St.prp. nr. 1 (2000-2001)

FOR BUDSJETTERMINEN 2002 — Utgiftskapitler: 300-336 Inntektskapitler: 3300-3334

Til innholdsfortegnelse

Del 1
Innledning

1 Mer til kultur – mer kreativt Norge

Regjeringens mål for kulturpolitikken er å løfte, fornye og vitalisere norsk kulturliv. Det legges opp til en opptrappet satsing på kultur frem mot Norges 100–års feiring som selvstendig nasjon i 2005. Opptrappingsplanen omfatter både kulturinstitusjonene og den profesjonelle kunsten, og det folkelige, frivillige, lokale kulturlivet og medieområdet. I likhet med alle mindre kulturer og språkområder i verden, utfordres Norges identitet, språk og kulturarv av globaliseringen. Når vi skal forme frem­tiden, ønsker regjeringen et økt fokus og satsing på kultur.

Gjennom kulturpolitiske virkemidler vil regjeringen styrke ytringsfriheten og demokratiet, ved å legge til rette for sterke, frie, uavhengige medier som gjennom litteratur, film, aviser og gode allmennkringkastere sikrer dialog og debatt, og bidrar med et mangfold av norske historier på norsk språk.

Kulturpolitikken skal utvikle hele mennesker i et kreativt Norge. Kulturlivet representerer landets felles hukommelse, og skal tilføre befolkningen følelsesmessig stimulans, rom for refleksjon og ettertanke. Hele befolkningen, særlig barn og unge, skal sikres mulighet til opplevelse av profesjonell kunst av høy kvalitet, og få mulighet til deltakelse gjennom kreativ kulturaktivitet, idrett og attraktive fritidssysler. Gode kulturtilbud bidrar til bedre livskvalitet, og styrket fysisk og mental helse. Kulturpolitikken har som mål å både gi opplevelser av ypperlig kunst og kvalitet, og mulighet for den enkelte til å realisere sitt kreative potensial gjennom deltagelse.

Det norske kulturlandskapet kjennetegnes av godt utviklede kulturinstitusjoner og et profesjonelt kunstliv, med mange høyt kvalifiserte, skapende og utøvende kunstnere. Samtidig har Norge et bredt folkelig engasjement i en rik flora av frivillige kulturaktiviteter. Topp og bredde er gjensidig avhengig av hverandre i kulturlivet - på alle felt. Regjeringens forslag til kulturbudsjett legger opp til å gi både den profesjonelle og den amatørbaserte kulturen bedre rammevilkår over hele landet.

Regjeringen vil satse på å bygge opp flere gode kulturelle møteplasser i estetiske omgivelser, med god design og kunstnerisk utsmykking. Gjennom kulturpolitikken vil regjeringen gi stimulans til landets kunstnere, både de som er frie og selvstendige, og de som er aktive innenfor kulturinstitusjonene. Regjeringens kulturpolitikk vil legge til rette for bedre samarbeid mellom institusjonene og frie grupper og enkeltkunstnere. Bedre formidling er et kjernepunkt i regjeringens kultursatsing. Det forventes økt samarbeid i kultursektoren for å få til utvidete åpningstider og bedre felles informasjon og markedsføring. Områdene dans og jazz/rytmisk musikk er særlig tilgodesett i årets kulturbudsjett, og det legges opp til utvikling av samarbeid og nettverk på disse områdene.

Både næringspolitikk, distriktspolitikk, velferdspolitikk, skolepolitikk og utenrikspolitikk har en viktig kulturdimensjon. I utviklingen av det norske fremtidssamfunnet må kulturpolitikken få større oppmerksomhet, og integreres i helhetstenkningen. Regjeringen har lagt opp til økt samarbeid på tvers av departementsgrensene, og vil legge opp til å utvikle samarbeidet videre i årene som kommer. Regjeringen vil gjennom kulturpolitikken bidra til å skape økt livskvalitet, vekst, kreativitet og nyskapning i Norge.

Regjeringen har i de siste to årene vist vilje til å løfte kultursektoren. Forslaget til kulturbudsjett for 2002 innebærer at:

  • Kulturdepartementets budsjett øker med 330,5 mill. kroner, dvs. 8,8 pst. Dette er en av de største økningene noen gang

  • den budsjettmessige satsingen er i tråd med våre løfter om økt satsing på kultur hvert år fram til 2005

  • veksten slår ut positivt for hele kultursektoren, særlig museene, bibliotekene og arkivverket – som tar vare på vår fortid, formidler vår nåtid og gir ideer og impulser om vår fremtid. Samlet sett øker bevilgningene til denne sektoren med 74,7 mill. kroner

  • budsjettet viser vilje til satsing på medier generelt og aviser spesielt. Produksjonsstøtten øker med 87,8 mill. kroner – og er høyere enn noen gang. Ingen leser flere aviser enn nordmenn – det er en posisjon vi bør holde på!

  • filmsektoren får et betydelig budsjettløft for andre år på rad, i 2001 58,9 mill. kroner og i 2002 32,0 mill. kroner. Regjeringen har gjennomført omorganiseringen av norsk filmsektor – som en del av fornyelsen og moderniseringen av offentlig sektor

  • fornyelsesarbeidet innebærer også en sammenslåing av Norsk museumsutvikling, Riksbibliotektjenesten og Statens bibliotektilsyn. Målet er å lage ett felles samordningsorgan – som skal ha fokus på gode tjenester og akseptable åpningstider for publikum.

Forslag til utgiftsramme for 2002:

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2000

Saldert budsjett 2001

Forslag 2002

Pst. endr. 01/02

05.20

Sivil beredskap

2 540

1)

08.10Administrasjon m.m.91 244145 018153 0605,5
08.20Kulturformål2 964 2943 024 2673 230 2756,8

08.30

Film- og medieformål

5 15 694

602 738

719 220

19,3

Sum utgifter

3 573 772

3 772 023

4 102 555

8,8

1)Beløpet er overført til programkategori 08.30 Film- og medieformål fra 2001

2 Regjeringens økonomiske opplegg for 2002

Regjeringens hovedmål for den økonomiske politikken er arbeid for alle, en rettferdig fordeling, å videreutvikle det norske velferdssamfunnet og å bidra til en bærekraftig utvikling.

For å nå disse målene legger Regjeringen vekt på å videreføre den økonomiske politikken basert på Solidaritetsalternativet, som sprang ut av arbeidet til Sysselsettingsutvalget. Gjennomføringen av Solidaritetsalternativet har gitt gode resultater, med økt sysselsetting og redusert arbeidsledighet.

I St.meld. nr. 29 (2000-2001) ble det fastlagt nye retningslinjer for den økonomiske politikken. Regjeringen så et behov for en robust handlingsregel for bruken av oljeinntektene. Som retningslinje for budsjettpolitikken legges følgende til grunn:

  • petroleumsinntektene fases gradvis inn i økonomien. Det legges til grunn en innfasing om lag i takt med forventet realavkastning av Petroleumsfondet

  • det må legges stor vekt på å jevne ut svingninger i økonomien for å sikre god kapasitetsutnyttelse og lav arbeidsledighet.

Det ble samtidig sterkt understreket at hvordan oljeinntektene brukes er av vesentlig betydning for den langsiktige vekstevnen til norsk økonomi. I budsjettopplegget for 2002 legger Regjeringen opp til økt bruk av oljeinntekter dels i form av reduksjon i skatte og avgiftsnivået og dels utbygging av statlig finansierte velferdsgoder.

Regjeringen har i forbindelse med merverdiavgiftsreformen 2001, jf. Ot.prp. nr. 2 (2000-2001) lagt opp til å skjerme kultursektoren for økt avgiftsplikt. I skatte- og avgiftsopplegget for 2002 legges det opp til enkelte ytterligere presiseringer av avgiftsfritaket. Bl.a. foreslås billettformidlingstjenester helt unntatt avgiftsplikt. For nærmere omtale vises det til Ot.prp. nr. 1 (2001-2002).

I forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr. 2 (2000-2001) Revidert nasjonalbudsjett 2001, ba et flertall i finanskomiteen om at regjeringen kommer tilbake i statsbudsjettet for 2002 med tiltak som gjør at de frivillige organisasjonene kompenseres for merutgifter som følge av merverdiavgiftsreformens ikrafttredelse. Det er avsatt 100 mill. kroner under kap. 2309, post 01 til dette formålet. Regjeringen foreslår at Finansdepartementet gis fullmakt til å fordele dette beløpet i 2002, jf. egen omtale i Gul Bok.

3 Forslaget til kulturbudsjett

Det budsjettforslaget som legges fram innebærer en betydelig styrking av kulturbudsjettet fra 2001 til 2002.

3.1 Programkategori 08.10 Administrasjon m.m.

Programkategorien omfatter administrasjonsutgifter for departementet, utgifter til lotteriforvaltningen og utgifter til deltakelse i internasjonalt samarbeid.

Departementet foreslår en bevilgning på i alt 153,0 mill. kroner i 2002. Dette er en økning på i alt 8,0 mill. kroner eller 5,5 pst. sammenliknet med saldert budsjett for 2001. Økningen skyldes i hovedsak prisomregning, kompensasjon for merverdiavgiftsreformen, høyere lønnsutgifter, bl.a. som følge av lønnsoppgjøret i 2001, utgifter til norsk formannsskap i Nordisk ministerråd og økte IT-utgifter.

3.2 Programkategori 08.20 Kulturformål

Programkategorien omfatter bevilgninger til billedkunst, kunsthåndverk, arkitektur, design, kunstnerstipend, musikk- og scenekunstformål, språk-, litteratur- og bibliotekformål, museumsvirksomhet, kulturvern, arkivformål og kulturbygg.

Departementet foreslår en bevilgning på i alt 3 230,3 mill. kroner i 2002. Dette er en økning på 206,0 mill. kroner eller 6,8 pst. sammenlignet med saldert budsjett for 2001.

Kulturdepartementet foreslår en kulturpolitisk profil med følgende hovedsatsingsområder:

  • mer kunst og kultur til barn og unge gjennom den kulturelle skolesekken

  • styrking og konsolidering innenfor museumssektoren

  • moderniserings- og samordningstiltak innen arkiv, bibliotek og museer

  • bedre tilgang til informasjon gjennom midler til IKT-utvikling

  • gjennomføring av byggeprosjekter i samsvar med investeringsplan for kulturbygg som fremlegges i denne proposisjonen

  • satsing på jazz og dans/ballett

  • videreutvikling og styrking av virksomheten ved kulturinstitusjonene

St.meld. nr. 22 (1999-2000) om arkiv, bibliotek og museer fikk bred tilslutning i Stortinget, jf. Innst.S. nr. 46 (2000-2001). Regjeringen har fulgt opp med forslag om bevilgning til generell styrking og større reformer innen museumssektoren, bl.a. midler til utviklingsarbeid i forbindelse med etablering av et nasjonalt kunstmuseum gjennom samorganisering av seks kunstinstitusjoner. Ellers har regjeringen fulgt opp med forslag om bevilgning til utviklingstiltak innen arkiv og bibliotek, herunder satsing på IKT-området.

Regjeringen fremlegger i 2002 en samlet plan for investeringer til nasjonale kulturbygg og tusenårssteder for perioden 2002-2005. Investeringsplanen viser også til aktuelle prosjekter utover 2005. For 2002 er det lagt inn investeringsmidler til allerede igangsatte prosjekter ved Den Nationale Scene, Ivar Aasen-tunet, Vestlandske Kunstindustrimuseum, Jærmuseet, Domkirkeodden, Hundorp, Trøndelag Folkemuseum, Norveg og Eidsvoll 1814 – Rikspolitisk senter. Det er videre lagt inn investeringsmidler til nye fylkestusenårssteder i Østfold, Rogaland, Buskerud, Telemark og Finnmark, samt til Østsamisk museum i Neiden, samisk tusenårssted.

Det er lagt inn midler til videreføring av prosjektet «kulturell skolesekk».

Tilskuddsordningen for frivillige organisasjoners lokale lag og virke på musikk- og amatørteaterområdet videreføres. Midlene kanaliseres gjennom Norsk musikkråd og Norsk Amatørteaterråd.

Tilskudd til samiske formål er i 2002 samlet på en post for overføring til Sametinget.

3.3 Programkategori 08.30 Film og medie-formål

Programkategorien omfatter pressestøtte, bevilgninger til filmformål og midler til drift av statlige virksomheter på film- og medieområdet.

Departementet foreslår en bevilgning på i alt 719,2 mill. kroner i 2002. Dette er en økning på 116,5 mill. kroner eller 19,3 pst. sammenliknet med saldert budsjett for 2001.

Tilskuddet til produksjon av aviser foreslås økt med 87,8 mill. kroner eller 48,8 pst. Deler av økningen skal kompensere for avisenes inntektstap som følge av endrede retningslinjer for statlig annonsering av ledige stillinger. Den resterende økningen innebærer en generell styrking av tilskuddsordningen, og en særskilt styrking av de minste avisene i ordningen. Videre foreslås støtten til samiske aviser økt med 1 mill. kroner til 11 mill. kroner. Støtten til anvendt medieforskning og etterutdanning foreslås økt med 1,4 mill. kroner til 14,1 mill. kroner.

Regjeringen foreslår å øke støtten til filmproduksjon med 32 mill. kroner.

Med unntak av støtte til nærkringkastingsformål ytes det ikke støtte til kringkastingssektoren over statsbudsjettet. Kringkastingsavgiften for fjernsynsmottakere foreslås økt med kr 60 fra kr 1 715 til kr 1 775 for å kompensere for pris- og lønnsvekst.

4 Regjeringens politikk på kultur-, medie- og idrettsområdet

4.1 Hovedmål for kulturpolitikken

Hovedsatsingsområder for kulturpolitikken er å fremme:

  • gode rammebetingelser for institusjoner og tiltak

  • møteplasser for kunstnerisk utvikling og kulturell utveksling

  • økt kulturaktivitet i lokalsamfunnet

  • et kulturelt løft frem mot 2005.

Å oppnå bred oppslutning om kunst- og kulturtilbudene fordrer for det første tilgang til et bredt spekter av kulturytringer i alle deler av landet. Dessuten må tilbudene og aktivitetene gis en utforming og innretning som appellerer til og virker inkluderende for ulike målgrupper. Å nå frem til barn og unge med kunst- og kunnskapsopplevelser av høy kvalitet må tillegges særlig vekt. Ikke mindre viktig vil det være å utvikle kulturpolitikken på en måte som stimulerer interessen for kulturfeltet blant de grupper i befolkningen som har sine røtter i andre land og kulturer. Gjennom deltakelse i kulturaktiviteter kan det skapes tilhørighet, kommunikasjon og gjensidig forståelse.

En offensiv kulturpolitikk er et nødvendig korrektiv og supplement til den kommersielle underholdningsindustrien, bl.a. for å sikre kvalitet og tilgjengelighet.

Det norske språkområdet er svært lite sett i forhold til de fleste andre nasjonalspråk, og er som følge av den raske teknologiske utviklingen truet i større grad enn tidligere. Å sikre bruken av norske språk – både bokmål og nynorsk – fremstår derfor som et viktig mål. Bl.a. vil det være spørsmål om nødvendige tiltak for å unngå såkalte domenetap, dvs. at norsk som fagspråk på ulike områder blir fortrengt av engelsk.

I et stadig åpnere internasjonalt samfunn må kultursektoren utnytte de muligheter og gripe de utfordringer dette representerer. Samspill over landegrensene og samarbeid mellom kulturinstitusjoner i ulike land blir stadig viktigere.

En rekke kulturinstitusjoner er velfungerende og oppnår gode resultater både kvalitativt og kvantitativt innenfor de tilgjengelige ressursrammene. Like fullt er det naturlig å sette fokus på organiseringen av kulturfeltet. På noen områder fremstår strukturen som unødvendig oppsplittet. Museumsreformen er således begrunnet i et ønske om å oppnå bedre resultater gjennom færre, men faglig og økonomisk mer solide institusjoner.

4.2 Hovedmål for mediepolitikken

Utgangspunktet for mediepolitikken er å sikre ytringsfriheten som en forutsetning for et levende folkestyre. Det er et hovedmål å sikre et kulturelt mangfold, fremme norskspråklig medietilbud og beskytte barn og unge mot skadelig medieinnhold. Disse målene uttrykker grunnleggende verdier som må ligge fast også i fremtiden.

Staten har et ansvar for å skape et grunnlag for en fungerende offentlig dialog. Samtidig er det klart at også mediene selv må ha et ansvar for å ivareta medienes demokratiske funksjon. Særlig gjelder dette i forhold til redaksjonelle spørsmål som staten av prinsipielle grunner ikke bør gripe inn i.

For at mediene skal fungere som en infrastruktur for informasjon og ytringer i samfunnet, må de tilby et mangfold av troverdig og kvalitativ informasjon som ivaretar behovene til alle grupper i samfunnet, herunder minoriteter. Særlig viktig i denne sammenheng er eksistensen av norskprodusert innhold som reflekterer norsk virkelighet, språk og kultur.

Dette mangfoldet i innhold er imidlertid ikke mulig uten at det også foreligger et mangfold av uavhengige kilder til informasjon, et visst mangfold i medieeierskap, redaksjonell uavhengighet fra både staten, eierne og andre, tilstrekkelig gode økonomiske rammer, journalistisk/­redaksjonell kompetanse og ikke minst et velfungerende medieetisk system.

4.3 Hovedmål for idrettspolitikken

Målene for den statlige idrettspolitikken er nedfelt i St.meld. nr. 14 (1999-2000) Idrettslivet i endring. I denne stortingsmeldingen blir virkemidlene gjennomgått og tilpasset utviklingen på idrettsområdet. Visjonen for idrettspolitikken er uttrykt som «idrett og fysisk aktivitet for alle». Dette innebærer at flest mulig skal gis mulighet til å drive idrett og fysisk aktivitet. Regjeringen vil spesielt satse på at forholdene skal legges til rette for barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år). Meldingen ble behandlet av Stortinget i februar 2001, og Innst.S. nr. 147 (2000-2001) viser at det er bred politisk enighet om hovedlinjene i idrettspolitikken.

Idrettsanlegg er en viktig faktor i arbeidet for å nå målet om idrett og fysisk aktivitet for alle. Departementet legger stor vekt på å sikre bedre planlegging og prioritering innen anleggssektoren. Ved hovedfordelingen i 2002 vil departementet øke tilskuddssatsene til enkelte anleggstyper med høyt brukspotensial og anleggstyper som gir mulighet for egenorganisert aktivitet. Videre vil nærmiljøanlegg og rehabilitering av eldre idrettsanlegg fortsatt være et prioritert område i perioden frem til 2003.

Kulturdepartementet vil arbeide videre med nasjonalanlegg for enkelte utvalgte idrettsgrener. Foreløpig er det etablert nasjonalanlegg for idrettene fotball (Ullevål Stadion), skiflyging (Vikersund skiflygingsbakke), alpint (Kvitfjell alpinanlegg) og hurtigløp skøyter (Vikingeskipet). I løpet av høsten 2001 vil departementet søke en avklaring når det gjelder henholdsvis ski nordiske grener (Holmenkollen), skiskyting (Holmenkollen) og roing/padling (Årungen).

Samarbeidet med den frivillige medlemsbaserte idretten er viktig for å legge til rette for at flest mulig skal kunne utøve idrett og fysisk aktivitet. Tilskudd til den frivillige medlemsbaserte idretten gis gjennom to kanaler. Det gis tilskudd til Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité, og det gis grunnstøtte til lokale idrettslags arbeid for barn og ungdom.

Tildelingen av spillemidler til Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité deles inn i fire rammetilskuddsposter: Grunnstøtte NIF sentralt/regionalt, Grunnstøtte særforbund, Barn, ungdom og breddeidrett og Toppidrett. Departementet ønsker å medvirke til en utvikling der en mindre del av de statlige overføringene blir benyttet til administrasjon, mens en større andel av midlene fremover blir benyttet til mer aktivitetsrettede tiltak og prosjekter primært rettet mot barn og ungdom. Det er også et mål at en størst mulig del av midlene skal komme det lokale idrettsliv til gode.

Formålet med tilskuddsordningen til lokale idrettslag er å støtte opp om og stimulere til økt aktivitet i den lokale frivillige medlemsbaserte idretten. Ved hovedfordelingen i 2001 ble det avsatt 82,4 mill. kroner til fordeling mellom idrettslagene.

Arbeidet mot bruk av dopingmidler er en sentral oppgave innenfor idrettspolitikken. Kulturdepartementet har engasjert seg i anti-dopingarbeidet både innenfor og utenfor organisert idrett. Departementet leder et kontaktutvalg for anti-dopingarbeid hvor representanter fra relevante departementer og andre virksomheter deltar. Videre arbeider departementet for å etablere et uavhengig anti-dopingorgan i Norge. Etableringen av det nye organet, som skjer i nært samarbeid med Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité, vil bli gjennomført i løpet av 2002.

Departementet legger videre stor vekt på at Norge skal være en sentral aktør på anti-dopingområdet også internasjonalt, og har således arbeidet aktivt for å sikre etableringen av det internasjonale anti-dopingorganet WADA. For å sikre norsk innflytelse og gjensidig utvikling, har Norge inngått en samarbeidsavtale på idrettsområdet med Frankrike. Sør-Afrika, Canada og Cuba har likeledes ytret ønske om nærmere samarbeid. På anti-dopingområdet er det etablert et samarbeid med Danmark og Kina.

Boks 4.1 Fordeling av spilleoverskuddet til idrettsformål i 2001

Det samlede spilleoverskuddet i Norsk Tipping AS var i 2000 2 442,0 mill. kroner. Overskuddet ble i 2000, i henhold til lov av 28. august 1992 nr. 103 om pengespill m.v., fordelt med en tredjedel på hvert av formålene kultur, idrett og forskning. Tabellen nedenfor viser fordelingen av spilleoverskuddet til ulike idrettsformål i 2001:

( i 1 000 kr)

2001

Idrettsanlegg i kommunene

351 800

Idé og arkitektkonkurranse

10 000

Anlegg for friluftsliv i fjellet

9 000

Nasjonalanlegg/spesielle anlegg

37 500

Idrettsforskning

14 200

Idrettsfaglig utvikling

2 000

Anleggsfaglig utvikling

3 200

Idrettsanleggsregisteret (KRISS)

1 100

Anti-dopingarbeid

5 500

Fysisk aktivitet, lokal tilhørighet og sosial integrasjon

14 800

Friluftslivstiltak for barn og ungdom

1 800

Landslaget Fysisk Fostring i Skolen

1 200

Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité

289 500

Tilskudd til lokale idrettslag

82 400

Sum

824 000

5 Kulturell skolesekk

Gjennom prosjektet «den kulturelle skolesekken» vil regjeringen gi barn i grunnskolen større tilgang til ulike kunst- og kulturuttrykk, og mulighet til selv å delta i kulturelle aktiviteter. En slik helhetlig og bevisst innlemmelse av kunstneriske og kulturelle verdier i skolens læringsmål, betyr bl.a. å trekke inn kunstnere og kulturarbeidere og å anvende kunst- og kulturinstitusjonenes ressurser og kompetanse i skolens virksomhet. Det er utformet en utviklingsplan med forankring i Læreplanen for den 10-årige grunnskolen (L97), og tiltak som tildeles midler skal bygge på prinsipper som er nedfelt i denne utviklingsplanen. Prosjektet konkretiseres i samarbeid med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, kommuner og fylkeskommuner, samt sentrale institusjoner innen film, litteratur, billedkunst, musikk, scenekunst og kulturvern.

6 Informasjonsteknologi - bredbånd i folkebibliotekene

Som ledd i regjeringens Handlingsplan for bredbåndsutbygging i Norge er det foreslått satt av 10 mill. kroner til bredbåndstilknytning i folkebibliotekene. Dette vil bl.a. styrke folkebibliotekenes funksjon som ressurssentre for lokaladministrasjonen og det lokale næringsliv, og bidra til å sikre at en størst mulig del av befolkningen har tilgang til moderne datatjenester. Satsingen ses i sammenheng med arbeidet med å effektivisere, videreutvikle og tilgjengeliggjøre bibliografi- og katalogiseringstjenester for biblioteksektoren. Det vises for øvrig til omtale under kap. 320 Allmenne kulturformål, post 60 Kulturbygg og bredbånd i folkebibliotekene.

Kulturnett Norge er en felles nettbasert inngang til norsk kulturliv som består av egne sektornett for arkiv, bibliotek, museum og kunst (www.kulturnett.no). Alle sektornettene er i dag tilgjengelige på internett. Kulturnett Norge er en nasjonal overbygning over de enkelte sektorbaserte kulturnett og skal gi en faglig ramme for de mange institusjoner som presenterer kultur- og informasjonstilbud gjennom elektroniske nettverk. Tilgjengelighet, mangfold, kvalitet og bredde er sentrale faktorer i videreutviklingen av Kulturnett Norge.

7 Fornyelse av offentlig sektor

Kulturdepartementet har fulgt opp målsettingene i regjeringens handlingsplan for fornyelse av offentlig sektor gjennom flere ulike tiltak.

For alle vesentlige saksområder under Kulturdepartementet er det utviklet eller under utvikling strategier for å bedre tilgjengeligheten mot publikum og brukere for øvrig. Dette gjelder særlig bruk av IKT/Internett, men også åpningstider m.v. i institusjoner rettet mot publikum skal vurderes.

I St.meld. nr. 22 (1999-2000) om arkiv, bibliotek og museer (abm-meldingen) er det lagt opp til forenklings- og reorganiseringstiltak på flere nivåer for å oppnå bedre faglig samordning og mer rasjonell ressursbruk. De mest omfattende enkelttiltakene er den varslede restrukturering av museumssektoren og sammenslåingen av statlige fagorganer for bibliotek og museer til ett nytt statlig samordnings- og utviklingsorgan for arkiv, bibliotek og museer.

Museumssektoren er i dag preget av en usedvanlig fragmentert institusjonsstruktur med over 800 registrerte museer og samlinger, hvorav om lag 300 direkte eller indirekte nyter godt av statlige driftstilskudd. I tillegg til et mindre antall statsinstitusjoner er de museene som helt eller delvis finansieres over Kulturdepartementets budsjett, fordelt mellom tre ulike tilskuddssystemer. I tråd med de tiltak og prinsipper som er skissert i meldingen, er det nå igangsatt drøftinger som både sikter mot en konsolidering av institusjonsstrukturen og en forenkling av tilskuddssystemet.

En fylkesvis gjennomgang av hele landet i løpet av en femårsperiode skal etter planen resultere i en regional samorganisering av de mange små og mellomstore museene, slik at man sitter igjen med et mindre antall museumsenheter, enheter som har tilstrekkelig faglig og økonomisk tyngde til å kunne inngå i et nasjonalt nettverk. Et slikt nettverk skal legge til rette for nasjonal arbeidsdeling og samordning, motvirke konkurrerende overlapping og dermed sikre faglig sammenheng og god ressursutnyttelse. Dette vil også legge til rette for et mer enhetlig tilskuddssystem. For nærmere omtale av status for arbeidet, vises det til omtalen under «Oppfølging av arkiv-, bibliotek- og museumsfeltet» nedenfor.

Som direkte ledd i arbeidet med fornyelse av offentlig sektor foreslår regjeringen at den sammenslåingen av Statens bibliotektilsyn og Norsk museumsutvikling som er omtalt i abm-meldingen, også skal omfatte Riksbibliotektjenesten. Sistnevnte institusjon hører i dag inn under ­Kirke-­­, utdannings- og forskningsdepartementet. De tre nevnte institusjoner vil etter forslaget bli erstattet av et nytt statlig samordnings- og utviklingsorgan som i tillegg til bibliotek- og museumsfeltet også skal arbeide med arkivspørsmål. Det nye organet skal ha hovedtilknytning til og få sin basisfinansiering fra Kulturdepartementet, men det vil bli etablert nødvendige samarbeids- og koordineringsmekanismer departementene imellom, jf. nærmere omtale under kap. 325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer.

For nærmere omtale av arkivsektoren vises det til omtalen under «Oppfølging av arkiv-, bibliotek- og museumsfeltet» nedenfor.

Kulturdepartementet har i løpet av 2001 gjennomført hoveddelen av en omfattende omlegging og effektivisering av filmsektoren. Fornyelsen av sektoren tar utgangspunkt i en deling av virksomhetene etter funksjon og målgruppe. Et av målene har vært å rendyrke og effektivisere tilskuddsforvaltningen. Ansvaret for tilskudd til filmproduksjon er fra 1. juli 2001 lagt til det nyopprettede Norsk filmfond.

Departementet har lagt til grunn at staten i fremtiden ikke selv skal produsere film. Det delvis statlig eide Norsk Film AS fisjoneres i to selskap, produksjonsselskapet Norsk Film AS og infrastrukturselskapet Filmparken AS. Departementet tar sikte på å avvikle det statlige eierskapet i produksjonsselskapet Norsk Film AS i løpet av annet halvår 2001. Det statlige eierskapet i infrastrukturselskapet Filmparken AS opprettholdes. Selskapet vil bestå av fast eiendom, filmstudio og produksjonsutstyr ved anlegget på Jar samt rettighetene til filmer produsert av Norsk Film AS.

Norsk filmutvikling vil bli etablert 1. januar 2002. Statens studiesenter for film vil avvikles fra samme tidspunkt. Norsk filmutvikling skal bidra til idé-, talent- og kompetanseutvikling for hele det norske filmmiljøet.

Lotteritilsynet i Førde har bl.a. som oppgave å utføre stedlig kontroll av gevinstautomater rundt omkring i landet. Det er i tidligere fremlegg for Stortinget, jf. Ot.prp. nr. 84 (1998-99) og Ot.prp. nr.­ 49 (1999-2000) skissert at denne ytre kontrollen vil ivaretas av et eget inspektørkorps på 150 deltidsstillinger. I stedet for å opprette et eget inspektørkorps foreslår departementet nå at det opprettes en sentral kontrollenhet i Førde begrenset til 8 stillinger. I tillegg, som en del av dette, har Lotteritilsynet og Justervesenet, som administrativt er underlagt Nærings- og handelsdepartementet, inngått samarbeidsavtale for perioden 2001-2004 om stedlig kontroll av oppstilte gevinstautomater. Bakgrunnen er at Justervesenets kontrollører allerede utfører kontrollarbeid rundt omkring i landet på steder hvor gevinstautomater også står oppstilt. Justervesenet har derfor påtatt seg å utføre en vesentlig del av kontrollarbeidet også i forhold til gevinstautomatene, mot kompensasjon for merkostnadene. Dette kontrollarbeidet vil dermed i stor grad dekke Lotteritilsynets behov for stedlig kontroll av automater på en kostnadseffektiv måte. Dette samarbeidet mellom to statsinstitusjoner underlagt to ulike departementer innebærer en effektivisering av ressursbruken sammenlignet med oppbygging av et eget ytre kontrollapparat under Lotteritilsynet.

I tillegg er det gjennomført og planlagt betydelige forenklinger av regelverk innenfor alle deler av departementets ansvarsområde. Dette innebærer bl.a. at tidligere øremerkede tilskudd nå er avviklet og innarbeidet i de generelle overføringene til kommunene.

Departementet vil fortsatt ha fokus på tiltak som kan bidra til en mer effektiv offentlig sektor. Målsettingen må være å overføre ressurser fra administrasjon til tjenesteyting, noe som også må innebære at ressursene må utnyttes mer effektivt og fleksibelt.

8 Oppfølging av handlingsplanen for funksjonshemmede

Kulturnett Norge, med sektornettene Arkivnett, Biblioteknett, Kunstnett og Museumsnett, tilbyr kulturopplevelser og tjenester via nettet, og gjør dem tilgjengelige for grupper som tidligere ikke har kunnet nyte godt av dem i like stor grad. Kulturnett Norge gav i 2001 bl.a. prosjektmidler til prosjektet «Tilrettelegging av kulturhistorie og naturinformasjon for blinde og svaksynte brukere på Internett». Museumsnett har i sin Museums-guide merket av de museene som er tilrettelagt for funksjonshemmede.

Det treårige forsøksprosjektet med tegnspråkteater er videreført i perioden. Det er i 2001 foretatt en evaluering av virksomheten.

På bakgrunn bl.a. av tilrådinger i gjennomførte utredninger har Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek igangsatt tiltak for å bedre produksjonen av studielitteratur for synshemmede. Tiltakene omfatter organisasjonsutvikling og omlegging til digital produksjon. Det er lagt vekt på å forbedre kontakten med brukergruppene, f.eks. ved å gjøre kataloger tilgjengelige på internett.

Norsk språkråd har lagt fram en handlingsplan for norsk språk og IKT, hvor bruk av språkteknologi som hjelpemiddel for funksjonshemmede er omtalt.

Kulturdepartementet støtter gjennom tildeling av spillemidler Norges Idrettsforbund og Olympiske Komités prosjekt for integrering av funksjonshemmede i norsk idrett. Målet er at særforbund skal ta ansvar for funksjonshemmede ved å gi dem tilbud gjennom egne lag.

Samarbeidsprosjektet mellom NRK og SINTEF – med støtte fra handlingsplanen for funksjonshemmede – med sikte på å gjøre det mulig for døve og hørselshemmede å få teksting av direktesendte fjernsynsprogram via Tekst-TV, er forsinket. Igangsetting av drift av det nye tekstesystemet, som skulle ha skjedd i løpet av 2000, har blitt utsatt som følge av tekniske problemer. I følge NRK kan tekstesystemet tidligst settes i drift i 2003. Departementet vil vurdere å lovfeste teksting av NRKs og TV2s programmer.

Kulturdepartementet har fra 2001 satt som en forutsetning for bevilgninger til virksomhet som driver kulturformidling mot billettsalg, at innehavere av ledsagerbevis for funksjonshemmede som kjøper billett til full pris til en utstilling eller arrangement, gis rett til gratis billett for sin ledsager.

9 Miljøomtale

Hovedtyngden av Kulturdepartementets innsats på miljøfeltet inngår i miljøvernpolitikkens resultatområde 3 «Kulturminner og kulturmiljø». De andre resultatområdene har imidlertid også relevans for Kulturdepartementets virkeområde og er særlig knyttet til etablering og drift av kulturbygg og idrettsanlegg. Omtalen tar utgangspunkt i at kultur-, idretts- og miljøpolitikken har mange felles berøringspunkter. Økende bevisstgjøring om det menneskeskapte miljøets betydning for livskvalitet, trivsel og identitet avdekker behov for styrket offentlig innsats og engasjement knyttet til både kulturvern og kvaliteten på våre fysiske omgivelser. Et overordnet mål for tiltakene i årene framover er å bidra til bedre samarbeid og samordning mellom sektorene og mellom Miljøverndepartementet og Kulturdepartementet innenfor de områder der kultur-, idretts- og miljøpolitikken berører hverandre.

Tiltakene vil omfatte en kombinasjon av flere virkemidler, kobling av vern, utvikling og formidling, holdningsskapende arbeid, veiledning, faglig rådgiving, stimuleringstiltak og investeringstiltak. Omtalen omfatter områder som allerede følges opp gjennom pågående innsats og prosesser og som vil ha budsjettmessige konsekvenser eller vil bli meddelt Stortinget på ulike vis. Dette gjelder:

  • museene og utvalgte kulturverntiltak gjennom budsjettmessig oppfølging av St.meld. nr. 22 (1999-2000) Kjelder til kunnskap og oppleving, som vil inngå i budsjettproposisjonen for 2002 og årene framover

  • kulturbygg og anlegg for idrett og friluftsliv, som vil bli budsjettmessig ivaretatt gjennom Kulturdepartementets tilskudd til regionale og lokale kulturbygg, spillemidlene, samt gjennom bevilgninger til nasjonale kulturbygg og tusenårssteder. En investeringsplan for nasjonale kulturbygg og tusenårssteder inngår i budsjettproposisjonen for 2002 og årene framover

  • estetisk kvalitet i omgivelsene gjennom en satsning på saksfeltet offentlig rom, utsmykking, arkitektur og design.

Museene og utvalgte kulturverntiltak

Kulturarven skapes og er under kontinuerlig forandring. Museene samler, bevarer, forsker i og formidler kunnskap slik at kontinuitet og endring, sammenhenger og forskjeller blir ivaretatt. Om lag 300 kunst- og kulturhistoriske museer får direkte eller indirekte tilskudd over Kulturdepartementets budsjett. Mange museer forvalter kulturminner i form av bygninger og anlegg, og enkelte kulturminner er organisert som museer.

Innsatsen i årene framover vil rette seg mot følgende tiltak:

  • styrke sammenhengen mellom vern og formidling

  • styrke museenes potensial knyttet til dokumentasjon, bevaring, forskning og kunnskapsutvikling, som et grunnlag for samarbeid og tjenesteyting mellom sektorene både lokalt, regionalt og nasjonalt, spesielt rettet mot handlingsbåren kunnskap, håndverk, bygningsvern, konservering og skjøtsel

  • utvikle museenes rolle i regional planlegging og tettstedsutvikling, næringsutvikling og reiseliv

  • utvikle museenes forvaltning og formidling av kulturminner knyttet til den samiske befolkning og minoriteter

  • med henvisning til Lokal Agenda 21 legge vekt på forholdet til og betydningen av den frivillige innsatsen, frivillige organisasjoner og samspillet mellom offentlig og privat virksomhet.

Innsatsen vil inngå i oppfølgingen av St.meld. nr. 22 (1999-2000) Kjelder til kunnskap og oppleving og omtales i de årlige budsjettproposisjonene.

Kulturbygg, idrettsanlegg og friluftsliv

Bygg og anlegg innen kultur- og idrettssektoren er viktige kulturbærere og danner fysiske rammer rundt et mangfold av aktiviteter. Investeringer i kultur- og idrettssektoren har som mål å etablere funksjonelle og vakre arenaer for kunst, kultur, idrett, rekreasjon og friluftsliv. Utformingen av kulturbygg og idrettsanlegg er viktige for kvaliteten på offentlige rom, og lokalisering er viktig for byutvikling, næringsliv og reiseliv.

Kulturbygg omfatter både nybygg og tilrettelegging av eksisterende bygninger. Tilskudd til kulturbygg kombinerer verne- og miljøhensyn med kulturlivets behov for lokaler til ulike formål. Kulturdepartementet gir investeringstilskudd til nasjonale, lokale og regionale kulturbygg, anlegg for idrett og friluftsliv og til utsmykking av offentlige bygg. Norsk kulturråd gir tilskudd til kulturbygg.

Veilederen «Estetikk i statlige bygg og anlegg», utarbeidet av Kulturdepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Samferdselsdepartementet i 1997 er veiledende for statlig byggevirksomhet. Estetikk og miljøhensyn vektlegges ved forhåndsgodkjenning av idrettsanlegg og lokale og regionale kulturbygg. Flere veiledere er utarbeidet. Forhåndsgodkjenning av friluftsanlegg skal tilfredsstille de samme krav til miljø og estetikk som gjelder for ordinære idrettsanlegg.

Innsatsen i årene framover vil rette seg mot følgende tiltak:

  • følge opp investeringsplanen for nasjonale kulturbygg og tusenårssteder

  • kvalitetssikre investeringer i bygg og anlegg gjennom løpende oppfølging av enkeltsaker og revisjon av veilederen «Estetikk i statlige bygg og anlegg»

  • holdningsskapende innsats gjennom bruk av veiledere, sjekklister og faglig oppfølging av enkeltsaker

  • etablere felles mål for friluftslivet gjennom samarbeid og koordinering mellom kultur- og miljøsektoren

  • økt fokus på sambruk av bygninger, anlegg og areal, for eksempel skole, idrett og friluftsliv/rekreasjon

  • sikre at kulturbyggene er planlagt ut fra det lokale og regionale kulturlivets behov, og at funksjonelle, estetiske og miljømessige forhold ivaretas på en god måte, gjennom prosessen med forhåndsgodkjenning av planer

  • prioritere midlene slik at en vesentlig del går til ombygging av eksisterende kulturbygg eller til ombygging fra annet formål til kulturformål

  • ut fra et bærekraftig hensyn fortsatt prioritere rehabilitering av idrettsanlegg

  • stimulere flere kommuner og fylkeskommuner til å arbeide for miljø og estetikk gjennom prisutdelinger

  • bidra til arbeidet med Idrettens Agenda 21.

Investeringer i kulturbygg, idrettsanlegg og friluftsliv vil omtales i de årlige budsjettproposisjoner. Det henvises spesielt til investeringsplanen for nasjonale kulturbygg og tusenårssteder.

Offentlig rom, utsmykking, arkitektur og design

Kvaliteten på den fysiske formgivingen er av betydning for offentlig rom i byer og tettsteder, bygninger og gjenstander. Våre fysiske omgivelser, fra landskapsrommet til offentlige rom i byer og tettsteder, bygninger og gjenstander, er uttrykk for vår kulturelle identitet og skaper grunnlag for trivsel og livskvalitet. I Norge er statens innsats på området bredt anlagt og omfatter byutvikling og stedsforming, offentlige rom, bomiljøer, bygninger, samferdselsanlegg, produkter og grafisk materiale. Det er nødvendig med et nært samarbeid på tvers av departementer, sektorer, fag og forvaltningsnivåer. Samarbeid må sees i lys av at flere statlige virksomheter er omorganisert og at deregulering og konkurranseutsetting fører til endringer i statens og det offentliges roller. Komplekse planprosesser som både skal ivareta verne- og utviklingsinteresser og krav til estetisk utforming, øker behovet for relevant fagkompetanse.

Innsatsen i årene framover vil rette seg mot følgende tiltak:

  • utvikle og skape nye fysiske omgivelser og offentlige rom med høy arkitektonisk og kunstnerisk kvalitet – med vekt på den betydning dette har for livskvalitet, trivsel og identitet – og sett i sammenheng med byutvikling, stedsforming og næringsutvikling

  • videreutvikle det statlige ansvaret for oppdragskunst, samt framheve statens rolle som forbilde og pådriver. Staten kan endre rammebetingelser, utvikle gode eksempler og formidle inspirasjon til myndigheter, beslutningstakere og næringslivet

  • eksperimentere og tenke nytt slik at framveksten av god arkitektur, design og utsmykking i det offentlige rom sikres, formidles og debatteres.

Budsjettmessig oppfølging vil inngå i de årlige budsjettproposisjoner.

Rapport for 2000

Museenes tiltak knyttet til sikring, registrering og katalogisering av gjenstander ble videreført. Formidlingstiltak overfor barn og unge ble prioritert. Norsk kulturråd gav støtte til museums- og kulturverntiltak.

Kulturdepartementet har i 2000 videreført arbeidet med kvalitetssikring av egne byggesaker for å ivareta intensjonene i veilederen «Estetikk i statlige bygg og anlegg».

Den interdepartementale kontaktgruppen for estetikk videreførte innsatsen i 2000.

Norsk Form videreførte programmet «Skole og omgivelser». Utvikling av kurstilbud til kommunene om estetikk og byggeskikk er videreført i samarbeid med Husbanken og Kommunenes Sentralforbund. I forbindelse med programmet «Tusenårssteder i kommunene» er arbeid igangsatt i flere hundre kommuner med nye og forbedrede offentlige møterom. Utsmykkingsfondet har gitt tilskudd til en rekke prosjekter over hele landet. Norsk kulturråd har gitt støtte til enkeltprosjekter som representerer nytenkning innenfor kulturbygg, arkitektur og omgivelser.

Kulturdepartementet ga i september 2000 ut veilederen "Miljøhensyn ved bygging og rehabilitering av idrettsbygg". Den ble sendt ut til alle landets kommuner, fylkeskommuner og idrettens ledd. Veilederen inneholder også konkrete miljøsjekklister, som skal benyttes ved forhåndsgodkjenning av planer for idrettsbygg.

Kulturdepartementet ga i desember 2000 ut veilederen "Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet". Gjennom hele året ble det arbeidet med veilederen og eksempelsamlingen "Idrettsanlegg og estetikk". Sistnevnte publikasjon ble gitt ut og distribuert i mars 2001.

10 Oversikt over budsjettforslaget for 2002

Utgifter fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2000

Saldert budsjett 2001

Forslag 2002

Pst. endr. 01/02

Sivil beredskap

0398

Informasjonsberedskap-Norsk rikskringkasting

2 540

Sum kategori 05.20

2 540

Sum programområde 052 540

Administrasjon m.m.

0300

Kulturdepartementet

67 914

71 225

76 505

7,4

0301

Deltaking i internasjonale organisasjoner

23 330

23 556

24 161

2,6

0305

Lotteritilsynet

50 237

52 394

4,3

Sum kategori 08.1091 244145 018153 0605,5

Kulturformål

0320

Allmenne kulturformål

640 940

583 063

646 555

10,9

0321

Kunstnerformål

237 747

248 895

263 767

6,0

0322

Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom

177 661

192 720

214 886

11,5

0323

Musikkformål

345 051

380 365

399 901

5,1

0324

Teater- og operaformål

712 824

753 197

770 489

2,3

0325

Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer

59 520

0326

Språk-, litteratur- og bibliotekformål

311 239

304 721

289 986

1) -4,8

0328

Museums- og andre kulturvernformål

386 959

406 002

421 857

2) 3,9

0329

Arkivformål

151 873

155 304

163 314

5,2

Sum kategori 08.202 964 2943 024 2673 230 2756,8

Film- og medieformål

0334

Film- og medieformål

294 450

358 663

395 277

10,2

0335

Pressestøtte

221 244

239 659

321 249

34,0

0336

Informasjonsberedskap-Norsk rikskringkasting

4 416

2 694

-39,0

Sum kategori 08.30

515 694

602 738

719 220

19,3

Sum programområde 08

3 571 232

3 772 023

4 102 555

8,8

Sum utgifter

3 573 772

3 772 023

4 102 555

8,8

1) 25,3 mill. kroner er overført til nytt kap. 325.

2) 24,8 mill. kroner er overført til nytt kap. 325.

I tillegg til de midlene som foreslås bevilget under Kulturdepartementets budsjett, blir det også foreslått 65,0 mill. kroner til nytt underjordisk magasin ved Nasjonalbiblioteket, samt 3,5 mill. kroner til prosjektering av rehabilitering av Nasjonalbibliotekets bygg på Solli plass i Oslo under Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjett.

Utgifter fordelt på postgrupper

 

(i 1 000 kr)

Post- gr.

Betegnelse

Regnskap 2000

Saldert budsjett 2001

Forslag 2002

Pst. endr. 01/02

01-01

Driftsutgifter

871 853

929 491

990 901

6,6

21-23

Spesielle driftsutgifter

51 022

33 036

36 452

10,3

30-49

Nybygg, anlegg m.v.

33 128

40 708

36 203

-11,1

50-59

Overføringer til andre statsregnskap

303 024

318 147

513 880

61,5

60-69

Overføringer til kommuner

197 501

203 429

193 030

-5,1

70-89

Overføringer til private

2 117 244

2 247 212

2 332 055

3,8

90-99

Utlån, avdrag m.v.

34

Sum under departementet

3 573 772

3 772 023

4 102 555

8,8

Inntekter fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2000

Saldert budsjett 2001

Forslag 2002

Pst. endr. 01/02

Administrasjon m.m.

3300

Kulturdepartementet

1 004

50

3301

Deltaking i internasjonale organisasjoner

5 260

4 546

4 683

3,0

3305

Inntekter fra spill og lotterier

1 681 000

1 699 500

1 773 222

4,3

Sum kategori 08.101 687 2641 704 0461 777 9554,3

Kulturformål

3320

Allmenne kulturformål

875

250

3322

Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom

11 811

4 697

5 762

22,7

3323

Musikkformål

12 319

14 935

15 383

3,0

3324

Teater- og operaformål

15 432

8 240

10 000

21,4

3325

Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer

712

3326

Språk-, litteratur- og bibliotekformål

27 628

11 601

12 109

4,4

3328

Museums- og andre kulturvernformål

20 588

14 453

14 897

3,1

3329

Arkivformål

9 114

5 202

6 700

28,8

Sum kategori 08.2097 76759 12865 81311,3

Film- og medieformål

3334

Film- og medieformål

33 494

22 599

22 923

1,4

Sum kategori 08.30

33 494

22 599

22 923

1,4

Sum programområde 08

1 818 525

1 785 773

1 866 691

4,5

Sum inntekter

1 818 525

1 785 773

1 866 691

4,5

Oversikt over poster med stikkordet "kan overføres", utenom 30-49 poster:

(i 1 000 kr)

Kap.

Post

Benevnelse

Overf.pr. 01.01.2001

Forslag 2002

320

60

Kulturbygg og bredbånd i folkebibliotekene

1 051

47 870

320

73

Nasjonale kulturbygg

5 076

83 950

320

74

Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd

86 751

320

75

Kulturprogram

6 621

320

76

Hundreårsmarkeringen 1905-2005

23 500

320

81

Kulturell skolesekk

18 300

321

73

Kunstnerstipend m.m.

3 665

87 353

334

71

Filmproduksjon m.m.

5 744

28 653

334

75

Medieprogrammet

11 976

Når stipendperioden for enkelte stipendmottakere blir endret bl.a. ved permisjoner, blir bevilgningsbehovet på kap. 321, post 73 redusert i en budsjettermin. Behovet vil øke tilsvarende i senere budsjettermin.

Bevilgningene til kontingenter for departementets deltakelse i EUs kultur- og medieprogrammer bygger på anslag og varierer som følge av valutasvingninger.

For de øvrige postene blir det gitt tilskudd til prosjekter og formål som trenger lang planleggings- og gjennomføringstid. Tilskuddene til disse prosjektene blir normalt utbetalt over flere år.

Antall årsverk under Kulturdepartementet pr. 01.03.2001

Kap.

Betegnelse

Pr. 01.03.2001

300

Kulturdepartementet

111

301

Deltaking i internasjonale organisasjoner

9

305

Lotteritilsynet

20

320

Allmenne kulturformål

39

322

Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom

95

323

Musikkformål

43

324

Teater- og operaformål

27

326

Språk-, litteratur- og bibliotekformål

369

328

Museums- og andre kulturvernformål

86

329

Arkivformål

200

334

Film- og medieformål

129

Sum årsverk

1 128