St.prp. nr. 1 (2002-2003)

FOR BUDSJETTERMINEN 2003 — Utgiftskapitler: 500-587, 2412 Inntektskapitler: 3500-3587, 5312, 5316, 5327, 5615-5616

Til innholdsfortegnelse

1 Omtale av tiltak innenfor den brede distriktspolitikken

1.1 Innledning

Det årlige vedlegget til St.prp. nr. 1 "Omtale av tiltak innenfor den brede distriktspolitikken" har som siktemål å følge statlig innsats og tiltak av betydning for å nå distriktspolitiske mål over tid. Hensikten med vedlegget er først og fremst å fremheve et utvalg tiltak/ordninger i statsbudsjettet av distrikts- og regionalpolitisk relevans. Utvalget er gjort skjønnsmessig, basert på en kartlegging av statlig innsats og tiltak av betydning for å nå distriktspolitiske mål.

Vedlegget gir en oversikt over tiltak som i hovedsak har sitt nedslagsfelt i det distriktspolitiske virkeområdet for Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND). Vedlegget gir også en oversikt over viktige ordninger som bare gjelder i Finnmark og Nord-Troms.

En rekke former for statlig innsats av betydning for de regional- og distriktspolitiske målene er landsdekkende ordninger, som for eksempel veitiltak, høyere utdanning, FoU, arbeidsmarkedstiltak og kommuneoverføringer. Denne type ordninger, hvis regionale mønster kun fremkommer gjennom fylkesfordeling eller mer omfattende bearbeiding av datagrunnlaget, er utelatt i fremstillingen nedenfor. Kommunal- og regionaldepartementets distriktspolitiske ordninger som faller inn under programområde 13.50 Regional- og distriktspolitikk omtales heller ikke i dette vedlegget, da disse ordningene er fremstilt i hovedteksten i denne proposisjonen.

Gitt de nevnte avgrensingene er to kategorier tatt med:

  • Kriterium A: tiltak hvor distriktspolitiske hensyn er oppgitt som begrunnelse for tiltaket, herunder som favoriserer distriktsområder utover kompensasjon for å oppnå likhet.

  • Kriterium B: tiltak og ordninger som utjevner og kompenserer for å oppnå resultatlikhet mellom grupper og områder, eller er lokalisert til distriktsområder pga. gitte forhold, og som har særlig betydning for næringsutvikling, sysselsetting, lokaløkonomi eller bosetting. Under kriterium B er kun tiltak over 10 mill. kr tatt med.

1.2 Spesielle tiltak for Nord-Troms og Finnmark

Tabell 1.1 viser en oversikt over viktige ordninger som bare gjelder for Nord-Troms og Finnmark. De viktigste ordningene i oversikten er knyttet til skatte- og avgiftspolitikken. Det er også andre spesielle ordninger for regionen som "Reindriftsforvaltning - omstillingstiltak i Indre Finnmark". Formålet med dette tilskuddet er å redusere antall rein og kanalisere sysselsetting over i andre næringer. I helse- og omsorgssektoren er det egne ordninger for tillegg i barnetrygden og ekstra lønn til førskolelærere.

I tillegg er det etablerte særordninger for Nord-Norge på flere politikkområder, dvs. geografisk avgrensede ordninger som bare gjelder for Nord-Norge eller deler av landsdelen. Dette er ordninger som kommer i tillegg til ordningene som er presentert i tabell 1.1. Innenfor flere sektorer er dessuten Nord-Norge gitt spesiell prioritet gjennom disponering av ordinære virkemidler. Landsdelen er også prioritert ved bruken av de distriktspolitiske virkemidlene til Kommunal- og regionaldepartementet.

Tabell 1.50 Spesielle tiltak for Nord-Troms og Finnmark (i 1 000 kr).

Politikkområde

Tiltak/ordning

Departement

Kriterium

Kap./post

Regnskap 2001

Budsjett 2002

Forslag 2003

Økonomisk

Politikk

Lavere skatt på alminnelig inntekt

FIN

A

inntektstap

260 000

265 000

285 000

Særskilt fradrag i alminnelig inntekt

FIN

A

inntektstap

235 000

245 000

232 000

Ingen el-avgift på forbruk i Finnmark og Nord-Troms

FIN

A

inntektstap

185 000

190 000

160 000

Lavere toppskatt for Finnmark og Nord-Troms

FIN

A

inntektstap

50 000

40 000

45 000

Ingen investeringsavgift for bygg og anlegg i Finnmark og Nord-Troms

FIN

A

inntektstap

10 - 20 000

10 - 20 000

Næringspolitikk

Reindriftsforvaltning - omstillingstiltak i Indre Finnmark

LD

B

1147/71

5 287

2 109

2 145

Utdanning og forskning

Ettergivelse av utdanningslån

UFD

A

2410/73

75 000

75 000

75 000

Helse, oppvekst og omsorg

Særskilt tillegg til barnetrygden -

BFD

A

0845/70

87 538

87 660

88 126

Lønnstillegg for førskolelærere i Finnmark og Nord-Troms

BFD

A

856/60

2 100

2 100

1 500

Levekår, miljøvern og offentlige tjenester

Rettshjelpskontor i Indre Finnmark

JD

A

470/72

1 163

1 198

1 245

Distribusjonstilskudd til aviser i Finnmark

KD

A

335/77

1 485

1 530

1 530

1.3 Økonomisk politikk

I oversikten under er de beregnede inntektstapene ved differensiert arbeidsgiveravgift innenfor det distriktspolitiske virkeområdet tatt med, samt kommuneøkonomiens Nord-Norge-tilskudd og regionaltilskudd til små utkantkommuner. Regionaltilskuddet går bare til kommuner med færre enn 3 000 innbyggere.

Tabell 1.51 Økonomisk politikk (i 1 000 kr).

Tiltak/ordning

Departement

Kriterium

Kap./post

Regnskap 2001

Budsjett 2002

Forslag 2003

Differensiert arbeidsgiveravgift 1)

FIN

A

inntektstap

7 440 000

7 820 000

8 420 000

0-sats for merverdiavgift for forbruk av elektrisk kraft i Nord-Norge.

FIN

A

inntektstap

475 000

600 000

600 000

Ikke avgift på flyvinger i Nord-Norge

FIN

A

inntektstap

200 000

200 000

-

Rammetilskudd til kommunene - regionaltilskuddet

KRD

A

571/63

527 303

575 118

582 838

Rammetilskudd til kommunene/ fylkene i Nord- Norge 2)

KRD

A

571/62, 572/62

1 745 932

1 488 643

1 484 243

Rammetilskudd til kommunene/ fylkene - skjønnstilskudd 2)

KRD

B

571/64, 572/64

4 474 000

4 439 700

4 278 000

1) Det er flere måter å beregne provenytapet på. Til grunn for beregningen ovenfor ligger følgende: Estimert anslag for fordelen for distriktene ved nedsatt arbeidsgiveravgift i sone 2-5 er utregnet i forhold til satsen i sone 1 på 14,1 pst. Beregningene er gjort med utgangspunkt i avgiftsgrunnlaget for 2000 i de ulike sonene, fremskrevet til 2001 og 2002 med samme tall for lønns- og sysselsettingsutvikling. Det er i beregningene forutsatt lik lønns- og sysselsettingsutvikling i sone 2-4 som i resten av landet.

2) Nedgangen i 2002 skyldes i hovedsak uttrekk av midler fra fylkeskommunene ifm. sykehusreformen, samt at det ekstraordinære skjønnet skal avvikles i løpet av perioden 2002-2006.

1.4 Næringspolitikk

Tabell 1.3 viser en rekke tilskuddsordninger til landbruket og enkelte tiltak rettet mot fiskerinæringen. I tillegg er skipsbyggingsstøtte tatt med fordi flere store skipsverft er lokalisert i distriktene. Landbruk er tradisjonelt en av de viktigste næringene i distriktene. Størrelsen på tilskuddene til landbruket er gjenstand for forhandlinger i de årlige jordbruksoppgjørene. Enkelte tilskudd innenfor landbruket har en distriktspolitisk begrunnelse, som for eksempel pristilskudd på melk og distrikts- og kvalitetstilskudd for frukt, bær, veksthusgrønnsaker og poteter. Disse faller derfor inn under kriterium A. Generelle næringspolitiske ordninger, som SNDs låneordninger, tapsfond og tilskudd, er ikke med i tabellen over næringspolitikk da dette er landsdekkende ordninger som ofte benyttes i sentrale strøk.

Tabell 1.52 Næringspolitikk (i 1 000 kr).

Tiltak/ordning

Departement

Kriterium

Kap./post

Regnskap 2001

Budsjett 2002

Forslag 2003

Pristilskudd melk

LD

A

1150/73

533 600

534 286

451 500

Distrikts- og kvalitetstilskudd for frukt, bær, veksthusgrønnsaker og poteter

LD

A

1150/73

54 770

54 770

54 770

Pristilskudd kjøtt

LD

A

1150/73

528 600

864 461

780 800

Distriktstilskudd egg

LD

A

1150/73

2 500

4 960

4 800

Føringstilskudd

FID

A

1040/70

31 000

33 000

1)

Driftstilskudd melkeproduksjon

LD

B

1150/74

1 316 000

1 334 600

1 243 500

Tilskudd til husdyr

LD

B

1150/74

2 221 705

2 263 757

2 271 025

Tilskudd til norsk ull

LD

B

1150/73

165 800

167 840

165 696

Tilskudd til avløsning for ferie og fritid

LD

B

1150/78

1 230 319

1 231 319

1 169 819

Areal- og kulturlandskapstilskudd

LD

B

1150/74

3 210 319

3 042 301

2 991 959

Frakttilskudd

LD

B

1150/73

79 700

229 700 2)

237 300

Reindriftsavtalen

LD

B

1151

83 000

106 500

100 900

Miljøtiltak

LD

B

1150/50

143 000

142 000

139 000

Tilskudd til inseminering (veterinærreiser) + avlsorganisasjoner

LD

B

1150/77

69 800

69 800

82 860

Tilskudd til pelsdyrforlag

LD

B

1150/77

38 000

36 200

33 200

Tilskudd til småfe og fjørfe

LD

B

1150/50

38 060

36 060

0 3)

Tilskudd til dyrking av for i fjellet

LD

B

1150/74

10 500

10 500

0

Markedsordning for korn - fraktordninger

LD

B

1150/76

150 000

0

0

Tilskudd til dyr på utmarksbeite

LD

B

1150/74

216 447

0

0

Andre arealbaserte tilskuddsordninger

LD

B

1150/74

222 900 4)

237 901 5)

Bygdeutvikling

LD

B

1150/50

565 000

553 000

325 000

Rentestøtte (ny fom. 2003)

LD

B

1150750

12 500

Overføring til fond for støtte ved skipskontrakter

NHD

B

0939/50

1 000 000

1 500 000

0 6)

Tilskudd til fiskerihavneanlegg

FID

B

1062/60

50 000

23 000

27 400

Fiskerihavneanlegg

FID

B

1062/30

164 700

164 300

119 500

Tilskudd til fornyelse og kapasitetstilpasning i fiskeflåten

FID

B

2415/72

35 000

0

0

Strukturtiltak i fiskeflåten

FID

B

1040/70

30 000

13 000

1)

Linjeegnesentraler

FID

B

1040/70

11 000

11 000

1)

Garantilott

FID

B

1040/70

15 000

4 000

1)

Tilskudd til næringsutvikling i marin sektor

FID

B

2415/74

30 000

0

0

Marint innovasjonsprogram

FID

B

2415/75

10 000

1) Den årlige fiskeriavtalen blir fremmet i egen proposisjon etter at det eventuelt er ført forhandlinger mellom staten og Norges Fiskarlag. Bevilgningsforslag til kap. 1040 Til gjennomføring av Fiskeriavtalen inngår derfor ikke i St.prp. nr. 1.

2) Inkluderer "Markedsordning for korn - fraktordninger" som i 2001 ble ført separat.

3) Tilskuddsordningen er delt opp og plassert under andre poster, bl.a. kap/post 1150/77, avlsorganisasjoner.

4) Inkluderer "Tilskudd til dyr på utmarksbeite" som i 2001 ble ført separat.

5) Inkluderer "Tilskudd til dyrking av for i fjellet" som i 2002 ble ført separat.

6) Ordningen ble avviklet for kontrakter fra og med 1. januar 2001, i tråd med EØS-regelverket. Utbetalingene finner sted når fartøyene leveres, og vil være avsluttet innen utgangen av 2004.

1.5 Infrastruktur

Tabell 1.4 omfatter flere tiltak som skal bidra til å redusere økte kostnader som følge av avstandsulemper. Som eksempel kan nevnes "godtgjørelse for innenlandske flyruter - kjøp av flyrutetjenester" og "kjøp av posttjenester som er bedriftsøkonomisk ulønnsomme". Dette bidrar til å redusere avstandsulemper i distriktene. "Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift" skal benyttes til vegtiltak som skal bidra til å redusere transportkostnadene for næringslivet i de områdene som fikk økt arbeidsgiveravgift fra og med 2000.

Tabell 1.4 inneholder ikke kapitler/poster for vegbevilgninger eller rassikringstiltak, poster som anses som svært betydningsfulle for distriktene. Større budsjettposter over infrastrukturinvesteringer er kun interessante i et distriktspolitisk perspektiv dersom de fylkesfordeles.

Tabell 1.53 Infrastruktur (i 1 000 kr).

Tiltak/ordning

Departement

Kriterium

Kap./post

Regnskap 2001

Budsjett 2002

Forslag 2003

Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift

SD

A

1320/33

101 800

52 900

121 800

Godtgjørelse for innenlandske flyruter - kjøp av flyrutetjenester

SD

B

1310/70

387 800

403 400

401 100

Kjøp av posttjenester som er bedriftsøkonomisk ulønnsomme

SD

B

1370/70

540 000

372 000

305 000

Kjøp av persontransporttjenester - region- og lokaltog, utenfor sentrale strøk 1)

SD

B

1351/70

382 400

308 000

324 0002)

Legging av fast dekke på riksveier

SD

B

1320/32

132 000

135 000

170 000

Pristilskudd til regulering av forbrukerpriser

AAD

B

1560/70

147 000

40 500

0

Tilskudd til utjevning av overføringstariff

OED

B

1820/73

10 000

10 000

0

1) Staten kjøpte personstransporttjenester for til sammen 987 mill. kr i 2001.

2) Endelig fordeling mellom aktuelle toggrupper vil bli fastlagt ved inngåelse av ny rammeavtale mellom NSB A/S og Samferdselsdepartementet.

1.6 Utdanning og forskning

Tiltak som bevilgninger til universiteter og høgskoler og basisbevilgninger til regionale forskningsinstitutter er av stor betydning for utviklingen i distriktene. Denne type bevilgninger blir kun interessante i et regionalt perspektiv ved fylkesfordeling av midlene. Det er likevel viktig å understreke den betydningen høgskoler og regionale forskningsinstitusjoner har for utviklingen i distriktene.

Tabell 1.54 Utdanning og forskning (i 1 000 kr).

Tiltak/ordning

Departement

Kriterium

Kap./post

Regnskap 2001

Budsjett 2002

Forslag 2003

Tilskudd til virkemiddeltiltak i Nord-Norge

UFD

A

221/ 01/60

31 809

28 028

16 862 1)

1) Denne ordningen ble innført 1. august 1998 for en periode på 5 år. Ordningen skal bidra til rekruttering av lærere med godkjent utdanning gjennom økt lønn som kommunene får refundert. Gjeldende periode utløper 31. juli 2003. En viktig endring i lønnsfastsettelsen for lærere de siste årene er innføring av noe lokal fleksibilitet, både ved etablering av lokale forhandlinger og mulighet for kommunene til å tilby høyere lønn ved skoler med rekrutteringsproblemer. Kommuner som selv klarer å bedre lærerdekningen ved å bedre lønns- og arbeidsbetingelsene vil kunne falle utenfor en statlig ordning hvor tildeling av midler er basert på bruken av lærere uten godkjent utdanning. Regjeringen foreslår derfor at den statlige ordningen for lærerrekruttering opphører etter utløpet av gjeldende periode.

1.7 Helse, oppvekst og omsorg

For å sikre befolkningen i utkant- og småkommunene en trygg og forsvarlig primærhelsetjeneste, er det nødvendig å bedre stabiliteten og rekruttering i allmennlegetjenesten i distriktene. I tillegg gis det egne tilskudd til apotek i utkantkommuner for å sikre befolkningen tilgang til medisiner.

Det overordnede helsepolitiske målet er at helsetjenestetilbudet skal være likeverdig uavhengig av bosted, alder, kjønn og sosial status. Dette ivaretas gjennom bevilgninger til sykehusene og gjennom kommuneøkonomisystemet.

Tabell 1.55 Helse, oppvekst og omsorg (i 1 000 kr).

Tiltak/ordning

Departement

Kriterium

Kap./post

Regnskap 2001

Budsjett 2002

Forslag 2003

Fastlønnstilskudd for allmennleger og fysioterapeuter

HD

B

2755/ 61/62

359 000

195 000

207 000

Tilskudd til apotek

HD

B

0751/70

20 300

12 500

12 800

Utdannings- og rekrutteringstiltak i tannhelsetjenesten og i allmennlegetjenesten

HD

B

0705 /21 1)

35 100

34 800

38 500

Herav allmennlegetjenesten

HD

B

0705/21

23 000

18 900

18 900

Herav tannhelsetjenesten

HD

B

0705 /21 2)

8 800

10 900

15 900

Fraktrefusjonsordning for legemidler

HD

B

0751/70

40 600

45 600

25 000 3)

1) Bevilgningen til utdannings- og rekrutteringstiltak i tannhelsetjenesten og allmennlegetjenester er fra budsjettet 2003 samlet på kap./post 750/21. Budsjettall for 2001 og 2002 referer seg til gammel kap./post 705/60.

2) Bevilgning til utdannings- og rekrutteringstiltak i tannhelsetjenestene ble i 2001 og 2002 gitt over kap./post 701/21.

3) Ytelsene over fraktrefusjonsordningen for legemidler foreslås halvert i forhold til 2002. Reduksjonen foreslås gjennomført ved å innføre et bunnfradrag for apotekene. Apotek som har utgifter til forsendelser som overstiger bunnfradraget, vil kunne få ytt fraktrefusjoner. Løsningen skåner storforbrukerne (apotek i perifere strøk) i større grad enn apotek i og rundt byene.

1.8 Levekår, offentlige tjenester og miljøvern

Ordningene vist i tabell 1.7 er i hovedsak knyttet til kulturtilbudet i distriktene, men også offentlige tjenester som arbeidsmarkedstiltak og ungdomstiltak, samt miljøverntiltak. "Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk" skal opprettholde antall norske sjøfolk på norske skip og bidra til utdanning innen sjømannsstanden. Tilskuddet bidrar spesielt til å opprettholde sysselsetting i kystdistriktene.

Generelle landsdekkende ordninger som arbeidsmarkedstiltak er ikke med i denne oversikten.

Tabell 1.56 Levekår, offentlige tjenester og miljøvern (i 1 000 kr).

Tiltak/ordning

Departement

Kriterium

Kap./post

Regnskap 2001

Budsjett 2002

Forslag 2003

Ungdomssatsning i distriktene

BFD

A

0857/74

3 328

1)

Styrking av oppvekstmiljøet

BFD

A/B

0857/72

4 032

5 860

5 165

Landsdelsmusikere i Nord-Norge

KD

A

323/74

11 992

12 624

13 116

Vestnorsk filmsenter

KD

A

334/71

2 685

2 760

3 360

Nordnorsk filmsenter

KD

A

334/72

5 404

5 566

5 783

Tilskuddsordning for museer

KD

B

328/60

142 329

145 160

150 531

Lokale og regionale kulturbygg

KD

B

320/60

58 300

42 390

8 000

Rikskonsertene

KD

B

323/01

97 318

100 136

104 568

Musikk- og scenekunstformål - region og landsdelsinstitusjoner og knutepunktinstitusjoner

KD

B

323/71, 323/72,

324/71

273 079

287 708

298 703

Billedkunst- og museumsformål - knutepunktinstitusjoner

KD

B

332/72,

328/72

41 372

47 195

49 740

Erstatningstiltak og forebyggende tiltak mot rovvilt

KD

B

1427/72,73

120 702

119 623

120 365

Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål

KD

B

1427/70

100 200

98 200

55 700

1) Kap. 857, post 72 Utviklingsprogram for styrking av oppvekstmiljøer og kap. 857, post 74 Ungdomssatsning i distriktene, ble i 2002 slått sammen til en felles bevilgning på post 72 Styrking av oppvekstmiljøet m.v. Budsjettet for Ungdomssatsing i distriktene i 2002 innenfor den nye fellesposten var på 2,6 mill. kr.

Til forsiden