsinstituttene og Teknologirådet fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

SND vil bli videreutviklet som myndighetenes sentrale organ innen nærings- og distriktsutviklingen. I statsbudsjettet legges det opp til ytterligere satsing på små og mellomstore bedrifter, nyskaping, kompetansehevende tiltak og økt vekt på kvinners deltaking i næringslivet. Det vil bli tatt initiativ til å etablere et kvinneforum med bred representasjon fra nærings- og samfunnsliv.

Regjeringen foreslår å etablere et nasjonalt program for elektronisk handel der målsettingen er økt implementering av e-handel i forretningsstrategiene i alle typer SMB sentralt og i distriktene. Det legges opp til en satsing over Kommunal- og regionaldepartementets og Nærings- og handelsdepartementets bevilgninger til SND på i størrelsesorden 40 mill. kroner i 2001.

Det foreslås etablert et nyskapingsprogram for kommersiell utnyttelse av marine ressurser på i størrelsesorden 90 mill. kroner i 2001. Programmet skal ha som mål å bidra til økt vekst i fiskeri- og havbruksnæringen. Satsingen på marin sektor skjer gjennom en samfinansiering mellom Kommunal- og regionaldepartementet, Fiskeridepartementet og Nærings- og handelsdepartementet.

Sammen med Nærings- og handelsdepartementet og Norges Forskningsråd har SND satt fokus på å utvikle verktøy for måling av intellektuell kapital. Dette vil kunne bli svært nyttig i den nye kunnskapsøkonomien.

Statens landbruksbank og deler av virksom­heten under fylkesmennenes landbruksavdelinger ble fra 1. januar 2000 integrert i SND. Dette innebærer ytterligere styrking på regionalt nivå og gir SND et mer helhetlig ansvar for en bred næringsutvikling.

Regjeringen tar sikte på å legge fram en stortingsmelding om SND i vårsesjonen 2001. Meldingen vil se på hvilken rolle SND kan og bør spille i arbeidet med næringsutvikling. Meldingen vil sette fokus på hvilke typer og omfang av virkemidler som er nødvendig for å sikre rollen som aktiv pådriver for innovasjon og nyskaping i nærings­livet.

I St.meld. nr. 15 for 1999–2000 Lønnsomme og konkurransedyktige reiselivsnæringer, ble en nasjonal IT-portal for reiselivsnæringen og økt fokus på merkebygging av Norge som reisemål trukket fram som prioriterte satsingsområder. Dette følges opp med en prioritering av disse områdene innenfor bevilgningen til Norges ­Turistråd.

I den internasjonale konkurransen blir design en stadig viktigere konkurransefaktor. Gjennom Norsk Designråd fremmer regjeringen nærings­livets bruk av design i produktutvikling og markedskommunikasjon. For å løfte det næringsrettede designarbeidet, vil departementet opprette en arbeidsgruppe med formål å utnytte næringsmessig de mulighetene som ligger i en aktiv og strategisk bruk av design.

I regjeringens politikk for eksportfremme legges det vekt på at norsk næringsliv skal ha tilgang på bistand og konkurransedyktig finansiering for eksport og uteetableringer. Videreutvikling av virksomheten i Norges Eksportråd, Norges ­Turistråd og Garanti-Instituttet for Eksportkreditt er eksempler på dette.

1.2.3 Partnerskap mellom privat og offentlig kapital

Mange norskforankrede foretak er små i inter­nasjonal sammenheng. For å bidra til at norsk næringsliv kan håndtere strukturendringer og forbli internasjonalt konkurransedyktige, vil det være viktig med sterke norske kapitalmiljøer som kan sikre tilgangen på egenkapital. Dette forutsetter at en tilstrekkelig del av vår samlede sparing gjøres tilgjengelig for norsk næringsliv. I Norge skjer en betydelig del av sparingen på statens hånd. Etter regjeringens vurdering bør en del av den statlige sparingen benyttes til å styrke norske kapitalmiljøer slik at disse kan bli aktive medspillere for næringslivet.

Regjeringen foreslår derfor at privat og statlig kapital samarbeider om å etablere et investeringsselskap som kan bidra til å videreutvikle eksisterende dynamiske næringsmiljøer og delta i større omstruktureringsprosesser. Investeringsselskapet skal gis i oppgave å tilby kapital til både små og store bedrifter, på og utenfor børs, hjemme og ute. Selskapet skal være en langsiktig, aktiv eier og stille samme avkastningskrav som private stiller for sine egenkapitalinvesteringer.

1.2.4 Dynamisk samordning av IT-politikken

Informasjons- og kommunikasjonsteknologien skaper nye utfordringer, men samtidig også nye muligheter for både næringsliv og det øvrige samfunnsliv. Nærings- og handelsdepartementet opprettet derfor tidligere i år en egen avdeling for IT-politikk. Hvert fagdepartement har et linjeansvar innenfor egen sektor, men mange sentrale IT-politiske utfordringer er sektorovergripende. Nærings- og handelsdepartementet har derfor et særlig samordningsansvar for bl.a. samfunnsmessige sider ved IT-utviklingen, infrastruktur for elektronisk kommunikasjon, IT-sikkerhet og elektronisk handel og forretningsdrift. En effektiv samordning skal bidra til gode rammebetingelser for utvikling og anvendelse av informasjons- og kommunikasjonsteknologi i næringsliv og samfunn. God kontakt med private og offentlige aktører er sentralt.

For å få et samlet grep på det brede spekter av aktiviteter og tiltak har regjeringen utarbeidet en helhetlig, kortfattet og operativ IT handlingsplan, eNorge, basert på rammeverket i eEurope, men tilpasset norske forhold. Planen ble lagt fram i juni 2000. Den skal være rullerende med intervaller på seks måneder og på denne måten evalueres og oppdateres jevnlig. Nærings- og handelsdepartementet har utnevnt en egen eKoordinator som skal rapportere månedlig til Statsministeren om utviklingen i Norge på IT-området.

En sentral oppgave for departementet er arbeidet med å tilrettelegge for bruk av elektronisk kommunikasjon. I arbeidet for å likestille elektronisk kommunikasjon med papirbasert kommunikasjon (kartleggingsprosjektet) ble det lagt fram en rapport medio juni 2000. I det videre arbeid skal departementer og underliggende etater, under stramme tidsfrister, gjøre nødvendige endringer i eksisterende regelverk for å åpne opp for elektronisk kommunikasjon.

Regjeringen ønsker en raskere og bredere geografisk utbygging av bredbåndsnett i regi av markedsaktørene. Hele landet skal dekkes. Konkurransen i markedet må derfor styrkes. I tillegg bør den offentlige etterspørselen stimuleres. Regjeringen ser det ikke som nødvendig at det offentlige selv bygger ut eller eier telekommunikasjonsinfrastruktur. Regjeringens mål er at man gjennom aktørene i et konkurransemarked skal sikre:

• gode markedstilbud om tilknytning til bredbåndsnett til grunn- og videregående skoler, folkebibliotek, sykehus og kommuneadministrasjoner innen utløpet av 2002

• mulighet for tilknytning til bredbåndsnett for Norges befolkning innen utløpet av 2004

Regjeringen vil legge fram en handlingsplan for bredbåndsutviklingen i Norge basert på disse prinsipper og mål. Planen vil inngå som ledd i eNorge.

En rapport om samfunnets sårbarhet som følge av avhengighet til informasjons- og kommunikasjonsteknologi, vil bli overlevert Nærings- og handelsdepartementet høsten 2000. Regjeringen vil vurdere robusthetsnivået i IT-infrastruktur med sikte på at viktige samfunnsfunksjoner ikke stanser i en normalsituasjon. Kritiske funksjoner bør kunne opprettholdes i en krisesituasjon.

1.2.5 Øvrige politikkområder

Miljøhensyn er i økende grad en viktig rammebetingelse og konkurransefaktor i all næringsvirksomhet. Nærings- og handelsdepartementet vil arbeide aktivt for å fremme mer miljøvennlig næringsvirksomhet og legger samtidig med budsjettet fram departementets miljøhandlingsplan for næringslivet. Planen tar tak i de drivkrefter og utfordringer næringslivet står overfor på miljøområdet og gjennomgår myndighetenes virkemidler for økt miljøinnsats i næringslivet. Også næringslivets egeninnsats og markedets krav vil være avgjørende for å få til en utvikling der hensyn til verdiskaping og miljø kan forenes.

Nærings- og handelsdepartementet har store oppgaver som «eierdepartement». Det vil bli lagt vekt på å utvikle departementet som et sentralt organ for forvaltning av statlig eierskap. Som et ledd i en endring av struktur og oppgaver i departementet, er arbeidet med lover og forskrifter organisatorisk skilt fra utøvelsen av statlig eierskap. Det vil fortsatt kunne komme endringer i det statlige eierskapet, og tilretteleggingen av virksomheten må ta hensyn til dette.

Det er et mål å få et oversiktlig og godt regelverk som gir et konkurransefortrinn for bedrifter i Norge, og som legger til rette for økt effektivitet og produktivitet i næringslivet. Regjeringens 3-årige prosjekt for kartlegging og opprydding i forskriftsverket er her sentralt. Så langt viser arbeidet at tallet på sentrale forskrifter er stabilt, og en første tendens til nedgang kan observeres.

Arbeidet for å få fram bedre forhåndsanalyser av hvilke konsekvenser nytt regelverk, nye ordninger og reformer vil få for næringslivet er viktig for å sikre et bedre vurderingsgrunnlag for beslutningstakerne. Nærings- og handelsdepartementet gjennomfører i 2000 et pilotprosjekt med bruk av testpanel, der næringslivet selv får uttale seg om konsekvensene av foreslått regelverk. De gode resultatene så langt taler for å bruke test­paneler som en permanent ordning.

Nærings- og handelsdepartementet har et særlig ansvar for regel- og skjemaforenkling i forhold til næringslivet. Det er et mål å redusere næringslivets innrapporteringsplikter.

Det ligger ikke inne midler til videreføring av den kontraktsregulerte verftsstøtten på Nærings- og handelsdepartementets programområde fordi den ifølge foreliggende EU-forordning skal avvikles pr. 31. desember 2000. Saken er imidlertid ikke endelig avklart i EU, og i påvente av dette er midler (687,5 mill. kroner, tilsvarende bevilgningen for 2000) avsatt på ymseposten i statsbudsjettet for 2001. Dersom EU vedtar avvikling fra 1. januar 2001 og innfører nye støtteordninger, vil regjeringen vurdere spørsmålet om å innføre slike ordninger for norsk verftsnæring.

Skipsfarten utgjør omtrent halvparten av Norges samlede tjenesteeksport. Videre er det den mest internasjonale næringen Norge har. Den norskeide flåten er den tredje største i verden. Styrken til norsk skipsfart er høy kompetanse og et bredt utviklet nasjonalt maritimt miljø. Regjeringen ønsker en tettere dialog med den maritime næringen og har derfor opprettet en maritim ressursgruppe som skal bistå i den videre utviklingen av norsk politikk for skipsfart og maritim virksomhet.

2 Oversikt over budsjettforslaget

3 Oversikt over tilsagnsfullmakter

Den delen av fullmakten til Norges forskningsråd som knytter seg til Haldenprosjektet, skal halveres fra 50 til 25 mill. kroner i 2001. Totalrammen for prosjektet er 75 mill. kroner for 3-års perioden 2000–02. De gjenstående 25 mill. kroner av fullmakten knyttet til prosjektet gjelder støtte for 2002.

Videre foreslås fullmakten til SNDs prosjektutviklingstilskudd redusert med 15 mill. kroner, til 35 mill. kroner. Total ramme for denne ordningen er 100 mill. kroner. Tilsagnsfullmakten reduseres i takt med midlene som bevilges til ordningen. I og med at det ble bevilget 15 mill. kroner i prosjektutviklingstilskudd i 2000, samtidig som tilsagnsfullmakten ble redusert fra 75 til 50 mill. kroner, må det gis en tilsagnsfullmakt på 35 mill. kroner for 2001 for å opprettholde totalrammen på 100 mill. kroner.

De øvrige fullmaktene i oversikten foreslås videreført med samme beløp som i tidligere år. I tillegg foreslås fullmakten til Eksportfinans ASA til å gi tilsagn om dekning av framtidig underskudd under 108-ordningen videreført. Ordningen omfatter finansiering av kontrakter om eksport av kapitalvarer. På grunnlag av Stortingets årlige vedtak gis Eksportfinans ASA tilsagn om statlig tilskudd til å dekke framtidige underskudd på en avregningskonto som er knyttet til nye lånetilsagn i vedkommende år. Underskuddet blir dekket to år i ettertid med bevilgning over kap. 971, post 70, jf. Forslag til vedtak II, 2.

4 Oversikt over garantifullmakter

I rubrikken for samlet garantiansvar i 2000 er det justert for forventet utvikling i 1999 (økt/nytt garantiansvar og redusert ansvar ved nedbetaling på garantier/garanterte lån) så langt en har oversikt pr. medio september 2000.

5 Bruk av stikkordet «kan overføres»

På grunnlag av forslag i Gul bok for 1995 sluttet Stortinget seg til en endring av bevilgningsreglementets § 7 slik at stikkordet «kan overføres» i visse tilfeller også kan knyttes til andre poster enn bygg- og anleggs- og materiellbevilgninger når dette anses påkrevd for å oppnå best mulig resultat av vedkommende bevilgning.

Under Nærings- og handelsdepartementet foreslås stikkordet knyttet til enkelte poster utenom postgruppen 30–49. Disse er oppført i tabellen nedenfor. Bruk av stikkordet begrunnes ut fra følgende to forhold:

1. Bevilgningen gjelder bygg- og anleggs- og ­materiellbevilgninger.

2. Utbetaling på tilsagn om tilskudd gitt i 2001 må helt eller delvis kunne foretas i 2002 eller ­senere budsjetterminer for å sikre at alle vilkår i tilsagnet er oppfylt før midlene utbetales. ­Under Nærings- og handelsdepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30–49.

6 Oppfølging av forslagene fra Hervik-utvalgets innstilling

Hervik-utvalget ble nedsatt for å foreslå tiltak for å stimulere til økt FoU-satsing i næringslivet. Utvalget overleverte sin rapport, NOU 2000: 7 Ny giv for nyskaping, til næringsministeren 8. mars 2000. Stortinget ble orientert om utvalgets forslag i St.prp. nr. 61 for 1999–2000 Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 2000. I innstillingen til proposisjonen (Innst. S. nr. 220 for 1999–2000) ga flertallet i finanskomiteen uttrykk for at de forventet at regjeringen ville komme med konkrete forslag for oppfølging av Hervik-utvalget i budsjettfremlegget for 2001.

6.1 Forslagene i Hervik-utvalgets innstilling

Hovedforslaget i Hervik-utvalget er en generelt virkende ordning knyttet til fradrag i innbetalt skatt som innebærer at en bedrift er garantert en finansieringsandel på 25 pst. av kostnadene for nærmere definerte FoU-prosjekter innenfor en prosjektramme på 4 mill. kroner pr. år. For samarbeidsprosjekter med universiteter, høgskoler eller godkjente forskningsinstitusjoner foreslår utvalget en prosjektramme på 8 mill. kroner pr. år. Ordningen kan også benyttes til tilskudd til bransjeforskning og til utvekslingsordninger mellom bedrifter og universiteter og høgskoler. Ordningen ble foreslått å gjelde også gjelde for bedrifter som ikke er i skatteposisjon. Det foreslås en enkel godkjenningsordning i regi av Norges forskningsråd for de FoU-bedriftene som kan benytte ordningen.

I tillegg til hovedforslaget foreslår utvalget å øke tilskuddene til brukerstyrt og strategisk forsk­ning i Forskningsrådet og utvide rammen for Statens nærings- og distriktsutviklingsfonds (SNDs) risikolån, utviklingstilskudd og tilskudd til kommersialisering av forskning. Samtidig foreslås en vesentlig økning av rekrutteringsstillinger til forskning i universitetssektoren, tiltak for å styrke grunnforskning og oppgradering av vitenskapelig utstyr. Utvalget understreker betydningen av at alle forslagene må ses i sammenheng for at ønsket styrking av næringsrettet FoU skal finne sted.

6.2 Høringsuttalelsene

De fleste av høringsinstansene (næringlivsorganisasjoner, forskningsorganisasjoner og -institutter) stiller seg positive til hovedforslaget om en generelt virkende ordning. En del høringsinstanser er imidlertid skeptiske til at et slikt tiltak blir lagt på skattesiden. Skattedirektoratet frarår å etablere ordningen av prinsipielle og administrative grunner. Statistisk sentralbyrå (SSB) viser til at treffsikkerheten av forslaget er dårlig. SSB framholder videre at tiltaket vil være lite kostnads­effektivt sammenlignet med mer selektive tiltak. Flere høringsinstanser framhever forslaget om samarbeidsprosjekter mellom næringslivet og forskningsinstitusjoner.

6.3 Regjeringens vurdering

I regjeringens tiltredelseserklæring ble målene for skattesystemet om bredere skattegrunnlag og enklere regler omtalt. Utforming av en støtteordning for næringsrettet FoU som fradrag i skatt vil etter regjeringens oppfatning bryte med disse målene. Den økonomiske virkningen for bedriftene vil være den samme uavhengig av om tiltaket blir lagt på inntekts- eller utgiftssiden. Regjeringens prinsipielle holdning er derfor at tiltak for økt FoU-innsats bør legges på utgiftssiden i budsjettet. På denne bakgrunn vil regjeringen ikke gå inn for å etablere en generelt virkende lovforankret skatteordning for å stimulere til økt næringsrettet FoU.

Regjeringen ønsker å fremme samarbeid mellom ulike aktører i forskningssystemet. Regjeringen mener, bl.a. på bakgrunn av høringsuttalelsene, det er grunn til å tro at tiltak rettet mot samarbeidsprosjekter mellom næringslivet og forskningsinstitusjoner er den mest treffsikre delen av utvalgets hovedforslag. En slik ordning vil stimulere til større grad av samarbeid og kontakt mellom næringsliv og forskning og dermed bidra til å øke innovasjonstakten i næringslivet.

Som en oppfølging av Hervik-utvalgets hovedforslag, foreslår regjeringen derfor at det etableres en tilskuddsordning administrert av Norges forskningsråd som skal gi støtte til næringslivets kjøp av FoU-tjenester fra universiteter, høgskoler eller forskningsinstitutter. Det foreslås en bevilgning på 200 mill. kroner til ordningen over Nærings- og handelsdepartementets budsjett for 2001. Støtteandelen foreslås satt til maksimalt 25 pst. av prosjektkostnadene med et tak på 4 mill. kroner pr. prosjekt, dvs. en støtte på inntil 1 mill. kroner pr. prosjekt, og normalt inntil 1 mill. kroner pr. bedrift. Nærings- og handelsdepartementet vil komme tilbake med nærmere retningslinjer for ordningen. Det legges opp til at ordningen igangsettes fra 1. juli 2001.

6.4 Øvrige forslag i Hervik-utvalgets rapport

Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til næringsrettede strategiske forskningsprogrammer i regi av Norges forskningsråd med rundt 15 mill. kroner i forhold til gjeldende budsjett for 2000, noe som utgjør en økning på ca. 9 pst. Det foreslås at økningen særlig skal benyttes til å styrke kompetansemiljøene innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi og bioteknologi, inklusiv marin forskning og medisin og helse. For brukerstyrte programmer innen næringsrettet forskning foreslås en nominell reduksjon på 7,7 mill. kroner i forhold til gjeldende 2000-budsjett. En nærmere beskrivelse av satsingen på brukerstyrte og strategiske programmer innen næringsrettet forsk­ning og utvikling er gitt under kap. 920 Norges forskningsråd.

En sentral del av SNDs virksomhet er å bidra til næringsutvikling gjennom deltakelse i prosjekter og programmer for næringsrettet FoU og kommersialisering av forskningsresultater. Regjeringen foreslår derfor å øke SNDs landsdekkende utviklingstilskudd med 36 mill. kroner sammenlignet med gjeldende budsjett for 2000, til 211 mill. kroner. Innenfor denne rammen foreslås det midler til nye programmer for marin sektor og elektronisk handel. Eksisterende programmer, bl.a. FORNY, foreslås videreført. Tapsfondet for landsdekkende risikolån foreslås satt til 60 mill. kroner, som gir en utlånsramme på 240 mill. kroner, dvs. en økning på 60 mill. kroner i forhold til gjeldende budsjett for 2000. Det vises til nærmere omtale under kap. 2420 SND.

Regjeringen vil øke forskerrekrutteringen i universitets- og høgskolesektoren og foreslår at det opprettes 100 nye doktorgradsstillinger og 40 nye postdoktorgradsstillinger, jf. omtale under kap. 281 på Kirke-, utdannings- og forsknings­departementets budsjett. Postdoktorstillingene øremerkes i sin helhet til kvinner. Regjeringen foreslår videre å øremerke en økning til vitenskapelig utstyr på 25 mill. kroner over samme budsjettkapittel.

7 Omtale av regjeringens IT-politikk – eNorge

7.1 Situasjonsbeskrivelse

Den raske teknologiske utviklingen og globaliseringen av økonomien endrer samfunnet. Ingen samfunnssektor er uberørt, og ny kunnskap og kompetanse blir stadig viktigere. Norge har et godt utgangspunkt med et generelt høyt utdanningsnivå og stor tetthet av datautstyr, mobiltelefoner o.l., men er ikke dyktige nok til å utnytte dette til ny næringsvirksomhet.

Regjeringens mål er å påvirke og framskynde utviklingen av et kunnskapssamfunn, slik at bruk av ny teknologi kan bidra til å øke verdiskapingen og trygge velferden. Det skal stimuleres til nyskaping, kreativitet og entreprenørskap. Norge skal være et attraktivt og næringsvennlig samfunn med høy livskvalitet og med et omstillingsdyktig næringsliv som arbeider under gode rammebetingelser.

Om få år forventes inntektene fra petroleumssektoren å avta. For å holde velferdsstaten oppe på et høyt nivå, er vi avhengige av ny verdiskaping og etablering av nye bedrifter. Elektronisk handel (e-handel) og globalisering gir store, nye muligheter for vårt næringsliv.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) kan bidra til at flere funksjonshemmede kommer ut i arbeidslivet og til at eldre blir boende hjemme lenger. IKT kan gi store nyvinninger i helsevesenet, og teknologien kan bidra til å skape nye og opprettholde eksisterende arbeidsplasser i distriktene.

Utfordringen blir å bruke den nye teknologien til å utvikle et mer miljøvennlig samfunn, en grønn kunnskapsøkonomi. Målet er å bygge et miljøvennlig og bærekraftig Norge med en næringsvennlig økonomi basert på et samarbeid mellom det offentlige og næringslivet om utdanning, forskning og innovasjon.

7.2 Individ, kultur og miljø

Flere og flere tjenester blir digitalt tilgjengelige. For at flest mulig skal kunne nyttiggjøre seg teknologien, er det behov for kompetansetilbud i nærmiljøet og at nye produkter blir enkle og brukervennlige.

Internett gir nye muligheter for innsyn i saker som er til behandling i forvaltningen, og vil øke folks muligheter til medvirkning. Den kan også øke mulighetene for åpenhet og deltakelse i politiske beslutningsprosesser. Samtidig må ikke sporene etter forvaltningens virksomhet forsvinne i takt med endringer i programvare og maskinelt utstyr.

Dominansen av engelsk språk truer vårt eget. Det kreves en samordnet innsats for å sikre de norske språkene. Norske massemedier må kunne møte de kulturelle og økonomiske kravene informasjonssamfunnet stiller, og det må fortsatt være rom for stoff som ikke er kommersielt. Det er nødvendig å satse på en stabil, norsk innholdsproduksjon av høy kvalitet.

IKT vil kunne gi bedre ressursutnyttelse, men antakelig vil globalisering og IKT mot forbruker og mellom virksomheter føre til økt transport og økte miljøbelastninger. Samtidig er det betydelige miljøproblemer knyttet til produksjon, bruk og avfallsdeponering av datautstyr og det er ikke gitt at det totale miljøregnskapet blir positivt. Det kreves en bevisst politikk for å utvikle et bærekraftig kunnskapssamfunn. Internett kan gi rik tilgang til miljøinformasjon, øke innsikt i og synliggjøre lokale miljøinitiativ.

7.3 Læring hele livet

Utdanningsbegrepet er i endring, og i dag foregår læring ikke bare innenfor utdanningsinstitusjonene. Samtidig har behovet for læring økt dramatisk de siste årene, og den nye teknologien har muliggjort nye læringsformer og metoder, utvikling av nettbaserte læringsressurser og nye muligheter for kommunikasjon og samhandling. Læring er en livslang prosess som like gjerne vil finne sted i hjemmet som på skolebenken eller arbeidsplassen. Det stiller krav til utdanningsinstitusjonene samtidig som det gir nye muligheter for vekstnæringer innenfor e-læring. Muligheten for livslang læring skal tilbys alle.

Det er viktig å styrke dialogen om effektive og brukertilpassede utdanningstilbud mellom forsk­ningsmiljøer, utdanningssektoren, brukermiljøer og næringslivet. Et slikt samarbeid skal bidra til å identifisere behov for ny kompetanse og sikre fleksible utdanningstilbud.

Lærerne må kunne utnytte de nye mulig­hetene i egen utvikling. Lærerutdanningen står overfor store utfordringer med hensyn til å gi kommende lærere et grunnlag for å bruke IKT i læring og undervisning.

7.4 Næringslivet

Den raske teknologiske og markedsmessige utviklingen gir næringslivet store utfordringer. Myndighetene skal bidra ved å etablere gode rammebetingelser og videreutvikle forskningssektoren til internasjonalt nivå. Videreutvikling av våre nasjonale FoU-miljøer er viktig for en innovasjonsdrevet utvikling og for å trekke utenlandske inve­steringer til Norge.

Den teknologiske utviklingen har ført til at tre tidligere næringsbransjer nå smelter sammen. Det gjelder telekommunikasjon, data/elektronikk og kringkasting/media. Regjeringen vil bidra til å videreutvikle denne utvidede IKT-næringen som en selvstendig og vekstkraftig næring. Nødvendigheten av internasjonalisering og behovet for kompetent arbeidskraft er særlig presserende i denne sektoren.

Den teknologiske utviklingen, økt konkurranse, og tilnærmingen mellom tele-, medie- og IT-sektoren gjør det nødvendig med hyppige gjennomganger av regelverket med tanke på justeringer. Det er viktig at markedsaktørene gir Norge en teleinfrastruktur i toppklasse som kan danne grunnlaget for lønnsom forretningsdrift og utvikling av nye produkter og tjenester. Sikkerhet og tillit i kommunikasjonsnettene er viktig.

Det er i dag etablert et stort antall portaler på nettet. Disse legger bl.a. til rette for handel og informasjonsinnhenting blant brukerne. Portalene er både generelle og mer emnebaserte i formen. Nærings- og handelsdepartementet har øremerket midler til en nasjonal reiselivsportal på internett, Norgesportalen, i 2000. Departementet samarbeider i dag med fellesforum for e-handel om etableringen av en ny og sentral portal for handel, handel.no, som er et av regjeringens tiltak under eNorge-planen.

Regjeringens initiativ for bredbåndskommunikasjon er omtalt under pkt. 7.7.

7.5 Arbeidslivet

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi muliggjør nye måter å organisere arbeid på, og den stiller sterkere krav til kunnskap. I den nye økonomien blir arbeidstakernes kompetanse bedriftenes viktigste kapital. Kompetansereformen er derfor et viktig verktøy for å gjøre arbeidstakere best mulig egnet til å møte denne utviklingen.

Opptakskapasiteten ved IKT-fag er sentralt i denne sammenheng. Den er kraftig styrket de senere år. Innen sivilingeniørutdanningen er eksempelvis antall studieplasser nesten doblet fra 1997 til 1999. I dagens stramme arbeidsmarked kan ikke behovet for mer arbeidskraft med IKT-kompetanse løses ved bare å etablere flere studieplasser eller ved å importere arbeidskraft. Det vil være behov for tiltak som gir erfaring med hvordan spisskompetanse kan utvikles i arbeidslivet. Ny teknologi gjør det mulig for nye grupper å delta i arbeidslivet.

7.6 Offentlig sektor

Regjeringen har satt i verk et program for fornyelse av offentlig sektor hvor IKT er et virkemiddel sammen med organisasjons- og regelverksendringer. Ved hjelp av IKT skal det utvikles en tilgjengelig, individtilpasset og kostnadseffektiv tjenesteyting. Målet er en effektiv og enhetlig forvaltning på tvers av sektorer og forvaltningsnivå, som kan gi økt brukertilfredshet gjennom bedre offentlige tjenester og mer kostnadseffektiv bruk av offentlige ressurser. Offentlig sektor skal også være en krevende og kompetent kunde og bidra til å styrke norsk næringslivs konkurranseevne.

IKT skal heve kvaliteten på forvaltningens produksjon og formidling av tjenester innenfor rammene av personvern, rettssikkerhet og krav til dokumentasjon. Regjeringen vil arbeide for at offentlige tjenester blir formidlet over internett for å skape en døgnåpen forvaltning. For å sikre lokal medvirkning og effektive offentlige tjenester, er det viktig med tilgang til stedfestet informasjon som er oppdatert, pålitelig og landsdekkende.

Helsesektoren har stort behov for omstrukturering. Ny teknologi er et viktig virkemiddel for å bedre tjenestetilbudet. Samtidig kan den bidra til effektivisering gjennom bedre informasjonsutveksling og samarbeid. I dag bruker ca. 90 pst. av primærlegene i Norge lokalt IT-utstyr, og av 2 400 legekontorer bruker ca. 750 en form for elektronisk meldingsutveksling. En viktig satsing de nærmeste tre årene vil være å videreutvikle de regionale helsenettene, knytte disse sammen til et nasjonalt helsenett, tilby sikker tilgang til internett og etablere et tilbud av nasjonale informasjonstjenester.

I samferdselssektoren gir IKT store muligheter for kunder, private og offentlige, selskaper og myndigheter når det gjelder mer effektive informasjonssystemer, billetteringssystemer, posisjoneringssystemer, innhenting av data til trafikkledelse, planlegging og kommunikasjonssystemer.

Myndigheter, transportutøvere og kunder har i stor utstrekning sammenfallende utfordringer og behov når det gjelder transporttelematikk. For å oppnå en mer effektiv transport av personer og gods, kreves samordning, standardisering og bedre gjenbruk av data.

7.7 Bredbåndskommunikasjon i Norge

Tilbyderne i telekommunikasjonsmarkedet vil i de kommende årene investere betydelige beløp i bredbåndskommunikasjon. Regjeringen ønsker en raskere og bredere geografisk utbygging av bredbåndsnett i regi av markedsaktørene. Konkurransen i markedet må derfor styrkes. I tillegg bør det legges til rette for offentlig etterspørsel av bredbåndstjenester. Regjeringen ser det ikke som nødvendig at det offentlige selv bygger ut eller eier telekommunikasjonsinfrastruktur. Regjeringens mål er at styrking av konkurransen og offentlig etterspørsel skal bidra til:

• gode markedstilbud om tilknytning til bredbåndsnett til grunn- og videregående skoler, folkebibliotek, sykehus og kommuneadministrasjoner innen utløpet av 2002

• gode markedstilbud om bredbåndsnett for Norges befolkning innen utløpet av 2004

Regjeringen vil legge fram en handlingsplan for bredbåndsutviklingen i Norge basert på disse prinsipper og mål. Regjeringen vil vurdere å ut­vikle et infrastrukturprogram for å kartlegge områder der markedsgrunnlaget ikke er stort nok for kommersiell utbygging av bredbånd.

En rekke fagdepartementer har planlagt eller er i gang med omfattende tiltak rettet mot bredbåndsrelaterte formål. Det kan dreie seg om å utvikle kompetanse for å bruke multimedia, oppgradere utrustning, utvikle eller anskaffe passende innholdsprodukter m.m. Felles for alle disse tiltakene er at de er forutsetninger for å kunne ta i bruk bredbåndskommunikasjon på en fornuftig måte. I tillegg foreslår regjeringen en eksplisitt styrking av bredbåndstiltak med 60 mill. kroner. Disse fordeler seg med 10 mill. kroner til oppstart av høyhastighets (gigabits) forskningsnett under Kirke-, utdannings- og forsknings­departementet, 15 mill. kroner til helsesektoren under Sosial- og helsedepartementet, 15 mill. kroner til folkebibliotekene under Kulturdepartementet og 20 mill. kroner til styrking av Nærings- og handelsdepartementets tilskuddsordning for bredbåndskommunikasjon (HØYKOM), jf. om­tale under kap. 926, post 50.

7.8 IT-sikkerhet og -sårbarhet

Informasjons- og kommunikasjonssystemer blir stadig viktigere for produksjon og tjenesteyting i samfunnet. Avhengigheten og økt bruk av teknologi og åpne elektroniske kommunikasjonsnett gjør også samfunnet sårbart for svikt i og misbruk av systemene og skaper økt behov for tillit. Konsekvensene av sammenbrudd i datasystemer til samfunnskritiske funksjoner kan være betydelige innen sektorer som f.eks. energiforsyning, telekommunikasjon, helse, sykehus, næringsliv, forsvar og finans.

En rapport om samfunnets sårbarhet som følge av avhengighet til informasjons- og kommunikasjonsteknologi, vil bli overlevert Nærings- og handelsdepartementet høsten 2000. Regjeringen vil vurdere robusthetsnivået i IT-infrastruktur med sikte på at viktige samfunnsfunksjoner ikke stanser i en normalsituasjon. Kritiske funksjoner bør kunne opprettholdes i en krisesituasjon.

Arbeidet med å fremme sikkerhet og tillit må anlegges bredt. Forslag til ny lov om elektronisk signatur legges fram for Stortinget høsten 2000. En politikk for alminnelig bruk av kryptering i samfunnet er under utredning. Ordningene for sertifisering av IT-sikkerhet er under etablering, og andre tiltak vil bli vurdert. I det kommende sikkerhetsarbeidet synes det nødvendig med et utstrakt samarbeid mellom private og offentlige aktører.

8 Handlingsplan for små bedrifter

8.1 Innledning

I forbindelse med statsbudsjettet for 1999 la regjeringen Bondevik fram en handlingsplan for små bedrifter. Planen inneholder konkrete tiltak innenfor i alt åtte innsatsområder og har som målsetting å fremme entreprenørskap og bedre forholdene for små bedrifter i Norge. Planen gjelder for perioden 1999–2002. Nærings- og handelsdepartementet har et særlig ansvar for områdene skjemavelde, offentlig informasjon og holdningsskapende arbeid.

8.2 Skjemaveldet

Arbeidet med å redusere omfanget av bedriftenes skjemavelde følger en fireleddet strategi.

Opprydding i regelverket:Det er igangsatt en forskriftsdugnad for å rydde opp i og forenkle forskriftsverket. Prosjektet administreres av Statskonsult. Videre er alle departementer og etater bedt om å gjennomgå sine skjemaer for innrapportering fra næringslivet. Målsettingen er å gjøre disse enklere, mindre omfattende og bedre tilpasset de data bedriftene utarbeider til eget bruk.

Et bedre beslutningsgrunnlag ved regelendringer: Innføring av nytt regelverk (lover og forskrifter m.m.) eller endringer og tilpasninger i eksisterende får ofte ulike konsekvenser for bedriftene. Nærings- og handelsdepartementet har utarbeidet en veileder til bruk for departementer og etater når konsekvensene for næringslivet av regelendringer skal vurderes. Departementet gjennomfører i 2000 et pilotprosjekt med bruk av testpanel som er en metode for bedre å kartlegge konsekvenser for næringslivet ved innføring av nytt lov- og regelverk.

Gjenbruk av data: Like opplysninger rapporteres ofte til flere offentlige etater. En mer samordnet innhenting og større grad av datagjenbruk vil kunne redusere bedriftenes innrapporteringsbyrder. Det er et mål at data kun rapporteres én gang. Oppgaveregisteret er et sentralt verktøy i dette arbeidet. For omtale av registerets virksomhet, se nærmere omtale under kap. 904 Brønnøysundregistrene.

Elektronisk innrapportering: Elektronisk innrapportering av data kan effektivisere arbeidet både for avsender og mottaker. Det er et mål at alle statlige etater innen år 2002 kan motta data elektronisk. Brønnøysundregistrene samarbeider med Skattedirektoratet og Statistisk Sentralbyrå om utvikling av en elektronisk løsning for innrapportering av likningsdata (SLN-prosjektet). Erfaringer fra prosjektet vil bli brukt til å initiere nye prosjekter innenfor elektronisk innrapportering. Nærings- og handelsdepartementet har opprettet en tverrfaglig referansegruppe som skal være pådriver i dette arbeidet. Gruppen har bl.a. igangsatt et delprosjekt, ELMER, hvor seks bedrifter følges i et år for å kartlegge hvordan den enkelte oppgaveplikt treffer bedriftene. Målsettingen er å utarbeide en enkel løsning for elektronisk innrapportering basert på kjent teknologi.

8.3 Kompetanse, teknologi og FoU

Tilgang til rett kompetanse og evne til rask opp­datering og fornyelse av kunnskap på alle nivåer er av avgjørende betydning for bedriftenes evne til omstilling og innovasjon. For små og mellomstore bedrifter er det viktig å legge til rette for utdanningstilbud som gjør det mulig å kombinere arbeid og utdanning. Med utgangspunkt i Kompetansereformen er det etablert et eget program for å fremme samarbeid mellom aktørene innen etter- og videreutdanningsmarkedet om utvikling av nye opplæringstilbud. En av utfordringene blir å utnytte de muligheter som ligger i arbeidsplassen som arena for læring.

Under Norges forskningsråd (NFR) og Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND). foreslås programmer som stimulerer til forskning, kompetanseutvikling, teknologianvendelse og innovasjonsarbeid i mindre bedrifter videreført og videreutviklet. For nærmere omtale av programmene vises det til omtale under kap. 920 NFR og kap. 2420 SND.

8.4 Rekruttering og anvendelse av arbeidskraft

Næringslivets tilgang på kvalifisert arbeidskraft har nær sammenheng med hvordan arbeidsmarkedet fungerer. Både arbeidsmiljøloven, sysselsettingsloven og lov om lønnsplikt m.m. påvirker i stor grad arbeidsmarkedets virkemåte, og dermed også bedriftenes muligheter til å organisere egen drift. Arbeidslivsutvalgets innstilling NOU 1999: 34 Nytt Millenium – nytt arbeidsliv? legger premissene for en framtidig gjennomgang av gjeldende reguleringssystem for arbeidslivet. I det videre arbeidet må det tas stilling til hvorvidt dagens reguleringssystem gir en hensiktsmessig balansering av hensynet til den nye økonomien, verdiskapning og fleksibilitet på den ene siden og hensynet til vern av arbeidstakernes helse og velferd på den andre.

I tråd med Stortingets vedtak ble nye regler for arbeidsformidling og arbeidsleie iverksatt fra 1. juli 2000.

8.5 Brukertilpasset offentlig informasjon

For å gi en enhetlig tilgang til bedriftsrelevant informasjon fra offentlige institusjoner og etater ble Narviktelefonene opprettet i 1992. Tjenesten gir i kombinasjon med BEDIN (Bedriftsrelevant informasjon på internett) best mulig tilgang til relevant bedriftsrettet informasjon. Markedsføringen av de to tjenestene skjer samordnet ved ­Veiledningsinstituttet i Nord-Norge.

Den interaktive informasjonstjenesten Spør Oss ved Brønnøysundregistrene er nå på nettet og gir næringsdrivende svar på spørsmål knyttet til bedriftens oppgaveplikter. Tjenesten vil bli ­videreutviklet i tråd med brukernes respons og interesser.

Nærings- og handelsdepartementet deltar i tillegg i et samarbeid med Trygdeetaten, Skatteetaten, Statistisk sentralbyrå, Arbeidstilsynet og Brønnøysundregistrene om utarbeidelse av felles informasjonsbrosjyrer rettet inn mot fasene før og etter etablering.

8.6 Kapitaltilførsel til nyskapingsprosjekter

For mange potensielle nyetableringer og mindre bedrifter kan mangelfull informasjon gjøre det problematisk å hente kapital i det private kapitalmarkedet. Som et supplement til SNDs risikolåneordninger og egenkapitalvirksomhet er det etablert seks såkornfond i Norge, ett nasjonalt og fem regionale fond med en total kapitalbase på 400 mill. kroner.

Det er etablert en ordning med prosjektutviklingstilskudd for å styrke mulighetene for kommersialisering av gode ideer og forskningsresultater unnfanget i bedrifter, forsknings- og universitetsmiljø. Tilskuddet forvaltes av SNDs distrikts­kontor i Trondheim.

8.7 Skatte- og avgiftsregler

Familieeide bedrifter utgjør en vesentlig del av norsk næringsliv. Nærmere en fjerdedel av alle små og mellomstore bedrifter i Norge står overfor et generasjonsskifte i løpet av de kommende 10 år. Mange familiebedrifter opplever i dag at dette vanskeliggjøres av gjeldende skatteregler. Et utvalg som har vurdert arveavgiftsreglene, leverte sin innstilling i mai 2000. Utvalget var bedt om å utarbeide provenynøytrale alternativer til dagens arveavgiftsordning. Etter utvalgets vurdering er det, ut i fra hensynet til samfunnsøkonomisk effektivitet og rettferdig fordeling, ønskelig å gå i retning av et bredere avgiftsgrunnlag. Grunnlagsutvidelsen er i hovedsak tenkt å komme gjennom en mer reell verdsettelse av fast eiendom og ikke-børsnoterte aksjer.

8.8 Internasjonalisering

EØS-området er vårt nærmeste internasjonale marked. Gjennom deltakelse i EUs fire-årige program for små og mellomstore bedrifter (1997–2000) ble det skapt grunnlag for nettverksbygging mellom bedrifter, virkemiddelapparat og myndigheter i EU. Euro Info Centre (EIC) i Norge representerer en felles inngang til informasjon og rådgivning om EØS-avtalen og EUs aktiviteter. Nærings- og handelsdepartementet vurderer nå om Norge bør delta i EUs nye flerårige program for entrepenørskap og næringsvirksomhet 2001–2005. Europakommisjonen vil under det nye programmet søke å utforme en politikk som gjør at markedet selv fyller gapet mellom dagens tilbud og det som etterspørres av bedriftene. På kort sikt ser imidlertid kommisjonen behov for å gå inn mer aktivt. Dette dreier seg først og fremst om områdene «et bedre finansielt miljø for SMB» og «tilgjengelighet til nettverk og nettverkstjenester for bedriftene». Referansetesting som metode for avdekking av beste praksis vil bli tillagt stor vekt. Programmet har en samlet ramme på om lag 230 mill. EURO fordelt på programperioden.

Stortinget ga våren 1999 samtykke til norsk deltakelse i et program for finansiell støtte til danning av transeuropeiske joint-venture selskaper. Programmet administreres av Europakommisjonen ved hjelp av nasjonale finansielle mellomledd. SND har fått status som et slikt mellomledd i Norge. Den formelle programperioden avsluttes ved utgangen av 2000, men lav aktivitet har gjort at det sannsynligvis vil være midler til nye prosjekt ut 2002.

8.9 Holdningsskapende arbeid

En positiv holdning til små bedrifter og økt forståelse og respekt for de verdier disse bedriftene skaper, vil bidra til at flere finner det attraktivt å starte og drive egen virksomhet. Positive holdninger til entreprenørskap er særlig viktig i de deler av offentlig forvaltning som direkte eller indirekte arbeider med næringsutvikling og innenfor utdanningssystemet.

Nærings- og handelsdepartementet samarbeider med næringslivsorganisasjonene om etablering av en nasjonal «Næringslivets dag» hvor ansatte innen offentlig tjenesteyting vil være en naturlig og aktuell målgruppe for ulike aktiviteter. Formidling av erfaringer fra prosjektet Næringsvennlige kommuner står videre sentralt i departementets arbeid overfor offentlig forvaltning. En nærmere omtale av prosjektet er gitt under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet.

På oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet gjennomførte OPINION AS våren 2000 en spørreundersøkelse som hadde som formål å avdekke holdninger til det å starte og drive egen virksomhet. Målgruppen var i første rekke ungdom mellom 14 og 19 år og lærere. Undersøkelsen viste at både ungdom, lærere og befolkningen generelt er positive til entreprenører. Både lærere og ungdom ønske mer kunnskap om det å starte og drive bedrift og at lokalt næringsliv i større grad skulle trekkes inn i undervisningssituasjonen.

Foreningen Ungdomsbedrifter er et konkret initiativ for fremme av entreprenørskap innenfor videregående opplæring. Dette er et opplæringsprogram for elever som vil drive en bedrift noen timer i uka gjennom et skoleår. Målsettingen er å gi ungdom forståelse for betydningen av verdiskaping og nyskaping i næringslivet. Nærings- og handelsdepartementet fikk våren 2000 gjennomført en evaluering av foreningens arbeid, og bevilget samtidig midler til utarbeiding av et profileringsverktøy for foreningens arbeid. Evalueringen viste bl.a. at arbeid med ungdomsbedrifter øker lysten til å starte egen virksomhet. Effekten var størst blant de grupper som i utgangspunktet var lite orientert mot dette – byungdom og jenter. Blant elever som ikke hadde tilbud om ungdomsbedrift på egen skole, påviste evalueringen stor etterspørsel etter ungdomsbedrifter som metode i undervisningen. Resultatene på begge de nevnte undersøkelsene vil bli benyttet i departementets videre arbeid for fremme av entreprenørskap i skole og utdanning.

9 Fornyelse av offentlig sektor

Nærings- og handelsdepartementet vil ta aktivt del i regjeringens program for fornyelse av offentlig forvaltning. Departementet har et særlig ansvar på området regel- og skjemaforenkling overfor næringslivet. Bl.a. vil tiltak fra Handlingsplanen for små bedrifter og fra det tidligere Et enklere Norge-programmet bli fulgt opp. Arbeidet med utvikling av IT i forvaltningen, i samhandling med næringslivet, vil være avgjørende for å få til reelle forbedringer for næringslivet. Organisasjons- og strukturendringer på egen sektor er et annet viktig område, se egen omtale under. På skjema- og regelforenklingsområdet har departementet, i tillegg til mindre prosjekter på egne regelområder, bl.a. satt i gang følgende tiltak:

• tilrettelegging for elektronisk innrapportering

• program for elektronisk datautveksling og innrapportering til det offentlige

• pilotforsøk med bruk av testpanel for å vurdere næringsøkonomiske konsekvenser av nytt ­regel­verk m.m.

• reduksjon i omfanget av innrapporteringsplikter for næringslivet

• tilrettelegging av regelverket for bruk av elektronisk kommunikasjon

• forskriftsgjennomgang

9.1 Oversikt over underliggende virksomheter

I tabell 9.1 nedenfor gis en oversikt over Nærings- og handelsdepartementets underliggende virksomheter (etater) med beskrivelse av hovedoppgaver, utførte årsverk pr. mars 2000 og forslag til driftsbudsjett for 2001.

Nærings- og handelsdepartementet utførte selv 206 årsverk i 1999. Tabellen gir ikke en total oversikt over virksomhetenes oppgaver og finansiering. Det vises derfor til kapittelomtalen for hver av virksomhetene og budsjettforslaget for 2001 lenger bak.

Over Nærings- og handelsdepartementets budsjettområde kanaliseres det betydelige midler til frittstående virksomheter som utfører viktige oppgaver i nærings- og handelspolitikken. I den forbindelse kan departementet bli trukket inn i omstillingsarbeid i virksomhetene/virkemidlene. Særlig gjelder dette innenfor virksomheter som er satt opp i tabell 9.2 nedenfor.

Det kanaliseres i tillegg betydelige midler gjennom Norges forskningsråd, jf. omtale og forslag under programkategori 17.20.

9.2 Organisasjons- og strukturendringer

Nærings- og handelsdepartementet

Regjeringen Stoltenberg vedtok våren 2000 at Nærings- og handelsdepartementet skulle styrke sin samordningsfunksjon for regjeringens IT-politikk, gis ansvar for en sterkere integrering av nærings- og handelspolitikken og tilføres ytter­ligere oppgaver på forskningssiden. Stortinget ble orientert om overføringen av oppgaver fra andre departementer til Nærings- og handelsdepartementet i St.prp. nr. 61 for 1999–2000 Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 2000. Endringene ble stadfestet ved kongelig resolusjon 30. juni 2000 og gjelder fra 1. juli 2000. På bakgrunn av tilførte nye arbeidsoppgaver og ny intern strategi ble departementet omorganisert med virkning fra 10. juli 2000. Omorganiseringen innebærer en fullstendig omdanning av de fire avdelingene i gammel organisasjon til fem nye avdelinger.

En av de sentrale målsettingene ved omorganiseringen av departementet er bedre samordning – også i departementet – mellom det næringsrettede arbeidet med finansiering, forsk­ning, veiledning og eksportfremme/internasjonalisering. Departementet vil bidra til sterkere samordning mellom virksomheter i virkemiddelapparatet og vurdere organisatoriske tilpasninger får å fremme et enklere og mer helhetlig tilbud til bedriftene.

Forvaltningen av det statlige eierskapet til Telenor ble overført fra Samferdselsdepartementet til Nærings- og handelsdepartementet pr. 8. september 2000. Med virkning fra 1. januar 2001 overtar departementet det administrative ansvaret for Brønnøysundregistrene fra Justis­departementet.

Justervesenet

Nærings- og handelsdepartementet nedsatte en arbeidsgruppe i 1999 som foretok en gjennomgang av Justervesenets virksomhet. Arbeidsgruppen avleverte en rapport våren 2000 der aktuelle problemstillinger knyttet til organisering og drift av virksomheten innenfor måleteknikk og akkreditering ble drøftet. Som oppfølging av rapporten har departementet til intensjon å skille ut kontrolltjenestene innenfor måleteknikk fra forvaltningsorganet Justervesenet. Den framtidige virksomheten til forvaltningsorganet Justervesenet vil da være forvaltning av aktuelt regelverk, rådgivningsoppgaver for myndighetene og tillagte tilsynsoppgaver. Departementet vil videre utrede om produksjon av kontrolltjenestene innenfor måleteknikk kan markedsbaseres eller om disse tjenestene bør organiseres i et eget statlig organ utenfor forvaltningsorganet Justervesenet. Som et ledd i dette arbeidet vil departementet fremme forslag om å revidere lov om mål og vekt av 1946.

Bergvesenet

I St.prp. nr. 1 for 1999–2000 ble det omtalt forventede endringer i Bergvesenet som følge av forslag til ny minerallov, jf. Ot.prp. nr. 35 for 1998–99. Imidlertid er Ot.prp. nr. 35 for 1998–99 nå blitt trukket tilbake, jf. Ot.meld. nr. 1 for 1999–2000. På denne bakgrunn vil de bebudede endringer ikke bli gjennomført.

Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK)

GIEK har fra 1. januar 1994 vært en statlig forvaltningsbedrift. GIEKs kortsiktige kommersielle garantivirksomhet har vært organisert som en egen enhet innenfor forvaltningsbedriften, kalt Forretningsdelen.

EU har nylig vedtatt nye retningslinjer for kortsiktig kredittforretningsvirksomhet. For å tilpasse GIEKs virksomhet til disse retningslinjene, har Nærings- og handelsdepartementet funnet det hensiktsmessig at GIEKs forretningdel skille ut i et heleid datterselskap av GIEK, GIEK Kreditt­forsikring AS. Det vises til omtale i St.prp. nr. 61 og Innst. S. nr. 220 for 1999–2000 og omtale og forslag under kap. 2460 i denne proposisjonen.

Staten vil tilføre kapital til selskapets åpningsbalanse slik at selskapet oppfyller lovverkets kapitalkrav. Selskapet skal være operativt fra 1. januar 2001 og skal drives etter forretningsmessige kriterier. Det nye selskapet vil dekke sine egne administrasjonskostnader. For ansatte som overflyttes fra forvaltningsbedriften GIEK til GIEK Kreditt­forsikring AS, vil tjenestemannsloven og tjeneste­tvistloven erstattes av arbeidsmiljøloven og arbeidstvistsloven. På avtalesiden vil Hoved­tariff­avtalen i staten bli avløst av avtaler inngått gjennom Norges arbeidsgiverforening for virksom­heter med offentlig tilknytning (NAVO).

9.3 Om bruk av stiftelsesformen

Riksrevisjonen har i Dokument nr. 3:6 for 1998–99 overfor Arbeids- og administrasjonsdepartementet reist spørsmålet om forholdet mellom departementene og enkelte private stiftelser er i overensstemmelse med stiftelseslovens regler og intensjoner om stiftelsens selvstendighet. Av stiftelser tilknyttet Nærings- og handelsdepartementet ble særlig Norsk Romsenter framhevet som et eksempel på dette. Departementet har derfor startet en gjennomgang av stiftelsene tilknyttet departementet, deriblant en vurdering av en annen juridisk organisasjonsform for Norsk Romsenter. Nærings- og handelsdepartementet vil komme tilbake til saken og ta stilling til eventuell endring i organisasjonsformen for Norsk Romsenter i samråd med Arbeids- og administrasjonsdepartementet som har det samordnende ansvar for oppfølging av Dokument nr. 3:6.

10 Sektorovergripende miljøvernpolitikk

10.1 Problemer og utfordringer knyttet til miljø og næringsliv

Næringsvirksomhet og energibruk fører til avfall og utslipp til luft, vann og jord. Norsk næringsvirksomhet består av industri, handel og service. Miljøutfordringer og bedriftenes miljøpåvirkning vil naturlig variere betydelig avhengig av virksomhetenes karakter. Næringslivets påvirkning på miljøet er et samspill mellom virksomhetenes ressursbruk og ressurseffektivitet, virksomhetenes produksjon og produksjonsmetoder og ikke minst produktenes miljøbelastning gjennom hele livs­syklusen. Den relative betydningen av tjeneste­ytende sektor i økonomien øker, og dette vil også gjenspeiles i de miljøutfordringene næringslivet samlet står overfor.

Samfunnet vil stå overfor helt andre miljø­utford­ringer framover enn de vi hadde på 1970, -80 og til dels -90-tallet. Etter hvert som de lokale miljøproblemene har kommet under kontroll, som de store punktutslipp fra industrien, er fokus flyttet over til nye miljøproblemer. De globale miljøproblemene knyttet til klimagasser, utslipp av miljøgifter og de økende avfallsmengdene fra næringslivet og forbrukere er satt på dagsorden. Begrepet bærekraftig utvikling er blitt en viktig rettesnor for miljøarbeidet nasjonalt og internasjonalt.

Industriutslippene til luft kommer både fra prosesser og fra forbrenning av fossile brensler. Det er flere klimagasser i tillegg til CO ₂ som ­påvirker atmosfæren. Gjødselproduksjon gir utslipp av lystgass (N ₂O), aluminiumsproduksjon fører til utslipp av perfluoriserte karboner (CF-gasser) og magnesiumproduksjon gir utslipp av svovelheksafluorid (SF).

Industriens samlede prosessutslipp av klimagasser (fra kullutvinning, metallstøperier og raffinering og produksjon av gjødsel, karbider, petrokjemiske produkter, sement, ferrolegeringer, aluminium og magnesium) målt i CO ₂-ekvivalenter ble redusert med om lag 21 pst. fra 1990 til 1997. Utslippsreduksjonen er oppnådd i en periode med sterk vekst i industriproduksjonen. Utslippene av SO ₂ fra industriprosesser er redusert med om lag 64 pst. i perioden 1980–97. Utslippene synker fortsatt og er redusert med mer enn 3 pst. fra 1998 til 1999.

Utslippene fra industrien av de farligste miljøgiftene (bly, kadmium, kvikksølv og kobber) til luft og vann er generelt redusert med mellom 80 og 99 pst. i perioden 1985–97. Dette har ført til betydelig bedret miljøtilstand i de fleste forurensede fjord- og vassdragsområder. Industriens ut­slipp av næringssalter (nitrogen og fosfor) er redusert betydelig og står nå for 3–4 pst. av totale tilførsler til primærresipient (jord, luft eller vann) i hele landet. Det finnes imidlertid fortsatt store enkeltkilder som kan ha negativ innvirkning lokalt.

Avrenning av tungmetaller (miljøgifter) og svovelsyre fra gruver bidrar til forurensning av vassdrag og grunnvann. Avrenningen skriver seg både fra nedlagte og eksisterende gruver. I henhold til handlingsplanen som ble utarbeidet av Statens forurensningstilsyn (SFT) i 1988, er det nå gjennomført tiltak ved ni av 10 områdene som ble utpekt som mest forurensende.

Reiselivsnæringen i Norge er i betydelig grad basert på attraktive natur- og miljøkvaliteter. Naturen legger grunnlaget for produksjon av aktiviteter, opplevelser og varer og tjenester som norsk reiseliv tilbyr. Vekst i reiselivsnæringen kan føre til slitasje og belastninger på attraktiv natur dersom aktivitetene ikke foregår i forsvarlige former.

På skipsfartsområdet er det internasjonale regelverket i stadig utvikling, og Norge er en viktig deltaker i dette arbeidet. Miljøhensyn står sentralt ved utvikling av regler på området. Kapasitetsutnyttelse, tekniske tiltak og lav energibruk er virkemidler som benyttes for at skipsfarten fortsatt skal være et miljøvennlig alternativ til land­basert transport.

I Norge stammer ca. 90 pst. av den sure nedbøren fra utslipp fra andre land, noe som gjør at internasjonalt samarbeid om denne typen forurensninger blir stadig viktigere. Stadig reduksjon av luftforurensende stoffer vil være nødvendig for å beskytte både miljøet og folks helse. Sammenhengen mellom luftforurensning og folks helse får et stadig større fokus internasjonalt, og mulighetene for å oppnå positive helseeffekter av tiltak for å redusere sur nedbør m.m. er en av de viktigste drivkreftene bak det arbeidet som gjøres på området.

En sentral mulighet for videre miljøforbedringer framover er å se på produktenes miljøbelastning gjennom alle produktets livssykler fra «vugge til grav». Livssyklusanalyser benyttes som et verktøy for å beskrive, kvantifisere og vurdere produktets miljøpåvirkning. Metoden omfatter alle stadier i prosessen fra valg av råvarer, utvinning, energibruk, produksjon, transport og distribusjon, til spørsmål om gjenvinning og avfallshåndtering. Gjennomføring av livssyklusanalyser er et viktig redskap for næringslivet til å identifisere miljøutfordringer i produktsyklusen og på grunnlag av dette sette prioriteringer i miljøarbeidet.

Stadig flere norske bedrifter arbeider aktivt med å integrere miljøspørsmål i virksomheten. Den såkalte «null-tankegang» innebærer at bedrifter kontinuerlig arbeider for å redusere antall uhell, enten disse kan få uønskede helsemessige, materielle eller miljømessige konsekvenser. Gjennom lansering av begrepet øko-effektivitet har næringslivet presentert en modell for å øke verdiskapingen samtidig som miljøbelastningen reduseres.

De viktigste eksterne drivkreftene for næringslivets miljøinnsats er nåværende og forventet framtidig press fra markedet, krav fra myndigheter og interesseorganisasjoner og konkurranse fra andre bedrifter. Det vil også være viktig å tilpasse seg trender i tiden både fra markedet og myndigheter, nasjonalt og internasjonalt.

10.2 Mål for departementets arbeid

En viktig del av den næringspolitiske strategien er at det skal legges til rette for et allsidig og miljøvennlig næringsliv i hele landet. Hovedmålet for departementets miljøarbeid er å bidra til en mest mulig effektiv forebygging og håndtering av miljøproblemer i næringslivet i tråd med denne strategien. For å kunne oppnå dette, anses det som viktig å bidra til utvikling av kostnadseffektive miljøavtaler og nasjonale og internasjonale ramme­vilkår.

Siden mange av miljøproblemene er av internasjonal karakter, vil departementet bidra til at det oppnås en samordning mellom viktige konkurrentland. Et viktig ledd i dette arbeidet er å fastsette bedre internasjonale ramme­betingelser for miljøpolitikk som fremmer effektiv ressursbruk og ikke-diskriminerende åpen handel. Nærings- og handelsdepartementet arbeider dessuten for at miljøvennlig teknologi skal ut­vikles og tas i bruk.

Sentrale mål for miljøarbeidet er å:

• bidra til en politikk og en ressursbruk nasjonalt og internasjonalt som kan forene miljø-, handels- og næringshensyn

• bidra til å utvikle og ta i bruk miljøvennlig teknologi

• arbeide aktivt i internasjonale organisasjoner for å redusere miljøskader innen skipsfarten

Bidra til en politikk og en ressursbruk som kan forene miljø-, handels- og næringshensyn

En viktig oppgave er å bidra til utforming av overordnede retningslinjer og virkemidler på områder der nærings- og miljøpolitikk griper inn i hver­andre. I den forbindelse deltar Nærings- og handelsdepartementet aktivt i oppfølgingen av Kyotomeldingen (St.meld. nr. 29 for 1997–98) og har bl.a. deltatt i de internasjonale forhandlingene om en ny NO _X (nitrogenoksider)-protokoll. Den konkrete utforming og gjennomføring av reguleringer av forurensning og avfall fra næringslivet er underlagt miljøvernmyndighetene.

Miljøkvalitet og -standard er i ferd med å ut­vikle seg til en internasjonal konkurransefaktor for bedrifter og produkter. Med stor tilgang på rene ressurser, høyt teknologisk nivå og en ambisiøs miljøpolitikk bør næringsvirksomhet i Norge ha grunnlag for å utvikle miljømessige konkurransefortrinn. I denne sammenheng er det viktig for Norge at internasjonale miljøavtaler og miljøstandarder, der det er relevant, blir basert på prinsipper og mekanismer som reflekterer forskjeller mellom ulike lands miljøbelastning i produksjonen av varer og tjenester. Med internasjonale markeder er det nære sammenhenger mellom handels- og miljøpolitikk på mange områder. For å oppnå mest mulig optimale resultater av handel, er man avhengige av at forholdene ligger til rette for god miljøpolitikk. I de pågående og kommende forhandlingene i WTO vil Nærings- og handelsdepartementet arbeide for at miljøhensyn integreres i handelssystemet på en hensiktsmessig måte, slik at man får utnyttet de mulighetene internasjonal handel gir uten at miljøargumenter blir brukt i proteksjonistisk øyemed. Norske posisjoner bør fortsatt baseres på Rio-erklæringens pkt. 21, som reflekterer plikten til å fremme et åpent, internasjonalt handelssystem. I tillegg må handelspolitiske virkemidler (i miljøpolitikken) ikke innebære skjult proteksjonisme, og ensidige tiltak for å påvirke miljøsituasjonen utenfor importlandet bør unngås.

Nærings- og handelsdepartementet er opptatt av at det innen de offentlige finansieringsordningene stilles krav til miljøaspektene i de prosjekter det søkes om støtte til. Med sikte på bedre å ivareta miljøhensyn i saksbehandlingen, utarbeidet Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) i 1996 retningslinjer for miljøvurderinger av prosjektsøknader. Som ledd i SNDs miljøhandlingsplan vil retningslinjene nå bli videreutviklet og oppfølgingen bli revitalisert. Siktemålet er at miljø­utfordringen skal møtes på en måte som i størst mulig grad fremmer både bedrifts- og miljøpolitiske mål. Den vurdering som foretas under saksbehandlingen, vil gi premisser for SNDs finansielle engasjement i bedriftene og prosjektene. SND legger økt vekt på miljø i sitt arbeid. Begrunnelsen er at framtidig næringsutvikling må bygge på utvikling og bruk av miljø- og ressurseffektiv teknologi og metoder, og at integrering av miljøhensyn derfor underbygger SNDs øvrige mål.

Et av Bergvesenets hovedmål er å arbeide for å redusere de miljømessige konsekvenser av mineraluttak og bidra til en balansert miljøforvaltning. Det arbeides kontinuerlig med å minske avrenningen fra nedlagte gruver, sikre at eksisterende gruvedrift utføres med henblikk på å minimere forurensning og sørge for at driften er mest mulig skånsom med terrenget. Bergvesenet deltar i internasjonale studiegrupper for nikkel og bly/sink. Disse gruppene arbeider med gjenvinningsproblematikk med særlig fokus på resirkulering av metaller. De vurderer dessuten alle aspekter ved utvinning, foredling og bruk av metaller.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) har de senere årene arbeidet systematisk med å avgrense arealer hvor det er mulighet for fram­tidig mineral- og steinproduksjon, for å ta vare på ressursene på lengre sikt for framtidige generasjoner. NGU stimulerer gjennom sin virksomhet til å øke produksjonen av grunnvarmebasert energi. Etaten arbeider dessuten med å kartlegge mulighetene for å lagre CO ₂ i kystnære sedimentære lag under havbunnen.

Ca. 70 pst. av de akkrediterte prøvingslaboratoriene i Norge utfører miljørelatert prøving innen områder som kjemisk og biologisk testing av vann, luft, slam, kloakk og avfall og analyse av farlige kjemikalier og oljerester. Laboratorier som er inspisert etter kravene for «god laboratoriepraksis», utfører testing av kjemikalier, farmasøytiske produkter, fiskemedisiner og boreslam fra oljeutvinning med mulig miljøskadelig effekt. I tillegg bekrefter akkrediterte miljøkontrollører om virksomhetene tilfredsstiller EMAS-forordringens krav (Eco-management and Audit Scheme: En felles europeisk miljøstyrings- og miljørevisjonsordning, innført av EU).

I de norske standardiseringsorganisasjonenes arbeid er miljø og miljøkonsekvenser et viktig element. Sentrale områder med miljørettede problemstillinger er vannanalyser, bioteknologi, luftkvalitet, trafikkstøy, resirkulering av byggevarer og offshorevirksomheten. Arbeidet omfatter standardisering av miljøstyringssystemer og drift av sekretariatet for Program for standardisering av miljødata. Programmet inngår i Miljøverndepartementets arbeid med samordning av miljødata.

Klargjøring av miljøkonsekvenser er i økende grad et grunnlag for prioriteringer og arealdisponering til ny virksomhet. Attraktive naturområder og gode miljøkvaliteter er også et konkurransefortrinn for deler av næringslivet, bl.a. for norsk reise­liv. Det er sentralt at det legges til rette for at slike fortrinn kan utnyttes gjennom en forsvarlig og god arealpolitikk.

Bidra til å utvikle og ta i bruk miljøvennlig teknologi

En viktig oppgave for Nærings- og handelsdepartementet er å bidra til at det utvikles nye produkter, prosesser og tjenester som gjør det mulig å redusere forurensning, og effektivisere råvare- og energibruken i næringslivet. Norges forskningsråd har etablert flere programmer som tar sikte på å utvikle mer miljøvennlige teknologiske løsninger som kan gi grunnlag for næringsvirksomhet. I forbindelse med nye satsinger innen næringsrettet forskning vil miljø bli integrert i målsettinger og handlingsplaner for alle kunnskaps- og verdiskapingsområdene i Forsknings­rådets nye modell. Dette betyr at man går bort fra egne miljøteknologiprogrammer og søker å reflektere miljøets rolle som rammebetingelse, miljøets betydning som innovasjonsdriver i næringslivet, konsekvensene av globaliseringen av markeder og miljøutfordringer fra internasjonalt orienterte bedrifter.

Ved vurdering av nye satsinger innen næringsrettet forskning har Forskningsrådet begynt å forberede et bredere miljøprogram som i større grad reflekterer miljøets rolle som rammebetingelse for store deler av næringslivet. Det er helt avgjørende for næringslivets og forskningens tilnærming at en ny satsing får en større bredde og bedre koordinering enn tidligere. En tettere kobling mellom grunnforskningsprosjekter, samfunnsforskning og den teknologisk rettede forsk­ningen vil styrke næringslivet i arbeidet med å møte framtidens internasjonale miljøkrav.

SND etablerte i 1998 Statens miljøfond, som bl.a. gir tilskudd og lån til miljøteknologiprosjekter. Satsingen skal stimulere til prosjekter som er langt fremme i den teknologiske utviklingen, samtidig som prioriterte nasjonale miljømål er retningsgivende. Framtidige behov knytter seg i større grad til å utvikle ren teknologi hvor miljø­aspektet integreres i hele produksjonsprosessen. I tiden framover er det først og fremst utslipp av klimagasser og NO _X som vil få økt oppmerksomhet. Miljøfondet er bevilget med en engangs­bevilgning, og SND forventer at den totale utlånsrammen vil bli utbetalt i løpet av 2002.

Aktiv deltakelse i internasjonale organisasjoner for å redusere miljøskader innen skipsfarten

Det er et mål i norsk skipsfartspolitikk å holde høy profil i FNs maritime organisasjon (IMO). Det meste av arbeidet gjøres av Sjøfartsdirektoratet. Nærings- og handelsdepartementet har ansvaret for Norges forhold til IMO og koordineringen av arbeidet på dette området. Miljøverndepartementet har ansvaret for miljøarbeidet innen skipsfarten.

Skipsfarten er en internasjonal næring. Dette innebærer at regelverket må utarbeides i IMO for å få størst mulig gjennomslagskraft. Rene miljøtiltak sammen med tekniske og operasjonelle krav til maritim virksomhet er med på å forebygge ­miljøskader. Skipsfartsområdet omfattes også i økende grad av EUs lovgivning. Norge arbeider aktivt for å ivareta norske synspunkter i EUs sjøfartspolitikk og oppfylle norske forpliktelser i henhold til EØS-avtalen.

10.3 Resultater fra aktiviteten i 1999

Nærings- og handelsdepartementet har deltatt løpende i interdepartementalt arbeid med miljøpolitiske spørsmål.

Bergvesenet har siden 1989 gjennomført arbeid for å begrense forurensningen fra nedlagte gruver. I 1999 ble det gjennomført tiltak ved ­Killingdal gruver, men tiltaket ble sterkt begrenset fordi fylkeskommunen la ned innsigelse mot større deler av tiltaket. Saken er klaget inn for Miljøverndepartementet, og omfanget av tiltak vil først bli klart når klagen er avgjort. Det ble også foretatt etterarbeid i Sulitjelma på tidligere utførte miljøtiltak.

Reiselivsbransjen, representert ved Reiselivsbedriftenes Landsforening (RBL), startet i 1997 et miljøprogram for medlemmene for å følge opp aktuelle miljøproblemer. Programmet, kalt Agenda 21, skal i løpet av fem år gi RBL dokumenterbar miljøprofil som samtidig møter de krav som markedet stiller. Miljøsatsingen skal bidra til å:

• sikre næringens lønnsomhet

• redusere belastningen på det ytre miljø

• sikre lavere ressursbruk

• utvikle natur- og kulturbaserte opplevelser og aktiviteter

Det er lagt opp til konkrete og handlingsrettede tiltak der RBL og medlemsbedriftene skal ha et nært samarbeid med myndigheter, annet næringsliv og frivillige organisasjoner sentralt, regionalt og lokalt. Det er også i 1999 etablert et reiselivets miljøforum hvor sentrale reiselivs- og miljøorganisasjoner er representert.

Programmene KLIMATEK (teknologi for reduksjon av klimagassutslipp) og NORMIL 2000 (Program for miljøteknologi) i Norges forskningsråd har vært sentrale i utviklingen av miljøteknologi. KLIMATEK samfinansieres av Olje- og energi­departementet, Miljøverndepartementet og Nærings- og handelsdepartementet og skal bidra til å redusere klimagasser gjennom demonstrasjonsprosjekter i petroleumssektoren, prosessindustrien og transportsektoren. Bl.a. har Statoil med ABB-teknologi igangsatt et prosjekt på Troll A som kvalifiserer for kraftoverføring til oljeplattformer basert på likestrøm. Prosjektet skal videreføres, og det er etablert landbaserte anlegg i Sverige, Danmark og Australia. NORMIL 2000 er i sitt avslutningsår, og dette markerer avslutningen for den fokuserte miljøsatsingen i virkemiddelapparatet.

NYTEK-programmet (miljøvennlig energi­teknologi) finansieres av Nærings- og handels­departementet og Olje- og energidepartementet og skal bidra til utvikling av produkter og tjenester mot nye fornybare energikilder og effektiv energiteknologi. Resultater fra programmet i 1999 er lovende. Scanwafer, som produserer solcelleskiver for solcelleindustrien i Glomfjord, har hatt en betydelig vekst det siste året, og har et FoU-samarbeid med Elkem ASA og Solar Silicon som er støttet av Forskningsrådet.

Den næringsrettede forskningen fokuserer også på prosjekter som søker å minimere miljø­belastningene fra prosesser og produkter. Slike prosjekter er ofte basert på en strategisk satsing mellom de ledende bedriftene i en bransje, men kommer også andre aktører til gode. Gjennom samarbeidet med ledende forskningsmiljøer bidrar prosjektene til å styrke sentral kompetanse på et nasjonalt nivå, som i neste omgang setter norske bedrifter i stand til å møte det internasjonale markedets skjerpede miljøkrav.

Nærings- og handelsdepartementet deltar aktivt i interdepartementale arbeidsgrupper sammen med Utenriksdepartementet, Miljøverndepartementet og andre berørte departementer for å vurdere spørsmål knyttet til internasjonale regler for handel og miljø i WTO og OECD. I forbindelse med de pågående og forestående WTO-forhandlingene, er handel og miljø et prioritert område for mange land, også for Norge. Blant de viktigste sakene som har vært vurdert, er behovet for å klargjøre forholdet mellom handelstiltak i internasjonale miljøavtaler versus det internasjonale handelssystemet og behovet for regelverk for frivillige miljømerkeordninger. Virkningen av WTOs subsidieregler for miljø er også søkt klarlagt. Man har også arbeidet med å identifisere områder der en liberalisering av handelen vil kunne få miljømessige gevinster. Et eksempel er liberalisering som bidrar til billigere handel med miljøvarer og -tjenester, inklusiv miljøteknologi. Lavere priser som følge av reduserte handelshindringer vil kunne bidra til lavere kostnader ved gjennomføring av ulike lands miljøpolitikk.

I forbindelse med tjenesteforhandlingene i WTO, som startet 1. januar 2000, har Nærings- og handelsdepartementet i samarbeid med Samferdselsdepartementet og ECON Senter for økonomisk analyse, foretatt en miljøgjennomgang av eventuelle effekter som følge av en mulig liberalisering i transportsektoren.

Nærings- og handelsdepartementet er opptatt av at det settes fokus på miljøspørsmål i tilknytning til bruk av statlige eksportgarantier. På den bakgrunn har Garanti-Instituttet for Eksport­kreditt (GIEK) utarbeidet miljøretningslinjer for sin virksomhet. GIEKs miljøretningslinjer trådte i kraft 1. mars 1999 og innebærer en systematisk innlemming av miljøkriterier som en del av GIEKs generelle risikovurdering. På den måten bidrar GIEK til at norske bedrifter fokuserer på miljøhensyn ved at det stilles krav til miljøaspektene i de prosjektene GIEK skal delta i. Miljøprofilen omfatter i prinsippet hele GIEKs virksomhet, både enkeltleveranser, prosjekter og investeringer. ­Miljø­retnings­linjene og praktiseringen av disse, vil bli evaluert høsten 2000 med tanke på eventuelle justeringer/endringer. GIEK er en aktiv pådriver i arbeidet med å fokusere på miljø i eksportfinansiering internasjonalt og var et av de første insti­tuttene som presenterte sine miljøretningslinjer i OECDs eksportkredittgruppe våren 1999.

Ved utgangen av 1999 var det gitt tilsagn til 41 NO _X-reduserende tiltak på skip i norsk kystfart. Tilskuddsordningen har hittil bidratt til tiltak som har redusert NO _X-utslipp med ca. 1 000 tonn pr. år. En positiv bieffekt av tiltaket er at også andre miljøskadelige utslipp reduseres.

Fra 1. august 2000 ble Nordsjøen sør for 62. breddegrad etablert som spesielt område med strenge krav til utslipp av oljeholdig lensevann. Bestemmelsene er implementert i nasjonalt regelverk. Etter et norsk initiativ vedtok IMOs miljø­komité å sette gjenvinning av skip på agendaen. På møte i mars 2000 presenterte Norge en skisse for hvordan saken bør behandles videre internasjonalt. Sjøfartsdirektoratet bidrar i et prosjekt som ser på dagens gjenvinningspraksis med tanke på et mulig framtidig regelverk.

Norge har gitt sin støtte til global overvåking av svovelinnholdet i bunkers. Sjøfartsdirektoratet gir støtte til overvåkingen etter behov som finansieres av Miljøverndepartementet.

10.4 Tiltak som vil være aktuelle på kort og lang sikt for å løse eksisterende og forebygge nye miljø- og ressursproblemer

Videreføring av eksisterende tiltak

Myndighetene vil gjennom avgifter, forskrifter, skatteregler, avtaler, utslippskrav m.m. legge rammer for miljøarbeidet i næringslivet i årene framover. Endringer i slike rammebetingelser vil sammen med kundenes preferanser og nærings­livets egen miljøbevissthet over tid påvirke miljøinnsatsen i bedriftene og tilpasning av produkter og prosesser.

Norge vil være en aktiv pådriver i arbeidet med å sette fokus på miljø innen eksportfinansiering internasjonalt. Av hensyn til norske bedrifters konkurransesituasjon har Nærings- og ­handelsdepartementet i løpet av 2000 arbeidet aktivt for å bidra til å skape enighet innen OECD om en likeartet praksis mellom medlemslandene hva angår behandling av miljørisiki under de offentlige eksportfinansieringsordningene. Det pågår nå forhandlinger for å utvikle samarbeidet på dette område.

I de pågående og kommende WTO-forhandlingene vil Nærings- og handelsdepartementet bidra til norsk deltakelse og norske forhandlingsposisjoner som fremmer en gjensidig støttende handels- og miljøpolitikk.

Norge vil fortsette sin aktive deltakelse for å utvikle det internasjonale regelverket i IMO. Norge vil arbeide for å regulere nye områder, som å hindre spredning av fremmede organismer for å unngå reduksjon av det biologiske mangfoldet. Det skal utvikles regelverk for bruk av kjemikalier på skip gjennom å forby bruk av organotinn i bunnstoff. Andre områder som det skal utvikles internasjonale krav for, er klimautslipp og gjenvinning av skip.

Norsk Romsenters satellittbaserte aktiviteter innenfor jordobservasjon er et nødvendig hjelpemiddel for miljøovervåking lokalt, regionalt og globalt. Prioriterte anvendelsesområder er overvåking og varsling av fenomener på jordoverflaten, hav, is og atmosfære. Store deler av aktiviteten foregår ved at Norge deltar i internasjonale satellittprogrammer organisert av Den europeiske organisasjonen for romvirksomhet (ESA).

Ordningen med offentlige forsknings- og utviklingskontrakter har vist seg godt egnet til å samordne nærings- og miljøpolitikken. Målsettingen om å bruke om lag 25 mill. kroner til konkur­ransedyktige prosjekter innen miljøteknologi er oppfylt de siste årene. Tabellen nedenfor viser at departementet har oppfylt denne målsettingen.

For å redusere avrenning av tungmetaller fra nedlagte gruver, vil Bergvesenet fortsette arbeidet med å vurdere og eventuelt gjennomføre aktuelle tiltak og måling av resultater. Innenfor rammen av regjeringens program for vannforsyning fortsetter Norges geologiske undersøkelse (NGU) kartlegging og undersøkelser av grunnvannsforekomster i områder hvor vannkvaliteten i eksisterende vannverk ikke er tilfredsstillende. I tillegg vil NGUs arbeid med maringeologiske undersøkelser og kartlegging av berggrunn og løsmasser ha et betydelig miljømessig innhold og siktemål.

Nye tiltak

I St.meld. nr. 15 for 1999–2000 Lønnsomme og konkurransedyktige reiselivsnæringer, som ble lagt fram høsten 1999, har Nærings- og handelsdepartementet vurdert nærmere hvordan miljø­utfordringene knyttet til norsk reiseliv kan følges opp. Reiselivsnæringene har utfordringer både på bedrifts- og nasjonalt nivå. GRIP Senter (en stiftelse opprettet av Miljøverndepartementet for bærekraftig produksjon og forbruk) har prioritert reiseliv og utarbeidet flere håndbøker og veiledningsmateriell som brukes av reiselivsnæringer. Sammen med Reiselivsbedriftenes landsforenings «Agenda 21», vil dette danne grunnlaget for framtidige aktiviteter for å forebygge nye miljø- og ressursproblemer.

I 1999 videreføres Forskningsrådets satsing innen miljøteknologi. I tillegg til miljøteknologiprogrammet «Norsk Miljøteknologi mot år 2000» har Forskningsrådet igangsatt et program for utvikling og demonstrasjon av teknologiske løsninger som reduserer utslippene av drivhusgasser. Programmet er samfinansiert av Miljøverndepartementet, Olje- og energidepartementet og Nærings- og ­handels­departementet. I tillegg til den profilerte satsingen på miljøteknologi gjennom egne programmer er det en rekke miljømotiverte prosjekter i den bransjerettede forskning og utvikling.

Miljøhensyn ved offentlige innkjøp vil kunne påvirke produksjonsprosesser og bidra til at næringslivet utvikler nye og bedre produkter. I forslaget til revidert regelverk for offentlige anskaffelser (St.prp. nr. 71 for 1997–98) ble det foreslått en ny bestemmelse som pålegger statlige innkjøpere å ta miljøhensyn ved planlegging av anskaffelser. Det er ikke et motsetningsforhold mellom det at anskaffelsen samlet anses å være den økonomisk mest fordelaktige, og at miljøhensyn vekt­legges. Erfaringer viser at anskaffelser av mindre miljø­belastende varer og tjenester ofte kan medføre lavere totalkostnader over hele produktets levetid. Dette har sammenheng med at slike produkter ofte har høy kvalitet, lengre levetid, større reparasjonsmuligheter, lavere energiforbruk og større verdi når produktet skal avhendes.

2000 er det siste året for den fokuserte miljøteknologisatsingen i virkemiddelapparatet. I forbindelse med endringene i Forskningsrådets organisering av de næringsrettede virkemidlene vil det ikke bli etablert nye bransjerettede programmer. Målsettingen vil være å styrke tverrfaglige og integrerte prosjekter på miljøområdet og oppnå en bedre kobling til den miljørettede forsk­ningen som gjennomføres på andre områder.