Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke departementets egne lønns- og driftsutgifter. Hele økningen på 5,9 mill. kroner fra 2002 til 2003 skyldes prisomregning og kompensasjon for lønnsmerutgiftene som følge av lønnsoppgjøret i 2002. Budsjettforslaget legger til grunn uforandret antall årsverk. Økningen skal derfor i sin helhet dekke økte bundne utgifter og innebærer ingen endring i aktivitetsnivået i forhold til 2002.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som departementet får i merinntekter under kap. 3300, post 01 Ymse inntekter, jf. forslag til vedtak II.

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder inntekter i forbindelse med seminarer, konferanser m.m., jf. kap. 300, post 01.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen under denne posten skal dekke lønns- og driftsutgiftene for Lotteritilsynet. Det er avsatt midler til 50 årsverk, inkl. kontrollenheten på Hamar. Bevilgningen skal også dekke utgifter til de oppgaver som utføres av Justervesenet og Statens innkrevingssentral, samt utgifter knyttet til Brønnøysundregistrene. Det er videre satt av midler til drift av Lotterinemnda og utredningstjenester i regi av departementet.

I forhold til det 2-årige prøveprosjektet med en kontakttelefon for spilleavhengige utgjør Lotteritilsynets andel av den samlede kostnadsrammen på 2,2 mill. kroner i underkant av 1 mill. kroner over 2 år. Tilskudd til ordningen fra Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS foreslås tilført Lotteritilsynets budsjett som refusjoner under kap. 3305, post 03.

Utgiftene til Lotteritilsynet skal i sin helhet dekkes ved refusjon og gebyrer som pålegges driftsleddet i spill- og lotterimarkedet, jf. kap. 3305, postene 02 og 03. Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Lotteritilsynet får i merinntekter under kap. 3305, post 02 Gebyr og post 03 Refusjon, jf. forslag til vedtak II.

Post 01 Spilleoverskudd fra Norsk Tipping AS

Med virkning fra spilleoverskuddet for 2002, som skal fordeles i 2003, har Stortinget endret reglene for fordelingen av spilleoverskuddet, jf. Innst. O. nr. 44 (2001-2002). Endringen innebærer at selskapets overskudd fordeles med en halvdel til idrettsformål og en halvdel til kulturformål. Midlene til idrettsformål skal fortsatt fordeles av Kongen. Av midlene til kulturformål skal 2/3 fordeles av Stortinget og 1/3 av Kongen. Endringen skal skje over 3 år ved at overskuddet til forskning reduseres med 1/3 i 2003 og 2/3 i 2004.

På samme måte som for idrettsformål, må den økte tildelingen av spillemidler til kulturformål (1/3) fordeles ved kongelig resolusjon etter at det enkelte års spilleoverskudd er fastsatt i forbindelse med Norsk Tipping AS' årsmøte. Forslag til fordelingsordning for midlene til kulturformål, som skal fordeles ved kongelig resolusjon, er nærmere omtalt under hovedinnledningen i denne budsjettproposisjonen.

Resterende del av spilleoverskuddet til kulturformål (2/3) og forskningformål i 2003 og 2004 blir inntektsført i statsbudsjettet etter at Norsk Tipping AS' regnskap for foregående spilleår er godkjent i årsmøte. Utgiften til kultur- og forskningsformål blir på samme måte som andre statsutgifter bevilget over statsbudsjettet. Det er ikke direkte sammenheng mellom utgiftene til kultur og forskningsformål og størrelsen på de årlige spilleoverskuddene fra Norsk Tipping AS.

Prognosen fra Norsk Tipping AS over forventet samlet spilleoverskudd i 2002, fordelt etter ny fordelingsnøkkel, innebærer at inntektene under kap. 3305, post 01 reduseres med 206,6 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2002. Det foreslås på dette grunnlag en bevilgning på 1,5 mrd. kroner i 2003.

Post 02 Gebyr

Posten gjelder inntekter fra gebyrer for bl.a behandling av søknader om godkjenning og autorisasjon av aktører i lotterimarkedet, samt gebyr for typegodkjenning og oppstilling av automater, jf. kap. 305, post 01.

Lotteritilsynet var i 2002 inne i en etableringsfase. Gebyrinntektene reduseres fra 2002 til 2003 som følge av at en rekke engangsgebyrer i 2002 knyttet til godkjenning, autorisering og registrering av enkeltaktører i lotterimarkedet faller bort og at antall automater reduseres noe fra 2002 til 2003, bl.a. som følge av strengere overskuddskrav fra entrepenørene i automatmarkedet.

Anslaget for gebyrinntektene i 2003 forutsetter derfor at det årlige oppstillingsgebyret som eieren av automaten må betale pr. automat økes med kr 200 fra 2002 til 2003. Det forutsettes videre innført et nytt gebyr på kr 850 pr. automat som pålegges innehaveren av de lokaler hvor automater står utplassert. Forskriften for lotteritilsynet og lotteriregisteret vil bli foreslått endret i samsvar med dette.

Post 03 Refusjon

Posten gjelder inntekter fra refusjoner for utgiftene ved kontroll av spillene til Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS, jf. kap. 305, post 01.

Ansvaret for kontroll av Norsk Tipping AS' spill ble overført til Lotteritilsynet fra 1. januar 2002. Ansvaret for kontrollen ved baner med totalisatorløp ble også overført til Lotteritilsynet fra samme dato. Utgiftene ved kontrollarbeidet dekkes av Norsk Tipping AS og Norsk Rikstoto, og er totalt anslått til kr 9 565 000 i 2003. Dette er en økning på kr 1 945 000 i forhold til saldert budsjett for 2002. Økningen omfatter bl.a. utgifter til hjelpetelefon for spilleavhengige, jf. omtale under kap. 305, post 01.

Post 70 Tilskudd til tros- og livssynssamfunn, overslagsbevilgning

Tilskuddsordningen skal sikre økonomisk lik behandling mellom Den norske kirke og tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke, ved at disse får en tilsvarande bevilgning pr. medlem som statskirken. Tilskuddsordningen har hjemmel i lov, jf. lov av 13. juni 1969 nr. 25 Om trudomssamfunn og ymist anna, og lov av 12. juni 1981 nr. 64 Om tilskott til livssynssamfunn.

Det blir gitt tilskudd pr. medlem. Tilskuddssatsen blir beregnet på grunnlag av medlemstall og utgifter i Den norske kirke.

Samfunnene skal innen 1. mars hvert år sende årsrapport og årsregnskap til fylkesmannen, som sender rapport til departementet.

Kultur- og kirkedepartementet foreslår at tilskuddet videreføres i samsvar med gjeldende lov. Det er tatt hensyn til forventet økning i medlemstallene.

Fylkesmennene gjennomfører stikkprøvekontroller av medlemslister. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har i den forbindelse opplyst at det er avdekket store uregelmessigheter ved kontroll av utvalgte medlemslister. Et betydelig antall medlemmer er dobbeltregistrert, både internt i trossamfunnet og eksternt i to eller flere trossamfunn.

For å få bedre grunnlag for og kontroll med beregning av de enkelte tilskuddsbeløpene har Kultur- og kirkedepartementet anmodet Brønnøysundregistrene om å utrede mulighetene for teknisk beregning av gyldig medlemstall i tros- og livssynssamfunn som mottar statstilskudd. Det legges opp til at tros- og livssynssamfunn som omfattes av tilskuddsordningen skal sende inn oversikt over organisasjonsnummer, fødselsnummer og kommunenummer (men ikke enkeltmedlemmers navn). På grunnlag av innsendte oversikter skal det kontrolleres at en person bare er medlem av ett tros- eller livssynssamfunn, samt at fødselsnummer er oppført i Folkeregisteret. Krav om fødselsnummer er i den forbindelse nødvendig for å avdekke evt. dobbelregistrering. Behandling av angjeldende opplysninger vil skje i samsvar med de krav som fastsettes av Datatilsynet, og oversikter over fødselsnummer på medlemmer slettes når beregningen er foretatt. Kravet om innsendelse av ovennevnte opplysninger som vilkår for å få tildelt statstilskudd, krever endringer i lov om trudoms-samfunn og ymist anna. Kultur- og kirkedepartementet tar sikte på å utarbeide slikt lovendringsforslag etter at Stortinget har ferdigbehandlet budsjettproposisjonen. Brønnøysundregistrene har gjennomført et forprosjekt i 2002, og det tas sikte på at omleggingen skal påbegynnes i 2003 etter at nødvendige lovendringer foreligger. Siktemålet med omleggingen er å sikre korrekt rapportering av antall medlemmer i tros- og livssynssamfunn som mottar offentlig tilskudd.

Det er ført opp kr 500 000 til dette prosjektet under post 76.

Post 75 Tilskott til private kirkebygg

Kultur- og kirkedepartementet overtok ansvaret for arealtilskudd til privateide kirkebygg fra 1. januar 2002. Formålet med tilskuddsordningen er å gi trossamfunn utenfor Den norske kirke og private stiftelser og frivillige organisasjoner innenfor Den norske kirke anledning til å bygge kirkebygg med lavere egenfinansiering. Det blir gitt tilskudd pr. kvadratmeter til nybygg, kjøp av lokaler eller utvidelse av lokaler. Det er regler for største og minste tilskuddsareal.

Stortinget vedtok ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2002 en bevilgning på til sammen 14,1 mill. kroner for 2002, jf. Innst. S.nr.255 (2001-2002). Av bevilgningen for 2002 går 3,7 mill. kroner til innfrielse av tidligere gitte tilsagn fra daværende kap. 210, post 75 Tilskudd til privateide skole- og kirkebygg, 5,4 mill. kroner til imøtekommelse av klager og 5 mill. kroner til nye byggeprosjekter i 2002.

Departementet foreslår en bevilgning til nye byggeprosjekter i 2003 på 5 mill. kroner, som er en videreføring på samme nivå som i 2002. Det kan ikke gis tilsagn om tilskudd ut over budsjettåret. Dersom behovene tilsier det vil regjeringen komme tilbake til saken i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Post 76 Tilskudd til råd for tro og livssyn

Tilskuddsordningene skal medvirke til at Norges frikirkeråd (NFR), Norges kristne råd (NKR) og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) kan ta hand om samordningsoppgaver for medlemssamfunnene sine.

Tilskuddet blir gitt til de tre rådene på grunnlag av revidert regnskap, årsrapport og de årlige budsjettbehandlingene.

Tilskuddsmottakerne skal hvert år sende inn årsrapport og revidert regnskap.

Kultur- og kirkedepartementet foreslår at tilskuddet videreføres på samme nivå som i 2002.

Tilskuddet vil bli fordelt slik:

Norges frikirkeråd: kr 754 000, Norges kristne råd: kr 856 000 og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn: kr 285 000.

Det er videre ført opp kr 500 000 til ulike prosjekter for å styrke dialog over tros- og livssynsgrenser og kr 500 000 til etablering av nytt system for beregning av korrekte tilskuddsbeløp, jf. omtale under post 70.

Resultatrapport for 2001

Tilskudd til tros- og livssynssamfunn m.m. ble i 2001 bevilget under kap. 210. Daværende Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet betalte i 2001 ut 86 mill. kroner til om lag 375 000 medlemmer. Dette er om lag 20 000 flere enn i 2000.

Post 01 Driftsutgifter

Norsk kulturråd forvalter Norsk kulturfond, tilskudd til en rekke faste tiltak og er tillagt sekretariatsfunksjoner for Fond for lyd og bilde og Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere. Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter for Norsk kulturråd, inkl. sekretariatsfunksjoner.

For 2003 foreslås bevilgningen videreført på samme nivå som for 2002.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Norsk kulturråd får i merinntekter under kap. 3320, post 01 Ymse inntekter og regnskapsførte inntekter under kap. 3320, post 03 Refusjon, jf. forslag til vedtak II.

Post 50 Norsk kulturfond

Fondet har som formål å stimulere skapende åndsliv innenfor litteratur og kunst, verne om kulturarven og formidle kulturgodene til så mange som mulig. I arbeidet med å forvalte Norsk kulturfond legger Norsk kulturråd vekt på å støtte nyskapende kunst og stimulere nye kunstneriske uttrykksformer og nye formidlingsmåter.

Det skal legges vekt på å ivareta sentrale virksomhetsområder og å videreføre viktige forsøks- og utviklingsprosjekter som er satt i gang.

Hovedfordelingen for disponeringen av bevilgningen til Norsk kulturfond fastsettes i henhold til vedtektene for Norsk kulturfond ved kongelig resolusjon etter forslag fra Norsk kulturråd.

Post 51 Fond for lyd og bilde

Fondets midler skal nyttes til å fremme produksjon og formidling av innspillinger i lyd og/eller bilde og skal støtte tiltak som stimulerer til nyskapende virksomhet. Tiltak som stimulerer utviklingen av en levende barne- og ungdomskultur og det kulturelle mangfoldet, skal vektlegges.

Innføring av en privatrettslig vederlagsordning på dette området vil bli vurdert i sammenheng med gjennomføringen av EUs direktiv om harmonisering av visse aspekter av opphavsrett og nærstående rettigheter i informasjonssamfunnet, som ble vedtatt i april 2001.

Post 52 Norges forskningsråd

Posten omfatter bevilgninger til prosjekter på kulturområdet under Norges forskningsråd. I 2003 gjelder dette bevilgning til et nytt program for kulturforskning (2003-2007). Forskningsprogrammet har en åpen profil som fokuserer på endring og anlegger et bredt kulturanalytisk forskningsperspektiv. Det vil ta for seg kulturens mangesidige samfunnsmessige betydning gjennom forskning om identitet, kulturell pluralisme og relasjoner mellom minoriteter og majoriteter, kulturuttrykk og -brytning, språk og religion. I denne forskningen vil også kulturpolitiske problemstillinger inngå. Programmet vil ha som primær målsetting å gi muligheter for grunnleggende langsiktig og tverrfaglig forskning av høy kvalitet, samtidig som det skal ta opp i seg aktuelle problemstillinger innenfor programmets brede forskningsfelt.

Post 53 Samiske kulturformål

Midler til samiske tiltak under Kultur- og kirkedepartementets budsjett er samlet under denne posten, med unntak av midler til Samisk bibliografi under kap. 326, post 01 og midler til samiske filmproduksjoner under kap. 334, post 72. Bevilgningen under post 53 overføres til og disponeres av Sametinget.

Midlene skal dekke følgende formål: samiske musikkfestivaler, samiske kunstnerstipend og stipendkomitevederlag, utstillingsvederlag til samiske kunstinstitusjoner, Beaivvas Sami Teahter, stedsnavntjenesten og oppfølging av samisk språklov, samisk spesialbibliotek, mobil bibliotektjeneste, samiske museer på tilskuddsordningen for museer, De samiske Samlinger og Samisk arkiv.

Post 60 Lokale og regionale kulturbygg, kan overføres

Lokale og regionale kulturbygg

Posten gjelder investeringstilskudd til lokale og regionale kulturbygg. Det kan søkes om midler til nybygg, ombygging av eller tilbygg til eksisterende kulturbygg, eller ombygging fra andre formål til kulturbygg. Byggene skal fungere som kulturelle og sosiale møtesteder i lokalsamfunnet og eventuelt innen regionen. Lokalene skal være tilgjengelige for alle og åpne for all lovlig kultur- og organisasjonsvirksomhet.

Departementet foreslår en bevilgning på 8 mill. kroner til lokale og regionale kulturbygg i 2003. Det vises til omtale i hovedinnledningen.

Bredbånd i folkebibliotekene

I budsjettet for 2001 og 2002 ble det lagt inn midler til bredbåndutbygging i folkebibliotekene. Departementet finner ikke å kunne sette av midler til dette formålet i 2003.

Post 73 Nasjonale kulturbygg, kan overføres

Nasjonale kulturbygg

Tilskuddene skal bidra til bygninger og lokaler for institusjoner og tiltak som har en nasjonal oppgave, en landsomfattende funksjon eller en viktig landsdelsfunksjon. Byggeprosjektene skal dekke behov-et for forsvarlig areal, økt funksjonalitet, og/eller økt sikkerhet gjennom planlegging, ombygging og/eller nybygg. Bygningene skal ha høy arkitektonisk kvalitet.

I behandlingen av søknader om tilskudd blir det krevd redegjørelse for hvordan tiltaket ivaretar formålene, det kulturfaglige grunnlaget for byggeprosjektet, samarbeidet med andre institusjoner som ivaretar formålet, og eventuelle aktiviteter ut over hovedformålet.

Hovedregelen er at den statlige finansieringsandelen ikke skal overstige 60 pst. av det offentlige tilskuddet.

Søknader om tilskudd skal redegjøre for eieransvar og driftsfinansiering. Nye institusjoner skal i tillegg redegjøre for styring og organisering. Gjennomførings- og fullfinansieringsansvaret skal være dokumentert. Organiseringen av byggherrefunksjonen vurderes i hvert enkelt tilfelle.

Fylkestusenårssteder

Tusenårsstedene i fylkene skal bidra til at anlegg, institusjoner, kulturmiljøer, naturområder m.v. av stor historisk, kulturell og miljømessig verdi blir tatt vare på og markert på en særskilt måte. Tusenårsstedene skal ha en nasjonal, kulturell og miljømessig betydning som peker ut over det enkelte fylke.

Det er hovedregelen at gjennomføringsansvaret for tusenårsstedene legges til den fylkeskommune hvor tusenårsstedet er lokalisert. Fylkeskommunen har, eventuelt sammen med vertskommunen, ansvaret for at tusenårsstedet blir fullfinansiert og for offentlig tilskudd til drift.

Fylkeskommunens ansvar for medfinansiering, gjennomføring, fullfinansiering og drift må være dokumentert før departementet utbetaler tilskudd til finansiering av tiltak på tusenårsstedene.

I programkategoriomtalen er det presentert en investeringsplan for nasjonale kulturbygg og tusenårssteder med prosjekter og bevilgningsbehov for perioden fram til 2006 og prosjekter som er aktuelle etter 2006.

Kultur- og kirkedepartementet foreslår i 2003 en bevilgning på 61,9 mill. kroner under denne posten. I tillegg foreslår departementet en tilsagnsramme på 112,9 mill. kroner utover bevilgningen for 2003, jf. forslag til vedtak III.

Forslag til fordeling av bevilgningen til nasjonale kulturbygg:

Bevilgningsforslaget ligger 21 mill. kroner lavere enn bevilgningen for 2002, og 80 mill. kroner lavere enn tidligere skissert bevilgning i 2003, jf. investeringsplanen for kulturbygg som ble omtalt i St.prp. nr. 1 (2001-2002). Dette skyldes at enkelte igangværende prosjekter er forsinket, men samtlige foreslåtte bevilgninger er i samsvar med gjennomføringsplanene som nå foreligger. Videre må departementet av budsjettmessige grunner utsette igangsettelsen av nytt teaterhus for Hålogaland Teater.

Bevilgningsbehovet til statlige kulturbygg er ført opp under Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjett, jf. kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen og kap. 2445 Statsbygg.

Vedtatte nasjonale kulturbygg og tusenårssteder

Eidsvoll 1814 - Rikspolitisk senter, tusenårssted Akershus

Prosjektets kostnadsramme er på 67,5 mill. kroner (prisnivå 2002). Departementet har gitt stiftelsen Eidsvoll 1814 - Rikspolitisk senter i oppdrag å utarbeide forprosjekt for det nye museumsbygget. Arkitektkonkurransen ble vunnet av Lund Hagem Arkitekter AS med forslaget "Tidsskille". Planen er å igangsette byggingen i 2003 slik at senteret kan åpnes for publikum våren 2005.

Akershus fylkeskommune planlegger i samarbeid med Ekelandstiftelsen et Arne Ekeland-galleri i nærheten av Eidsvoll 1814 - Rikspolitisk senter. Departementet legger vekt på at en får til en god løsning, slik at området dermed tilføres en ytterligere ressurs.

Operahusprosjektet

Operahusprosjektet er nærmere omtalt i programkategoriinnledningen. Det foreslås en bevilgning på 4,0 mill. kroner til dekning av utgifter Den Norske Opera vil ha til sin brukermedvirkning og til å styrke styringen med prosjektet.

Jærmuseet

Vitensenteret ble åpnet for publikum sommeren 2002. Til ferdigstilling av utstillingene foreslås for 2003 resttilskuddet på 4,4 mill. kroner.

Domkirkeodden, tusenårssted Hedmark

Byggearbeidene for vernebygg over ruinene igangsettes våren 2003 og avsluttes slik at det kan åpnes høsten 2003 eller våren 2004. Den resterende delen av statstilskuddet foreslås bevilget i 2003.

Hundorp, tusenårssted Oppland

Istandsettingen av utvalgte bygninger skal etter planen være ferdig i løpet av 2003. Arbeidet med den norrøne utstillingen blir igangsatt senere enn planlagt. Utstillingen skal etter den revidert planen gjennomføres i 2003 og 2004.

Trøndelag Folkemuseum Sverresborg, tusenårssted Sør-Trøndelag

I 2002 gjennomføres tiltak for å bedre museets infrastruktur og uteområder, tiltak i museets byavdeling og istandsetting av verneverdige bygninger. Bygningsmessige- og utomhustiltak i byavdelingen videreføres i 2003.

Norveg - senter for kystkultur og kystnæring, tusenårssted Nord-Trøndelag

Etter planen skal bygningen med utstillinger ferdigstilles i november 2003, og senteret åpnes for publikum ved årsskiftet 2003/2004.

Vardø by, tusenårssted Finnmark

Grunnarbeidene for den nye havnepromenaden i Vardø er igangsatt. Arkitektkonkurransen ble vunnet av Cubus arkitekter med forslaget "Sjelden fugl". Etter planen skal prosjektet ferdigstilles i 2003.

Fredriksten festning, tusenårssted Østfold

Opprusting av veier og festningsanlegg vil fortsette i 2003. Forprosjektet for 1905-utstillingen ferdigstilles i 2002 og arbeidet videreføres i 2003. I tillegg kommer utgifter til flombelysning og kanoner.

Avaldsnes, tusenårssted Rogaland

Byggestart for Norvegen Historiesenter er planlagt til januar 2003. Bygningen skal etter planen ferdigstilles ved årsskiftet 2003/2004. Første trinn av utstillingene skal etter planen være ferdige i 2004, mens annet trinn ferdigstilles i 2005.

Østsamisk museum i Neiden, samisk tusenårssted

Statsbygg har vurdert fire lokaliseringsforslag for et østsamisk museum i Neiden i Sør-Varanger kommune. Prosjektet har en kostnadsramme på inntil 30 mill. kroner. Forhandlinger om tomtekjøp har så langt ikke gitt det ønskede resultat. Pga. høyt kostnadsnivå til tomteervervelse og opprettelse av infrastruktur, vurderer Statsbygg at det er tjenlig for prosjektet å vurdere andre alternativer. Statsbygg har innledet kontakt med Sør-Varanger kommune om saken. Statsbygg legger til grunn at kostnader i 2003 til tomteervervelse, avvikling av prosjektkonkurranse og prosjektering dekkes av forventet overføring av udisponert del av bevilgningen i 2002.

Hringariki - Veien kulturminnepark, tusenårssted Buskerud

Gjenskapingen av langhuset fra tiden omkring Kristi fødsel er igangsatt. Det skal etter planen ferdigstilles høsten 2004. Opplevelsessenteret skal planlegges i 2003, og byggestart for dette er satt til 2003/2004.

Telemarkskanalen/Skien, tusenårssted Telemark

Til tiltak for å heve kvaliteten i sluse- og bryggeområdene i Skien og langs resten av kanalen, og kulturprosjekter foreslår departementet 3 mill. kroner i 2003.

Kvæntunet

Samlet tilskudd til nytt administrasjonsbygg til Kvæntunet i Porsanger er 12 mill. kroner. Planlagt byggestart er sommeren 2003.

Romaniavdeling, Glomdalsmuseet

Prosjektet skal gjennomføres innenfor en ramme på 50 mill. kroner, og tar utgangspunkt i en brutto arealramme på 2000 kvm. Sommerrestauranten på stedet var tidligere tenkt ombygget til museumsformål, men prosjektet tar nå utgangspunkt i et nybygg. Det tas sikte på konkurranse om utforming av nybygget våren 2003. Sannsynlig byggestart er våren 2004 med åpning av museet i løpet av 2005.

Nye tusenårssteder

Lindesnes Fyr, Vest-Agder

Lindesnes Fyr er tusenårsstedet i Vest-Agder. Det er planer om å sprenge inn et publikumsanlegg i fjellet med multimediasal, utstillinger, ankomst/kafé og tekniske rom. Tiltaket skal legge forholdene til rette for formidling av maritim kulturhistorie gjennom film- og videopresentasjon, foredrag, utstillinger, konserter og andre formidlingstiltak. Ved å knytte dette til Lindesnes' historie og betydning, vil tiltaket bidra til å markere tusenårsstedet på en særskilt måte. Vest-Agder fylkeskommune har ansvaret for gjennomføringen av prosjektet. Etter planen skal sprengningen gjennomføres i 2003 og anlegget åpnes for publikum sommeren 2004. Departementet foreslår til sammen 9 mill. kroner i statstilskudd, hvorav 3 mill. kroner bevilges i 2003.

Andre prosjekter

Hålogaland Teater, Troms

Hålogaland Teater er tusenårssted for Troms. For å utvikle teatret er det nødvendig med et nytt teaterhus. Prosjekteringen av et nytt teaterbygg på 5 097 kvm. er igangsatt. Styringsramme for prosjektet er 237 mill. kroner (prisnivå 2002) og kostnadsramme inkl. usikkerhetsavsetning er 255 mill. kroner. Staten skal dekke 70 pst. av prosjektkostnaden. Statsbygg er byggherre. På grunn av den generelle budsjettsituasjonen, er det ikke rom for statstilskudd til prosjektet i 2003. Departementet vil komme tilbake til saken i budsjettet for 2004.

Bankplassen 3, Oslo

Forsommeren 2001 ble det besluttet å sette i gang en utredning av mulighetene for å rehabilitere eksisterende bygninger på Bankplassen 3 i Oslo og i tillegg oppføre en paviljong der, tegnet av arkitekt Sverre Fehn. Bygningene skulle etter planen benyttes av Norsk Arkitekturmuseum (NAM). Prosjektet skulle være et "kurantprosjekt", dvs. gjennomføres innenfor en kostnadsramme på under 100 mill. kroner. Statsbygg fikk sommeren 2001 på dette grunnlag i oppdrag å utarbeide prosjektmateriale.

Våren 2002 presenterte Statsbygg et skisseprosjekt med et kostnadsestimat på 120 mill. kroner, eksklusiv marginer. I og med at dette var betydelig over de kostnadsmessige forutsetningene, nedsatte Kultur- og kirkedepartementet en arbeidsgruppe bestående av NAM, Statsbygg og Kultur- og kirkedepartementet for å endre byggeprosjektet slik at det kan gjennomføres innenfor de fastlagte kostnadsrammer. På grunnlag av arbeidsgruppens forslag til endringer og forenklinger, har Statsbygg bearbeidet skisseprosjektet. Kostnadene til det bearbeidede skisseprosjektet er av Statsbygg nå beregnet til 129 mill. kroner. Arbeidsgruppens konklusjon er at det nåværende prosjektet med rehabilitering av eksisterende bygninger og ny paviljong ikke er mulig å realisere innenfor den forutsatte kostnadsrammen.

Departementet finner det ikke økonomisk forsvarlig å gå videre med prosjektet på dette grunnlag. Videreføring av prosjektet kan bare skje under forutsetning av at de tidligere fastsatte økonomiske rammer overholdes, dvs. at kostnaden må være under 100 mill. kroner, inklusive nødvendige marginer.

Det Norske Teatret

Til Det Norske Teatret er det i 2001 og 2002, i tillegg til de årlige driftstilskudd, bevilget til sammen 10,5 mill. kroner til ekstraordinære investeringstiltak og utskiftning av det scenetekniske utstyret, begrunnet i hensyn til personsikkerhet og risiko for driftsstans. For 2003 har teatret angitt et behov på 21 mill. kroner til ekstraordinære investeringstiltak. Departementet finner det ikke mulig å gi ytterligere bevilgning til sceneteknisk oppgradering i 2003.

Riksteatret og dansescene

Planene om å legge nye prøvelokaler for Riksteatret og en dansescene til Statsbyggs lokaler på Nedre Foss i Oslo er skrinlagt på grunn av høye kostnader. Departementet vil i samarbeid med brukerne arbeide videre med å finne tilfredsstillende lokaler.

Post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd, kan overføres

Under denne posten er det ført opp midler til tiltak innenfor områdene billedkunst/kunsthåndverk, musikk, scenekunst, litteratur, barne- og ungdomskultur, kulturelt mangfold og ymse andre formål. Forvaltningsansvaret for tilskudd til tiltakene på denne posten er lagt til Norsk kulturråd.

I samsvar med det som er sagt i St.prp. nr. 1 (2001-2002), er det nedsatt en arbeidsgruppe for å vurdere tiltak som kan fremme det kulturelle mangfoldet.

Det foreslås at Kulturkirken Jakob får et tilskudd på 1 mill. kroner.

Norsk musikkråd har fordelt tilskuddet til landsomfattende musikkorganisasjoner. Etter at Norges Musikkorps Forbund og Norges Korforbund ikke lenger er medlem av Norsk musikkråd, er departementet kommet til at det ikke lenger er riktig at Norsk musikkråd fordeler midlene. Det er imidlertid ønskelig at fordelingen av tilskuddet fortsatt skal skje etter en samlet og helhetlig vurdering, og departementet foreslår å overføre ordningen til Norsk kulturråd fra 2003. Fordelingen av midlene for 2003 skal baseres på fordelingen i 2001 og 2002, men slik at også nye organisasjoner kan bli inkludert. Midler til administrasjon dekkes over ordningen.

Norsk kulturråd har innenfor de føringer som gis i de årlige budsjetter anledning til å behandle de ulike tiltak ut fra en faglig vurdering når bevilgningen under posten skal fordeles.

Oversikt over tiltak det foreslås midler til i 2003 under kap. 320, post 74 og hvilke beløp det ble avsatt til disse i 2002, følger som trykt vedlegg til denne proposisjonen, jf. vedlegg 1.

Post 75 Kulturprogram, kan overføres

EUs første rammeprogram for kultur "Kultur 2000" startet 1. januar 2000. Stortinget har gitt samtykke til deltakelse i EØS-beslutningen om innlemmelse av rammeprogrammet i EØS-avtalen, jf. St.prp. nr. 37 (1999-2000) og Innst. S. nr. 132 (1999-2000). Det femårige programmet omfatter hele kulturfeltet. Fra og med 2002 er årlige sektorvise prioriteringer innført. Hoveddelen av midlene blir brukt til visuell kunst og kunsthåndverk i 2002, og til henholdsvis utøvende kunst og kulturarvformål i 2003 og 2004. Litteratur og oversettelsesprosjekter, samt noen prosjekter innenfor hver hovedsektor vil likevel bli støttet hvert år.

EØS/EFTA-landenes finansielle bidrag til EUs kulturprogram fastsettes i henhold til EØS-avtalens artikkel 82. Det samlede bidraget for norsk deltakelse i kultursamarbeidet skal dekke Norges andel av EØS/EFTA-landenes bidrag til EUs budsjett for programkostnader for Kultur 2000-programmet, samt Norges andel av utestående utgifter som på-løper i 2003 for de avsluttede programmene Kaleidoskop, Ariane og Rafael og for prøveprosjektene til Kultur 2000-programmet.

Det tas forbehold om det endelige budsjettframlegget fra EU-Kommisjonen, EUs endelige budsjettvedtak for 2003 og endringer i utgiftene som følge av valutasvingninger.

Post 76 Hundreårsmarkeringen 1905-2005, kan overføres

Stortinget vedtok 15. desember 1998 at:

"Kulturdepartementet kan gi tilsagn om statstilskudd til Tusenårsskiftet-Norge 2000 AS for perioden 2000-2005 for inntil 215 mill. kroner utover gitt bevilgning under kap 320, post 76."

Det gjenstår å innfri tilsagn på til sammen 83,5 mill. kroner for årene 2003-2005. Tusenårsskiftet-Norge 2000 AS har vært operativt siden august 1998. Fra 1. januar 2001 skiftet selskapet navn til Hundreårsmarkeringen-Norge 2005 AS.

Selskapet finansierer sin virksomhet gjennom statlige bidrag og egeninntekter, særlig sponsormedvirkning fra næringslivet og lisensbasert salg. Det er tidligere redegjort for selskapets organisering og virksomhet, jf. St.prp. nr. 1 (1997-98), St.prp. nr. 1 (1997-98) Tillegg nr. 3, St.prp. nr. 55 (1997-98), St.prp. nr. 1 (1998-99) og senere budsjettproposisjoner.

Selskapets hovedoppgave er å gjennomføre hundreårsmarkeringen 1905-2005.

Gjennom sin virksomhet fram mot 2005 skal selskapet

1. utvikle og gjennomføre et offisielt program i forbindelse med hundreårsmarkeringen i 2005

2. holde oversikt og så langt som mulig koordinere og støtte de øvrige offisielle og private initiativ som dels er under planlegging, og dels vil komme i de nærmeste årene etter 2005.

Markeringene skal ha lokal og regional forankring. En viktig målgruppe for markeringstiltak vil være barn og ungdom. Hundreårsselskapet vurderer engasjement i konkrete prosjekter med tanke på å oppnå en balanse mellom regionene. Selskapet vil søke et bredt samarbeid med nasjonale institusjoner og organisasjoner, private og offentlige instanser. Målet er å utvikle prosjekter som har stor allmenn interesse og et bredt nedslagsfelt.

Regjeringen slutter seg til selskapets målsetting og profil for hundreårsmarkeringen.

I budsjettforslaget av 6. august 2001 søker selskapet om å få tilført 23,5 mill. kroner for 2003 av det resterende tilsagnet på 83,5 mill. kroner. Budsjettforslaget følger proposisjonen som utrykt vedlegg.

Selskapets forslag til aktivitet for 2003 framgår av følgende oppstilling:

Selskapet har søkt Norges Bank om en serie på seks minnemynter - en i sølv og en i gull for hver konge.

Departementet vil foreslå at tilsagnet til selskapet innfris med 23,5 mill. kroner i 2003. En vesentlig del av bevilgningen er knyttet til tidligere gitte tilsagn som kommer til utbetaling i 2003. Etter dette gjenstår det å innfri 60 mill. kroner for årene 2004-2005.

Post 78 Ymse faste tiltak

Posten omfatter midler til en rekke faste tiltak. Oversikt over tiltak det foreslås midler til i 2003 under denne posten og hvilke beløp som ble avsatt til disse i 2002, følger som trykt vedlegg til denne proposisjonen, jf. vedlegg 2.

Ansvaret for presentasjon av norsk kultur i Norden overføres fra Kultur- og kirkedepartementet til Utenriksdepartementet fra og med 2003.

Post 79 Til disposisjon

Midlene på post 79 skal benyttes til tiltak som går utover de fast budsjetterte, og vil etter initiativ fra departementet bli disponert til ulike tiltak som hovedsakelig er av landsomfattende karakter. Eksterne søknader om tilskudd vil bli oversendt Norsk kulturråd for behandling.

Post 80 Tilskuddsordning for frivillig virksomhet

Bevilgningen under Kultur- og kirkedepartementets budsjett skal dekke frivillig basert virke for barn og unge lokalt på musikk- og amatørteaterområdet. Det foreslås en bevilgning på 15,1 mill. kroner. Det vises for øvrig til nærmere omtale under hovedinnledningen.

Post 81 Kulturell skolesekk, kan overføres

For 2002 bevilget Stortinget 12,3 mill. kroner til den kulturelle skolesekken. Den særskilte arbeidsgruppen for tiltaket har i 2002 videreført sitt arbeid med utgangspunkt i utviklingsplanen for den kulturelle skolesekken og læreplanen for den 10-årige grunnskolen (L97). Midlene for 2002 er i all hovedsak blitt forvaltet regionalt for å etablere eller styrke produksjon og formidling av kunst- og kulturtilbud til elevene i grunnskolen. Den kulturelle skolesekken har bidratt til å styrke samarbeidet mellom kultur og skole på flere nivå. I tildelings- og tilsagnsbrev til aktuelle institusjoner er det vist til den kulturelle skolesekken, og at barn og unge skal være en prioritert målgruppe.

I 2003 vil dette tiltaket bli tilført betydelige midler fra spilleoverskuddet fra Norsk Tipping AS, jf. nærmere omtale i denne proposisjonens hovedinnledning. Under Kultur- og kirkedepartementets budsjett foreslås det bevilget 12,8 mill. kroner til den kulturelle skolesekken for 2003. Av dette foreslås en mindre del avsatt til å videreføre arbeidsgruppens samordningsarbeid med tilhørende administrasjon og sentrale informasjonstiltak.

Hoveddelen av bevilgningen - 10 mill. kroner - foreslås benyttet til å bygge opp og styrke tiltaksprogram for barn og unge ved 20 museer av ulike typer geografisk spredt på alle landsdeler. Formålet er å styrke det historiske elementet i den kulturelle skolesekken. Departementet forventer at hvert av de 20 museene som får 0,5 mill. kroner, skal øke antallet skoleelever i organisert omvisning på museet med minst 5 000 i forhold til tidligere år. Samlet vil dette gi en økning på 100 000 skoleelever ved de angjeldende museene. Dersom enkelte av museene ikke når denne målsettingen, vil bevilgningen i det påfølgende budsjettår bli flyttet til et annet museum. Følgende museer foreslås gitt denne utfordringen i 2003 med et øremerket tilskudd på 0,5 mill. kroner hver:

Kulturhistoriske museer:

• Alta museum

• Ringve Museum

• Sunnmøre Museum

• Nordfjord Folkemuseum

• Stavanger Museum

• Telemark Museum

• Sandefjordmuseene

• Drammens Museum

• Norsk Folkemuseum

• Hedmarksmuseet/Domkirkeodden

• Maihaugen

• Glomdalsmuseet

Vitensenter/tekniske og naturhistoriske museer:

• Norsk luftfartsmuseum

• Agder naturhistoriske museum

• Jærmuseet

• Norsk Teknisk Museum

Kunst- og kunstindustrimuseer:

• Nordnorsk kunstmuseum

• Nordenfjeldske kunstindustrimuseum

• Vestlandske kunstindustrimuseum

• Bergen kunstmuseum

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder inntekter ved Norsk kulturråd, jf. kap. 320, post 01.

Post 03 Refusjon

Posten gjelder refusjon fra EU i forbindelse med Norsk kulturråds arbeid som kontaktpunkt for EUs kulturprogram, jf. kap. 320, post 01.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke utgiftene til statsstipendiater. Departementet fremmer forslag om nye statsstipend til Else Rønnevig og Eystein Eggen. Stipendiatene følger kode 1017 Stipendiat i statens lønnsplaner som for tiden gir nye stipendiater inn-plassering i ltr. 37. Stipendet er tidsavgrenset til stipendiaten oppnår pensjonsalder, for tiden 67 år. Det foreslås videre at statsstipend på fast beløp økes med kr 5 000.

Post 72 Stipend basert på gjennomført kunstutdanning, overslagsbevilgning

Det foreslås 11,1 mill. kroner til stipend basert på gjennomført kunstutdanning (opprinnelig kalt etableringsstipend). Stipendet er en oppfølging av Stortingets budsjettvedtak for 2002, jf. Budsjett-innst. S. nr. 2 (2001-2002).

Departementet har utarbeidet en forskrift for stipendordningen i samsvar med forutsetningene i nevnte budsjettinnstilling. Forskriftsutkastet har vært drøftet med kunstnerorganisasjonene og vært gjenstand for høringsmøte. Stipendet er på kr 21 280 for hvert av årene i det normerte studieløpet for den respektive utdanning. En fireårig utdanning gir eksempelvis et stipend på kr 85 120. Stipendet tildeles alle studenter som er berettiget til studiefinansiering fra Statens lånekasse for utdanning og som er ferdig uteksaminert fra og med vårsemesteret 2002 ved de utdanningsinstitusjonene som er ført opp i forskriften. Student som tar avkortet utdanningsløp kan også på nærmere vilkår og etter særskilt søknad tildeles avkortet stipend.

Statens kunstnerstipend som er sekretariat for Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere, vil ha ansvaret for administrasjonen av ordningen. Kostnadene dekkes innenfor den foreslåtte bevilgningen på 11,1 mill. kroner. Statens kunstnerstipend vil basere stipendtildelingen på innsendte opplysninger fra de aktuelle utdanningsinstitusjonene og Statens lånekasse for utdanning.

Post 73 Kunstnerstipend m.m., kan overføres

Bevilgningen under denne posten går til æresstipend/-lønn, stipend for eldre, fortjente kunstnere, arbeidsstipend, arbeidsstipend for yngre nyetablerte kunstnere, reise-, studie- og vikarstipend, etablerings- og materialstipend, samt aspirantordningen for kunstnere i etableringsfasen.

183 ordinære arbeidsstipend og 167 arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere foreslås videreført i 2003.

Som presisert i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Tillegg nr. 4, anser departementet arbeidsstipend for kunstnere som et svært viktig kulturpolitisk virkemiddel som bør styrkes i årene fremover, bl.a. ved at det over tid foretas en viss omprioritering fra garantiinntekter til arbeidsstipend, jf. også St.meld. nr. 47 (1996-97) Kunstnarane.

Det foreslås opprettet 12 nye ordinære arbeidsstipend i 2003. Utgiftene til de nye arbeidsstipendene utgjør 2,1 mill. kroner. Av dette beløpet dekkes 1,8 mill. kroner ved omdisponering av midler fra ledige garantiinntekter.

Arbeidsstipendenes størrelse foreslås økt fra kr 148 000 til kr 154 000.

Stipendkomiteene bestemmer selv antall stipend og stipendbeløp innenfor de rammer som er gitt og de maksimumsbeløp som departementet har fastsatt for de ulike typer av såkalte diversestipend (reise- og studiestipend, materialstipend, etableringsstipend m.m.).

Ordningen med 18 aspirantstillinger i lønnstrinn 17 ved profesjonelle kunstinstitusjoner foreslås videreført i 2003. Aspirantordningen administreres av Norsk kulturråd. Ordningen er evaluert i 2002.

Fem æresstipend og en æreslønn á kr 200 000 videreføres i 2003.

Det er regnet med 281 stipend for eldre fortjente kunstnere. Hvert stipend er på kr 20 000.

Bevilgningen dekker også utgifter til de ulike stipendkomiteene som gir sakkyndig innstilling til Utvalget for statens stipend og garantiinntekter om fordeling av midlene.

Post 74 Garantiinntekter, overslagsbevilgning

Gjennom garantiinntektsordningen gis kunstnere tilsagn om garantert inntekt fram til pensjonsalder, under forutsetning av at kunstneren opprettholder sin kunstneriske aktivitet. Tilskuddet avkortes i forhold til annen inntekt.

Den maksimale garantiinntekten svarer til lønnstrinn 1 i statens lønnsregulativ, med et fradrag på 65 pst. av annen inntekt to år før. Mottakeren av garantiinntekt kan trekke fra et fribeløp før avkortningsregelen får virkning. For 2003 er fribeløpet tre fjerdedeler av grunnbeløpet i folketrygden. Utgiftene ved fribeløpet er for 2003 beregnet til 4,5 mill. kroner.

I 2003 vil det bli videreført støtte til om lag 519 kunstnere i form av garantiinntekter. Av ledige garantiinntekter foreslås 10 omdisponert til nye arbeidsstipend, jf. omtale under post 73.

Post 75 Vederlagsordninger

Posten omfatter bibliotekvederlag, visningsvederlag, TONO-vederlag for kirkemusikk og utstillingsstipend.

Bibliotekvederlag

Staten betaler et årlig kollektivt vederlag for utnyttelse av verk som er utgitt her i landet og som disponeres til utlån i offentlige bibliotek. Ordningen er regulert i lov av 29. mai 1987. Bibliotekvederlaget er et kulturpolitisk vederlag som skal stimulere til skapende arbeid, i første rekke forfattervirksomhet. Midlene blir fordelt til fond opprettet av organisasjoner med forhandlingsrett til bibliotekvederlag, og fordelt videre bl.a. som stipend. Fordelingen mellom fondene foretas av de vederlagsberettigede organisasjonene.

Det er inngått avtale om bibliotekvederlag for perioden 2002-2004. Den avtalte pris pr. verk er 152 øre for 2003 og 156 øre for 2004.

Visningsvederlag

Staten betaler årlig et kollektivt vederlag for offentlig visning av norsk og samisk billedkunst, fotografisk kunst og kunsthåndverk i offentlige eller offentlig støttede institusjoners eie. Ordningen er regulert i lov av 28. mai 1993.

Vederlaget fremkommer ved at foregående års visningsvederlag først gis et tillegg på 2,5 pst. for årlig tilvekst. Denne summen skal deretter multipliseres med en indeks lik rammen for lønnsoppgjøret i staten. Avtalen er oppsagt, men prolongert og nye forhandlinger er igangsatt.

TONO-vederlag for kirkemusikk

Det inngås årlig avtale mellom Kultur- og kirkedepartementet og TONO om vederlag for bruk av kirkemusikk. Departementet fremmer tilbud om nytt avtalebeløp på bakgrunn av generell prisomregning og resultatet av lønnsoppgjøret i staten.

Utstillingsstipend

Norsk kulturråd administrerer ordningen som skal gi billedkunstnere, kunsthåndverkere og fotografer bedre betingelser i deres arbeid med utstillinger, og heve kvaliteten og styrke profesjonaliteten i utstillingsvirksomheten i kommuner og fylkeskommuner.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter til Nasjonalgalleriet, Museet for samtidskunst, Riksutstillinger og Utsmykkingsfondet for offentlige bygg.

Fordeling av bevilgningen:

Det nåværende Nasjonalgalleriet er et av landets best besøkte museer, med et årlig publikum på godt over 300 000. Store arealer er imidlertid benyttet til ikke-publikumsrettede funksjoner. Ved å flytte bibliotek, arkiver, magasiner og fagpersonale til andre lokaler, vil utstillingsarealet kunne utvides betydelig og fasilitetene for publikum vil kunne forbedres og moderniseres. Museets administrasjon er allerede flyttet til nye lokaler i Kristian Augusts gate, der det også vil være mulig å disponere ytterligere arealer. Det er i budsjettforslaget lagt inn en økning som både skal dekke økt husleie til Statsbygg i museets hovedbygning som følge av modernisering av publikumsarealer, og leie av avlastningslokaler i Kristian Augusts gate.

Økningen til Riksutstillinger skal bl.a. dekke utgifter som følge av påbegynt utvidelse og utbedring av arealene. Det vil bli gjennomført en evaluering av Riksutstillinger, jf. omtale i innledningen til programkategori 08.20 Kulturformål.

Post 01 kan overskrides med inntil samme beløp som virksomhetene får i merinntekt under kap. 3322, post 01 Ymse inntekter, jf. forslag til vedtak II.

Når det gjelder Nasjonalgalleriet og Museet for samtidskunst vises det for øvrig til omtale av Nasjonalmuseet for kunst i innledningen til programkategori 08.20 Kulturformål.

Post 21 Store utstillinger

Store utstillinger ved Nasjonalgalleriet blir finansiert ved egne inntekter fra disse utstillingene. Bevilgningen under denne posten kan bare benyttes i samme omfang som det kan skaffes inntekter. Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Nasjonalgalleriet får i merinntekter under kap. 3322, post 02 Inntekter fra store utstillinger, jf. forslag til vedtak II.

Lønnsutgifter til utstillingskonsulenter dekkes av utstillingsinntektene.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen skal benyttes til innkjøp av kunst og utstyr ved Nasjonalgalleriet og Museet for samtidskunst, og til innkjøp av utstyr o.l. ved Riksutstillinger.

Post 50 Utsmykking av offentlige bygg

Bevilgningen skal benyttes til kunstnerisk utsmykking av kommunale og fylkeskommunale bygg, herunder utsmykking av offentlige uterom, samt til innkjøpsordningen for utsmykking av leiebygg og eldre statsbygg.

Dagens ordning for utsmykking av statlige bygg, som ble innført 1998, er evaluert i 2002. Arbeidet med evalueringsrapporten ble gjennomført av Kultur- og kirkedepartementet i nært samarbeid med eksterne aktører. Rapporten har vært på bred høring. På bakgrunn av de innkomne høringsuttalelser og etter en nærmere vurdering i departementet går Kultur- og kirkedepartementet inn for at utsmykkingsordningen for statlige bygg videreføres etter dagens modell.

Departementet fremmer forslag om at Utsmykkingsfondet for offentlige bygg får fullmakt til å gi tilsagn om tilskudd til kunstnerisk utsmykking for inntil 8,3 mill. kroner utover bevilgningen i 2003, jf. forslag til vedtak III.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Finansieringen av knutepunktsinstitusjonene er delt mellom staten og regionen. Det er en forutsetning for statstilskuddet til disse institusjonene at regionen bevilger sin andel, jf. forslag til vedtak V, nr. 2 og 3.

Staten dekker hele det offentlige tilskuddet til Nordnorsk Kunstmuseum.

Fordeling av bevilgningen:

Nordnorsk Kunstmuseum flyttet inn i permanente lokaler våren 2002. Driftstilskuddet til museet foreslås videreført.

Når staten går inn som tilskuddspart, må knutepunktinstitusjonene forplikte seg til å betale utstillingsvederlag i tråd med de avtalene staten har med kunstnerorganisasjonene. Statstilskuddet inkluderer midler til utstillingsvederlag.

Departementet forutsetter at billedkunstinstitusjonene setter av midler innenfor budsjettrammen til å utvikle nettverk i samsvar med intensjonene med knutepunktfunksjonen.

Post 73 Nasjonalmuseet for kunst

Det vises til nærmere omtale i innledningen til programkategori 08.20 Kulturformål.

Bevilgningsforslaget på vel 6 mill. kroner under denne posten skal dekke arbeidet med å utvikle det nye Nasjonalmuseet for kunst, dvs. de prosesser og prosjekter som må iverksettes for å legge grunnlaget for den nye institusjonen organisatorisk og fysisk, samt videreføring av prosjekter igangsatt i 2002 om samarbeid om felles katalogisering og samtidsindustridesign.

Post 75 Offentlig rom, arkitektur og design

Midlene under denne posten skal i hovedsak gå til driften av Norsk Form og til en rekke prosjekter Norsk Form har ansvaret for. Bevilgningen omfatter også tilskudd til Galleri ROM, Institutt for Romkunst, samt til ulike andre tiltak og prosjekter innenfor området offentlig rom, arkitektur og design.

Departementet foreslår et tilskudd på 16,6 mill. kroner til Norsk Form. Det legges til grunn at Norsk Form vil prioritere de programmer som er presentert i budsjettsøknaden innenfor dette tilskuddet. En evaluering av institusjonens ti års virksomhet er under forberedelse.

Norsk Form og Norsk Designråd ønsker å bli samlokalisert. Et forslag til nye lokaler er under vurdering.

Prøveordningen for Villa Stenersen, der Norsk Form har administrert og koordinert bruken siden 2000, går ut i 2002. Kultur- og kirkedepartementet går inn for at perioden for Norsk Forms mandat forlenges med nye tre år, dvs. ut 2005. Tilskuddet til institusjonen inkluderer dermed også midler til bruken av Villa Stenersen.

Norsk Form deltar, sammen med flere andre institusjoner på feltet offentlig rom, utsmykking, arkitektur og design, i den statlige satsingen på våre fysiske omgivelser. Samarbeidet vil bli videreført.

Post 78 Ymse faste tiltak

Under denne posten er det ført opp midler til ulike faste tiltak innenfor feltet formidling av billedkunst og kunsthåndverk.

Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til i 2003 under denne posten og hva som ble avsatt til disse tiltakene i 2002, følger som trykt vedlegg, jf. vedlegg 2.

NOCA (Norwegian Contemporary Art), Senter for internasjonal formidling av samtidskunst, ble etablert med eget styre høsten 2001 for en prøveperiode på tre år. Stiftelsen har som formål bl.a. å skape en plattform for internasjonalt samarbeid på området samtidskunst. Etter forslag fra stiftelsens styre er navnet endret til Office for Contemporary Art Norway. En viktig del av arbeidet framover vil bl.a. være forberedelsen av billedkunstbiennalen i Venezia i 2003, der Norge skal ha hovedansvaret for Den nordiske paviljongen. Det foreslås et tilskudd på 3,7 mill. kroner til drift av virksomheten i 2003. Ytterligere midler vil bli bevilget over Utenriksdepartementets budsjett.

Tilskuddet til KIK (Kunstnernes informasjonskontor) foreslås videreført på samme nivå som i 2002.

I forbindelse med oppfølging av museumsreformen foreslås det en økning i tilskuddet til Sogn og Fjordane Kunstmuseum på 0,5 mill. kroner.

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder inntekter fra salg av kataloger og småskrifter ved Nasjonalgalleriet og Museet for samtidskunst, inngangsbilletter ved Museet for samtidskunst m.m., jf. kap. 322, post 01.

Post 02 Inntekter fra store utstillinger

Forslaget gjelder inntekter i forbindelse med store utstillinger ved Nasjonalgalleriet, jf. kap. 322 post 21.

Post 01 Driftsutgifter

Posten skal dekke lønns- og driftsutgifter til Rikskonsertene, jf. omtale nedenfor om Forsvarets musikk.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Rikskonsertene får i merinntekter under kap. 3323, post 01 Ymse inntekter, jf. forslag til vedtak II.

Fordeling av bevilgningen:

Rikskonsertene

Rikskonsertenes skolekonserter og barnehagekonserter utgjør sammen med orkesterselskapenes konserter for familier og barn/unge, viktige virkemidler for å formidle kvalitetsmusikk til barn og unge. I kommuner med skolekonsertordning får alle grunnskoleelever tilbud om to konserter hvert år gjennom hele skoletiden.

Rikskonsertenes offentlige konsertvirksomhet omfatter RIKSturnéer med større produksjoner på et særlig høyt kunstnerisk nivå, INTRO med et lanseringsprogram for talentfulle musikere i etableringsfasen innen alle sjangre, WORLD hvor formålet er formidling av verdensmusikken til hele landet og REGIONturnéer som er et samarbeid med det lokale musikkliv med utgangspunkt i skolekonsertordningen. I tillegg kommer Musikantbruket som er en serviceordning for musikere som skal på turné. Rikskonsertene arrangerer årlig "Verden i Norden" som er en musikkfestival for flerkulturell musikk. Musikk fra andre land og kulturer inngår i Rikskonsertenes ordinære konsertvirksomhet. Gjennom sitt internasjonale samarbeid bidrar Rikskonsertene til å presentere norsk musikk i utlandet. Gjennom utviklingsprosjekter og bestillingsverk gir Rikskonsertene produksjonsoppgaver til utøvende kunstnere.

Forsvarets musikk

Stortinget fattet følgende vedtak i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 342 (2000-2001) Innstilling fra forsvarskomiteen om omleggingen av Forsvaret i perioden 2002-2005:

Forsvarets musikk organiseres med en struktur på fem korps. Forsvarets distriktsmusikkorps Sørlandet i Kristiansand og Forsvarets distriktsmusikkorps Østlandet i Halden legges ned.

Stortinget ber regjeringen innen 2003 vurdere om divisjonsmusikken i Halden og Kristiansand skal overflyttes til Kulturdepartementet og drives videre i samarbeid med de aktuelle kommuner og fylkeskommuner.

Forsvarsdepartementet og Kultur- og kirkedepartementet har ført drøftelser med de aktuelle fylkeskommuner og kommuner, representanter for korpsene og de ansattes organisasjoner med sikte på å følge opp ovennevnte vedtak. Det er enighet mellom staten og de respektive fylkeskommuner og kommuner om videreføring av korpsene som sivile korps.

Forsvarets overkommando har i brev av 23. august 2002 gitt tilbud til hver enkelt av de ansatte om overføring fra Forsvarets to ovennevnte distriktsmusikkorps til to stiftelser. De to stiftelsene er planlagt som region-/landsdelsinstitusjoner der utgiftene fordeles med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionene. De ansatte har fått frist til 16. september for tilbakemelding. Når samtlige forhold er avklart, vil regjeringen komme tilbake til saken slik at nødvendige vedtak kan fattes med virkning fra 1. januar 2003.

Post 70 Nasjonale institusjoner

Bevilgningen under denne posten omfatter tilskudd til Oslo-Filharmonien og Stiftelsen Harmonien. Staten dekker hele det offentlige driftstilskuddet til disse to orkestrene i Oslo og Bergen.

Orkesterselskapene har fortsatt plikt til å la NRK sende, gjøre opptak av og produsere konserter på samme vilkår som tidligere.

Fordeling av bevilgningen:

Tilskuddet til Stiftelsen Harmonien ble i 2002 økt med 2 mill. kroner, jf. St. prp. nr. 63 (2001-2002) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002, til styrket aktivitet i Bergensområdet og turnévirksomhet i Hordaland og Sogn og Fjordane. Beløpet er videreført.

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

Finansieringen av region-/landsdelsinstitusjonene er delt mellom staten og regionen. Det er en forutsetning for statstilskuddet at regionen bevilger sin andel, jf. forslag til vedtak V, nr. 1.

Bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til de institusjonene som er ført opp i tabellen nedenfor. Av det offentlige tilskuddet til disse institusjonene dekker staten 70 pst. og regionen 30 pst.

Fordeling av bevilgningen:

Trondheim og Stavanger Symfoniorkester har fortsatt plikt til å la NRK sende, gjøre opptak av og produsere konserter på samme vilkår som tidligere.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Finansieringen av knutepunktinstitusjonene under post 72 er delt mellom staten og regionen. Det er en forutsetning for statstilskuddet til disse institusjonene at regionen bevilger sin andel, jf. forslag til vedtak V, nr. 2 og 3.

Bevilgningen under denne posten omfatter Festspillene i Bergen, Festspillene i Nord-Norge, Olavsfestdagene i Trondheim og Molde International Jazz Festival. For Festspillene i Nord-Norge er det offentlige tilskuddet delt med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen. For de øvrige institusjonene dekker staten 60 pst. og regionen 40 pst. av det offentlige tilskuddet.

Fordeling av bevilgningen:

Post 74 Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge

Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge omfatter Musikk i Nordland, Musikk i Troms, Musikk i Finnmark, Nordnorsk Jazzsenter og Festspillene Turné. Med unntak av tilskuddet til Festspillene Turné dekker staten 75 pst. og regionen 25 pst. av det offentlige tilskuddet til Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge.

Post 78 Ymse faste tiltak

Under denne posten er det ført opp midler til ulike faste tiltak på musikkområdet. Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til i 2003 under denne posten og hva som ble avsatt til disse tiltakene i 2002 følger som trykt vedlegg til denne proposisjonen, jf. vedlegg 2.

Tilskuddet til delvis dekning av et professorat i folkemusikk ved Norges musikkhøgskole, som i 2002 ble bevilget under denne posten, er overført til Utdannings- og forskningsdepartementet.

Post 01 Inntekter ved Rikskonsertene

Posten gjelder inntekter fra offentlige konserter, skolekonserter, barnehagekonserter og prosjektvirksomhet m.m., jf. kap. 323, post 01.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter for Riksteatret.

Riksteatret gir et regelmessig teatertilbud med 8-10 forestillinger årlig på om lag 60 faste spillesteder over hele landet. Repertoaret omfatter oppsetninger for et bredt publikum. På 23 av spillestedene tilbys også en danseforestilling, i samarbeid med ulike danseensembler. Riksteatret satser på barn og unge med to oppsetninger hvert år. Riksteatret har eget figurteater-ensemble. Skoleservice er et landsomfattende tilbud til videregående skoler, på grunnlag av Riksteatrets ordinære repertoar. Studiemateriell utgis i forbindelse med oppsetningene, slik at forestillingene kan brukes i undervisningen.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Riksteatret får i merinntekter under kap. 3324, post 01 Ymse inntekter, jf. forslag til vedtak II.

Post 70 Nasjonale institusjoner

Bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til de institusjonene som er ført opp i tabellen nedenfor. Staten dekker hele det offentlige driftstilskuddet til disse institusjonene.

Fordeling av bevilgningen:

Driftstilskuddet til Den Norske Opera foreslås økt med 12,8 mill. kroner, som inkluderer videreføring av midler bevilget i 2002 under kap. 320, post 73 til dekning av leieutgifter til prøvelokaler for Nasjonalballetten.

Driftstilskuddet til Nationaltheatret inkluderer 2 mill. kroner til dekning av utgifter til leie av nye lager-, verksteds- og prøvelokaler, som i 2002 ble bevilget over kap. 320, post 73.

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

Finansieringen av region-/landsdelsinstitusjonene er delt mellom staten og regionene. Det er en forutsetning for statstilskuddet at regionen bevilger sin andel, jf. forslag til vedtak V, nr. 1.

Bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til de institusjonene som er ført opp i tabellen nedenfor. Av det offentlige tilskuddet til disse institusjonene dekker staten 70 pst. og regionen 30 pst.

Fordeling av bevilgningen:

Post 73 Region- og distriktsopera

Bevilgningen gjelder driftstilskudd til de institusjonene som er ført opp i tabellen nedenfor.

Fordeling av bevilgningen:

Kultur- og kirkedepartementet la i april 2002 fram dokumentet Nasjonal plan for produksjon og formidling av opera og ballett som ledd i arbeidet med å utvikle en framtidig modell for opera- og ballettformidling i Norge, jf. St.prp. nr. 48 (1998-99) Om nytt operahus (II), Innst. S. nr. 213 (1998-99), St.prp. nr. 48 (2001-2002) Nytt operahus i Bjørvika og Innst. S. nr. 234 (2001-2002). Planen er sendt på høring med frist 15. september og vil bli nærmere fulgt opp i kulturmeldingen.

Post 78 Ymse faste tiltak

Posten omfatter midler til ulike faste tiltak.

Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til i 2003 under denne posten og hva som ble avsatt til disse tiltakene i 2002, følger som trykt vedlegg til denne proposisjonen, jf. vedlegg 2.

Tilskuddsordningen for ny norsk og samisk dramatikk er overført til Norsk kulturråd.

Post 90 Kjøp av aksjer

Den Norske Opera AS har en aksjekapital på kr 50 000. Etter ny lov om aksjeselskaper av 13. juni 1997 skal et aksjeselskap ha en aksjekapital på minst kr 100 000. Utvidelse av aksjekapitalen i Den Norske Opera AS må skje innen utgangen av 2003, og det foreslås kr 50 000 til formålet.