Post 21 Spesielle driftsutgifter

For 2003 fordeles bevilgningene på følgende tiltak:

• Henvisningsprosjektet.

• Kvalitetsutvikling i helsetjenesten.

• Evaluering av fastlegereformen.

• Utviklingstiltak innen primærhelsetjenesten.

• Forsøk- og utviklingsarbeid innen tannhelsetjenesten.

• Oppfølging av plan for helse- og sosialtjenesten til den samiske befolkning.

• Diverse tiltak på legemiddelområdet.

• Nasjonal legemiddelstatistikk.

• Tilskudd til Senter for helseadministrasjon.

• Oppfølging av handlingsplan for anti-dopingarbeid.

• Statistikkutvikling innenfor handlingsplan for helse- og omsorgspersonell.

• Alternativ medisin.

• 400-årsjubileum for det offentlige helsevesen i 2003.

• Dokumentasjonsdatabase.

Henvisningsprosjektet

I september 2001 startet en 2-årig prøveordning for kiropraktorer og fysioterapeuter med videreutdanning i manuell terapi (manuellterapeuter) i Nordland, Vestfold og Hordaland. Forsøket innebærer at henvisningskravet fra lege til kiropraktor/manuellterapeut faller bort. Disse personellgruppene har i prøvefylkene anledning til å sykmelde pasienter for en kortere periode, henvise til spesialist på nærmere fastsatte vilkår og rekvirere fysikalsk behandling. Sentrale mål for prøveordningen er å få raskere igangsatt behandling, kortere sykmeldingsperiode, en mer målrettet bruk av helsepersonell og mer fornøyde pasienter.

Rikstrygdeverket har ansvar for å gjennomføre prøveordningen, som skal avsluttes i 2003. Rikstrygdeverket vil i den forbindelse legge frem en evalueringsrapport som vil vise hvordan ordningen har fungert. Etter avslutningen av forsøket og etter vurdering av evalueringsrapport vil departementet komme tilbake med aktuelle forslag til oppfølging.

Kvalitetsutvikling i helsetjenesten

Midlene til kvalitetsutvikling benyttes i hovedsak til finansiering av kvalitetsrådgiverstillinger hos fylkeslegene. En sentral oppgave er å bidra til kontinuitet og langsiktig kompetanseoppbygging i det kommunale kvalitetsarbeidet. Sosial- og helsedirektoratet skal i samarbeid med Statens helsetilsyn legge frem forslag til en ny Nasjonal strategi for kvalitetsutvikling i sosial- og helsetjenesten. Det overordnede målet er en trygg sosial- og helsetjeneste av høy kvalitet med et likeverdig tilbud til befolkningen.

Sosial- og helsedirektoratet har ansvar for å definere de områder der det er behov for å utvikle faglige retningslinjer, koordinere og kvalitetssikre prosesser for utvikling av faglige retningslinjer i samarbeid med eksterne fagmiljøer, samt etablere et system for effektiv implementering av faglige retningslinjer. Ved å bidra til et økt fokus på utarbeidelsen, bruken, utbredelsen, evalueringen og oppdateringen av retningslinjer, vil retningslinjer kunne bli et mer effektivt virkemiddel for å sikre gode og trygge helsetjenester.

Evaluering av fastlegereformen

Departementet følger opp fastlegeordningen i nært samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet og Statens helsetilsyn. Reformen følges også gjennom rapportering av styringsdata fra Rikstrygdeverket og gjennom en omfattende forskningsbasert evaluering koordinert av Norges Forskningsråd. Oppfølgingen av reformen skjer også i nært samarbeid mellom departementet, Kommunenes Sentralforbund, Oslo kommune og Den norske lægeforening.

Bevilgninger til oppfølging av fastlegereformen i 2003 dekker den forskningsbaserte evalueringen koordinert gjennom Norges forskningsråd. Formålet med evalueringen er å vise i hvilken grad fastlegereformens mål innfris, påse at reformen utvikler seg i ønsket retning og avdekke eventuelle uønskede effekter med tanke på å sette inn justerende tiltak. I evalueringens første fase er det særlig lagt vekt på å skaffe sammenligningsdata fra situasjonen før fastlegeordningen. Evalueringen vil i løpet av 2003 gi mer konkrete opplysninger om effekter av ordningen.

Statistisk sentralbyrå utarbeidet i 2000 en utvalgsundersøkelse om kommunenes utgifter til primærlegetjenesten. Denne undersøkelsen vil bli fulgt opp i 2003 for å skaffe oversikt over utviklingen i kommunenes utgifter til primærlegetjenesten etter innføringen av fastlegeordningen. Stimuleringstiltak for å bedre den geografiske fordeling og stabiliteten i primærlegetjenesten omtales i kap. 705 post 21.

Utviklingstiltak innen primærhelsetjenesten

Departementet har gitt Statistisk sentralbyrå i oppdrag å gjennomføre et metodisk forprosjekt om sentrale data fra allmennlegetjenesten (forkortet SEDA-prosjektet) basert på opplysninger lagret i legenes elektroniske journal. Formålet med SEDA er å gi den enkelte lege datagrunnlag for kvalitetsutvikling i egen praksis og skaffe myndighetene aggregerte styringsdata. Forprosjektet er gjennomført og det planlegges videre utprøving i 2003.

Forsøk- og utviklingsarbeid innen tannhelsefeltet

I 2002 er det samlet avsatt 32,8 mill. kroner til ulike tiltak innenfor tannhelsefeltet. I budsjettet for 2003 foreslås bevilgningen til tannhelsefeltet økt til 43,8 millioner kroner. Tiltakene som angår personell innen sektoren foreslås flyttet til kap 705 post 21. Dette omfatter også etablering av regionale odontologiske kompetansesentra.

Forsøksordningen i Hedmark, Vest-Agder og Nord-Trøndelag med et utvidet fylkeskommunalt tannhelsetilbud for grupper av hjemmeboende eldre og funksjonshemmede foreslås videreført i 2003. Hensikten med prosjektet er å innhente et dokumentasjonsgrunnlag for vurdering av en eventuell landsomfattende utvidelse av tilbudet.

Midler til drift av Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer ved UNIFOB ved Universitetet i Bergen foreslås videreført i 2003. Bivirkningsgruppen har startet et prosjekt med utskifting av tannfyllingsmaterialer hos pasienter med mistanke om bivirkninger. Det gis midler til Nordisk institutt for odontologiske materialer (NIOM) fra kap 705 post 71.

Det er i 2002 videreført tilskudd til et flerårig forskningssamarbeid mellom Universitetet i Bergen, offentlig tannhelsetjeneste i Hordaland og den kommunale tannhelsetjenesten i København. Prosjektet skal bl.a. teste ut kvaliteten på "hvite fyllinger" over tid. Helsemyndighetenes støtte til prosjektet foreslås videreført i 2003.

Sosial- og helsedirektoratet vil i løpet av 2003 fastsette nye retningslinjer for bruk av tannrestaureringsmaterialer.

Statistikk over tannhelseutviklingen hos barn og unge viser en uheldig tannhelseutvikling de siste fem årene. I 2001 har 39 prosent av femåringene hatt hull i tennene, mens tallet for 1997 var 30 prosent. Helsemyndighetene ser med bekymring på denne utviklingen og vil i 2003 arbeide for en bedre implementering av Statens helsetilsyns veileder fra 1999 "Tenner for livet".

De odontologiske miljøene i hvert av de nordiske landene er små og det er viktig å arbeide for å oppnå et bedre samarbeid og en bredere kunnskapsbasis. I 2002 er det innledet et faglig samarbeid om forebyggende tannhelsearbeid. Helsedepartementet vil i 2003 støtte et nordisk samarbeid når det gjelder utvikling og kunnskapsbygging innenfor fagområdet.

Erstatning for tannlegeofre

I tidligere budsjettbehandlinger er det vedtatt at staten skulle bidra økonomisk til dekning av behandlingskostnader for de pasienter som var blitt feilbehandlet av en tannlege på Vestlandet. Det ble i januar 2002 inngått avtale mellom staten, forsikringsselskapene og pasientenes advokater. Erstatningsavtalen gjaldt for ca. 100 identifiserte pasienter. Pasientene behandles fortløpende. Sosial- og helsedirektoratet administrerer ordningen i samarbeid med Haukeland sykehus som utfører de fleste behandlingene.

I sommer har departementet blitt varslet om at det vil innkomme krav fra ca. 40 nye pasienter med krav om å bli erstatningsrettslig behandlet på samme måte som de opprinnelig 100 pasientene. For å sikre likebehandling av pasienter som har vært feilbehandlet av den aktuelle tannlegen, er det naturlig at staten utvider sitt tilbud til også å omfatte de pasientene i den nye gruppen som har krav på erstatning.

Oppfølging av Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning

For 2002 disponeres 6,7 mill. kroner til forsøks- og utviklingsarbeid, hvorav 5,1 mill. kroner ble overført til Sametinget. Dette inkluderer ny fast fagstilling, videreføring av rehabiliteringsstipend og midler til prosjektvirksomhet. Departementet har igangsatt en evaluering av helsemyndighetenes og Sametingets oppfølging av NOU 1995:6. Evalueringsrapporten vil foreligge innen utgangen av 2002.

Sosial- og helsedirektoratet har fått delegert ansvar for oppfølging av Senter for samisk helseforskning og for iverksetting av handlingsplanen «Mangfold og likeverd». I 2002 har senteret fått tildelt 3,5 mill. kroner til ordinær drift og til arbeid med helse- og levekårsundersøkelse i samiske områder.

For 2003 videreføres oppfølgingen av handlingsplanen. Departementet vil i samarbeid med Sametinget og andre berørte organisasjoner vurdere oppfølgingen av evalueringsrapporten. I tillegg vil datainnsamling til helse- og levekårsundersøkelsen starte opp.

Diverse tiltak på legemiddelområdet

Departementet vil støtte etterutdanningstilbudet som gis ved Avdeling for videre- og etterutdanning (VETT) under Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo over denne posten. Tilbudet anses å være av betydning når det gjelder å opprettholde og videreutvikle kompetansen på farmasøytiske arbeidsplasser i Norge.

Departementet har erfart en viss etterspørsel etter informasjon om de senere års reformer på legemiddelområdet (ny apoteklov, generisk bytte, endringer i blåreseptordningen etc). Departementet vil finansiere ulike informasjonstiltak knyttet til reformene over denne posten. I tillegg vil oppfølging av blodtrykksprosjektet fortsatt finansieres over denne posten, samt en eventuell evaluering av statlig legemiddelinformasjon.

Norsk Medisinaldepot har til nå hatt ansvaret for et statlig beredskapslager av legemidler. Etter omdannelsen til statlig aksjeselskap fra 1.1.93 har staten betalt for disse beredskapstjenestene over denne posten. I St.prp. nr. 46 (1998-99) Om salg av aksjer i Norsk Medisinaldepot AS ble det varslet at departementet tar sikte på å legge ansvaret for etablering og drift av eget beredskapslager ut på anbud blant grossistene. Sosial- og helsedirektoratet har nå gjennomført en slik anbudsinnhenting hos legemiddelgrossistene, og kontraktsforhandlingene for fremtidige beredskapslagre vil bli sluttført i løpet av høsten 2002.

Ny lov om helsemessig og sosial beredskap stiller krav om at de regionale helseforetak skal utarbeide samordnede beredskapsplaner innen 1. juli 2003. Dette er planverk som også må ivareta spesialisthelsetjenestens forsyningssikkerhet med tanke på legemidler. Sosial- og helsedirektoratet vil på bakgrunn av de regionale planverk avklare behovet for statlig restberedskap for spesialisthelsetjenesten. Dette vil, sammen med behovet i primærhelsetjenesten, legge føringer for fremtidig statlig beredskapslager av legemidler.

Nasjonal legemiddelstatistikk

Det vil bli etablert et nasjonalt reseptbasert legemiddelregister i løpet av 2003, jf omtale under kap 707 og under programomtale 10.50. I utviklings- og etableringsfasen vil departementet ha den overordnede styringen med prosjektet. Dette er spesielt viktig for å få til en utvikling av gode løsninger i forhold til personvernet (pseudonymiseringsprosessen). Det vil også være behov for tett oppfølging fra departementets side for å utvikle grossiststatistikken i tråd med de behov den senere tids reformer på legemiddelområdet har skapt og sikre samordningen av den grossistbaserte og den reseptbaserte legemiddelstatistikken.

Tilskudd til Senter for helseadministrasjon

Det foreligger avtale mellom tidligere Sosial- og helsedepartementet og Senter for helseadministrasjon ved Universitetet i Oslo om å bidra til å bygge ut nasjonal kompetanse på høyt nivå innenfor fagområder av betydning for utøvelse av god administrasjon og ledelse. Departementet vil vurdere å inngå ny avtale.

Oppfølging handlingsplan for antidopingarbeid

Som ledd i oppfølgingen av Handlingsplan for anti-dopingarbeid i Norge vil Helsedepartementet bidra til å etablere en database over dopingmidler, informasjonsdatabase, informasjonsbrosjyre og informasjonstelefon. I denne sammenheng er det gitt tilskudd til Dopinglaboratoriene ved Aker sykehus til opprettelse og drift av informasjonstelefon. Departementet foreslår å videreføre dette tilskuddet.

Styrings- og informasjonshjulet for helse- og sosialtjenesten i kommunene

Midlene knyttet til utvikling og drift av "Styrings- og informasjonshjulet for helse- og sosialtjenesten i kommunene" er overført Sosial- og helsedirektoratet for 2003.

Tidsskriftet Liv og helse

Bevilgningen til utgivelse av tidsskriftet Liv og Helse er fra og med 2003 overført til Sosial- og helsedirektoratet.

Statistikkutvikling m.v. knyttet til handlingsplan for helse- og sosialpersonell

Sosial- og helsedepartementet etablerte i 1999 et samarbeid med Statistisk Sentralbyrå og Kommunenes Sentralforbund om å utvikle en helhetlig personellstatistikk for helse- og sosialsektoren på grunnlag av data fra statens og kommunenes lønns- og personalsystemer og rapporter fra private helsevirksomheter. Statistikkarbeidet på personellfeltet vil bli fulgt opp i 2003. Helsemyndighetene vil også innlede et samarbeid med de andre nordiske land angående statistikk på personellfeltet.

Alternativ medisin

Helsedepartementet vil høsten 2002 legge fram en odelstingsproposisjon med meldingsdel om alternativ medisin, se omtale under avsnitt 2.1.12 i innledningen. Departementet har de siste årene gitt midler til kunnskapsoppbygging og studiereiser for fagpersoner innenfor feltet. I 2002 har det vært et betydelig arbeid med å forberede en 2-årig samarbeidsavtale mellom Norge og Kina. Det tas sikte på å undertegne avtalen høsten 2002. Sentrale punkter i avtalen vil være tradisjonell kinesisk medisin og utvikling av kunnskap og samarbeid på feltet. Når det gjelder forskning vises det til kap. 701.50.

400 års -jubileum for den offentlige helsetjeneste i 2003

I 1603 ble den første offentlige lege i Norge utnevnt som stadsmedicus i Bergen av kong Christian IV. I 2003 er det således 400 års-jubileum for den offentlige legetjeneste og derved for den offentlige helsetjeneste i Norge. Departementet har nedsatt en styringsgruppe med representanter fra ulike organisasjoner og etater til å forberede jubileet. Formålet er å øke forståelsen for forebyggende helsearbeid og det offentlige helsevesen, sørge for verdige markeringer av 400 års-jubileet og bidra til å styrke faget medisinsk historie i Norge. I 2003 vil det bli gitt ut et vitenskapelig medisinsk-historisk bokverk som dekker perioden fra ca. år 1600 til 2000. Det vil også bli arrangert en stor internasjonal fagkonferanse i Bergen, samtidig som det planlegges særskilte jubileumsmarkeringer sentralt og lokalt.

Regjeringen skal, med helseministeren som vert, arrangere Europarådets helseministerkonferanse i Oslo 12-13 juni 2003. Konferansens tittel er «Health, Dignity and Human Rights».

Dokumentasjonsdatabase

Tidligere Giftinformasjonssentralen, som ble innlemmet i Sosial- og helsedirektoratet med virkning fra 1. januar 2002, har et manuelt arkiv som inneholder opplysninger om giftighet mv. av en rekke stoffer og produkter. Arkivet inneholder ca 30 000 fysiske mapper. Opplysningene er samlet inn over en periode på 40 år, og deler av dokumentasjonen er ikke oppdatert. Det manuelle arkivet skal erstattes med en ny dokumentasjonsdatabase. En slik base vil gjøre det enklere og raskere å besvare henvendelser, gjøre oppgaven mindre sårbar for brann/ulykker og er en forutsetning for samarbeid på tvers av etater/departementer når det gjelder utveksling av dokumentasjon og elektronisk innmelding av produkter fra produsenter. I 2002 er det investert i datautstyr. I 2003 videreføres arbeidet gjennom innarbeidelse av dokumentasjon i databasen.

Post 50 Norges Forskningsråd

Forskning i regi av Norges forskningsråd er et viktig bidrag til kunnskapsgrunnlaget for nasjonale forvaltningsoppgaver, beslutninger i politikkutforming og utvikling av prioriterte fagfelt. Bevilgningen for 2003 skal dekke igangværende forskningsprogrammer og andre langsiktige satsinger knyttet til Helsedepartementets programkategorier. Midlene administreres av Norges forskningsråd. Bevilgningen for 2003 er styrket med 5 mill. kroner knyttet til forskning på stamceller fra fødte mennesker og 2 mill. kroner til program for mental helse. Den øvrige økningen i budsjettforslaget skyldes at kap. 719 post 50 og kap. 739 post 50 er overført til kap. 701 post 50.

Forskningsprogrammene har normalt en varighet på 4 - 5 år og gjennomføres i tråd med vedtatte programplaner. Sosial- og helseforvaltningen har representanter i programstyrer. Det mottas årsrapport fra Norges forskningsråd.

Bevilgningen går til følgende programmer og satsinger i Norges forskningsråd:

Farmakologisk forskning

Satsingens mål er å øke den forskningsbaserte kunnskapen innen farmakologi, farmakoterapi og farmasi, som grunnlag for å dokumentere legemidlers nytteeffekt. I satsingen prioriteres basal og klinisk forskning med relevans for utvikling, bruk av legemidler eller forståelse av legemidlers virkning. Forskningen er i stor grad av langsiktig karakter og spenner over mange problemstillinger.

Program for Helsetjenester og helseøkonomi

Programmets formål er å stimulere til forskning om helsetjenesten, medvirke til å rekruttere forskere til området og bidra til å forankre forskningen i flere fagmiljøer. Hovedtema er helseøkonomi, psykisk helsearbeid og helsetjenestens organisering og styring. Forskningsområdet omfatter behandling og tjenestetilbudet i primærkommunene og i spesialisthelsetjenesten, innenfor og utenfor institusjonene. Forskning som frembringer ny kunnskap om tjenestetilbudet for mennesker med psykiske lidelser, er prioritert. Det er utarbeidet ny programplan for perioden 2001-2005.

Program for pasientnær klinisk forskning og alternativ medisin

Program for alternativ medisin og klinisk pasientrettet forskning er slått sammen. I henhold til strategidokumentet for det nye programmet prioriteres kliniske effektstudier. Det gis bevilgning til Nasjonalt forskningssenter innen alternativ medisin ved Universitetet i Tromsø og til oppbygging av kompetansemiljøer for klinisk forskning ved regionsykehusene. I tillegg gis støtte til enkeltprosjekter. Fra 2003 forutsettes det at kompetansesentrene for klinisk forskning videreføres innenfor tilskudd til forskning, kap.732 post 78.

Program for Mental helse

Det er for perioden 2001-2005 utarbeidet ny programplan for program for Mental helse. Programmets hovedmål er å bidra til en bedre folkehelse og fremme kvaliteten på helsetjenestetilbud som gis personer med psykiske lidelser gjennom forskning av høy kvalitet med relevans for mental helse. Det legges vekt på å styrke bånd mellom ulike typer forskning og fremme samarbeid mellom forskere, styrke forskning som er relevant for vanlig klinisk praksis, styrke forskning om barn og unge, forskning innen rettspsykologi/rettspsykiatri og fremme internasjonalisering av forskningen. Departementet legger vekt på at forskningen, i tillegg til å fokusere på behandlingstilbud, også må ha fokus på forebygging og oppfølgingstiltak. Det er behov for mer kunnskap om hvordan tjenestetilbudet i kommunene bedre kan ivareta innbyggere med psykiske lidelser. Programmet skal sikre at brukerperspektivet ivaretas.

Helse og samfunn

Programmet har som langsiktig mål å bidra til å bygge opp god og langsiktig forskning om samfunnsmessige (økonomiske, politiske, sosiale og kulturelle) forhold som påvirker fysisk og psykisk helse og sykdom, samt utvikle virkemidler i det helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeidet. Forskningen omfatter mange fagdisipliner og dekker både basale og anvendte problemstillinger. Det er utarbeidet et eget programnotat for satsingen. Det bevilges også midler fra Sosialdepartementet til programmet.

Grunnleggende næringsrettet bioteknologi

Programmets overordnede mål er å utvikle grunnleggende vitenskapelig kompetanse som er viktig for bioteknologisk forskning, utdanning og næringsliv gjennom støtte til forskningsprosjekter med høy vitenskaplig kvalitet innen genomforskning. I programperioden 2001-2008 vil programmet støtte prosjekter som har som overordnet mål å få frem kunnskap som kan gi muligheter til framtidige bioteknologiske produkter og tjenester. Programmet finansieres av Nærings- og handelsdepartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet og Helsedepartementet.

Miljø og helse

Programmet skal fremskaffe ny kunnskap om sammenhengen mellom miljøfaktorer og helse og på den måten bidra til risikovurderinger av miljøfaktorer og gi et bedre grunnlag for forvaltningmessige beslutninger. Programmet fokuserer både på inneklima og miljøfaktorer i utemiljøet og vil bidra til oppfølging av Nasjonal handlingsplan for miljø og helse og handlingsplanen Forebygging av astma, allergi og inneklimasykdommer. Sentrale temaer er bl.a. fukt i bygninger, luftforurensninger i byer og tettsteder, helse- og miljø, farlige kjemikalier, hormonlignende stoffer, gen-miljøinteraksjoner, luftveissykdommer, allergi og annen overfølsomhet, kostnad-nytteforskning. Programmet finansieres av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Miljøverndepartementet, Sosialdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Samferdselsdepartementet og Helsedepartementet.

Arbeid og helse

Arbeidslivet og arbeidsmiljøet har innvirkning på helse. Programmet skal ivareta bredden i arbeidsmiljøforskningen og tar sikte på å bygge opp forskningsmiljøer og kompetanse til internasjonalt nivå. Prioriterte tema for programperioden 2001-2005 er fysiske og psykiske helsekonsekvenser av nye arbeidskrav og utviklingstrekk i arbeidslivet, styrking av forskning på mekanismer for arbeidsrelaterte helseeffekter som muskel- og skjelettplager, kroniske smertetilstander, psykiske plager og luftveissykdommer, forskning på forholdet mellom helse og deltakelse i og utstøtning fra arbeidslivet, fysisk og kjemisk eksponering, samt videre utvikling av forskning på helseeffekter av intervensjoner, tiltak og endringer. Programmet finansieres fra Helsedepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Sosialdepartementet og Næringslivets hovedorganisasjon.

Mat og helse

Sammensetningen av kostholdet spiller en viktig rolle for flere av dagens folkesykdommer. Samtidig dokumenteres stadig nye sammenhenger mellom kostfaktorer og helse. Forbrukernes bevissthet om kostholdets betydning er økende, men de faktiske kostholdsendringene er vanskelige å få til. Utfordringene innenfor satsingen er knyttet til hvordan kostholdet påvirker normale fysiologiske funksjoner og risiko og sykdomsforløp for kroniske sykdommer, og hvilke typer strategier og tiltak som vil påvirke valg av matvarer og kosthold i gunstig retning. Risikoaspektene ved ny teknologi, bl.a. relatert til genmodifisert mat, er et prioritert forskningstema.

Drikkevannsforskning

Målsettingen for programmet er å bringe den nasjonale kunnskapen opp på et nivå som kan bidra til at nasjonale målsettinger etterleves og internasjonale forpliktelser oppfylles. Programmet er en del av den nasjonale satsningen for å oppgradere norsk vannforsyning, og skal bringe fram kunnskap for å bedre drikkevannskvaliteten. Prioriterte områder er forskningsoppgaver knyttet til vannkvalitet og helse, og hvordan disse utfordringene kan møtes med vannbehandlingsteknologi.

Prioriterte områder er vannkvalitet og helse, behandling av drikkevann, vedlikehold og økonomi, distribusjonssystemer og vannkvalitetsovervåking.

EUs strålevernprogram

Programmet har som mål å bringe fram vitenskapelig kunnskap for objektivt å kunne vurdere effekter av radioaktiv stråling, og utvikle metoder for å bedre beskyttelsen mot stråling. Innsatsen vil bli rettet mot hvordan strålingen opptrer fra naturlige, medisinske og industrielle kilder, helsemessige konsekvenser og behandling av overeksponering. Prosjektene med norsk deltakelse har dekket et bredt fagområde. Majoriteten av prosjektene er knyttet til radioaktiv forurensning fra atomanlegg i Russland og andre SUS-stater. Flere prosjekter foregår i risikoområder som Majak, Kola og Karahavet.

Antibiotikaresistens

Satsingen på området antibiotikaresistens er et ledd i regjeringens Tiltaksplan for å motvirke antibiotikaresistens. Selv om vi kjenner ulike resistensmekanismer og hvordan antimikrobiell resistens kan utvikles og spres, mangler vi kunnskap som grunnlag for å velge de riktige og nødvendige tiltakene.

Forskning på stamceller fra fødte mennesker

Forskning på stamceller fra fødte mennesker er et prioritert nytt forskningsområde. Satsningen startet i 2002. Det foreslås en bevilgning på 5 mill. kroner til formålet i 2003. Siktemålet er å utvikle og styrke kompetansen når det gjelder grunnforskning og klinisk forskning med stamceller fra fødte mennesker med sikte på behandlingstilbud til pasienter med alvorlig sykdom. Departementet vil videreføre satsingen på dette forskningsområdet også i de kommende år.

Post 50 Overføring fra NPE som statlig fond

Post 50 dekker overføring fra NPE som statlig fond. Av dette er 60 mill. kroner foreslått avsatt til å dekke driften av NPEs sekretariat, råd og styre.

Post 01 Driftsutgifter, Statens helsepersonellnemnd

Statens helsepersonellnemnd

Statens helsepersonellnemnd behandler klagesaker fra helsepersonell etter lov om helsepersonell (administrative reaksjoner og avslag på autorisasjon med mer). Nemnda behandler også klagesaker etter visse kapitler i apotekloven, herunder forvaltning av driftskonsesjoner (fagkonsesjoner) i det nye apoteksystemet. Nemnda betjenes av et sekretariatet som har sine kontorer i Trygderettens lokaler. Sekretariatet utarbeider og framlegger alle saksframlegg for nemnda.

Rapportering 2001

Statens helsepersonellnemnd ble oppnevnt våren 2001 og trådte i funksjon fra 2. halvår. Nemnda mottok 93 klagesaker til behandling i 2001, hvorav 57 ble avgjort i 2001. I 17 av disse sakene fikk klager medhold. 17 saker gjaldt tap av autorisasjon og 10 gjaldt klage over vedtak om ikke å tildele autorisasjon eller lisens. Nemnda mottok ikke saker etter apotekloven. Siste kvartal var gjennomsnittlig saksbehandlingstid drøye 3 måneder.

Satsingsområder 2003

Målet for nemnda er en mest mulig riktig avgjørelse i den enkelte sak. Saksbehandlingen er i seg selv et middel til å nå dette målet. I 2003 er målet en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 3 måneder. Andre viktige midler er kontradiksjon og grundighet under saksforberedelsene. Det forutsettes at nemnda også bistår departementet i det generelle arbeidet med videreutvikling av reaksjonssystemet overfor helsepersonell. Det samme gjelder forenkling i godkjenningssystemet for helsepersonell med utdanning fra utlandet.

Post 21 Personelltiltak i allmennlegetjenesten og i tannhelsetjenesten

Fra 2003 er departementets bevilgninger til personelltiltak innen allmennlegetjenesten og tannhelsetjenesten samlet på denne posten. Personelltiltakene for allmennlegetjenesten er flyttet fra kap. 705 post 60, mens bevilgning til personelltiltakene innen tannhelsetjenesten tidligere ble gitt fra kap. 701 post 21, kap. 705 post 60 og post 61. Tiltakene vil i hovedsak bli videreført i 2003, men med økt satsing på tannhelsepersonell.

Tannhelsepersonell

Opptakskapasiteten ved tannlegeutdanningen foreslås økt ved etablering av et nytt studiested i Tromsø med første opptak av 10 studenter fra høsten 2004, og gradvis opptrapping til inntak av 40 studenter årlig fra 2007. Det vises til budsjettforslag fra Utdannings- og forskningsdepartementet, kap. 0263.

Det foreslås at utdanningstilbudet i Tromsø skal organiseres slik at fylkeskommunen får ansvar for å ivareta studentenes kliniske trening. Dette forutsetter et større utviklings- og oppfølgingsarbeid i samarbeid med Utdannings- og forskningsdepartementet, Universitetet i Tromsø, Troms fylkeskommune og de øvrige nordnorske fylkeskommunene.

Det skal i 2003 avholdes prøvekurs i folkehelsearbeid for tannhelsepersonell. Innhold, organisering og administrasjon av kurset vil evalueres med sikte på å etablere et permanent opplæringstilbud. Det tas sikte på å etablere en ettårig videreutdanning for tannpleiere med planlagt oppstart høsten 2003. Når det gjelder omtale av tannpleierutdanningen, viser vi til omtale på Utdannings- og forskningsdepartementets område.

Rekrutteringstiltak innenfor tannhelsetjenesten

Helsedepartementet vil videreføre tiltakene for å rekruttere tannleger fra EØS-land. Tilskudd til kvalifiseringstiltak for tannleger med utdanning fra land utenfor EØS-området vil styrkes med 4,45 millioner kroner som følge av forenklinger i regelverk som skal legge til rette for arbeidsinnvandring, særlig av spesialister. Departementet vil rapportere spesielt om bruken av disse midlene. I 2002 ble det gitt midler til Universitetet i Oslo for å etablere tilleggskurs for tannleger med utdanning fra land utenfor EØS-området i tråd med eksisterende tilbud ved tilsvarende kurs ved Universitetet i Bergen. I 2003 vil det derfor bli gitt midler til drift av begge disse tilleggskursene som fører frem til norsk autorisasjon.

Det er i 2002 tildelt midler til et prosjekt ved tilleggsutdanningen ved Universitetet i Bergen for å effektivisere vurderingen av den enkelte søkers kvalifikasjoner, samt til oppfølging av søkerne.

Det ble i 2001 gitt tilskudd til rekruttering av lege- og tannlegevikarer i kommuner/distrikter med spesielle problemer. Vikarordningen omfatter fra 2002 kun tannleger og videreføres i 2003.

Spesialistutdanning av tannleger og odontologiske kompetansesentre

En avgjørende forutsetning for å øke antall studieplasser i odontologi er at det er nok tannleger med dobbeltkompetanse i kliniske fag (spesialistutdanning og forskerkompetanse) som kan rekrutteres til vitenskapelige stillinger ved dagens to odontologiske fakulteter og til oppbygging av et nytt studiested i Tromsø. I en fersk rapport fra Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) fremkommer det at rekrutteringen er særlig bekymringsfull til kliniske odontologiske professorater/undervisningsstillinger (krever forsker- og spesialistutdanning), stipendiater og postdoktorer. Samtidig som rekrutteringen svikter vil det i årene fremover bli stor avgang fordi flere ansatte tannleger når pensjonsalderen.

Det ble tildelt 7 mill. kroner i 2002 til spesialistutdanning av tannleger. Midlene omfatter blant annet driftsutgifter til spesialistutdanningen ved de odontologiske fakulteter og til forberedelser til desentralisert spesialistutdanning. Formålet med tilskuddet er å øke antall tannleger med dobbelkompetanse, øke antall spesialister i den utøvende tannhelsetjenesten og bedre den geografiske fordelingen av spesialister gjennom blant annet desentralisert spesialistutdanning. Departementet tar sikte på å øke tilskuddet i 2003. Det er i tillegg en forutsetning at midler som blir frigjort gjennom Helsedepartementets driftsstøtte til spesialistutdanning benyttes til forskningsaktivitet. Helsedepartementet ser for seg at disse midlene kan benyttes til de planlagte kompetansesentrene innenfor klinisk odontologisk forskning ved de odontologiske fakultetene i Oslo og Bergen.

Departementets tilskudd til oppbygging av regionale odontologiske kompetansesentra skal sikre spesialisttjenester i alle helseregioner, bidra til rekruttering og stabilisering av personell og til faglig utvikling av tannhelsetjenesten. Kompetansesenteret skal drive rådgivning til tannhelsetjenesten, publikum og andre, være henvisningsinstans, drive etterutdanning av tannhelsepersonell og desentralisert spesialistutdanning av tannleger.

I 2002 er det bevilget midler til Troms fylkeskommune til videreutvikling av spesialistklinikk/kompetansesenter og til Sør-Trøndelag fylkeskommune for å utrede mulighetene for etablering av at kompetansesenter i Trondheim. Det er viktig med statlig støtte til utvikling av flere regionale odontologiske kompetansesentra. Det foreslås at statens årlige bidrag kun knyttes til den delen av virksomheten som omhandler spesialistutdanning

Departementet anser et kompetansesenter i Tromsø som viktig for tannhelsetilbudet til befolkningen i regionen og som en avgjørende forutsetning for etableringen av en framtidig tannlegeutdanning i Tromsø. Det foreslås 5 millioner kroner til oppbygging av kompetansesenter i Tromsø i 2003. Midlene vil blant annet brukes til utgifter knyttet til flytting av spesialistklinikken/kompetansesenteret i Tromsø inn i egnede lokaler i tilknytning til framtidig universitetsklinikk. Intensjonen bak dette er å kunne utnytte personellressurser og arealer best mulig. Det vil i tillegg bli avsatt midler til å utrede muligheten for etablering av et slikt kompetansesenter i helseregion sør.

Når det gjelder etablering av kompetansesentra i helseregion vest og øst, vil departementet komme tilbake til dette i senere budsjettsammenheng. Dagens utdanningssteder for tannleger i Bergen og Oslo og antall etablerte spesialister ivaretar i stor grad behovet for spesialistkompetanse i de to regionene. I Hordaland er det allerede utført et utredningsarbeid i forhold til å etablere et kompetansesenter i samarbeid mellom fylkeskommunen og Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Bergen.

Utredningen fra Statens helsetilsyn om tannlegespesialister og opprettelse av regionale odontologiske kompetansesentra (1999) omfatter også forslag til spesialiteter som bør omfattes av offentlig regulering og finansiering. Dette vil departementet følge opp i 2003 med sikte på avklaring.

Stimuleringstiltak allmennlegetjenesten

Allmennlegetjenesten er blitt tilført nye ressurser i forbindelse med fastlegeordningen. Til sammen er det opprettet 360 nye legehjemler i perioden 1999 til august 2001. Samtidig med denne økningen er antallet ledige hjemler blitt redusert. Per 31. august 2002 er det 127 ubesatte fastlegehjemler (ledige lister) i kommunehelsetjenesten mens det var 294 ledige lister ved oppstart av fastlegeordningen 1. juni 2001. Andelen ubesatte stillinger har lenge vært høy i Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag og Nordland. Sogn og Fjordane har hatt spesielt store problemer og har ca 19 pst. av legestillingene ubesatt ved utgangen av andre kvartal 2002.

Departementet legger til grunn at innføringen av fastlegereformen, den sterke økningen i antall studieplasser for medisinerstudenter og en strammere regulering av legehjemler vil bidra til bedre stabilitet i legetjenesten for landet sett under ett. Imidlertid er det usikkert om legedekningen utenfor større befolkningssentra vil bli tilstrekkelig. For å møte disse utfordringene vil Helsedepartementet de nærmeste årene støtte et uviklingsarbeid som skal rette oppmerksomheten mot ulike distriktsmedisinske utfordringer, i den hensikt å stabilisere og styrke allmennlegetjenesten i distriktene. Helsedepartementet har i samarbeid med Det medisinske fakultet ved Universitetet i Tromsø fra 1999 iverksatt tiltak for å utvikle faglige nettverk mellom allmennleger i distriktskommuner og universitetet samt stimulere til faglig utvikling. Dette gjøres ved blant annet å trekke inn erfarne allmennleger i undervisningen av medisinske studenter og veiledning av turnusleger samt å gi støtte til forsknings- og utredningsprosjekter. Dette foreslås videreutviklet. Departementet vil i samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet og fylkeslegen i Sogn og Fjordane dessuten vurdere særskilte tiltak for å bedre situasjonen i Sogn- og Fjordane.

Stimuleringstiltakene for allmennlegetjenesten videreføres med følgende tiltak:

• Veiledningsprogram for turnusleger.

• Tilskudd til faglig utvikling innen allmennmedisin og samfunnsmedisin.

• Tilskudd til utvikling av tjenesten.

• Tilskudd til satsing på distriktsmedisin.

• Tilleggsutdanning i "nasjonale fag" for utenlandske leger og for norske studenter som studerer medisin på kjøpte plasser med gebyrstipend i utlandet.

Tilleggsutdanningen i "nasjonale fag" styrkes som følge av forenklinger i regelverk som skal legge til rette for arbeidsinnvandring. Av samme grunn er det lagt inn økning på kap 705 post 61 til turnustjeneste for utenlandske leger. Samlet utgjør dette 5,56 millioner kroner for å kvalifisere utenlandske leger til arbeid i Norge.

Post 60 Tilskudd til rekrutteringsplanen

Regjeringen foreslår en ny plan for rekruttering av personell til helse- og sosialsektoren for perioden 2003-2006. For å gi bedre oversikt samles departementets tiltak overfor pleie- og omsorgssektoren på denne budsjettposten. Deler av bevilgningen ble i statsbudsjettet for 2002 gitt på kap. 705 post 61, kap. 705 post 73 og kap. 701 post 21 På tilsvarende måte har Sosialdepartementets tiltak overfor helse- og omsorgspersonell på sitt budsjett. Helsedepartementet og Sosialdepartementets samlede satsing for 2003 til rekrutteringsplanen er 110 millioner kroner. I tillegg kommer bevilgning til rekrutterings- og kvalifiseringsformål i opptrappingsplanen for psykisk helse, jf. kap. 743 post 70. Det vises til innledningen for en samlet omtale av rekrutteringsplanen for helse- og sosialpersonell.

Formålet med bevilgningen er å bedre rekrutteringen til utdanning og arbeid i helse- og sosialtjeneste, og å bedre kvaliteten på tjenestene gjennom økt kompetanse. Kvalifisert personell utgjør den viktigste ressursen i helse- og omsorgstjenesten. Tilgang på kvalifisert personell er en forutsetning for å kunne gjennomføre reformer og opptrappingsplaner innen helse- og sosialtjenesten. De største utfordringene innen den kommunale helse- og sosialtjenesten er knyttet til stabilitet i stillinger, ledighet i hjelpepleier/omsorgsarbeider- og sykepleierstillinger, stor andel deltidsansatte og usikkerhet om framtidig tilgang særlig av hjelpepleiere/omsorgsarbeidere som følge av lave ungdomskull og sviktende interesse hos ungdommen. Tiltak som bidrar til stabilitet vil bli prioritert. Sentralt her er statlige tilskudd til kvalifiseringstiltak - opplæring av ufaglærte samt etter- og videreutdanning av personell.

Det er en stor utfordring for arbeidsgiverne å sikre større stabilitet i stillingene, samt å dekke behov for hjelpepleiere/omsorgsarbeidere og sykepleiere både i kommunehelsetjenesten og sykehusene. Et økende omfang av utskrivning av pasienter fra sykehus til behandling i kommunene på et tidligere tidspunkt stiller kommuner overfor ekstra utfordringer på pleiesiden. Bevilgningen er fordelt på følgende tiltak:

• Rekrutterings- og stabiliseringstiltak for helse- og omsorgspersonell.

• Etter- og videreutdanninger for personell med helse-/sosialfag.

• Desentralisert sykepleierutdanning.

• Kompetanseutviklende tiltak for personell i spesialisthelsetjenesten.

Posten dekker også direkte utgifter knyttet til forvaltningen av midlene.

Rekrutterings- og stabiliseringstiltak for helse- og omsorgspersonell

Rekrutteringen til hjelpepleier- og omsorgsarbeiderutdanningene har gått ned de senere år. Departementet ønsker derfor en gjennomgang av utdanningene med målsetting om å utvikle et faglig sett styrket utdanningsløp, som bidrar til økt rekruttering til utdanningene og til økt kvalitet på tjenestene. Kvalitetsutvaget nedsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet skal gjøre en slik gjennomgang av utdanningene.

Utvikling av læreplaner for videreutdanninger for personell med videregående opplæring fortsatte i 2002. Regjeringen har foreslått å innpasse videreutdanningene i helse- og sosialfag i den nye fagskoleordningen. En vil da oppnå formell godkjenning av slike utdanninger.

Rekruttering av tannleger, sykepleiere og hjelpepleiere i regi av Aetat videreføres i 2003. I 2001 ble det formidlet 46 leger, 12 tannleger, 319 sykepleiere og 20 hjelpepleiere gjennom Aetats helserekruttering. Det er de samme personellgruppene som rekrutteres i 2002, men rekruttering av leger trappes ytterligere ned. Med unntak av tannleger, rekrutteres personell også fra land utenfor EØS. Det gis også tilskudd til kurs/tilleggsutdanning som kreves for at norsk autorisasjon kan gis. Høgskolen i Oslo mottok i 2002 midler til suppleringskurs for sykepleiere fra land utenfor EØS.

Det foreslås bevilget 8,56 mill. kroner i 2003 til kvalifiseringsprogram for sykepleiere som følge av endringer i regelverk som skal legge til rette for arbeidsinnvandring. Det forventes at flere utenlandske helsepersonell vil komme til landet, og disse må tilbys nødvendig tilleggsutdanning for å kunne få norsk autorisasjon. Departementet vil gi spesiell tilbakemelding om utviklingen på dette området.

Etter- og videreutdanniger for helse- og sosialpersonell

I 2002 er det gitt til sammen 19,4 mill. kroner til etter- og videreutdanninger for helse- og sosialpersonell utenom opptrappingsplanen psykisk helsevern. Av dette ble det overført 17,4 mill. kroner til kommuner/fylkeskommuner til fordeling etter søknad til fylkesmannen. Tiltaket foreslås videreført i 2003. Ved fylkesmennenes disponering av midlene foreslås tilskudd til oppdateringskurs for hjelpepleiere og sykepleiere prioritert av kommunene. Rapporteringen foreslås forenklet ved at fylkesmenn/fylkesleger gir en samlet oppsummering av bruken av midlene til departementet. Sosial- og helsedirektoratet vil videreføre arbeidet med å utvikle et program for samarbeid om etter - og videreutdanning av helse- og sosialpersonell mellom sykehus og kommunenes sosial- og helsetjeneste. Direktoratet vil også i samarbeid med yrkesorganisasjonene og arbeidsgivere utforme program for utdanning av kliniske spesialiteter/stiger.

Desentralisert sykepleierutdanning

Midlene til desentralisert sykepleierutdanning ble i 2002 overført til Utdannings- og forskningsdepartementet, som fordelte beløpet til høgskoler som tilbyr desentralisert sykepleierutdanning, fortrinnsvis på deltid. Utdanningen skal legges spesielt til rette for erfarne hjelpepleiere og omsorgsarbeidere. Bevilgningen ble i 2001 fordelt på 410 heltidsekvivalenter (antall studenter omregnet til heltidsstudenter på helårsbasis). Tiltaket foreslås videreført og styrket i 2003. For bedre å nå målgruppen som er tilsatte i kommunenes helse- og sosialtjeneste, legges midlene inn i den porteføljen som disponeres av fylkesmennene.

Kompetanseutviklende tiltak for personell i spesialisthelsetjenesten

Departementet har gitt økonomisk støtte til prosjekter for å heve kompetansen for personell på prioriterte fagområder i spesialisthelsetjenesten. Bl.a. ble det i 2001 igangsatt et prosjekt for videreopplæring av sykepleiere til nyfødt/intensivavdelinger ved region- og sentralsykehusene. Evalueringer har vist at tiltaket har vært vellykket. Fra og med 2002 ligger ansvaret for oppfølging av prosjektet til Sosial- og helsedirektoratet, jf. kap 739.21. Det foreslås 8,5 mill kr til videreføring av prosjekter for kompetanseutvikling for personell i spesialisthelsetjenesten.

Post 61 Tilskudd til turnustjenesten

Formålet med bevilgningen er å bedre tilgangen på kvalifisert personell til helsetjenesten. Bevilgningen er fordelt på følgende området:

• Tilskudd til turnustjeneste i sykehus.

• Tilskudd til turnustjeneste for leger i kommunehelsetjenesten.

• Tilskudd til reiseutgifter turnuskandidater.

Tilskudd til turnustjenesten i sykehus

Det gis tilskudd til sykehus og godkjente opptreningsinstitusjoner pr. turnuskandidat (leger, fysioterapeuter og jordmødre) for kandidater som er utdannet i Norge og i utlandet. I 2001 ble det gitt statlig tilskudd til 19 fylkeskommuner og 22 opptreningsinstitusjoner i sykehusturnus med til sammen 22 millioner kroner.

Tilskudd til turnustjeneste for leger i kommunehelsetjenesten

Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 65 (2000-2001) Om endringer i statsbudsjettet for 2001 som følge av fastlegereformen ble det vedtatt å innføre en ny tilskuddsordning fra 1. juli 2001 for kommuner som tar imot turnusleger. Turnustilskuddet ble fastsatt til 100 000 kroner per turnuslege (et halvt års turnustjeneste). Tilskuddet utbetales etterskuddsvis og ble første gang utbetalt i 2002.

Reiseutgifter turnuskandidater

Staten refunderer reise- og flytteutgifter for turnusleger, fysioterapi- og jordmorkandidater ved tiltredelse etter statens regulativ.

Det ventes en fortsatt økning i antall turnuskandidater i 2003. Dette henger sammen med flere uteksaminerte medisinske kandidater fra norske og utenlandske universiteter. Bevilgningen foreslås videreført i 2003.

Post 71 Tilskudd til Nordiska Hälsovårdshögskolan mv.

Formålet med bevilgningen er å øke kompetansen til personell innen helsevesenet.

Midlene går i hovedsak til Nordiska Hälsovårdshögskolan i tråd med nordisk avtale. Norges bidrag til finansieringen er bl.a. avhengig av antall norske kursdeltakere. Det er også avsatt noe midler til WHO-stipender som forvaltes av Statens helsetilsyn. Fra 2003 gis midler til standardiseringsarbeid og utprøving av nye odontologiske materialer til Nordisk institutt for odontologisk materialprøving (NIOM) fra denne posten. Midlene som går til internasjonalt standardiseringsarbeid ble tidligere gitt fra kap 701 post 21.

Post 73 Bedriftsinterne videreutdanninger

I St.prp. nr. 63 (2001-2002) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002 ble kap. 705 post 73 nedsatt med 10,3 mill kroner. Fra 2003 samles personelltiltak som hører inn under rekrutteringsplanen, og 8,5 mill kroner foreslås derfor ompostert til kap. 705.60. Videre foreslås 2,29 mill. kroner overført til kap. 739. post 21 til omorganiseringsprossesser i fødselsomsorgen, herunder drift av Nasjonalt råd for fødselsomsorgen.

Kap. 0706 Sosial- og helsedirektoratet (jf. kap. 3706)

Overført fra 2001 til 2002

Post 01: 1 345 000. Midlene er overført fra kap. 704, 713 og 714. Det vises til omtale under disse kapitlene.

Post 02 Salgs- og leieinntekter

Ny lov om helsepersonell trådte i kraft 01.01.01. Etter denne loven er det 27 personellgrupper som omfattes av autorisasjonsordningen. Myndighet til utstedelse av autorisasjon og lisens er delegert til Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH). Dette gjelder både for personell utdannet i Norge og for utenlandsk helsepersonell. Det er en økende mengde søknader om autorisasjon fra personell med utdanning fra land utenfor EØS-området. Saksbehandlingen av disse søknadene kan være omfattende. Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 63 (2001 - 2002) ble utgiftene og inntektene knyttet til arbeidet med å autorisere helsepersonell overført fra Statens helsetilsyn til Sosial- og helsedirektoratet.

I 2002 har gebyret vært 420 kroner pr. søknad og dobbelt gebyr for de søkere som har avtjent turnus i Norge. For 2003 legges det opp til at driften til SAFH i all hovedsak skal bli selvfinansierende. Gebyrene vil bli øket til 660 kroner for personer uten turnusplikt og 1000 kroner for personell med turnusplikt. For helsepersonell er dette en utgift som inntreffer en gang i yrkeslivet.

Posten omfatter også inntekter i forbindelse med salg av trykksaker, egenandeler v/ kurs og andre inntekter.

Post 04 Gebyrinntekter - diverse inntekter

Gebyrinntektene dekker utgifter til administrasjon av bevillingsordningen for tilvirkning og engrossalg av alkoholholdig drikk, og omfatter både søknads- og bevillingsgebyrer.

Post 02 Salgs- og leieinntekter

Posten omfatter bl.a. salg av medisinske produkter, vaksiner, salg av dyr og dyreprodukter samt godtgjørelse for undersøkelser og andre oppdrag.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås øket med 4,5 mill. kroner knyttet til tilsyn med omsorgstjenester etter sosialtjenesteloven kapittel 4 og overordnet tilsyn med sosiale tjenester. Beløpet er finansiert ved en rammeoverføring fra Sosialdepartementet. Beløpet inkluderer en videreføring på 1 mill som ble tildelt tilsynet i inneværende år, som forberedelse til vedtatt tilsynsutvidelse fra 1. januar 2003.

Bevilgningen til Statens helsetilsyn er foreslått redusert med 135 mill. kroner . Beløpet er overført til kap. 1510 under Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjett i forbindelse med integreringen av fylkeslegene i fylkesmannsembetene fra 1. januar 2003.

Post 01 Driftsutgifter

Posten skal dekke utgifter til drift av Pasientskadenemnda. Dette gjelder både utgifter til sekretariatet og til selve nemnda. Vi viser til omtale under kap. 704.

Post 50 Overføring fra NPE som statlig fond

Midlene overføres fra NPE til å dekke utgifter til driften av Pasientskadenemda.

Post 01 Driftsutgifter

Departementet foreslår et produktivitetskutt på 2 pst. som medfører en reduksjon av posten med 0,95 mill kr.

Post 03 Diverse inntekter

Inntektene gjelder sakkyndighetsuttalelser til rettsvesen og påtalemyndighet. Posten brukes også til å føre inntekter fra analyser utført for politi samt analyser knyttet til yrkes- og sosialsaker, jf. merinntektsfullmakt.

Post 02 Salgs- og leieinntekter

Post 02 er inntekter fra persondosimetrien, samt innkreving av tilsynsavgift, jf. kap. 715 post 01.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Stortingsmelding nr. 21 (1998-1999) Ansvar og meistring. Mot ein heilskapleg rehabiliteringspolitikk oppsummerer fire situasjoner som kan innebære behov for rehabilitering :

• Funksjonssvikt ved medfødte, kroniske sykdommer og tilstander.

• Funksjonstap ved sykdom og skade som har oppstått senere i livet.

• Funksjonsvedlikehold for å unngå forverring av funksjonshemninger.

• Funksjonsomstilling ved overgangen til en ny livsarena ( eks. fra skole til arbeid ) eller ved endrede krav i omgivelsene rundt den enkelte (eks. i bo- eller arbeidssituasjonen).

Hovedprinsippene for organisering av rehabiliteringsarbeidet er følgende:

• Rehabiliteringsbistand skal gis i et brukerperspektiv og med brukerens medvirkning.

• Rehabilitering fordrer et tverrfaglig perspektiv, og bistanden fra helsetjenesten bør koordineres med tjenester fra andre etater.

• Rehabiliteringsbistand til den enkelte skal koordineres med utgangspunkt i brukerens nærmiljø, og kommunenes ansvar og rolle skal tydeliggjøres.

• Kunnskaps- og kompetansegrunnlaget skal sikres gjennom forskning og utdanning.

Formål og oppgaver

Formålet med bevilgningen er å støtte utviklingsarbeid innenfor habilitering og rehabilitering.

Resultatrapport for 2001

Statens kunnskaps- og utviklingssenter for helhetlig rehabilitering (SKUR) er et prosjekt ved Høgskolen i Bodø. Avtalen gjelder i fem år fra 01.05.2000, og forlenges for ett år om gangen. SKUR hadde sitt første hele driftsår i 2001, og en stor del av bevilgningen over denne posten ble bevilget til dette formålet.

I 2001 har aktiviteten ved SKUR vært konsentrert om oppbygging av senteret bemanningsmessig, administrativt og organisatorisk. Det har vært lagt vekt på nettverksarbeid og kontaktskapende virksomhet, utforming av planer for kompetansebygging/utdanning i helhetlig rehabilitering, arbeid med utkast til veileder for individuelle planer, kunnskapskartlegging og kunnskapsutviking. SKUR opprettet i 2001 en nasjonal database over forsøks- og utviklingsprosjekter.

Høgskolen i Oslo har på oppdrag fra departementet utviklet et kursopplegg kalt "Tverrfaglig etterutdanning innen rehabilitering". Kurset henvender seg til fagpersonell som arbeider med rehabilitering på kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå innen helse-, pleie-, omsorgs- og sosialsektoren, barnehage- og skolesektoren, kultur- og fritidssektoren og trygde- og arbeidsetaten. I 2001 fikk 8 høgskoler midler til å gjennomføre 1-2 etterutdanningskurs. I 2002 har SKUR hatt ansvar for å videreføre etterutdanningsprogrammet og å følge opp den faglige utviklingen av etterutdanningskursene, og fordeling av midlene til de aktuelle høyskolene.

Det ble gitt midler til prosjektet "Integrering av likestilling og kjønnsperspektiv på helse- og velferdsfeltet" ved Rokkan-senteret i Bergen. Prosjektet skal legge til rette for systematisk dialog mellom forskning, politiske føringer og praksisfeltets erfaringer som metode for å utvikle kjønnssensitiv kunnskap, metode, handlingsstrategier og undervisningsmateriell. Fra 2002 er prosjektet rettet mot rehabiliteringsfeltet i et samarbeid med brukere og helse- og sosialpersonell.

Det ble bevilget midler til videreføring av Helse-Kultur-satsingen. Med disse midlene har en finansiert knutepunktfunksjonen som Levanger kommune har ivaretatt, og utgifter i forbindelse med arbeidet i den nasjonale rådgivingsgruppen, som ble opprettet i 2000. Rådgivingsgruppen avviklet i 2001 en konferanse i Bergen om kunst, kultur og psykisk helse.

Det har vært bevilget midler til utarbeiding en handlingsplan for helhetlig hørselsomsorg.

"Det nytter-prisen" for 2001 ble i 2002 delt ut for 13. gang. Det var 115 søkere til prisen. Førsteprisen gikk til Bergen Røde Kors sykehjem, Hospiceavdelingen. Bergen Røde Kors Sykehjem har fra juni 2000 hatt egen hospiceavdeling som samarbeider nært med Bergen kommune og bydelene, og tilbyr rask og vedvarende optimal lindrende behandling. Arbeidet ved sykehjemmet bygger på hospice-filosofien.

"Det nytter-prisen" er et samarbeid mellom Sosialdepartementet, Helsedepartementet og Kommunenes Sentralforbund. Prisvinnerne og enkelte av de andre søkerne til prisen er presentert i "Det nytter"-magasinet 2002.

Tilstandsvurdering

Det er behov for å bedre kapasiteten innenfor habiliterings- og rehabiliteringstjenesten for at den skal kunne ivareta alle oppgaver som er tillagt denne tjenesten.

Det er etablert lærings- og mestringssentra ved en rekke sykehus, og erfaringene tilsier en fortsatt utbygging. Tilskuddet til lærings- og mestringssentre er fordelt til de regionale helseforetakene.

En interdepartemental arbeidsgruppe har vurdert muligheten for bedre samarbeid og klarere ansvarsavgrensning mellom spesialpedagogiske tjenester og habiliteringstjenester.

SKUR er inne i sitt tredje prosjektår og vil bli evaluert. Sosial- og helsedirektoratet har ansvaret for tildeling av midler, herunder midler til etterutdanningsprogrammet, og den administrative oppfølgingen.

Erfaringene så langt med gjennomføringen av individuelle planer viser at mange kommuner ikke har utarbeidet individuell plan for alle brukere med behov for langvarige og koordinerte tilbud. Kommunene søker etter gode rutiner, maler og arbeidsformer. SKUR innhenter erfaringer fra kommunene og vil legge fram en rapport høsten 2002.

I forbindelse med behandling av St. meld. nr. 21 (1998-99) Ansvar og meistring. Mot ein heilskapleg rehabiliteringspolitikk gjorde Stortinget følgende vedtak (Innst. S. nr. 178 - 1998-99):

"Stortinget ber Regjeringen vurdere i forbindelse med plan om helhetlig hørselsomsorg i henhold til Handlingsplan for funksjonshemmede å etablere en sentral kompetanseenhet med regionale konsulenter som kan gi kommunene bistand i rehabiliteringsarbeidet for personer som har mistet hørselen."

Det er i 2002 startet opp en tre-årig modellutprøving med kompetansenettverk for døvblitte og sterkt tunghørtblitte og deres pårørende. Gjennomføringen av forsøket er forankret i det statlige spesialpedagogiske støttesystem. Sosial- og helsedirektoratet er ansvarlig for tildeling av midler og den administrative oppfølgingen.

Handlingsplan for rehabilitering av hørselshemmede, som ferdigstilles høsten 2002, omfatter både helse- og sosialfaglige oppgaver, og er følgelig en plan som omfatter tiltak både innenfor Helsedepartementets og Sosialdepartementets ansvarsområde. Planen retter seg mot alle aldersgrupper, men med hovedfokus på voksne i yrkesaktiv alder og eldre. Planens tiltak retter seg mot kommunens forpliktelser, tverrfaglig og sektorovergripende samarbeid og økt kunnskap om konsekvenser av nedsatt hørselsfunksjon i befolkningen generelt.

Satsingsområder og mål i 2003

For 2003 ønsker Helsedepartementet å fokusere særskilt på to områder innenfor habiliterings-/rehabiliteringsfeltet:

• habilitering av barn

• helhetlig hørselsomsorg.

Bakgrunnen for at departementet ser behov for å rette fokus mot disse områdene i 2003, er at dette er områder som dels trenger en styrking, som habilitering av barn og tilbud til hørselshemmede, og et område som trenger en avklaring i forhold til organisering og finansiering, særlig etter overføring av ansvar for spesialisthelsetjenesten til de regionale helseforetakene.

Habilitering av barn

Barn og unge med kronisk sykdom og funksjonshemming trenger et bredt, planlagt og langsiktig habiliteringstilbud. I den senere tid har det vært økt fokus omkring intensive tilbud innenfor habiliteringsfeltet. Flere foreldre ønsker alternative treningstilbud, bl.a. trening etter Doman-metoden, selv om bl.a. medisinske fagmiljøer ikke kan anbefale trening etter denne metoden.

Som oppfølging av Stortingets merknad i forbindelse med behandling av statsbudsjettet for 2002, har departementet samarbeidet med Sosial- og helsedirektoratet for å finne en løsning for de familier som ønsker å benytte Doman-metoden. Sosial- og helsedirektoratet har etablert en faggruppe som kan vurdere tilbudet til det enkelte barn når det søkes om bidrag til reise til Doman-instituttet.

Departementet har i brev til de regionale helseforetakene vist til komiteens merknad i forbindelse med behandling av statsbudsjettet for 2002 når det gjelder valgfrihet i forhold til behandlingsopplegg, og at de regionale helseforetakene/foretakene i samarbeid med kommunene må vurdere nødvendig økonomisk og evt. praktisk støtte til foreldrene. Departementet bestemte tidlig i 2002 at de familier som fikk støtte til reise til Doman-instituttet i 2001 også får slik støtte i 2002. Departementet foreslår at det ytes bidrag fra folketrygden til deltakelse i kurs ved Doman-instituttet, jf. kap. 2790, post 70.

Ved Vest-Agder Sykehus HF er det satt i gang et modellforsøk for utvikle en modell for intensiv habilitering. Flere andre foretak ønsker å utvikle intensive tilbud. Departementet ønsker å støtte denne utviklingen for å bidra til oppbygging av tilbud i Norge ved å støtte flere modellforsøk. Videre er det behov for å øke kapasiteten også når det gjelder utredning og kartlegging. Budsjettet er økt med 1 mill. kroner for å ivareta dette.

Høgskolen i Tromsø har etter oppdrag og med støtte fra departementet arbeidet med å etablere en videreutdanning innen konduktiv opplæring. Denne utdanningen forutsettes å starte opp høsten 2003. Videre økonomisk støtte er nødvendig for å drive denne videreutdanningen, slik Stortinget har bedt om.

Komiteen har i Budsjett-innst. S. nr. 11 - 2001-2002 uttalt følgende:

"Komiteen ser det som positivt at det arbeides videre med å starte opp et utdanningstilbud i konduktiv opplæring i løpet av 2002, og at det tas sikte på å få etablert et nytt intensivt habiliteringstilbud for barn. Et nytt intensivt habiliteringstilbud forutsettes å være en del av styrkingen av barnehabiliteringstjenesten."

Helhetlig hørselsomsorg

Departementet tar sikte på å følge opp tiltakene i handlingsplanen for rehabilitering av hørselshemmede.

Individuelle planer

Det vil bli arbeidet videre med tiltak som kan bidra til bruken av individuelle planer i arbeidet med tverrfaglig helhetlig rehabilitering i kommunene i 2003. SKUR vil i samarbeid med fylkeslegene og fylkesmannsembetene være sentrale i gjennomføringen av tiltak.

Tilbud til blinde og svaksynte

Departementet ser behov for å styrke tilbudet til blinde og svaksynte og vil vurdere utarbeiding av en plan for styrking av tiltak for denne gruppen innenfor ulike sektorer, i samarbeid med andre departement.

Post 61 Rehabilitering, helsetiltak for rusmiddelbrukere

Formål

Formålet med lavterskel helsetilbud er å bedre livssituasjonen for rusmiddelbrukere ved å øke tilgjengeligheten til helsetjenester. Tilgjengeligheten økes ved at helsepersonell oppsøker rusmiddelmisbrukere gjennom feltsykepleie eller at det opprettes sentere hvor de tyngste rusmiddelmisbrukerne tilbys nødvendige helsetjenester, og samtaler med helse- og sosialpersonell. Ved hjelp av lavterskel helsetiltak ønsker man å gi rusmiddelbrukere et gatenært helsetilbud som kan bidra til å bedre deres helsesituasjon og derved også deres livssituasjon. Formålet med bevilgningen til legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er å gi tungt belastede rusmiddelbrukere en mulighet til å komme ut av sitt misbruk. Videre er det kjent at helsetilstanden til mange er svært dårlig. Formålet med LAR er derfor også å styrke de tyngst belastede rusmisbrukerenes evne til å ivareta sin egen helse og derved også bedre deres livssituasjon.

Resultatrapport 2001

Legemiddelassistert rehabilitering (LAR)

Tilbudet om metadonassistert rehabilitering var ved utgangen av 1998 landsdekkende. 2001 var således det tredje hele driftsåret for dette tilbudet i Norge. Subutex og andre aktuelle legemidler i tillegg til metadon kan benyttes innenfor rammene av legemiddelassistert rehabilitering.

Oslo, Bergen og Trondheim har regionale spesialistsentra med inntaks-, oppstart-, og veiledningsfunksjoner for deres respektive helseregioner. Helseregion Sør er organisert gjennom samarbeidsfunksjoner mellom Buskerud, Vestfold og Telemark, og mellom Vest- og Aust-Agder. Senteret i Trondheim har siden oppstarten i 1998 også hatt senterfunksjon for helseregion Nord. Senter for medikamentassistert rehabilitering i Oslo (MARIO) er, ved siden av å være regionsenter for helseregion Øst, nasjonalt kompetansesenter for legemiddelassistert rehabilitering.

Ved utgangen av 2001 var 1503 klienter inntatt i legemiddelassistert rehabilitering. Dette innebærer en økning fra 2000 på 429 inkluderte personer. 283 personer var ved årsskiftet ferdig utredet, og ventet på å få starte behandlingen (antall på venteliste). I tillegg hadde 327 personer søkt om inntak (antall på søkerliste).

På landsbasis var fordelingen slik per 31.12.01:

Stortinget sluttet seg i 2001 til en desentralisert modell for legemiddelassistert rehabilitering. Dette vil kunne gi bedre integrering av legemiddelassistert rehabilitering i de ordinære sosial- og helsetjenestene. Omfattende innsats i de enkelte helseregionene preget 2001.

Lavterskel helsetilbud

En gjennomgang av de kommunene som fikk tilskudd i 2001 viser at de i stor grad har lykkes med å nå målgruppen med nødvendige helsetjenester, men at denne gruppen har omfattende og sammensatte problemer som krever løsninger som forutsetter tverrfaglig og tverretatlig innsats. Tiltakene som er igangsatt handler i det vesentlige om å tilby nødvendige "gatenære" helsetjenester der målgruppen oppholder seg.

Post 01 Driftsutgifter

Midlene under denne posten nyttes henholdsvis til godtgjørelser og reiseutgifter til landets abortnemnder og steriliseringsnemnder. De siste år har antall saker behandlet i abortnemndene anslagsvis ligget mellom 400 - 500, og saker som kommer opp i klagenemnd rundt 25.

Post 21 Tilskudd til helsefremmende og forebyggende tiltak i helse- og sosialsektoren m.v., kan overføres

Det foreslås følgende omdisponeringer knyttet til saker av permanent art som følgelig hører hjemme under de enkelte etatskapitler:

• Posten foreslås øket med 0,8 mill. kroner til styrking av driftsstøtten til Norsk institutt for genøkologi.

• Posten foreslås redusert med 0,3 mill. kroner overført til kap. 702 Bioteknologinemnda, post 01 driftsutgifter til styrking av Bioteknologinemnda, jf. kap. 702.01.

• Posten foreslås redusert med 0,8 mill. kroner overført til kap. 706 Sosial- og helsedirektoratet, post 01 driftsutgifter til lønnsmidler til to stillinger innenfor helsefremmende og forebyggende arbeid.

• Posten foreslås redusert med 0,15 mill. kroner overført til kap. 707 Nasjonalt folkehelseinstitutt, post 01 driftsutgifter til kartlegging av miljøgifter i morsmelk.

• Posten foreslås redusert med 0,6 mill. kroner overført til kap. 707 Nasjonalt folkehelseinstitutt, post 01 driftsutgifter til Nasjonalt meldesystem for alvorlige allergiske reaksjoner på mat.

• Posten foreslås redusert med 3 mill. kroner overført til kap. 707 Nasjonalt folkehelseinstitutt, post 01 driftsutgifter til permanent drift av sekretariat for Program for vannforsyning.

• Posten foreslås redusert med 0,6 mill. kroner overført til kap. 707 Nasjonalt folkehelseinstitutt, post 01 driftsutgifter til forskning på sosial ulikhet i helse som permanent oppgave i Norgeshelsa.

• Posten foreslås redusert med 0,6 mill. kroner overført til kap. 715 Statens strålevern, post 01 driftsutgifter til drift av Nettverk for overvåking av ultrafiolett stråling.

• Posten foreslås redusert med 1 mill. kroner overført til kap. 732 Regionale helseforetak, post 72 Helse Sør RHF til finansiering av Nasjonalt ammesenter.

• Samlet foreslås det en bevilgning på 32,79 mill. kroner på denne posten for 2003.

1. Formål og hovedprioriteringer

Regjeringen vil mot slutten av 2002 legge frem en stortingsmelding om nye folkehelsestrategier for det neste tiåret. Bakgrunnen er et ønske om å styrke folkehelsearbeidet, og et behov for å tilpasse strategiene til endringer i sykdomsbilde og levevaner, trekk ved samfunnsutviklingen, og ny kunnskap om årsaker til sykdom og effektive virkemidler. Stortingsmeldingen vil også inneholde forslag til oppfølging av NOU 1999:13 Om kvinners helse i Norge.

2. Resultatrapport 2001

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Departementet har sendt på høring forslag til ny felles forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. For å sikre like tilbud på landsbasis foreslås å forskriftsfeste dagens ordning med svangerskapsomsorg på helsestasjonen, og helsestasjon for ungdom. I oppsummeringen av høringsuttalelser om Faktarapport om årsaker til psykiske plager og lidelser, avgitt i 2000, var en av konklusjonene at det psykososiale arbeidet for barn og unge i helsestasjons- og skolehelsetjenesten burde styrkes. I utkast til forskriften er dette fulgt opp gjennom å foreslå at forebyggende psykososialt arbeid skal være en pålagt oppgave i tjenestene. Forskriften er planlagt å skulle tre i kraft 1. januar 2003.

Statens helsetilsyns utredninger om helsestasjons- og skolehelsetjenesten på slutten av 90-tallet viste at det er behov for en nyorientering innen tjenestene. Fra problem- og risikotenkning til større vektlegging av familiens og nærmiljøets ressurser. Som del av Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006 skal helsestasjons- og skolehelsetjenesten styrkes med 800 årsverk i løpet av planperioden.

Oppfølging av prosjektet "Videreutvikling av helsestasjons- og skolehelsetjenesten 1999-2003 er en del av satsingen på å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. I samarbeid med fylkeslegene er det i 2001 gjennomført ulike aktiviteter for å styrke tjenestene.

Evaluering av undervisningsprogram om forebygging av spiseforstyrrelser "Om kultur, kropp og kommunikasjon", til bruk i skole og skolehelsetjeneste/helsestasjon for ungdom, ble ferdigstilt sommeren 2002. Materiellet som fikk god faglig vurdering, har blitt tatt mer i bruk av skolehelsetjenestene enn av skolene. Det arbeides videre med distribuering av materiellet til aktuelle brukere.

Skader etter ulykker

Den tverrdepartementale handlingsplanen for forebygging av ulykker i hjem, skole og fritid (1997-2002) koordinerer innsats for å få skadetallene ned og begrense skadekonsekvenser for den enkelte og for samfunnet.

12 norske kommuner er tatt opp i WHOs nettverk av Safe Communities. Refusjonsordning fra trygden for hoftebeskyttere er innført f.o.m. 01.01.2002. Ordningen gjelder for høyrisikopersoner blant hjemmeboende eldre etter rekvisisjon fra lege.

Veileder for forebygging og behandling av osteoporose er ferdigstilt og distribuert til aktuelle brukergrupper.

Miljø og helse

Den tverrdepartementale handlingsplanen for forebygging av astma, allergi og inneklimasykdommer (1998-2002) ble videreført i 2001.

Handlingsplanen for miljø og helse følges opp i samarbeid mellom Helsedepartementet og Miljøverndepartementet. Miljørettet helsevern i kommunene må oppgraderes, såvel faglig som organisatorisk. Flere av landets kommuner har et utstrakt samarbeid med det kommunale næringsmiddeltilsynet i dette arbeidet. På oppdrag fra departementet har en arbeidsgruppe utredet fremtidige samarbeidsformer mellom kommunalt miljørettet helsevern og statlig mattilsyn. Departementet har på høring en egen forskrift til kommunehelsetjenesteloven om miljørettet helsevern som vil erstatte en rekke foreldede forskrifter.

Genteknologi

Genteknologi er et viktig virkemiddel for utvikling av nye produkter og tjenester i helsesektoren. Teknologien må benyttes på en slik måte at man sikrer en forsvarlig balanse mellom de positive mulighetene som teknologien åpner for og de begrensninger som er nødvendige av hensyn til helse og miljø. Departementet bevilger midler til driftsstøtte til Norsk institutt for genøkologi. Instituttet har nå gjennomført første eksperimentserie i en undersøkelse av hvilke effekter genmodifiserte matplanter kan ha på helse og miljø.

I henhold til internasjonale forpliktelser skal virksomhet med levende genmodifiserte organismer (GMO) bygge på prinsippet om forebyggende tiltak og ha som formål å bevare, verne og forbedre miljøet samt verne menneskers- og dyrs helse. Helsedepartementet har ansvar for virksomhet med innesluttet bruk av levende GMO, mens Miljøverndepartementet har ansvar for utsetting av levende GMO. Helsedepartementet har ansvar for å gi råd til miljøvernmyndighetene i saker som gjelder helserisiko knyttet til søknader om omsetting/utsetting av levende GMO. I 2001 ble forskriftsverket på området innesluttet bruk av GMO revidert og oppdatert i tråd med internasjonale forpliktelser.

Andre forebyggingsområder

Fra 1997 har Norge sluttet seg til EUs folkehelseprogram. I 2002 dekkes 6 delområder over denne posten; helsefremming og helseopplysning, bekjempelse av kreftsykdommer, bekjempelse av AIDS og andre smittsomme sykdommer, helseovervåking, forebygging av ulykker og forurensningsrelaterte sykdommer. Departementet dekker også utgifter til to nasjonale eksperter som er knyttet til EU's folkehelseprogram.

Ammehjelpen er en frivillig organisasjon som arbeider med ammeveiledning til mødre. Organisasjonene drives av et svært lite sekretariat og er basert på mor-til-mor-støtte. Mye av veiledningen og støttefunksjonen skjer over telefon. Organisasjonen har også et utstrakt internasjonalt samarbeid.

Nasjonalt ammesenter ved Rikshospitalet har som formål å være et kompetansesenter innen både teoretisk og praktisk kunnskap om amming. Senteret har igangsatt undervisning for helsepersonell og er involvert i både det nasjonale og det internasjonale arbeidet med å følge opp Unicefs "Baby Friendly Hospital Initiative", som i Norge kalles "Mor-barn vennlig sykehus". Ammesenteret har i perioden 1999-2002 vært ansvarlig for norsk deltakelse i WHOs multisenterstudie om vekst hos spedbarn, som skal danne grunnlag for utarbeidelse av nye vekstkurver.

3. Tilstandsvurdering

Det vises til omtale under kap. 707 Nasjonalt folkehelseinstitutt.

4. Satsingsområder og mål 2003

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten

I 2003 vil innsatsen fortsatt være rettet mot å stimulere til styrket tverrsektorielt samarbeid i kommunene og formidle erfaringer fra prosjekter med særlig vekt på å fremme barns og unges helse. Dette formidlings- og samordningsarbeidet vil derfor fortsatt være en sentral oppgave innenfor det forebyggende arbeidet hos fylkeslegene og fylkesmannsembetene i samarbeid med kommunene. Videre legges det opp til å videreføre stimuleringsarbeid og kompetanseheving innenfor kost, mosjon og røykfrihet, å styrke det psykososiale arbeidet overfor barn og ungdom, og å få forankret det tverrfaglige og det tverrsektorielle samarbeidet i kommunene. Vekst i årsverk skal ivaretas gjennom Opptrappingsplan for psykisk helse.

Skolehelsetjenesten i videregående skole og helsestasjon for ungdom bør prioritere å arbeide med særlig oppmerksomhet på ungdom med spesielle behov. Tjenestene kan fange opp tidlige signaler på mistrivsel og utviklingsavvik, ha oversikt over sårbare og utsatte grupper, og kan samarbeide om å sette inn tidlig intervensjon for å forebygge manifestering av problemer.

Astma, allergi- og inneklimasykdommer og skader etter ulykker

Den tverrdepartementale handlingsplanen for forebygging av astma, allergi og inneklimasykdommer (1998-2002) er inne i sitt siste år i 2002. Arbeidet videreføres med forankring i Sosial- og helsedirektoratet. I 2003 tar direktoratet sikte på å utarbeide en ny strategi for forebygging av astma, allergi og inneklimasykdommer basert på oppdatert faktagrunnlag og på erfaringene fra arbeidet med handlingsplanen. Det samme gjelder den tverrdepartementale handlingsplanen for forebygging av ulykker i hjem, skole og fritid (1997-2002). Direktoratet skal også følge opp handlingsplan for forebygging av osteoporose og osteoporotiske brudd (2001-2002), samt Helsetilsynets utredning om el-overfølsomhet og høringsuttalelsene til denne.

Miljø og helse

Handlingsplan for miljø og helse fortsetter i 2003.Nytt regelverk på området miljørettet helsevern i kommunene samt veiledningsmateriale skal implementeres. Retningslinjer for helsekonsekvensutredninger ihht. Utredningsinstruksen og plan- og bygningsloven skal ferdigstilles for implementering. Sekretariat for program for vannforsyning er overført til Nasjonalt folkehelseinstitutt på permanent basis.

Genteknologi

Norsk institutt for genøkologi skal i 2003 fullføre en undersøkelse av hvilke effekter genmodifiserte matplanter kan ha på helse og miljø. Det er stor mangel på produsentuavhengige undersøkelser av risiko knyttet til levende genmodifiserte organismer (GMO) også internasjonalt og det haster med å få frem resultater på dette følsomme området. Det foreslås derfor å styrke driftsstøtten til instituttet med 0,8 mill. kroner i 2003, slik at samlet bevilgning blir 2,8 mill. kroner.

Sosial- og helsedirektoratet skal i sitt arbeid med godkjenning og tilsyn etter genteknologilovens bestemmelser om innesluttet bruk av levende GMO i 2003 legge særlig vekt på tilsyn og kontroll med virksomheten, jfr Kap 706.

Andre forebyggingsområder

Det foreslås avsatt midler over denne posten til oppfølging av EUs folkehelseprogram. Det foreslås videre avsatt kr. 650 000 til den frivillige organisasjonen Ammehjelpen.

Post 66 Handlingsplan mot selvmord, og videre oppfølging etter planperioden, kan overføres

Handlingsplanen ble avsluttet i 1999, men spesielle tiltak skal videreføres. Arbeidet er fra 2001 belastet kap. 743, post 70 hvor handlingsplanen og videre arbeid er omtalt.

Post 70 Forebygging av hiv og seksuelt overførbare infeksjoner - smittevern, kan overføres

Det foreslås bevilget 16,6 mill kroner til oppfølgingen av strategiplan for forebygging av hiv og seksuelt overførbare sykdommer. Dette innebærer en videreføring av nivået for bevilgningen. Det foreslås videre 8,5 mill kroner til oppfølging av Tiltaksplan for å motvirke antibiotikaresistens (2000-2004) og smitteverntiltak generelt. Det foreslås overført 0,2 mill. kroner til kap. 707.01 til europeisk smittevernsamarbeid. Videre foreslås 2,3 mill. kroner overført til kap. 707, post 01 til oppfølging av forskrift om skadedyrbekjempelse og permanent drift av skadedyrenheten ved Nasjonalt folkehelseinstitutt.

1. Formål og hovedprioriteringer

Formålet med smittevern er å verne befolkningen mot smittsomme sykdommer ved å forebygge dem og motvirke at de overføres i befolkningen.

Samfunnet må opprettholde en beredskap som følge av økt internasjonalisering. Handlingsplan mot HIV/AIDS-epidemien (1996-2000), som ble forlenget ut 2001, er fra 2002 erstattet av Ansvar og omtanke. Strategiplan for forebygging av hiv og seksuelt overførbare sykdommer. Hovedmålene i strategiplanen er at antall nysmittede av hiv og seksuelt overførbare infeksjoner skal reduseres, og at alle som er smittet skal sikres god oppfølging uansett alder, kjønn, seksuell legning, bosted, etnisk bakgrunn og egen økonomi.

Hovedmålene for arbeidet med å bekjempe antibiotikaresistens er; mindre og riktigere bruk av antibiotika fordi all bruk øker risikoen for resistensutvikling, prioritering av forebyggende tiltak for å begrense opptreden av infeksjoner, og hindre spredning av resistens via forflytting av biologisk materiale.

2. Resultatrapport 2001

I 2001 er økonomisk støtte og faglig veiledning gitt til en rekke frivillige organisasjoner og andre aktører.

På oppdrag fra Helsedepartementet og Pluss - Landsforeningen mot aids gjennomfører forskningsstiftelsen Fafo en levekårsundersøkelse blant personer med hiv og aids. Hovedrapporten vil foreligge innen utgangen av 2002.

Statens institutt for folkehelse har videreført arbeidet med forebygging av hiv og aids, herunder å bedre kunnskapsgrunnlaget om levetid og dødelighet for hiv-positive samt å utvikle modeller for nysmitte og diagnostisering av hiv. Det er bevilget midler til å styrke norsk deltakelse i smittevernsamarbeid med EU, WHO og Norden og dets nærområder.

Feltet antibiotikaresistens følges opp gjennom Tiltaksplan for å motvirke antibiotikaresistens (2000-2004). Norsk overvåkingssystem for resistente mikrober (NORM) har etablert seg som et landsdekkende knutepunkt for koordinering av overvåkingen av antibiotikaresistens.

De regionale legemiddelssentra arbeider aktivt for å optimalisere bruken av antibiotika blant helsepersonell.

3. Tilstandsvurdering

Det vises til omtale under kap. 707 Nasjonalt folkehelseinstitutt.

4. Satsingsområder og mål for 2003

Hovedutfordringene i arbeidet med å forebygge hiv og seksuelt overførbare infeksjoner er å finne en riktig balanse mellom målrettet innsats overfor spesielt utsatte grupper og generelle tiltak overfor den allmenne befolkningen. Strategiplanen vil bli fulgt opp av Sosial- og helsedirektoratet. Viktige funn fra levekårsundersøkelsen om personer med hiv og aids vil bli fulgt opp med relevante tiltak som faller inn under rammene for strategiplanen.

Forebygging og kontroll av hiv-epidemien gjennom å ivareta god sykdomsovervåking samt styrket informasjonsinnsats både i forhold til befolkningen generelt og utsatte grupper skal prioriteres.

For seksuelt overførbare infeksjoner er smitteoppsporing av sentral betydning. Forebyggingsstrategien når det gjelder chlamydia bør fortsatt være tilbud om testing til personer under 25 år. Pasienter med gonore bør få tilbud om hiv-test og rådgivning. Det er fortsatt viktig å tilby syfilistesting til homofile menn med risikoatferd, og ethvert diagnostisert tilfelle må lede til intensiv smitteoppsporing for å finne andre smittede.

Innenfor feltet antibiotikaresistens vil bl.a. utvikling av strategi for kommunikasjon med publikum bli prioritert i 2003. Oppfølging av en revidert Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa blir også revidert etter sykehusreformen og omorganiseringen av den sentrale sosial- og helseforvaltning. Ny forskrift om tuberkulosekontroll trer i kraft fra 1. januar 2003. Forskriften er mer målrettet enn den tidligere og skjerper kontrollen av personer som erfaringsmessig utsettes for smitte. Det legges videre opp til en styrking av spesialisthelsetjenestens og kommunens kompetanse på tuberkulosekontroll. Smittevernsamarbeidet i regi av Østersjørådet i de baltiske land og Russland videreføres i 2003.

Post 71 Tilskudd til opplysningstiltak, forebygging av uønskede svangerskap m.v

Posten benyttes til oppfølging av Handlingsplan for førebygging av uønskt svangerskap og abort 1999-2003 og hjelpetelefonene Det foreslås bevilget 19,95 mill. kroner til ovennevnte formål i 2003. Av dette foreslås avsatt 2 mill. kroner til tilskudd til kompetansetiltak og andre FoU-tiltak knyttet til abortforebygging.

1. Formål og hovedprioriteringer

Overordnet mål for forebygging av uønskede svangerskap og abort er fortsatt nedgang i abortratene, og at alle skal ha et best mulig utgangspunkt for å velge etisk reflekterte livsvalg gjennom god kunnskap om samliv, seksualitet, prevensjon og graviditet. Hovedmålgruppen for arbeidet er ungdom og unge voksne i aldersgruppene 13-19 år og 20-29 år. Sentrale delmål er:

• å skape gode forutsetninger for at barn og unge kan utvikle ansvarlighet og evne til etisk refleksjon omkring seksualitet

• å styrke samarbeidet mellom skolen og ungdomshelsetjenesten om å gi god undervisning og veiledning til ungdom om samliv og seksualitet

• å bevisstgjøre om sikker prevensjon og øke tilgjengeligheten til prevensjon og prevensjonsveiledning

• å identifisere og utvikle forebyggende strategier i forhold til særlig sårbare grupper

2. Resultatrapport 2001

Handlingsplan for forebygging av uønskt svangerskap og abort 1999-2003 bygger på resultater fra ny forskning, utvikling i aborttallene og forebyggingsstrategier som har dokumentert effekt nasjonalt og internasjonalt. Hovedinnsatsen er rettet mot å forebygge uønsket graviditet fordi det er her potensialet for helsegevinst er størst. Det er imidlertid også et viktig innsatsområde å sikre at det finnes gode rutiner for informasjon og veiledning til alle gravide og abortsøkende som ønsker det. De sentrale innsatsområdene er i 2001-2002 fulgt opp med følgende tiltak:

• Samarbeidet mellom skole, skolehelsetjeneste og helsestasjoner for ungdom er styrket. I 2002 er det 220 helsestasjoner for ungdom på landsbasis. Lokale helsetilbud til ungdom i Finnmark, som har høyest abortrater i landet, er doblet. Mer enn 50 pst. av helsestasjoner for ungdom har fast undervisningstilbud om seksualitet og prevensjon til 10. klasse på helsestasjonen. Om lag 20 pst. har etablert eget veiledningstilbud til gutter

• Ressursboken "Samliv og seksualitet" - veiledningsmateriell til lærere i ungdomsskolen og videregående skoler er distribuert til skolene. Informasjonsskriv om samliv og seksualitet til ungdom og foreldre distribueres høsten 2002 til landets ungdomsskoler. Som ledd i skolesatsingen er det etablert ressurssted på Skolenettet om samliv og seksualitet.

• Landsdekkende og lokale informasjons- og rådgivningstiltak om kropp, seksualitet og prevensjon er gjennomført på aktuelle ungdomsarenaer. Hovedvekt er lagt på tiltak der målgruppene selv tar ansvar for egen læring - ung til ung formidling.

• Det har vært en markert økning i bruk av helsestasjon for ungdom på Internett som ble etablert i 2001. Brukerne er ungdom fra hele landet, om lag 45 pst. er gutter. Et bredt fagpanel svarer på spørsmål om helse, samliv, seksualitet og prevensjon.

Hjelpetelefonene

SUSS-telefonen for ungdom når ut til en stor ungdomsbefolkning over hele landet og gir opplysning om blant annet samliv, seksualitet og prevensjon. Telefonen er gratis og anonym og betjenes av kvalifisert personell med høy faglig kompetanse. I 2001 har det vært en økning i antall henvendelser fra unge med etnisk minoritetsbakgrunn. Det har vært et økende antall henvendelser til Telefon for seksuell helse for unge voksne. Telefonen betjenes av leger. Samtalene er målrettet mot prevensjon, reproduksjon og seksuelt overførbare infeksjoner. Hjelpetelefonene drives av Senter for ungdom, samliv og seksualitet (SUSS).

Forsøk med prevensjonsveiledning i kommuner 1997-2000

Ovennevnte forsøk var en oppfølging av St.meld.nr. 16 (1995-96). Forsøket, som ble avsluttet juni 2001, viste i prosjektperioden en reduksjon av aborter og svangerskap i aldersgruppen 17-19 år med henholdsvis 34 og 24 pst. i forsøkskommunen sammenliknet med kontrollkommunen. Som oppfølging av forsøket ble det ved behandlingen av St. prp. nr. 1 (2001-2002) vedtatt at unge kvinner i alderen 16 til og med 19 år skal få gratis p-piller som tiltak for å forebygge uønskede svangerskap og abort. Det landsomfattende lavterskeltilbudet ble gjort tilgjengelig fra 1. januar 2002. Departementet har også fulgt opp forsøket gjennom forskriftsendring som gir helsesøstre og jordmødre med etterutdanning rett til å rekvirere p-piller til unge kvinner i alderen16 til og med 19 år med ikrafttreden 1. juni 2002. Det er utarbeidet og distribuert rundskriv I-3/2002 Forebygging av uønsket svangerskap og abort - Retningslinjer for helsesøstres og jordmødres rett til å rekvirere prevensjonsmidler til unge kvinner i alderen 16 til og med 19 år. Som ledd i denne satsingen er det startet etterutdanning i temaene samliv, seksualitet og prevensjon for helsesøstre og jordmødre ved fire høgskoler. I 2002 vil 320 helsesøstre og jordmødre gjennomgå etterutdanningen.

3. Tilstandsvurdering

I 2001 ble det utført 13 867 svangerskapsavbrudd. Dette er 788 færre enn året før. Størst nedgang var det i Oslo. Alle de tre nordnorske fylkene hadde i 2001 en høyere abortrate enn Oslo blant tenåringer. Finnmark fylke hadde den høyeste aborthyppigheten i 2001, målt med svangerskapsavbrudd per 1 000 kvinner 15-49 år. Tidligere var det Oslo som lå øverst, men ble forbigått av Finnmark i 2000. Det er fortsatt sørlandsfylkene og vestlandsfylkene som har den laveste aborthyppigheten. Nivået i disse landsdelene er vel halvparten så høyt som i Finnmark.

Etter en økning i 2000 i tenåringsaborter, er hyppigheten nå tilbake på nivået som ble observert på slutten av 1990-tallet. I 2000 var det 2 599 svangerskapsavbrudd blant tenåringene, men i 2001 var det redusert ned til 2 448. Det var en nedgang på 1,3 per 1 000 tenåringer.

4. Satsingsområder og mål i 2003

Det legges vekt på tiltak som kan medvirke til en fortsatt nedgang i aborttallene blant ungdom og unge voksne og spesielt på tiltak som kan styrke sårbare grupper:

• Videreføre stimuleringstiltak for å få til god undervisning og veiledning til ungdom og unge voksne gjennom skolen, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom for å underbygge etisk ansvarlige livsvalg.

• Videreføre målrettede tiltak for bevisstgjøring på sikker prevensjon og bruk av sikre prevensjonsmetoder for jenter og gutter.

• Trappe opp tilbudet om etterutdanning for helsesøstre og jordmødre.

• Følge opp erfaringer med gratis p-piller til unge jenter samt helsesøstres og jordmødres rett til å rekvirere prevensjon.

• Tiltak for å ruste opp helsestasjon for ungdom i metoder for tidlig intervensjon til særlig sårbare ungdomsgrupper og unge i krise.

• Følge opp informasjons- og veiledningstilbud til særlig ungdom, spesielt ungdom med ikke-vestlig kulturbakgrunn

• Fortsatt satsing på hjelpetelefonene ved SUSS-senteret.

• Fortsatt samarbeid med Læringssenteret om Skolenettet og informasjonsskriv til ungdom og foreldre.

Handlingsplanperioden går ut i 2003, og departementet tar sikte på å starte opp en videreføring av arbeidet.

Post 72 Stiftelsen AAN - Alternativ til abort i Norge

AAN er en stiftelse som arbeider etter målsettingen å verne det ufødte liv ved å tilby rådgivning, hjelp og støtte til kvinner eller par som er blitt uønsket gravide. AAN vektlegger å være et rådgivningskontor for gravide, og samtaletilbudet er rettet mot kvinner eller par både før og etter valg om abort eller gjennomføring av svangerskap.

AAN har landskontor i Oslo og 19 rådgivningskontorer med ansatte rådgivere og frivillige som bidrar til å nå organisasjonens mål.

AAN hadde i 2001 et budsjett på om lag 16 mill. kroner. Hovedinntekten til AAN kommer fra statlige midler, mens private gaver og andre inntekter utgjør 7,5 pst. AAN ga totalt 8802 konsultasjoner i år 2001. Arbeidsoppgaver som ikke er med i konsultasjonsstatistikken er det økende antall skoleelever og studenter som henvender seg angående prosjektoppgaver om temaet abort. AANs kompetanse etterspørres også i økende grad av en rekke ulike aktører, bl.a. helsestasjoner, militærleire, universiteter og høgskoler.

AAN er en viktig bidragsyter i det abortforebyggende arbeidet, og departementet vil styrke denne innsatsen med 1 mill. kroner i 2003. Det foreslås bevilget 13,57 mill. kroner til AAN i 2003.

Post 63 Refusjon godkjente kapitalutgifter

For 2001 ble det utbetalt 289,9 mill. kroner i tilskudd for godkjente kapitalutgifter til landets fylkeskommuner.

Finansieringsordningen falt bort fra 2002.

Post 64 Tilskudd til utstyr på sykehus

Fra 2002 ble midlene lagt inn i basisbevilgningen til de regionale helseforetakene, jf. nærmere omtale under kap. 732 Regionale helseforetak.

Post 66 Helseregionale- og andre samarbeidstiltak

Fra 2002 ble midlene lagt inn i basisbevilgningen til de regionale helseforetakene, jf. kap. 732 Regionale helseforetak.

Post 67 Andre tilskudd

Fra 2002 ble midlene lagt inn i basisbevilgningene til de regionale helseforetakene, jf. kap. 732 Regionale helseforetak og kap. 732, post 78 Tilskudd til regionsykehus.

Støtte til seksuelt misbrukte barn

Midlene ble i 2002 overført til kap. 743, post 70 Tilskudd til forskning, videre- og etterutdanning.

Post 70 Innsatsstyrt finansiering av sykehus, post 71 Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus m.v. og post 72Tilskudd til regionsykehus

Bevilgningsforslagene er fra 2003 ført opp under kap. 732 nye poster 76, 77 og 78.

Post 21 IT og elektronisk samhandling m.m.

Det overordnede målet for "Si @!" er å styrke og effektivisere samarbeidet mellom de ulike tjenesteleddene i helse- og sosialsektoren, styrke kvaliteten på tjenestene, og bedre kontakten med brukerne. Elektronisk informasjonsutveksling skal støtte samarbeidet og bidra til mer helhetlige tjenestekjeder, økt kvalitet og raskere behandlingsprosesser, samtidig som hensynet til personvernet ivaretas fullt ut.

Planen inneholder 4 hovedsatsingsområder:

• Et nasjonalt helsenett som bygger på og knytter sammen regionale helsenett, med et sett av basistjenester som støtter informasjonsutvekslingen.

• Elektronisk samhandling for å bedre informasjonsutvekslingen og samarbeidet mellom de ulike aktørene i helse - og sosialsektoren, for eksempel sikker elektronisk post og elektronisk rapportering til trygdeetaten.

• Bruk av telemedisin i konsultasjoner mellom spesialisthelsetjenesten og førstelinjetjenesten. Det kan dreie seg om videokonsultasjon eller overføring av lyd og bilde i tillegg til tekst

• Publikumstjenester hvor publikum skal gis kvalitetssikret helse - og sosialinformasjon samt legge til rette for et økende tilbud av tjenester for toveis kommunikasjon mellom publikum og helse - og sosialpersonell.

2003 er siste år i den statlige tiltaksplanen for elektronisk samhandling i helse- og sosialsektoren 2001-2003, "Si @!". Målet er at de hovedtiltakene som har vært planlagt og utviklet i løpet av treårsperioden skal iverksettes for ordinær drift i løpet av 2003.

Det utøvende ansvar for oppgavene ligger i hovedsak i de regionale helseforetakene, helseforetakene og i kommunehelsetjenesten. Direktoratet har et pådriver- og koordineringsansvar. Direktoratet utvikler og iverksetter implementeringsstrategier for de enkelte tiltak, og støtter utviklingen gjennom ulike virkemidler, bl.a. gjennom støtte til utviklingsarbeid og pilotprosjekter, utarbeiding av veiledninger og standarder, informasjon og faglig samarbeid. I tillegg tar direktoratet et direkte ansvar for den sentrale infrastrukturen som skal knytte sammen de regionale helsenettene, og for å etablere en nasjonal enhet for fritt sykehusvalg.

Rapportering 2002

I løpet av 2002 har det vært gitt betydelig støtte til regionale helseforetak for videre utvikling av bredbånd og sikker infrastruktur i regionale helsenett, tilknytning av legekontor til helsenett, og integrasjon av fagnett i helsenett. Det er til sammen fordelt 44,2 mill. kroner i tilskudd til regionale helseforetak for oppfølging av nasjonal IT-strategi.I løpet av 2002 skjer det en betydelig økning av antall helseforetak som tilbyr elektronisk epikrise, og i antall legekontor som er tilknyttet helsenett.

Sosial- og helsedirektoratet har i 2002 deltatt som observatør i et strategiske samarbeid mellom de regionale helseforetakene på IT-området, det såkalte Hit & Run-prosjektet. Prosjektet definerte fem satsingsområder for felles regionalt arbeid som kan sees i sammenheng med prioriterte satsinger i Si @!-planen.

Det er satt i gang arbeid med å etablere en nasjonal overbygning til de regionale helsenettene, for å knytte sammen regionnettene i et nasjonalt nett, samt utvikling av viktige basistjenester som støtter informasjonsutvekslingen. Målet er at tilknytning til ett av de regionale helsenettene skal gi samme mulighet for kommunikasjon med alle aktører i Helse-Norge, og tilgang til alle tjenester i nettet.

I 2002 er det gjennomført flere tiltak for å bedre kvaliteten av sosial- og helserelatert informasjon på nettet, blant annet arbeid med kvalitetskriterier, økt tilgjengelighet for funksjonshemmede og kartlegging og kåring av beste nettsted. Også etiske og juridiske problemstillinger for helserelaterte nettsteder har hatt høy fokus og det er gitt ut en veileder med anbefalinger for tilbydere av denne type tjenester.

Det er satt i gang arbeid for etablering av nasjonal enhet for fritt sykehusvalg, og det er i 2002 gjennomført 6 pilotprosjekter med elektronisk timebestilling fra henvisende leger til spesialisthelsetjenesten.

I 2002 er det gitt et tilskudd på ca. 12 mill. kroner til det nasjonale kompetansesenter for IT i helsesektoren (KITH). Tilskuddet er gitt som en basisfinansiering for arbeidet med standardisering av informasjonssystemer og informasjonsutveksling, samt utvikling, drift og distribusjon av kodeverk, klassifikasjoner og termer.

Tiltak og prioriteringer for 2003

I løpet av 2003 tas det sikte på at Sosial- og helsedirektoratet inngår avtale med operatør av den sentrale infrastrukturen for sammenknytning av de regionale helsenettene i et nasjonalt helsenett. I tillegg vil det inngås avtaler med operatører av nasjonale basistjenester som skal støtte informasjonsutvekslingen i nettet. I første rekke gjelder dette nasjonal adressekatalog for aktørene som deltar i elektronisk informasjonsutveksling, tjenester for digital signatur, elektronisk postkassetjeneste, og en konverteringstjeneste for å kunne håndtere ulike meldingsformater.

I 2003 vil det bli lagt økt vekt på å tilrettelegge innholdstjenester i helsenett. Det gjelder bl.a.

• nye løsninger for sykehusenes tilgang til folkeregisterdata

• prosedyrer og faglige retningslinjer, f.eks. Norsk elektronisk legehåndbok.

• pasientinformasjon for å fremme brukermedvirkning.

Arbeidet for å få til økt utbredelse av standardisert, elektronisk informasjonsutveksling, sikker e-post, mulighet for utveksling av lyd og bilder ifm. telemedisinsk konsultasjoner mellom sykehus, primærhelsetjenesten og andre aktører vil bli videreført. Elektronisk utveksling av strukturerte meldinger mellom sykehus og primærhelsetjenesten, krever at pasientjournalsystemene støtter standarder og tilpasses for slik informasjonsutveksling. Sosial- og helsedirektoratet skal etablere test- og godkjenningsrutiner for å fremskynde denne utviklingen. Direktoratet skal også utarbeide veiledere og gi råd og anbefalinger vedrørende ivaretakelse av personvern og informasjonssikkerhet.

Arbeidet med elektronisk innrapportering til Kreftregisteret og Medisinsk fødselsregister videreføres.

I 2003 vil det bli startet opp et arbeid med å etablere et datasystem for lovpålagte meldinger til Statens helsetilsyn.

Elektronisk samhandling i og med pleie- og omsorgssektoren er et viktig satsingsområde i 2003. Kravspesifikasjon for dokumentasjonssystem for pleie- og omsorgstjenesten skal utgis i 2003, og det skal gjennomføres pilotprosjekter og utarbeides meldingsstandarder for informasjonsutveksling mellom pleie- og omsorgstjenesten, sykehus og legekontor. Det er behov for økt satsing på tilknytning av pleie- og omsorgstjenestene i kommunene til helsenett, og virkemidler for dette skal vurderes.

Det skal iverksettes et spredningsprogram for å bidra til at telemedisinske tjenester tas i bruk rutinemessig og spres ut til flere steder i landet. En strategi for utveksling av digital røntgeninformasjon og samarbeid om radiologitjenester skal også iverksettes.

Når det gjelder publikumstjenester har satsningen så langt i stor grad dreid seg om enveis informasjonstjenester som etablering av hjemmesider og portaler. I 2003 vil fokus være på interaktive tjenester. Internett som et interaktivt medium er en lite utnyttet ressurs i sosial- og helsetjenestene. Tjenester på Internett kan være viktige virkemidler for å styrke pasienters rettigheter til innsyn, informasjon, brukermedvirkning i behandling og valg av sykehus. Internett kan også åpne for helt nye muligheter i det helsefremmende og forebyggende arbeidet.

Slike tjenester vil medføre nye utfordringer og kan være i grenseland mellom rådgivning og helsehjelp. Det er derfor behov for utprøvinger og evalueringer av både organisatoriske, samfunnsøkonomiske, medisinske og sikkerhetsmessige sider.

Regjeringen vil bidra til at publikum skal kunne håndheve sine pasientrettigheter. For å bidra til dette skal det i 2003 etableres en nasjonal enhet for fritt sykehusvalg. Vi viser til omtale under kap. 739 post 21.

Det foreslås bevilget 110 130 000 kroner til "Si @!" for 2003.

Post 70 Tilskudd til helseforetak

Hovedregelen er at tildeling til basisbevilgningen til de regionale helseforetak skjer på separate poster, postene 71-75. I noen tilfeller er det særskilte forhold som gjør at det bevilges midler over en felles post til de regionale helseforetakene. Bevilgningsforslagene under post 70 dekker tilskudd til hospiceplasser, Norsk pasientskadeerstatning, opptreningsinstitusjoner og investeringsmidler under kreftplanen i 2003.

Omsorg ved livets slutt (hospiceplasser)

Optimal lindrende behandling og pleie og omsorg som retter seg mot pasientens fysiske, psykiske, sosiale, åndelige og eksistensielle behov er viktig. Innenfor rammen av kreftplanen og egne bevilgninger, er det i dag etablert drift av hospice i tilknytning til Lovisenberg diakonale sykehus i Oslo og Haraldsplass diakonale sykehus i Bergen. I tillegg er det bygget opp særskilte omsorgsavdelinger for kreftpasienter bl.a. ved Bærum sykehus HF og St. Olavs Hospital HF.

Det ble i 2002 fordelt 20 mill. kroner til å bedre omsorg ved livets slutt. Midlene har gått til å bygge ut antall plasser og sikre drift av hospiceplasser eller mobile team i sykehus eller i kommunalt tilknyttede institusjoner som samarbeider med sykehus. Kriteriene for tildelingen ble basert på konklusjonene fra NOU 1999:2 Livshjelp, den påfølgende St.meld. nr. 26 (1999-2000) Om verdier for den norske helsetjenesten, og satsingen i kreftplanen på kompetansesentre for lindrende behandling. Det ble lagt vekt på å legge til rette for oppbygging av kunnskap om lindrende behandling i spesialisthelsetjenesten og spredning av kunnskap fra de mest høykompetente miljøene og ut til primærhelsetjenesten.

Bevilgningen foreslås videreført i 2003. Det foreslås å overføre 10 mill. kroner til kap. 732, post 76 der det foreslås et nytt opplegg for ISF-finansieringen av palliativ behandling i sykehus. Det vises til omtale under kap. 732, post 76 Innsatsstyrt finansiering. Resterende midler foreslås brukt til å videreføre prosjekter utenfor sykehus. Som en del av det samlede opplegget for 2003, vil departementet føre dialog med Sosial- og helsedirektoratet og de regionale helseforetakene for å ivareta kontinuitet i de igangsatte tiltakene. Departementet viser for øvrig til at det gjennom egne takster på poliklinikkene er lagt til rette for lindrende behandling generelt og smertebehandling spesielt. Departementet vil i 2003 åpne for at taksten ambulant onkologisk behandling i hjemmet eller på annen institusjon skal utvides til også å gjelde smertebehandling.

Norsk pasientskadeerstatning

De regionale helseforetak overtok fylkeskommunenes posisjon (samt statens posisjon for de tidligere statssykehusene) i Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) fra 1.1.2002. NPE er i 2002 helfinansiert av staten, utenfor foretakenes rammer. Fra 2003 skal de regionale helseforetakene, fylkeskommunene og kommunene yte tilskudd til dekning for sine områder i NPE. Staten, utenfor foretakenes rammer, skal ta finansieringsansvar for skader skjedd til og med 2002. Det foreslås å bevilge 91,64 mill. kroner under kap. 732, post 70 til dekning av de regionale helseforetaks tilskudd til NPE i 2003. Departementet vil fordele midlene mellom de regionale helseforetakene på et senere tidspunkt. I styringsdokumentet til de regionale helseforetakene vil departementet gå nærmere inn på dekningsområde og ordningen med egenandeler. Det vises til omtale under kap. 704 Norsk Pasientskadeerstatning.

Opptreningsinstitusjoner

I Budsjett-innst. S. nr. 11 (2001-2002) understreket komiteen behovet for en bred gjennomgang av rehabiliteringsfeltet og drifts- og finansieringsordninger overfor opptreningsinstitusjonene .

En arbeidsgruppe som skulle vurdere organisering og finansiering av opptreningsinstitusjonene, helsesportsentrene m.m. og lungesykehusene, ble på denne bakgrunn nedsatt av Helsedepartementet. Arbeidsgruppen la fram sin rapport i juni 2002. Kort oppsummert mener arbeidsgruppen det bør søkes en sterkere og mer forpliktende rolle mot spesialisthelsetjenesten for institusjonene som fyller de krav som må stilles til en spesialisthelsetjeneste.

Departementet foreslår overføring av finansieringsansvar og bestilleransvar til de regionale helseforetakene i løpet av en 4-års periode, samt en prosess som innebærer en gradvis tilpasning i løpet av de 4 årene i overgangsperioden. Målet er å harmonisere finansiering og styring med øvrig spesialisthelsetjeneste og sikre en trygg plan for opptreningsinstitusjoner som kan sikre deres egenart og identitet.

For 2003 foreslås å overføre 20 prosent, dvs. 154,65 mill. kroner, av bevilgningen til helsesportsentrene m.m. og opptreningsinstitusjonene til de regionale helseforetakene som øremerket tilskudd. Disse midlene viderefordeles fra de regionale helseforetakene til institusjonene som en ramme/basisbevilgning. For nærmere omtale av forslaget vises til kap. 2711, post 78 Opptreningsinstitusjoner m.fl.

Investeringsmidler knyttet til kreftplanen

Tidligere investeringstilskudd over kreftplanen kap. 739, post 75 Kreftbehandling m.m. er nå lagt til kap. 732, post 70. For 2003 er det lagt til grunn tilskudd på 53 mill. kroner knyttet til selve strålemaskinene og tilhørende bunkers. I tillegg er det foreslått en tilsagnsfullmakt på 42 mill. kroner (ref. omtale under kap. 739, post 75).

Postene 71-75 Tilskudd til de regionale helseforetakene (basisbevilgning)

Fordeling

Ved gjennomføringen av reformen ble det lagt til grunn at en i oppstartsåret ikke skulle foreta store omfordelinger mellom de regionale helseforetakene i forhold til det driftsnivået som ble overtatt fra fylkeskommunene. I starten på 2002 ble det satt ned et utvalg, Hagen-utvalget, som skal se på hele finansieringsordningen for de regionale helseforetakene. Forslagene fra Hagen-utvalget kan først settes i verk fra budsjettåret 2004. 2003 blir således et overgangsår i påvente av det nye finansieringssystemet.

Det er ulikheter i overføringer til de regionale helseforetakene målt i kroner pr. innbygger. Dette har flere årsaker. Fordelingen til de regionale helseforetakene er basert på fylkeskommunens tidligere utgiftsnivå til spesialisthelsetjenesten. Dette utgiftsnivået er et resultat av fylkeskommunens prioriteringer mellom de ulike sektorer under fylkeskommunens ansvarsområde. Videre omfatter de kriterier som overføringene ble beregnet etter i det tidligere inntektssystemet også demografiske, sosiale og helserelaterte forhold i tillegg til andel innbyggere. Overføringene ble imidlertid ikke fullt ut fordelt etter disse kriteriene, fordi det var bygd inn overgangsordninger i inntektssystemet. Et siste moment er at det i tillegg til det generelle inntektssystemet ble fordelt midler etter skjønnsmessige vurderinger, og det var også innarbeidet et eget Nord-Norge-tilskudd.

Departementet har vurdert å gjøre endringer i fordelingen, men finner at det for 2003 ikke er tilrådelig å gjøre store endringer i fordelingsgrunnlaget fra 2002. Dette henger sammen med at det ikke har vært mulig på så kort tid å gjennomføre noen grundige analyser for hva som bør være relevante kriterier for fordeling, og hvilken vektlegging disse bør ha i den nye foretaksmodellen. Dette arbeidet tilligger Hagen-utvalget. Dette innebærer at bevilgningen for 2003 til de regionale helseforetakene i hovedsak er fordelt etter samme prinsipp som i saldert budsjett for 2002 ekskl. kontantfinansiering av investeringer.

Som følge av omleggingen av finansieringsordningen for investeringer (se pkt. 13), skjer det i 2003 en omfordeling mellom de regionale helseforetakene. Fordelingen i 2002 er fordelt i forhold til kontantfinansiering av konkrete investeringsprosjekter. Dette ga en svært ulik fordeling mellom de regionale helseforetakene i 2002. Departementet har vurdert ulike måter å fordele inntekter knyttet til avskrivninger på. Det er lagt til grunn at disse inntektene skal inngå som ordinære inntekter i basistilskuddet til de regionale helseforetakene. I likhet med det prinsipp som ble lagt til grunn ved fordelingen av inntekter knyttet til drift i 2002 har en valgt å fordele midler til å dekke avskrivningskostnader i 2003 i forhold til de regionale helseforetakenes andel av beregnede avskrivninger slik de framkommer i den foreløpige verdsettingen av helseforetakenes bygninger og utstyr. Effekten av dette er at det skjer en viss utjamning i 2003 mellom de regionale helseforetakene målt i kroner pr. innbygger.

Departementet vil framheve at når spørsmålet om fordeling av ressurser mellom regionene skal vurderes, må kapitalkostnader og øvrige driftskostnader ses i sammenheng, ref. at virksomhetene innenfor samme økonomiske ramme kan ha valgt å prioritere innsatsfaktorene drift og kapital ulikt. Dette er en viktig grunn til at en har valgt å la en helhetlig gjennomgang av fordelingsspørsmålet avvente Hagen-utvalgets innstilling.

Post 71 Tilskudd til Helse Øst RHF

Det foreslås bevilget 10 668,0 mill. kroner over post 71 Tilskudd til Helse Øst RHF.

Post 72 Tilskudd til Helse Sør RHF

Det foreslås bevilget 6 439,0 mill. kroner over post 72 Tilskudd til Helse Sør RHF.

Post 73 Tilskudd til Helse Vest RHF

Det foreslås bevilget 5 078,9 mill. kroner over post 73 Tilskudd til Helse Vest RHF.

Post 74 Tilskudd til Helse Midt-Norge RHF

Det foreslås bevilget 3 728,8 mill. kroner over post 74 Tilskudd til Helse Midt-Norge RHF.

Post 75 Tilskudd til Helse Nord RHF

Det foreslås bevilget 3 460,3 mill. kroner over post 75 Tilskudd til Helse Nord RHF.

Post 76 Innsatsstyrt finansiering av sykehus (før kap 730 post 70)

1. Formål og hovedprioriteringer

Hovedmålsettingen med innsatsstyrt finansiering (ISF) er å øke aktiviteten ved landets somatiske sykehus på en effektiv måte. Økt aktivitet skal bidra til å redusere unødig ventetid til behandling. Økning i utbetalingene skal avspeile en reell økning i behandlingsaktiviteten. Dersom det oppstår tvil om dette skal departementet legge saken frem for et rådgivende utvalg, det såkalte avregningsutvalget (se omtale nedenfor). Refusjonene gjennom ordningen med innsatsstyrt finansiering utbetales til de regionale helseforetakene.

Nærmere om finansieringsordningen

Finansieringsordningen omfatter pasienter som behandles ved innleggelse og pasienter behandlet med dagkirurgi og enkelte dagmedisinske prosedyrer. Behandlingen skal skje på oppdrag fra de regionale helseforetakene ved statlige eller andre offentlig godkjente somatiske sykehus og fødestuer. Etter at ISF ble innført i 1997 har tre nye institusjoner fått offentlig godkjenning som sykehus og blitt inkludert i ISF-ordningen. Dette gjelder Spesialistklinikken i Buskerud, Medi3 i Møre og Romsdal samt Ringvollklinikken i Østfold som ble innlemmet i ordningen i 2002. Det foreligger ytterligere godkjenning for to sykehus i 2002. Dette gjelder Colosseum Klinikken i Oslo og Spesial- Helsesenteret MosseAkutten. Disse foreslås innlemmet i ISF-ordningen fra og med 2003. Fra 2002 mottar de regionale helseforetakene også ISF-refusjon når det kjøpes dagkirurgisk behandling hos privatpraktiserende avtalespesialister utenfor offentlig godkjente sykehus.

Det er et mål å stimulere til behandling nær pasientens bosted når dette er til fordel for pasienten og representerer sparte utgifter for folketrygden til syketransport. Dagens finansieringsordninger og oppdeling av finansieringsansvar kan i noen tilfeller hindre rasjonelle behandlingsløsninger. Dette gjelder bl.a. for cellegiftbehandling og dialyse når dette skjer som et ledd i desentralisert spesialisthelsetjeneste. Fra 2002 er derfor Alta helsesenter og Ørlandet dialysestasjon inkludert i den ISF-finansierte forsøksordningen knyttet til dialysebehandling utenfor sykehus i tillegg til Otta legesenter. Satellitt-basert dialysebehandling etablert i andre sykehus, er således inkludert i ISF som en ordinær del av sykehusenes virksomhet. Fra 2002 er det også åpnet for DRG-refusjon for cellegiftbehandling ved sykestuer dersom dette er desentralisert sykehusbehandling. Helsedepartementet skal godkjenne etablering av slik behandling. På sikt vil en kunne få innsparinger i utgifter til syketransport dersom det etableres slike tilbud på flere steder.

Innlemming av nye pasientgrupper og markerte kapasitetsutvidelser i ordningen, vurderes etter søknad og skal være gjenstand for godkjenning i departementet før eventuell innlemming i ISF.

Fjerning av kryptaket

Kryptaket er fjernet i 2002, jf. nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2001-2002).

Avregningsprosedyrer

Det er etablert et eget regelverk for finansieringsordningen. Regelverket revideres én gang i året. Retningslinjer for koding og refusjon vil bli beskrevet i dokumentet " Innsatsstyrt finansiering 2003". Dokumentet erstatter tilsvarende dokument gjeldende for 2002.

De regionale helseforetakene mottar a-kontoutbetalinger basert på forventede refusjoner i driftsåret. Det vil i 2003 bli foretatt en foreløpig avregning etter at utbetalingsgrunnlaget for 2. tertial er gjennomgått av departementet. Endelig avregning for 2003 vil bli foretatt våren 2004.

Utbetalingsgrunnlaget er pasientdata innrapportert fra sykehusene. Departementet gjennomgår hvert tertial aktivitetstallene for å sikre at de er i tråd med gjeldende retningslinjer for ordningen. De regionale helseforetakene og sykehusene vil løpende få tilbakemelding om aktivitetstallene etter de tertialvise innrapporteringene.

Det rådgivende utvalg for ISF-registrering

Det forventes at retningslinjer for registrering av pasienter og medfølgende diagnoser blir lojalt fulgt opp av sykehusene. Det er imidlertid en gråsone mellom anbefalt kodingspraksis og klare brudd på retningslinjene i ISF. Det er de enkelte klinikker som fastsetter de diagnoser og prosedyrer som er grunnlag for utbetalingene i ISF. Det er opprettet et uavhengig utvalg som skal gi råd til departementet når det foreligger tvil om utbetalingsgrunnlaget.

Dette er et utvalg oppnevnt på faglig grunnlag. På bakgrunn av råd fra utvalget foretar departementet om nødvendig endringer i utbetalingsgrunnlaget til det enkelte regionale helseforetak.

2. Resultatrapport 2001

Aktivitetsutvikling

Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall opphold som ligger til grunn for ISF-utbetalingene i 2000 og 2001, samt prosentvis endring. Tabellen viser utviklingen for heldøgnsopphold, dagbehandling og totalt antall opphold. Dagbehandling inkluderer både innlagte dagpasienter og polikliniske behandlinger inkludert i ISF (i hovedsak dagkirurgi, cytostatikabehandling og hjerteutredninger). For nærmere omtale om poliklinisk aktivitet som ikke er finansiert gjennom ISF, vises det til kap. 732, post 77 Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus mv.

Totalt ble aktivitetsveksten i 2001 om lag 6,3 pst. målt i antall opphold. Det ble i St.prp. nr. 1 (2000-2001) lagt til grunn en målsetting om at veksten i aktivitet isolert sett skulle føre til en vekst i utbetalingene på 2 pst. eksklusiv økning i pasienttyngde. Sammensetningen av aktivitetsveksten i 2001 på 6,3 pst. medførte en vekst i utbetalingene på 4,5 pst. Se boks for nærmere redegjørelse.

Endring i ISF-finansiert aktivitet totalt og fordelt på heldøgnsopphold og dagbehandling 2000 og 2001

Evaluering og videreutvikling av ISF

Ulike sider ved innsatsstyrt finansiering evalueres løpende. Resultatene brukes også til å videreutvikle og oppdatere ordningen i takt med endrede forhold i sykehusene. Med de forandringer som hele tiden skjer i medisinsk teknologi og behandlingsmuligheter, er det et løpende behov for å videreutvikle finansieringsordningen og analysere mulige virkninger ordningen kan gi.

KITH har i samarbeid med SINTEF Unimed levert et forprosjekt som dokumenterer nytten av å samordne finansieringsordningene for pasientbehandling på sykehusene og finansieringsordningene rettet mot private spesialister utenfor sykehus. Siktemålet med en samordning er å sikre at samme behandling gir samme finansiering uavhengig av omsorgsnivå. For dagkirurgi er allerede dette innført fordi det finnes et registreringsgrunnlag basert på etablerte kodeverk. Dette er også innført for en del dagmedisin (cytostatikabehandling, dialyse, medisinsk abort og hjerteutredninger). For annen medisinsk behandling eksisterer det ikke kodeverk som kan skille "lett" medisinsk behandling fra "tung" medisinsk behandling. Dagens refusjoner for denne behandlingen er basert på kostnadene for innleggelser. For disse behandlingene vil en felles refusjon gi gode refusjoner for dagbehandling mens pasienter som må legges inn vil bli oppfattet som ulønnsomme. Slike forhold kan oppmuntre sykehusene til å favorisere "lette" dagpasienter fremfor "tunge" pasienter som må legges inn.

Parallelt med dette er det avdekket behov for å få til en mer målrettet finansiering innenfor medisinsk behandling (nyfødtmedisin, intervensjons- og intensivbehandling, ikke-kirurgisk kreftbehandling og rehabilitering).

En videreutvikling av finansieringsordningene vil i neste omgang danne grunnlag for et felles finansieringssystem for innlagte og polikliniske pasienter. Et slikt arbeid vil måtte ta noe tid fordi det først må utvikles kodeverk som sykehusene må ta i bruk. Dette registreringsgrunnlaget vil i neste omgang danne grunnlag for en hensiktsmessig grupperingsløsning med nødvendige kostnadsberegninger.

Bevilgningen på 2 mill. kroner til evaluering og videreutvikling av ordningen foreslås videreført i 2003.

3. Utvikling i antall sykehusopphold 1. tertial 2002

Aktivitetstall for 1. tertial 2002 viser en vekst på landsbasis i totalt antall opphold på 3,1 pst. fra samme periode i 2001. Veksten er størst for planlagt behandling (4,5 pst. mot 2,2 pst. for øyeblikkelig hjelp innleggelser) og dagbehandling øker betydelig mer enn heldøgnsbehandling (7 pst. mot 1,2 pst.). Det er regionsvise variasjoner i aktivitetsutviklingen. Et veid gjennomsnitt, der det tas hensyn til at dagopphold er mindre ressurskrevende enn døgnopphold (jf. boks foran), medfører en vekst på 1,7 pst. Dette er rimelig i tråd med forutsatt aktivitetsvekst fra 2001 til 2002 på om lag 1,5 pst., jf. Innst. S. nr. 243 (2001-2002).

4. Bevilgning 2003

I bevilgningsforslaget for 2003 på 16 853 mill. kroner er det lagt til grunn at reell aktivitet målt i DRG-poeng (produkt av antall opphold og DRG-indeks) skal opprettholdes på samme nivå som i 2002. Refusjonssatsen foreslås økt fra 55 til 60 pst. mot en tilsvarende reduksjon i basisfinansieringen til de regionale helseforetakene. Med samme aktivitet vil de regionale helseforetakene derfor få de samme inntekter som før økningen i refusjonssatsen.

Palliativ (lindrende) behandling

Målsettingen er å styrke tilbudet til pasienter med behov for smerte- og symptomlindrende behandling i livets sluttfase ved bruk av økonomiske virkemidler. Det er i 2002 avsatt 20 mill. kroner øremerket pasientgruppen. Om lag halvparten av bevilgningen ble gitt til å opprette eller opprettholde hospice-senger ved sykehusene. Resten av midlene ble fordelt mellom ambulante team med utspring i sykehus og opprettelse av egne enheter ved sykehjem. Det finnes også en egen poliklinisk takst for palliativ behandling i poliklinikk systemet. Data for 2001 indikerer om lag 300 behandlinger på poliklinikkene.

Bevilgningen på 20 mill. kroner videreføres i 2003, men med en noe annen innretning. Det er et mål å utvikle en mer permanent finansieringsordning for pasientgruppen. Utfordringen ligger i å finne en ordning som på samme måte som prosjektstøtte, oppmuntrer til å styrke tilbudet innen lindrende behandling på riktig behandlingsnivå. For 2003 foreslås det at den delen av prosjektmidlene som har gått til investering og drift av senger ved sykehusene i 2002 legges inn i ISF-ordningen. Også deler av driften av ambulante team legges inn.

Palliativ behandling kan gis i tilknytning til flere sykdommer. Departementet legger til grunn at finansieringen av lindrende behandling skal være den samme uansett grunnsykdom. Samtidig er det viktig at sykehusene registrerer behandlingen på en slik måte at det er mulig å følge ulike pasientgrupper. Det legges derfor opp til en ordning med tilleggsrefusjon på 500 kroner for dagpasienter og 12 000 kroner for heldøgnspasienter utover DRG-refusjon når pasienten har fått lindrende behandling uansett grunnsykdom. Løsningen vil bli utformet slik at den støtter opp om medisinsk riktig registrering. Det foreslås at det overføres 10 mill. kroner fra kap. 732, post 70 for å dekke økte refusjoner gjennom ISF. Det tas forbehold om eventuelle justeringer i tilleggsrefusjonen dersom volumet avviker vesentlig fra det som er lagt til grunn i fastsettelsen av tilleggsrefusjonen. Styrket ISF-finansiering vil ikke oppmuntre til etablering av tilbud utenfor sykehus der hvor dette er mest hensiktsmessig. Kravet til prosjektstøtte for sykehjemsplasser har i 2002 vært at det skal foreligge et tett samarbeid med sykehus. Støtte til primærhelsetjenesten er viktig for spredning av kunnskap om lindrende behandling. I samarbeid med Sosialdepartementet vil det bli utredet en permanent finansiering av sykehjemsplasser forbeholdt omsorg ved livets slutt.

Det foreslås at tilskuddet til prosjekter utenfor sykehus videreføres i 2003, jf. omtale under kap. 732, post 70. Det tas sikte på å etablere en permanent finansieringsordning som fremmer lindrende behandling ved sykehjem fra og med 2004.

Hjertekirurgi

I 2002 er det tatt i bruk et nytt refusjonsgrunnlag basert på analyser av kostnads- og aktivitetsdata ved 17 av landets sykehus i 2000. Det nye refusjonsgrunnlaget vil ha som effekt at ISF-ordningen i større grad vil gjenspeile de faktiske kostnadene ved pasientbehandlingen. Denne justeringen er en direkte oppfølging av det som tidligere er varslet Stortinget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) fra Sosial- og helsedepartementet.

Noen av DRGene for de store hjerteoperasjonene har etter denne gjennomgangen fått en betydelig reduksjon i kostnadsvekter. De nye kostnadsvektene har redusert inntektsgrunnlaget til Feiringklinikken og Hjertesenteret i Oslo fordi disse er stykkprisfinansiert gjennom DRG-refusjonene til de regionale helseforetakene. I tillegg mottar de finansiering fra de regionale helseforetakenes basisbevilgninger.

For 2002 er det valgt et opplegg hvor det brukes "gamle" kostnadsvekter for fire hjerte-DRGer med store volum på de to hjerteklinikkene. Opplegget gir de regionale helseforetakene økte DRG-refusjoner fra staten for all hjertebehandling i de fire DRGene (om lag 160 mill. kroner) og sikrer i tillegg at medfinansieringen fra basisbevilgningene til de to hjerteklinikkene opprettholdes på samme nivå som i 2001. Det vises til omtale i St.prp. nr. 59 (2001-2002), jf. Innst. S. nr. 243 (2001-2002). Løsningen innebærer at driften ved de to hjerteklinikkene ble sikret ved at både staten og de regionale helseforetakene tar et felles ansvar. En løsning innenfor ISF-ordningen sikrer økt medfinansiering fra de regionale helseforetakene.

For 2003 legger departementet opp til å bruke de "nye" kostnadsvektene for hjertekirurgi. De reduserte utbetalingene gjennom ISF som følge av dette (160 mill. kroner) overføres basisbevilgningene til de regionale helseforetakene. For 2003 innebærer dette at de regionale helseforetakene får en økning i basisbevilgningen tilsvarende reduksjonen gjennom ISF. Departementet vil i sin styring av de regionale helseforetakene følge opp Stortingets vedtak og forutsetningene fra behandlingen av St.prp. nr. 59 (2001-2002) om drift av Hjertesenteret og Feiringklinikken.

Når det gjelder Hjertesenteret i Oslo pågår det en prosess i regi av Helse Sør RHF, med sikte på integrering av virksomheten i Rikshospitalet HF. Budsjettframlegget er basert på at en slik integrasjon gjennomføres. Alle forutsetninger er ennå ikke avklart, slik at en må ta eventuelle tilpasninger dersom saken skulle finne en annen løsning.

Legemiddelet Remicade

Med virkning fra 1.10.2002 refunderer trygden et nærmere fastsatt kronebeløp ved bruk av legemiddelet Remicade. De budsjettmessige konsekvensene av omleggingen for hele 2003 gjøres slik at de regionale helseforetakene er økonomisk likestilt før og etter omleggingen, gitt at de behandler like mange pasienter som før. Som følge av dette er basisbevilgningen til de regionale helseforetakene (kap. 732, postene 71 - 75) redusert med 50 mill. kroner og ISF-anslaget (kap. 732, post 76) redusert med 26 mill. kroner.

Omleggingen gjelder bare bruk av Remicade når grunnsykdommen er leddgikt. Som følge av dette bortfaller ordningen med tilleggsrefusjon over ISF-ordningen for denne pasientgruppen. Ordningen med tilleggsrefusjon over ISF-ordningen for pasienter med Crohns sykdom videreføres imidlertid i 2003.

De regionale helseforetakenes medfinansiering

Det vises til det økonomiske opplegget for de regionale helseforetakene under kap. 732, postene 71-75.

Høyere refusjon for dagbehandling

For en del kirurgiske prosedyrer er det allerede innført en felles refusjon uavhengig av omsorgsnivå. Dette har latt seg gjøre fordi det finnes kodeverk som sikrer at samme behandling får samme refusjon uansett omsorgsnivå. Det samme gjelder enkelte medisinske behandlinger (cytostatikabehandling, dialyse, medisinsk abort og hjerteutredninger). Siden 2000 har det blitt foretatt en reduksjon i refusjonen for andre sykehusopphold dersom pasienten skrives inn og ut samme dag. I 2003 videreføres denne ordningen.

Det er mulig å tilby mer behandling som dagbehandling uten innleggelse. Dagmedisin øker i omfang og blir mer ressurskrevende. For å oppmuntre til økt bruk av dagmedisin og samtidig ta høyde for at denne behandlingen i gjennomsnitt blir mer ressurskrevende, foreslås det at vekten for dagbehandling i medisinske DRGer økes fra 0,12 til 0,15 i 2003. Det er anslått at dette vil øke utbetalingene til de regionale helseforetakene med 30 mill. kroner. Det er videre behov for å harmonisere enkelte av de medisinske takstene på poliklinikkene med refusjonene for dagbehandling. Dette gjelder i første rekke enkelte utredningstakster. Det vises til nærmere omtale under kap. 732, post 77. De økte utbetalingene dekkes ved å underkompensere veksten i enhetsprisen tilsvarende 60 mill. kroner, og innebærer at det kan avsettes 30 mill. kroner til å oppjustere enkelte utredningstakster på poliklinikkene, jf. omtale under kap. 732, post 77. Det vil i 2003 også bli vurdert å differensiere prisreglene for innleggelser hvor pasienten blir overført til annet sykehus samme dag.

Enhetspris

Det er lagt til grunn en prisomregning på 3,9 pst. i budsjettforslaget for 2003.

Når sykehusene registrerer mer komplett den samme aktiviteten som før, medfører det at DRG-indeksen øker. En slik økning i DRG-indeksen vil ikke ha sitt motstykke i tilsvarende økt ressursbruk, og skal derfor heller ikke medføre økte utbetalinger gjennom ISF-systemet. I likhet med budsjettopplegget for 2002, legges det også for neste år opp til å redusere enhetsprisen svarende til antatt økning i DRG-indeksen pga. bedret registrering. Departementet vil ha et bedre grunnlag for å foreta en slik justering når aktivitetstallene for 2. tertial 2002 foreligger. Foreløpig legger departementet til grunn at enhetsprisen skal reduseres med knapt 2 prosentenheter som følger av dette, tilsvarende 260 mill. kroner.

Forslaget om å øke refusjonene for dagbehandling og enkelte behandlinger på poliklinikken gjennomføres innenfor en ramme på 60 mill. kroner svarende til en nedjustering av enhetsprisen med 0,4 prosentenheter.

Samlet sett innebærer dette en økning av enhetsprisen med om lag 1,7 pst. Enhetsprisen for 2003 foreslås satt til 29 931 kroner. Den endelige enhetsprisen for 2003 vil bli fastsatt etter at aktivitetstallene for 2. tertial 2002 foreligger.

Post 77 Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus mv. (tidl. kap.730 post 71)

1. Formål

Posten omfatter refusjon for poliklinisk virksomhet ved offentlige helseinstitusjoner, inklusive laboratorie- og røntgenvirksomhet. Det er en målsetting at takstsystemet skal gi et så effektivt pasientbehandlingssystem som mulig ved å stimulere til bruk av poliklinisk behandling og bidra til en mest mulig effektiv utnyttelse av de samlede ressursene i helsesektoren. Behandlingsaktiviteten skal bidra til å redusere unødig ventetid for vurdering og behandling.

Statens refusjoner for poliklinisk virksomhet inklusive pasienters egenbetaling dekker om lag halvparten av gjennomsnittskostnadene. De øvrige utgiftene dekkes via rammebevilgningen til de regionale helseforetakene. De polikliniske refusjonene utbetales direkte til behandlende sykehus.

2. Resultatrapport 2001

Regnskapet viser at det i 2001 ble utbetalt 3 348 mill. kroner. Dette er en vekst på om lag 13 pst. fra 2000. Sykehusene har i tillegg fått økte inntekter som følge av økningen i pasienters egenandeler, slik at totalt har veksten i sykehusenes inntekter fra poliklinisk behandling vært på 13,5 pst. Stortinget vedtok under behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2001 å øke bevilgningen til poliklinisk virksomhet med 30 mill. kroner for satsing på hjemmebasert dialyse (peritoneal dialyse), jf. Innst. S. nr. 325 (2000-2001). I 2001 ble det også opprettet takst for pasientopplæring innen astma. Korrigert for disse takstendringene var veksten i utbetalingene på vel 11 pst. fra 2000 til 2001. Utgiftsøkningen fra 2000 til 2001 var sterkere enn tidligere år, se tabell nedenfor. Dette skyldes en kombinasjon av reell aktivitetsøkning og innføringen av kontrollsystemet POLK fra 1. februar 2000 som til dels forsinket utbetalingene over til 2001. Takstene ble ved inngangen til 2001 prisjustert med 3,2 pst. Justert for dette og innføringen av nye takster, økte poliklinisk aktivitet med om lag 7,5 pst. fra 2000 til 2001.

Det er store variasjoner i utgiftsutviklingen fylkene imellom. Mens refusjonene til sykehusene i Hedmark fylkeskommune økte med 41 pst. og i Vest-Agder med 36 pst. fra 2000 til 2001, gikk refusjonene ned med 2 pst. for sykehusene i Østfold fylkeskommune og med 1 pst. for Møre og Romsdal. Et gjennomgående trekk er at de fylkeskommuner som hadde en sterk vekst fra 1999 til 2000 har en mer moderat vekst fra 2000 til 2001, samtidig som de fylkeskommuner som hadde svak til moderat vekst mellom 1999 til 2000 viser sterkere vekst mellom 2000 og 2001.

Regnskapsførte utgifter til poliklinisk virksomhet. Tall i mill. kroner.

3. Refusjonssats på like vilkår for offentlige og private røntgeninstitutter

I innstillingen til St.prp. nr. 61 (1999-2000) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 2000 (jf. Innst. S. nr. 220 (1999-2000)), ble regjeringen bedt om å fremme forslag for Stortinget om refusjonssats på like vilkår for private og offentlige røntgeninstitutt. På denne bakgrunn ble det med virkning fra 1. januar 2002 implementert et nytt refusjonssystem for radiologiske polikliniske undersøkelser. Det nye systemet ivaretar hensynet til refusjonssats på like vilkår, ved at refusjonssystemene nå er like for offentlige og private røntgeninstitutt.

I Budsjett-Innst. S. nr. 11 (2001-2002) fattet Stortinget følgende vedtak:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå refusjonstakstene for utførsel av MR-undersøkelser slik at disse blir likeverdige for offentlige og private røntgeninstitutt, og vurderes samlet under samme post og underlegges de samme forskrifter.»

I refusjonssystemet er det sju hovedgrupper for refusjoner som angår MR-undersøkelser. For alle hovedgruppene ligger det en kostnadsberegning til grunn for refusjonen. Enkelte refusjoner for MR-undersøkelser er høyere for private institutter og andre er høyere for offentlig radiologi. Forskjellene er imidlertid små for de fleste takstene. Den største forskjellen går i privates favør, og er på vel 7 pst. Den forskjellen som er i takstene må sees i sammenheng med ulik kostnadsstruktur mellom private institutter og røntgenavdelinger på sykehus, som f.eks. at de offentlige røntgen avdelingene har vaktberedskap. Gjennomgangen gir etter departementets mening ikke grunnlag for endringer av takstene.

Når det gjelder spørsmålet om å samle utbetalingene til offentlige og private røntgeninstitutt på samme post og underlegge utbetalingene de samme forskrifter, har departementet valgt å avvente innstillingen til utvalget som skal vurdere framtidig finansieringssystem for spesialisthelsetjenesten. Departementet viser til at hovedvilkåret for at refusjon kan kreves er det samme i de to forskriftene. Det vises også til omtale i kap. 2711, post 76.

4. Omlegging til nytt refusjonssystem for røntgeninstituttene - erfaringer i 2002

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) Folketrygden var det en forutsetning at selve omleggingen skulle være budsjettnøytral, gitt uendret aktivitet. Videre varslet departementet følgende:

«Departementet vil kontinuerlig følge opp hvorvidt uønskede effekter kan oppdages gjennom rapportering av data, og vil korrigere systemet hvis kostnadsutviklingen ikke blir som tilsiktet, eller intensjonen med omleggingen ikke blir ivaretatt.» Stortinget hadde ikke innvendinger til dette (jf. også Budsjett-Innst. S. nr. 11 (2001-2002)).

Regnskapstall for årets åtte første måneder viser at utbetalingene til de offentlige røntgenpoliklinikkene har vokst med 24 pst. i forhold til samme periode i fjor. For de private røntgeninstituttene er veksten vel 50 pst. jf. kap. 2711, post 76.

En foreløpig analyse av innmeldte refusjonskrav fra første halvår for private røntgeninstitutt, dokumenterer at enkelte typer undersøkelser er kodet på en annen måte enn forutsatt ved implementeringen av finansieringsløsningen. Røntgeninstituttene har dermed fått høyere refusjonsinntekter enn forutsatt. Departementet vil derfor foreta tilpasninger i refusjonssystemet i 2002 basert på den foreløpige evalueringen av takstomleggingen. Det er usikkert om resultatene for private røntgeninstitutter kan overføres til offentlige røntgenavdelinger. Sett på bakgrunn av at systemene er like, og at det også har vært en sterk vekst i utgiftene til offentlig radiologi, legges det til grunn at de aktuelle tiltakene vil redusere utbetalingene med anslagsvis 20 mill. kroner i 4. kvartal 2002. Anslaget er usikkert. Det vises også til omtale i kap. 732, post 77.

5. Tilstandsvurdering

Alle takster ble priskompensert med 3,6 pst. gjeldende fra 1. januar 2002. Fra samme dato ble det innført takst for pasientopplæring innen nefrologi (læren om nyrene). Som et ledd i oppfølgingen av «Si @!» ble det fra 1. juli 2002 iverksatt telemedisinske takster for henholdsvis stillbilde og videokonsultasjoner innen øre-nese-hals og hud. Fra 1. juli ble det også satt iverk nye takster som ivaretar Stortingets vedtak om en engangs egenandel på 18 000 kroner som gir inntil tre forsøk med assistert befruktning, jf. Innst. S. nr. 243 (2001-2002).

Justert for utbetalingene til poliklinisk radiologi har utgiftene over posten i årets åtte første måneder vokst med vel 12 pst. målt i forhold til samme periode i fjor. Det er spesielt utgiftene til psykiatriske poliklinikker og laboratoriene som har økt. Da utgiftene varierer mye fra måned til måned er det likevel for tidlig å anslå med rimelig sikkerhet hva utbetalingene for hele 2002 kommer til å bli. Regnskapstall t.o.m. august 2002 tyder likevel på at utgiftene vil bli større enn forutsatt i vedtatt budsjett for 2002.

6. Budsjettforslag 2003

I budsjettet for 2003 er det foreslått bevilget 3 830 mill. kroner til poliklinisk virksomhet. Forslaget er basert på en helhetlig vurdering, der det også tas hensyn til at det i 2002 ligger an til en betydelig økning av aktivitet og utbetalte refusjoner ut over vedtatt budsjett 2002. I denne situasjonen er det viktig å unngå unødvendige kontroller ved poliklinikkene. Det vises her til en studie utført ved St. Olavs Hospital, som indikerer at volumøkningen ved poliklinikkene ved St. Olavs Hospital i stor grad skyldes at pasientene kontrolleres oftere. Departementet mener at en ikke kan generalisere fra denne undersøkelsen, men det kan være en indikasjon på at for mange kontrolltiltak skjer i poliklinikkene. Det bør derfor tilstrebes i større grad å plassere kontrolltiltak på lavere behandlingsnivå, i praksis primærhelsetjenesten. Dette kan bidra til at det samlede tilbudet til pasientene kan opprettholdes. Blant annet på denne bakgrunn er det for 2003 budsjettert med en viss aktivitetsnedgang for sykehusene fra det antatt høyere nivået i 2002, svarende til omlag 1 prosentenhet eller omlag 55 mill. kroner.

Det legges i tillegg opp til en gjennomsnittlig reduksjon av takstene svarende til 85 mill. kroner. Takstreduksjonen vil bli gjennomført innenfor områder der det er observert særlig sterk vekst, som f.eks. innenfor radiologi og laboratorievirksomhet. Årsakene til veksten i utgiftene til poliklinisk virksomhet vil bli gjennomgått av departementet. Denne gjennomgangen vil danne grunnlag for de tiltakene som vil bli gjennomført.

Det foreslås å øke egenandelene for spesialistkonsultasjoner med 4 pst. fra 1. juli 2003. Refusjonssatsene for poliklinisk virksomhet reduseres tilsvarende antatte merinntekter fra egenbetaling til poliklinikkene på 15 mill. kroner.

Departementet vil i løpet av 2002 få overlevert den endelige rapporten som evaluerer omleggingen av refusjonssystemet for røntgen. Ut fra denne vil departementet vurdere om det er grunnlag for ytterligere endringer i refusjonssystemet i tillegg til tiltak gjennomført fra 4. kvartal 2002 for å oppfylle vilkåret om budsjettnøytralitet ved innføring av nytt refusjonssystem i 2002 jf. kap. 2711, post 76.

Behandling uten innleggelse er bedre samfunnsøkonomi og bedre for den enkelte pasient. For å oppmuntre til økt bruk av dagbehandling der dette er medisinsk forsvarlig, legges det opp til å øke enkelte medisinske takster, i første rekke innen utredning. Formålet med dette er å harmonisere takstene på poliklinikk med tilsvarende DRG-refusjoner for innleggelse. Det er derfor foreslått å overføre 30 mill. kroner fra kap. 732, post 76. Det vises til omtale under kap. 732, post 76.

Som et ledd i et nytt opplegg for finansieringen av palliativ behandling, omfatter forslaget også at taksten ambulant onkologisk behandling i hjemmet eller på annen institusjon skal utvides til også å omfatte smertebehandling. Det vises til omtale under kap. 732, post 70.

Post 78 Tilskudd til regionsykehus (før kap. 730 post 72)

1. Formål og hovedprioriteringer

Formålet med regionsykehustilskuddet er å gi et økonomisk grunnlag for regionsykehusene slik at de kan ta ansvar for drifts- og infrastrukturkostnader knyttet til kostbare og høyt spesialiserte tjenester som tilbys pasienter fra flere fylker, oppbygging av pålagte, avanserte spesialisthelsetjenester, samt å ivareta forskning og undervisning av medisinerstudenter.

Regionsykehustilskuddet består av fire deler:

• Tilskudd til basiskostnader må anses som en rammefinansiering som ikke retter seg mot målbar aktivitet. Tilskuddet skal gi et økonomisk bidrag til de regionale helseforetakene for de merkostnader som er knyttet til å eie og drive et regionsykehus. Dette omfatter bl.a. infrastrukturkostnader knyttet til drift og vedlikehold av arealer, utstyr m.m. tilknyttet særskilte funksjoner, forskning og undervisning, samt merkostnader knyttet til høyere bemanningsfaktor sammenlignet med andre sykehus. Midler til subsidiering av gjestepasienter samt midler til regionfunksjoner er også inkludert i basistilskuddet.

• Tilskudd til særskilte funksjoner, det vil si lands- og flerregionale funksjoner og nasjonale kompetansesentra. Landsfunksjoner utføres bare ett sted i landet, mens flerregionale funksjoner utføres ved flere, men ikke alle regionsykehus. Kompetansesentrene har et spesielt ansvar for bl.a. å drive faglig utvikling, kompetanseutvikling og veiledning over hele landet.

• Tilskudd til forskning er rettet mot forskningsprosjekter innen klinisk forskning, herunder utprøvende behandling.

• Tilskudd til undervisning kompenserer delvis for sykehusenes merkostnader ved å motta medisinerstudenter i den kliniske behandlingen

Fra 2002 utbetales hele regionsykehustilskuddet til Helse Øst RHF, Helse Vest RHF, Helse Midt-Norge RHF og Helse Nord RHF. Helse Sør RHF er ikke omfattet av regionsykehustilskuddet da Rikshospitalet og Radiumhospitalet, som statlige sykehus før sykehusreformen trådte i kraft, hadde egne bevilgninger på statsbudsjettet. I forbindelse med sykehusreformen ble bevilgningene lagt inn i basisbevilgningen til Helse Sør RHF.

2. Resultatrapport 2001

Ved behandlingen av St.prp. nr. 22 (2001-2002) Om endringer under enkelte kapitler på statsbudsjettet for 2001 under Sosial- og helsedepartementet, bevilget Stortinget 231 mill. kroner for å styrke den særskilte regionsykehusfinansieringen i 2001. Samlet bevilgning under regionsykehustilskuddet ble med dette 2 095,8 mill. kroner i 2001. Departementet har mottatt regnskap og rapporter for bruken av tilskudd til særskilte funksjoner, forskning og utdanning for 2001. Rapporteringen omfatter aktivitetsomtale, aktivitetstall og regnskap. I St.prp. nr. 22 (2001-2002), jf. Innst. S. nr. 57 (2001-2002) ble det bevilget 2,5 mill. kroner til landsfunksjon for kompliserte rygglidelser over regionsykehustilskuddet, se omtale under pkt 3. Det ble ellers ikke tildelt spesielle midler til igangsetting av nye funksjoner i 2001, men gjennom omprioriteringer ble det gitt tilskudd til enkelte tidligere godkjente funksjoner. Økt tilskudd til undervisning i 2001 er gått til å dekke utgifter ved sykehusene i forbindelse med opptrappingen av antall medisinerstudenter ved universitetene. Tilskudd til forskning ble økt med 17,6 mill. kroner i 2001 og fordelt etter aktivitet ved de fire regionsykehusene.

3. Tilstandsvurdering

Daværende Sosial- og helsedepartement nedsatte i april 2001 en interdepartemental arbeidsgruppe som har hatt som formål å vurdere dagens regionsykehustilskudd i forhold til den statlige overtakelsen av spesialisthelsetjenesten, jf. Ot.prp. nr. 66 (2000-2001) Om lov om helseforetak m.m. og Innst. O. nr. 118 (2000-2001). Arbeidsgruppen avleverte sin innstilling 17. juni 2002. Innstillingen vil inngå i Helsedepartementets arbeid med samlet gjennomgang av finansieringssystemet for spesialisthelsetjenesten med sikte på implementering i 2004.

Sosial- og helsedirektoratet har i 2002 startet opp en bred evaluering av alle lands- og flerregionale funksjoner og nasjonale kompetansesentra, inkludert finansieringen av disse. Evalueringen skal resultere i anbefalinger om videreføring, funksjonsnivå, lokalisering og ev. samordning av hver enkelt funksjon.

Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring ved kronisk sykdom ble etablert i desember 2000 på Aker sykehus i Oslo. I 2001 ble det bevilget 2,8 mill. kroner til formålet samt gitt en engangsbevilgning på 600 000 kroner til prosjektet Lærings- og mestringssenter ved Sentralsykehuset i Vest-Agder. Tilskuddet er fra 2002 overført til regionsykehustilskuddet (basistilskuddet) til Helse Øst RHF, jf. St.prp. nr.1 (2001-2002). Det er i 2002 bevilget inntil 8,6 mill. kroner til senteret til etablering av lærings- og mestringssentre i hver helseregion samt styrking av tilbudet til familier med funksjonshemmede barn. Bevilgningen inkluderte overføringer av 2,2 mill. kroner fra kap. 730 post 67 Andre tilskudd og 3,9 mill. kroner fra kap. 674, post 21 Handlingsplan for funksjonshemmede under Sosialdepartementet samt en engangsbevilgning på 2,5 mill. kroner. Kompetansesenteret inngår i ovennevnte evaluering av særskilte funksjoner.

Nasjonalt program for aldersforskning har eksistert i 7 år og har de to siste årene vært lagt til Senter for Aldersforskning i Tromsø. Programmet ble i 2001 tildelt 4,75 mill. kroner over kap. 730, post 67 inkludert en tilleggsbevilgning på inntil 500 000 kroner. Programmet inngår i ovennevnte evaluering av særskilte funksjoner. Fra 2002 er tilskudd til Program for aldersforskning på 4,25 mill kroner overført fra kap. 730, post 67 Andre tilskudd til regionsykehustilskuddet.

Landsfunksjon for kompliserte rygglidelser ble i 2001 etablert ved St. Olavs hospital, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002), kap. 730, post 67 Nasjonalt Ryggnettverk. I St.prp. nr. 22 (2001-2002), jf. Innst. S. nr. 57 (2001-2002) ble det bevilget 2,5 mill. kroner til landsfunksjon for kompliserte rygglidelser over regionsykehustilskuddet. Midlene ble tildelt på nytt i 2002.

4. Budsjettforslag 2003

Regionsykehustilskuddet for 2003 foreslås bevilget med 2 118,6 mill. kroner. Forslag til bevilgning er prisjustert med 3,9 pst. Undervisningsdelen av regionsykehustilskuddet er konsekvensjustert med 21,549 mill. kroner i samsvar med tidligere vedtatte økninger i opptakskapasiteten av medisinerstudenter i Helse Øst RHF, Helse Vest RHF, Helse Midt-Norge RHF og Helse Nord RHF. Det er ikke lagt inn midler til opprettelse av nye lands- og flerregionale funksjoner og nasjonale kompetansesentra i budsjettforslaget for 2003.

Fra kap. 743, post 75 Tilskudd til styrking av psykisk helsevern foreslås 18,57 mill. kroner overført til regionsykehustilskuddet (særskilte funksjoner) for tre kompetansesentre i sikkerhets-, fengsels-, og rettspsykiatri. Tilskuddet foreslås overført til Helse Øst RHF (8 012 000 kroner) for helseregion Øst og Sør, Helse Vest RHF (5 859 000 kroner) og Helse Midt-Norge RHF (4 699 000 kroner) for helseregion Midt-Norge og Nord.

Fordelingen av tilskuddet på tilskuddsmottakere er som følger: (Beløp i hele 1000 kroner)

Tilskudd til forskning foreslås økt med 15,226 mill. kroner. Dette er i tråd med Budsjett-innst. S. nr. 11 (2000-2001) om en gradvis opptrapping av forskningsdelen av regionsykehustilskuddet over en 5 års periode. Tilsvarende beløp i 2002 var på 10 mill. kroner.

Departementet finansierer et program for pasientnær klinisk forskning og alternativ medisin ved Norges forskningsråd. Programperioden er til 2005. Det forutsettes at kompetansesentrene for klinisk forskning videreføres innenfor tilskudd til forskning fra 2003.

Post 90 Lån til investeringsformål i helseforetak

Det foreslås at lån til investeringsformål for 2003 settes til 2 mrd. kroner, som er en økning på 1 mrd. kroner fra 2002.

Helseforetakene vil ha behov for midlertidig finansiering (byggelån) til større prosjekter. Det er en forutsetning at slik mellomfinansiering dekkes innenfor bevilgningen for 2003.

Post 21 Forsøk og utvikling i sykehussektoren

Formål og oppgaver

Hovedformålet med posten er å bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag for den utøvende helsetjeneste i Norge. Posten dekker også evaluering og finansiering av nasjonale tiltak i sykehussektoren.

Den statlige overtakelsen av sykehussektoren innebærer økt ansvar og dermed økt behov for styringsinformasjon på flere områder. Statlige myndigheter har kontinuerlig behov for å ha kunnskap om situasjonen i sykehusvesenet, både når det gjelder økonomi, aktivitet, oppgavefordeling, metodebruk og kvalitet.

Det ble i 2001 bevilget 211,8 mill. kroner på denne posten. Av disse ble 138,8 mill. kroner benyttet til omstillings- og overgangskostnader i forbindelse med statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten og foretaksetablering jf. St.prp. nr. 84 (2000-2001), og St.prp. nr. 22 (2001-2002). Dette beløpet omfattet 78,2 mill. kroner til utarbeidelse av åpningsbalanser, overgang til regnskapslov, kartlegging av eiendommer, bygninger mv., omdanning av statssykehusene til helseforetak, etablering av helseforetak mv. Beløpet omfattet videre 33,6 mill. kroner til oppbygging og drift av 5 regionale helseforetak og 26,6 mill. kroner til nødvendige IT-tilpasninger. Midlene ble i sin helhet disponert i 2001, men grunnet tidspunktet for utbetalinger ble deler av midlene overført til 2002. De resterende 73 mill. kroner ble brukt til å framskaffe styringsinformasjon gjennom innsamling, publisering og analyser av aktivitets- og ressursdata fra sykehussektoren og gjennom utviklingsarbeid innen organisasjon og medisinsk metodevurdering.

Posten foreslås bevilget med 117 386 000 kroner i 2003.

Nedenfor omtales viktige formål som vil bli finansiert innenfor bevilgningsforslaget for 2003.

Regionale helseforetak - evaluering av reformen

Våren 2000 ble det igangsatt en evaluering av det regionale helsesamarbeidet, som var planlagt gjennomført i perioden 2000 - 2005.

Som følge av den statlige overtakelsen av sykehussektoren, er prosjektet omformulert til å gjelde evaluering av statlig eierskap og foretaksmodell. Det vises til Ot.prp. nr. 66 (2000-2001) Om lov om helseforetak m.m., om evaluering av reformen. Evalueringsarbeidet vil ha fokus på styringseffektiviteten i den nye organisasjonsstrukturen, med særlig vekt på det statlige og regionale nivå.

Kunnskapsdatabase og kompetansenettverk

I 1998 ble det etablert et prosjektarbeid med målsetting å frembringe og formidle kunnskap og erfaring om planlegging og bygging av sykehus, og å effektivisere arbeidet med evaluering og godkjenning av sykehusprosjekter. Arbeidet har vært organisert i et faglig nettverk bestående av enkeltpersoner fra offentlig virksomhet, forskningsmiljøet og rådgiverbransjen.

Kompetansenettverkets arbeid er evaluert og anbefalt videreført. Kompetansenettverket er forankret i Helsedepartementet. Fra 01.01.2003 vil nettverket bli vurdert lagt til Sosial- og helsedirektoratet.

Nasjonalt formidlingssenter i geriatri

Nasjonalt formidlingssenter i geriatri skal ivareta formidling av kompetanse innen feltet geriatri og eldreomsorg. Formålet er å øke fagets anseelse og rekrutteringen av personell, øke kompetansen og forbedre nettverk og samarbeid innen helse og omsorg for eldre i Norge. Senteret er organisert som en seksjon i stiftelsen Universitetsforskning i Bergen (Unifob), som har mottatt tilskudd til drift fra Helsedepartementet. Sosial- og helsedirektoratet er gitt i oppdrag å følge opp nasjonalt formidlingssenter i geriatri.

Forskningsvirksomhet relatert til spesialisthelsetjenesten

SINTEF Unimed fikk i 2002 tilskudd for å drive forskningsvirksomhet relatert til spesialisthelsetjenesten. Tilskuddet skal dekke generell kompetansestyrking, analyser av effektivitet, fordeling og kvalitet i spesialisthelsetjenesten, samt infrastruktur/drift. SINTEF Unimed vil i 2003 videreføre sine analyser innenfor somatikk og psykisk helsevern, med fokus på helseregionenes og helseforetakenes utfordringer.

Kvalitets- og styringsinformasjon

Den statlige overtakelsen av sykehussektoren gir nye muligheter og stiller nye krav til systemene for innhenting og publisering av kvalitets- og styringsinformasjon.

Hovedmålsetningene for 2003 vil være å:

• etablere enhet for fritt sykehusvalg

• videreføre tradisjonell styringsinformasjon ved SAMDATA og ventelisteregistrering for å sikre god dokumentasjon av effektene av sykehusreformene.

• etablere et nasjonalt system for kvalitetsindikatorer i somatiske sykehus, herunder videreutvikle etablerte prosjekter for bl.a. måling av pasienterfaringer, dødelighet og pasientflyt til nasjonale systemer for alle landets somatiske sykehus

• utvide og forbedre informasjonsgrunnlaget for fritt sykehusvalg

For at publikum skal kunne håndheve sine pasientrettigheter, vil det i 2003 bli fokusert på bedre dokumentasjon av kvalitet og bedre føring av ventelister. Det skal senest 01.05.03 etableres en nasjonal enhet for fritt sykehusvalg. Tjenesten skal tilby pasienter, henvisende leger og andre brukere en samordnet tilgang til relevant informasjon og veiledning om helsetjenestetilbudet. (Se også omtale under kap. 732.)

Helsedepartementet vil videreføre arbeidet med etablering av nasjonale systemer for innhenting, rapportering og publisering av nasjonale kvalitetsindikatorer, samt etablering av medisinske kvalitetsregistre.

Det legges opp til at sykehusene skal registrere kvaliteten på pasientbehandlingen ved bruk av et begrenset, felles sett med entydige nasjonale kvalitetsindikatorer fra 2003. Registrering av nasjonale kvalitetsindikatorer og tilhørende drifting av databaser foreslås gjort av Sosial- og helsedirektoratet. Direktoratet gis i oppgave å utvikle nye nasjonale kvalitetsindikatorer samt å evaluere nytteverdien av disse. Se også omtale om kvalitetsindikatorer under kap.732.

Norsk Pasientregister (NPR) har siden 1997 registrert virksomhetsdata for somatiske sykehus og psykisk helsevern. NPR eies av Helsedepartementet og driftes av SINTEF Unimed. Fra 01.01.2003 vil det bli en enhetlig rapportering av pasientdata fra somatikk og psykisk helsevern. Med innføring av elektroniske system for registrering av pasientdata ved sykehusene og psykisk helsevern, er det et sentralt mål at institusjonene i somatikk og psykiatri skal innrapportere månedlige data til NPR. På denne måten blir registeret løpende oppdatert. (Mer om ventelistestatistikk under kap. 732.) I forhold til tidligere lovgivning åpner den nye helseregisterloven fra 01.01.2002 for at helseopplysninger kan sammenstilles for å frembringe informasjon om kvalitet, aktivitet og kapasitet i helsesektoren.Gjennom et nasjonalt ventelistesystem med personidentifikasjon som følger pasienten uansett sykehus, ønsker departementet å gi mulighet for at sykehus i Norge kan konkurrere om å gi ventelistepasienter et tilbud om raskere behandling.

Fortløpende utvikling av DRG-systemet

DRG-systemet (Diagnose Relaterte Grupper) klassifiserer sykehusopphold i somatiske sykehus i grupper som er medisinsk meningsfulle og ressursmessig tilnærmet homogene. Systemet brukes blant annet til finansiering av sykehusene gjennom Innsatsstyrt finansiering (ISF). Det arbeides fortløpende med å utvikle systemet.

I 2001 ble det foretatt en beregning av kostnadsvekter for NorskDRG. De nye kostnadsvektene var basert på data fra driftsåret 2000 og ble tatt i bruk som basis for ISF-refusjonene for 2002. I 2003 vil det foretas en ny beregning av kostnadsvekter med basis i data fra 2002.

Nasjonalt medisinsk museum

I St.prp. nr. 84 (2000-2001) ble det redegjort for at departementet har inngått avtale med Stiftelsen Norsk Teknisk Museum i Oslo med siktemål å integrere et medisinsk museum i Norsk Teknisk Museum. Samlingen som kan danne grunnstammen i et medisinsk museum er overdratt til Norsk Teknisk Museum og flyttet inn i egnede lagerlokaler tilgjengelige ved museet. Det er om lag 1000 kvm i bygget til Norsk Teknisk Museum som kan nyttes til utstillingsformål etter noen nødvendige bygningsmessige endringer.

En opprinnelig plan om å realisere et fullverdig medisinsk museum ved Norsk Teknisk Museum var kostnadsberegnet til 33 mill kroner. Innenfor rammen for kap. 739.21 for 2002 var det ikke rom for å realisere denne planen. Norsk Teknisk Museum har derfor lagt fram et nytt konsept der museet tenkes bygget opp i faser. Første fase vil kunne gi en utstilling med fokus på folkehelse og forebyggende medisin som kan åpnes i forbindelse med 400-årsjubileet for norsk offentlig helsevesen i 2003. Det foreslås derfor bevilget til sammen 5 mill kroner til formålet i 2003.

Kliniske etikkomiteer ved sykehus

Formålet med etablering av kliniske etikkomiteer i sykehusene er å bidra til å høyne kompetansen i medisinsk etikk for å kunne identifisere, analysere, og om mulig løse etiske problemstillinger relatert til pasientbehandling. Kliniske etikkomiteer er i dag planlagt eller etablert ved i alt 19 sykehus, inkludert et psykiatrisk sykehus. Departementet forutsetter at de regionale helseforetakene i 2003 prioriterer opprettelse av kliniske etikkomiteer ved sine sykehus.

Senter for medisinsk etikk (SME) ved Universitetet i Oslo mottok i 2000 og 2001 midler til koordinering og videreutvikling av arbeidet med etablering av kliniske etikkomiteer. Fra 2002 er bevilgningen på 960 000 kroner overført til Sosial- og helsedirektoratet, som er gitt det administrative ansvaret for å følge opp dette arbeidet. Sosial- og helsedirektoratet har i 2002 overført hele beløpet til SME som faglig rådgivningsinstans. Departementet foreslår at det også i 2003 bevilges midler til Sosial- og helsedirektoratet til oppfølging av dette arbeidet. Det forutsettes at SME fungerer som en faglig rådgivende instans ovenfor Sosial- og helsedirektoratet i årene fremover, slik tilfellet har vært i 2002.

Næringsutvikling i helsesektoren

I 1998 inngikk Sosial- og helsedepartementet i samarbeid med Nærings- og handelsdepartementet en avtale med SINTEF Unimed om opprettelse av et Nasjonalt senter for innovasjonsbistand og næringsutvikling i helsesektoren - InnoMed. Målet var å bidra til at norsk industri bedrer sine muligheter som leverandør av produkter, løsninger og tjenester til helsesektoren både nasjonalt og internasjonalt. Senteret ble evaluert av Nord-Trøndelagsforskning i 2001. Av evalueringen fremgår det at InnoMed fungerer etter intensjonen, men at det finnes forbedringsmuligheter blant annet når det gjelder forankring i helsesektoren. Fra 1. januar 2002 er tiltaket overført til Sosial- og helsedirektoratet, som denne høsten vil nedsette en arbeidsgruppe med representanter fra Helsedepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, for å vurdere organisering og forankring av den offentlige innsatsen innenfor næringsutvikling i helsesektoren. Videre foreslås de fem regionale helseforetakene representert samt en til to representanter fra det private næringsliv.

HELTEF

Stiftelse for helsetjenesteforskning (HELTEF) fikk i 2002 midler fra Sosial- og helsedirektoratet. Midlene går til videreutvikling av kompetansen på vitenskapelig baserte kvalitetsindikatorer for helsetjenesten. For departementet gjelder dette særlig pasienterfaringer og overlevelse etter sykehusbehandling. Tilskuddet til HELTEF videreføres i 2003. HELTEFs fremtidige organisering og forankring vil bli vurdert.

Akuttmedisinsk beredskap

Akuttmeldingen ble behandlet av Stortinget i juni 2001, jf. Innst. S. nr. 300 (2000-2001). I St.prp. nr. 63 (2001-2002) ble det redegjort for den foreløpige oppfølging av meldingen. Stortinget tok redegjørelsen til orientering, jf. Innst. S. nr. 255 (2001-2002) I det følgende gis en oppdatert statusbeskrivelse av de vesentligste områdene.

Hjertestarter-prosjektet

Stortinget har bedt regjeringen iverksette et opplærings- og utplasseringsprogram for "hjertestartere" (Romertallsvedtak nr. I) Departementet har inngått et samarbeid med Stiftelsen Norsk Luftambulanse (SNLA) våren 2002. Programmet er nå i gang, og det tas sikte på at utplassering av hjertestartere og opplæring i bruk av disse vil starte høsten 2002. Det foreslås satt av 0,5 mill. kroner til tiltaket i 2003.

Medisinsk nødmeldetjeneste

Stortinget har anmodet om at det snarest mulig skjer en avklaring om fremtid og innhold i den medisinske nødmeldetjenesten. Bakgrunnen er at forslagene i NOU 1998:9 knyttet til medisinsk nødmeldetjeneste ikke ble behandlet i akuttmeldingen, i påvente av at Justisdepartementet skulle utrede mulig forenkling og effektivisering av nødmeldetjenesten i sin helhet (brann, politi og helse).

Justisdepartementet rapport ventes avlevert høsten 2002.

Sjøfartsmedisin

Helsedepartementet orienterte i St.prp. nr. 63 (2001-2002) Stortinget om at Sosial- og helsedirektoratet skulle vurdere behov for opprettelse av et kompetansesenter for sjøfartsmedisinHelsedepartementet har nylig mottatt direktoratets vurdering. Saken, herunder de budsjettmessige implikasjoner, skal avklares i departementet så snart som mulig.

Kompetansesenter for prehospital akuttmedisin

Departementet godkjente høsten 2002 etableringen av et nasjonalt kompetansesenter i Helse Øst RHF ved Ullevål sykehus.Det er bevilget 1,2 mill. kroner til drift av senteret for 2002. Det foreslås bevilget 2,2 mill. kroner til Kompetansesenter for prehospital akuttmedisin for 2003.

Felles forskrift for prehospital akuttmedisin

Sosial- og helsedirektoratet utarbeider utkast til felles forskrift for prehospitale tjenester, herunder medisinsk nødmeldetjeneste, legevakt i primærhelsetjenesten og ambulansetjenesten (inkl. luftambulansetjenesten). Det tas sikte på at forskriften vil tre i kraft i 2003.

Interkommunale legevaktsentraler

Som ledd i evalueringen av fastlegeordningen gjennomførte SSB i 2000 en utvalgsundersøkelse blant et representativt utvalg kommuner for å følge kommunenes utgifter til legetjenesten. Utvalgsundersøkelsen, som også inkluderer trygdens utgifter til legetjenesten, vil bli fulgt opp i 2003. Helsedepartementet ønsker å se denne undersøkelsen i sammenheng med Sosialkomiteens anmodning om å gjennomgå de økonomiske konsekvensene av legevaktsamarbeid. Det legges derfor opp til at SSB i oppfølgingsundersøkelsen skal ha særlig fokus på utgiftene til legevakttjenesten. Departementet tar sikte på å gi tilbakemelding om foreløpige resultater fra evalueringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Responstid for ambulansebiler

Stortinget har bedt regjeringen legge frem for Stortinget en økonomi- og tidsplan for styrking av ambulansetjenesten som bygger på akuttutvalgets (NOU 1998:9) forslag til responstider (Romertallsvedtak nr. III).

Departementet ga høsten 2001 SINTEF i oppdrag å evaluere de økonomiske konsekvensene dersom disse forslagene skal gjøres bindende. SINTEF avleverte sin rapport "Økonomiske konsekvenser av nye krav til responstider i ambulansetjenesten" i mars 2002.

SINTEF konkluderer med at nye krav iht. akuttutvalgets forslag vil gi en årlig kostnadsøkning på 224 mill. kr. for landet i sin helhet. Kostnadsøkningen inkluderer alle typer driftskostnader (personell, investeringer, leie av lokaler og lignende).

Sosial- og helsedirektoratet har foretatt en faglig vurdering av saken med utgangspunkt i SINTEFs rapport. Direktoratet støtter målsetningen med redusert responstid, men anbefaler ikke at bestemte responstider fastsettes i forskrift. I tråd med tilråding fra direktoratet forutsetter Helsedepartementet at de regionale helseforetak foretar en grundig vurdering av organiseringen av hele den prehospitale akuttmedisinske kjede, deriblant tiltak som kan redusere aksess- og reaksjonstid i AMK-sentralene og ny basestruktur for ambulansebilene, jf. omtale under kap. 732 om særskilte forhold.

Fødselsomsorg

Stortinget har bedt Regjeringen om å gjøre Statens helsetilsyns nivåinndeling for fødselsomsorgen gjeldende for planleggingen og organiseringen av fødselsomsorgen (Romertallsvedtak nr. IV)

Helsedepartementet har bedt Sosial- og helsedirektoratet om å iverksette tiltak som kan bistå de regionale helseforetak og lokale fagmiljøer i de omstillingsprosesser som er nødvendige for å gjøre en slik nivåinndeling gjeldende. I denne forbindelse ble Nasjonalt råd for fødselsomsorg etablert (Romertallsvedtak nr. V).

Stortinget har videre bedt regjeringen om å fremme forslag til lovfesting av trygderefusjon for svangerskapskontroll utført av jordmor i privat så vel som offentlig virksomhet (Romertallsvedtak nr. VI).

Helsedepartementet orienterte i St.prp. nr. 63 (2001-2002) Stortinget om at Sosial- og helsedirektoratet har fått i oppdrag å utrede faglige og organisatoriske forutsetninger og implikasjoner av en lovfesting av trygderefusjon for svangerskapskontroll utført av jordmor i privat så vel som offentlig virksomhet. Dette arbeidet pågår fortsatt. Departementet tar likevel sikte på å ferdigbehandle saken høsten 2002 med oppfølging for Stortinget så fort som mulig.

Nyfødtmedisin

Stortinget har bedt regjeringen om på egnet måte legge fram en sak med konkrete tiltak for å bedre situasjonen i nyfødtomsorgen senest våren 2002 (Romertallsvedtak nr. VII).

Helsedepartementet har i sin vurdering av nyfødtomsorgens fremtidige organisering bestrebet seg på å vektlegge alle vesentlige faktorer, herunder betydningen av å videreutvikle etablerte fagmiljøer og ta vare på verdiene i en desentralisert helsetjeneste. Regjeringen mener at dagens desentraliserte fødselsomsorg skal opprettholdes. En liten gruppe for tidlig fødte (ca 75 i året), som fødes før 26. svangerskapsuke, er ekstremt små og sårbare med høy dødelighet. I dag er behandlingen av disse definert som en regionsfunksjon, men i realiteten utføres den ved 5 regionsykehus og 5 sentralsykehus. Som konsekvens behandler enkelte avdelinger kun 3-4 slike ekstremt små barn i året.

Flertallet i et fagutvalg, nedsatt av Statens helsetilsyn i 2000, har anbefalt at behandlingtilbudet til disse ivaretas av regionsykehusene. Sosial- og helsedirektoratet har i sin vurdering av fagutvalgets rapport gitt tilsvarende anbefaling.

Helsedepartementet ønsker å ivareta et best mulig behandlingstilbud for disse ekstremt små nyfødte og deres familier. De regionale helseforetak har selv myndighet til å beslutte hvordan regionsfunksjon organiseres og utøves innad i regionen, jf. forskrift om godkjenning av sykehus og om lands- og flerregionale funksjoner ved sykehus. Helsedepartementet legger likevel til grunn at de faglige anbefalingene står sentralt i de regionale vurderingene.

Det understrekes at de fleste fødsler før 26. svangerskapsuke skjer planlagt. Noen ekstremt små barn vil likevel bli født et annet sted enn der de skal behandles, og må transporteres. En arbeidsgruppe under Sosial- og helsedirektoratet utreder mulige forbedringer i transport for denne lille gruppen.

Det nevnte fagutvalg og Sosial- og helsedirektoratet mener også at grunnbemanning av sykepleiere ved nyfødtintensivavdelingene er for svak. Det vises til omtale under kap. 732 om særskilte forhold.

Videre igangsatte Helsedepartementet i 2001 et prosjekt for videreopplæring av sykepleiere til nyfødt/intensivavdelinger ved region- og sentralsykehusene. Per mai 2002 hadde om lag 300 sykepleiere deltatt i prosjektet, som i følge evalueringer har vært meget vellykket. I 2002 ble ansvaret for oppfølging av prosjektet lagt til Sosial- og helsedirektoratet. Prosjektet videreføres i 2003, i tråd med anbefalinger fra fagutvalget og Sosial- og helsedirektoratet, jf. omtale under kap. 705, post 60.

Senter for medisinsk metodevurdering (SMM)

Sosial- og helsedepartementet tok i 1997 initiativ til å opprette Senter for medisinsk metodevurdering (SMM) ved SINTEF Unimed i Oslo. Virksomheten startet i 1998.

SMMs oppgaver er å systematisk identifisere og kritisk vurdere tilgjengelig dokumentasjon for nye og etablerte metoder som benyttes i norsk helsevesen. I samarbeid med fageksperter vurderes metoder for forebygging, diagnostikk og behandling, bruk av medisinsk-teknisk utstyr og organisering av helsetjenester.

Det faglige arbeidet i 2001 resulterte i sju ferdigstilte metodevurderinger, tre "svar på forespørsel" og to større faglige seminar med internasjonal deltagelse. Det ene av disse var knyttet opp mot lanseringen av rapporten "Pasientvolum og behandlingskvalitet", som det var knyttet stor helsepolitisk interesse til.

Det ble i 2001 foretatt en evaluering av SMM ved NIFU og Norges forskningsråd.

Per 01.08.02 har SMM åtte pågående prosjekter for 2002. I tillegg er tre prosjekter fullført. Departementet tar sikte på å bevilge midler til å videreføre driften ved SMM i 2003. Det vises også til omtale under kap. 706 Sosial- og helsedirektoratet.

Stiftelsen organdonasjon

Stiftelsen organdonasjon arbeider for å gjennomføre tiltak som kan bidra til å øke tilgangen på organer for transplantasjoner i Norge, samt at tilgjengelige organer blir benyttet.

Stiftelsen ble fra 1997 til 2000 tildelt til sammen ca. 1,1 mill. kr. til gjennomføring av informasjonskampanje. Videre ble Stiftelsen tildelt 1,825 mill. kr. til produksjon og distribusjon av en ny brosjyre i 2001, samt 100 000 kr i driftsstøtte for 2002.

Det foreslås bevilget 0,9 mill. kroner til Stiftelsen organdonasjon for 2003.

Statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten

Arbeidet med statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten vil i all hovedsak være avsluttet i 2002. For 2003 foreslås bevilget 10 mill. kroner. Det er behov for midler til å dekke juridisk bistand i forbindelse med drift av nemnd og eventuelle tvisteløsninger ved overføring av formuesposisjoner fra fylkeskommunene. Videre vil det være behov for midler til å hente inn ny kompetanse på økonomisiden bl.a. knyttet til etablering av åpningsbalanser og til spørsmål vedrørende kapitalstruktur, resultatkrav mv.

Oppfølging av gjennomgang av tiltak for rusmiddelmisbrukere - Prosjekt for gjennomføring av rusreform I

Som en oppfølging av gjennomgangen av ansvarsforholdene på rusområdet, tar Regjeringen sikte på å legge fram en odelstingsproposisjon høsten 2002. Proposisjonen vil handle om framtidig organisering av ansvaret for spesialiserte helsetjenester for rusmiddelmisbrukere samt eieransvaret for fylkeskommunale institusjoner som yter slike tjenester (rusreform I). Det tas sikte på gjennomføring av reformen fra 1.1.2004. For nærmere omtale, vises til Sosialdepartementets budsjettproposisjon.

Med forbehold om Stortingets behandling av den planlagte odelstingsproposisjonen, vil det bli etablert et prosjekt i Helsedepartementet som skal forberede og gjennomføre rusreform I. Bevilgningen omfatter lønns- og driftsmidler til prosjektorganisasjonen. Videre midler til ekstern helse- og sosialfaglig, juridisk, økonomisk og bygningsfaglig kompetanse m.v. i forbindelse med gjennomgang av de aktuelle institusjoner med tilhørende ansatte og eiendommer, tilpasning av IT-, økonomi- og personalsystemer, gjennomgang av avtaler med private aktører m.v. Tiltakene er nødvendig for å sikre god kontinuitet i tjenestetilbudet, og for å legge til rette for en smidig og best mulig forberedt gjennomføring av reformen i forhold til de aktuelle oppgaver, institusjoner og avtaleforhold. Det foreslås bevilget 10 mill. kroner til arbeidet med rusreformen.

Post 50 Tilskudd til Norges forskningsråd

Midlene er for 2003 overført til kap. 701, post 50.

Post 61 Tilskudd til driftsavtaler

Fra 1. januar 2002 overtok de regionale helseforetakene ansvaret for driftsavtaler med legespesialister og psykologer. I denne forbindelse ble 176 mill. kroner overført til kap. 732 Regionale helseforetak.

For 2002 ble det bevilget 34 mill. kroner under denne posten. Beløpet gjelder tilskudd til kommuner for driftsavtaler inngått med fysioterapeuter.

I samsvar med Stortingets forutsetning er beløpet foreslått overført til rammetilskuddet til kommunene fra 2003.

Post 66 Mammografiscreening

Mammografiscreening foreslås slått sammen med kreftplanen fra 2002, jf. kap. 739, post 75 (før post 65) Kreftbehandling m.m. Det vises til nærmere omtale under kap. 739, post 75.

Post 70 Behandlingsreiser til utlandet (jf. kap. 3739)

1. Formål og hovedprioriteringer

Behandlingsreiser til utlandet er et supplement til tilbud i Norge, og omfatter tilbud til pasienter med revmatiske lidelser, pasienter med psoriasis, barn og ungdom med astma og lungesykdommer, samt barn med atopisk eksem. Staten dekker utgiftene til behandling for barn og voksne. Det betales en egenandel for voksne pasienter og ledsagere. Behandlingen foregår nå i Tyrkia, Jugoslavia og Spania for revmatikere, og på Kanariøyene (Spania) for de øvrige gruppene av pasienter. Ut over de faste programmene sendes prøvegrupper til eventuelle nye behandlingssteder. Daglig administrasjon og faglig ansvar tilligger Rikshospitalet.

Et utvalg ble i 1999 opprettet for å gjennomgå ordningen med behandlingsreiser til utlandet. (Jf. NOU 2000:2 Behandlingsreiser til utlandet - et offentlig ansvar?). De ulike forslag til tiltak i rapporten blir fulgt opp av departementet.

2. Resultatrapport 2001

I 2001 var 2 432 pasienter omfattet av behandlingsreiser.

Det ble behandlet 1612 pasienter med revmatiske lidelser. Det ble behandlet 587 pasienter med psoriasis på Gran Canaria, hvorav 25 var barn og ungdom.165 barn og ungdommer ble behandlet for astma og lungesykdommer på Gran Canaria.

3. Tilstandsvurdering

Av de innkomne søknadene under de tre programmene ble 29 pst. innvilget innenfor astmaprogrammet, 47 pst. innenfor revmaprogrammet og 50 pst. innenfor psoriasisprogrammet. Dette er tilnærmet lik andelen innvilgede søknader i forhold til 2000 på astma- og revmaprogrammet, mens det er reduksjon for psoriasisprogrammet.

I 2002 er det igangsatt flere forsknings- og utviklingsprosjekter som omhandler pasienter med postpolio, cerebral parese, nevromuskulære sykdommer, samt en prøvegruppe med pasienter med både psoriasis og psoriasis arteritt. Dette for å studere klimabehandling og evaluere effekten av behandling i Syden. Resultater vil være avgjørende for hvorvidt nye pasientgrupper skal tas inn som ordinære pasientgrupper i tilbudet om behandlingsreiser. Det foreslås å videreføre forsøket innenfor en ramme på 15 mill. kr. i 2003, jfr. omtale under kap. 2790, post 72.

I samarbeid med Voksentoppen Senter for astma og allergi ble det i 2000 igangsatt en studie av astma og allergi. Studien vil fullføres og overleveres Helsedepartementet innen utgangen av 2002.

4. Satsingsområder og resultatmål for 2003

Fordelingen av de ca. 2500 pasientene på de tre programmene blir tilnærmet den samme i 2003 som i 2002. Pasientvolumet for astmaprogrammet vil imidlertid halveres inntil resultatene av den pågående studien for gruppen foreligger. I tillegg økes tilbudet til barn og ungdom med psoriasis. Dette innebærer at programmene videreføres med 1600 voksne revmatikere, 40 barn og 20 ungdommer med revmatiske lidelser, 600 voksne med psoriasis, 25 barn og ungdom med psoriasis og 85 barn og ungdom med astma og lungesykdommer.

Departementets oppfølging av NOU 2002:2 Behandlingsreiser til utlandet - et offentlig ansvar? pågår, og vil senere år kunne ha innvirkning på fordeling og omfang av de eksisterende pasientgrupper.

I tillegg vil pasienter med cerebral parese bli prioritert. Det blir også lagt opp til å følge opp prosjektet som ble gjennomført for pasienter med nevromuskulære sykdommer i 2000, med en ny og uavhengig studie over to år i 2003 og 2004, med totalt 120 pasienter.

Det vil bli vurdert å videreføre det totale tilbudet til 80 barn og 30 ungdommer med revmatiske sykdommer fra 2002.

Det er gjennomført to studier (2000 og 2002) av pasienter med senskader etter poliomyelitt i samarbeid med Sunnaas sykehus. Det avventes endelig rapport fra prosjektet i 2002, før det tas stilling til hvorvidt denne gruppen skal få et permanent tilbud i fremtiden.

Post 71 Tilskudd til Norsk Pasientforening m.fl.

Norsk Pasientforening er et frittstående og uavhengig pasienthjelpkontor. Driften er basert på bevilgninger fra Stortinget. Kontoret for pasienthjelp har eksistert siden 1985 og gir hjelp, veiledning og råd til pasienter og pårørende, og hjelper til med å føre en sak gjennom de offisielle klageinstansene.

Kontoret for pasienthjelp er åpen for alle. Pasient og pårørende kan få hjelp til å komme i kontakt med rette instans eller hjelp til å forstå hva som har skjedd. Hjelpen er gratis.

Det foreslås bevilget 3,5 mill. kroner til Kontoret for pasienthjelp i 2003.

Landsforeningen til støtte ved krybbedød ble stiftet i 1985. Foreningen har et bredt utbygd støtteapparat av foreldre som tidligere har mistet barn i krybbedød, som hjelper nye foreldre som rammes Foreningen sprer også informasjon om krybbedød til befolkningen, og har i den sammenheng utarbeidet informasjonsmateriell, som bøker, video og diverse brosjyrer. I tillegg støtter foreningen forskning om krybbedød ved hjelp av innsamlede midler og gaver.

Det foreslås å videreføre tilskuddet til Landsforeningen til støtte ved krybbedød i 2003.

Post 72 Tilskudd til Norsk Pasientskadeerstatning

Som en følge av forslaget om omleggingen av Norsk Pasientskadeerstatning, er tidligere bevilgning på denne posten overført til andre kapitler. jf. omtale under kap. 704.

Post 74 Reiseutgifter turnuskandidater

Staten refunderer reise- og flytteutgifter for turnusleger, fysioterapi- og jordmorkandidater ved tiltredelse etter statens regulativ. Midlene er fra 2003 flyttet til kap. 705, post 61 sammen med øvrige tilskudd til turnustjenesten.

Post 75 Kreftbehandling m.m.

Forekomsten av kreft har økt betydelig for begge kjønn de siste 30 år. Kreft er den nest hyppigste dødsårsaken i Norge etter hjerte- og karsykdommer. Hyppigheten av de fleste kreftformer er økende. Hvert år dør omkring 10 000 av kreft. Av disse dør 6 000 allerede innen ett år etter diagnose er fastsatt.

1. Formål og hovedprioriteringer

Ved behandlingen av St.prp. nr. 61 (1997-98) Om Nasjonal kreftplan og plan for utstyrsinvesteringer ved norske sykehus, sluttet Stortinget seg til Regjeringens forslag om en total offentlig satsing over en 5-års periode (1999-2003) på i overkant av 2 mrd. kroner, hvorav 1 mrd. kroner skal benyttes til økte driftsutgifter og i overkant av 1 mrd. kroner til totale investeringer, jf. Innst. S. nr. 226 (1997-98).

Målene for handlingsplanen er bl.a. å:

• redusere antall nye krefttilfeller gjennom forebyggende tiltak

• utvide mammografiscreening til en landsdekkende ordning for kvinner i alderen 50-69 år

• øke strålebehandlingskapasiteten ved å bygge ut til 36 strålemaskiner på landsbasis

• øke tilgangen på helsepersonell

Det vises til en oversikt under punkt 2. Resultatrapport 2001 over status i forhold til målene for handlingsplanen.

Status

Samlet skal det brukes vel 2 mrd. kroner for å oppfylle den vedtatte kreftplanen. Av disse er om lag 1,7 mrd. kroner direkte statlige tilskudd på statsbudsjettet. Fylkeskommunene var forutsatt å dekke 350 mill. kroner i planperioden til investeringer i bygg, dette er fra 2002 ivaretatt innenfor rammen for investeringer til de regionale foretakene. I tillegg er kapitalrefusjonsordningen nå avviklet og fra 2002 lagt inn i rammen til de regionale helseforetakene. Den delen av opptrappingsplanen som forutsettes finansiert gjennom egne øremerkede tilskudd utgjør dermed 1 mrd. kroner til investeringer og 480 mill. kroner til drift i planperioden.

For 2003 foreslås bevilgningene til gjennomføring av kreftplanen økt med 44 mill. kroner målt i faste priser. Med denne økningen vil målsettingen om en bevilgning på 1 480 mill. kroner i perioden 1999-2003 være oppfylt. I tillegg kommer kompensasjon for pris- og kostnadsutvikling i perioden (jf. tabell nedenfor).

Departementet har lagt opp til en gradvis opptrapping av handlingsplanen i tråd med planene som ble utarbeidet av fylkeskommunene. Der det etableres satellittavdelinger for stråleterapi ved sentralsykehusene, og hvor stråleterapitilbudet må bygges opp fra grunnen av, tar det to til tre år før avdelingene kan ta imot pasienter til strålebehandling. For de øvrige tiltakene i handlingsplanen, som utbygging av kompetansesentra og etablering av mammografiscreening, har de regionale helseforetakene kommet noe ulikt i planlegging/etablering.

Oversikt over bevilgninger ifm kreftplanen 1999-2003

2. Resultatrapport 2001

Måltallene for mammografiscreening indikerer igangsatt screening som er i drift.

Tabellen viser at kreftplanens målsetting om 36 strålemaskiner først vil kunne oppnås i 2005/2006 pga utbyggingsplaner ved Det norske radiumhospital og Ullevål universitetssykehus (se under pkt 4. om økt strålebehandlingskapasitet).

Utdanningskapasiteten for radiografer ble økt med 40 nye plasser i 2000. Inkludert utdanningen på Gjøvik vil man i løpet av 2003 hatt en ytterligere økning.

I tillegg er det i 2001 gitt midler til oppbygging av kompetansesentra innen lindrende behandling, arvelig kreft og genterapi ved regionsykehusene.

Prosjekt om evaluering av behov for oppsøkende genetisk virksomhet

Det norske radiumhospital (DNR) ble i 1999 tildelt 1 mill. kroner over kap. 739 post 65 til et prosjekt om evaluering av behov for oppsøkende genetisk virksomhet for familier med arvelig disposisjon for brystkreft hos kvinner. Prosjektet ble videreført innenfor rammen av midler til arvelig kreft. Hovedkonklusjonen er at en når fram til alle søstre og døtre, med noen få unntak. Før sikre konklusjoner kan trekkes, vil DNR i den resterende prosjektperioden evaluere arvelige sykdommer som også rammer menn (tarmkreft). Finansieringen av prosjektet foreslås videreført innenfor rammen av midler til arvelig kreft.

3. Tilstandsvurdering

Kreft er den nest hyppigste dødsårsaken i Norge etter hjerte- og karsykdommer. Hyppigheten av de fleste kreftformer øker. Økningen skjer i alle aldersgrupper, og skyldes både befolkningens alderssammensetning og en økt risiko for å få kreft. Om lag 40 pst. av landets innbyggere vil få kreft i løpet av livet. Da kreft særlig rammer eldre, vil antall krefttilfeller øke med antall eldre i samfunnet. Det er hevdet at endret livsstil og levesett kan forebygge om lag 2/3 av alle kreftdødsfallene.

Kreft i blærehalskjertelen (prostata) er den hyppigste kreftformen hos menn, mens brystkreft er den hyppigste kreftformen hos kvinner. Kreft i tykk- og endetarm oppstår hyppig både hos menn og kvinner. Blant de vanligste kreftsykdommene er også lungekreft.

Ved noen kreftsykdommer har behandlingen bedret seg betydelig. Dette gjelder spesielt blodkreft hos barn hvor dødeligheten i 1980 var 70 pst., mot 20 pst. i 1997. Like gode resultater sees ved behandling av testikkelkreft. For andre kreftsykdommer har det vært mindre fremskritt i behandlingen, som for eksempel brystkreft og tykktarmskreft. Ved disse kreftformene er redusert dødelighet særlig knyttet til tidlig påvisning av sykdom.

4. Budsjettforslag 2003

Forebygging

Det er i planperioden 1999 til 2003 avsatt 100 mill. kroner til styrking av kommunenes lokale engasjement på forebyggingsområdet innenfor kost, mosjon og tobakk. Midlene er fra 2002 overført Sosial- og helsedirektoratet som innenfor forebyggingsfeltet skal følge opp Nasjonal kreftplan blant annet på områdene kost, mosjon og røykfrihet. Sosial- og helsedirektoratet vil blant annet:

• informere om ernæring og initiere tiltak for å bedre kostholdet i befolkningen

• gjennom informasjon og tiltak stimulere til økt fysisk aktivitet i befolkningen

• stimulere til røykfrihet og at færre utsettes for passiv røyking.

Når det gjelder ytterligere omtale om midler til forebygging og fysisk aktivitet vises det til kap 706 post 01 Sosial- og helsedirektoratet.

Det er etablert en 5-årig tilskuddordning for tiltak mot radon i privatboliger fra 1999 til 2003 som en del av Nasjonal kreftplan. Ordningen administreres av Husbanken. Tilskuddet til radon gis til bygningstekniske tiltak når det er påvist en radonkonsentrasjon av inneluften i boligen som ligger høyere enn 400Bq/m3. Tilskuddet kan gis til enkeltpersoner, borettslag, selskaper, stiftelser og lignende.

For nærmere omtale vises det til kap. 581 post 79 Tilskudd til radonforebyggende tiltak i boliger i kommunal- og regionaldepartementets budsjett.

Tidligdiagnostikk/screeningundersøkelser

Mammografiscreening

Brystkreft er den hyppigste kreftformen hos kvinner i Norge og rammer om lag 2 500 kvinner hvert år. Årlig dør 800 kvinner av sykdommen, og sykdommen er ifølge Kreftregisteret den viktigste årsaken til tapte leveår hos kvinner opptil 65 år. På grunnlag av et prøveprosjekt med mammografiscreening i fire fylker fra 1995/96, besluttet Stortinget i 1998 å innføre et landsomfattende tilbud om mammografiscreening til alle kvinner mellom 50 og 69 år. Kreftregisteret fikk i oppdrag å organisere tilbudet. I 2002 er 16 fylker i gang med mammografiscreening. Det er bevilget midler til planlegging og det vil bli startet screening i 2003 i Hedmark, Sogn og Fjordane og Vestfold.

Internasjonale studier, bl.a. fra Sverige, viser at organisert mammografiscreening kan redusere dødeligheten med om lag 30 % for kvinner i den aktuelle aldersgruppen. Målet med det norske Mammografiprogrammet legger en tilsvarende reduksjon i dødelighet til grunn. Foreløpige resultater fra Mammografiprogrammet i Norge viser at andelen små svulster som oppdages har økt, og at andelen pasienter med spredning til armhulens lymfeknyter er nesten halvert sammenliknet med tall fra før den organiserte mammografiscreeningen startet. I følge Kreftregisteret er disse to forhold avgjørende for sykdommens prognose. Ved Kreftregisteret er det etablert en database med individuelle data for alle deltakere i programmet, slik at resultater av programmet kan analyseres og publiseres fortløpende.

Andelen kvinner som takker ja til tilbudet om mammografiscreening er opp mot 80 pst. Dette vurderes som uvanlig høy oppslutning om et forebyggende helsetilbud.

Mammografiprogrammet i Norge har i 2002 vært gjenstand for kritikk fra enkelte faglige miljøer, som bl.a. mener helsegevinsten er for dårlig dokumentert til at programmet bør prioriteres innenfor det offentlige helsevesen. Helsedepartementet har bedt Sosial- og helsedirektoratet om råd fra Senter for medisinsk metodevurdering, slik at programmet best mulig ivaretar forskningsmessige hensyn og gir kvinnene dekkende informasjon om alle vesentlige sider ved brystkreft-undersøkelser. Helsedepartementet vil vurdere rådene og gjøre eventuelle justeringer.

Internasjonalt har flere ekspertgrupper gjort en grundig vurdering av dokumentasjonen for mammografiscreening. NCI (National Cancer Institute, USA), IARC (International Agency for Research on Cancer), WHO (World Health Organisation), Health Council of the Netherlands og den svenske Socialstyrelsen har alle felles oppfatning: Mammografiscreening bør anbefales til kvinner mellom 50 og 69 år.

Egenandelen i forbindelse med mammografiscreening foreslås økt fra 114 kroner (tilsvarende egenandelen hos allmennlege) til 200 kroner (tilsvarende egenandelen hos spesialist).

Fra 2002 gis deler av bevilgningen til programmet til de ansvarlige etatenes egne kapitler, hhv. kap. 707 Nasjonalt folkehelseinstitutt, kap. 715 post 01 Statens Strålevern og kap. 716 post 70 Kreftregisteret.

Som en oppfølging av utredningen om et Nasjonalt screeningsenter vurderes det å overføre de oppgaver Nasjonalt folkehelseinstitutt har innenfor mammografiprogrammet, herunder drift av de mobile enheter og utsending av invitasjoner, purringer og svarbrev, og oppgaver innenfor masseundersøkelsen mot livmorhalskreft til Kreftregisteret i 2003. Departementet vil komme nærmere tilbake til en slik overføring i revidert nasjonalbudsjett.

Forebygging av tykk- og endetarmskreft

Det ble i budsjettet for 1999 lagt inn 5 mill. kroner til oppstart av en plan for forebygging av tykktarmskreft (colo-rectal kreft) i de to prøvefylkene Telemark og Oslo, NORCCAP (Norwegian Colorectal Cancer Prevention) for aldersgruppen 55-64 år. Hensikten med prosjektet er å avklare verdien av masseundersøkelser (screening) med sikte på redusert dødelighet. 1998 var et planleggingsår, mens selve screeningen startet i januar 1999. Screeningen var opprinnelig planlagt i perioden 1999-2000, men ble forlenget til og med 2001 for blant annet å inkludere aldersgruppen 50-54 år for å sikre et bedre vurderingsgrunnlag for estimering av forventet gevinst ved screeningen. Det er videre planlagt en oppfølging etter fem år.

Senter for medisinsk metodevurdering (SMM) har i 2001 avholdt en konferanse om screening for kreft i tykk- og endetarm. I rapporten, som er utarbeidet på bakgrunn av konferansen, fremkommer det at den studien som er utført i Norge ikke kan forventes å gi grunnlag for sikre slutninger før 2006-2010. Fra og med 2002 har Kreftregisteret ansvar for den videre oppfølging av resultatene og delprosjektene knyttet til prøveprosjektet. Bevilgningen på 2,4 mill. kroner til bearbeiding av informasjon og tilrettelegging for de viktigste analysene knyttet til prøveprosjektet, ble overført til Kreftregisteret fra og med 2002. Det foreslås videreført en bevilgning på 3,4 mill. kroner i 2003.

Nye screeningprogrammer

Å øke mulighetene for helbredelse av kreft ved tidlig diagnose er èn av tre hovedmålsettinger i Nasjonal kreftplan. Før ulike programmer for masseundersøkelser settes igang, er det nødvendig å foreta ulike typer vurderinger, såvel medisinskfaglige som ressursmessige og etiske. En arbeidsgruppe utarbeidet i 2000 en rapport om de nødvendige funksjoner ved vurdering av nye former for kreftscreening, og foreslo følgende hovedfunksjoner:

• å gi råd til sentrale helsemyndigheter om innføring av nye screeningprogrammer for kreft i Norge

• å utforme kvalitetskrav til helseregionene og fylkeskommunene for vedtatte screeningprogrammer, gi råd om innføringen og ha ansvar for den løpende kvalitetskontrollen av programmene

• å ha det operative ansvaret for den praktiske gjennomføringen av all logistikk rundt screeningprogrammene

• å beregne effekten av pågående screeningprogrammer, målt i helsegevinst, helsetap og samfunnsøkonomiske kostnader

Kreftregisteret er det miljø som i dag har kompetanse innenfor bl a epidemiologi og registrering i forhold til de krav til kompetanse arbeidsgruppen kom fram til, og er gitt i oppdrag å være et Nasjonalt screeningsenter. Kreftregisteret har lang erfaring med screening for livmorhalskreft som etablert helsetilbud utenom Kreftplanen, og har i dag ansvaret for mammografiscreening og tykk- og endetarmsscreening (NORCCAP).

Utvidet kreftregistrering

Fra 1999 er det avsatt 3 mill. kroner på kap. 716 til et prosjekt for spesiell overvåking av såvel primærdiagnostikk og -behandling som individuell pasientoppfølging med hensyn på første tilbakefall av kreftsykdom, samt om tilbakefallet behandles med kurativ eller lindrende intensjon. Det er igangsatt et arbeid med registrering av de angitte forhold for kreft i prostata, eggstokker og lunge. Planen er bl a å etablere og vedlikeholde et register for alle kreftformene, og som kan sikre enhetlig kvalitet og ressursbruk til alle pasienter. Bevilgningen foreslås videreført i 2003. Fra og med 2001 er det satt av ytterligere 3 mill. kroner på kap. 739.75 til utvidet kreftregistrering.

Kreftregisteret har fra høsten 2001 fått tilsendt pasientadministrative opplysninger fra sykehusene i elektronisk form (ref IT-planen og samarbeidet mellom Kreftregisteret, Kompetansesenter for IT i Helsevesenet (KITH) og Nasjonalt senter for Telemedisin). Den mer komplette og kvalitativt bedrede registreringen har medført at Kreftregisterets statistikk for overlevelse er justert og allerede viser bedret overlevelse i forhold til tidligere.

Arvelig kreft

Det finnes omkring 10 000 personer i Norge som er bærer av arveanlegg for ulike typer arvelig kreft. Om lag 200 av disse vil årlig få kreftdiagnose.

Den planlagte utvidelsen av tilbudet om mammografiscreening og det planlagte screeningprosjektet for tykktarmskreft, vil føre til identifikasjon av flere tilfeller med arvelig kreft og påfølgende behov for genetisk veiledning og eventuell gentesting. Det ble bevilget 5 mill. kroner i 1999, 20 mill. kroner i 2000, 25 mill. kroner i 2001 og 25 mill. kroner i 2002 til opprettelse av kompetansesentre for arvelig kreft ved alle landets regionsykehus. Det foreslås at bevilgningen videreføres med 25 mill. kroner i 2003 til videre oppbygging og drift av disse kompetansesentrene. Det vil da totalt være bevilget 100 mill. kroner til arvelig kreft i handlingsplanperioden, jf. målsetingen i St.prp. nr. 61 (1997-98) Om Nasjonal kreftplan.

Genterapi

Genterapi er definert som forsøk på å kurere genetisk betingede sykdommer ved å tilføre pasienter genetisk materiale (DNA) som er laboratoriefremstilt. Ved genterapi på kroppsceller får behandlingen bare betydning for den aktuelle pasient. Ved genterapi på kjønnsceller går den genetiske endringen i arv til pasientens etterkommere. Genterapi er regulert i lov om medisinsk bruk av bioteknologi, som fastslår at genterapi på kroppsceller bare kan benyttes ved alvorlig sykdom og som inneholder forbud mot genterapi på kjønnsceller.

Senter for medisinsk metodevurdering (SMM) har i 2000 avgitt en rapport om genterapi, SMM-rapport 1/2000. Rapporten viser at genterapi bare er i utprøvingsfasen i dag i forhold til praktisk klinisk anvendelse, og at det sannsynligvis vil gå mange år før genterapi eventuelt får et internasjonalt gjennombrudd i bred klinisk bruk. Dette vil ikke bare gjelde kreft, men vel så mye hjerte-karsykdommer og andre lidelser. Rapporten anbefaler at man i Norge i oppbyggingen av infrastruktur statser på forskningsmiljøene ved Radiumhospitalet og Haukeland sykehus som får hovedansvaret for samordning og nettverksbygging innen genterapi. Det anbefales at de øvrige regionsykehusene tildeles noe ressurser for å bidra til det nasjonale nettverket.

Det ble bevilget 23 mill. kroner for å styrke kompetansen innen genterapi ved regionsykehusene i 2002. Departementet går inn for fortsatt oppbygging av miljøene ved Det norske radiumhospital og Haukeland sykehus. De øvrige regionsykehusene er også tildelt noe midler for å bidra med delprosjekter og delta i nettverksbygging. Det foreslås en bevilgningen på 24 mill. kroner for 2003 for å nå målsettingen om en samlet bevilgning på 95 mill. kroner i løpet av planperioden.

Økt strålebehandlingskapasitet

Strålebehandling er sentral i spesifikk kreftbehandling. Slik behandling har helbredende virkning i tidlig stadier ved mange kreftformer og kan redusere størrelsen på det kirurgiske inngrepet. Hos pasienter med symptomgivende, langtkommende og uhelbredelig kreftform, vil mellom 40 og 95 pst. av de som tilbys palliativ strålebehandling oppnå god lindring.

Liten kapasitet for stråleterapi i Norge i dag har i særlig grad rammet pasienter med behov for lindrende behandling. En forventet økning i kreftforekomsten gjør det nødvendig å yte ekstra midler til innkjøp av utstyr og toskifts bemanning for å øke kapasiteten.

Som et ledd i Nasjonal kreftplan er det vedtatt en utvidelse fra 22 strålemaskiner til 36 strålemaskiner i løpet av handlingsplanperioden 1999-2003. Dette skal skje både gjennom en utvidelse av kapasiteten ved regionsykehusene, men også gjennom etablering av satellittenheter ved sentralsykehusene. Satellittenhetene vil faglig være underlagt en regionsykehusavdeling.

Etter Stortingets behandling av kreftplanen, har indikasjonene for strålebehandling økt. Utbygging av mammografiscreening og brystbevarende kirurgisk kreftbehandling er eksempler på dette. Planene fra helseregionene har også vist et samlet behov for flere maskiner enn den vedtatte rammen på 36 maskiner. Samlet er det vurdert å være et behov for 39 strålemaskiner på landsbasis, slik det er vist i tabellen på neste side. Departementet vil komme tilbake Stortinget om gjennomføringen av de foreliggende planer.

Det foreslås en tilsagnsfullmakt på 42 mill. kroner til en ny strålemaskin i tillegg til 36 som følger av planen.

Det ble i 2000 bevilget midler til planlegging og oppbygging av satellittenhetene i Vest-Agder, Møre og Romsdal og Oppland. Stråleterapienheten i Vest-Agder med 2 maskiner ble åpnet i februar 2001 og har etablert et samarbeid med Det norske radiumhospital. Stråleterapienheten i Oppland ble åpnet for drift i august 2002, mens stråleterapienheten i Møre og Romsdal planlegges åpnet i august 2003. Samlet for 2000, 2001 og 2002, er det utbetalt tilskudd til i alt 9 nye strålemaskiner.

Gjennomføring av Nasjonal kreftplan innebærer en investering i strålemaskiner og bunkerser på 480 mill. kroner. Investeringsmidler til utbygging av stråleterapien ble til og med 2002 fordelt fra kap. 739, post 75. Fra og med 2003 foreslås 53 mill. kroner til investeringer knyttet til kreftplanen flyttet fra kap. 739, post 75 til kap 732, post 70. Investeringene skal håndteres innenfor rammen av det nye system for finansiering av investeringer, slik det er omtalt under kap. 732.

Tabellen nedenfor viser tidsplanene for oppstart av nye maskiner fordelt på sykehusene etter de planer som foreligger høsten 2002:

Lindrende behandling - livshjelp

Et velfungerende samarbeid mellom primærhelsetjeneste og sykehus er en faglig forutsetning for god lindrende behandling. Det er derfor viktig å etablere kompetansemiljøer på dette området. Spredning av kompetanse kan for eksempel gjennomføres ved at regionsykehusene tilbyr sykehusene i regionen besøk/bistand av spesialister (leger/sykepleiere) for kortere eller lengre tid. Organiseringen av denne virksomheten forutsettes ivaretatt i de regionale kreftplanene.

Det er i Nasjonal kreftplan vedtatt å etablere kompetansesentre for lindrende behandling ved alle landets regionsykehus. Det ble bevilget 5 mill. kroner i 1999, 20 mill. kroner i 2000, 8 mill. kroner i 2001 og 8 mill. kroner i 2002 til oppbygging av kompetanse innen lindrende behandling ved alle regionsykehusene. Det foreslås en bevilgning på 9 mill. kroner for 2003 til videre drift. Totalt vil det da være bevilget 50 mill. kroner til dette formålet, jf. målsettingen om en samlet bevilgning på 50 mill. kroner i løpet av planperioden. Det ble i 2001og 2002 samlet bevilget 2 mill. kroner til Prosjekt lindrende behandling ved Telemark Sentralsjukehus. Departementet mener den erfaring dette prosjektet gir vil være av betydning for oppbygging av enheter for lindrende behandling ved andre sentralsykehus. Det arbeides også med avtaler om lindrende behandling i utlandet for pasienter med kreft, jf. kap. 2790, post 72 Sykebehandling i utlandet.

Det ble i 2002 fordelt 20 mill. kroner til å bedre omsorg ved livets slutt under kap. 732, post 70. Bevilgningen foreslås videreført i 2003. Det foreslås at 10 mill. kroner av disse overføres til kap. 732, post 76 der det foreslås et nytt opplegg for ISF-finansieringen av palliativ behandling i sykehus. Resterende midler på 10 mill. kroner under kap. 732, post 70 foreslås brukt til å videreføre prosjekter utenfor sykehus. Det vises til omtale under nevnte kapittel/poster.

Lindrende kreftbehandling i hjemmet

Fra 1999 er det innført en egen takst for ambulant onkologi, hvor sykehusansatt helsepersonell kommer hjem til pasienten. Det ble bevilget 4 mill. kroner til formålet i 2000 under refusjon poliklinisk virksomhet mv. Denne bevilgningen ble videreført i 2001 og 2002 og foreslås videreført også i 2003.

Kvalitetssikring

Den opprustning som anbefales innen stråleterapikapasiteten har konsekvenser for det strålemedisinske kvalitetssikringsarbeidet, idet behovet for strålefysiske og dosimetriske tjenester, samt kvalitetssikringen av disse, vil øke betydelig. Det foreslås en permanent styrking av dosimetri og kvalitetssikring i strålemedisin i regi av Statens strålevern, og det er avsatt 4,5 mill. kroner pr. år på kap. 715 til dette formålet fra og med 1999.

Barn og kreft

Det ble i 2000 og 2001 bevilget 1,5 mill. kroner årlig til opprettelse av et kompetansesenter for solide svulster hos barn ved Rikshospitalet/Det norske radiumhospital. Senteret skal bl.a. koordinere utarbeidelsen av nasjonale handlingsprogrammer, kvalitetssikre behandlingsprogrammene og overvåke resultatene. Bevilgningen ble i 2002 overført til kap. 732, post 70 Regionale helseforetak. Bevilgningen ble økt til 2,3 mill. kroner i 2002. Denne bevilgningen foreslås videreført i 2003.

Helsepersonell

Til tross for en jevn økning de senere årene i antallet utførte årsverk blant leger og sykepleiere ved de somatiske sykehusene, er det fortsatt mangel på viktige grupper helsepersonell. Innenfor kreftbehandling er mangelen på nøkkelpersonell særlig knyttet til legespesialister, radiografer og stråleterapeuter. Spesiell satsing på dette er derfor en forutsetning for å få iverksatt en nasjonal kreftplan.

Legespesialister

Det ble bevilget 1,5 mill. kroner i 2000, 3 mill. kroner i 2001 og 3 mill. kroner i 2002 til etablering av et stimuleringstilskudd for utdanningsstillinger innenfor fagområdene patologi, onkologi og radiologi. Denne tilskuddsordningen foreslås videreført i 2003. Det ble i 2002 fordelt 1 mill. kroner fordelt på 10 utdanningsstillinger innen disse tre spesialitetene. Bevilgningen foreslås videreført med 1,5 mill. kroner i 2003.

Radiografer

Tilbakemelding fra helseregionene viser at det er behov for 120 radiografer og 40 stråleterapeuter i tillegg til dagens bemanning. Det er god søkning til studiet. Midler til radiografutdanning overføres til Utdannings- og forskningsdepartementet. Utdanning ved Høgskolen i Gjøvik er etablert som et eget prosjekt og finansieres over kap 739.75.

Stråleterapeuter

Det er en målsetting å øke utdanningskapasiteten for stråleterapeuter for å møte den økte etterspørselen som følge av kreftplanen. Utdanningskapasiteten ble økt fra 10 plasser i 1996 til 39 plasser i 2000/2001. I 2001/2002 er det lagt opp til en økning på 15 studenter slik at det på landsbasis blir 54 studieplasser. Alle kvalifiserte søkere vil få studieplass. Utfordringen ved utdanning av stråleterapeuter har til nå vært mangelen på søkere, og i mindre grad opptakskapasiteten. Foreløpig er situasjonen blitt avhjulpet ved at man har tillatt andre yrkesgrupper enn radiografer å ta videreutdanning i stråleterapi. Det ble i St prp. nr 1 (2001-2002) varslet oppstart av en desentralisert videreutdanning i stråleterapi fra høsten 2002. Prosjektet er blitt noe forsinket, og det planlegges oppstart fra høsten 2003.

Medisinske fysikere

Det er ikke satt av midler til utdanning av medisinske fysikere i Nasjonal kreftplan, da rekrutteringssituasjonen for denne gruppen i 1997/98 ble ansett som relativt god. Denne situasjonen har gradvis endret seg. Det er anslått et behov for ca 34 nye årsverk for medisinske fysikere for å kunne håndtere den planlagte utbyggingen av stråleterapi gjennom kreftplanen og opprettholde kvaliteten på stråleterapibehandlingen. Det er foreslått å opprette utdanningsstillinger ved regionsykehusene, 7 stillinger pr år er ansett som realistisk. Kostnadene pr utdanningsstilling anslås til ca 400.000 kroner pr år over tre år, i tillegg vil det beløpe noe utgifter til kurs. Departementet anser det ikke som hensiktsmessig å innføre finansiering av nye tiltak i kreftplanens siste år. Utgifter til utdanningsstillinger for medisinske fysikere må derfor dekkes innenfor rammen til de regionale helseforetakene.

Kreftforskning

Forskningsinnsatsen på kreftsykdommer må spenne vidt og inkludere både grunnforskning, klinisk forskning, epidemiologisk forskning og forskning om hvilke forebyggingstiltak som virker og hvordan disse kan og bør implementeres. Helsedepartementet ser det som vesentlig at kreftforskningen skjer på et faglig og uavhengig grunnlag og ikke i uheldig grad styres av næringsinteresser. Det er utarbeidet en strategi for offentlig kreftforskning i regi av Norges forskningsråd. Midlene vil bli fordelt mellom Norges forskningsråd på kap. 701.50 og Senter for medisinsk metodevurdering på kap. 739.75. Det foreslås bevilget 28,4 mill. kroner til kreftforskning i 2003, hvorav 20 mill. kroner på kap. 701.50 Norges forskningsråd. Samlet vil det da være bevilget 100 mill. kroner til kreftforskning, jf. målsettingen om en bevilgning på 100 mill. kroner til kreftforskning i planperioden.

Evaluering

Det er igangsatt en evaluering av Nasjonal kreftplan i regi av SINTEF Unimed. Seks hovedområder vil bli evaluert:

• utbygging av stråleterapikapasiteten - betydning for blant annet ventetid for behandling og dekningsgrad

• regionale kompetansesentra - betydning for 1. linjetjenesten og andre sykehus i regionen og pasientene i deres nærmiljø

• effekten av regionale kreftplaner på organisering av kreftbehandling i den enkelte region

• utdanning av helsepersonell

• kreftplanens effekt på forskning

• forebygging; kreftplanens effekt på hvilke tiltak som er gjennomført og hvilke virkemidler som er benyttet.

Det vil bli avgitt delrapport i tillegg til at den endelige evalueringsrapporten vil foreligge i begynnelsen av 2004. Departementet vil komme tilbake med resultatene fra delrapportene i de årlige budsjettene.

I første delrapport fokuseres det særlig på kartlegging av kapasitet i forbindelse med stråleterapi ved sykehusene. Evalueringen vil vektlegge kapasitet og aktiviteter i stedet for ventetid. Fra høsten 2002 vil SINTEF Unimed utvide evalueringen til å se på kreftplanens innvirkning på kommunene når det gjelder lindrende behandling.

5. Videreføring av tiltakene etter 2003

2003 er siste året i femårs perioden for Nasjonal kreftplan. Fra og med 2004 skal de ulike tiltakene innenfor Nasjonal kreftplan som hovedprinsipp videreføres innenfor rammen for det aktuelle virksomhetsområde for hvert enkelt tiltak. Departementet vil i 2003 vurdere hvordan planen best kan følges videre opp i lys av de store utfordringer som fortsatt er på kreftområdet. Det vil fortsatt være aktuelt med øremerking av sentrale, statlige midler på noen områder. Det blir her gitt en omtale av videreføringen fra og med 2004 for noen av hovedområdene innen kreftplanen.

Mammografiscreening forutsettes å være et landsdekkende tilbud i henhold til målene for handlingsplanen i løpet av 2003, da de tre siste fylkene vil være i gang. Fra 2004 vil tiltaket bli videreført som ordinær virksomhet innenfor basisrammen til de regionale helseforetakene. Utbyggingen av stråleterapikapasiteten er som tidligere omtalt noe forsinket i forhold til målsettingen med Nasjonal kreftplan. Det vil derfor fortsatt være aktuelt med øremerkede midler til stråleterapimaskiner ved overføring av midler i hhv 2004 og 2005 for etablering av de siste seks maskinene.

Utdanning av helsepersonell som er initiert gjennom kreftplanen vil fra 2004 bli videreført innenfor de aktuelle virksomhetsområder de hører inn under. Utdanning av radiografer videreføres innenfor det ordinære høyskolesystemet (UFD). Utdanning av stråleterapeuter videreføres innenfor de ordinære budsjetter i foretakene. Midler til andre kompetansehevings-tiltak kanaliseres over regionsykehustilskuddet. Når det gjelder midler til forskning kan det være aktuelt fortsatt å øremerke noen midler innenfor spesialprogrammet som er iverksatt. Forebyggende tiltak m.m. forutsettes videreført innenfor virksomhetsområdet til de aktuelle institusjonene.

Post 76 Tilskudd til ny universitetsklinikk i Trondheim

1. Formål og hovedprioriteringer

Det vises til St.prp. nr. 53 (2001-2002) jf. Innst.S. nr. 193 (2001-2002), om igangsetting av utbyggingen av fase 1 av ny universitetsklinikk i Trondheim («RIT 2000-prosjektet»). Forslag om igangsetting og videreføring av prosjektet, ble fremmet med bakgrunn i utredning av Dragvoll som mulig alternativ lokalisering for det nye sykehuset. Stortinget sluttet seg enstemmig til dette forslaget ved behandling av nevnte stortingsproposisjon. Den nye universitetsklinikken skal derved realiseres på det eksisterende sykehusområdet for St. Olavs hospital HF (tidligere Regionsykehuset i Trondheim) på Øya.

Utbygging av ny universitetsklinikk i Trondheim er forankret i tidligere avtale mellom staten og Sør-Trøndelag fylkeskommune, senest revidert avtale av 1999. Det vises her til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (1999-2000) jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (1999-2000). Nevnte avtale har ligget til grunn for planlegging av utbyggingen, men som følge av statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten er avtaleforholdet faset ut og Helse Midt-Norge RHF har fått et samlet ansvar for utbyggingen og den videre planleggingen av det nye sykehuset.

Budsjettposten har tidligere dekket Sosial- og helsedepartementets samlede kontanttilskudd til Sør-Trøndelag fylkeskommune i forbindelse med prosjektet for det aktuelle budsjettår. Også i 2002 har Helsedepartementet kontantfinansiert kostnadene relatert til sykehusdelen av prosjektet over denne budsjettposten. I St.prp. nr. 53 (2001-2002) ble det lagt til grunn at videre finansiering av prosjektet skulle tilpasses det nye systemet for finansiering av investeringer. Det vises til omtale av nytt system i punkt 13 i kap. 732. For at mål og intensjoner for Stortingets vedtak om igangsetting av fase 1 skal ivaretas, er det helt avgjørende at to forhold blir hensyntatt:

• Helse Midt-Norge RHF må finansielt settes i stand til å gjennomføre byggeprosjektet.

• Når anlegget tas i bruk, vil dette gi Helse Midt-Norge RHF nye kostnader. Foretaket må gis rammebetingelser som gjør at det ikke skjer endringer i regionens helsetilbud som ikke har vært forutsatt da prosjektet ble besluttet.

Nedenfor skisseres et opplegg som tilsikter å ivareta dette, samtidig som prosjektet integreres i det nye finansieringssystemet.

2. Tilstandsvurdering/status i planarbeidet og utbyggingen

Ved behandling av St.prp. nr. 53 (2001-2002) sluttet Stortinget seg til å opprettholde lokalisering av ny universitetsklinikk i Trondheim på Øya, og at fase 1 av utbyggingen kunne igangsettes i tråd med tidligere vedtatte kostnadsramme på 4 538 mill. kroner. Det vises her til St.prp. nr. 84 (2000-2001) og Innst.S. nr. 325 (2000-2001). Videre vedtok Stortinget at pasienthotell og teknisk forsyningssenter skal realiseres og inngå i fase 1 av utbyggingen. Kostnader til disse formålene er satt til 179,1 mill. kroner og kommer i tillegg til nevnte kostnadsramme for fase 1.

Med bakgrunn i Stortingets vedtak er Helse Midt-Norge RHF gitt fullmakt til å iverksette anbudsprosesser og inngå kontrakter innenfor rammene av Stortingets vedtak. Anbudsprosesser er nå iverksatt, og det jobbes med sikte på at teknisk forsyningssenter, som første del av utbyggingen, kan igangsettes i november 2002. Laboratoriesenteret er planlagt med byggestart i desember 2002, Kvinne-barnsenteret i januar 2003, og Nevrosenteret og pasienthotellet i mars 2003.

En sentral forutsetning for igangsetting av utbyggingen er at man søker å nyttiggjøre en del av det som framkom gjennom alternativ-utredninngen inn mot forbedringer av prosjektet på Øya. Dette innebærer at et modifisert senterkonsept skal legges til grunn for det videre prosjekt, med vekt på å finne bedre faglige og driftsøkonomiske løsninger enn det opprinnelig planlagte senterkonseptet.

Når det gjelder planarbeid for utbygging utover fase 1 er Helse Midt-Norge RHF i første omgang bedt om å utarbeide alternative løsninger som kan bidra til å holde kostnadene samlet sett nede, i tråd med de forutsetninger som er lagt til grunn i St.prp. nr. 53 (2001-2002). Planleggingsarbeid inn mot videre utbygging omfatter vurdering av hvordan et psykiatrisenter kan inngå i fase 2.

Statens tidligere koordinering og oppfølging av prosjektet har vært rettet inn mot fylkeskommunens tidligere rolle som byggherre og avtalepart. Med bakgrunn i de nye ansvarsposisjoner som er etablert, er det tidligere tverrdepartementale koordineringsorganet IDKU avviklet. Ved gjennomføringen av prosjektet vil det være påkrevd med samarbeid mellom Utdannings- og forskningsdepartementet og Helsedepartementet. Det vil bli etablert særskilte teknikker for å ivareta dette.

I år 2001 utgjorde samlet ressursbruk for plan- og utbyggingsarbeidet 292 mill. kroner. I henhold til revidert avtale utbetalte Sosial- og helsedepartementet 71,6 mill kroner til utbyggingsprosjektet i 2001. Som Stortinget ble orientert om i St.prp. nr. 53 (2001-2002), har det pågått et arbeid med å avvikle avtalen mellom staten og Sør-Trøndelag fylkeskommune som tidligere har ligget til grunn for utbyggingen. Som en del av dette arbeidet er det foretatt et økonomisk sluttoppgjør mellom staten og fylkeskommunen med basis i avtalens forutsetninger. Dette viser et tilgodehavende for Helsedepartementet på 53,6 mill. kroner.

Den samlede ressursbruken for plan- og utbyggingsarbeid i perioden 1997 tom. 2001 beløper seg til 794 mill kroner. Utover nevnte beløp har det medgått kostnader som er finansiert ved eksterne midler. Hensyntatt nevnte sluttoppgjør, som er foretatt mellom staten og Sør-Trøndelag fylkeskommune, utgjorde Helsedepartementets samlede tilskudd til Sør-Trøndelag fylkeskommune 243,3 mill. kroner. Utbetalingene er fordelt med 123,5 mill. kroner til bygg- og anleggsutgifter og utstyr, 16,1 mill. kroner til FoU-virksomhet, samt 103,7 mill. kroner i ulempestilskudd.

3. Videre finansiering av utbyggingen

Bevilgningsforslag for 2002 utgjorde i henhold til St.prp. nr. 1 (2000-2001) 445,6 mill. kroner. Som følge av Dragvoll-utredningen oppsto et mindrebehov i prosjektet, og ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 63 (2001-2002) ble det derfor vedtatt å redusere bevilgningen med 147 mill. kroner.

I St.prp. nr. 53 (2001-2002) ble det varslet at videre finansiering av utbyggingsprosjektet måtte tilpasses nytt helhetlig system for finansiering av drift og investeringer ved sykehus, samt at en fordeling av kostnader ved utbyggingen mellom Helse Midt-Norge RHF og staten måtte vurderes i lys av det nye finansieringsopplegget. Foretaksetableringen og innføring av regnskapsprinsippet medfører endring i finansieringen og styring av investeringsprosjekter, og departementet har lagt til grunn at nytt system skal innføres fra og med 2003. Det vil fra 2003 ikke bli utbetalt øremerket tilskudd til finansiering av prosjektet over kap. 739, post 76.

Helse Midt-Norge RHF vil i 2003-budsjettet på lik linje med de øvrige regionale helseforetakene få tilført inntekter for å møte avskrivningskostnader i de enkelte helseforetakene. Disse inntektene vil gi grunnlag for å finansiere gjenanskaffelser av bygninger og utstyr i helseforetakene, og en andel av denne inntektsstrømmen vil derfor inngå i finansieringen av byggeaktiviteten ved den nye universitetsklinikken. Finansieringen av prosjektet ut over dette vil skje ved at Helse Midt-Norge RHF gis tilgang til nødvendig lånefinansiering.

Departementet legger ikke opp til at det nå skal besluttes hvilke økonomiske rammebetingelser som Helse Midt-Norge skal settes opp med når fase 1 tas i bruk, slik at Stortingets forutsetninger for vedtaket om igangsetting av byggeprosjektet blir ivaretatt. Dette krever en nærmere gjennomgang mellom Helse Midt-Norge RHF og departementet. Helsedepartementet vil komme tilbake til Stortinget med konkret forslag til løsning. I den gjennomgang som skal skje og den løsning som velges, må det også sees hen til at det påløper noen merkostnader som følge av Dragvollutredningen våren 2001. Som varslet i St.prp. nr. 53 (2001-2002) har det i påvente av utfallet av alternativ utredningen og som følge av manglende igangsetting av utbyggingen påløpt noen utsettelseskostnader ved prosjektet. Fra Helse Midt Norge RHF er det varslet om merkostnader i prosjektet, som i hovedsak knyttes til kostnader forbunnet med forlenget planleggingsperiode. Som følge av utsatt byggestart har det regionale helseforetaket anslått at det kan påregnes merkostnader beregnet til 163 mill. kroner. Av dette utgjør prosjektorganisasjonens (Helsebygg Midt Norge) kostnader 122 mill. kroner, mens resterende 41 mill. kroner relaterer seg til ekstrakostnader i driften ved St. Olavs Hospital. Det uttrykkes at det ikke kan forventes at kostnadene til byggherre kan reduseres i utbyggingsperioden for å dekke kostnadene ved vel ett års lengre prosjekt. Det vises samtidig til at kostnader knyttet til klargjøring av anbudsdokumenter og økt kvalitet i tegningsgrunnlaget er holdt utenfor ovennevnte kostnader. Helse Midt Norge opplyser at dette forventes å gi effekt i gjennomføringsfasen ved at omfanget av feil og mangler i entreprenørenes arbeidsgrunnlag blir mindre. Det skal vises til at man ved vurdering av de varslede merkostnader også ser hen til at alternativ-utredningen identifiserte mulige forbedringer sammenlignet med opprinnelige planer som man søker å nyttiggjøre seg, og som særlig vil gi effekter for fase 2. Dette forholdet må også hensyntas ved vurdering av de varslede merkostnadene.

Universitetsdelen av prosjektet finansieres over Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett (kap. 281, post 79). For 2003 foreslås det bevilget 188,5 mill. kroner til formålet.

Post 77 Luftambulanse

52,92 mill. kroner foreslås bevilget til Sosial- og helsedirektoratet til oppgaver av nasjonal karakter i luftambulansetjenesten. Midlene til bruk av redningshelikoptertjenesten til luftambulanseoppdrag utgjør 16,6 mill. kroner.

Tilskuddet til legeberedskap til redningshelikopterbasen på Rygge på 1,52 mill. kroner overføres fra Luftambulanse kap. 739, post 77 til Helse-Øst kap. 732, post 71.

I tillegg bevilges 1,45 mill. kroner til administrasjonsutgifter kap. 706 Sosial- og helsedirektoratet.

Post 01 Driftsutgifter

Post 70 Tilskudd

Formål og oppgaver

Posten skal dekke utgifter til gjennomføring av tvungent psykisk helsevern for pasienter som ikke har bosted i riket, jf. lov om spesialisthelsetjeneste § 6-7. Posten skal også dekke hjemsendelse av utenlandske sinnslidende. Fra 1. januar 2001 ble det også åpnet for at norske myndigheter kan legge forholdene til rette for transport til Norge for mennesker som har vært utsatt for en alvorlig ulykke eller livstruende sykdom i utlandet. Utgifter til slik transport føres over denne posten, men kreves refundert av pasienten.

Resultatrapportering

I 2001 ble det foretatt ni slike hjemsendelser av pasienter som ikke har bosted i riket. I 2001 ble 12 personer hentet hjem til landet.