Skattemessig behandling av utenlandstillegg

Etter gjeldende regler er det svært ulik skattemessig behandling av utenlandstillegg, avhengig av om tillegget ytes til ansatte i offentlig eller privat sektor. Det har flere ganger vært varslet endringer i reglene om utenlandstillegg basert på et forslag fra en arbeidsgruppe nedsatt av Finansdepartementet. Arbeidsgruppen la fram sin rapport i november 1999 og forslaget ble sendt på høring i mars 2000 med høringsfrist 1. juni 2000.

Arbeidsgruppen foreslo at offentlig ansatte (unntatt utenrikstjenestemenn) og privat ansatte skulle kunne motta en prosentvis andel av tilleggene som ytes etter UDs særavtale som en skattefri dekning av merutgifter ved utenlandsopphold.

Arbeidet på bakgrunn av dette forslaget samt de innkomne høringsuttalelsene viste seg å være mer tidkrevende enn tidligere antatt og har derfor blitt forsinket. Blant annet har det vist seg vanskelig å utforme regler som sikrer at det ikke gis dobbel dekning av relevante kostnader i slike tilfeller.

Det er behov for en bredere vurdering av reglene om beskatningen av utenlandstillegg. Departementet vil derfor arbeide videre med forslag til endringer i disse reglene. Det tas sikte på å fremme forslag til endringer i løpet av 2003.

Fradrag i norsk skatt for skatt betalt av utenlandsk datterselskap mv.

Den 28. juni 2001 sendte departementet på høring et forslag til enkelte endringer i reglene om fradrag (kredit) i norsk skatt for skatt betalt av utenlandsk datterselskap (skatteloven § 16-30 flg.). Bakgrunnen var at det i St. meld. nr. 1 (1999-2000), under henvisning til uttalelser fra finanskomiteens flertall i Innst. O. nr. 62 (1996-97), ble varslet en bred evaluering av reglene for skattlegging av utbytte fra datterselskap i utlandet.

Gjeldende regler gir norske aksje- og allmennaksjeselskaper rett til fradrag (kredit) i norsk skatt for skatt som utenlandsk datter- eller datterdatterselskap har betalt på selskapsoverskuddet i sitt hjemland (såkalt kredit for underliggende selskapsskatt). Retten til å få kreditert utenlandsk skatt mot norsk skatt forutsetter at bestemte vilkår (bl.a. krav til eierandel) er oppfylt. Gjeldende regler oppstiller også visse begrensninger med hensyn til hvilken, og hvor stor, utenlandsk skatt som tillates kreditert mot norsk skatt.

Høringsnotatet var basert på en forutsetning om videreføring av gjeldende hovedprinsipper for lempning av norsk skatt på utbytte fra utenlandske datterselskaper (dvs. en kreditmetode med i hovedtrekk samme begrensninger som nå). På avgrensede punkter innebærer forslagene i høringsnotatet imidlertid en viss oppmykning i adgangen til å kreditere utenlandsk skatt. Det ble også foreslått endringer som følge av en lovteknisk gjennomgang av regelverket.

Etter at notatet ble sendt på høring, er det oppnevnt et ekspertutvalg som skal foreta en bred gjenomgang av bl.a. kapital- og næringsbeskatningen. Utvalget skal legge fram sin innstilling innen utgangen av 2002. Utvalgets mandat forutsetter en vurdering av om skatte- og avgiftssystemet er godt nok tilpasset økt internasjonal mobilitet av kapital og arbeid, og at bedrifter kan være lokalisert i mange land. En kan forvente at det innebærer at også prinsippene for lempning i norsk skatt for skatt betalt av utenlandske datterselskap, vil bli vurdert i et bredere perspektiv enn i høringsnotatet. Departementet vil på denne bakgrunn avvente den videre oppfølgingen av høringsnotatet til ekspertutvalget har fremlagt sin innstilling.

Nettolignede sameier

Finansministeren varslet i forbindelse med finanskomiteens behandling av Dok. nr. 8:99 (2001-2002) at Finansdepartementet skulle foreta en gjennomgang av regelverket for nettolignede sameier. Bakgrunnen er at gjeldende regler for nettolignede sameier i enkelte tilfeller kan gi uheldige utslag. Dette gjelder bl.a. situasjonen i et boligsameie, hvor en av sameierne kjøper den andres andel slik at den ene av de tidligere sameierne blir eneeier. Sameiet anses da oppløst, og det gjennomføres realisasjonsbeskatning på den gjenværende eiers hånd, også for den delen han gjennom sameiet har eid selv hele tiden. På bakgrunn av dette arbeider Finansdepartementet med utformingen av regelverket for nettolignede sameier.

Prosentligning av bolig

Et hovedprinsipp i reglene om prosentligning av egen bolig er at prosentligning gjennomføres når eieren benytter minst halvparten av boligen til egen bruk, regnet etter utleieverdien. I praksis kan det være vanskelig å fastsette en eksakt verdsettelse av forskjellige deler av samme bolig, og areal er i praksis et viktig hjelpemiddel for å beregne forholdet mellom utleieverdi av de forskjellige delene av en bolig. Finansdepartementet vurderer derfor om det er hensiktsmessig at man i reglene for prosentligning skifter ut begrepet «utleieverdi» i skatteloven § 7-10 med et arealbegrep ved utleie av egen bolig.

Gjennomgang av uttaksbestemmelsene i merverdiavgiftsloven

Som følge av innføringen av generell avgiftsplikt på omsetning av tjenester, har behovet for en gjennomgang av uttaksbestemmelsene i merverdiavgiftsloven økt. Det er også behov for en lovteknisk gjennomgang av disse bestemmelsene. Denne gjennomgangen reiser en rekke kompliserte spørsmål, og Finansdepartementet har derfor satt ned en arbeidsgruppe som skal foreta en bred gjennomgang av uttaksbestemmelsene i merverdiavgiftsloven.

Siktemålet er å utarbeide forslag til eventuelle endringer av uttaksbestemmelsene i merverdiavgiftsloven. Slike forslag vil bli sendt på alminnelig høring. Regjeringen tar sikte på at dette vil skje våren 2003.

Merverdiavgift - tjenesteområder innen kultur

Finansdepartementet varslet i Ot.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte- og avgiftsopplegget for 2002 - lovendringer en gjennomgang av de vedtatte unntakene fra merverdiavgiftsplikten på kulturområdet. Finansdepartementet samarbeider med Skattedirektoratet, og har også fått bistand fra Kultur- og kirkedepartementet. Gjennomgangen, og eventuelle endrings- og presiseringsforslag, skal blant annet sørge for en klarere avgrensning av unntakene på dette området. Det vil også bli vurdert om det er behov for materielle endringer, blant annet for å sikre nøytraliteten i regelverket.

Eventuelle lovforslag som følge av denne gjennomgangen vil bli sendt på alminnelig høring. Departementet tar sikte på at dette skjer i løpet av 2003.

Revisjon av regelverket for kjøp og salg av teknisk sprit

Finansdepartementet har igangsatt et arbeid med opprydding og modernisering av lovverket knyttet til alkohol og teknisk sprit (lov 19. juni 1954 om sprit, brennevin, vin og isopropanol til teknisk og vitenskapelig bruk mv. (spritloven) under Finansdepartementets område). Arbeidet er en oppfølging av tidligere arbeid med opphevelse av ølloven 1999, avviklingen av tilvirkningsmonopolet for brennevin fra 1. juli 2002, samtidig med at Nemnda for teknisk sprit ble avviklet og oppgavene overført til Toll- og avgiftsdirektoratet. I arbeidet inngår en vurdering av monopolordningen for innførsel og handel med teknisk sprit som er tildelt Arcus Produkter AS. Departementet tar sikte på å sende forslag på høring i løpet av 2003.

Tollregelverksprosjektet

Regler om toll finnes i dag dels i tolloven, dels i Stortingets årlige vedtak om tollavgifter og dels i forskrifter vedtatt med hjemmel i tolloven og plenarvedtaket. Det har lenge vært et behov for å se nærmere på strukturen i dette regelverket, og da særlig på plasseringen av de materielle reglene om toll i Stortingets årlige vedtak om tollavgifter.

Etter et forprosjekt i 1999 besluttet departementet å nedsette en prosjektgruppe med oppgave å utarbeide forslag til en revidert struktur i tollregelverket. Prosjektet skal løpe fra 1. desember 2001 til 30. juni 2003. Prosjektet har fått støtte fra forskriftsprosjektet ved Justisdepartementet og Nærings- og Handelsdepartementet, som en del av Regjeringens program for fornyelse av offentlig sektor.

Siktemålet med prosjektet er å utarbeide et høringsutkast til en tollgrunnlagslov etter en overordnet gjennomgang av hvordan det samlede regelverket bør være fordelt på henholdsvis mer varig lovgivning (formell lov), ettårige stortingsvedtak (plenarvedtak om toll) og forskrifter. Departementet antar at store deler av dagens plenarvedtak vil kunne overføres til formell lov. Revisjonen er hovedsakelig av teknisk karakter, men det vil også være aktuelt å foreslå materielle endringer som passer inn i den tekniske revisjonen. Lovutkastet vil bli sendt på høring på vanlig måte.