St.prp. nr. 1 (2002-2003)

FOR BUDSJETTERMINEN 2003 — Utgiftskapitler: 700-797 og 2711-2790 Inntektskapitler: 3700-3751, 5577, 5578

Til innholdsfortegnelse

Del 2
Budsjettforslaget

Programområde 10 Helsevern

Programkategori 10.00 Sosial- og helseforvaltning m.m.

Utgifter under programkategori 10.00 fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

Pst. endr. 02/03

0700

Helsedepartementet (jf. kap. 3700)

115 200

102 500

-11,0

0701

Forskning og forsøksvirksomhet

156 107

152 300

196 500

29,0

0702

Nemnd for bioteknologi

5 705

5 970

6 550

9,7

0703

Helsetjenesten for innsatte i fengsel

69 452

67 200

74 350

10,6

0704

Norsk Pasientskadeerstatning (jf. kap. 3704)

352 070

0705

Personelltiltak

109 751

177 800

235 860

32,7

0706

Sosial- og helsedirektoratet (jf. kap. 3706)

195 330

366 350

87,6

0707

Nasjonalt folkehelseinstitutt (jf. kap 3707)

373 300

420 850

12,7

0708

Statens helsetilsyn (jf. kap. 3708)

260 421

241 000

60 850

-74,8

0709

Pasientskadenemnda (jf. kap. 3709)

10 000

Sum kategori 10.00

601 436

1 328 100

1 825 880

37,5

Utgifter under programkategori 10.00 fordelt på postgrupper

 

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

Pst. endr. 02/03

01-23

Statens egne driftsutgifter

396 179

1 039 800

1 157 990

11,4

30-49

Nybygg, anlegg m.v.

500

10 600

10 810

2,0

50-59

Overføringer til andre statsregnskap

33 800

32 700

402 570

1 131,1

60-69

Overføringer til kommuneforvaltningen

160 220

212 300

242 120

14,0

70-89

Andre overføringer

10 737

32 700

12 390

-62,1

Sum kategori 10.00

601 436

1 328 100

1 825 880

37,5

Programkategori 10.00 omfatter bevilgningene til Helsedepartementet, Sosial- og helsedirektoratet, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Statens helsetilsyn og Nemnd for bioteknologi. Med virkning fra 1. januar 2003, foreslås det at Pasientombudene administreres av Sosial- og helsedirektortatet. Som følge av at pasientskadeloven trer i kraft i 2003 foreslås det å opprette Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) som et statlig forvaltningsorgan. I tillegg etableres Pasientskadenemnda som uavhengig klageorgan.

Programkategorien omfatter også tilskudd til tverrsektorielle ordninger som forsøk og utvikling, forskning, tilskudd til helsepersonelltiltak og tilskudd til fengselshelsetjenesten.

Kap. 0700 Helsedepartementet (jf. kap. 3700)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

01

Driftsutgifter

111 300

98 500

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres

3 900

4 000

Sum kap 0700

115 200

102 500

  • Overført fra 2001 til 2002: (fra kap. 600 Sosial- og helsedepartementet)

  • Post 01: 4 354 000 kroner

Kapitlet dekker driftsutgifter til Helsedepartementet som ble opprettet 1. januar 2002.

I innledningen til denne proposisjon er det redegjort for de viktigste sakene som departementet arbeider med.

Kap. 3700 Helsedepartementet (jf. kap. 700)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

02

Diverse inntekter

3

Sum kap 3700

3

Kap. 0701 Forskning og forsøksvirksomhet

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

21

Spesielle driftsutgifter

122 307

119 600

86 000

50

Norges forskningsråd

33 800

32 700

110 500

Sum kap 0701

156 107

152 300

196 500

Overført fra 2001 til 2002:

Post 21: 6 484 000 kroner

Post 21 Spesielle driftsutgifter

For 2003 fordeles bevilgningene på følgende tiltak:

  • Henvisningsprosjektet.

  • Kvalitetsutvikling i helsetjenesten.

  • Evaluering av fastlegereformen.

  • Utviklingstiltak innen primærhelsetjenesten.

  • Forsøk- og utviklingsarbeid innen tannhelsetjenesten.

  • Oppfølging av plan for helse- og sosialtjenesten til den samiske befolkning.

  • Diverse tiltak på legemiddelområdet.

  • Nasjonal legemiddelstatistikk.

  • Tilskudd til Senter for helseadministrasjon.

  • Oppfølging av handlingsplan for anti-dopingarbeid.

  • Statistikkutvikling innenfor handlingsplan for helse- og omsorgspersonell.

  • Alternativ medisin.

  • 400-årsjubileum for det offentlige helsevesen i 2003.

  • Dokumentasjonsdatabase.

Henvisningsprosjektet

I september 2001 startet en 2-årig prøveordning for kiropraktorer og fysioterapeuter med videreutdanning i manuell terapi (manuellterapeuter) i Nordland, Vestfold og Hordaland. Forsøket innebærer at henvisningskravet fra lege til kiropraktor/manuellterapeut faller bort. Disse personellgruppene har i prøvefylkene anledning til å sykmelde pasienter for en kortere periode, henvise til spesialist på nærmere fastsatte vilkår og rekvirere fysikalsk behandling. Sentrale mål for prøveordningen er å få raskere igangsatt behandling, kortere sykmeldingsperiode, en mer målrettet bruk av helsepersonell og mer fornøyde pasienter.

Rikstrygdeverket har ansvar for å gjennomføre prøveordningen, som skal avsluttes i 2003. Rikstrygdeverket vil i den forbindelse legge frem en evalueringsrapport som vil vise hvordan ordningen har fungert. Etter avslutningen av forsøket og etter vurdering av evalueringsrapport vil departementet komme tilbake med aktuelle forslag til oppfølging.

Kvalitetsutvikling i helsetjenesten

Midlene til kvalitetsutvikling benyttes i hovedsak til finansiering av kvalitetsrådgiverstillinger hos fylkeslegene. En sentral oppgave er å bidra til kontinuitet og langsiktig kompetanseoppbygging i det kommunale kvalitetsarbeidet. Sosial- og helsedirektoratet skal i samarbeid med Statens helsetilsyn legge frem forslag til en ny Nasjonal strategi for kvalitetsutvikling i sosial- og helsetjenesten. Det overordnede målet er en trygg sosial- og helsetjeneste av høy kvalitet med et likeverdig tilbud til befolkningen.

Sosial- og helsedirektoratet har ansvar for å definere de områder der det er behov for å utvikle faglige retningslinjer, koordinere og kvalitetssikre prosesser for utvikling av faglige retningslinjer i samarbeid med eksterne fagmiljøer, samt etablere et system for effektiv implementering av faglige retningslinjer. Ved å bidra til et økt fokus på utarbeidelsen, bruken, utbredelsen, evalueringen og oppdateringen av retningslinjer, vil retningslinjer kunne bli et mer effektivt virkemiddel for å sikre gode og trygge helsetjenester.

Evaluering av fastlegereformen

Departementet følger opp fastlegeordningen i nært samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet og Statens helsetilsyn. Reformen følges også gjennom rapportering av styringsdata fra Rikstrygdeverket og gjennom en omfattende forskningsbasert evaluering koordinert av Norges Forskningsråd. Oppfølgingen av reformen skjer også i nært samarbeid mellom departementet, Kommunenes Sentralforbund, Oslo kommune og Den norske lægeforening.

Bevilgninger til oppfølging av fastlegereformen i 2003 dekker den forskningsbaserte evalueringen koordinert gjennom Norges forskningsråd. Formålet med evalueringen er å vise i hvilken grad fastlegereformens mål innfris, påse at reformen utvikler seg i ønsket retning og avdekke eventuelle uønskede effekter med tanke på å sette inn justerende tiltak. I evalueringens første fase er det særlig lagt vekt på å skaffe sammenligningsdata fra situasjonen før fastlegeordningen. Evalueringen vil i løpet av 2003 gi mer konkrete opplysninger om effekter av ordningen.

Statistisk sentralbyrå utarbeidet i 2000 en utvalgsundersøkelse om kommunenes utgifter til primærlegetjenesten. Denne undersøkelsen vil bli fulgt opp i 2003 for å skaffe oversikt over utviklingen i kommunenes utgifter til primærlegetjenesten etter innføringen av fastlegeordningen. Stimuleringstiltak for å bedre den geografiske fordeling og stabiliteten i primærlegetjenesten omtales i kap. 705 post 21.

Utviklingstiltak innen primærhelsetjenesten

Departementet har gitt Statistisk sentralbyrå i oppdrag å gjennomføre et metodisk forprosjekt om sentrale data fra allmennlegetjenesten (forkortet SEDA-prosjektet) basert på opplysninger lagret i legenes elektroniske journal. Formålet med SEDA er å gi den enkelte lege datagrunnlag for kvalitetsutvikling i egen praksis og skaffe myndighetene aggregerte styringsdata. Forprosjektet er gjennomført og det planlegges videre utprøving i 2003.

Forsøk- og utviklingsarbeid innen tannhelsefeltet

I 2002 er det samlet avsatt 32,8 mill. kroner til ulike tiltak innenfor tannhelsefeltet. I budsjettet for 2003 foreslås bevilgningen til tannhelsefeltet økt til 43,8 millioner kroner. Tiltakene som angår personell innen sektoren foreslås flyttet til kap 705 post 21. Dette omfatter også etablering av regionale odontologiske kompetansesentra.

Forsøksordningen i Hedmark, Vest-Agder og Nord-Trøndelag med et utvidet fylkeskommunalt tannhelsetilbud for grupper av hjemmeboende eldre og funksjonshemmede foreslås videreført i 2003. Hensikten med prosjektet er å innhente et dokumentasjonsgrunnlag for vurdering av en eventuell landsomfattende utvidelse av tilbudet.

Midler til drift av Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer ved UNIFOB ved Universitetet i Bergen foreslås videreført i 2003. Bivirkningsgruppen har startet et prosjekt med utskifting av tannfyllingsmaterialer hos pasienter med mistanke om bivirkninger. Det gis midler til Nordisk institutt for odontologiske materialer (NIOM) fra kap 705 post 71.

Det er i 2002 videreført tilskudd til et flerårig forskningssamarbeid mellom Universitetet i Bergen, offentlig tannhelsetjeneste i Hordaland og den kommunale tannhelsetjenesten i København. Prosjektet skal bl.a. teste ut kvaliteten på "hvite fyllinger" over tid. Helsemyndighetenes støtte til prosjektet foreslås videreført i 2003.

Sosial- og helsedirektoratet vil i løpet av 2003 fastsette nye retningslinjer for bruk av tannrestaureringsmaterialer.

Statistikk over tannhelseutviklingen hos barn og unge viser en uheldig tannhelseutvikling de siste fem årene. I 2001 har 39 prosent av femåringene hatt hull i tennene, mens tallet for 1997 var 30 prosent. Helsemyndighetene ser med bekymring på denne utviklingen og vil i 2003 arbeide for en bedre implementering av Statens helsetilsyns veileder fra 1999 "Tenner for livet".

De odontologiske miljøene i hvert av de nordiske landene er små og det er viktig å arbeide for å oppnå et bedre samarbeid og en bredere kunnskapsbasis. I 2002 er det innledet et faglig samarbeid om forebyggende tannhelsearbeid. Helsedepartementet vil i 2003 støtte et nordisk samarbeid når det gjelder utvikling og kunnskapsbygging innenfor fagområdet.

Erstatning for tannlegeofre

I tidligere budsjettbehandlinger er det vedtatt at staten skulle bidra økonomisk til dekning av behandlingskostnader for de pasienter som var blitt feilbehandlet av en tannlege på Vestlandet. Det ble i januar 2002 inngått avtale mellom staten, forsikringsselskapene og pasientenes advokater. Erstatningsavtalen gjaldt for ca. 100 identifiserte pasienter. Pasientene behandles fortløpende. Sosial- og helsedirektoratet administrerer ordningen i samarbeid med Haukeland sykehus som utfører de fleste behandlingene.

I sommer har departementet blitt varslet om at det vil innkomme krav fra ca. 40 nye pasienter med krav om å bli erstatningsrettslig behandlet på samme måte som de opprinnelig 100 pasientene. For å sikre likebehandling av pasienter som har vært feilbehandlet av den aktuelle tannlegen, er det naturlig at staten utvider sitt tilbud til også å omfatte de pasientene i den nye gruppen som har krav på erstatning.

Oppfølging av Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning

For 2002 disponeres 6,7 mill. kroner til forsøks- og utviklingsarbeid, hvorav 5,1 mill. kroner ble overført til Sametinget. Dette inkluderer ny fast fagstilling, videreføring av rehabiliteringsstipend og midler til prosjektvirksomhet. Departementet har igangsatt en evaluering av helsemyndighetenes og Sametingets oppfølging av NOU 1995:6. Evalueringsrapporten vil foreligge innen utgangen av 2002.

Sosial- og helsedirektoratet har fått delegert ansvar for oppfølging av Senter for samisk helseforskning og for iverksetting av handlingsplanen «Mangfold og likeverd». I 2002 har senteret fått tildelt 3,5 mill. kroner til ordinær drift og til arbeid med helse- og levekårsundersøkelse i samiske områder.

For 2003 videreføres oppfølgingen av handlingsplanen. Departementet vil i samarbeid med Sametinget og andre berørte organisasjoner vurdere oppfølgingen av evalueringsrapporten. I tillegg vil datainnsamling til helse- og levekårsundersøkelsen starte opp.

Diverse tiltak på legemiddelområdet

Departementet vil støtte etterutdanningstilbudet som gis ved Avdeling for videre- og etterutdanning (VETT) under Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo over denne posten. Tilbudet anses å være av betydning når det gjelder å opprettholde og videreutvikle kompetansen på farmasøytiske arbeidsplasser i Norge.

Departementet har erfart en viss etterspørsel etter informasjon om de senere års reformer på legemiddelområdet (ny apoteklov, generisk bytte, endringer i blåreseptordningen etc). Departementet vil finansiere ulike informasjonstiltak knyttet til reformene over denne posten. I tillegg vil oppfølging av blodtrykksprosjektet fortsatt finansieres over denne posten, samt en eventuell evaluering av statlig legemiddelinformasjon.

Norsk Medisinaldepot har til nå hatt ansvaret for et statlig beredskapslager av legemidler. Etter omdannelsen til statlig aksjeselskap fra 1.1.93 har staten betalt for disse beredskapstjenestene over denne posten. I St.prp. nr. 46 (1998-99) Om salg av aksjer i Norsk Medisinaldepot AS ble det varslet at departementet tar sikte på å legge ansvaret for etablering og drift av eget beredskapslager ut på anbud blant grossistene. Sosial- og helsedirektoratet har nå gjennomført en slik anbudsinnhenting hos legemiddelgrossistene, og kontraktsforhandlingene for fremtidige beredskapslagre vil bli sluttført i løpet av høsten 2002.

Ny lov om helsemessig og sosial beredskap stiller krav om at de regionale helseforetak skal utarbeide samordnede beredskapsplaner innen 1. juli 2003. Dette er planverk som også må ivareta spesialisthelsetjenestens forsyningssikkerhet med tanke på legemidler. Sosial- og helsedirektoratet vil på bakgrunn av de regionale planverk avklare behovet for statlig restberedskap for spesialisthelsetjenesten. Dette vil, sammen med behovet i primærhelsetjenesten, legge føringer for fremtidig statlig beredskapslager av legemidler.

Nasjonal legemiddelstatistikk

Det vil bli etablert et nasjonalt reseptbasert legemiddelregister i løpet av 2003, jf omtale under kap 707 og under programomtale 10.50. I utviklings- og etableringsfasen vil departementet ha den overordnede styringen med prosjektet. Dette er spesielt viktig for å få til en utvikling av gode løsninger i forhold til personvernet (pseudonymiseringsprosessen). Det vil også være behov for tett oppfølging fra departementets side for å utvikle grossiststatistikken i tråd med de behov den senere tids reformer på legemiddelområdet har skapt og sikre samordningen av den grossistbaserte og den reseptbaserte legemiddelstatistikken.

Tilskudd til Senter for helseadministrasjon

Det foreligger avtale mellom tidligere Sosial- og helsedepartementet og Senter for helseadministrasjon ved Universitetet i Oslo om å bidra til å bygge ut nasjonal kompetanse på høyt nivå innenfor fagområder av betydning for utøvelse av god administrasjon og ledelse. Departementet vil vurdere å inngå ny avtale.

Oppfølging handlingsplan for antidopingarbeid

Som ledd i oppfølgingen av Handlingsplan for anti-dopingarbeid i Norge vil Helsedepartementet bidra til å etablere en database over dopingmidler, informasjonsdatabase, informasjonsbrosjyre og informasjonstelefon. I denne sammenheng er det gitt tilskudd til Dopinglaboratoriene ved Aker sykehus til opprettelse og drift av informasjonstelefon. Departementet foreslår å videreføre dette tilskuddet.

Styrings- og informasjonshjulet for helse- og sosialtjenesten i kommunene

Midlene knyttet til utvikling og drift av "Styrings- og informasjonshjulet for helse- og sosialtjenesten i kommunene" er overført Sosial- og helsedirektoratet for 2003.

Tidsskriftet Liv og helse

Bevilgningen til utgivelse av tidsskriftet Liv og Helse er fra og med 2003 overført til Sosial- og helsedirektoratet.

Statistikkutvikling m.v. knyttet til handlingsplan for helse- og sosialpersonell

Sosial- og helsedepartementet etablerte i 1999 et samarbeid med Statistisk Sentralbyrå og Kommunenes Sentralforbund om å utvikle en helhetlig personellstatistikk for helse- og sosialsektoren på grunnlag av data fra statens og kommunenes lønns- og personalsystemer og rapporter fra private helsevirksomheter. Statistikkarbeidet på personellfeltet vil bli fulgt opp i 2003. Helsemyndighetene vil også innlede et samarbeid med de andre nordiske land angående statistikk på personellfeltet.

Alternativ medisin

Helsedepartementet vil høsten 2002 legge fram en odelstingsproposisjon med meldingsdel om alternativ medisin, se omtale under avsnitt 2.1.12 i innledningen. Departementet har de siste årene gitt midler til kunnskapsoppbygging og studiereiser for fagpersoner innenfor feltet. I 2002 har det vært et betydelig arbeid med å forberede en 2-årig samarbeidsavtale mellom Norge og Kina. Det tas sikte på å undertegne avtalen høsten 2002. Sentrale punkter i avtalen vil være tradisjonell kinesisk medisin og utvikling av kunnskap og samarbeid på feltet. Når det gjelder forskning vises det til kap. 701.50.

400 års -jubileum for den offentlige helsetjeneste i 2003

I 1603 ble den første offentlige lege i Norge utnevnt som stadsmedicus i Bergen av kong Christian IV. I 2003 er det således 400 års-jubileum for den offentlige legetjeneste og derved for den offentlige helsetjeneste i Norge. Departementet har nedsatt en styringsgruppe med representanter fra ulike organisasjoner og etater til å forberede jubileet. Formålet er å øke forståelsen for forebyggende helsearbeid og det offentlige helsevesen, sørge for verdige markeringer av 400 års-jubileet og bidra til å styrke faget medisinsk historie i Norge. I 2003 vil det bli gitt ut et vitenskapelig medisinsk-historisk bokverk som dekker perioden fra ca. år 1600 til 2000. Det vil også bli arrangert en stor internasjonal fagkonferanse i Bergen, samtidig som det planlegges særskilte jubileumsmarkeringer sentralt og lokalt.

Regjeringen skal, med helseministeren som vert, arrangere Europarådets helseministerkonferanse i Oslo 12-13 juni 2003. Konferansens tittel er «Health, Dignity and Human Rights».

Dokumentasjonsdatabase

Tidligere Giftinformasjonssentralen, som ble innlemmet i Sosial- og helsedirektoratet med virkning fra 1. januar 2002, har et manuelt arkiv som inneholder opplysninger om giftighet mv. av en rekke stoffer og produkter. Arkivet inneholder ca 30 000 fysiske mapper. Opplysningene er samlet inn over en periode på 40 år, og deler av dokumentasjonen er ikke oppdatert. Det manuelle arkivet skal erstattes med en ny dokumentasjonsdatabase. En slik base vil gjøre det enklere og raskere å besvare henvendelser, gjøre oppgaven mindre sårbar for brann/ulykker og er en forutsetning for samarbeid på tvers av etater/departementer når det gjelder utveksling av dokumentasjon og elektronisk innmelding av produkter fra produsenter. I 2002 er det investert i datautstyr. I 2003 videreføres arbeidet gjennom innarbeidelse av dokumentasjon i databasen.

Post 50 Norges Forskningsråd

Forskning i regi av Norges forskningsråd er et viktig bidrag til kunnskapsgrunnlaget for nasjonale forvaltningsoppgaver, beslutninger i politikkutforming og utvikling av prioriterte fagfelt. Bevilgningen for 2003 skal dekke igangværende forskningsprogrammer og andre langsiktige satsinger knyttet til Helsedepartementets programkategorier. Midlene administreres av Norges forskningsråd. Bevilgningen for 2003 er styrket med 5 mill. kroner knyttet til forskning på stamceller fra fødte mennesker og 2 mill. kroner til program for mental helse. Den øvrige økningen i budsjettforslaget skyldes at kap. 719 post 50 og kap. 739 post 50 er overført til kap. 701 post 50.

Forskningsprogrammene har normalt en varighet på 4 - 5 år og gjennomføres i tråd med vedtatte programplaner. Sosial- og helseforvaltningen har representanter i programstyrer. Det mottas årsrapport fra Norges forskningsråd.

Bevilgningen går til følgende programmer og satsinger i Norges forskningsråd:

Farmakologisk forskning

Satsingens mål er å øke den forskningsbaserte kunnskapen innen farmakologi, farmakoterapi og farmasi, som grunnlag for å dokumentere legemidlers nytteeffekt. I satsingen prioriteres basal og klinisk forskning med relevans for utvikling, bruk av legemidler eller forståelse av legemidlers virkning. Forskningen er i stor grad av langsiktig karakter og spenner over mange problemstillinger.

Program for Helsetjenester og helseøkonomi

Programmets formål er å stimulere til forskning om helsetjenesten, medvirke til å rekruttere forskere til området og bidra til å forankre forskningen i flere fagmiljøer. Hovedtema er helseøkonomi, psykisk helsearbeid og helsetjenestens organisering og styring. Forskningsområdet omfatter behandling og tjenestetilbudet i primærkommunene og i spesialisthelsetjenesten, innenfor og utenfor institusjonene. Forskning som frembringer ny kunnskap om tjenestetilbudet for mennesker med psykiske lidelser, er prioritert. Det er utarbeidet ny programplan for perioden 2001-2005.

Program for pasientnær klinisk forskning og alternativ medisin

Program for alternativ medisin og klinisk pasientrettet forskning er slått sammen. I henhold til strategidokumentet for det nye programmet prioriteres kliniske effektstudier. Det gis bevilgning til Nasjonalt forskningssenter innen alternativ medisin ved Universitetet i Tromsø og til oppbygging av kompetansemiljøer for klinisk forskning ved regionsykehusene. I tillegg gis støtte til enkeltprosjekter. Fra 2003 forutsettes det at kompetansesentrene for klinisk forskning videreføres innenfor tilskudd til forskning, kap.732 post 78.

Program for Mental helse

Det er for perioden 2001-2005 utarbeidet ny programplan for program for Mental helse. Programmets hovedmål er å bidra til en bedre folkehelse og fremme kvaliteten på helsetjenestetilbud som gis personer med psykiske lidelser gjennom forskning av høy kvalitet med relevans for mental helse. Det legges vekt på å styrke bånd mellom ulike typer forskning og fremme samarbeid mellom forskere, styrke forskning som er relevant for vanlig klinisk praksis, styrke forskning om barn og unge, forskning innen rettspsykologi/rettspsykiatri og fremme internasjonalisering av forskningen. Departementet legger vekt på at forskningen, i tillegg til å fokusere på behandlingstilbud, også må ha fokus på forebygging og oppfølgingstiltak. Det er behov for mer kunnskap om hvordan tjenestetilbudet i kommunene bedre kan ivareta innbyggere med psykiske lidelser. Programmet skal sikre at brukerperspektivet ivaretas.

Helse og samfunn

Programmet har som langsiktig mål å bidra til å bygge opp god og langsiktig forskning om samfunnsmessige (økonomiske, politiske, sosiale og kulturelle) forhold som påvirker fysisk og psykisk helse og sykdom, samt utvikle virkemidler i det helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeidet. Forskningen omfatter mange fagdisipliner og dekker både basale og anvendte problemstillinger. Det er utarbeidet et eget programnotat for satsingen. Det bevilges også midler fra Sosialdepartementet til programmet.

Grunnleggende næringsrettet bioteknologi

Programmets overordnede mål er å utvikle grunnleggende vitenskapelig kompetanse som er viktig for bioteknologisk forskning, utdanning og næringsliv gjennom støtte til forskningsprosjekter med høy vitenskaplig kvalitet innen genomforskning. I programperioden 2001-2008 vil programmet støtte prosjekter som har som overordnet mål å få frem kunnskap som kan gi muligheter til framtidige bioteknologiske produkter og tjenester. Programmet finansieres av Nærings- og handelsdepartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet og Helsedepartementet.

Miljø og helse

Programmet skal fremskaffe ny kunnskap om sammenhengen mellom miljøfaktorer og helse og på den måten bidra til risikovurderinger av miljøfaktorer og gi et bedre grunnlag for forvaltningmessige beslutninger. Programmet fokuserer både på inneklima og miljøfaktorer i utemiljøet og vil bidra til oppfølging av Nasjonal handlingsplan for miljø og helse og handlingsplanen Forebygging av astma, allergi og inneklimasykdommer. Sentrale temaer er bl.a. fukt i bygninger, luftforurensninger i byer og tettsteder, helse- og miljø, farlige kjemikalier, hormonlignende stoffer, gen-miljøinteraksjoner, luftveissykdommer, allergi og annen overfølsomhet, kostnad-nytteforskning. Programmet finansieres av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Miljøverndepartementet, Sosialdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Samferdselsdepartementet og Helsedepartementet.

Arbeid og helse

Arbeidslivet og arbeidsmiljøet har innvirkning på helse. Programmet skal ivareta bredden i arbeidsmiljøforskningen og tar sikte på å bygge opp forskningsmiljøer og kompetanse til internasjonalt nivå. Prioriterte tema for programperioden 2001-2005 er fysiske og psykiske helsekonsekvenser av nye arbeidskrav og utviklingstrekk i arbeidslivet, styrking av forskning på mekanismer for arbeidsrelaterte helseeffekter som muskel- og skjelettplager, kroniske smertetilstander, psykiske plager og luftveissykdommer, forskning på forholdet mellom helse og deltakelse i og utstøtning fra arbeidslivet, fysisk og kjemisk eksponering, samt videre utvikling av forskning på helseeffekter av intervensjoner, tiltak og endringer. Programmet finansieres fra Helsedepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Sosialdepartementet og Næringslivets hovedorganisasjon.

Mat og helse

Sammensetningen av kostholdet spiller en viktig rolle for flere av dagens folkesykdommer. Samtidig dokumenteres stadig nye sammenhenger mellom kostfaktorer og helse. Forbrukernes bevissthet om kostholdets betydning er økende, men de faktiske kostholdsendringene er vanskelige å få til. Utfordringene innenfor satsingen er knyttet til hvordan kostholdet påvirker normale fysiologiske funksjoner og risiko og sykdomsforløp for kroniske sykdommer, og hvilke typer strategier og tiltak som vil påvirke valg av matvarer og kosthold i gunstig retning. Risikoaspektene ved ny teknologi, bl.a. relatert til genmodifisert mat, er et prioritert forskningstema.

Drikkevannsforskning

Målsettingen for programmet er å bringe den nasjonale kunnskapen opp på et nivå som kan bidra til at nasjonale målsettinger etterleves og internasjonale forpliktelser oppfylles. Programmet er en del av den nasjonale satsningen for å oppgradere norsk vannforsyning, og skal bringe fram kunnskap for å bedre drikkevannskvaliteten. Prioriterte områder er forskningsoppgaver knyttet til vannkvalitet og helse, og hvordan disse utfordringene kan møtes med vannbehandlingsteknologi.

Prioriterte områder er vannkvalitet og helse, behandling av drikkevann, vedlikehold og økonomi, distribusjonssystemer og vannkvalitetsovervåking.

EUs strålevernprogram

Programmet har som mål å bringe fram vitenskapelig kunnskap for objektivt å kunne vurdere effekter av radioaktiv stråling, og utvikle metoder for å bedre beskyttelsen mot stråling. Innsatsen vil bli rettet mot hvordan strålingen opptrer fra naturlige, medisinske og industrielle kilder, helsemessige konsekvenser og behandling av overeksponering. Prosjektene med norsk deltakelse har dekket et bredt fagområde. Majoriteten av prosjektene er knyttet til radioaktiv forurensning fra atomanlegg i Russland og andre SUS-stater. Flere prosjekter foregår i risikoområder som Majak, Kola og Karahavet.

Antibiotikaresistens

Satsingen på området antibiotikaresistens er et ledd i regjeringens Tiltaksplan for å motvirke antibiotikaresistens. Selv om vi kjenner ulike resistensmekanismer og hvordan antimikrobiell resistens kan utvikles og spres, mangler vi kunnskap som grunnlag for å velge de riktige og nødvendige tiltakene.

Forskning på stamceller fra fødte mennesker

Forskning på stamceller fra fødte mennesker er et prioritert nytt forskningsområde. Satsningen startet i 2002. Det foreslås en bevilgning på 5 mill. kroner til formålet i 2003. Siktemålet er å utvikle og styrke kompetansen når det gjelder grunnforskning og klinisk forskning med stamceller fra fødte mennesker med sikte på behandlingstilbud til pasienter med alvorlig sykdom. Departementet vil videreføre satsingen på dette forskningsområdet også i de kommende år.

Kap. 0702 Nemnd for bioteknologi

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

01

Driftsutgifter

5 705

5 970

6 550

Sum kap 0702

5 705

5 970

6 550

Overført fra 2001 til 2002:

Post 01: 274 000 kroner

Bioteknologinemnda er et frittstående organ hjemlet i bioteknologiloven og genteknologiloven. Nemnda skal drøfte etiske og samfunnsmessige spørsmål i tilknytning til bioteknologisk virksomhet og bidra med informasjon til publikum samt samfunnsmessig bevisstgjøring. Av mandatet fremgår det at de sentrale oppgavene for Bioteknologinemnda er å gi råd til norske myndigheter i spørsmål vedrørende gen- og bioteknologi, samt å drive informasjon og debattskapende aktiviteter. I 2001 har nemnda bestått av 21 medlemmer, hvorav 13 er personlig oppnevnte og 8 er oppnevnt av organisasjoner. Sekretariatet er organisert som en egen statsetat og er underlagt Helsedepartementet i administrative spørsmål. 2001 har vært et svært aktivt år for nemnda og sekretariatet som foruten å avholde 7 ordinære møter, også har drevet et omfattende informasjons- og debattskapende arbeid om temaer innen gen- og bioteknologisk virksomhet herunder rettsmedisinsk bruk av DNA-analyser og stamcelleproblematikken. Det er foreslått å styrke rammen med kr 300 000 i 2003 for å dekke nødvendige utgifter i forbindelse med nemndas arbeid.

Kap. 3702 Nemnd for bioteknologi (jf. kap. 702)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

16

Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger

22

18

Refusjon av sykepenger

83

Sum kap 3702

105

Kap. 0703 Helsetjenesten for innsatte i fengsel

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

01

Driftsutgifter, kan nyttes under post 60

8 246

60

Tilskudd til kommuner

61 206

67 200

74 350

Sum kap 0703

69 452

67 200

74 350

1. Formål og hovedprioriteringer

Fra 1. januar 1995 har kommuner med fengsler en lovpålagt plikt til å yte helsetjenester til innsatte i fengsler. Målsettingen for fengselshelsetjenesten er at innsatte skal gis et likeverdig helsetilbud som befolkningen for øvrig. Tjenesten drives som en integrert del av den kommunale helsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Staten har det overordnede ansvar for tjenesten.

Det blir gitt øremerkede tilskudd til kommuner, fylkeskommuner og spesialisthelsetjenesten for å sikre at kommuner som har fengselsanstalter makter å gi et like bra helsetilbud til innsatte som til resten av befolkningen.

2. Tilstandsvurdering

Fylkeslegene gjennomførte i 2001 tilsyn med deler av helsetjenestetilbudet ved 34 av landets 43 fengsler. Tilsynet ble foretatt fordi dette dreier seg om helsetjenesten til en utsatt og sårbar gruppe som har høyere sykelighet enn befolkningen for øvrig. Mange har i tillegg store rusproblemer. Resultater fra tilsynet viser:

  • at det byr på spesielle utfordringer å få til god samhandling mellom helsepersonell og fengselspersonell fordi helsetjenesten i fengslene er en liten deltjeneste i kommunehelsetjenesten som utøves "på fremmed arena"

  • at det i mange kommuner var uklarheter knyttet til ansvar og myndighet, spesielt i forholdet mellom helsetjenesten i fengselet og kommunehelsetjenesten for øvrig

  • at tjenesten ikke var en integrert del av kommunehelsetjenesten, og at den administrative og faglige forankringen manglet

  • at det er behov for å sikre mer forsvarlig legemiddelhåndtering, sikrere oppbevaring av legemidler og oppfølging av taushetspliktsbestemmelsene.

I tillegg kom det signaler om behov for økte ressurser til tjenesten og en annen fordeling av statens tilskudd. Statens helsetilsyn følger opp avvikene etter vanlige prosedyrer.

Psykiske lidelser og rusmisbruk er det dominerende helseproblemet i de fleste fengslene. Antallet psykotiske innsatte i fengsel er ikke stort. Statens helsetilsyn antar at inntil ca. 5-8 innsatte på landsbasis til enhver tid oppfyller vilkårene i lov om psykisk helsevern for tvangsinnleggelse. For disse er det ofte en viss ventetid før de overføres til sykehus. I de senere år er ventetiden blitt vesentlig forkortet, men kan i enkelte tilfeller variere en del.

3. Satsingsområder

Det er behov for å arbeide mer målrettet mot kommunene for at helsetjenesten i fengslene skal bli en integrert del av kommunehelsetjeneten, samt tydeliggjøre ansvar og myndighet mellom helsetjenesten i fengslene og kommunehelsetjenesten. Ny veileder for helsetjenesten i landets fengsler og implementering av denne vil være bidrag til kvalitetssikring av legemiddelhåndtering, legemiddeloppbevaring og behandling av taushetsbelagte personopplysninger. Det er viktig å bedre samspillet mellom helsetjenesten for innsatte og institusjoner i psykisk helsevern for å sikre rask tilgang til institusjonsbehandling for alvorlig sinnslidende. Gjennom den utbyggingen av tjenestetilbudet som skjer gjennom Opptrappingsplan for psykisk helse vil også behandlingstilbudet til innsatte med psykiske lidelser bli vesentlig styrket, jf. kap 732 post 70 for nærmere omtale av tilskuddet til psykisk helsevern for innsatte i fengsel.

Sosial- og helsedirektoratet vil få i oppdrag å vurdere behovet for nye kriterier for tildeling av statens tilskudd.

Det er lagt inn en styrking på 5 millioner kroner på posten for 2003.Denne skal benyttes til en generell styrking av helsetjenesten og der i gjennom gjøre det mulig å ta i bruk nytt tildelingssystem.

Kap. 0704 Giftinformasjonssentralen (jf. kap. 3704)

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

01

Driftsutgifter

13 703

Sum kap 0704

13 703

Overført fra 2001 til 2002

Post 01: 345 000 kroner. Midlene er overført til kap. 706 Sosial- og helsedirektoratet.

Kap. 3704 Giftinformasjonssentralen (jf. kap. 0704)

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

02

Diverse inntekter

69

16

Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger

612

18

Refusjon av sykepenger

254

Sum kap 0704

935

Kap. 0704 Norsk Pasientskadeerstatning (jf. kap. 3704)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

01

Driftsutgifter

60 000

50

Tilskudd til NPE som statlig fond

292 070

Sum kap 0704

352 070

Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) blir fra 01.01.2003 etablert som et statlig forvaltningsorgan. Det vises til tidligere kap 739, post 72. Det foreslås bevilget 60 mill. kroner til driften av Norsk Pasientskadeerstatning i 2003. Ordningen finansieres i 2003 av fem aktører: staten, regionale helseforetak, fylkeskommuner og kommuner samt private tjenesteytere. Midlene på post 50 på 292,070 mill kroner dekker statens andel.

Den nåværende midlertidige pasientskadeerstatningsordningen trådte i kraft 1. januar 1988. Ordningen omfatter offentlige sykehus, kommunelegetjenesten og de kommunale legevakter. I desember 2000 ble det besluttet at pasienter som ble behandlet gjennom "pasientbroen" skulle omfattes, og våren 2002 ble det besluttet at pasienter behandlet med Dent-O-Sept munnpensel på offentlige syke- og aldershjem og i hjemmesykepleien skulle omfattes av ordningen. Bakgrunnen for å innføre ordningen var et ønske om å styrke pasientenes erstatningsrettslige vern. Pasientene har krav på erstatning der det har vært svikt i behandlingen, selv om ingen kan lastes direkte for dette.

Erstatningen utmåles etter bestemmelsene i lov av 13. juni 1969 nr. 26 om skadeerstatning. Oppreisning som omtalt i lov om skadeserstatning § 3-5, utbetales likevel ikke utover kr 20 000.

Forslag for 2003

Stortinget vedtok lov om pasientskader våren 2001. Det vises til Ot.prp.nr.31 (1998-99) der Justisdepartementet la fram forslag for Stortinget til lov om erstatning ved pasientskader (pasientskadeloven). Forskrifter er nå ute på høring med sikte på at loven skal tre i kraft fra 1. januar 2003. NPEs dekningsområde vil fra 1.1.2003 omfatte kommunehelsetjenesten, fylkeskommunal tannhelsetjeneste og statlig helsetjeneste. Loven viderefører i hovedtrekk bestemmelsene i de midlertidige reglene om rett til erstatning uavhengig av skyld. Også i henhold til pasientskadeloven utmåles erstatningen etter reglene i lov om skadeserstatning, men slik at oppreisning og tap under 5000 kroner ikke utbetales. Spørsmålet om oppreisningskrav bør kunne fremmes etter pasientskadeloven, ble drøftet i forarbeidene til pasientskadeloven. Der ble det foreslått at det ikke skal være anledning til det. Begrunnelsen var at oppreisning lovmessig sett bærer preg av sanksjon overfor skadevolder, og derfor ikke hører hjemme i denne loven.

Norsk erstatningsrett slik den kommer til uttrykk i lov om skadeserstatning, bygger i utgangspunktet på prinsippet om erstatning for tap man har lidt.

Det etableres fra 2003 også et råd og et styre for NPE. Pasientskadenemnda blir klageorgan for NPE s vedtak. Det vises her til kap 709 Pasientskadenemnda.

NPE har fra starten i 1988 blitt finansiert av staten og fylkeskommunene i fellesskap. Staten har også betalt kommunenes andel. Tilskuddene til NPE bygger på beregninger om risiko for skadeutbetaling per skadeårgang. Den offentlige finansieringen av NPE vil etter ikrafttredelsen av pasientskadeloven skje gjennom innbetalinger fra de regionale helseforetakene, staten, kommunene og fylkeskommunene. Midlene til å dekke innbetalingene som fylkeskommuner, kommuner og regionale helseforetak skal betale, vil bli tilført de tre tilskuddsyterne. De regionale helseforetakene vil få dekket dette over kap 732 post 70 Tilskudd til helseforetak med 91 640 000 kroner. Fylkeskommunene vil få dette dekket over kap 572 Rammetilskudd til fylkeskommunene med 831 000 kroner. Kommunene vil få tilskudd over kap 571 Rammetilskudd til kommunene med 11 845 000 kroner. Staten har finansieringsansvar for skader skjedd til og med 2002. Disse midlene ligger utenfor helseforetakenes rammer. Finansieringen av ansvaret i privat sektor vil skje ved lovpliktig forsikring etter nærmere regler fastsatt av departementet.

Per medio august 2002 har NPE samlet mottatt mer enn 21 000 krav om erstatning og utbetalt mer enn kr 1,6 milliarder kroner i erstatninger siden starten i 1988. Om lag en tredjedel av alle skader som meldes til NPE, resulterer i medhold for pasienten eller pårørende og utbetaling av erstatning. Gjennomsnittlig erstatning til pasienter som får medhold, utgjør for tiden i størrelsesorden kr 400 000. Erstatningsutbetaling for 2001 var på 219 mill kroner. Inneværende år ventes erstatningsutbetalingene samlet å overstige 250 mill. kroner. Anslaget for utbetalinger for 2003 er på om lag 305 mill kr.

NPE har i dag som erstatningsordning et fond som delvis dekker meldte skader som ikke er ferdigbehandlet. Fondets størrelse er anslått til om lag 350 mill kroner pr. 31.12.2002. Det foreslåes at fondets beholdning reduseres med 284 mill kroner.

Det statlige fondet Norsk Pasientskadeerstatning skal føre et eget fullstendig regnskap over alle inntekter og utgifter. Ut- og innbetalinger til/fra fondet i 2003 skal følge prinsippene fra konsernkontoordningen i staten med bl.a. oppgjørskonto i Norges Bank, hvor fondets innestående midler er plassert.

Fondets inntekter og utgifter i 2003 er ført opp med:

Inntekter

(1000 kr)

Tidligere fondsmidler (engangs)

350 000

Staten

292 070

Helseforetak

91 640

Kommuner

11 845

Fylkeskommuner

831

Sum

746 386

Utgifter

(1000 kr.)

Staten (engangs)

284 000

Erstatningsutbetalinger

305 000

Drift av NPE

60 000

Drift av Pasientskadenemnda

10 000

Sum

659 000

Det vises til omtale under kap 3704 Norsk Pasientskadeerstatning.

Det vises også til omtale av NPE under kap 732, post 70 Tilskudd til helseforetak.

Kap. 3704 Norsk pasientskadeerstatning (jf. kap. 704)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

50

Overføring fra NPE som statlig fond

344 000

Sum kap 3704

344 000

Post 50 Overføring fra NPE som statlig fond

Post 50 dekker overføring fra NPE som statlig fond. Av dette er 60 mill. kroner foreslått avsatt til å dekke driften av NPEs sekretariat, råd og styre.

Kap. 0705 Personelltiltak

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

01

Driftsutgifter, Statens helsepersonellnemnd

5 000

21

Tilskudd til personell i allmennlegetjenesten og tannhelsetjenesten

50 700

60

Tilskudd til rekrutteringsplanen

32 065

34 800

60 650

61

Tilskudd til turnustjeneste

48 689

110 300

107 120

62

Bedriftsinterne videreutdanninger

18 260

71

Tilskudd til Nordiska Hälsovårdshögskolan m.v.

10 737

12 400

12 390

73

Bedriftsinterne videreutdanninger

20 300

Sum kap 0705

109 751

177 800

235 860

Post 01 Driftsutgifter, Statens helsepersonellnemnd

Statens helsepersonellnemnd

Statens helsepersonellnemnd behandler klagesaker fra helsepersonell etter lov om helsepersonell (administrative reaksjoner og avslag på autorisasjon med mer). Nemnda behandler også klagesaker etter visse kapitler i apotekloven, herunder forvaltning av driftskonsesjoner (fagkonsesjoner) i det nye apoteksystemet. Nemnda betjenes av et sekretariatet som har sine kontorer i Trygderettens lokaler. Sekretariatet utarbeider og framlegger alle saksframlegg for nemnda.

Rapportering 2001

Statens helsepersonellnemnd ble oppnevnt våren 2001 og trådte i funksjon fra 2. halvår. Nemnda mottok 93 klagesaker til behandling i 2001, hvorav 57 ble avgjort i 2001. I 17 av disse sakene fikk klager medhold. 17 saker gjaldt tap av autorisasjon og 10 gjaldt klage over vedtak om ikke å tildele autorisasjon eller lisens. Nemnda mottok ikke saker etter apotekloven. Siste kvartal var gjennomsnittlig saksbehandlingstid drøye 3 måneder.

Satsingsområder 2003

Målet for nemnda er en mest mulig riktig avgjørelse i den enkelte sak. Saksbehandlingen er i seg selv et middel til å nå dette målet. I 2003 er målet en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 3 måneder. Andre viktige midler er kontradiksjon og grundighet under saksforberedelsene. Det forutsettes at nemnda også bistår departementet i det generelle arbeidet med videreutvikling av reaksjonssystemet overfor helsepersonell. Det samme gjelder forenkling i godkjenningssystemet for helsepersonell med utdanning fra utlandet.

Post 21 Personelltiltak i allmennlegetjenesten og i tannhelsetjenesten

Fra 2003 er departementets bevilgninger til personelltiltak innen allmennlegetjenesten og tannhelsetjenesten samlet på denne posten. Personelltiltakene for allmennlegetjenesten er flyttet fra kap. 705 post 60, mens bevilgning til personelltiltakene innen tannhelsetjenesten tidligere ble gitt fra kap. 701 post 21, kap. 705 post 60 og post 61. Tiltakene vil i hovedsak bli videreført i 2003, men med økt satsing på tannhelsepersonell.

Tannhelsepersonell

Opptakskapasiteten ved tannlegeutdanningen foreslås økt ved etablering av et nytt studiested i Tromsø med første opptak av 10 studenter fra høsten 2004, og gradvis opptrapping til inntak av 40 studenter årlig fra 2007. Det vises til budsjettforslag fra Utdannings- og forskningsdepartementet, kap. 0263.

Det foreslås at utdanningstilbudet i Tromsø skal organiseres slik at fylkeskommunen får ansvar for å ivareta studentenes kliniske trening. Dette forutsetter et større utviklings- og oppfølgingsarbeid i samarbeid med Utdannings- og forskningsdepartementet, Universitetet i Tromsø, Troms fylkeskommune og de øvrige nordnorske fylkeskommunene.

Det skal i 2003 avholdes prøvekurs i folkehelsearbeid for tannhelsepersonell. Innhold, organisering og administrasjon av kurset vil evalueres med sikte på å etablere et permanent opplæringstilbud. Det tas sikte på å etablere en ettårig videreutdanning for tannpleiere med planlagt oppstart høsten 2003. Når det gjelder omtale av tannpleierutdanningen, viser vi til omtale på Utdannings- og forskningsdepartementets område.

Rekrutteringstiltak innenfor tannhelsetjenesten

Helsedepartementet vil videreføre tiltakene for å rekruttere tannleger fra EØS-land. Tilskudd til kvalifiseringstiltak for tannleger med utdanning fra land utenfor EØS-området vil styrkes med 4,45 millioner kroner som følge av forenklinger i regelverk som skal legge til rette for arbeidsinnvandring, særlig av spesialister. Departementet vil rapportere spesielt om bruken av disse midlene. I 2002 ble det gitt midler til Universitetet i Oslo for å etablere tilleggskurs for tannleger med utdanning fra land utenfor EØS-området i tråd med eksisterende tilbud ved tilsvarende kurs ved Universitetet i Bergen. I 2003 vil det derfor bli gitt midler til drift av begge disse tilleggskursene som fører frem til norsk autorisasjon.

Det er i 2002 tildelt midler til et prosjekt ved tilleggsutdanningen ved Universitetet i Bergen for å effektivisere vurderingen av den enkelte søkers kvalifikasjoner, samt til oppfølging av søkerne.

Det ble i 2001 gitt tilskudd til rekruttering av lege- og tannlegevikarer i kommuner/distrikter med spesielle problemer. Vikarordningen omfatter fra 2002 kun tannleger og videreføres i 2003.

Spesialistutdanning av tannleger og odontologiske kompetansesentre

En avgjørende forutsetning for å øke antall studieplasser i odontologi er at det er nok tannleger med dobbeltkompetanse i kliniske fag (spesialistutdanning og forskerkompetanse) som kan rekrutteres til vitenskapelige stillinger ved dagens to odontologiske fakulteter og til oppbygging av et nytt studiested i Tromsø. I en fersk rapport fra Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) fremkommer det at rekrutteringen er særlig bekymringsfull til kliniske odontologiske professorater/undervisningsstillinger (krever forsker- og spesialistutdanning), stipendiater og postdoktorer. Samtidig som rekrutteringen svikter vil det i årene fremover bli stor avgang fordi flere ansatte tannleger når pensjonsalderen.

Det ble tildelt 7 mill. kroner i 2002 til spesialistutdanning av tannleger. Midlene omfatter blant annet driftsutgifter til spesialistutdanningen ved de odontologiske fakulteter og til forberedelser til desentralisert spesialistutdanning. Formålet med tilskuddet er å øke antall tannleger med dobbelkompetanse, øke antall spesialister i den utøvende tannhelsetjenesten og bedre den geografiske fordelingen av spesialister gjennom blant annet desentralisert spesialistutdanning. Departementet tar sikte på å øke tilskuddet i 2003. Det er i tillegg en forutsetning at midler som blir frigjort gjennom Helsedepartementets driftsstøtte til spesialistutdanning benyttes til forskningsaktivitet. Helsedepartementet ser for seg at disse midlene kan benyttes til de planlagte kompetansesentrene innenfor klinisk odontologisk forskning ved de odontologiske fakultetene i Oslo og Bergen.

Departementets tilskudd til oppbygging av regionale odontologiske kompetansesentra skal sikre spesialisttjenester i alle helseregioner, bidra til rekruttering og stabilisering av personell og til faglig utvikling av tannhelsetjenesten. Kompetansesenteret skal drive rådgivning til tannhelsetjenesten, publikum og andre, være henvisningsinstans, drive etterutdanning av tannhelsepersonell og desentralisert spesialistutdanning av tannleger.

I 2002 er det bevilget midler til Troms fylkeskommune til videreutvikling av spesialistklinikk/kompetansesenter og til Sør-Trøndelag fylkeskommune for å utrede mulighetene for etablering av at kompetansesenter i Trondheim. Det er viktig med statlig støtte til utvikling av flere regionale odontologiske kompetansesentra. Det foreslås at statens årlige bidrag kun knyttes til den delen av virksomheten som omhandler spesialistutdanning

Departementet anser et kompetansesenter i Tromsø som viktig for tannhelsetilbudet til befolkningen i regionen og som en avgjørende forutsetning for etableringen av en framtidig tannlegeutdanning i Tromsø. Det foreslås 5 millioner kroner til oppbygging av kompetansesenter i Tromsø i 2003. Midlene vil blant annet brukes til utgifter knyttet til flytting av spesialistklinikken/kompetansesenteret i Tromsø inn i egnede lokaler i tilknytning til framtidig universitetsklinikk. Intensjonen bak dette er å kunne utnytte personellressurser og arealer best mulig. Det vil i tillegg bli avsatt midler til å utrede muligheten for etablering av et slikt kompetansesenter i helseregion sør.

Når det gjelder etablering av kompetansesentra i helseregion vest og øst, vil departementet komme tilbake til dette i senere budsjettsammenheng. Dagens utdanningssteder for tannleger i Bergen og Oslo og antall etablerte spesialister ivaretar i stor grad behovet for spesialistkompetanse i de to regionene. I Hordaland er det allerede utført et utredningsarbeid i forhold til å etablere et kompetansesenter i samarbeid mellom fylkeskommunen og Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Bergen.

Utredningen fra Statens helsetilsyn om tannlegespesialister og opprettelse av regionale odontologiske kompetansesentra (1999) omfatter også forslag til spesialiteter som bør omfattes av offentlig regulering og finansiering. Dette vil departementet følge opp i 2003 med sikte på avklaring.

Stimuleringstiltak allmennlegetjenesten

Allmennlegetjenesten er blitt tilført nye ressurser i forbindelse med fastlegeordningen. Til sammen er det opprettet 360 nye legehjemler i perioden 1999 til august 2001. Samtidig med denne økningen er antallet ledige hjemler blitt redusert. Per 31. august 2002 er det 127 ubesatte fastlegehjemler (ledige lister) i kommunehelsetjenesten mens det var 294 ledige lister ved oppstart av fastlegeordningen 1. juni 2001. Andelen ubesatte stillinger har lenge vært høy i Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag og Nordland. Sogn og Fjordane har hatt spesielt store problemer og har ca 19 pst. av legestillingene ubesatt ved utgangen av andre kvartal 2002.

Departementet legger til grunn at innføringen av fastlegereformen, den sterke økningen i antall studieplasser for medisinerstudenter og en strammere regulering av legehjemler vil bidra til bedre stabilitet i legetjenesten for landet sett under ett. Imidlertid er det usikkert om legedekningen utenfor større befolkningssentra vil bli tilstrekkelig. For å møte disse utfordringene vil Helsedepartementet de nærmeste årene støtte et uviklingsarbeid som skal rette oppmerksomheten mot ulike distriktsmedisinske utfordringer, i den hensikt å stabilisere og styrke allmennlegetjenesten i distriktene. Helsedepartementet har i samarbeid med Det medisinske fakultet ved Universitetet i Tromsø fra 1999 iverksatt tiltak for å utvikle faglige nettverk mellom allmennleger i distriktskommuner og universitetet samt stimulere til faglig utvikling. Dette gjøres ved blant annet å trekke inn erfarne allmennleger i undervisningen av medisinske studenter og veiledning av turnusleger samt å gi støtte til forsknings- og utredningsprosjekter. Dette foreslås videreutviklet. Departementet vil i samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet og fylkeslegen i Sogn og Fjordane dessuten vurdere særskilte tiltak for å bedre situasjonen i Sogn- og Fjordane.

Stimuleringstiltakene for allmennlegetjenesten videreføres med følgende tiltak:

  • Veiledningsprogram for turnusleger.

  • Tilskudd til faglig utvikling innen allmennmedisin og samfunnsmedisin.

  • Tilskudd til utvikling av tjenesten.

  • Tilskudd til satsing på distriktsmedisin.

  • Tilleggsutdanning i "nasjonale fag" for utenlandske leger og for norske studenter som studerer medisin på kjøpte plasser med gebyrstipend i utlandet.

Tilleggsutdanningen i "nasjonale fag" styrkes som følge av forenklinger i regelverk som skal legge til rette for arbeidsinnvandring. Av samme grunn er det lagt inn økning på kap 705 post 61 til turnustjeneste for utenlandske leger. Samlet utgjør dette 5,56 millioner kroner for å kvalifisere utenlandske leger til arbeid i Norge.

Post 60 Tilskudd til rekrutteringsplanen

Regjeringen foreslår en ny plan for rekruttering av personell til helse- og sosialsektoren for perioden 2003-2006. For å gi bedre oversikt samles departementets tiltak overfor pleie- og omsorgssektoren på denne budsjettposten. Deler av bevilgningen ble i statsbudsjettet for 2002 gitt på kap. 705 post 61, kap. 705 post 73 og kap. 701 post 21 På tilsvarende måte har Sosialdepartementets tiltak overfor helse- og omsorgspersonell på sitt budsjett. Helsedepartementet og Sosialdepartementets samlede satsing for 2003 til rekrutteringsplanen er 110 millioner kroner. I tillegg kommer bevilgning til rekrutterings- og kvalifiseringsformål i opptrappingsplanen for psykisk helse, jf. kap. 743 post 70. Det vises til innledningen for en samlet omtale av rekrutteringsplanen for helse- og sosialpersonell.

Formålet med bevilgningen er å bedre rekrutteringen til utdanning og arbeid i helse- og sosialtjeneste, og å bedre kvaliteten på tjenestene gjennom økt kompetanse. Kvalifisert personell utgjør den viktigste ressursen i helse- og omsorgstjenesten. Tilgang på kvalifisert personell er en forutsetning for å kunne gjennomføre reformer og opptrappingsplaner innen helse- og sosialtjenesten. De største utfordringene innen den kommunale helse- og sosialtjenesten er knyttet til stabilitet i stillinger, ledighet i hjelpepleier/omsorgsarbeider- og sykepleierstillinger, stor andel deltidsansatte og usikkerhet om framtidig tilgang særlig av hjelpepleiere/omsorgsarbeidere som følge av lave ungdomskull og sviktende interesse hos ungdommen. Tiltak som bidrar til stabilitet vil bli prioritert. Sentralt her er statlige tilskudd til kvalifiseringstiltak - opplæring av ufaglærte samt etter- og videreutdanning av personell.

Det er en stor utfordring for arbeidsgiverne å sikre større stabilitet i stillingene, samt å dekke behov for hjelpepleiere/omsorgsarbeidere og sykepleiere både i kommunehelsetjenesten og sykehusene. Et økende omfang av utskrivning av pasienter fra sykehus til behandling i kommunene på et tidligere tidspunkt stiller kommuner overfor ekstra utfordringer på pleiesiden. Bevilgningen er fordelt på følgende tiltak:

  • Rekrutterings- og stabiliseringstiltak for helse- og omsorgspersonell.

  • Etter- og videreutdanninger for personell med helse-/sosialfag.

  • Desentralisert sykepleierutdanning.

  • Kompetanseutviklende tiltak for personell i spesialisthelsetjenesten.

Posten dekker også direkte utgifter knyttet til forvaltningen av midlene.

Rekrutterings- og stabiliseringstiltak for helse- og omsorgspersonell

Rekrutteringen til hjelpepleier- og omsorgsarbeiderutdanningene har gått ned de senere år. Departementet ønsker derfor en gjennomgang av utdanningene med målsetting om å utvikle et faglig sett styrket utdanningsløp, som bidrar til økt rekruttering til utdanningene og til økt kvalitet på tjenestene. Kvalitetsutvaget nedsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet skal gjøre en slik gjennomgang av utdanningene.

Utvikling av læreplaner for videreutdanninger for personell med videregående opplæring fortsatte i 2002. Regjeringen har foreslått å innpasse videreutdanningene i helse- og sosialfag i den nye fagskoleordningen. En vil da oppnå formell godkjenning av slike utdanninger.

Rekruttering av tannleger, sykepleiere og hjelpepleiere i regi av Aetat videreføres i 2003. I 2001 ble det formidlet 46 leger, 12 tannleger, 319 sykepleiere og 20 hjelpepleiere gjennom Aetats helserekruttering. Det er de samme personellgruppene som rekrutteres i 2002, men rekruttering av leger trappes ytterligere ned. Med unntak av tannleger, rekrutteres personell også fra land utenfor EØS. Det gis også tilskudd til kurs/tilleggsutdanning som kreves for at norsk autorisasjon kan gis. Høgskolen i Oslo mottok i 2002 midler til suppleringskurs for sykepleiere fra land utenfor EØS.

Det foreslås bevilget 8,56 mill. kroner i 2003 til kvalifiseringsprogram for sykepleiere som følge av endringer i regelverk som skal legge til rette for arbeidsinnvandring. Det forventes at flere utenlandske helsepersonell vil komme til landet, og disse må tilbys nødvendig tilleggsutdanning for å kunne få norsk autorisasjon. Departementet vil gi spesiell tilbakemelding om utviklingen på dette området.

Etter- og videreutdanniger for helse- og sosialpersonell

I 2002 er det gitt til sammen 19,4 mill. kroner til etter- og videreutdanninger for helse- og sosialpersonell utenom opptrappingsplanen psykisk helsevern. Av dette ble det overført 17,4 mill. kroner til kommuner/fylkeskommuner til fordeling etter søknad til fylkesmannen. Tiltaket foreslås videreført i 2003. Ved fylkesmennenes disponering av midlene foreslås tilskudd til oppdateringskurs for hjelpepleiere og sykepleiere prioritert av kommunene. Rapporteringen foreslås forenklet ved at fylkesmenn/fylkesleger gir en samlet oppsummering av bruken av midlene til departementet. Sosial- og helsedirektoratet vil videreføre arbeidet med å utvikle et program for samarbeid om etter - og videreutdanning av helse- og sosialpersonell mellom sykehus og kommunenes sosial- og helsetjeneste. Direktoratet vil også i samarbeid med yrkesorganisasjonene og arbeidsgivere utforme program for utdanning av kliniske spesialiteter/stiger.

Desentralisert sykepleierutdanning

Midlene til desentralisert sykepleierutdanning ble i 2002 overført til Utdannings- og forskningsdepartementet, som fordelte beløpet til høgskoler som tilbyr desentralisert sykepleierutdanning, fortrinnsvis på deltid. Utdanningen skal legges spesielt til rette for erfarne hjelpepleiere og omsorgsarbeidere. Bevilgningen ble i 2001 fordelt på 410 heltidsekvivalenter (antall studenter omregnet til heltidsstudenter på helårsbasis). Tiltaket foreslås videreført og styrket i 2003. For bedre å nå målgruppen som er tilsatte i kommunenes helse- og sosialtjeneste, legges midlene inn i den porteføljen som disponeres av fylkesmennene.

Kompetanseutviklende tiltak for personell i spesialisthelsetjenesten

Departementet har gitt økonomisk støtte til prosjekter for å heve kompetansen for personell på prioriterte fagområder i spesialisthelsetjenesten. Bl.a. ble det i 2001 igangsatt et prosjekt for videreopplæring av sykepleiere til nyfødt/intensivavdelinger ved region- og sentralsykehusene. Evalueringer har vist at tiltaket har vært vellykket. Fra og med 2002 ligger ansvaret for oppfølging av prosjektet til Sosial- og helsedirektoratet, jf. kap 739.21. Det foreslås 8,5 mill kr til videreføring av prosjekter for kompetanseutvikling for personell i spesialisthelsetjenesten.

Post 61 Tilskudd til turnustjenesten

Formålet med bevilgningen er å bedre tilgangen på kvalifisert personell til helsetjenesten. Bevilgningen er fordelt på følgende området:

  • Tilskudd til turnustjeneste i sykehus.

  • Tilskudd til turnustjeneste for leger i kommunehelsetjenesten.

  • Tilskudd til reiseutgifter turnuskandidater.

Tilskudd til turnustjenesten i sykehus

Det gis tilskudd til sykehus og godkjente opptreningsinstitusjoner pr. turnuskandidat (leger, fysioterapeuter og jordmødre) for kandidater som er utdannet i Norge og i utlandet. I 2001 ble det gitt statlig tilskudd til 19 fylkeskommuner og 22 opptreningsinstitusjoner i sykehusturnus med til sammen 22 millioner kroner.

Tilskudd til turnustjeneste for leger i kommunehelsetjenesten

Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 65 (2000-2001) Om endringer i statsbudsjettet for 2001 som følge av fastlegereformen ble det vedtatt å innføre en ny tilskuddsordning fra 1. juli 2001 for kommuner som tar imot turnusleger. Turnustilskuddet ble fastsatt til 100 000 kroner per turnuslege (et halvt års turnustjeneste). Tilskuddet utbetales etterskuddsvis og ble første gang utbetalt i 2002.

Reiseutgifter turnuskandidater

Staten refunderer reise- og flytteutgifter for turnusleger, fysioterapi- og jordmorkandidater ved tiltredelse etter statens regulativ.

Det ventes en fortsatt økning i antall turnuskandidater i 2003. Dette henger sammen med flere uteksaminerte medisinske kandidater fra norske og utenlandske universiteter. Bevilgningen foreslås videreført i 2003.

Post 71 Tilskudd til Nordiska Hälsovårdshögskolan mv.

Formålet med bevilgningen er å øke kompetansen til personell innen helsevesenet.

Midlene går i hovedsak til Nordiska Hälsovårdshögskolan i tråd med nordisk avtale. Norges bidrag til finansieringen er bl.a. avhengig av antall norske kursdeltakere. Det er også avsatt noe midler til WHO-stipender som forvaltes av Statens helsetilsyn. Fra 2003 gis midler til standardiseringsarbeid og utprøving av nye odontologiske materialer til Nordisk institutt for odontologisk materialprøving (NIOM) fra denne posten. Midlene som går til internasjonalt standardiseringsarbeid ble tidligere gitt fra kap 701 post 21.

Post 73 Bedriftsinterne videreutdanninger

I St.prp. nr. 63 (2001-2002) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002 ble kap. 705 post 73 nedsatt med 10,3 mill kroner. Fra 2003 samles personelltiltak som hører inn under rekrutteringsplanen, og 8,5 mill kroner foreslås derfor ompostert til kap. 705.60. Videre foreslås 2,29 mill. kroner overført til kap. 739. post 21 til omorganiseringsprossesser i fødselsomsorgen, herunder drift av Nasjonalt råd for fødselsomsorgen.

Kap. 0706 Sosial- og helsedirektoratet (jf. kap. 3706)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

01

Driftsutgifter

195 330

366 350

Sum kap 0706

195 330

366 350

Overført fra 2001 til 2002

Post 01: 1 345 000. Midlene er overført fra kap. 704, 713 og 714. Det vises til omtale under disse kapitlene.

Formål og hovedprioriteringer

Sosial- og helsedirektoratets mål er god helse og sosial trygghet for landets innbyggere. Målet skal nås gjennom:

  • En omfattende og effektiv forebyggende innsats for å hindre sosiale og helsemessige problemer å utvikle seg.

  • Sosial- og helsetjenester med høy kvalitet og god tilgjengelighet for å møte brukere og pasienter med behov for hjelp.

Direktoratet skal utvikle og effektivisere det forebyggende og helsefremmende arbeidet og tjenestetilbudet på sosial- og helseområdet ved å:

  • Iverksette nasjonal politikk.

  • Drive faglig rådgivning mot andre myndigheter, sosial- og helsetjenestene, organisasjoner og publikum.

  • Initiere og støtte kvalitetsutvikling i sosial- og helsetjenestene.

Sosial- og helsedirektoratet skal bidra til at virkemidler som benyttes på sosial- og helseområdet kommer tjenestene, befolkningen og brukerne til gode, uavhengig av bosted og sosiale forhold. Direktoratet skal arbeide for at helse- og sosialtjenestene fremstår som godt integrerte. Direktoratet skal basere sitt arbeid på god faglig kvalitet, og bidra til kunnskapsbaserte tjenester, effektiv tjenesteyting og riktig prioritering innenfor sitt virkeområde, herunder støtte norsk engasjement i internasjonale fora. Etaten skal vektlegge et godt samarbeid med bruker- og pasientorganisasjonene, for å sikre brukerinnflytelse. Direktoratet skal styrke den helhetlige forebyggende og helsefremmende innsatsen, ved å bedre integreringen og samordningen av forebyggende arbeid rettet mot hele befolkningen, med spesiell fokus på barn og unge, eldre, funksjonshemmede og sosialt utsatte grupper. Sosial- og helsedirektoratet er gjennomføringsorgan for helsepolitikken på smittevernområdet og har ansvar for å gi råd og veiledning og fatte vedtak etter smittevernloven.

Sosial- og helsedirektoratet skal forvalte genteknologilovens bestemmelser om innesluttet bruk av levende genmodifiserte organismer (GMO).

Resultatrapport 2001

Det utarbeides ingen resultatrapport for kap. 706 Sosial- og helsedirektoratet ettersom etaten ble etablert 1.1.2002. For de helseinstitusjoner som ble integrert i Sosial- og helsedirektoratet fra 1. januar 2002 gis det her en sammenfattet rapportering for 2001. I den forbindelse vises det også til resultatrapport fra Rusmiddeldirektoratet og Etat for rådssekretariater i St.prp. nr. 1 (2002 - 2003) Sosialdepartementet.

Giftinformasjonssentralen

Den døgnåpne telefonvakttjenesten har som tidligere år vært hovedoppgaven. Året 2001 hadde en økning (5%) i antall besvarte henvendelser. Antall henvendelser er nå dobbelt så stort som i 1995. Selv om virksomheten ble tilført nye stillinger, måtte etaten forskyve aktiviteter innen forebyggingsområdet.

Som et ledd i sin informasjonstjeneste overfor helsevesenet ga virksomheten ut antidotliste (motgift) og behandlingsdokumenter for en rekke sentrale forgiftninger. I tillegg ble det utgitt nyhetsbrev og utarbeidet informasjonsmateriell som ble distribuert gjennom apotek, helsestasjoner, skoler, barnehager og frivillige organisasjoner.

Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet

Sentrale oppgaver som ble gjenomført i 2001:

  • Utgivelse av nye anbefalinger om spedbarnsernæring.

  • Kostholdsundersøkelser blant spedbarn, barn, ungdommer og innvandrere.

  • Analyser av næringsstoffer i matvarer, og utgitt to nye matvaretabeller. Rapport om felles Europeisk metode for innsamling av kostholdsdata ble utarbeidet.

  • Rapporten "Fysisk aktivitet og helse" ble utgitt, og utprøving av metoder for måling av fysisk aktivitet og holdninger til fysisk aktivitet ble startet.

  • Arbeidet med å lage anbefalinger vedrørende fysisk aktivitet for funksjonshemmede startet.

  • Abonnementsordningen Skolefrukt ble utvidet fra 11 til 15 fylker i 2001. Det ble utarbeidet forslag til nasjonal standard for skolens uteområder.

  • I forhold til arbeidslivet ble det fokusert på å bedre tilbudet av frukt og grønnsaker i kantiner.

  • Tiltak for å bedre mulighetene for fysisk aktivitet i arbeidstiden.

  • Tiltak for å bedre kunnskapen blant helsepersonell om betydningen av ernæring og fysisk aktivitet.

  • Samarbeidet med fylkene om lokale tiltak som oppfølging av nasjonal kreftplan ble intensivert.

  • Deltakelse i WHOs og EUs arbeid med å utvikle ernærings- og aktivitetspolitikk.

Statens tobakkskaderåd (STR)

STR gjennomførte en rekke tobakksforebyggende tiltak rettet mot skole og arbeidsliv. I kampanjen, rettet mot elever, lærere og foresatte i ungdomsskolen meldte rundt 60 % av alle landets ungdomsskoleklasser seg på. Det ble videre tatt kontakt med alle videregående skoler med oppfordring om å starte en prosess for røykfrie skoler. Røykesluttkonkurransen "Quit and Win - Don't start" ble gjennomført, og mer enn 6000 elever meldte seg på. I forhold til arbeidslivet arbeidet etaten med kurslederkurs for røykeavvenning og røykfrihet blant ansatte i hotell- og restaurantbransjen.

I informasjonsrettede tiltak (brosjyrer, studiehefter og kampanjer) har passiv røyking, graviditet og røyking, røykfrie idrettsarenaer, røykfrie helseinstitusjoner og serveringssteder, vært sentrale tema.

Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling

Kontroll med opprettelse av nye legestillinger i sykehus ga ca 170 nye legeårsverk i kommunehelsetjenesten i løpet av 2001. Dette har vært viktig for en vellykket gjennomføring av fastlegereformen. Antallet ubesatte stillinger i sykehus gikk ned også i 2002 blant annet som følge av legefordelingsordningen.

Utredningen Spesialistutdanning av leger i sykehusbaserte spesialiteter ble avgitt og utredninger om etterutdanning av legespesialister og spesialitetsstrukturen innenfor det indremedisinske fagområdet kom godt i gang i løpet av 2001.

Tilstandsvurdering

Tilstandsvurderingen innen rehabilitering, helsetiltak for rusmiddelbrukere, forebyggingsområdet, opptrappingsplan psykisk helse og sykehusbehandling er omtalt under kapitlene; 718, 707, 732 og 743. Det vises videre til omtale i St.prp. nr.1 (2002 - 2003) Sosialdepartementet under programkategori 09.20 Tiltak for eldre, funksjonshemmede, rusmiddelmisbrukere mv.

Satsingsområder og resultatmål for 2003

Forebyggingsfeltet

Innenfor forebyggingsfeltet skal Sosial- og helsedirektoratet:

  • Følge opp Nasjonal kreftplan på områdene kost, mosjon og røykfrihet.

  • Informere om ernæring og initiere tiltak for å bedre kostholdet i befolkningen.

  • Videreføre oppfølgingsprosjekt i forbindelse med innlemmelsen av barnematdirektivet i EØS-avtalen.

  • Gjennom informasjon og tiltak stimulere til økt fysisk aktivitet i befolkningen.

  • Stimulere til røykfrihet og at færre utsettes for passiv røyking.

  • Videreføre det forebyggende arbeidet innen astma, allergi, inneklimasykdommer, skader etter ulykker, osteoporose, el-overfølsomhet samt psykososialt forebyggende arbeid.

  • Informere om rusmidler og forebyggingstiltak, samt iverksette tiltak for å redusere skadevirkninger av rusmisbruk.

  • Forvalte tilskuddsordninger som fremmer rusfri livsstil og rusfrie miljøer.

  • Samordne og utvikle kunnskap om levekårsfremmende tiltak.

  • Bidra til et godt og effektivt miljørettet helsevern og smittevern i kommunene.

  • Følge opp strategiplan for forebygging av hiv og seksuelt overførbare sykdommer.

  • Følge opp handlingsplan for forebygging av uønskede svangerskap og abort.

  • Følge opp øvrige nasjonale handlingsplaner og satsingsområder knyttet til utviklingen av de forebyggende kommunale tjenestene.

  • Bidra til utvikling av særskilte tiltak og ordninger i kommunene for å redusere omfanget av fattigdom og bostedsløshet.

  • Synliggjøre utfordringer og foreslå løsninger når det gjelder frivillig innsats, blant annet gjennom FRISAM kontaktforum, fagseminarer og boppfølging av frivillighetsåret.

  • I forhold til genteknologi legge særlig vekt på og utføre tilsyn og kontroll med innesluttet bruk av genmodifiserte organismer.

Sosial- og helsetjenester

Direktoratet skal i sitt arbeid innenfor sosial- og helsetjenester:

  • Holde oversikt over utviklingen i norske sosial- og helsetjenester og relatere dette til behovet i befolkningen.

  • Ha oversikt over hvilke tiltak som er dokumenterte effektive for å påvirke tjenestene i ønsket retning.

  • Bassert på dette foreslå for departementene endringer i tjenestenes omfang og innhold.

  • Utvikle forslag til nasjonale retningslinjer for kvalitet i tjenestetilbudet.

  • Styrke tilsyn og forvaltning av området medisinsk utstyr.

  • Følge opp handlingsplan mot rusmiddelproblemer og reformer i organiseringen av tiltak for rusmiddelmisbrukere.

  • Styrke samarbeidet med de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål, Statens institutt for rusmiddelforskning og andre relevante kunnskapsmiljøer på rusområdet.

  • Framskaffe kunnskap om effekter av tiltak mot sosiale ulikheter i samfunnet.

  • Utarbeide et nasjonalt forskningsprogram på sosial- og helsetjenesteområdet.

  • Styrke statlige myndigheters arbeid med å utvikle sosial- og helsefaglige kvalitetsindikatorer som vil gi brukere informasjon om kvalitet på tjenestene.

  • Gi eiere styringsinformasjon og gi ledere og ansatte grunnlag for videre arbeid med utvikling av kvalitet på tjenester.

For mennesker med sjeldne medfødte sykdommer og funksjonshemninger skal direktoratet:

  • Gi råd og veiledning til enkeltbrukere, befolkningen og det alminnelige hjelpeapparatet.

  • Samle og systematisere kunnskap, holde oversikt over hvor spisskompetanse finnes og bidra til utvikling av kompetansenettverk.

  • Videreføre tilbudet om gratis informasjonstjeneste (grønn telefon og via Internett).

Innen kommunale tjenester skal direktoratet:

  • Bistå departementet i oppfølging av fastlegereformen.

  • Bidra til å utvikle tjenester til brukere med store og sammensatte hjelpebehov.

  • Bidra med utredningen om sammenslåing av Trygd, Sosial og A-etat (SATS).

  • Følge opp Handlingsplan mot fattigdom og reformer i organiseringen av rustjenesten.

  • Vektlegge tiltak overfor marginaliserte grupper.

  • Styrke samarbeidet om tiltak mellom fengselstjenesten, kriminalomsorgen, aktuelle deler av helsetjenestene, sosiale tjenester og Aetaten.

  • Bidra til sikre helhetlige og samordnede tjenester innenfor barnehabilitering og rehabilitering i forhold til hørselshemmede og deres pårørende.

  • Følge opp arbeidet med individuelle planer.

  • Støtte tiltak som sikter mot å integrere utsatte grupper i ordinært arbeid og unngå uføretrygding.

  • Medvirke til at aktuelle deler av helse- og sosialtjenenestene mer systematisk deltar i arbeidet med oppfølgning av langtidssykmeldte og andre grupper som kan stå i fare for å bli støtt ut av arbeidslivet.

For spesialisthelsetjenester skal etaten:

  • Bistå i omstillingsprosessen med desentralisert og differensiert fødselsomsorg gjennom Nasjonalt råd for fødselsomsorg.

  • Følge opp utbygging av det psykiske helsevernet for barn og ungdom og av disktriktpsykiatriske sentre (DPS) (jfr. hovedsatsinger i Opptrappingsplanen).

  • Følge kommunenes bruk av plasser i statlige institusjoner for rusmiddelmisbrukere.

  • Følge opp Nasjonal kreftplan.

  • Styrke innsatsen knyttet til omsorg ved livets slutt.

  • Følge opp tiltak innenfor intensiv habilitering av barn.

I forhold til beredskap og akuttmedisin skal direktoratet:

  • Bidra til implementering av ny lov om helsemessig og sosial beredskap.

  • Gi råd og veiledning vedr. prehospital akuttmedisin og medisinsk nødmeldetjeneste.

  • Ivareta nasjonale oppgaver vedr. luftambulanse.

Direktoratet skal følge opp Statlig tiltaksplan 2001 - 2003, Elektronisk samhandling i helse- og sosialsektoren "Si @!", videreføre arbeidet med etablering av et nasjonalt helsenett og styrke arbeidet nasjonalt og internasjonalt i forhold til utvikling og samordning av statistikkfeltet. Det vises også til omtale under kap. 732.21.

I forhold til sosial- og helsepersonell skal direktoratet:

  • Starte opp tiltakene i den nye rekrutteringsplanen for sosial- og helsepersonell med hovedvekt på rekruttering av hjelpepleiere og omsorgsarbeidere og kvalifisering og videreutdanning for personellet i pleie- og omsorgstjenestene.

  • Sørge for en best mulig organisering av turnustjeneste for leger, jordmødre, fysioterapeuter, kiropraktorer og ortopediingeniører.

  • Legge til rette for økt rekruttering av tannleger og psykologer.

  • Videreutvikle spesialistutdanningen for leger, tannleger, fysioterapeuter og psykologer samt videre- og etterutdanning for alle øvrige yrkesgrupper.

  • Være sekretariat for Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling.

Innen fagområdet tjenesteøkonomi skal etaten:

  • Bidra til at de økonomiske virkemidlene for helse- og sosialtjenester gir staten mulighet til overordnet styring av ressursene.

  • Vurdere effektiviteten og ressursutnyttelsen i helse- og sosialtjenester.

Forskning, utredning og utvikling av sosial- og helsetjenestene.

I budsjettinnst.S.nr.11. (2001-2002) s. 45 og 46 hadde sosialkomiteen spørsmål og merknader til samling av et fou-miljø i direktoratet.

Helseministeren understreket i et brev til komiteen 4.12.01 at direktoratet ikke skal ha forskningsaktiviteter som forutsettes å ha en fri og uavhengig stilling. Helsedepartementet har i samarbeide med Utdannings- og forskningsdepartementet og Universitetet i Oslo tatt initiativ til en uavhengig gjennomgang av fou-aktiviteten i direktoratet. Formålet er å identifisere forskning som forutsettes å ha en fri og uavhengig stilling med sikte på at denne skal skilles ut fra direktoratet. Forskningsrådets synspunkter vil bli innhentet. Når rapporten fra gjennomgangen av fou-aktiviteten i direktoratet foreligger, vil Stortinget bli orientert om innholdet og forslag til oppfølging.

Når det gjelder Senter for metodevurdering (SMM), vil departementet ikke foreslå samorganisering med Sosial- og helsedirektoratet. Departementet vil sammen med Sintef Unimed og SMM drøfte nye samarbeidspartnere og fremtidig finansiering av virksomheten. Kontrakten mellom Helsedepartementet og Sintef Unimed videreføres for 2003.

5. Merknader til budsjettforslaget for 2003

Med virkning fra 1. januar 2003 foreslås det at virksomheten til pasientombudene innarbeides i budsjettet til Sosial- og helsedirektoratet. I forbindelse med den statlige overtakelsen av spesialisthelsetjenesten ble ansvaret for ordningen overført fra fylkeskommunene til staten. Som en overgangsordning inngikk Helsedepartementet avtaler med fylkeskommunene om en videreføring av driften av pasientombudsordningen ut år 2002. For 2003 må arbeidsgiveransvaret for pasientombudsordningen fastsettes på nytt.

Pasientombudsordningen ble forankret i lov ved vedtagelsen av pasientrettighetsloven i 1999. Formålet med pasientombudet er i henhold til pasientrettighetsloven at det skal arbeides for å ivareta pasientens behov, interesser og rettssikkerhet overfor helsetjenesten. Pasientombudene skal kunne utføre sin virksomhet selvstendig og uavhengig.

Hensynet til pasientombudenes troverdighet og legitimitet tilsier en tilknytningsform som ikke fører til en diskusjon om pasientombudenes habilitet. Etter Helsedepartementets vurdering kan disse hensyn best bli ivaretatt ved at Sosial- og helsedirektoratet overtar arbeidsgiveransvaret. Det forutsettes at ombudenes faglige virksomhet skal videreføres.

Statlig overtakelse av arbeidsgiveransvaret medfører at myndighetene må arbeide videre med å avklare fremtidig lokalisering av enkelte av dagens kontorer, samt vurdere behovet for investeringer i nye IT-løsninger. Ordningen finansieres i 2003 ved en rammeoverføring på 23 mill. kroner fra kap. 732 post 70. I tillegg foreslås det bevilget 600 000 kroner til en koordinatorstilling i Sosial- og helsedirektoratet.

Budsjettet til direktoratet er styrket med 2,5 mill. kroner knyttet til utgivelse av tidsskriftet Liv og Helse og til utvikling og drift av "Styrings- og informasjonshjulet for helse- og sosialtjenesten". Budsjettet er videre styrket med 0,5 mill. kroner til standardiseringsarbeid. Tiltakene finansieres gjennom en rammeoverføring fra kap. 701 post 21.

Posten foreslås øket med 10 mill kroner til styrking av det tobakksskadeforebyggende arbeidet, herunder til kampanjer i media. Dette skjer som ledd i oppfølging av Nasjonal kreftplan og gjennom omdisponering av midler fra kap 739 post 75 Kreftbehandling m.m. .

Det er avsatt 2 mill. kroner til videreføring av arbeidet med innlemmelse av barnematdirektivet i EØS-avtalen

Videre foreslås posten øket med ytterligere 0,8 mill. kroner overført fra kap. 719 post 21 til lønnsmidler til to stillinger innenfor helsefremmende og forebyggende arbeid.

Det er lagt inn 2 mill. kroner til gjennomføring av prosjektet "Aktiv rygg". Prosjektet skal implementere og teste ut kliniske retningslinjer for akutte korsryggsmerter. Til styrking av tilsyn med medisinsk utstyr, bl.a. i lys av Dent-O-Sept-saken, er det innarbeidet 2,9 mill. kroner.

Lokalene som direktoratet leier blir nå renovert. Det forventes at etaten kan flytte inn i lokalene sent på høsten 2003. Departementet vil komme tilbake til de budsjettmessige konsekvenser av flytteprosessen.

Samlet sett er budsjettforslaget for Sosial- og helsedirektoratet for 2003 stramt. Etaten må derfor fortsette med å gjennomføre effektiviseringstiltak.

Kap. 3706 Sosial og helsedirektoratet (jf. kap. 706)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

02

Salgs- og leieinntekter

1 400

16 157

04

Gebyrinntekter

7 900

8 208

Sum kap 3706

9 300

24 365

Post 02 Salgs- og leieinntekter

Ny lov om helsepersonell trådte i kraft 01.01.01. Etter denne loven er det 27 personellgrupper som omfattes av autorisasjonsordningen. Myndighet til utstedelse av autorisasjon og lisens er delegert til Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH). Dette gjelder både for personell utdannet i Norge og for utenlandsk helsepersonell. Det er en økende mengde søknader om autorisasjon fra personell med utdanning fra land utenfor EØS-området. Saksbehandlingen av disse søknadene kan være omfattende. Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 63 (2001 - 2002) ble utgiftene og inntektene knyttet til arbeidet med å autorisere helsepersonell overført fra Statens helsetilsyn til Sosial- og helsedirektoratet.

I 2002 har gebyret vært 420 kroner pr. søknad og dobbelt gebyr for de søkere som har avtjent turnus i Norge. For 2003 legges det opp til at driften til SAFH i all hovedsak skal bli selvfinansierende. Gebyrene vil bli øket til 660 kroner for personer uten turnusplikt og 1000 kroner for personell med turnusplikt. For helsepersonell er dette en utgift som inntreffer en gang i yrkeslivet.

Posten omfatter også inntekter i forbindelse med salg av trykksaker, egenandeler v/ kurs og andre inntekter.

Post 04 Gebyrinntekter - diverse inntekter

Gebyrinntektene dekker utgifter til administrasjon av bevillingsordningen for tilvirkning og engrossalg av alkoholholdig drikk, og omfatter både søknads- og bevillingsgebyrer.

Kap. 0707 Nasjonalt folkehelseinstitutt (jf. kap 3707)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

01

Driftsutgifter

250 200

290 290

21

Formidlingsvirksomhet

116 900

124 260

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres

6 200

6 300

Sum kap 0707

373 300

420 850

Overført fra 2001 til 2002:

Post 01: 1 001 000 kroner, som er overført fra kap. 712.

Post 21: 9 000 kroner, som er overført fra kap. 710.

Post 45: 1 505 000 kroner som er overført fra kap. 710 og 712.

Formål og hovedprioriteringer

Nasjonalt folkehelseinstitutt ble opprettet 1. januar 2002. Instituttets overordnede mål er å bedre helsetilstanden i befolkningen ved å framskaffe kunnskap om helsemessige utviklingstrekk, og om hvilke forhold som påvirker helsen.

Folkehelseinstituttet skal ha det overordnede nasjonale ansvaret for forskning, overvåking, beredskap og rådgivning innen smittevern og miljømedisin/miljørettet helsevern, herunder bidra til helserisikovurderinger og faglig rådgivning i forbindelse med mat, drikkevann og genteknologi. Instituttet skal også ha et generelt ansvar for epidemiologisk forskning og datainnsamling, herunder ansvar for forvaltning av fem av landets seks sentrale nasjonale helseregistre.

Det er definert tre hovedmål for Nasjonalt folkehelseinstitutt:

  1. God oversikt over helseforholdene i befolkningen.

  2. Solid kunnskap om forhold som påvirker helsen.

  3. Nyttige råd og tjenester som kan føre til bedre helse.

Nasjonalt folkehelseinstitutt har i sitt første driftsår vært i en vanskelig budsjettmessig situasjon som følge av betydelige kostnader knyttet til etableringen av det nye instituttet. Arbeidet med å utvikle målstruktur, strategier og prioriteringer har vært en prioritert oppgave. Gjennom dette arbeidet skal alle sider ved instituttet vurderes med sikte på å identifisere kjerneoppgaver og oppgaver som kan avvikles eller nedprioriteres. Strategiprosessen skal være gjennomført i løpet av høsten 2002. Instituttet arbeider med en tilpasning av aktivitetsnivået til de økonomiske rammer virksomheten opererer innenfor.

Resultatrapport 2001

I forbindelse med opprettelsen av Nasjonalt folkehelseinstitutt er det formulert ny målstruktur, som er tilpasset den nye organisasjonen og de føringer som lå til grunn for etableringen av instituttet. Framtidig rapportering vil skje i henhold til denne.

Resultatrapport 2001, kap. 0710 Statens institutt for folkehelse

Hovedmål 1 Forebygge og bekjempe sykdommer som skyldes mikroorganismer:

Folkehelsa har fulgt opp tiltakene i Tiltaksplan for å bekjempe antibiotikaresistens, og har deltatt i det europeiske overvåkingssystemet for antibiorikaresistens. Det laboratoriebaserte epidemiologiske tuberkulosearbeidet er styrket gjennom et opplegg for kvalitetssikring av direkte mikroskopi og resistensbestemmelse. Forbedrede metoder for typebestemmelse av tuberkulosebakterien er tatt i bruk. Implementering av system for elektronisk innmelding til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) ble utsatt i påvente av nye hjemmesider for Folkehelseinstituttet. Utprøvingen av systemet ble utsatt i påvente av sammenslåing med Det sentrale tuberkuloseregister, og i påvente av utarbeiding av ny forskrift for MSIS med hjemmel i den nye helseregisterloven. Fire nummer er utgitt av Aids-info. To brosjyrer om hiv/aids og hepatitt er oversatt til 14 språk, og distribuert til kommunehelsetjenesten og ansatte ved asylmottak. Informasjonen er også lagt ut på instituttets hjemmesider. Folkehelsa har deltatt i revisjonen av den nasjonale Aids-planen. Nasjonal plan for kartleggingsundersøkelse av poliovirus i laboratorier er gjennomført, men ble ikke endelig avsluttet i 2001. Overvåkingen av influensa er forbedret, og Norge er blitt medlem i det europeiske influensaovervåkingssystemet. Beredskapslager for diagnostikk av influensavirus er bygget opp. Prøveproduksjon av influensavaksine er utsatt. Det er ikke tatt stilling til fremtidig vaksineproduksjon. I samarbeid med Statens helsetilsyn er det holdt Landskonferanse for smittevernleger og fylkesvise dagskonferanser i 12 fylker. Ny utgave av Smittevernhåndboka er sendt til alle kommuneleger, helsesøstre og kommunale næringsmiddeltilsyn. Det er holdt kurs om smittevern i forhold til flyktninger og asylsøkere. De to første kursene for skadedyrbekjempere er avholdt.

Hovedmål 2 Forebygge sykdommer og helseskader som skyldes kjemiske og fysiske miljøfaktorer:

13 søknader om utbedringsstøtte til utilfredsstillende vannverk er innvilget. Utbedring av disse vannverkene tilsier en forbedring av vannforsyningen til 21 600 fastboende personer. Folkehelsa har bistått helsemyndighetene i forbindelse med handlingsplan for miljø og helse, i forbindelse med handlingsplan for forebygging av ulykker i hjem, skole og fritid, og deltatt med faglige innspill i Fagrådet for Tobakksskaderådet. Det er gitt betydelig utrednings- og rådgivningsbistand til nasjonale og internasjonale organer vedrørende helserisiko fra fremmedstoffer i næringsmidler, luftforurensninger og kjemikalier. Det er meldt 58 tilfeller av alvorlige allergiske reaksjoner på mat til det nasjonale registeret. En rekke forskningsprosjekter vedrørende årsaker til allergi og astma pågår.

Hovedmål 3 Hjelpe samfunnet å treffe beslutninger om forebygging og behandling:

Det nasjonale helseindikatorsystemet Norgeshelsa ble oppdatert 4 ganger i løpet av 2001. Det er publisert en full engelsk versjon av databasen og presentasjonsprogrammet Norgeshelsa på instituttets hjemmesider. Hovedprosjektet i Den norske mor og barn undersøkelsen er satt i gang. Rapporter om hindringer til bruk av aktiv sykemelding er utarbeidet. Tiltak til å forbedre bruk av aktiv sykemelding blant pasienter med vondt i ryggen er evaluert. Folkehelsa har gjennomført prosjekt for å utvikle indikatorer for forebyggende og helsefremmende arbeid i kommunene. Folkehelsa har gitt kunnskapsbasert støtte til beslutningstakere vedrørende effekten av helsetiltak. I arbeidet med å forebygge uønskede tenåringssvangerskap er en spørreundersøkelse og intervensjon gjennomført. Innen genetisk epidemiologi er det forsket på forhold omkring svangerskap og fødsel, mental helse, type 1 diabetes og astma. Samfunnsmedisinsk forskningssenter i Verdal ble i 2001 overført fra Statens institutt for folkehelse til Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. I arbeidet med å innføre gode kliniske retningslinjer i allmennpraksis er det utviklet programvare for henting av data, innsamling av tilleggsdata og pasientopplysninger.

Resultatrapport 2001, kap. 0712 Statens helseundersøkelser

Helseundersøkelser

Statens helseundersøkelser (SHUS) avsluttet helseundersøkelsen i Oslo (HUBRO), undersøkelser i Hedmark og Oppland (OPPHED) og i Tromsø. Totalt gjennomførte SHUS nærmere 31 000 helseundersøkelser i 2001. Antallet gjennomførte helseundersøkelser er som planlagt. I tilknytning til HUBRO har det vært gjennomført over 50 tilleggsprosjekter. Det har også vært gjennomført en egen ungdomsundersøkelse (UNG-HUBRO) hvor over 7000 ungdommer har deltatt i en spørreundersøkelse. En egen astmaundersøkelse blant barn og unge er startet opp. Ved ungdomsundersøkelsen i Hedmark har over 2000 ungdommer deltatt så langt. Om lag 50 tilleggsprosjekter har vært tilknyttet OPPHED.

Kreftscreening:

Oppgaver innenfor mammografiscreening, livmorhalskreftscreening og colorectal cancer-undersøkelser er gjennomført.

Støvlungeundersøkelser:

Det er gjennomført nær 10.000 undersøkelser ved bedrifter hvor det foreligger risiko for lungeskader som følge av arbeid med kvarts, asbest m.v.

Tuberkulose:

Det er gjennomførte 13.571 tuberkuloseundersøkelser i 2001 mot planlagte 6000. Økningen skyldtes stor tilstrømning av asylsøkere. 746 personer ble henvist til etterundersøkelse, hvorav 45 person til øyeblikkelig etterundersøkelse.

SHUS har mottatt og vurdert meldinger om BCG komplikasjoner og besvart forespørsler om tuberkulose og tuberkulosekontroll. I 2001 økte arbeidsmengden mht rådgivning knyttet til innvandrere og asylsøkere. SHUS har deltatt og gitt råd i internasjonalt tuberkulosearbeid i Barentsregionen og Baltikum, og i "Stop TB-initiativet".

Helseforskning:

Veileder for forebygging og behandling av osteoporose er ferdigstilt og sendt ut til alle allmennleger i Norge. Forslag til nasjonal handlingsplan vedrørende forebygging av osteoporose og osteoporotiske brudd er oversendt Sosial- og helsedirektoratet til oppfølging.

SHUS har deltatt i flere nasjonale og internasjonale samarbeidsprosjekter. Samarbeid med WHO, EuroTB, IUALTD og TSRU innen tuberkulose er videreført.

Tilstandsvurdering

Utviklingstrekk i folkehelsen

For å kunne iverksette effektive tiltak for å bedre folkehelsen, er det av avgjørende betydning at man har oversikt over befolkningens helsetilstand og hvordan den utvikler seg. Det er en sentral oppgave å bedre kvaliteten på helseregistrene og helseundersøkelsene og gjøre dataene lettere tilgjengelig for forskning og analyse. Det er spesielt viktig å sikre god overvåking og forskning i forhold til hyppig forekommende og alvorlige sykdommer.

Antall dødsfall etter hjerte- og karsykdommer hos personer under 70 år er gått ned fra ca 3500 per år på 1970-tallet til ca 2200 per år 1990-tallet, noe som har sammenheng med at befolkningens totalkolesterol og blodtrykk har gått ned i samme periode.

Type 1 diabetes forekommer hyppigere i vårt land enn i de fleste andre land i verden. Blant barn og unge er forekomsten av sykdommen dobbelt så høy som for 30 år siden. Forekomst av type 2 diabetes er høy og økende.

Det er en bekymringsfull utvikling med økt gjennomsnittsvekt i befolkningen. Hele 75 prosent av den norske befolkning har for lavt aktivitetsnivå i forhold til gjeldende anbefalinger for fysisk aktivitet, og en stor andel av disse er i risikosonen for å pådra seg sykdom eller nedsatt funksjonsnivå. Kostholdet inneholder fortsatt for mye fett, særlig mettet fett, sukker og salt.

I 2001 røykte 30 prosent av den voksne befolkningen daglig, en nedgang på 2 prosent fra 2000. I tillegg til dagligrøykerne kommer 11 prosent av-og-til-røykere. Hvert år dør det om lag 7000 personer av tobakksrelaterte sykdommer og om lag 500 av passiv røyking. I tillegg er store deler av befolkningen plaget av røykerelaterte sykdommer og får nedsatt livskvalitet.

Astma, allergi og luftveissykdommer er som sykdomsgruppe årsak til betydelig kronisk sykelighet og ressursbruk. Allergiske sykdommer anses å være en av de vanligste kroniske plagene hos barn. 7 til 8 pst av skolebarna i Norge har astma, mens forekomsten av høysnue er 15 til 18 pst. Forekomsten av kreft i befolkningen øker. Noe av dette kan tilskrives økende alder. I tillegg til genetiske disposisjoner, er det sterke holdepunkter for at miljømessige faktorer spiller en viktig rolle i forhold til utvikling av visse typer kreft.

WHOs mål om minst 25 % reduksjon i ulykkesdødeligheten fra 1980 til 2000 er innfridd. Barnedødeligheten som følge av ulykker har gått kraftigst ned. Dødelighet blant eldre som følge av ulykkesskader er fortsatt høy og skyldes blant annet det store omfang av lårhalsbrudd blant eldre. Osteoporose (benskjørhet) og brudd forekommer hyppigere i Norge enn i andre land. De regionale helseundersøkelene er kilde til kunnskap om årsakene til osteoporose og brudd.

Psykiske lidelser er et av vår tids største helseproblemer. Hyppigst forekommende enkeltlidelser er angst, depresjon og alkoholavhengighet. Dødsårsaksregisteret viser at i perioden 1991-98 utførte 3361 menn og 1195 kvinner selvmord. Alvorlige spiseforstyrrelser rammer unge kvinner omkring 10 ganger så hyppig som unge menn.

Infeksjonssykdommer er fortsatt et stort helseproblem. De siste tiårene har alvorlige infeksjoner med gruppe A-streptokokker og pneumokokkbakterier økt sterkt. Antibiotikaresistens er et økende problem. Antall tilfeller av tuberkulose som er motstandsdyktig mot flere av de midlene som brukes til å behandle sykdommen, har også økt både i Norge og i nære naboland som Russland og de baltiske statene. Smittsomme sykdommer er fremdeles under bedre kontroll i Norge enn i de fleste andre land. God personlig hygiene, vaksinasjon, sunt kosthold og trygge næringsmidler vil bidra til å bevare denne gunstige situasjonen. Økende grad av industriell næringsmiddelproduksjon, samt økende internasjonal handel med næringsmidler gir økt risiko for næringsmiddelbårne infeksjoner.

Hiv-situasjonen i Norge preges i økende grad av den globale hiv-epidemien og økende migrasjon. Blant de 158 nye hiv-smittede som ble diagnostisert i 2001 var det 91 (58 prosent) personer av utenlandsk opprinnelse som var smittet før de kom til Norge. I nordvestre deler av Russland og i Baltikum øker hiv-epidemien til dels eksplosivt. En økning i heteroseksuell hiv-smitte forventes også i Norge. Det var i 2001 meldt svært få hiv-smittede sprøytemisbrukere, men dette er en gruppe med utbredt risikoatferd der introduksjon av hiv kan føre til eksplosiv økning. Fra midt på 90-tallet har det vært et markant fall i antall nye aids-tilfeller og antall dødsfall av aids i Norge. Utviklingen tilskrives mer effektive behandlingsformer mot hiv-infeksjonen som ble tilgjengelig fra 1996. I 2001 ble det diagnostisert flere tilfeller av genital chlamydiainfeksjon enn i noe år siden 1991. Det ble meldt 328 tilfeller av gonore i 2001 mot 252 i 2000. Resistens mot standardbehandlingen er i ferd med å bli utbredt i Sørøst-Asia og kan bli et økende problem også i Norge. Det er meldt 33 tilfeller av syfilis i 2001.

I juni 2002 ble Europaregionen erklært poliofri av WHO. Resultatet skyldes i første rekke omfattende vaksinasjonsprogrammer. WHOs mål er at hele verden kan erklæres poliofri i 2005.

Medfødte misdannelser, spedbarnsdød og dødfødsel er sjeldne, men svært alvorlige tilstander. Medisinsk fødselsregister og Den norske mor og barn undersøkelsen - som tar sikte på å samle helseopplysninger og biologiske prøver fra 100 000 gravide, deres barn og barnas fedre - gir en enestående mulighet til å studere alvorlige og sjeldne sykdommer hos barn og deres foreldre.

Forhold som påvirker helsen

En rekke miljøfaktorer kan føre til sykdom, eller øke hyppighet eller grad av allerede forekommende sykdommer. Forurensninger i byluft har for noen komponenter (svoveldioksid og bly) gått ned, men fortsatt utsettes befolkningen for nivåer av forurensninger (svevestøv, nitrogenoksider og ozon) som kan gi helseskade. Mange plages fortsatt av støy, særlig transportstøy. Kunnskapen om eksponeringseffekter av eksisterende kjemikalier er fortsatt mangelfull.

Antallet tilfeller av importerte infeksjonssykdommer har øket de siste årene. Det er viktig å få større innsikt i årsakene til økningen av denne typen sykdommer.

Råd og tjenester som kan føre til bedre helse

Effektive vaksiner har medført at enkelte sykdommer nesten har forsvunnet. Det er imidlertid tegn som tyder på at oppslutningen om vaksinasjonsprogrammene er i ferd med å bli svekket. Det er en viktig utfordring å opprettholde fortsatt høy vaksinasjonsdekning for å hindre disse sykdommene i å komme tilbake.

Terroraksjonene høsten 2001 har ført til økt bevissthet om faren for bruk av biologiske våpen ved terrorhandlinger, og det er en viktig utfordring å styrke beredskapen mot smittsomme sykdommer og kjemiske miljøfaktorer, slik at vi står bedre rustet mot epidemiutbrudd og terroraksjoner.

Legemiddelepidemiologi er ennå svakt utviklet i Norge. En rekke instanser har påpekt behovet for økt satsing på legemiddelepidemiologisk forskning knyttet til etableringen av det nye reseptbaserte legemiddelregisteret. I dag mangler vi kunnskap om hvorvidt legemiddelforskrivningen er i samsvar med dokumentert kunnskap og faglige anbefalinger. Det er derfor behov for å få på plass en mer detaljert legemiddelstatistikk basert på resepter ekspedert ved norske apotek.

Siste års utbrudd av alvorlige infeksjoner, bl.a. knyttet til bruk av munnpensler, viser hvor viktig det er at sykehusinfeksjoner blir registrert og at sykehusene har gode rutiner for å forebygge infeksjoner.

Satsingsområder og mål for 2003

Som en oppfølging av utredningen om et Nasjonalt screeningsenter vurderes det å overføre de oppgaver Nasjonalt folkehelseinstitutt har innenfor mammografiprogrammet, herunder drift av de mobile enheter og utsending av invitasjoner, purringer og svarbrev, og oppgaver innenfor masseundersøkelsen mot livmorhalskreft til Kreftregisteret i 2003. Departementet vil komme nærmere tilbake til en slik overføring i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2003.

Som ledd i moderniseringen av den sentrale sosial- og helseforvaltningen er det besluttet at Statens rettstoksikologiske institutt i løpet av 2003 vil bli innlemmet i Nasjonalt folkehelseinstitutt, jf. omtale under innledningens kap. 4.1.5 Strukturelle endringer i helseforvaltningen og kap. 711 Statens rettstoksikologiske institutt.

Hovedmål: God oversikt over helseforholdene i befolkningen

Folkehelseinstituttet skal gjøre epidemiologiske data mer tilgjengelig for forskning, og bidra til at data som blir samlet inn kommer bedre til nytte, gjennom bl.a å sørge for nasjonal koordinering av epidemiologisk forskning, og at de forskriftsfestede kravene om utlevering av datafiler blir innfridd for de fem registrene instituttet har databehandlingsansvar for.

Folkehelseinstituttet skal overvåke ulikheter i helse gjennom bl.a. å presentere data som beskriver ulikhet i helse knyttet til sosio-økonomisk status, geografisk bosted og etnisitet, og gjøre helseovervåkningssystemet Norgeshelsa mer brukervennlig.

I løpet av 2003 skal et nytt nasjonalt legemiddelregister basert på informasjon fra resepter ekspedert ved norske apotek etableres. Nasjonalt folkehelseinstitutt skal være databehandlingsansvarlig for det nye pseudonyme legemiddelregisteret. Det avsettes 13 millioner til utvikling, etablering og drift av registeret. Dette innebærer at Folkehelseinstituttet får tilført nødvendige budsjettmidler for å finansiere:

  • Utvikling og etablering av programvare og en effektiv database som raskt kan stille data tilgjengelig for analyse.

  • Innsamling og kvalitetssikring av data fra apotek.

  • Oppbygging av en enhet for legemiddelepidemiologisk forskning og tilrettelegging av data for eksterne forskningsmiljøer.

  • Utarbeiding av rutinestatistikk.

Folkehelseinstituttet skal utarbeide og videreutvikle den nasjonale statistikken for legemidler. Dette gjelder både den grossistbaserte og den nye reseptbaserte statistikken. Begge vil være nyttige for myndighetenes overordnede planlegging og styring på legemiddelområdet. WHO Collaborating Centre for Drug Statistics Methodology som nå er lokalisert til instituttet, skal ivareta de internasjonale forpliktelsene Norge har påtatt seg gjennom en avtale med WHO (Geneve) til å ivareta og videreutvikle det globale arbeidet med ATC-klassifisering av legemidler og fastsettelse av DDD (definerte døgndoser) på legemiddelområdet. Det vises til mer utførlig omtale av det nye legemiddelregisteret under programkategori 10.50 Legemidler.

Hovedmål: Solid kunnskap om forhold som påvirker helsen

Folkehelseinstituttet skal bidra til at forekomsten av matbårne infeksjoner ervervet i Norge reduseres gjennom bl.a. å etablere den overvåkingen som er nødvendig for å oppfylle bestemmelsene i det nye zoonosedirektivet.

Folkehelseinstituttet skal videreføre arbeidet med Den norske mor og barn undersøkelsen, og gjennomføre helseundersøkelser i samiske boområder. Folkehelseinstituttet skal bygge opp en enhet for mental helse for å øke den epidemiologiske forskning og helseovervåking av befolkningens mentale helse. Folkehelseinstituttet vil utarbeide en strategi for dette feltet.

Hovedmål: Nyttige råd og tjenester som kan føre til bedre helse

Folkehelseinstituttet skal bidra til at vaksinasjonsdekningen opprettholdes slik at vi unngår nye epidemier av de sykdommene vi vaksinerer mot, bl.a. ved å bedre elektronisk informasjonstilgang om vaksiner og vaksinasjon, og avholde kurs for helsepersonell.

Folkehelseinstituttet skal gjøre instituttets tjenester lettere tilgjengelig for brukerne og redusere unødvendig ventetid ved bl.a. å utarbeide omfattende informasjon på internett.

Folkehelseinstituttet skal bidra til at smittevernet i helseinstitusjoner styrkes, og at andelen pasienter med sykehusinfeksjoner reduseres gjennom bl.a. fortsatt utdannelse av hygienesykepleiere, og aktiv rådgivning overfor sykehusene vedrørende isolatbruk. Sykehusene skal også tilbys felles opplegg for å måle infeksjoner etter visse typer kirurgiske inngrep.

Folkehelseinstituttet skal styrke nasjonal beredskap mot smittsomme sykdommer og kjemiske miljøfaktorer slik at landet blir bedre rustet mot utbrudd av epidemier, og eventuell fremtidig bruk av biologiske eller kjemiske midler i terrorsammenheng gjennom bl.a. å etablere en velfungerende feltepidemiologisk beredskapsgruppe, bidra i arbeidet med å opprette nasjonalt lager med legemidler til behandling av personer utsatt for biologiske og kjemiske stoffer, opprette elektronisk system for melding av smittsomme sykdommer og gjennomføre de tiltakene i «Plan for å motvirke antibiotikaresistens» som faller inn under instituttets ansvarsområde.

Folkehelseinstituttet skal som ledd i oppfølging av Ansvar og omtanke - Strategiplan for forebygging av hiv og seksuelt overførbare sykdommer, bidra til forebygging og kontroll av hiv-epidemien gjennom bl.a. å ivareta god sykdomsovervåking, videreføre og styrke informasjonsinnsats vis a vis utsatte grupper, helsepersonell og befolkningen generelt og gjennom internasjonalt samarbeid.

Folkehelseinstituttet skal bidra til bekjempelse av skader forårsaket av skadedyr gjennom oppfølging av forskriften om skadedyrbekjempelse, og utarbeiding av veiledningsmateriell.

Folkehelseinstituttet skal bidra til å holde forekomsten av tuberkulose i Norge nede ved hjelp av drift av Det nasjonale tuberkuloseregisteret, ny forskrift om tuberkulosekontroll, veiledning til og kurs for helsepersonell o.a., samt videreutvikling av internasjonalt samarbeid.

5. Merknader til budsjettforslaget for 2003

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås å styrke Folkehelseinstituttets driftskapittel med 2,5 mill. kroner for videreføring av driften av Medisinsk fødselsregister.

Post 01 foreslås videre styrket med 13 mill. kroner til etableringen av et nytt nasjonalt legemiddelregister.

Det foreslås å styrke Folkehelseinstituttets driftskapittel med 1 mill. kroner til beredskapsformål på smittevernområdet.

Det foreslås å styrke Folkehelseinstituttets driftskapittel med 1,5 mill. kroner i forbindelse med Den norske mor og barn undersøkelsen. Det foreslås videre overført 4 mill. kroner fra kap 707 post 21 for å samle bevilgningen til gjennomføring av hovedprosjektet under Den norske mor og barn undersøkelsen.

Som følge av at oppgaver og personell er overført til Sosial- og helsedirektoratet foreslås det å redusere Folkehelseinstituttets driftskapittel med 11,1 mill. kroner overført til kap. 706 post 01.

Som følge av at oppgaver og personell er overført til Statens institutt for rusmiddelforskning foreslås det å redusere Folkehelseinstituttets driftskapittel med 1,2 mill. kroner overført til kap. 612 post 01.

Som følge av at ansvaret for abortstatistikken, Dødsårsaksregisteret og SYSVAK er overført fra Statens helsetilsyn foreslås det overført 2,8 mill. kroner fra kap. 708 post 01.

En rekke av Folkehelseinstituttets oppgaver av permanent karakter har vært spredt på ulike tilskuddskapitler. Disse foreslås fra 2003 overført instituttets driftskapittel, men innebærer ingen reell styrking. Følgende tilskudd foreslås overført kap. 707 post 01:

Fra kap. 719 post 21 foreslås overført 0,15 mill. kr til kartlegging av miljøgifter i morsmelk, 0,6 mill. kroner til Nasjonalt meldesystem for alvorlige allergiske reaksjoner på mat, 3 mill. kroner til permanent drift av sekretariat for Program for vannforsyning og 0,6 mill. kroner til forskning på sosial ulikhet i helse som permanent oppgave i Norgeshelsa.

Det foreslås videre overført 5,33 mill. kroner fra kap. 701 post 21 til drift av enhet for legemiddelstatistikk og -metodologi og 3 mill. kroner fra kap. 743 post 70 til forskning på mental helse.

Det foreslås videre overført fra kap. 719 post 70 0,2 mill. kroner til europeisk smittevernsamarbeid og 2,3 mill. kroner til oppfølging av forskrift for skadedyrbekjempelse og permanent drift av skadedyrenheten.

Regjeringen har besluttet å innlemme Statens rettstoksikologiske institutt i Nasjonalt folkehelseinstitutt fra 1. januar 2003, jf. også omtale under kap. 711.

Post 21 Formidlingsvirksomhet

Posten foreslås styrket med 6,5 mill. kroner til dekning av økte kostnader i forbindelse med formidling av vaksiner under Barnevaksinasjonsprogrammet.

Det foreslås overført 0,3 mill. kroner fra kap. 701 post 01 til drift av Transfusjonstjenestens kvalitetsråd

Posten foreslås redusert med 4 mill. kroner overført til kap 707 post 01 for å samle bevilgningen til gjennomføring av hovedprosjektet under Den norske mor og barn undersøkelsen.

Kap. 3707 Nasjonalt folkehelseinstitutt (jf. kap. 707)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

02

Salgs- og leieinntekter

72 300

75 120

Sum kap 3707

72 300

75 120

Post 02 Salgs- og leieinntekter

Posten omfatter bl.a. salg av medisinske produkter, vaksiner, salg av dyr og dyreprodukter samt godtgjørelse for undersøkelser og andre oppdrag.

Kap. 0708 Statens helsetilsyn (jf. kap. 3708)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

01

Driftsutgifter

259 921

240 500

60 340

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres

500

500

510

Sum kap 0708

260 421

241 000

60 850

Det er overført fra 2001 til 2002:

Post 01: 7 587 000 kroner, som er overført fra kap. 700.

1. Formål og hovedprioriteringer

Etter lov om statlig tilsyn med helsetjenesten består tilsynsmyndighetene av Statens helsetilsyn og fylkeslegene. Statens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsyn med helsetjenesten i landet. Det statlige tilsynet med helsetjenesten er et virkemiddel for å sikre befolkningen trygge helsetjenester av tilstrekkelig omfang.

Myndigheten som regionalt tilsynsorgan med helsetjenesten skal fortsatt ligge direkte til fylkeslegen, også etter at fylkeslegen integreres i fylkesmannsembete fra 1. januar 2003. I utførelsen av oppgaver som følger av tilsynsloven er fylkeslegen direkte underlagt Helsetilsynet. Øvrige oppgaver som fylkeslegen utfører ivaretas som del av fylkesmannsembetet. I Ot.prp. nr. 105 (2001 -2002) Om lov om endringer i lov 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helsetjenesten og i enkelte andre lover er det gjort nærmere rede for hvorfor en slik organisasjonsform anses som mest hensiktsmessig.

Hovedmålsettingen for Statens helsetilsyn og fylkeslegene er trygge helsetjenester for hele befolkningen. Tilsyn og rådgivning basert på erfaringer fra tilsyn skal medvirke til at:

  • Befolkningens behov for helsetjenester ivaretas.

  • Helsetjenesten drives på en faglig forsvarlig måte.

  • Svikt i helsetjenesten forebygges.

  • Helsetjenesteressurser brukes på en forsvarlig og effektiv måte.

I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr 63 (2001-2002) om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2002 ga Stortinget sin tilslutning til at det overordnede tilsynet med sosiale tjenester skal ivaretas av Statens helsetilsyn. Det nærmere omfang og innhold i dette tilsynet er under utforming i samarbeid med Sosialdepartementet. Fylkesmannen utfører det regionale tilsynet med sosialtjenesten.

2. Resultatrapport 2001

Fylkeslegene har gjennomført felles tilsyn med:

  • Helsetjenester til aldersdemente (61 kommuner), der det ble påvist svikt innen saksbehandling, medisinsk utredning av mulig mental svikt og rutiner for tvangsbruk. Situasjonen ser ut til å være noe bedret siden forrige felles tilsyn med helsetjenester til eldre i 1998.

  • Helsetjenester i fengslene, der det ble påvist at tilgjengeligheten til primærhelsetjenesten er god, men at områdene legemiddelhåndtering, taushetsplikt og plassering av ansvar og myndighet ikke er tilfredsstillende ivaretatt.

  • Regionsykehusene, med undersøkelse av flaskehalser i pasientbehandlingen, prioritering, pasientrettigheter, og informasjon, kommunikasjon og dokumentasjon. Det finnes betydelige forbedringsmuligheter innen logistikk og felles prioriteringspraksis.

Fylkeslegene utførte i alt 243 systemrevisjoner, og dekket 180 kommuner og ca 30 institusjoner i spesialisthelsetjenesten. Påbudshjemmelen i lov om statlig tilsyn med helsetjenesten § 5 ble benyttet en gang, og det ble gitt tre varsler om påbud.

Fylkeslegene fikk 1.607 nye tilsynssaker og avsluttet 1.383. Saksbehandlingstiden var mer enn 4 måneder for ca halvparten av sakene. Arbeidet med å sikre lik behandling av like saker har fortsatt. Helsetilsynet tilbakekalte autorisasjon for 36 helsepersonell i 2001, av disse 15 leger og 12 sykepleiere. Det ble gitt 38 advarsler. I 19 tilsynssaker ble det gitt kritikk som gjaldt systemsvikt. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid var 9,6 måneder mot mål om 6, mens beholdning av saker under arbeid ved utgangen av året var 126 mot mål om 180.

I alt 113 klagesaker etter pasientrettighetsloven ble avsluttet av fylkeslegene, og i ca fire av ti saker fikk klageren medhold.

Det er gitt råd om innføring av individuelle behandlingsplaner for kreftpasienter.

Helsetilsynet har utarbeidet veileder for saksbehandling og mal for dokumentasjonssystem i pleie- og omsorgstjenestene. En arbeidsgruppe nedsatt av helsetilsynet har utarbeidet en rapport med forslag til tiltak for å bedre spesialisthelsetjenestetilbudet og det kommunale tjenestetilbudet til psykisk utviklingshemmede med alvorlige atferdsavvik og/eller psykiske lidelser.

Veilederordning for turnus-/nyutdannede leger er utvidet som planlagt, og har positiv effekt på hvor lenge turnusleger blir i fylket. I forbindelse med innføring av fastlegeordningen ble overvåkning og vurdering av primærlegedekningen gitt spesiell oppmerksomhet.

Opptrappingsplanen for psykisk helse og Handlingsplanen for forebygging av uønskede svangerskap og abort er videreført.

Prosjekt for styrket smittevern i kommunene er gjennomført i alle fylker med dokumenter og samlinger rettet mot kommunene. Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH) ble etablert fra 1. januar 2001. SAFH fikk inn 24.800 søknader, hvorav 9.000 innen de 11 nye helsepersonellkategoriene. Det ble gitt 16.300 autorisasjoner, 2.700 lisenser, og til sammen 500 avslag (halvparten gjaldt utenlandske sykepleiere). Ved utgangen av 2001 har 254.000 personer autorisasjon eller lisens som helsepersonell.

Antallet saker om førerkort ved fylkeslegekontorene steg fra ca 8.900 til ca 15.300 pga. endringer i regler om visse førerkorttyper. Ca 82% av søknadene om dispensasjon ble innvilget.

Helsetilsynet har behandlet 185 saker om godkjenning av institusjoner som skal ha ansvar for tvungent psykisk helsevern. En betydelig andel fikk midlertidig godkjenning med vilkår. Andre forvaltningssaker er særfradrag for usedvanlig store sykdomsutgifter, klagesaker på tvungen behandling og undersøkelse i psykisk helsevern, billighetserstatningssaker og rettssaker i psykisk helsevern.

3. Tilstandsvurdering

Helsetilsynet og fylkeslegene skal føre tilsyn med i alt 250 000 helsepersonell innenfor 28 yrkesgrupper og alle virksomheter i helsetjenesten, både offentlige og private. Fylkeslegene oppretter mellom 1 500 og 2 000 tilsynssaker årlig basert på informasjon om hendelser i helsetjenesten, herunder klager fra pasienter om mulig uforsvarlige forhold. Ca 250 saker er av en så alvorlig karakter at de oversendes til Helsetilsynet for vurdering av reaksjoner i form av autorisasjonstap eller advarsel.

Erfaring fra fylkeslegenes tilsyn viser at det er stor variasjon i hvilken grad helsetjenesten systematisk melder om svikt både internt og til fylkeslegen. Tilsynet viser også at helsetjenesten i for liten grad bruker slike avviksmeldinger til å forebygge fremtidig svikt i sin tjeneste.

Det vises til kap. 732 og kap. 743 for tilstandsvurdering innen sykehussektoren og psykisk helse.

Oppfølging av tilsynet med smittevern i sykehus i 1999 har vist at de fleste avvik er lukket når det gjelder mangler knyttet til infeksjonskontrollprogram.

Tilbakemeldinger fra fylkeslegene i forhold til Handlingsplan for eldreomsorgen viser at det må settes søkelys på kapasitets- og kompetansemessige forhold ved personellsituasjonen i hjemmetjenesten og i institusjonsomsorgen. I tillegg vil det bli satt fokus på kommunenes kapasitet når det gjelder korttidsplasser i sykehjem. Dette har betydning for liggetid i sykehus. Korttidsplassene synes å være en buffer som påvirker flyten i tiltakskjeden mellom 1. og 2. linjetjenesten. Det er store variasjoner både når det gjelder tilgang til, innhold i og organisering av rehabiliteringstilbudet i kommunene. Helsetilsynet har erfart at små kommuner med begrenset tilgang på kvalifisert personell strever med å gi et godt nok tilbud til befolkningen.

For utkantkommuner er det en spesiell utfordring å rekruttere leger som blir værende i kommunen over tid, og dermed å gi innbyggerne tjenestetilbud med stabilitet og kontinuitet.

Behovet for spesialisert medisinsk kompetanse er økende også på kommunalt nivå. Pasienter med kompliserte medisinske og helsemessige behov blir skrevet raskere ut til hjemkommunen. Det kan se ut som om det er for få leger som spesialiserer seg innenfor områdene geriatri og psykiatri.

Flere fylkesleger uttrykker i sine medisinalmeldinger for 2001 bekymring for mangelfullt prioritert og utbygde skolehelsetjenester i kommunene, særlig i forhold til elever i videregående skole. Bekymringen dreier seg både om kapasitet, innhold og kompetanse.

Den offentlige tannhelsetjenesten har problemer med å rekruttere og dermed oppnå stabilitet i tannlegestillinger. Ved årsskiftet var det ledighet i 15 % av tannlegestillingene på landsbasis mens Nordland hadde 30 % samtidig som det var 7,5 % ledighet i tannpleierstillingene på landsbasis.

En kartlegging av legevakttjenesten foretatt av Helsetilsynet i 2000 viste at flere kommuner ikke hadde organisert legevakten i tråd med forskrift om medisinsk nødmeldetjeneste. Helsetilsynet har bedt fylkeslegene følge dette opp i de aktuelle kommunene.

For ambulansetjenesten i Finnmark fant Helsetilsynet at tjenesten i enkelte kommuner ikke fylte kravene til forsvarlig virksomhet, og ga Finnmark fylkeskommune påbud om å sørge for at tjenesten kunne drives forsvarlig. Ambulansearbeidere ble helsepersonellgruppe med autorisasjonsordning fra 2001. Helsetilsynet gjennomfører i 2002 tilsyn med ambulansetjenesten i enkelte kommuner og med tilgjengelighet til legevaktlege. Erfaringene fra disse og andre tilsyn vil bli tatt med i arbeidet med ny felles forskrift for prehospital akuttmedisin, jf. St.meld. nr. 43 (2000-2001).

4. Satsingsområder for 2003

Den nye internkontrollforskriften for helsetjenesten vil være et viktig redskap for å sikre forsvarlige tjenester. Helsetilsynet skal utarbeide en veileder samt gi veiledning til helsetjenesten om den betydning internkontroll har for pasientsikkerheten. Fylkeslegene skal følge opp kommuner og sykehus som har kommet kortest i å kvalitetssikre sine tjenester.

Det skal videreutvikles prosedyrer for tilsyn med helseforetak på lokalt og regionalt nivå.

I tilsynssaker overfor det enkelte helsepersonell skal arbeidet med å effektivisere saksbehandlingen hos fylkeslegene og Helsetilsynet prioriteres. Det tilstrebes en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 5 måneder hos fylkeslegene og 6 måneder i Helsetilsynet. Helsetilsynet skal arbeide videre med metodeutvikling for systematisk og ensartet saksbehandling.

Helsetilsynet skal i 2003 særlig fokusere på følgende områder:

Det vil bli gjennomført et felles virksomhetstilsyn med helseforetak knyttet til pasientrettigheter.

Det skal gjennomføres felles virksomhetstilsyn med psykisk helsevern til voksne. Det skal arbeides videre med å systematisere hva de ulike datakildene sier om helsetilstanden til personer med psykiske problemer og hva de ulike datakildene sier om helsetjenesten. Det skal samles og analyseres data om bruk av tvang.

I samråd med aktuelle fylkesleger vil Helsetilsynet vurdere forhold knyttet til forsvarlighet og ivaretakelse av befolkningens behov for allmennlegetjenester på kommunalt-, fylkes- og på nasjonalt nivå. Fokus vil særlig være på kommuner som har problemer med å tilby fastlegeordningen til sine innbyggere.

Det skal følges med i behandlingen av rusmiddelmisbrukere, både når det gjelder tilbudene innenfor de etablerte metadontiltakene og når det gjelder helsetjenestetilbudet til denne pasientgruppen.

I 2003 skal Helsetilsynet fokusere på om prioriterte grupper får de tannhelsetjenester de har krav på.

Helsetilsynet skal innhente kunnskap om organisering og tilgjengelighet til helsetjenester for flyktninger, asylsøkere og innvandrere, herunder hvordan fastlegeordningen fungerer.

Helsetilsynet skal fokusere på status for smittevernplaner, herunder tuberkulosekontrollprogram, infeksjonskontroll i sykehjem og beredskap i smittevernlegefunksjonen.

Helsetilsynet skal arbeide med å skaffe fram kunnskap om tjenester og behov innen spesielt rusområdet og tjenester innen pleie- og omsorgssektoren. I samarbeid med fylkesmennene skal det pekes ut områder for og forberedes felles tilsyn over hele landet. Helsetilsynet skal likeledes samarbeide med fylkesmennene om innføring av internkontroll og tilsyn med denne for deler av sosialtjenestene i kommunene.

5. Merknader til budsjettforslaget for 2003

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås øket med 4,5 mill. kroner knyttet til tilsyn med omsorgstjenester etter sosialtjenesteloven kapittel 4 og overordnet tilsyn med sosiale tjenester. Beløpet er finansiert ved en rammeoverføring fra Sosialdepartementet. Beløpet inkluderer en videreføring på 1 mill som ble tildelt tilsynet i inneværende år, som forberedelse til vedtatt tilsynsutvidelse fra 1. januar 2003.

Bevilgningen til Statens helsetilsyn er foreslått redusert med 135 mill. kroner . Beløpet er overført til kap. 1510 under Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjett i forbindelse med integreringen av fylkeslegene i fylkesmannsembetene fra 1. januar 2003.

Kap. 3708 Statens helsetilsyn (jf. kap. 708)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

02

Gebyrinntekter m.v.

8 771

10 300

03

Refusjon fra NORAD

544

04

Diverse inntekter

17 912

16

Refusjon av fødselspenger/ adopsjonspenger

1 794

17

Refusjon lærlinger

34

18

Refusjon av sykepenger

5 056

70

Refusjon av kontrollutgifter

1 288

800

800

Sum kap 3708

35 399

11 100

800

Regnskapstallene for 2001 gjelder kap. 3700 Statens helsetilsyn og fylkeslegene.

Statens helsetilsyn vil i 2003, motta husleieinntekter fra Norsk Pasientskadeerstatning.

Kap. 0709 Pasientskadenemnda (jf. kap. 3709)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

01

Driftsutgifter

10 000

Sum kap 0709

10 000

Post 01 Driftsutgifter

Posten skal dekke utgifter til drift av Pasientskadenemnda. Dette gjelder både utgifter til sekretariatet og til selve nemnda. Vi viser til omtale under kap. 704.

Kap. 3709 Pasientskadenemnda (jf. kap. 709)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

50

Overføring fra NPE som statlig fond

10 000

Sum kap 3709

10 000

Post 50 Overføring fra NPE som statlig fond

Midlene overføres fra NPE til å dekke utgifter til driften av Pasientskadenemda.

Programkategori 10.10 Kommunehelsetjeneste, forebygging og rehabilitering

Utgifter under programkategori 10.10 fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

Pst. endr. 02/03

0710

Statens institutt for folkehelse (jf. kap. 3710)

433 373

0711

Statens rettstoksikologiske institutt (jf. kap. 3711)

86 384

55 200

56 420

2,2

0712

Statens helseundersøkelser (jf. kap. 3712)

58 503

0713

Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet (jf. kap. 3713)

42 298

0714

Statens tobakksskaderåd (jf. kap. 3714)

43 522

0715

Statens strålevern (jf. kap. 3715)

92 129

80 500

84 740

5,3

0716

Kreftregisteret

47 307

33 800

35 120

3,9

0718

Rehabilitering

10 994

193 350

223 840

15,8

0719

Helsefremmende og forebyggende arbeid

115 472

126 050

91 770

-27,2

Sum kategori 10.10

929 982

488 900

491 890

0,6

Utgifter under programkategori 10.10 fordelt på postgrupper

 

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

Pst. endr. 02/03

01-23

Statens egne driftsutgifter

833 869

184 500

186 100

0,9

30-49

Nybygg, anlegg m.v.

14 508

8 100

8 230

1,6

50-59

Overføringer til andre statsregnskap

25 500

29 600

-100,0

60-69

Overføringer til kommuneforvaltningen

175 000

203 780

16,4

70-89

Andre overføringer

56 105

91 700

93 780

2,3

Sum kategori 10.10

929 982

488 900

491 890

0,6

Programkategori 10.10 omhandler hhv. kommunehelsetjeneste, forebygging og rehabilitering. For en nærmere omtale vises det til de enkelte budsjettkapitler under programkategorien.

Et bedret helsetilbud for rusmiddelbrukere er et nytt område under denne programkategorien etter delingen av tidligere Sosial- og helsedepartementet i 2002. Lavterskel helsetiltak og legemiddelassistert rehabilitering står sentralt i dette arbeidet, blant annet også som viktige innsatsområder for å redusere den høye dødligheten blant de tyngre rusmiddelbrukere.

Ved den statlige overtakelsen av spesialisthelsetjenesten ble deler av behandlingsapparatet overfor rusmiddelmisbrukere overført helseforetakene. Gjennomføring av Rusreform I (avklaring av hvilke øvrige institusjoner som skal overtas av helseforetakene) vil stå sentralt i arbeidet for å styrke innsatsen overfor rusmiddelbrukere.

Handlingsplanen mot rusmiddelproblemer som vil bli lagt frem høsten 2002, vil inneholde forslag til styrking av innsatsen på lav terskel helsetiltak og LAR. Tiltaksplanen mot fattigdom vil også berøre rusmiddelbrukere, og opptrappingsplanen for psykisk helse (1999-2006) vil også omhandle personer med rusmiddelproblemer.

Både den kommunale helsetjenesten og sosialtjenesten, så vel som spesialisthelsetjenesten har behov for å styrke sin kompetanse i å kunne møte pasienter med rusproblemer. Det vises her også til Sosialdepartementets budsjettproposisjon kap. 620 post 21 og kap. 622 post 01 programkategori 09.2 Tiltak for eldre, funksjonhemmede, rusmiddelmisbrukere m.v.

1. Overordnet formål med programkategorien

Kommunenes helsetjenesteskal fremme folkehelse, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold, og skal ta initiativ til helsefremmende og forebyggende tiltak for å oppnå dette. Befolkningen i kommunen skal gis et dekkende, faglig forsvarlig og effektivt tilbud med utgangspunkt i lokale behov. Kommunehelsetjenestens oppgave er også å sikre trygghet for at alle får hjelp til diagnostisering og så langt som mulig behandling av sykdom og habilitering/rehabilitering. De kommunale tjenestene er ledd i en behandlingskjede sammen med tjenester på andre nivåer og i andre sektorer. Helsetjenestens grunnmur skal være en godt utbygd primærhelsetjeneste. En stadig mer spesialisert og oppstykket helsetjeneste stiller store krav til kommunehelsetjenesten for å gi innbyggerne et godt og samordnet helsetjenestetilbud. En viktig utfordring for kommunene er å identifisere behov for habilitering/rehabilitering og planlegge og gjennomføre nødvendige tiltak. Spesialisthelsetjenesten har også ansvaret for å yte habilitering-/rehabiliteringstjeneste, herunder veiledning til kommunene. Spesialisthelsetjenesten har ansvar både for tjenester i institusjon og ambulante tjenester. Både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten skal samarbeide med andre tjenesteytere for å sikre at egen tjenesteyting står i sammenheng med annet tjenestetilbud i tiltakskjeden.

Regjeringen vil mot slutten av 2002 legge frem en stortingsmelding om nye folkehelsestrategier for det neste tiåret. Bakgrunnen er et ønske om å styrke folkehelsearbeidet, og et behov for å tilpasse strategiene til endringer i sykdomsbilde og levevaner, trekk ved samfunnsutviklingen og ny kunnskap om årsaker til sykdom og effektive virkemidler. Stortingsmeldingen vil også inneholde forslag til oppfølging av NOU 1999:13 Om kvinners helse i Norge.

2. Nærmere om oppgavefordeling

Det er en utfordring å få den statlige satsingen på forebyggingsområdet de senere årene videreformidlet og gjennomført som lokale tiltak i kommunene. Forebyggingslovgivningen med kommunehelsetjenesteloven, smittevernloven, tobakksskadeloven, atomenergivirksomhetsloven og strålevernloven ligger til grunn for forvaltning av helsefremmende og forebyggende arbeid.

Helsedepartementet har videre ansvar for næringsmiddelloven og lov om samordnet næringsmiddelkontroll. Disse gjelder bl.a. hygiene ved produksjon og frambud av næringsmidler, drikkevannskvalitet, merking av mat, bestemmelser om innhold av tilsetningsstoffer m.m. Statens næringsmiddeltilsyn forvalter den samlede lovgivning om næringsmidler og kosmetikk. Landbruksdepartementet har det samlede budsjett- og administrative ansvar for Statens næringsmiddeltilsyn. Det vises her til St.prp. nr. 1 (2002-2003) Landbruksdepartementet.

Ved behandlingen av St.prp. nr. 63 (2001-2002) la et stortingsflertall til grunn at det skal etableres et felles tilsyn for landbasert og sjøbasert matproduksjon. Mattilsynet vil således få ansvar for all produksjon, foredling, import og frambud av mat i Norge. Omorganiseringen vil legge til rette for et mer samordnet, enhetlig og effektivt tilsyn med mat fra jord og fjord til bord og således være et svært viktig bidrag i arbeidet for å sikre mattryggheten. For å legge til rette for at tilsynet skal ha stor tillit og legitimitet hos forbruker og næringsutøver, har Stortinget lagt til grunn at laboratorievirksomheten skal organiseres uavhengig av tilsynet.

Landbruksdepartementet vil i samarbeid med Fiskeridepartementet og Helsedepartementet følge opp Stortingets behandling av saken og legge fram prinsipper for et mer enhetlig og effektivt tilsyn i en tilleggsproposisjon til St. prp. nr. 1 (2002-2003). Tilleggsproposisjonen vil inneholde omtale av mål og oppgaver for et nytt felles tilsyn, ny matlov og en ny vitenskapskomité. Det vil også bli orientert om arbeidet med ny laboratoriestruktur.

Helsedepartementet har ansvar for arbeidet med en ny matlov. Den nye matloven vil omfatte virkeområdet til en rekke av lovene vi har på matområdet i dag og således representere en betydelig forenkling av regelverket. Den nye matloven skal også være tilpasset relevant internasjonalt regelverk. Departementene vil vurdere om loven skal omfatte hele matkjeden fra jord og fjord til bord.

Helsedepartementet har videre ansvaret for å etablere en vitenskapskomité som skal dekke matforvaltningens behov for vitenskapelig baserte risikovurderinger. Vitenskapskomiteen skal være uavhengig av Mattilsynet som på sin side skal ha en viktig rolle ved risikohåndteringen.

Det vises for øvrig til omtale av saken i Landbruksdepartementets og Fiskeridepartementets budsjettproposisjoner.

Forskrift om habilitering og rehabilitering med hjemmel i kommunehelsetjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven trådte i kraft 1. juli 2001. I forskriften framgår hva som er kommunehelsetjenestens og spesialisthelsetjenestens ansvar for rehabilitering og habilitering. Når det gjelder særskilte tiltak, vises det til nærmere omtale under kap. 718 Rehabilitering. Departementet vil ha særskilt fokus på habilitering av barn, og vil arbeide for at barnehabiliteringstjenesten innenfor spesialisthelsetjenesten styrkes, særlig når det gjelder intensiv habilitering.

3. Finansiering

De statlige midlene til finansiering av utgiftene til kommunenes helse- og sosialtjeneste blir i all hovedsak gitt gjennom rammetilskuddet, jf. kap. 571, post 60 under Kommunal- og regionaldepartementet. Finansiering av oppgaver innenfor kommunehelsetjenesten er omtalt flere steder i budsjettforslaget. Eldre og funksjonshemmede og kommunale helsetjenester for personer med psykiske lidelser omtales under kategori 10.40 Psykisk helsevern. Bevilgninger til eldreomsorgen omtales i Sosialdepartementets budsjettproposisjon, jf. kategori 09.70. Folketrygdens bidrag til finansiering av allmennlegetjenesten og fysioterapitjenesten omtales under kategori 30.50.

I tillegg til bevilgningene til institusjonene på nivå 2, er det over denne programkategorien tilskuddsmidler over kap. 719 til å følge opp innsatsområdene innenfor helsefremmende og forebyggende arbeid. Det vises for øvrig til omtale under kap. 706 Sosial- og helsedirektoratet og kap. 707 Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Det vises til kap. 2711 for en nærmere omtale av finansieringsordning for opptreningsinstitusjonene og omtale av helsesportsentrene m.m. Det er foreslått tilskuddsmidler til å følge opp tiltak innenfor rehabiliteringsområdet, jf. kap. 718.21.

4. Personelloversikt

Det har i de senere årene vært en aktivitetsøkning i kommunehelsetjenesten målt i antall utførte årsverk. Fra 2000 til 2001 økte ressursinnsatsen av leger, fysioterapeuter og helsesøstre i kommunehelsetjenesten utenom eldreomsorgen. Veksten i antall årsverk av jordmødre har derimot stoppet og tallene fra 2000 til 2001 viser en liten nedgang.

I kommunehelsetjenesten utenom eldreomsorgen ble det samlet utført 3860 årsverk av leger i 2001, en vekst på 281 årsverk fra 2000. Veksten i årsverk må sees i sammenheng med innføringen av fastlegeordningen. I flere kommuner var det behov for å øke kapasiteten i allmennlegetjenesten for å bedre tilgangen til legetjenesten. Samtidig har økt tilgang på leger og statlig regulering av legemarkedet bidratt til at det er blitt ledige legehjemler (lister) i fastlegeordningen. Per 1.september 2002 var det 127 ledige lister mot 294 ved oppstart av fastlegeordningen 1. juni 2001. I 2001 utførte leger arbeid tilsvarende 253 årsverk i institusjoner for eldre og funksjonshemmede. Dette utgjør om lag 6 prosent av legenes totale arbeidsinnsats i kommunehelsetjenesten. Andelen har holdt seg stabil de siste årene. Antall utførte årsverk av fysioterapeuter var 3745 i 2001, en vekst på 131 årsverk sammenliknet med 2000. 365 årsverk ble utført i institusjoner for eldre og funksjonshemmede i 2001, en økning på 10 årsverk i forhold til året før.

Utførte årsverk av ulike yrkesgrupper i kommunehelsetjenesten utenfor institusjoner for eldre og hjemmetjenestene

1991

1998

1999

2000

2001

Allmennleger, antall årsverk i alt

3069

3466

3527

3579

3860

- med driftsavtale/fastlegeavtale

1565

2279

2361

2423

2861

- med fast lønn

1148

673

639

637

574

- turnusleger

185

214

220

263

323

- uten avtale

171

282

308

256

101

Fysioterapeuter, antall årsverk i alt

2743

3361

3420

3614

3745

- med driftsavtale

2043

2264

2281

2359

2464

- med fastlønn

522

939

954

1048

1076

- turnuskandidater

59

106

104

111

115

- uten avtale

120

51

81

96

90

Utførte årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (ekskl. leger og fysioterapeuter)

Helsesøstre, jordmødre og annet personell

1493

2300

2354

2424

2507

- jordmødre

125

258

269

283

279

- helsesøstre

1220

1611

1650

1725

1801

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Antall utførte årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten økte fra 2916 i 2000 til 3007 i 2001. Antall utførte årsverk av leger var 233, fysioterapeuter 267 og helsesøstre, jordmødre og annet personell 2507 årsverk. I 1999 startet opptrappingsplan for psykisk helse som også omfatter styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. I følge planen skal helsestasjons- og skolehelsetjenesten styrkes med 800 årsverk i løpet av planperioden.

Helsestasjon for ungdom har vært en satsing i handlingsplan for forebygging av uønskede svangerskap og abort. En kartlegging i kommunene fra 1991 viste at bare 12 kommuner den gangen hadde etablert slik tjeneste, i 2001 hadde 225 kommuner etablert slik virksomhet.

Kap. 0710 Statens institutt for folkehelse (jf. kap. 3710)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

01

Driftsutgifter

289 316

21

Formidlingsvirksomhet

139 961

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres

4 096

Sum kap 0710

433 373

Overført fra 2001 til 2002 (midlene er overført til kap. 707 Nasjonalt folkehelseinstitutt)

Post 21: 9 000 kroner

Post 45: 1 245 000 kroner.

Som ledd i fornyelsen av den sentrale sosial- og helseforvaltningen inngikk Statens institutt for folkehelse fra 1. januar 2002 i det nyopprettede Nasjonalt folkehelseinstitutt, jf, kap. 707 Nasjonalt folkehelseinstitutt. Resultatrapport for Statens institutt for folkehelse for 2001 presenteres under kap. 707 Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Kap. 3710 Statens institutt for folkehelse (jf. kap. 710)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

02

Salgs- og leieinntekter

170 818

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

865

16

Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger

1 809

17

Refusjon lærlinger

108

18

Refusjon sykepenger

3 542

Sum kap 3710

177 142

Kap. 0711 Statens rettstoksikologiske institutt (jf. kap. 3711)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

01

Driftsutgifter

80 384

47 100

48 190

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres

6 000

8 100

8 230

Sum kap 0711

86 384

55 200

56 420

Det er overført fra 2001 til 2002

Post 01: 1 285 000 kroner

1. Formål og hovedprioriteringer

Formålet for Statens rettstoksikologiske institutt (SRI) er færre rusmiddel- og medikamentskader. Knyttet til dette har instituttet to hovedmål:

- å avgi rettssikre besvarelser på spørsmål om skadelig bruk av rusmidler og medikamenter hos enkeltindivider og

- å øke kunnskapen i samfunnet om virkningene av rusmidler og medikamenter.

SRI mottar prøver fra politiet, rettsvesenet, kriminalomsorgen, yrkeslivet og sosialomsorgen. Resultatene fra disse prøvene gjør det mulig å følge utviklingen mht bruk av rusmidler og andre fremmedstoffer og bidrar til å gi oversikt over rusmiddelsituasjonen i landet. Analyseresultatene og den biomedisinske forskningen vedrørende rusmidlenes omsetning og biomedisinske virkninger gir instituttet et godt utgangspunkt for å formidle kunnskap til ulike undervisningsinstitusjoner, rekvirenter, grupper av helsepersonell og andre.

2. Resultatrapport 2001

Analyse og fortolkningsvirksomheten

Den relativt kraftige nedgangen i 2000 i antall saker fra politiet med spørsmål om påvirkning av andre rusmidler enn alkohol, er mindre markert i 2001. Antall saker med spørsmål om påvirkning av alkohol har gått noe ned sammenlignet med 2000. Antall anmodninger om sakkyndige uttalelser har i 2001 økt med 23 pst. De fleste av disse sakene har tidligere vært innsendt til analyse og fortolkning ved SRI. Antall saker fra politiet og forsvaret med spørsmål om å avdekke bruk av rusmidler gikk ned. Videre har antallet sosialmedisinske saker sunket med ca. 11 pst. i 2001.

SRI mottok i underkant av 2000 saker der det er spørsmål om å avklare årsaker til uventede dødsfall med rettslig obduksjon.

Mottatte saker for analyse og fortolkning i perioden 1996-2000 og plantall for 2001 og 2002.

Plantall

1997

1998

1999

2000

2001

Plan 2002

Plan 2003

Påvirkning av alkohol (politisak)

3673

3121

2610

3906

3405

3600

3500

Påvirkning av andre rusmidler enn alkohol (politisak)

6121

6719

7181

5182

5549

5400

6000

Bruk av rusmidler (politisaker og saker fra forsvaret)

2358

3024

3896

1961

15311)

1700

1400

Obduksjonssaker

1813

1875

1750

1854

1741

1800

1800

Kriminalomsorgssaker

20462

19463

20860

20840

22559

24000

24000

Yrkeslivssaker

2744

2754

2484

2552

2199

2200

2200

Sosialmedisinske saker

1743

1596

1820

2022

1780

1600

1600

Sakkyndige uttalelser

1459

1773

1835

2080

2564

2500

2500

1) Fordeler seg med 945 saker for politiet og 586 saker utført for Forsvaret.

Det har gjennom mange år, bortsett fra alkohol, vært cannabis og amfetamin som er de hyppigst forekommende stoffene i påvirkningssakene fra politiet, jfr. figuren under. Dette er i god overensstemmelse med beslagsstatistikk fra KRIPOS hvor de samme stoffene har toppet listen gjennom flere år. Også enkelte nerveberoligende- og sovemedisiner kommer høyt opp på listen over stoffer som opptrer i påvirkningssakene. Dette er legemidler som kan være trafikkfarlige og som kan gi bevissthetsnedsettelse når de brukes i doser som overstiger terapeutisk bruk, hvilket erfaringsvis ofte er tilfelle i disse sakene. Diazepam (virkestoff i bl.a.Valium) og Flunitrazepam (virkestoff i bl.a. Rohypnol) tilhører denne gruppen legemidler.

Figur 7.1 Hyppigste påviste rusmidler utenom alkohol blant bilførere
 i perioden 1990 - 2001

Figur 7.1 Hyppigste påviste rusmidler utenom alkohol blant bilførere i perioden 1990 - 2001

Trendene de senere år er at forekomsten av de fleste stoffer øker, mens heroin opptrer noe sjeldnere enn tidligere. For 2001 er det spesielt amfetamin og flunitrazepam som viser en kraftig økning.

Instituttet fortsatte i 2001 sin virksomhet innen rusmiddelkontrollen av innsatte i fengsler, Forsvaret, deler av norsk yrkesliv og i sosialmedisinske saker.

SRI har i 2001 gitt alle sine rekvirenter en serviceerklæring med svartidsgaranti som blant annet forplikter instituttet å avgi endelig svarbrev eller en foreløpig svarrapport innen en avtalt tidsfrist. Samlet for 2001 ble 94 pst. av alle saker endelig besvart innen svartidsfristen, de øvrige mottok et foreløpig svar ved fristens utløp.

Instituttet har i 2001 tatt i bruk avansert analyseteknologi (væskekromatografi kombinert med massespektrometrisk bestemmelse, LC/MS) for analyse av legemidler i påvirkningssaker. SRI ble i 2001 reakkreditert og fikk som første laboratorium i Norge akkreditert den medisinske fortolkningen av analyseresultatene. SRI har ivaretatt kvalitetskontrollen av ca. 30 lokale analyselaboratorier for medikamenter og rusmidler. Resultatet av dette rapporteres til Statens helsetilsyn.

Forskning og informasjon

SRI har i 2001 rapportert forskningsresultater som viser at blant sjåfører påvirket av rusmidler som pågripes av politiet, blir hovedtyngden pågrepet gjentatte ganger for samme type forhold. Andre studier ved SRI viser en betydelig økning av dødelighet blant denne gruppe bilførere i årene etter at de blir arrestert for påvirket kjøring. En slik pågripelse er en indikator på en betydelig økt dødsrisiko for denne gruppen i løpet av de nærmeste årene etter pågripelse.

3. Tilstandsvurdering

Forenklede rutiner, mer automatiserte analyserutiner og investering i ny teknologi har resultert i en betydelig bedret svartid og oppfyllelse av målene fastsatt i serviceerklæringen.

SRI får gjennom sitt arbeid med rusmiddelkontroll en god oversikt over misbruket både i spesielt belastede miljøer og blant grupper som vil kunne representere utsnitt av normalbefolkningen.

SRI utvikler sin analytiske, rettstoksikologiske og fortolkningsmessige kompetanse gjennom forsknings- og utviklingsprosjekter knyttet opp mot de enkeltsaker instituttet skal ivareta.

4. Satsingsområder og resultatmål for 2003

Ved moderniseringen av den sentrale helseforvaltningen, hvor elleve etater slått sammen til tre (Statens helsetilsyn, Sosial- og helsedirektoratet og Nasjonalt folkehelseinstitutt), ble SRI holdt utenfor i påvente av NOU 2001: 12 Rettsmedisinsk sakkyndighet i straffesaker. Det er nå besluttet å innlemme SRI i Nasjonalt folkehelseinstitutt fra årsskiftet. Organsisasjonsendringen ivaretar de prinsipper som ble anbefalt i NOU 2001:12. Departementet vil komme tilbake til de budsjettmessige implikasjoner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Organisasjonsendringen innebærer ingen endring av SRIs ansvarsfelt, og samarbeidet med andre sektorer vil bli videreført. For analyse- og fortolkningsvirksomheten vises det til plantall oppgitt under «Plan 2003» i tabellen foran. Det satses på å opprettholde akkreditering av alle analyser og fortolkninger, samt å videreutvikle akkrediteringen. Et stadig økende antall sakkyndighetsuttalelser skal utarbeides innenfor instituttets normalarbeidstid slik at særavtalene knyttet til denne type uttalelser kan nedtrappes i 2003. Sakkyndige uttalelser vil fortsatt kvalitetssikres av Den rettsmedisinske kommisjonen. Det vil utføres kvalitetskontroll to ganger i året av alle norske laboratorier som utfører rusmiddelanalyser. Instituttet vil videre legge betydelig innsats i å oppfylle svartidsgarantien slik den framkommer i serviceerklæringen.

SRI vil videreføre metodologisk, epidemiologisk og biomedisinsk rusmiddelforskning og formidle kunnskap om rusmidlenes omsetning og deres biomedisinske virkninger.

5. Merknader til budsjettforslaget for 2002

Post 01 Driftsutgifter

Departementet foreslår et produktivitetskutt på 2 pst. som medfører en reduksjon av posten med 0,95 mill kr.

Kap. 3711 Statens rettstoksikologiske institutt (jf. kap. 711)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

03

Diverse inntekter

30 336

800

831

16

Refusjon fødselspenger

560

17

Refusjon lærlinger

225

18

Refusjon sykepenger

1 120

Sum kap 3711

32 241

800

831

Post 03 Diverse inntekter

Inntektene gjelder sakkyndighetsuttalelser til rettsvesen og påtalemyndighet. Posten brukes også til å føre inntekter fra analyser utført for politi samt analyser knyttet til yrkes- og sosialsaker, jf. merinntektsfullmakt.

Kap. 0712 Statens helseundersøkelser (jf. kap. 3712)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

01

Driftsutgifter

55 442

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres

3 061

Sum kap 0712

58 503

Overført fra 2001 til 2002 (midlene er overført til kap. 707 Nasjonalt folkehelseinstitutt)

Post 01: 1 001 000 kroner

Post 45: 260 000 kroner.

Som ledd i fornyelsen av den sentrale sosial- og helseforvaltningen inngikk Statens helseundersøkelser fra 1. januar 2002 i det nyopprettede Nasjonalt folkehelseinstitutt, jf, kap. 707 Nasjonalt folkehelseinstitutt. Resultatrapport for Statens helseundersøkelser for 2001 presenteres under kap. 707 Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Kap. 3712 Statens helseundersøkelser (jf. kap. 712)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

02

Salgs- og leieinntekter

8 803

16

Refusjon fødselspenger

245

18

Refusjon sykepenger

1 829

Sum kap 3712

10 877

Kap. 0713 Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet (jf. kap. 3713)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

01

Driftsutgifter

42 298

Sum kap 0713

42 298

Overført fra 2001 til 2002 (midlene er overført til kap. 706 Sosial- og helsedirektoratet)

Post 01: 190 000 kroner

Som ledd i fornyelsen av den sentrale sosial- og helseforvaltningen har Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet fra 1. januar 2002 inngått i det nyopprettede Sosial- og helsedirektoratet. Under kap. 706 Sosial- og helsedirektoratet presenteres resultatrapport for Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet for 2001.

Kap. 3713 Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet (jf. kap. 713)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

02

Salgs- og leieinntekter

4 475

16

Refusjon av fødselspenger / adopsjonspenger

248

18

Refusjon av sykepenger

54

Sum kap 3713

4 777

Kap. 0714 Statens tobakksskaderåd (jf. kap. 3714)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

01

Driftsutgifter

43 522

Sum kap 0714

43 522

Overført fra 2001 til 2002 (midlene er overført til kap. 706 Sosial- og helsedirektoratet)

Post 01: 810 000 kroner

Som ledd i fornyelsen av den sentrale sosial- og helseforvaltningen har Statens tobakksskaderåd fra 1. januar 2002 inngått i det nyopprettede Sosial- og helsedirektoratet. Under kap. 706 Sosial- og helsedirektoratet presenteres resultatrapport for Statens tobakksskaderåd for 2001.

Kap. 3714 Statens tobakksskaderåd (jf. kap. 714)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

02

Salgs- og leieinntekter

813

16

Refusjon av fødselspenger

132

18

Refusjon sykepenger

483

Sum kap 3714

1 428

Kap. 0715 Statens strålevern (jf. kap. 3715)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

01

Driftsutgifter

53 776

49 500

52 530

21

Oppdragsutgifter

38 353

31 000

32 210

Sum kap 0715

92 129

80 500

84 740

Overført fra 2001 til 2002

Post 21: 513 000 kroner, men kun 9 000 kroner er stilt til disposisjon.

1. Formål og hovedprioriteringer

Statens strålevern forvalter atomenergivirksomhetsloven, strålevernloven og forskrifter gitt med hjemmel i disse. Til støtte for denne forvaltningen driver Strålevernet forsknings-, utviklings- og utredningsarbeider som danner basis for rådgivning, informasjon og formidling til departement, andre myndigheter og tilsynsobjekter. I tillegg har Strålevernet med ledelse og sekretariat for Kriseutvalget ved atomulykker, betydelige oppgaver i beredskapssammenheng.

Strålevernet opererer med følgende hovedmål:

  • Hovedmål 1: Godt strålevern for samfunnet, den enkelte og miljøet.

  • Hovedmål 2: Forsvarlig strålebruk og atomsikkerhet.

  • Hovedmål 3: God beredskap.

Målstrukturen for Statens strålevern er endret. Resultatrapporten for 2001 retter seg mot de mål som Strålevernet arbeidet mot i 2001.

2. Resultatrapport 2001

Strålevernet har bistått departementet med å utarbeide forskrifter/regelverk i forbindelse med lov om strålevern og bruk av stråling som trådte i kraft 1. juli 2000.

Hovedmål 1 Berettiget og optimalisert strålebruk

Innsatsen for kvalitetssikring i stråleterapi følges opp av en referansegruppe med representanter fra samtlige stråleterapisentra. Det er gjennomført tiltak for å oppnå korrekt måling av dose, og det er utarbeidet undervisningsopplegg for opplæring.

Det er for tiden betydelig internasjonal oppmerksomhet rettet mot administrativ kontroll av kapslede strålekilder. I 2001 ble det spesielt arbeidet med å oppdatere eksisterende registre. Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) har utviklet et forslag til kategorisering av kilder i den hensikt å få til en enhetlig internasjonal klassifisering.

Hovedmål 2 Vern av arbeidstakerne, befolkning og miljø mot skadelige effekter av stråling

Det er utført tilsynsbesøk ved Institutt for energiteknikk's (IFE) anlegg i Halden og på Kjeller. IFE har gjennomført oppgraving av avfallstønnene fra nedgravingsdeponiet på Kjeller med jevnlig oppfølging og kontroll fra Strålevernets side. Strålevernet har gjennom året fulgt opp etterarbeidet etter hendelsen med brenselsfeil ved Halden-reaktoren. Tillatelse til oppstart av reaktoren ble gitt etter grundige vurderinger. Reaktoren på Kjeller ble startet opp igjen i februar etter avstenging pga. ombygging. Strålevernet ble holdt løpende orientert om ombyggingen og var også tilstede under oppstart. Høsten 2001 hadde IFE et uhell i forbindelse med utslipp av radioaktivitet til Nitelva. Strålevernet ga pålegg om forbud mot videre utslipp inntil det kunne dokumenteres at ledningen var utbedret/fornyet og kontrolltiltak var satt i verk. Tillatelse til gjenåpning ble gitt i desember.

Nasjonal rapport innenfor rammen av Kjernesikkerhetskonvensjonen er utarbeidet og sendt til IAEA.

Strålevernet har samarbeidet med sikkerhets-, miljø- og helsemyndighetene i Russland, som ledd i regjeringens handlingsplan for atomsikkerhet. Kjernesikkerhetsarbeidet fortsetter å levere konkrete resultater i form av installerte sikkerhetsoppgraderinger.

I 2001 har det vært arbeidet mye med sikkerhets- og konsekvensvurderinger av mulig utslipp fra Kursk i forbindelse med hevingsoperasjonen, herunder analyse av fisk, tang og havvann. Ingen av målingene som ble gjort viste tegn til radioaktive stoffer som kunne stamme fra ubåten.

Et prosjekt for kartlegging av radon i boliger startet opp i oktober 2000 og ble avsluttet i mai 2001. Målingene omfattet ca 30.000 boliger i 114 kommuner. Resultatene av undersøkelsene bekrefter at Norge er et av de land i verden som har de høyeste radonkonsentrasjonene i inneluften. Det er beregnet at ca. 9% av boligmassen ligger over tiltaksgrensen. De som har fått påvist konsentrasjoner over tiltaksnivå har fått veiledning om hvordan tiltak kan gjennomføres og blitt orientert om tilskuddsordningen til radonforebyggende tiltak som administreres av Husbanken.

Tre tilsynsbesøk offshore viste at strålevernhensynene ble ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Resultater av målinger av forhøyede konsentrasjoner av radium i produsert vann fra 14 oljeplattformer rapporteres i overvåkningsrapport for marint miljø.

Strålevernet har bistått Miljøverndepartementet med oppdatert informasjon om temaer som gjelder radioaktiv forurensning av miljøet, bl.a. i forbindelse med de britiske høringsprosessene om endrede grenser for utslipp av henholdsvis technetium-99 og andre radionuklider fra Sellafieldanleggene. Det er etablert et overvåkningsprogram for landmiljøet som inkluderer prøveinnsamling og måling av radioaktivitet. En rekke institusjoner deltar i gjennomføringen av programmet. Selv om radioaktiv forurensning av det marine miljø er lav, er det som følge av økte utslipp av technetium-99 fra Sellafield, påvist en økning av dette radioaktive stoffet i sjøvann, tang og skalldyr.

Hovedmål 3 Et samfunn vel forberedt på atomulykker, andre strålingsulykker og bruk av atomvåpen

Kriseutvalget ved atomulykker har ferdigstilt en langtidsplan for oppgradering av norsk atomberedskap. Sosial- og helsedepartementet fattet i 2001 vedtak om å inkludere Fiskeridirektoratet og Norsk Polarinstitutt blant Kriseutvalgets faglige rådgivere.

Etter terroraksjonene i USA 11. september, gjennomførte sekretariatet på oppdrag fra Kriseutvalget en gjennomgang av trusselbildet med større vekt på terrorscenarier enn tidligere.

En rekke øvelser for beredskapsorganisasjonen ga nyttige erfaringer og innspill til ytterligere forbedring av beredskapen. Strålevernet deltok på hoveddelen av øvelsen Barents Rescue, en internasjonal måleøvelse med diverse seminarer og andre arrangementer i Boden i Sverige.

Strålevernet er representert i en nordisk arbeidsgruppe som koordinerer videreutvikling av atomulykkesberedskapen i de nordiske land. Strålevernet deltar også i en arbeidsgruppe nedsatt under Østersjørådet som har utarbeidet forslag til avtale om utveksling av måledata mellom landene. Samarbeidet gir Norge tilgang på data fra målestasjoner i regionen.

Strålevernet har arbeidet aktivt gjennom IAEA for å bidra til forbedring av internasjonal beredskap og samarbeid på dette området. Samarbeid med det russiske atomenergiministeriet om implementering av avtalen om tidlig varsling er initiert.

Strålevernet har igangsatt arbeid med å gjennomgå den strålemedisinske beredskap for å gjøre helsevesenet best mulig i stand til å håndtere eventuelle hendelser. Det er igangsatt et nordisk samarbeid om helsemessig beredskap som følge av terroraksjonene 11. september, som også er viktig for strålemedisinsk beredskap. Strålevernet har sendt strålemedisinsk utstyr til akuttsykehusene i samarbeid med Forsvarets sanitet.

Hovedmål 4 Ny viten om strålevern og strålevirkninger

Forskningsprosjekter bl.a. i regi av EUs forskningsprogram og Norges forskningsråd, har gitt mer kunnskap om radioaktive stoffer i det ytre miljø, herunder bl.a. effekter av stråling i naturmiljøet, og om kreftforekomst blant samer. Strålevernet deltar også i et internasjonalt prosjekt som ser på ulike årsaksfaktorer for hjernesvulst, herunder bruk av mobiltelefon. Datainnsamlingen pågår fortsatt.

Strålevernet var medarrangør og hadde ledelse av den lokale organisasjonskomiteen, ledelse av den vitenskapelige komiteen og sekretariatfunksjon for "The 9th Congress of the European Society for Photobiology" for 450 deltagere på Lillehammer. Det ble presentert egne faglige bidrag fra Strålevernet under kongressen angående overvåking av naturlig UV, solbeskyttelse, solariebruk, strålebehandling av nyfødte og forbedret bruk av lysstråling i odontologi og medisin.

I et nordisk samarbeid om røntgendiagnostikk, ble bildekvaliteten og stråledosen til pasient kartlagt ved 25 CT-laboratorier. Norge koordinerte prosjektet og sammenfattet resultatene som ble presentert på en IAEA-konferanse, og skal brukes til å etablere veiledende referansedoser for CT-undersøkelser.

3. Tilstandsvurdering

Utvikling innen strålebasert diagnostikk gir nye muligheter. Samtidig er det grunn til å anta at gjennomsnittsdosene i diagnostikk de siste år har økt signifikant (30-50 %) grunnet mer omfattende bildedokumentasjon og stadig mer bruk av avanserte digitale systemer.

Kontroll med spaltbart og radioaktivt materiale og radioaktive kilder, slik at dette ikke kommer på avveie er en global utfordring. Dette er blitt ytterligere aktualisert etter 11.september 2001.

Stråling fra mobiltelefoner og elektromagnetiske felt for øvrig, har blitt identifisert som en potensiell helserisiko som for tiden er gjenstand for omfattende forskning.

Forekomst av hudkreft har vært raskt økende over en lengre periode. Dette må sees i sammenheng med endrede solingsvaner inkludert solariebruk. Andre negative helseeffekter av UV-stråling er akutte skader som solforbrenning og hornhinnebetennelse, og økt risiko for grå stær.

Oljeindustrien arbeider for langsiktig deponeringsløsning for naturlig lavradioaktivt avfall fra brønnene, og innholdet av slike stoffer i produsert vann representerer også et problem. Miljømyndighetene er opptatt av de langsiktige konsekvensene av radioaktiv forurensning av det ytre miljø, og fiskerisektoren stiller strenge krav til fravær av slik forurensning og til dokumentasjon av tilstanden.

4. Satsingsområder og mål for 2003

Hovedmål 1 Godt strålevern for samfunnet, den enkelte og miljøet

Arbeidet med innføring av nye forskrifter til strålevernloven med utvikling av veiledere vil bli videreført i 2003.

Det skal utarbeides en oppdatert faglig vurdering av mulig helserisiko ved bruk av mobiltelefoni. Tiltak for forebygging av UV-skader skal gjennomføres.

Arbeid med problemstillinger knyttet til lavradioaktive avleiringer og utslipp av naturlig forekommende radioaktive stoffer i olje- og gassproduksjon vil bli prioritert, bl.a. ved å videreutvikle forvaltningspraksis på området samt å få frem sikrere data om utslippsmengder og konsekvenser. Strålevernet bidrar aktivt i utviklingen av et internasjonalt akseptert rammeverk for beskyttelse av miljø mot mulige skadelige effekter av stråling. Dette skal presenteres internasjonalt i 2003. FoU-arbeid på dette området blir prioritert høyt bl.a. gjennom deltakelse i EUs forskningsprogrammer. Det marine nasjonale overvåkningsprogrammet videreføres, mens overvåkningen av landmiljø for radioaktiv forurensing vil bli styrket.

Det er fortsatt en stor utfordring å bidra til sikker bruk av atomanlegg i Nordvest-Russland og til nødvendig fysisk sikring av nukleært materiale.

Arbeidet med å redusere befolkningens eksponering for radon i boliger er høyt prioritert. Målet er å få etablert bedre og mer optimale løsninger for å forebygge radonproblemer ved bygging av nye hus, samt stimulere til gjennomføring av mottiltak i eksisterende hus med forhøyede radonkonsentrasjoner.

Hovedmål 2 Forsvarlig strålebruk og atomsikkerhet

Kunnskap om det totale omfang av både terapeutisk og diagnostisk strålebruk skal oppdateres. Kvalitetssikring innen stråleterapi vil videreutvikles. Tilsyn med internkontroll hos strålebrukere skal gjennomføres. Oppfølgingen av yrkeseksponerte skal bedres bla ved nytt statistikkgrunnlag for ulike kategorier. Tilsynsarbeidet med IFE's anlegg har generelt høy prioritet. En grundig tilstandsrapport skal ferdigstilles i 2003. Det skal også føres tilsyn med oppfølging av ny utslippstillatelse, og utvikling av miljøkonsekvensvurderinger av anleggene som IFE er pålagt å gjennomføre i henhold til konsesjonen.

Hovedmål 3 God beredskap

Strålevernet vil i 2003 ytterligere styrke og vedlikeholde Kriseutvalget ved atomulykker og dets evne til å håndtereulykker og hendelser der radioaktivitet er, eller kan være involvert. Hendelsene i USA 11.september 2001 har medført at beredskap for håndtering av terrorscenarier prioriteres. Ved behandlingen av St. prp. nr. 54 (2001-2002) Om tilleggsbevilgninger i 2002 knyttet til ressursbehovet innen den sivile beredskap og politiets (inkludert politiets sikkerhetstjeneste) beredskap ble det bevilget 10,5 mill kroner til oppgradering av utstyrsparken til atomulykkesberedskapen i 2002. Arbeidet med etablering av mobile målinger, mobilt laboratorium, prognoseverktøy og kommunikasjonssystem vil bli avsluttet i løpet av 2003.

Strålevernet vil i 2003 prioritere det internasjonale beredskapsarbeidet blant annet gjennom koordinering av internasjonale arbeidsgrupper for varsling, assistanse og kommunikasjon, som vil legge frem forslag til løsninger og videre arbeid på et internasjonalt myndighetsmøte i IAEA i 2003.

Det skal gjennomføres en større beredskapsøvelse og flere varslingsøvelser.

Samarbeidet med helsevesenet for å bidra til økt kompetanse om behandling av stråleskadde og/eller forurensete pasienter, skal videreutvikles.

Det vises for øvrig til omtale under kap. 797 Helse- og sosialberedskap.

5. Merknader til budsjettforslaget for 2003

Det foreslås gjennomført et produktivitetskutt som medfører en innsparing på 1 mill. kroner.

Det foreslås overført kr 600 000 fra kap. 719 post 21 til kap 715 post 01 til Nettverk for overvåking av ultrafiolett stråling. Det foreslås videre overført kr 300 000 fra Miljøverndepartementets kap. 1400 post 21 til kap. 715 post 01 til Nettverk for overvåking av ultrafiolett stråling.

Det foreslås overført kr 1 000 000 fra Miljøverndepartementets kap 1400 post 21 til kap. 715 post 01 til styrking av Strålevernets funksjon som fagmyndighet for MD.

I vedtak av 5. juni 2000 innførte departementet en årlig tilsynsavgift etter atomenergivirksomhetsloven § 57, som skal dekke tilsynsaktiviteten som Strålevernet har overfor Institutt for energiteknikk (IFE) sine atomanlegg i Halden og på Kjeller. For 2003 er satsen for tilsynsavgiften fastsatt til kr 735 000.

Kap. 3715 Statens strålevern (jf. kap. 715)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

02

Salgs- og leieinntekter

4 817

1 400

1 455

05

Oppdragsinntekter

36 016

30 900

32 105

16

Refusjon fødselspenger

774

18

Refusjon sykepenger

1 100

Sum kap 3715

42 707

32 300

33 560

Post 02 Salgs- og leieinntekter

Post 02 er inntekter fra persondosimetrien, samt innkreving av tilsynsavgift, jf. kap. 715 post 01.

Kap. 0716 Kreftregisteret

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

01

Driftsutgifter

45 956

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres

1 351

70

Tilskudd

33 800

35 120

Sum kap 0716

47 307

33 800

35 120

Det er overført fra 2001 til 2002:

Post 01: 406.000 kroner

Post 45: 28.000 kroner

Midlene er overført til post 70.

1. Formål og hovedprioriteringer

Kreftregisteret, Institutt for befolkningsbasert kreftforskning, har som overordnet mål å etablere viten og spre kunnskap som bidrar til å redusere kreftsykdom. Kreftregisterforskriften, kongelig resolusjon 21. desember 2001, fastslår følgende hovedmål for Kreftregisteret:

  • Registrering: Innsamle og behandle data om krefttilfeller i Norge for å kartlegge kreftsykdommers utbredning og endringer over tid.

  • Forskning: Drive, fremme og gi grunnlag for forskning for å utvikle ny viten om kreftsykdommenes årsaker, diagnose, naturlige forløp og behandlingseffekter.

  • Rådgivning og informasjon: Gi råd og veiledning om helsehjelp mot kreftsykdommer, og gi råd og informasjon til øvrig forvaltning og befolkningen om tiltak som kan forebygge utvikling av kreftsykdom.

2. Resultatrapport for 2001

Hovedmål 1 Registrering

98 pst. av alle kreftdiagnoser i Norge er registrert i Kreftregisteret. Dette er i tråd med mål om registerets kompletthet. Brystkreftprøver tatt i prøvefylkene for mammografiscreening og livmorhalsprøver tatt i hele landet er 100 prosent rapportert. Det samme er tilfelle for tykk-endetarmprøvene i NORCCAP.

Masseundersøkelsene har et godt oppmøte, spesielt sett i et internasjonalt perspektiv. Arbeidet med rapportering til Rikstrygdeverket om nye krefttilfeller som kan være forårsaket av pasientens yrke eller arbeidsplass med tanke på erstatning, pågår etter planen.

Med bakgrunn i rapporten fra Forprosjekt for registrering av første tilbakefall og videre forløp av kreftsykdommene, er det etablert referansegruppe og prosjektledelse for spesialregistre med endret journal-registrering av foreløpig prostata-, eggstokk- og lungekreft. Tilsvarende er under etablering for brystkreft, lymfekreft og blodkreft. Hensikten er som første land i verden å få komplette, befolkningsbaserte data over sykdomsprogresjon og behandlingsintensjon.

Polyposeregisteret, hvis formål er å overvåke at kliniske kontroller foretas slik at pasientenes prognose bedres, fikk en knekk i framdriften p g a Datatilsynets politianmeldelse oktober 2000. Det er satt igang ekstraordinære tiltak for at de pasientene som gjennom mange år har stått registrert og på denne bakgrunn er fulgt opp også må sende inn en skriftlig samtykkeerklæring.

Nordisk barnekreftregister for solide svulster har registrert samtlige slike svulster hos barn under 15 år, anonymt, siden 1985. Norge melder komplett til dette registeret.

Hovedmål 2 Forskning

Kreftregisteret driver forskning om risikofaktorer for kreftutvikling, deriblant kosthold og røyking. Kreftregisteret driver videre registerbasert klinisk forskning og kvalitetsovervåking av diagnostikk og behandling, dvs helsetjenesteforskning og i noen grad grunnforskning. Ved årsskiftet 2001/2002 drev Kreftregisteret selv 39 forskningsprosjekter og deltok i tillegg i 20 prosjekter hvor hovedansvaret lå utenfor instituttet.

Hovedmål 3 Rådgivning

Kreftregisterets forskningsstab medvirket i 2001 til 48 publiserte vitenskapelige artikler, 1 forskningsrapport og 1 bok om kreft. I tillegg kommer en betydelig informasjonsvirksomhet gjennom publikasjoner, forelesninger osv.

3. Tilstandsvurdering

I 1999 fikk 10 103 kvinner og 11 097 menn en kreftdiagnose. Forekomsten av kreft har økt fra 7500 tilfeller i 1955 til 21 200 i 1999, og utgjør en gjennomsnittlig årlig økning på 1,2 prosent for kvinner og 1,7 prosent for menn i denne perioden.

Andelen som lever fem år etter diagnose, har fra 1955 til 2000 økt fra 37 til 55 prosent. Det er mange årsaker til denne forbedringen. Blant annet er kunnskap og allmenntilstand hos enkeltindividene i Norges befolkning bedret. I tillegg gis det mer nøyaktig og tidligere diagnostikk og mer kunnskapsbasert behandling. Kombinasjonen av økt forekomst av kreft p g a økt risiko og økende levealder samt økt langtidsoverlevelse, innebærer nye utfordringer både i relasjon til primærdiagnostikk og behandling samt pleie og omsorg. Kvalitetssikring av alle faser ved sykdommen blir stadig viktigere. Kreftregisteret søker i økende grad å bli i stand til å belyse kvaliteten av helsetjenestene.

Det vises forøvrig til samlet tilstandsbeskrivelse under omtale av kreftplanen, jf.kap. 739, post 75 Kreftbehandling m.m.

4. Satsningsområder og mål for 2003

Hovedmål 1 Registrering

I løpet av året skal alle nye tilfeller av kreft for året 2001 være registrert i Kreftregisteret på bakgrunn av innsendte meldinger fra klinikere og patologer.

I løpet av året skal meldesystem for rapportering av nye tilfeller av kreft som kan være forårsaket av pasientens tidligere yrke eller arbeidsplass være etablert for alle slike kreftformer. Registrering av forstadier til kreft og utviklet kreft i forbindelse med masseundersøkelsene for livmorhals- og brystkreft videreføres.

Arbeidet med iverksetting av et nytt melde- og overvåkingssystem for naturlig kreftforløp, diagnostikk og behandling videreføres for tykk-/endetarm-, prostata-, eggstokk- og lungekreft, jf. St.prp. nr. 61 (1997-98) om Nasjonal kreftplan og Budsjett-innst. S. nr. 11 (1997-98). En utvidelse til også å omfatte andre kreftformer er under utvikling. Meldesystemet baseres på elektronisk meldeskjema i samarbeid med Kompetansesenter for IT i helsesektoren (KITH) og meldeinstansene, et arbeide som ble iverksatt i 2002.

  • Registrering av solide barnesvulster i Norden videreføres.

  • Overvåking av kontrollopplegget for polyposefamiliene videreføres.

  • Det vil satses på overvåking av andre arvelige krefttilfeller.

Hovedmål 2 Forskning

I 2003 vil det spesielt bli satset på:

  • Tverrvitenskapelige studier av risikofaktorer for kreft.

  • Tiltak for å øke frammøtet til minst 80 pst. i den nasjonale masseundersøkelsen mot livmorhalskreft.

  • Utvidelse til landsdekning for masseundersøkelsen mot brystkreft, med seneste oppstart i 2003 og med 80 pst.deltakelse.

  • Oppfølging og evaluering av forsøk med masseundersøkelser for tykk- og endetarmkreft.

  • Kliniske studier vedrørende diagnostiske utredninger av sykdomsutbredelse ved diagnose og over tid, behandling og leveutsikter.

Hovedmål 3 Rådgivning og informasjon

I løpet av året skal publikasjonen "Cancer in Norway 2000" inkludert regionsoversikt utgis. En brukerundersøkelse vedrørende publikasjonen ferdigstilles.

Kreftregisterets ansatte vil bidra med innspill til en rekke statlige utredninger og med vitenskapelige artikler, undervisning, foredrag og intervjuer vedrørende kreft. I tillegg besvares servicehenvendelser fra offentlig forvaltning, leger, forskningsmiljøer, media og befolkningen for øvrig.

Kreftscreeningvirksomhet

Som en oppfølging av utredningen om et Nasjonalt screeningsenter vurderes det å overføre de oppgaver Nasjonalt folkehelseinstitutt har innenfor mammografiprogrammet, herunder drift av de mobile enheter og utsending av invitasjoner, purringer og svarbrev og oppgaver innenfor masseundersøkelsen mot livmorhalskreft til Kreftregisteret i 2003. Departementet vil komme nærmere tilbake til en slik overføring i revidert nasjonalbudsjett.

5. Merknader til budsjettforslaget for 2003

Kreftregisteret er fra 2002 nettobudsjettert. For 2003 foreslås bevilget 35,120 mill. kroner.

Kap. 3716 Kreftregisteret (jf. kap. 716)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

03

Oppdragsinntekter

14 121

16

Refusjon fødselspenger

362

18

Refusjon sykepenger

266

Sum kap 3716

14 749

Kap. 0718 Rehabilitering

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

21

Spesielle driftsutgifter

10 994

18 350

20 060

61

Rehabilitering, helsetiltak for rusmiddelmisbrukere

175 000

203 780

Sum kap 0718

10 994

193 350

223 840

Det er overført fra 2001 til 2002:

Post 21: 585.000 kroner

Under kap. 718 er det ført opp bevilgningsforslag til utvikling på rehabiliteringsfeltet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Stortingsmelding nr. 21 (1998-1999) Ansvar og meistring. Mot ein heilskapleg rehabiliteringspolitikk oppsummerer fire situasjoner som kan innebære behov for rehabilitering :

  • Funksjonssvikt ved medfødte, kroniske sykdommer og tilstander.

  • Funksjonstap ved sykdom og skade som har oppstått senere i livet.

  • Funksjonsvedlikehold for å unngå forverring av funksjonshemninger.

  • Funksjonsomstilling ved overgangen til en ny livsarena ( eks. fra skole til arbeid ) eller ved endrede krav i omgivelsene rundt den enkelte (eks. i bo- eller arbeidssituasjonen).

Hovedprinsippene for organisering av rehabiliteringsarbeidet er følgende:

  • Rehabiliteringsbistand skal gis i et brukerperspektiv og med brukerens medvirkning.

  • Rehabilitering fordrer et tverrfaglig perspektiv, og bistanden fra helsetjenesten bør koordineres med tjenester fra andre etater.

  • Rehabiliteringsbistand til den enkelte skal koordineres med utgangspunkt i brukerens nærmiljø, og kommunenes ansvar og rolle skal tydeliggjøres.

  • Kunnskaps- og kompetansegrunnlaget skal sikres gjennom forskning og utdanning.

Formål og oppgaver

Formålet med bevilgningen er å støtte utviklingsarbeid innenfor habilitering og rehabilitering.

Resultatrapport for 2001

Statens kunnskaps- og utviklingssenter for helhetlig rehabilitering (SKUR) er et prosjekt ved Høgskolen i Bodø. Avtalen gjelder i fem år fra 01.05.2000, og forlenges for ett år om gangen. SKUR hadde sitt første hele driftsår i 2001, og en stor del av bevilgningen over denne posten ble bevilget til dette formålet.

I 2001 har aktiviteten ved SKUR vært konsentrert om oppbygging av senteret bemanningsmessig, administrativt og organisatorisk. Det har vært lagt vekt på nettverksarbeid og kontaktskapende virksomhet, utforming av planer for kompetansebygging/utdanning i helhetlig rehabilitering, arbeid med utkast til veileder for individuelle planer, kunnskapskartlegging og kunnskapsutviking. SKUR opprettet i 2001 en nasjonal database over forsøks- og utviklingsprosjekter.

Høgskolen i Oslo har på oppdrag fra departementet utviklet et kursopplegg kalt "Tverrfaglig etterutdanning innen rehabilitering". Kurset henvender seg til fagpersonell som arbeider med rehabilitering på kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå innen helse-, pleie-, omsorgs- og sosialsektoren, barnehage- og skolesektoren, kultur- og fritidssektoren og trygde- og arbeidsetaten. I 2001 fikk 8 høgskoler midler til å gjennomføre 1-2 etterutdanningskurs. I 2002 har SKUR hatt ansvar for å videreføre etterutdanningsprogrammet og å følge opp den faglige utviklingen av etterutdanningskursene, og fordeling av midlene til de aktuelle høyskolene.

Det ble gitt midler til prosjektet "Integrering av likestilling og kjønnsperspektiv på helse- og velferdsfeltet" ved Rokkan-senteret i Bergen. Prosjektet skal legge til rette for systematisk dialog mellom forskning, politiske føringer og praksisfeltets erfaringer som metode for å utvikle kjønnssensitiv kunnskap, metode, handlingsstrategier og undervisningsmateriell. Fra 2002 er prosjektet rettet mot rehabiliteringsfeltet i et samarbeid med brukere og helse- og sosialpersonell.

Det ble bevilget midler til videreføring av Helse-Kultur-satsingen. Med disse midlene har en finansiert knutepunktfunksjonen som Levanger kommune har ivaretatt, og utgifter i forbindelse med arbeidet i den nasjonale rådgivingsgruppen, som ble opprettet i 2000. Rådgivingsgruppen avviklet i 2001 en konferanse i Bergen om kunst, kultur og psykisk helse.

Det har vært bevilget midler til utarbeiding en handlingsplan for helhetlig hørselsomsorg.

"Det nytter-prisen" for 2001 ble i 2002 delt ut for 13. gang. Det var 115 søkere til prisen. Førsteprisen gikk til Bergen Røde Kors sykehjem, Hospiceavdelingen. Bergen Røde Kors Sykehjem har fra juni 2000 hatt egen hospiceavdeling som samarbeider nært med Bergen kommune og bydelene, og tilbyr rask og vedvarende optimal lindrende behandling. Arbeidet ved sykehjemmet bygger på hospice-filosofien.

"Det nytter-prisen" er et samarbeid mellom Sosialdepartementet, Helsedepartementet og Kommunenes Sentralforbund. Prisvinnerne og enkelte av de andre søkerne til prisen er presentert i "Det nytter"-magasinet 2002.

Tilstandsvurdering

Det er behov for å bedre kapasiteten innenfor habiliterings- og rehabiliteringstjenesten for at den skal kunne ivareta alle oppgaver som er tillagt denne tjenesten.

Det er etablert lærings- og mestringssentra ved en rekke sykehus, og erfaringene tilsier en fortsatt utbygging. Tilskuddet til lærings- og mestringssentre er fordelt til de regionale helseforetakene.

En interdepartemental arbeidsgruppe har vurdert muligheten for bedre samarbeid og klarere ansvarsavgrensning mellom spesialpedagogiske tjenester og habiliteringstjenester.

SKUR er inne i sitt tredje prosjektår og vil bli evaluert. Sosial- og helsedirektoratet har ansvaret for tildeling av midler, herunder midler til etterutdanningsprogrammet, og den administrative oppfølgingen.

Erfaringene så langt med gjennomføringen av individuelle planer viser at mange kommuner ikke har utarbeidet individuell plan for alle brukere med behov for langvarige og koordinerte tilbud. Kommunene søker etter gode rutiner, maler og arbeidsformer. SKUR innhenter erfaringer fra kommunene og vil legge fram en rapport høsten 2002.

I forbindelse med behandling av St. meld. nr. 21 (1998-99) Ansvar og meistring. Mot ein heilskapleg rehabiliteringspolitikk gjorde Stortinget følgende vedtak (Innst. S. nr. 178 - 1998-99):

"Stortinget ber Regjeringen vurdere i forbindelse med plan om helhetlig hørselsomsorg i henhold til Handlingsplan for funksjonshemmede å etablere en sentral kompetanseenhet med regionale konsulenter som kan gi kommunene bistand i rehabiliteringsarbeidet for personer som har mistet hørselen."

Det er i 2002 startet opp en tre-årig modellutprøving med kompetansenettverk for døvblitte og sterkt tunghørtblitte og deres pårørende. Gjennomføringen av forsøket er forankret i det statlige spesialpedagogiske støttesystem. Sosial- og helsedirektoratet er ansvarlig for tildeling av midler og den administrative oppfølgingen.

Handlingsplan for rehabilitering av hørselshemmede, som ferdigstilles høsten 2002, omfatter både helse- og sosialfaglige oppgaver, og er følgelig en plan som omfatter tiltak både innenfor Helsedepartementets og Sosialdepartementets ansvarsområde. Planen retter seg mot alle aldersgrupper, men med hovedfokus på voksne i yrkesaktiv alder og eldre. Planens tiltak retter seg mot kommunens forpliktelser, tverrfaglig og sektorovergripende samarbeid og økt kunnskap om konsekvenser av nedsatt hørselsfunksjon i befolkningen generelt.

Satsingsområder og mål i 2003

For 2003 ønsker Helsedepartementet å fokusere særskilt på to områder innenfor habiliterings-/rehabiliteringsfeltet:

  • habilitering av barn

  • helhetlig hørselsomsorg.

Bakgrunnen for at departementet ser behov for å rette fokus mot disse områdene i 2003, er at dette er områder som dels trenger en styrking, som habilitering av barn og tilbud til hørselshemmede, og et område som trenger en avklaring i forhold til organisering og finansiering, særlig etter overføring av ansvar for spesialisthelsetjenesten til de regionale helseforetakene.

Habilitering av barn

Barn og unge med kronisk sykdom og funksjonshemming trenger et bredt, planlagt og langsiktig habiliteringstilbud. I den senere tid har det vært økt fokus omkring intensive tilbud innenfor habiliteringsfeltet. Flere foreldre ønsker alternative treningstilbud, bl.a. trening etter Doman-metoden, selv om bl.a. medisinske fagmiljøer ikke kan anbefale trening etter denne metoden.

Som oppfølging av Stortingets merknad i forbindelse med behandling av statsbudsjettet for 2002, har departementet samarbeidet med Sosial- og helsedirektoratet for å finne en løsning for de familier som ønsker å benytte Doman-metoden. Sosial- og helsedirektoratet har etablert en faggruppe som kan vurdere tilbudet til det enkelte barn når det søkes om bidrag til reise til Doman-instituttet.

Departementet har i brev til de regionale helseforetakene vist til komiteens merknad i forbindelse med behandling av statsbudsjettet for 2002 når det gjelder valgfrihet i forhold til behandlingsopplegg, og at de regionale helseforetakene/foretakene i samarbeid med kommunene må vurdere nødvendig økonomisk og evt. praktisk støtte til foreldrene. Departementet bestemte tidlig i 2002 at de familier som fikk støtte til reise til Doman-instituttet i 2001 også får slik støtte i 2002. Departementet foreslår at det ytes bidrag fra folketrygden til deltakelse i kurs ved Doman-instituttet, jf. kap. 2790, post 70.

Ved Vest-Agder Sykehus HF er det satt i gang et modellforsøk for utvikle en modell for intensiv habilitering. Flere andre foretak ønsker å utvikle intensive tilbud. Departementet ønsker å støtte denne utviklingen for å bidra til oppbygging av tilbud i Norge ved å støtte flere modellforsøk. Videre er det behov for å øke kapasiteten også når det gjelder utredning og kartlegging. Budsjettet er økt med 1 mill. kroner for å ivareta dette.

Høgskolen i Tromsø har etter oppdrag og med støtte fra departementet arbeidet med å etablere en videreutdanning innen konduktiv opplæring. Denne utdanningen forutsettes å starte opp høsten 2003. Videre økonomisk støtte er nødvendig for å drive denne videreutdanningen, slik Stortinget har bedt om.

Komiteen har i Budsjett-innst. S. nr. 11 - 2001-2002 uttalt følgende:

"Komiteen ser det som positivt at det arbeides videre med å starte opp et utdanningstilbud i konduktiv opplæring i løpet av 2002, og at det tas sikte på å få etablert et nytt intensivt habiliteringstilbud for barn. Et nytt intensivt habiliteringstilbud forutsettes å være en del av styrkingen av barnehabiliteringstjenesten."

Helhetlig hørselsomsorg

Departementet tar sikte på å følge opp tiltakene i handlingsplanen for rehabilitering av hørselshemmede.

Individuelle planer

Det vil bli arbeidet videre med tiltak som kan bidra til bruken av individuelle planer i arbeidet med tverrfaglig helhetlig rehabilitering i kommunene i 2003. SKUR vil i samarbeid med fylkeslegene og fylkesmannsembetene være sentrale i gjennomføringen av tiltak.

Tilbud til blinde og svaksynte

Departementet ser behov for å styrke tilbudet til blinde og svaksynte og vil vurdere utarbeiding av en plan for styrking av tiltak for denne gruppen innenfor ulike sektorer, i samarbeid med andre departement.

Post 61 Rehabilitering, helsetiltak for rusmiddelbrukere

Formål

Formålet med lavterskel helsetilbud er å bedre livssituasjonen for rusmiddelbrukere ved å øke tilgjengeligheten til helsetjenester. Tilgjengeligheten økes ved at helsepersonell oppsøker rusmiddelmisbrukere gjennom feltsykepleie eller at det opprettes sentere hvor de tyngste rusmiddelmisbrukerne tilbys nødvendige helsetjenester, og samtaler med helse- og sosialpersonell. Ved hjelp av lavterskel helsetiltak ønsker man å gi rusmiddelbrukere et gatenært helsetilbud som kan bidra til å bedre deres helsesituasjon og derved også deres livssituasjon. Formålet med bevilgningen til legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er å gi tungt belastede rusmiddelbrukere en mulighet til å komme ut av sitt misbruk. Videre er det kjent at helsetilstanden til mange er svært dårlig. Formålet med LAR er derfor også å styrke de tyngst belastede rusmisbrukerenes evne til å ivareta sin egen helse og derved også bedre deres livssituasjon.

Resultatrapport 2001

Legemiddelassistert rehabilitering (LAR)

Tilbudet om metadonassistert rehabilitering var ved utgangen av 1998 landsdekkende. 2001 var således det tredje hele driftsåret for dette tilbudet i Norge. Subutex og andre aktuelle legemidler i tillegg til metadon kan benyttes innenfor rammene av legemiddelassistert rehabilitering.

Oslo, Bergen og Trondheim har regionale spesialistsentra med inntaks-, oppstart-, og veiledningsfunksjoner for deres respektive helseregioner. Helseregion Sør er organisert gjennom samarbeidsfunksjoner mellom Buskerud, Vestfold og Telemark, og mellom Vest- og Aust-Agder. Senteret i Trondheim har siden oppstarten i 1998 også hatt senterfunksjon for helseregion Nord. Senter for medikamentassistert rehabilitering i Oslo (MARIO) er, ved siden av å være regionsenter for helseregion Øst, nasjonalt kompetansesenter for legemiddelassistert rehabilitering.

Ved utgangen av 2001 var 1503 klienter inntatt i legemiddelassistert rehabilitering. Dette innebærer en økning fra 2000 på 429 inkluderte personer. 283 personer var ved årsskiftet ferdig utredet, og ventet på å få starte behandlingen (antall på venteliste). I tillegg hadde 327 personer søkt om inntak (antall på søkerliste).

På landsbasis var fordelingen slik per 31.12.01:

Helseregion

Antall i behandling

Antall på venteliste

Antall på søkerliste

Øst

861

45

209

Sør

356

46

78

Vest

186

113

36

Midt og Nord

100

79

4

Stortinget sluttet seg i 2001 til en desentralisert modell for legemiddelassistert rehabilitering. Dette vil kunne gi bedre integrering av legemiddelassistert rehabilitering i de ordinære sosial- og helsetjenestene. Omfattende innsats i de enkelte helseregionene preget 2001.

Lavterskel helsetilbud

En gjennomgang av de kommunene som fikk tilskudd i 2001 viser at de i stor grad har lykkes med å nå målgruppen med nødvendige helsetjenester, men at denne gruppen har omfattende og sammensatte problemer som krever løsninger som forutsetter tverrfaglig og tverretatlig innsats. Tiltakene som er igangsatt handler i det vesentlige om å tilby nødvendige "gatenære" helsetjenester der målgruppen oppholder seg.

Tilstandsvurdering

Legemiddelassistert rehabilitering

Den største utfordringen i den enkelte helseregion har vært å få tilrettelagt for gode lokale tiltak for denne gruppen pasienter. Store vente- og søkeliste har vært en del av dette bildet. Omleggingen til desentralisert modell synes å ha gitt visse positive resultater med tanke på kapasitet. Imidlertid vil denne pasientgruppen kreve kvalitative gode oppfølgingstilbud som stiller kommunene overfor store utfordringer. De regionale sentrene for legemiddelassistert rehabilitering spiller en sentral rolle i dette arbeidet med sine veilednings- og kompetansehevende funksjoner.

Lavterksel helsetilbud

I 2002 er det gitt statstilskudd til såkalte "lavterskel helsetiltak" for de tyngste rusmiddelmisbrukerne. Tilskudd er gitt til kommuner som har mange rusmiddelmisbrukere med omfattende helseproblemer samt høy forekomst av overdosedødsfall. For 2002 ble det bevilget 28 mill. kroner til lavterskel helsetilbud.

Lavterskel helsetiltak er forankret i den kommunale helsetjenesten og omfatter for 2002 24 kommuner. Dette betyr en økning på 13 kommuner i forhold til 2001.

Det er dessuten avsatt 500 000 kroner til Rettstoksikologisk institutt for utvikling av et nasjonalt dokumentasjonssystem i forbindelse med narkotikadødsfall.

En oppsummering av erfaringene med lavterskel helsetiltak vil inngå i Sosial- og helsedirektoratets arbeid med å utarbeide en samlet strategi for helsetjenestens arbeid med rusmiddelmisbrukere. Denne vil forelegges Helsedepartementet innen utgangen av 2002.

Satsingsområder og resultatmål for 2003

Legemiddelassistert rehabilitering

Utbyggingen av det legemiddelassisterte rehabiliteringstilbudet til narkotikamisbrukere i Norge har foregått i et meget høyt tempo. En hovedforutsetning for at denne behandlingsformen skal gi ønsket effekt, er at både den psykososiale og medisinske oppfølgingen er tett og tilstrekkelig. Departementet vil styrke det ekstraordinære tilskuddet til legemiddelassistert rehabilitering i 2003 i forhold til tildelt bevilgning i 2002. Midlene skal nyttes til økt behandlingskapasitet, til kompetansehevende tiltak i forhold til kommunenes arbeid med langtids-rusmiddelmisbrukere og uavhengig evaluering av LAR.

Departementet vil i 2003 fortsette å følge implementeringen av tilbudet i helse- og sosialtjenestene i kommunene. Erfaringene til nå tilsier at det fortsatt er et stykke igjen før samarbeidet lokalt fungerer tilfredsstillende. De regionale sentrene for legemiddelassistert rehabilitering vil fortsatt ha en betydelig rolle i forhold til denne gruppen pasienter, og er sentrale samarbeidspartnere for den lokale sosial- og helsetjenesten.

Satsingen på legemiddelassistert rehabilitering, foreslås økt gjennom Handlingsplan mot rusmiddelproblemer med 13 mill. kroner i 2003. I dette vil det også inneholde styrkning av kunnskap og kompetanse i kommunehelsetjenesten overfor rusmiddelmissbrukere.

Lavterskel helsetiltak

Tilgjengelige helsetjenester er viktig for å bedre livssituasjonen og forebygge overdoser. Regjeringen ønsker derfor å øke innsatsen til lavterskel helsetiltak med 14 mill. kroner i 2003. Sosial- og helsedirektoratets forslag til samlet strategi for helsetjenestens arbeid med rusmiddelmisbrukere vil være viktig grunnlag for bruken av midlene. Denne strategien vil foreligge primo 2003.

Kap. 0719 Helsefremmende og forebyggende arbeid

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

01

Driftsutgifter

296

300

320

21

Tilskudd til helsefremmende og forebyggende tiltak i helse- og sosialsektoren , kan overføres

33 571

38 250

32 790

50

Norges forskningsråd

25 500

29 600

70

Forebygging av hiv og seksuelt overførbare sykdommer - smittevern , kan overføres

25 717

26 600

25 140

71

Tilskudd til opplysningstiltak, forebyggelse av uønskede svangerskap m.v. , kan overføres

18 638

19 200

19 950

72

Stiftelsen AAN-Alternativ til abort i Norge

11 750

12 100

13 570

Sum kap 0719

115 472

126 050

91 770

Det er overført fra 2001 til 2002:

Post 21: 1 132 000 kroner

Post 66: 527.000 kroner

Post 70: 879.000 kroner

Post 01 Driftsutgifter

Midlene under denne posten nyttes henholdsvis til godtgjørelser og reiseutgifter til landets abortnemnder og steriliseringsnemnder. De siste år har antall saker behandlet i abortnemndene anslagsvis ligget mellom 400 - 500, og saker som kommer opp i klagenemnd rundt 25.

Post 21 Tilskudd til helsefremmende og forebyggende tiltak i helse- og sosialsektoren m.v., kan overføres

Det foreslås følgende omdisponeringer knyttet til saker av permanent art som følgelig hører hjemme under de enkelte etatskapitler:

  • Posten foreslås øket med 0,8 mill. kroner til styrking av driftsstøtten til Norsk institutt for genøkologi.

  • Posten foreslås redusert med 0,3 mill. kroner overført til kap. 702 Bioteknologinemnda, post 01 driftsutgifter til styrking av Bioteknologinemnda, jf. kap. 702.01.

  • Posten foreslås redusert med 0,8 mill. kroner overført til kap. 706 Sosial- og helsedirektoratet, post 01 driftsutgifter til lønnsmidler til to stillinger innenfor helsefremmende og forebyggende arbeid.

  • Posten foreslås redusert med 0,15 mill. kroner overført til kap. 707 Nasjonalt folkehelseinstitutt, post 01 driftsutgifter til kartlegging av miljøgifter i morsmelk.

  • Posten foreslås redusert med 0,6 mill. kroner overført til kap. 707 Nasjonalt folkehelseinstitutt, post 01 driftsutgifter til Nasjonalt meldesystem for alvorlige allergiske reaksjoner på mat.

  • Posten foreslås redusert med 3 mill. kroner overført til kap. 707 Nasjonalt folkehelseinstitutt, post 01 driftsutgifter til permanent drift av sekretariat for Program for vannforsyning.

  • Posten foreslås redusert med 0,6 mill. kroner overført til kap. 707 Nasjonalt folkehelseinstitutt, post 01 driftsutgifter til forskning på sosial ulikhet i helse som permanent oppgave i Norgeshelsa.

  • Posten foreslås redusert med 0,6 mill. kroner overført til kap. 715 Statens strålevern, post 01 driftsutgifter til drift av Nettverk for overvåking av ultrafiolett stråling.

  • Posten foreslås redusert med 1 mill. kroner overført til kap. 732 Regionale helseforetak, post 72 Helse Sør RHF til finansiering av Nasjonalt ammesenter.

  • Samlet foreslås det en bevilgning på 32,79 mill. kroner på denne posten for 2003.

1. Formål og hovedprioriteringer

Regjeringen vil mot slutten av 2002 legge frem en stortingsmelding om nye folkehelsestrategier for det neste tiåret. Bakgrunnen er et ønske om å styrke folkehelsearbeidet, og et behov for å tilpasse strategiene til endringer i sykdomsbilde og levevaner, trekk ved samfunnsutviklingen, og ny kunnskap om årsaker til sykdom og effektive virkemidler. Stortingsmeldingen vil også inneholde forslag til oppfølging av NOU 1999:13 Om kvinners helse i Norge.

2. Resultatrapport 2001

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Departementet har sendt på høring forslag til ny felles forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. For å sikre like tilbud på landsbasis foreslås å forskriftsfeste dagens ordning med svangerskapsomsorg på helsestasjonen, og helsestasjon for ungdom. I oppsummeringen av høringsuttalelser om Faktarapport om årsaker til psykiske plager og lidelser, avgitt i 2000, var en av konklusjonene at det psykososiale arbeidet for barn og unge i helsestasjons- og skolehelsetjenesten burde styrkes. I utkast til forskriften er dette fulgt opp gjennom å foreslå at forebyggende psykososialt arbeid skal være en pålagt oppgave i tjenestene. Forskriften er planlagt å skulle tre i kraft 1. januar 2003.

Statens helsetilsyns utredninger om helsestasjons- og skolehelsetjenesten på slutten av 90-tallet viste at det er behov for en nyorientering innen tjenestene. Fra problem- og risikotenkning til større vektlegging av familiens og nærmiljøets ressurser. Som del av Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006 skal helsestasjons- og skolehelsetjenesten styrkes med 800 årsverk i løpet av planperioden.

Oppfølging av prosjektet "Videreutvikling av helsestasjons- og skolehelsetjenesten 1999-2003 er en del av satsingen på å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. I samarbeid med fylkeslegene er det i 2001 gjennomført ulike aktiviteter for å styrke tjenestene.

Evaluering av undervisningsprogram om forebygging av spiseforstyrrelser "Om kultur, kropp og kommunikasjon", til bruk i skole og skolehelsetjeneste/helsestasjon for ungdom, ble ferdigstilt sommeren 2002. Materiellet som fikk god faglig vurdering, har blitt tatt mer i bruk av skolehelsetjenestene enn av skolene. Det arbeides videre med distribuering av materiellet til aktuelle brukere.

Skader etter ulykker

Den tverrdepartementale handlingsplanen for forebygging av ulykker i hjem, skole og fritid (1997-2002) koordinerer innsats for å få skadetallene ned og begrense skadekonsekvenser for den enkelte og for samfunnet.

12 norske kommuner er tatt opp i WHOs nettverk av Safe Communities. Refusjonsordning fra trygden for hoftebeskyttere er innført f.o.m. 01.01.2002. Ordningen gjelder for høyrisikopersoner blant hjemmeboende eldre etter rekvisisjon fra lege.

Veileder for forebygging og behandling av osteoporose er ferdigstilt og distribuert til aktuelle brukergrupper.

Miljø og helse

Den tverrdepartementale handlingsplanen for forebygging av astma, allergi og inneklimasykdommer (1998-2002) ble videreført i 2001.

Handlingsplanen for miljø og helse følges opp i samarbeid mellom Helsedepartementet og Miljøverndepartementet. Miljørettet helsevern i kommunene må oppgraderes, såvel faglig som organisatorisk. Flere av landets kommuner har et utstrakt samarbeid med det kommunale næringsmiddeltilsynet i dette arbeidet. På oppdrag fra departementet har en arbeidsgruppe utredet fremtidige samarbeidsformer mellom kommunalt miljørettet helsevern og statlig mattilsyn. Departementet har på høring en egen forskrift til kommunehelsetjenesteloven om miljørettet helsevern som vil erstatte en rekke foreldede forskrifter.

Genteknologi

Genteknologi er et viktig virkemiddel for utvikling av nye produkter og tjenester i helsesektoren. Teknologien må benyttes på en slik måte at man sikrer en forsvarlig balanse mellom de positive mulighetene som teknologien åpner for og de begrensninger som er nødvendige av hensyn til helse og miljø. Departementet bevilger midler til driftsstøtte til Norsk institutt for genøkologi. Instituttet har nå gjennomført første eksperimentserie i en undersøkelse av hvilke effekter genmodifiserte matplanter kan ha på helse og miljø.

I henhold til internasjonale forpliktelser skal virksomhet med levende genmodifiserte organismer (GMO) bygge på prinsippet om forebyggende tiltak og ha som formål å bevare, verne og forbedre miljøet samt verne menneskers- og dyrs helse. Helsedepartementet har ansvar for virksomhet med innesluttet bruk av levende GMO, mens Miljøverndepartementet har ansvar for utsetting av levende GMO. Helsedepartementet har ansvar for å gi råd til miljøvernmyndighetene i saker som gjelder helserisiko knyttet til søknader om omsetting/utsetting av levende GMO. I 2001 ble forskriftsverket på området innesluttet bruk av GMO revidert og oppdatert i tråd med internasjonale forpliktelser.

Andre forebyggingsområder

Fra 1997 har Norge sluttet seg til EUs folkehelseprogram. I 2002 dekkes 6 delområder over denne posten; helsefremming og helseopplysning, bekjempelse av kreftsykdommer, bekjempelse av AIDS og andre smittsomme sykdommer, helseovervåking, forebygging av ulykker og forurensningsrelaterte sykdommer. Departementet dekker også utgifter til to nasjonale eksperter som er knyttet til EU's folkehelseprogram.

Ammehjelpen er en frivillig organisasjon som arbeider med ammeveiledning til mødre. Organisasjonene drives av et svært lite sekretariat og er basert på mor-til-mor-støtte. Mye av veiledningen og støttefunksjonen skjer over telefon. Organisasjonen har også et utstrakt internasjonalt samarbeid.

Nasjonalt ammesenter ved Rikshospitalet har som formål å være et kompetansesenter innen både teoretisk og praktisk kunnskap om amming. Senteret har igangsatt undervisning for helsepersonell og er involvert i både det nasjonale og det internasjonale arbeidet med å følge opp Unicefs "Baby Friendly Hospital Initiative", som i Norge kalles "Mor-barn vennlig sykehus". Ammesenteret har i perioden 1999-2002 vært ansvarlig for norsk deltakelse i WHOs multisenterstudie om vekst hos spedbarn, som skal danne grunnlag for utarbeidelse av nye vekstkurver.

3. Tilstandsvurdering

Det vises til omtale under kap. 707 Nasjonalt folkehelseinstitutt.

4. Satsingsområder og mål 2003

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten

I 2003 vil innsatsen fortsatt være rettet mot å stimulere til styrket tverrsektorielt samarbeid i kommunene og formidle erfaringer fra prosjekter med særlig vekt på å fremme barns og unges helse. Dette formidlings- og samordningsarbeidet vil derfor fortsatt være en sentral oppgave innenfor det forebyggende arbeidet hos fylkeslegene og fylkesmannsembetene i samarbeid med kommunene. Videre legges det opp til å videreføre stimuleringsarbeid og kompetanseheving innenfor kost, mosjon og røykfrihet, å styrke det psykososiale arbeidet overfor barn og ungdom, og å få forankret det tverrfaglige og det tverrsektorielle samarbeidet i kommunene. Vekst i årsverk skal ivaretas gjennom Opptrappingsplan for psykisk helse.

Skolehelsetjenesten i videregående skole og helsestasjon for ungdom bør prioritere å arbeide med særlig oppmerksomhet på ungdom med spesielle behov. Tjenestene kan fange opp tidlige signaler på mistrivsel og utviklingsavvik, ha oversikt over sårbare og utsatte grupper, og kan samarbeide om å sette inn tidlig intervensjon for å forebygge manifestering av problemer.

Astma, allergi- og inneklimasykdommer og skader etter ulykker

Den tverrdepartementale handlingsplanen for forebygging av astma, allergi og inneklimasykdommer (1998-2002) er inne i sitt siste år i 2002. Arbeidet videreføres med forankring i Sosial- og helsedirektoratet. I 2003 tar direktoratet sikte på å utarbeide en ny strategi for forebygging av astma, allergi og inneklimasykdommer basert på oppdatert faktagrunnlag og på erfaringene fra arbeidet med handlingsplanen. Det samme gjelder den tverrdepartementale handlingsplanen for forebygging av ulykker i hjem, skole og fritid (1997-2002). Direktoratet skal også følge opp handlingsplan for forebygging av osteoporose og osteoporotiske brudd (2001-2002), samt Helsetilsynets utredning om el-overfølsomhet og høringsuttalelsene til denne.

Miljø og helse

Handlingsplan for miljø og helse fortsetter i 2003.Nytt regelverk på området miljørettet helsevern i kommunene samt veiledningsmateriale skal implementeres. Retningslinjer for helsekonsekvensutredninger ihht. Utredningsinstruksen og plan- og bygningsloven skal ferdigstilles for implementering. Sekretariat for program for vannforsyning er overført til Nasjonalt folkehelseinstitutt på permanent basis.

Genteknologi

Norsk institutt for genøkologi skal i 2003 fullføre en undersøkelse av hvilke effekter genmodifiserte matplanter kan ha på helse og miljø. Det er stor mangel på produsentuavhengige undersøkelser av risiko knyttet til levende genmodifiserte organismer (GMO) også internasjonalt og det haster med å få frem resultater på dette følsomme området. Det foreslås derfor å styrke driftsstøtten til instituttet med 0,8 mill. kroner i 2003, slik at samlet bevilgning blir 2,8 mill. kroner.

Sosial- og helsedirektoratet skal i sitt arbeid med godkjenning og tilsyn etter genteknologilovens bestemmelser om innesluttet bruk av levende GMO i 2003 legge særlig vekt på tilsyn og kontroll med virksomheten, jfr Kap 706.

Andre forebyggingsområder

Det foreslås avsatt midler over denne posten til oppfølging av EUs folkehelseprogram. Det foreslås videre avsatt kr. 650 000 til den frivillige organisasjonen Ammehjelpen.

Post 66 Handlingsplan mot selvmord, og videre oppfølging etter planperioden, kan overføres

Handlingsplanen ble avsluttet i 1999, men spesielle tiltak skal videreføres. Arbeidet er fra 2001 belastet kap. 743, post 70 hvor handlingsplanen og videre arbeid er omtalt.

Post 70 Forebygging av hiv og seksuelt overførbare infeksjoner - smittevern, kan overføres

Det foreslås bevilget 16,6 mill kroner til oppfølgingen av strategiplan for forebygging av hiv og seksuelt overførbare sykdommer. Dette innebærer en videreføring av nivået for bevilgningen. Det foreslås videre 8,5 mill kroner til oppfølging av Tiltaksplan for å motvirke antibiotikaresistens (2000-2004) og smitteverntiltak generelt. Det foreslås overført 0,2 mill. kroner til kap. 707.01 til europeisk smittevernsamarbeid. Videre foreslås 2,3 mill. kroner overført til kap. 707, post 01 til oppfølging av forskrift om skadedyrbekjempelse og permanent drift av skadedyrenheten ved Nasjonalt folkehelseinstitutt.

1. Formål og hovedprioriteringer

Formålet med smittevern er å verne befolkningen mot smittsomme sykdommer ved å forebygge dem og motvirke at de overføres i befolkningen.

Samfunnet må opprettholde en beredskap som følge av økt internasjonalisering. Handlingsplan mot HIV/AIDS-epidemien (1996-2000), som ble forlenget ut 2001, er fra 2002 erstattet av Ansvar og omtanke. Strategiplan for forebygging av hiv og seksuelt overførbare sykdommer. Hovedmålene i strategiplanen er at antall nysmittede av hiv og seksuelt overførbare infeksjoner skal reduseres, og at alle som er smittet skal sikres god oppfølging uansett alder, kjønn, seksuell legning, bosted, etnisk bakgrunn og egen økonomi.

Hovedmålene for arbeidet med å bekjempe antibiotikaresistens er; mindre og riktigere bruk av antibiotika fordi all bruk øker risikoen for resistensutvikling, prioritering av forebyggende tiltak for å begrense opptreden av infeksjoner, og hindre spredning av resistens via forflytting av biologisk materiale.

2. Resultatrapport 2001

I 2001 er økonomisk støtte og faglig veiledning gitt til en rekke frivillige organisasjoner og andre aktører.

På oppdrag fra Helsedepartementet og Pluss - Landsforeningen mot aids gjennomfører forskningsstiftelsen Fafo en levekårsundersøkelse blant personer med hiv og aids. Hovedrapporten vil foreligge innen utgangen av 2002.

Statens institutt for folkehelse har videreført arbeidet med forebygging av hiv og aids, herunder å bedre kunnskapsgrunnlaget om levetid og dødelighet for hiv-positive samt å utvikle modeller for nysmitte og diagnostisering av hiv. Det er bevilget midler til å styrke norsk deltakelse i smittevernsamarbeid med EU, WHO og Norden og dets nærområder.

Feltet antibiotikaresistens følges opp gjennom Tiltaksplan for å motvirke antibiotikaresistens (2000-2004). Norsk overvåkingssystem for resistente mikrober (NORM) har etablert seg som et landsdekkende knutepunkt for koordinering av overvåkingen av antibiotikaresistens.

De regionale legemiddelssentra arbeider aktivt for å optimalisere bruken av antibiotika blant helsepersonell.

3. Tilstandsvurdering

Det vises til omtale under kap. 707 Nasjonalt folkehelseinstitutt.

4. Satsingsområder og mål for 2003

Hovedutfordringene i arbeidet med å forebygge hiv og seksuelt overførbare infeksjoner er å finne en riktig balanse mellom målrettet innsats overfor spesielt utsatte grupper og generelle tiltak overfor den allmenne befolkningen. Strategiplanen vil bli fulgt opp av Sosial- og helsedirektoratet. Viktige funn fra levekårsundersøkelsen om personer med hiv og aids vil bli fulgt opp med relevante tiltak som faller inn under rammene for strategiplanen.

Forebygging og kontroll av hiv-epidemien gjennom å ivareta god sykdomsovervåking samt styrket informasjonsinnsats både i forhold til befolkningen generelt og utsatte grupper skal prioriteres.

For seksuelt overførbare infeksjoner er smitteoppsporing av sentral betydning. Forebyggingsstrategien når det gjelder chlamydia bør fortsatt være tilbud om testing til personer under 25 år. Pasienter med gonore bør få tilbud om hiv-test og rådgivning. Det er fortsatt viktig å tilby syfilistesting til homofile menn med risikoatferd, og ethvert diagnostisert tilfelle må lede til intensiv smitteoppsporing for å finne andre smittede.

Innenfor feltet antibiotikaresistens vil bl.a. utvikling av strategi for kommunikasjon med publikum bli prioritert i 2003. Oppfølging av en revidert Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa blir også revidert etter sykehusreformen og omorganiseringen av den sentrale sosial- og helseforvaltning. Ny forskrift om tuberkulosekontroll trer i kraft fra 1. januar 2003. Forskriften er mer målrettet enn den tidligere og skjerper kontrollen av personer som erfaringsmessig utsettes for smitte. Det legges videre opp til en styrking av spesialisthelsetjenestens og kommunens kompetanse på tuberkulosekontroll. Smittevernsamarbeidet i regi av Østersjørådet i de baltiske land og Russland videreføres i 2003.

Post 71 Tilskudd til opplysningstiltak, forebygging av uønskede svangerskap m.v

Posten benyttes til oppfølging av Handlingsplan for førebygging av uønskt svangerskap og abort 1999-2003 og hjelpetelefonene Det foreslås bevilget 19,95 mill. kroner til ovennevnte formål i 2003. Av dette foreslås avsatt 2 mill. kroner til tilskudd til kompetansetiltak og andre FoU-tiltak knyttet til abortforebygging.

1. Formål og hovedprioriteringer

Overordnet mål for forebygging av uønskede svangerskap og abort er fortsatt nedgang i abortratene, og at alle skal ha et best mulig utgangspunkt for å velge etisk reflekterte livsvalg gjennom god kunnskap om samliv, seksualitet, prevensjon og graviditet. Hovedmålgruppen for arbeidet er ungdom og unge voksne i aldersgruppene 13-19 år og 20-29 år. Sentrale delmål er:

  • å skape gode forutsetninger for at barn og unge kan utvikle ansvarlighet og evne til etisk refleksjon omkring seksualitet

  • å styrke samarbeidet mellom skolen og ungdomshelsetjenesten om å gi god undervisning og veiledning til ungdom om samliv og seksualitet

  • å bevisstgjøre om sikker prevensjon og øke tilgjengeligheten til prevensjon og prevensjonsveiledning

  • å identifisere og utvikle forebyggende strategier i forhold til særlig sårbare grupper

2. Resultatrapport 2001

Handlingsplan for forebygging av uønskt svangerskap og abort 1999-2003 bygger på resultater fra ny forskning, utvikling i aborttallene og forebyggingsstrategier som har dokumentert effekt nasjonalt og internasjonalt. Hovedinnsatsen er rettet mot å forebygge uønsket graviditet fordi det er her potensialet for helsegevinst er størst. Det er imidlertid også et viktig innsatsområde å sikre at det finnes gode rutiner for informasjon og veiledning til alle gravide og abortsøkende som ønsker det. De sentrale innsatsområdene er i 2001-2002 fulgt opp med følgende tiltak:

  • Samarbeidet mellom skole, skolehelsetjeneste og helsestasjoner for ungdom er styrket. I 2002 er det 220 helsestasjoner for ungdom på landsbasis. Lokale helsetilbud til ungdom i Finnmark, som har høyest abortrater i landet, er doblet. Mer enn 50 pst. av helsestasjoner for ungdom har fast undervisningstilbud om seksualitet og prevensjon til 10. klasse på helsestasjonen. Om lag 20 pst. har etablert eget veiledningstilbud til gutter

  • Ressursboken "Samliv og seksualitet" - veiledningsmateriell til lærere i ungdomsskolen og videregående skoler er distribuert til skolene. Informasjonsskriv om samliv og seksualitet til ungdom og foreldre distribueres høsten 2002 til landets ungdomsskoler. Som ledd i skolesatsingen er det etablert ressurssted på Skolenettet om samliv og seksualitet.

  • Landsdekkende og lokale informasjons- og rådgivningstiltak om kropp, seksualitet og prevensjon er gjennomført på aktuelle ungdomsarenaer. Hovedvekt er lagt på tiltak der målgruppene selv tar ansvar for egen læring - ung til ung formidling.

  • Det har vært en markert økning i bruk av helsestasjon for ungdom på Internett som ble etablert i 2001. Brukerne er ungdom fra hele landet, om lag 45 pst. er gutter. Et bredt fagpanel svarer på spørsmål om helse, samliv, seksualitet og prevensjon.

Hjelpetelefonene

SUSS-telefonen for ungdom når ut til en stor ungdomsbefolkning over hele landet og gir opplysning om blant annet samliv, seksualitet og prevensjon. Telefonen er gratis og anonym og betjenes av kvalifisert personell med høy faglig kompetanse. I 2001 har det vært en økning i antall henvendelser fra unge med etnisk minoritetsbakgrunn. Det har vært et økende antall henvendelser til Telefon for seksuell helse for unge voksne. Telefonen betjenes av leger. Samtalene er målrettet mot prevensjon, reproduksjon og seksuelt overførbare infeksjoner. Hjelpetelefonene drives av Senter for ungdom, samliv og seksualitet (SUSS).

Forsøk med prevensjonsveiledning i kommuner 1997-2000

Ovennevnte forsøk var en oppfølging av St.meld.nr. 16 (1995-96). Forsøket, som ble avsluttet juni 2001, viste i prosjektperioden en reduksjon av aborter og svangerskap i aldersgruppen 17-19 år med henholdsvis 34 og 24 pst. i forsøkskommunen sammenliknet med kontrollkommunen. Som oppfølging av forsøket ble det ved behandlingen av St. prp. nr. 1 (2001-2002) vedtatt at unge kvinner i alderen 16 til og med 19 år skal få gratis p-piller som tiltak for å forebygge uønskede svangerskap og abort. Det landsomfattende lavterskeltilbudet ble gjort tilgjengelig fra 1. januar 2002. Departementet har også fulgt opp forsøket gjennom forskriftsendring som gir helsesøstre og jordmødre med etterutdanning rett til å rekvirere p-piller til unge kvinner i alderen16 til og med 19 år med ikrafttreden 1. juni 2002. Det er utarbeidet og distribuert rundskriv I-3/2002 Forebygging av uønsket svangerskap og abort - Retningslinjer for helsesøstres og jordmødres rett til å rekvirere prevensjonsmidler til unge kvinner i alderen 16 til og med 19 år. Som ledd i denne satsingen er det startet etterutdanning i temaene samliv, seksualitet og prevensjon for helsesøstre og jordmødre ved fire høgskoler. I 2002 vil 320 helsesøstre og jordmødre gjennomgå etterutdanningen.

3. Tilstandsvurdering

I 2001 ble det utført 13 867 svangerskapsavbrudd. Dette er 788 færre enn året før. Størst nedgang var det i Oslo. Alle de tre nordnorske fylkene hadde i 2001 en høyere abortrate enn Oslo blant tenåringer. Finnmark fylke hadde den høyeste aborthyppigheten i 2001, målt med svangerskapsavbrudd per 1 000 kvinner 15-49 år. Tidligere var det Oslo som lå øverst, men ble forbigått av Finnmark i 2000. Det er fortsatt sørlandsfylkene og vestlandsfylkene som har den laveste aborthyppigheten. Nivået i disse landsdelene er vel halvparten så høyt som i Finnmark.

Etter en økning i 2000 i tenåringsaborter, er hyppigheten nå tilbake på nivået som ble observert på slutten av 1990-tallet. I 2000 var det 2 599 svangerskapsavbrudd blant tenåringene, men i 2001 var det redusert ned til 2 448. Det var en nedgang på 1,3 per 1 000 tenåringer.

4. Satsingsområder og mål i 2003

Det legges vekt på tiltak som kan medvirke til en fortsatt nedgang i aborttallene blant ungdom og unge voksne og spesielt på tiltak som kan styrke sårbare grupper:

  • Videreføre stimuleringstiltak for å få til god undervisning og veiledning til ungdom og unge voksne gjennom skolen, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom for å underbygge etisk ansvarlige livsvalg.

  • Videreføre målrettede tiltak for bevisstgjøring på sikker prevensjon og bruk av sikre prevensjonsmetoder for jenter og gutter.

  • Trappe opp tilbudet om etterutdanning for helsesøstre og jordmødre.

  • Følge opp erfaringer med gratis p-piller til unge jenter samt helsesøstres og jordmødres rett til å rekvirere prevensjon.

  • Tiltak for å ruste opp helsestasjon for ungdom i metoder for tidlig intervensjon til særlig sårbare ungdomsgrupper og unge i krise.

  • Følge opp informasjons- og veiledningstilbud til særlig ungdom, spesielt ungdom med ikke-vestlig kulturbakgrunn

  • Fortsatt satsing på hjelpetelefonene ved SUSS-senteret.

  • Fortsatt samarbeid med Læringssenteret om Skolenettet og informasjonsskriv til ungdom og foreldre.

Handlingsplanperioden går ut i 2003, og departementet tar sikte på å starte opp en videreføring av arbeidet.

Post 72 Stiftelsen AAN - Alternativ til abort i Norge

AAN er en stiftelse som arbeider etter målsettingen å verne det ufødte liv ved å tilby rådgivning, hjelp og støtte til kvinner eller par som er blitt uønsket gravide. AAN vektlegger å være et rådgivningskontor for gravide, og samtaletilbudet er rettet mot kvinner eller par både før og etter valg om abort eller gjennomføring av svangerskap.

AAN har landskontor i Oslo og 19 rådgivningskontorer med ansatte rådgivere og frivillige som bidrar til å nå organisasjonens mål.

AAN hadde i 2001 et budsjett på om lag 16 mill. kroner. Hovedinntekten til AAN kommer fra statlige midler, mens private gaver og andre inntekter utgjør 7,5 pst. AAN ga totalt 8802 konsultasjoner i år 2001. Arbeidsoppgaver som ikke er med i konsultasjonsstatistikken er det økende antall skoleelever og studenter som henvender seg angående prosjektoppgaver om temaet abort. AANs kompetanse etterspørres også i økende grad av en rekke ulike aktører, bl.a. helsestasjoner, militærleire, universiteter og høgskoler.

AAN er en viktig bidragsyter i det abortforebyggende arbeidet, og departementet vil styrke denne innsatsen med 1 mill. kroner i 2003. Det foreslås bevilget 13,57 mill. kroner til AAN i 2003.

Programkategori 10.30 Somatiske spesialisttjenester

Under denne programkategorien omtales de generelle virkemidlene for den samlede spesialisthelsetjeneste, herunder også psykisk helsevern. For de spesielle virkemidlene for psykisk helsevern vises til omtale under programkategori 10.40 Psykisk helse.

De overordnede målsettingene for spesialisthelsetjenesten er å:

  • skape trygghet for hjelp og behandling når sykdom rammer og funksjonsevnen svikter,

  • tilby en tilstrekkelig behandlingskapasitet innenfor spesialisthelsetjenesten,

  • sikre en god kvalitet på disse tjenestene, og

  • forbedre omstillingsevne og fleksibilitet for å møte utfordringene med nye behandlingsmetoder og økende forventninger til hva sektoren kan levere.

Ved statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten fra 1.1.2002 ble bevilgningene til tidligere statssykehus og sektorens andel av fylkeskommunenes frie inntekter tilført de regionale helseforetakene. De fleste øremerkede tilskudd til spesialisthelsetjenesten ble videreført, men med regionalt helseforetak som mottaker. En del øremerkede tilskudd ble fra 2002 slått sammen og lagt inn i de regionale helseforetakenes «basisbevilgning».

Fra 2003 er de tre store tilskuddspostene under kap. 730 (innsatsstyrt finansiering, refusjon til offentlige poliklinikker mv. og tilskudd til regionsykehus) flyttet til kap. 732. Dette innebærer at omtalen under kap. 730 kun inneholder en rapportering for bruken av enkelte øremerkede tilskudd i 2001. Videre inneholder også omtalene under kap. 731, kap. 734, kap. 735, kap. 737 og kap. 738 en rapportering for 2001. Kap. 732 blir med dette et samlekapittel for de fleste bevilgningene til helseforetakene under programkategorien 10.30 Somatiske spesialisthelsetjenester. I tillegg kommer bevilgningen til ulike tiltak under kap. 739.

Utgifter under programkategori 10.30 fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

Pst. endr. 02/03

0730

Statlig helsetjeneste

18 714 762

20 016 000

-100,0

0731

Rikshospitalet

1 640 900

0732

Regionale helseforetak

27 895 350

54 595 520

95,7

0733

Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling

4 811

0734

Det norske radiumhospital

381 700

0735

Statens senter for epilepsi (jf. kap. 3735)

152 544

0737

Barnesykehus (jf. kap. 3737)

50 013

0738

Helsetjenesten på Svalbard (jf. kap. 3738)

15 928

0739

Andre utgifter

948 065

1 560 100

584 036

-62,6

Sum kategori 10.30

21 908 723

49 471 450

55 179 556

11,5

Utgifter under programkategori 10.30 fordelt på postgrupper

 

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

Pst. endr. 02/03

01-23

Statens egne driftsutgifter

430 701

308 000

227 516

-26,1

30-49

Nybygg, anlegg m.v.

4 360

50-59

Overføringer til andre statsregnskap

2 057 366

37 400

-100,0

60-69

Overføringer til kommuneforvaltningen

1 378 283

36 000

-100,0

70-89

Andre overføringer

18 032 813

49 090 050

52 952 040

7,9

90-99

Utlån, statsgjeld m.v.

5 200

2 000 000

Sum kategori 10.30

21 908 723

49 471 450

55 179 556

11,5

Kap. 0730 Statlig helsetjeneste

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

63

Refusjon godkjente kapitalutgifter

289 970

64

Tilskudd til utstyr på sykehus , kan overføres

700 994

66

Helseregionale og andre samarbeidstiltak , kan overføres

30 350

67

Andre tilskudd

53 836

70

Innsatsstyrt finansiering av sykehus

12 193 978

14 575 000

71

Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus m.v. , overslagsbevilgning

3 349 834

3 456 000

72

Tilskudd til regionsykehus

2 095 800

1 985 000

Sum kap 0730

18 714 762

20 016 000

Overført fra 2001 til 2002.

Post 64: 64 774 000 kroner

Post 66: 140 000 kroner

Midlene er overført til kap. 732

Post 63 Refusjon godkjente kapitalutgifter

For 2001 ble det utbetalt 289,9 mill. kroner i tilskudd for godkjente kapitalutgifter til landets fylkeskommuner.

Finansieringsordningen falt bort fra 2002.

Post 64 Tilskudd til utstyr på sykehus

Fra 2002 ble midlene lagt inn i basisbevilgningen til de regionale helseforetakene, jf. nærmere omtale under kap. 732 Regionale helseforetak.

Post 66 Helseregionale- og andre samarbeidstiltak

Fra 2002 ble midlene lagt inn i basisbevilgningen til de regionale helseforetakene, jf. kap. 732 Regionale helseforetak.

Post 67 Andre tilskudd

Fra 2002 ble midlene lagt inn i basisbevilgningene til de regionale helseforetakene, jf. kap. 732 Regionale helseforetak og kap. 732, post 78 Tilskudd til regionsykehus.

Støtte til seksuelt misbrukte barn

Midlene ble i 2002 overført til kap. 743, post 70 Tilskudd til forskning, videre- og etterutdanning.

Post 70 Innsatsstyrt finansiering av sykehus, post 71 Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus m.v. og post 72Tilskudd til regionsykehus

Bevilgningsforslagene er fra 2003 ført opp under kap. 732 nye poster 76, 77 og 78.

Kap. 0731 Rikshospitalet

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

50

Statstilskudd

1 640 900

Sum kap 0731

1 640 900

Rikshospitalet ble fra 2002, som følge av statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten, lagt inn under Helse Sør RHF. Midlene ble lagt inn i basisbevilgningen til de regionale helseforetakene, jf. kap. 732 Regionale helseforetak.

Resultatrapport 2001

Samlet medisinsk virksomhet, Rikshospitalet

Resultatmål

Resultat 1999

Resultat 2000

Mål 2001

Resultat 2001

Antall senger

614

605

585

Antall sykehusopphold (tidl. Inst.opph.)

40948

39860

42000

45165

Derav dagopphold

13305

14549

15000

17061

Ant.Reg. Polikl. kons. (eksterne)

119867

114100

124000

132000

DRG-indeks

1,48

1,53

1,57

2001 var det første hele driftsåret etter innflytting på Gaustad. Resultatene for antall pasientbehandlinger for dette året var svært gode. Antall heldøgnpasienter økte med 11 pst. fra 2000 og antall dagopphold økte med 26 pst. Bakgrunnen for den sterke økningen i dagopphold er utvikling av nye undersøkelser og behandlingsmetoder som gir mer effektiv behandling. Også antall polikliniske konsultasjoner har økt sterkt.

Det vises til Stortingets behandling av St.prp. nr. 71 (2000-2001) om Rikshospitalets økonomi, jf. Innst. S. nr. 306 (2000-2001) og Innst. S. nr. 325 (2000-2001) hvor det ble bevilget 260 mill. kroner for å bedre driftssituasjonen ved sykehuset.

Medinnova

Medinnova er organisert som statsforetak, regulert av lov om statsforetak. Foretaket skal bidra til økt utnyttelse av Rikshospitalets kapasitet innenfor forskning og utredning, samt fungere som ressurs- og kontaktorgan for idéutvikling, patentering og produktutvikling tilknyttet Rikshospitalet. Regnskapet for 2001 fremkom med et resultat på 8,7 mill. kroner. Overskuddet tilføres forskningsmiljøene i sin helhet, som egenkapital til forskning ved Rikshospitalet, til forskningsstillinger og annen forskningsstøtte. Fremtidig organisering av Medinnova vil bli vurdert i løpet av 2002 ut i fra dagens foretaksmodell.

Kap. 0732 Regionale helseforetak

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

21

IT og elektronisk samhandling m.m.

106 000

110 130

70

Tilskudd til helseforetakene , kan overføres, kan nyttes under post 71, 72, 73, 74, 75

20 000

309 290

71

Tilskudd til Helse Øst RHF , kan overføres

10 316 504

10 668 000

72

Tilskudd til Helse Sør RHF , kan overføres

6 349 251

6 439 000

73

Tilskudd til Helse Vest RHF , kan overføres

4 574 736

5 078 900

74

Tilskudd til Helse Midt-Norge RHF , kan overføres

3 392 361

3 728 800

75

Tilskudd til Helse Nord RHF , kan overføres

3 136 498

3 460 300

76

Innsatsstyrt finansiering av sykehus , overslagsbevilgning

16 852 800

77

Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus m.v. , overslagsbevilgning

3 829 700

78

Tilskudd til regionsykehus

2 118 600

90

Lån til investeringsformål i helseforetak

2 000 000

Sum kap 732

27 895 350

54 595 520

Overført fra 2001 til 2002.

Kroner 64 914 000, som er overført fra kap 730, postene 64 og 66.

Kroner 444 000 er overført fra kap. 737.

1. Innledning

I dette kapitlet fremmes forslag om hovedbevilgningene til de regionale helseforetakene (ekskl. postene 21 og 90), med et samlet beløp på 52,485 mrd. kroner. Med unntak av bevilgningen til refusjon for poliklinisk virksomhet gis alle bevilgningene til de regionale helseforetak. Det er regionalt helseforetak sitt ansvar å kanalisere midler til underliggende helseforetak etter nærmere bestemte avtaler. De regionale helseforetak har også ansvar for bruk av midlene overfor private virksomheter der dette kan bidra til bedre realisering av helsepolitiske mål.

Bevilgningene gis til de fem regionale helseforetakene under ni poster:

  • Postene 70-75 Tilskudd til helseforetakene (29 684,3 mill. kroner). Dette er basisbevilgningene som sammen med de ulike øremerkede bevilgningene skal gjøre foretakene i stand til å fylle sine helsepolitiske roller og gjennomføre sine oppgaver.

  • Post 76 Innsatsstyrt finansiering av sykehus, overslagsbevilgning (16 852,8 mill. kroner) Innsatsstyrt finansiering er knyttet til gjennomførte behandlingsaktiviteter og det foreligger et regelverk med satser for finansieringsordningen.

  • Post 77 Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus m.v., overslagsbevilgning (3 829,7 mill. kroner). Under denne posten tildeles midlene direkte til de utøvende helseforetakene basert på innmeldte aktiviteter.

  • Post 78 Tilskudd til regionsykehus (2 118,6 mill. kroner). Dette er en bevilgning knyttet til de merkostnader som følger av regionsykehusfunksjonen.

Det gis også bevilgninger til de regionale foretakene under andre kapitler. Disse er øremerkede til nærmere angitte formål. Det vises særlig til bevilgningsforslag under følgende kapitler:

  • Kap. 716 Kreftregisteret (35,1 mill. kroner)

  • Kap. 739, post 70 Behandlingsreiser til utlandet (67,95 mill. kroner)

  • Kap. 739, post 75 Kreftbehandling m.m. (340,9 mill. kroner)

  • Kap. 743, post 75 Tilskudd til styrking av psykisk helsevern (1 165,4 mill. kroner)

2. Status for sykehusreformen

Bakgrunn

Sykehusreformen består av to hovedelementer: For det første statlig overtakelse av ansvaret for spesialisthelsetjenesten fra fylkeskommunene med virkning fra 1.1.2002. For det andre at virksomhetene innen spesialisthelsetjenesten fra samme dato organiseres som helseforetak eid av regionale helseforetak som alle er egne rettssubjekter. Formålet med sykehusreformen er å sikre bedre helsetjenester til befolkningen gjennom å legge grunnlaget for en helhetlig styring av spesialisthelsetjenesten, tydeliggjøring av ansvar og klarere rollefordeling på alle nivåer og en bedre utnyttelse av ressursene som settes inn i sektoren.

Gjennom endrede organisatoriske og styringsmessige rammebetingelser skal sykehusreformen legge til rette for at spesialisthelsetjenesten skal bli bedre i stand til å tilby befolkningen nødvendige helsetjenester på en mest mulig effektiv måte. Effektene av sykehusreformen vil komme over noe tid, gjennom en god og målrettet bruk av de mulighetene som de endrede rammebetingelsene gir.

Den statlige ansvarsovertakelsen og foretaksorganiseringen ble i tråd med forutsetningene iverksatt fra 1.1.2002. Overgangen skjedde på en smidig måte uten at det ble registrert driftsmessige forstyrrelser av betydning for pasientbehandlingen.

Reformen innebærer omfattende endringer når det gjelder personell, økonomi, eiendommer, organisering, styring og ledelse. Alle forhold av kritisk betydning for gjennomføring av reformen var avklart ved årsskiftet. På mange områder vil imidlertid 2002 representere et overgangs- og etableringsår.

Organisering

Utøvende virksomhet innen spesialisthelsetjenesten (sykehus, sykehusapotek, ambulansetjeneste, psykiatriske institusjoner, rusomsorg mv.) er som hovedregel organisert i helseforetak eid av ett av fem regionale helseforetak. Det var ved helseforetakslovens ikrafttredelse etablert om lag 50 helseforetak med eget styre og ledelse. De regionale helseforetakene er Helse Øst RHF ( Hamar), Helse Sør RHF (Skien), Helse Vest RHF (Stavanger), Helse Midt-Norge RHF (Stjørdal) og Helse Nord RHF (Bodø). Det er i samtlige regionale helseforetak oppnevnt styrer som igjen har ansatt administrerende direktør.

Økonomi

Det er gjennomført et avregningsoppgjør (pro-et-contra-oppgjør) med fylkeskommunene i forbindelse med overtakelsen av spesialisthelsetjenesten. Som ledd i kommuneopplegget er det foretatt et økonomisk uttrekk fra fylkeskommunene i forbindelse med at de fra 1.1.2002 samtidig fritas for ansvaret for spesialisthelsetjenesten. Fylkeskommunene har videre fått et oppgjør for gjeld relatert til spesialisthelsetjenesten. Dette oppgjøret er blitt korrigert for gjeld opptatt i 2001, jf. St.prp. nr. 63 (2001-2002).

I foretakene er det foretatt endringer og tilpasninger i økonomi-, personal- og IT-systemer for å håndtere endrede eierskaps- og organisasjonsstrukturer. Regnskapslovens bestemmelser gjelder for helseforetak. Dette innebærer bl.a. at avskrivninger vil bli kostnadsført i regnskapene. Helseforetakene ble stiftet med et kontantinnskudd på 100 000 kroner ved inngangen til 2002. All virksomhet med tilhørende eiendeler og gjeld er overført til helseforetakene fra samme tidspunkt. Overføringen er skjedd med et tingsinnskudd. Bokføringen av tingsinnskuddet vil skje i årsregnskapet for 2002, basert på en foreløpig kostpris. Endelig verdsetting av kapitalen vil bli fastsatt innen avleggelse av regnskapet for 2003, dvs. senest 30.6. 2004. Da vil en også ta stilling til foretakenes kapitalstruktur, dvs. forholdet mellom egenkapital og gjeld. Inntil da vil all innskutt kapital være å anse som egenkapital i foretakene.

Personell

De ca. 100 000 ansatte innen virksomhetene i spesialisthelsetjenesten (fylkeskommunale og statlige sykehus) er overført til ny arbeidsgiver, helseforetakene. Helseforetakene er organisert i NAVO. Det er blitt lagt vekt på å gi god informasjon til den enkelte om overføringen og å gjennomføre overføringsprosessen i henhold til avtaler og lover. Det er i samarbeid med fylkeskommunene og de ansattes organisasjoner gjennomført et omstillingsprosjekt for medarbeidere i fylkeskommunenes sentrale helseadministrasjon (i alt 1000 ansatte, tilsvarende 700 årsverk, hvorav helseforetakene har fått ansvaret for ca. 520 årsverk). Ca. 320 årsverk er gått til helseforetak, ca. 80 til regionalt helseforetak, ca. 90 blir igjen i fylkeskommunene på tidsbegrensede omstillingstiltak, mens resten har sluttet underveis i prosessen.

Eiendommer

Det er gjennomført drøftinger med samtlige fylkeskommuner/Oslo kommune for å avklare hvilke eiendommer og øvrige formuesposisjoner som iht. helseforetakslovens §52 nr. 6 skal overføres til staten ved de regionale helseforetakene i forbindelse med sykehusreformen. Drøftingene ble gjennomført høsten 2001, og det har våren 2002 vært supplerende kontakt og dialog for å ferdigstille protokoller fra drøftingene.

Drøftingsfasen er nå avsluttet. Protokollene fra drøftingene vil danne grunnlag for overskjøting av eiendommer det er enighet om fra vedkommende fylkeskommune til foretak. Nemndsbehandling av uenighetssaker fra drøftingene vil starte opp høsten 2002. Det antas at nemndsbehandlingen vil kunne pågå inn i 2003. De eiendommer som det iht. helseforetakslovens avklaringssystem blir fastlagt at omfattes av den statlige overtakelsen, er overtatt med virkning fra helseforetakslovens ikraftredelse 1.1.2002. Formell overskjøting av eiendommer fra fylkeskommunene til de regionale helseforetakene/helseforetakene gjennomføres høsten 2002.

3. Regionale helseforetaks roller for realiseringen av helsepolitiske mål - styring av foretakene

Landet er inndelt i fem helseregioner og i hver av helseregionene er det etablert regionale helseforetak (RHFer):

  • Helseregion Øst som dekker Oslo kommune, fylkene Østfold, Akershus, Hedmark og Oppland, med Helse Øst RHF.

  • Helseregion Sør som dekker fylkene Buskerud, Telemark, Vestfold, Aust-Agder og Vest-Agder, med Helse Sør RHF.

  • Helseregion Vest som dekker fylkene Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane, med Helse Vest RHF.

  • Helseregion Midt-Norge som dekker fylkene Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag, med Helse Midt-Norge RHF.

  • Helseregion Nord-Norge som dekker fylkene Nordland, Troms og Finnmark samt Svalbard, med Helse Nord RHF.

Det regionale helseforetaket har i sin helseregion to hovedoppgaver:

  • Med hjemmel i spesialisthelsetjenestelovens § 2-1a er de gitt et samlet ansvar for at befolkningen i regionen får tilgang til spesialisthelsetjenester slik dette er fastsatt i lov, forskrifter og andre vedtak. Dette omtales gjerne som de regionale helseforetakenes «sørge for» - ansvar.

  • Hvert av de fem regionale helseforetakene er leder for sine regionale helseforetaksgrupper. Denne rollen er hjemlet i helseforetaksloven. Det vil si at de eier og utøver styring av regionens helseforetak. Helseforetaksloven pålegger at alle statlige virksomheter som leverer spesialisthelsetjeneste skal være organisert som helseforetak, og i praksis vil derfor de regionale helseforetakene være overordnet ledelse for all statlig spesialisthelsetjeneste i regionen.

Disse to hovedoppgavene utgjør den samlede og særskilte rollen for de regionale helseforetakene. Det er viktig at rollen som regional konsernledelse gis et innhold som ikke svekker de helsepolitiske målsettingene som inngår i «sørge for» - ansvaret. Dette innebærer bl.a. at de regionale helseforetakene benytter andre tjenesteytere når dette bidrar til bedre realisering av de helsepolitiske målsetningene. De regionale helseforetakene må utvikle systemer som sikrer at hver av de to hovedoppgavene blir sett i sammenheng.

Staten sentralt, med Helsedepartementet som forvalter, har en overordnet styringsposisjon i forhold til de regionale helseforetakene:

  • Når det gjelder «sørge for» - ansvaret fastslår spesialisthelsetjenestelovens § 2-1 at «Staten har det overordnede ansvaret for at befolkningen gis nødvendig spesialisthelsetjeneste.» Dette vil dels være tjenester som er fastsatt gjennom lov, forskrifter og øvrige vedtak, dvs. rettighetsfestet. Dels vil det være tjenester som ikke er rettighetsfestet, men som gjennom overordnede vedtak også inngår i helsepolitikkens målsettinger. Det er en sentral styringsmessig oppgave for regjering og Helsedepartement at de overordnede mål, rammer og retningslinjer for hva som inngår i det nasjonale «sørge for» - ansvaret blir formidlet til de regionale helseforetakene.

  • Staten ved Helsedepartementet er gjennom helseforetaksloven og supplerende vedtak gitt eierrollen til hvert av de fem regionale helseforetakene. I eierrollen ligger et ansvar for at de regionale helseforetakene gis rammebetingelser som gjør dem i stand til å utføre de forutsatte oppgavene. Helseforetaksloven krever at eierstyringen skal skje ved nærmere angitte former i vedtekter, vedtak i foretaksmøter eller at det knyttes vilkår til bevilgninger som stilles til disposisjon. Departementets eierrolle innebærer også at en sammen med de regionale helseforetakene må vurdere på hvilke områder det bør skje nasjonale samordninger og at det gjennom samarbeidstiltak og styringsmessige tiltak sikres at dette skjer. Det vises til nærmere omtale av dette i pkt. 12.

Helsedepartementet har gjennom vedtekter trukket opp overordnede rammer for helseforetakenes virksomhet. Vedtektene er forankret i de mål og rammer som spesialisthelsetjenestelov, psykisk helsevernlov, pasientrettighetslov og øvrig lovgivning setter for spesialisthelsetjenesten. Helseforetaksloven forutsetter at det skal skje supplerende styring i tilknytning til behandlingen av det enkelte års statsbudsjett og midler som tilføres foretakene gjennom Stortingets budsjettvedtak, jf. lovens § 16 2. ledd som markerer at det kan settes vilkår for tildeling av ressurser til foretakene.

I styringen av de regionale helseforetakene legger Helsedepartementet vekt på å utvikle en systematisk tilnærming til hva som skal være innholdet i «sørge for» - ansvaret. Utgangspunktet for styringen er helsepolitiske mål og rammer som er fastsatt gjennom lov og andre stortingsvedtak, samt supplerende oppfølgingsbeslutninger i forvaltning og faglige miljøer. Dette vil i stor grad være rammer av mer langsiktig karakter som ikke endres i tilknytning til det enkelte års budsjettbehandling. I det enkelte budsjettår vil den styringsmessige oppgaven være å konkretisere mål og prioriteringer for de helsepolitiske målene og tilstrebe at dette kommer til uttrykk i strategiske prestasjonskrav.

Et sentralt element i foretaksmodellen er at foretakenes styringsorganer skal bære og utøve et helhetlig ansvar og også rapportere i henhold til dette. Helsedepartementet tilstreber i samsvar med dette at styringsbudskapene til foretakene skal gi de overordnede mål, rammer og retningslinjer for foretakenes virksomhet og at man skal være tilbakeholden med detaljstyring. Selv om dette er utgangspunkt og retningslinjer, mener departementet, som det framgår nedenfor, at det i noen utstrekning er nødvendig med mer enkeltstående styringsdirektiver. Departementet legger vekt på at dette ikke må få et omfang som uthuler intensjonen om at foretakenes styringsorganer skal gis helhetlige og overordnede rammebetingelser.

Departementet vil understreke at helsepolitisk styring ikke ensidig må betraktes som en "ovenfra og ned" prosess. Helsepolitikkens utvikling har i stor grad vært preget av at de utøvende aktørene utviser faglig og etisk skjønn. Det er viktig at aktører som er nær pasientene og som ser behovene har den nødvendige faglige selvstendighet og at de gis mulighet til å komme med innspill i beslutningsprosessene. Dette er bl.a. bakgrunnen for at det gjennom helseforetakslovens § 34 forutsettes etablert et årlig meldingssystem. Dette innebærer at de regionale helseforetakene skal melde inn sine synspunkter på situasjonen slik at dette kan inngå i grunnlaget for de overordnede beslutningene. Det vises til omtale av dette i pkt. 4 nedenfor.

Helsedepartementets årlige styring overfor helseforetakene skjer ved at det med grunnlag i Stortingets budsjettvedtak sendes styringsdokument til hvert av de regionale helseforetakene. Nedenfor skisseres de mål og rammer som departementet foreslår at særskilt skal markeres som premisser i tilknytning til bevilgningene til de regionale helseforetakene i 2003. Det understrekes at dette er supplement til de mål og krav som følger av helselovgivningen og øvrige overordnede beslutninger. Det skal også understrekes at departementet i sin styring av foretakene vil foreta konkretiseringer og kvantifiseringer av styringsmålene ut over det som er innarbeidet i proposisjonen. Det må arbeides ytterligere med kartlegginger og analyser av nåsituasjon før det foreligger godt nok grunnlag for å innarbeide kvantifiserbare styringsmål i proposisjonen. De forhold som omtales i proposisjonen vil være utgangspunktet for departementets styringsmessige oppfølging av helseforetakene. Eksempler på forhold der det arbeides med sikte på mer konkretiserte styringsmål er: reduksjon av den gjennomsnittlige tid som går før foretakene sender epikrise til primærhelsetjenesten og økning av polikliniske konsultasjoner innenfor psykiatri - målt pr. årsverk.

Med bakgrunn i den overordnede rolle som Stortinget har i forhold til den statlige styringen av spesialisthelsetjenesten, vil departementet i de følgende punkter trekke fram de hovedlinjer som planlegges lagt til grunn for styringen av de regionale helseforetakene. Det er helheten i denne styringstilnærmingen som tilsikter å sikre at tjenestene ytes i samsvar med de retningslinjer som overordnede politiske organer trekker opp. Med utgangspunkt i de mål, rammer og retningslinjer som følger av Stortingets budsjettvedtak vil den konkrete styringen skje gjennom de styringsvirkemidler som helseforetaksloven angir. Elementene som inngår i den samlede styringen er:

  • At det settes fokus på at foretakene tilstreber stor grad av åpenhet mot omverdenen i den etableringsfase som foretakene nå er inne i. Helsedepartementet fokuserer for 2003 på viktigheten av at foretakene drives med åpenhet i forhold til det samfunn som skal betjenes (pkt. 5).

  • At brukerne og deres pårørende blir møtt på en respektfull og helhetlig måte. Brukernes medvirkning skal bidra til å heve kvalitet på service og tjenester. Det vises til omtale av dette under pkt. 8.

  • Det skal fokuseres på bedre håndtering av forholdet mellom de regionale helseforetakenes «sørge for» - oppgave ("bestilleroppgaven") og lederoppgaven for den regionale helseforetaksgruppen ("utføreroppgaven") (pkt. 6).

  • Overordnede styringskrav og prestasjonsmål for foretakene, herunder om økonomiske rammer og mål og om forholdet mellom de helsefaglige og økonomiske mål/prestasjonskrav (pkt. 7).

  • For de helsefaglige styringskravene tas det utgangspunkt i helseforetakenes fire hovedoppgaver: pasientbehandling, utdanning, forskning og opplæring av pasienter og pårørende. Knyttet til disse områdene identifiseres styringsmål/resultatkrav knyttet til prioritering, kvalitet og effektivitet (pkt. 8).

  • På utvalgte områder er det etablert særlige planer for å "oppgradere" forhold som av ulike årsaker ikke har fungert i samsvar med helsepolitikkens mål og ambisjoner, for eksempel opptrappingsplanen for psykiatri. Oppfølging av planer, og at planer som er gjennomført på en god måte overføres til vanlig styring og drift, skal gis høy prioritet (pkt. 9).

  • Helsepolitikken kan ikke ensidig styres gjennom strategisk styring. Det vil i tillegg være enkeltstående forhold der det anses naturlig med et direkte styringsmessig engasjement fra overordnet nivå. Foretaksmodellen er basert på at styringsorganene i foretakene gis et overordnet og helhetlig ansvar. Dette tilsier at omfanget av enkeltstående og mer detaljerte styringsdirektiver bør begrenses (pkt. 10).

  • At offentligheten gis informasjon om foretakene og de tjenester som ytes vil i praksis også være en viktig styringsteknikk. Blant annet vil dette gi grunnlag for at pasienter lettere kan gjøre bruk av fritt sykehusvalg. Det gjennomføres nå et utviklingsarbeid for bruk av kvalitetsindikatorer for foretakene (pkt. 11).

  • Skal helsepolitikkens mål realiseres, må helseforetakene som et samlet organisatorisk miljø utvikle seg på en god måte. Det er viktig at enkelte utviklingstiltak prioriteres og at en setter strategiske utviklingsmål (pkt. 12).

  • Det er tidligere varslet, senest i St.prp. nr. 59 (2001-2002) Spesialisthelsetjenestens økonomi og budsjett 2002, at et nytt system for styring og finansiering av investeringer skulle legges fram i statsbudsjettet for 2003. I pkt. 13 gis en omtale av opplegget inklusiv håndteringen av større enkeltstående prosjekter.

  • I pkt. 14 gis en omtale av organisatoriske endringer og andre omlegginger.

4. Meldinger fra de regionale helseforetakene

Et sentralt punkt i helseforetaksloven er at det på systematisk måte skal innhentes informasjon og synspunkter fra foretakene slik at dette også kan inngå i grunnlaget for den styring som utøves. Systemet er hjemlet i helseforetakslovens § 34. I og med at foretakene ikke har levert helsetjenester i 2001, vil det være begrensinger i hvor fullstendig dette vil virke i 2002. Departementet har lagt vekt på at systemet skal komme i gang, og de regionale helseforetakene har meldt inn behovs-, budsjett- og driftssituasjon til departementet.

Departementet har mottatt halvårsmeldinger fra de fem regionale helseforetakene. Disse vil kunne gjøres tilgjengelig for Stortinget. De foreliggende meldingene vil bli bearbeidet av de regionale helseforetakene og endelige versjoner vil foreligge innen 1. desember 2002. Det enkelte regionale helseforetak har fått på plass sin organisasjon og etablert helseforetaksstrukturen innenfor sin helseregion, jf. omtale under pkt. 2. Enkelte av de regionale helseforetakene melder at dagens virksomhets- og foretaksstruktur må oppfattes som midlertidig, og at en er i gang med å vurdere mer hensiktsmessige strukturer. I den grad dette vil ha vesentlig betydning for foretakenes virksomhet, målsetting eller oppgaver og/eller er av prinsipiell karakter eller har vesentlige samfunnsmessige virkninger ligger beslutningskompetansen i departementet, gjennom foretaksmøtet.

Utdrag fra det enkelte regionale helseforetaks rapportering på aktivitet i 1. halvår 2002 gjengis nedenfor. Omtalen er basert på de regionale helseforetaks egne rapporter pr. 1.7.2002. De regionale helseforetakene har i 1. halvår 2002 hatt sterkt fokus på opprydding i ventelister og reduksjon av ventetider. Videre har en prioritert å igangsette ulike strategiprosjekter. Innspillene fra de regionale helseforetakene vil bli bearbeidet frem til 1. desember 2002. Det skal generelt pekes på at det i innspillene trekkes frem at det ut fra «sørge for» - ansvaret er behovet for økning av bevilgningene i 2003, og det trekkes også frem ulike tiltak som i så henseende bør gjennomføres. Innspillene kommenteres ikke særskilt, ref. den bearbeiding som skal skje. Enkelte av de regionale helseforetakene mener at fordelingen av midler helseregionene imellom ikke er nøytral og at det bør gjøres endringer.

Helse Øst RHF

Helse Øst RHF har i 2002 prioritert arbeid med redusert ventetid, reduksjon i overbelegg/korridorpasienter, moderat økning i pasientbehandling, økonomisk styring og redusert sykefravær blant ansatte. Data fra 1. tertial viser reduserte ventetider og økt behandlingsomfang innen både somatikk og psykiatri. Helse Øst RHF gjennomfører bl.a. et prosjekt der en ser på strukturer og oppgavefordelingen helseforetakene imellom med sikte på at de samlede ressurser skal utnyttes bedre. Det er også satt i gang et prosjekt sammen med Helse Sør RHF for å se på oppgavefordelingen mellom regionsykehusene i Oslo.

Helse Sør RHF

Helse Sør RHF har prioritert å utarbeide en strategi for de neste årene («Resept 2006») med bred deltakelse fra bl.a. helseforetakene og brukerorganisasjonene. Arbeidet har fire hovedfokus; pasienter/pårørende, ansatte, forskning/utvikling/utdanning og eiere. Det er nedsatt flere prosjektgrupper innen ulike områder; bl.a. tiltak for bedret kapasitets- og behovsdekning i regionen, etablering av en helhetlig IKT-strategi og videreutvikling av regionens sterke forskningsmiljøer. Helse Sør RHF har økt antall behandlede pasienter i 1. tertial 2002. Ventetidene i regionen er redusert, på tross av at antall nyhenviste har økt.

Helse Vest RHF

Det er satt sterkt fokus på opprydding og bedre registrering av pasienter på ventelister. De siste ventelistetallene viser en positiv utvikling innen somatikk, men ventetiden er økt innen psykiatri. Det er etablert svartjeneste for fritt sykehusvalg og tatt aktive skritt for å redusere ventetidene gjennom inngåelse av avtaler med private spesialister og private sykehus/klinikker. I første omgang har Helse Vest RHF igangsatt arbeid med tre strategiprosjekter i 2002 med tanke på iverksetting i 2002/2003: utarbeidelse av overordnet foretaksplan, funksjonsfordeling og effektivisering av sykehusstrukturen, og samordning av ulike administrative støttefunksjoner.

Helse Midt-Norge RHF

Helse Midt-Norge RHF har i 2002 tre prioriterte områder: ventelister, korridorpasienter og økonomistyring. Flere tiltak er iverksatt for å redusere ventelister og antall korridorpasienter, og det er forventet at oppsatte mål på disse områdene nås innen utgangen av året. Målet om tilfredsstillende økonomisk styring er foreløpig ikke nådd, og det rapporteres om utfordringer for å opparbeide tilfredsstillende kvalitet på økonomiske systemer og rutiner i foretakene. Helse Midt-Norge RHF har igangsatt og vil iverksette flere utviklingstiltak, bl.a. organisering av desentraliserte spesialisthelsetjenester, 11/2-linjetjenesten og økt samarbeid med førstelinjetjenesten.

Helse Nord RHF

Tall for 1. tertial 2002 viser en økning i antall behandlede pasienter sammenlignet med samme periode i 2001. Situasjonen vurderes å ha bedret seg spesielt innenfor psykiatri. Den gjennomsnittlige ventetiden er redusert sammenlignet med fjoråret. Dette forklares med at foretakene gir raskere behandlingstilbud, og at man fokuserer systematisk og målrettet på å redusere ventetider. Helse Nord RHF har igangsatt et prosjekt som skal identifisere tiltak for stabilt og systematisk samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten, herunder IKT-baserte tjenester.

5. Åpenhet og medvirkning

Det er et mål for Helsedepartementet at de regionale helseforetakene skal utføre sine oppgaver med stor grad av åpenhet. Dette gir opinion og offentlig debatt generelt grunnlag for å følge med i virksomhetenes drift og kunne ta opp kritikkverdige forhold. At det legges til rette for en årvåken opinion kan gi foretakene viktige korrektive innspill. Skal helsetjenesten fungere på en god måte er tillit i befolkningen en viktig forutsetning. Det er vanskelig å oppnå tillit og legitimitet uten at det utvises stor grad av åpenhet. Departementet skal trekke fram viktige tiltak for å utvikle en åpenhetskultur i foretakene:

  • Offentlighetsloven gjelder for foretakene. Det er i løpet av første års drift kommet kritikk av hvordan loven praktiseres, bl.a. om hvordan prinsippet om meroffentlighet praktiseres. Noen saker er tatt opp overfor Sivilombudsmannen. Departementet vil med bakgrunn i de erfaringer og den kritikk som er kommet, gjennomføre tiltak sammen med foretakene med sikte på å forbedre kunnskap, holdninger og praksis i forhold til offentlighetslovens formål og intensjoner. Departementet gjennomfører et særskilt informasjonsopplegg knyttet til helseforetakenes praktisering av offentlighetsloven, søkerlister, partsoffentlighet mv..

  • Et tema som har vakt mye offentlig debatt det siste året er spørsmålet om åpne styremøter. Åpne styremøter var et særskilt tema under arbeidet med helseforetaksloven og det ble valgt å ikke foreta noen særskilt regulering. Fire av fem regionale helseforetak praktiserer lukkede styremøter, mens ett av de regionale helseforetakene har åpne styremøter. Helsedepartementet vil innhente erfaringer fra de regionale helseforetakene om dette. I arbeidet som nå pågår vil det også bli innhentet synspunkter og erfaringer fra miljøer som har kritiske synspunkter på praksisen med lukkede styremøter, slik at også dette kan inngå i vurderingsgrunnlaget. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en evaluering av dette.

  • Med bakgrunn i bestemmelser i helseforetakslov og vedtekter har alle de regionale helseforetakene etablert brukerutvalg. Tilsvarende tiltak etableres nå i helseforetakene. Helsedepartementet legger vekt på at systematisert kontakt med brukerorganisasjoner er et viktig tiltak i en åpenhetsstrategi og gir grunnlag for innsyn, informasjon, dialog og medvirkning og tilbakemeldinger. Departementet vil ha en aktiv styringsmessig oppfølging med sikte på at hele foretaksstrukturen skal framstå med gode samarbeidsopplegg med brukerorganisasjonene.

  • Alle de fem regionale helseforetakene har nå etablert opplegg for kontakt med regionale og lokale politiske organer. Det vises til at det i forslaget til helseforetakslov ble foreslått et gjennomgående opplegg med rådsorganer. Dette ble ikke vedtatt av Stortinget. De opplegg som de regionale helseforetakene nå etablerer er derfor ikke så omfattende og gjennomgående som foreslått. Men også som et ledd i en åpenhetsstrategi legger departementet vekt på at de ulike kontaktmønstrene som nå etableres gir muligheter for innsyn og dialog og dermed også kan bidra til større åpenhet.

Språk, kultur og tjenestens identitet

Innføringen av foretaksorganisering innebærer at sykehusene plasseres i en organisatorisk sfære preget av kategorier og begreper som ikke har vært vanlig å bruke overfor virksomheter med oppgaver på velferdsstatens kjerneområder. Samtidig er det viktig å være seg bevisst den kultur- og identitetsskapende kraft som kan ligge i valg av begreper. Helsedepartementet vil med dette som bakgrunn peke på viktigheten både av valg av begreper og hvordan bruk av begrepene på riktig eller gal måte kan påvirke kultur og identitet i spesialisthelsetjenesten. Det må søkes unngått begreper og språkbruk som gir et inntrykk av at det hele dreier seg om "tekniske" leveranser av servicetjenester, og der språkbruken ikke på en god nok måte tar opp i seg den sentrale posisjon som pasienten har i helsetjenesten, herunder den vekt som skal legges på pasientens integritet og medvirkning. Departementet vil framheve betydningen av at det utvikler seg en praksis i bruken av begreper som har forankring i det verdigrunnlag som spesialisthelsetjenesten er tuftet på.

6. Bedre håndtering av forholdet mellom de regionale helseforetakenes roller som «sørge for» - organ og konsernledelse

Helseforetakslovens system innebærer at de regionale helseforetakene er gitt ansvaret for at regionens befolkning får tilgang til nødvendige helsetjenester og at de også er ledelse for helseforetakene i regionen. Det framgår av Ot.prp. nr. 66 (2000-2001) at en vurderte om disse to funksjonene burde plasseres i adskilte organer. Dette kunne gi grunnlag for et klarere politisk fokus på bestilleroppgaven, de regionale helseforetakene kunne i større grad gjøre bruk av konkurranse og de utøvende virksomhetene kunne gis mer selvstendige roller. Flere forhold førte til at en slik løsning ikke ble valgt, bl.a. risiko for byråkrati og spillsituasjoner, at det i store deler av landet er begrensede forutsetninger for å etablere gode konkurransesituasjoner og at heller ikke den nødvendige kompetanse til å utøve bestillerfunksjonen forelå.

Når en integrert modell ble valgt er det viktig å ha et styringsmessig søkelys på forhold som påvirker modellens virkemåte. I så henseende vises det til regjeringspartienes Sem-erklæring som markerer at det skal foretas vurderinger av mulige organisatoriske tiltak for å understøtte skillet mellom bestiller- og utførerfunksjonen. Departementet skal trekke fram tre forhold i oppfølgingen av dette.

For det første vises det til at Helsedepartementet arbeider med spørsmålet om fastsettelse av individuelle frister. Her vurderes bl.a. spørsmålet om hvorvidt andre enn foretakene skal kunne forvalte pasienters rettigheter når helseforetakene overskrider individuelt fastsatte frister. En eventuell gjennomføring av et slikt tiltak, innebærer at bestilleroppgaven på et begrenset område plasseres et annet sted enn i de regionale helseforetakene - altså en organisatorisk utskillelse av oppgaven.

For det andre pekes det på at den valgte modellen forutsetter at de regionale helseforetakenes lederoppgave for den regionale helseforetaksgruppen skal understøtte deres «sørge for» - oppgave. Det vil altså være en feil praktisering av modellen dersom regionale helseforetak i praktiseringen av sin «sørge for» - oppgave/bestilleroppgave gir prioritet til å understøtte og «ta vare» på egne eide foretak i tilfeller der plassering av oppgavene annet sted ville gitt bedre realisering av oppgavene. Det er departementets oppfatning at de regionale helseforetakene i det første året har kommet godt i gang med å utvikle roller som håndterer forholdet mellom de to rolleelementene. For at modellen skal fungere på en god måte er det viktig at det er systematisk årvåkenhet på de regionale helseforetakenes praksis. Som et ledd i oppfølgingen av Sem-erklæringen gjennomføres nå en prosess med de regionale helseforetakene med sikte på å kartlegge praksis og erfaringer. Dette vil gi grunnlag for styringsmessig oppfølging inn mot 2003, herunder at det vil bli vurdert om det bør stilles særskilte krav til organisatoriske løsninger eller til prosedyrer som skal følges.

For det tredje skal det pekes på at måten som de regionale helseforetakene praktiserer forholdet mellom «sørge for» - oppgaven og lederoppgaven for den regionale helseforetaksgruppen på kan ha stor betydning for situasjonen for private virksomheter. God praksis kan medføre at regionale helseforetak lettere kan finne fram til tilfeller der bruk av private aktører vil kunne bidra til bedre realisering av helsepolitiske mål. God praksis kan også bidra til å gi rimelig forutsigbarhet og rettssikkerhet for de private virksomhetene. Departementet vil ha dialog med de regionale helseforetakene og med private virksomheter med sikte på å klargjøre gode rammer for bruken av private virksomheter.

De regionale helseforetakene/helseforetakene er ikke organisatorisk eller økonomisk ansvarlig for private virksomheter som leverer tjenester som inngår i oppfyllelsen av de regionale helseforetakenes «sørge for» - ansvar. Det skal tilstrebes at foretakenes beslutningsprosesser og kjøp av tjenester gjennomføres på måter som ivaretar de private virksomheters rammebetingelser og også gir virksomhetene rimelige forutsetninger for langsiktig planlegging. Det understrekes også at beslutningene må legge vekt på hva som best ivaretar realiseringen av helsepolitiske mål. Det bør i så henseende både legges vekt på «riktig prising» og at effekter ved fornuftig bruk av konkurranse utnyttes. Med dette som bakgrunn må det legges vekt på at de regionale helseforetakene mottar sine bevilgninger i egenskap av sin «sørge for» - funksjon og at bruken av de tildelte midlene reflekterer dette. Dette vil særlig være aktuelt for virksomheter som foretakene har rammeavtaler med, altså den type virksomhet som inngikk i det tidligere regionale helseplansystemet. For øvrige avtaler om leveranser av tjenester vil utgangspunktet være annerledes. Et utslag av ovenstående er at dersom det gis tilleggsbevilgninger i løpet av året knyttet til ekstraordinære forhold, må det ved disponeringen av midlene også sees hen til hvordan situasjonen er endret for private virksomheter og hvordan dette skal påvirke disponeringen av midler. Det skal vises til at dette er en problemstilling som har fått aktualitet i 2002.

7. Overordnet om foretakenes økonomiske rammer/økonomiske prestasjonskrav i 2003

Foretaksmodellen legger til grunn at hvert av de fem regionale helseforetakene har ansvar for å bruke tildelte ressurser på best mulig måte i forhold til helsepolitikkens målsettinger. Foretakenes planstyring og operative styring må altså rettes inn på å identifisere aktuelle behov og finne fram til gjennomføringstiltak som innenfor gitte ressursrammer best mulig realiserer målene. I pkt. 8 gis en helhetlig omtale av helsefaglige mål og strategier som Helsedepartementet mener bør legges til grunn for foretakenes arbeid i 2003 - og som budsjettforslaget er basert på.

Helseforetakenes viktigste inntektskilder er basistilskuddet, innsatsstyrt finansiering av sykehus og refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus mv. I tillegg kommer tilskudd til regionsykehus og opptrappingsplaner knyttet til psykisk helse og kreft. Disse inntektene må ses i sammenheng når en skal vurdere foretakenes økonomiske rammebetingelser og sette økonomiske prestasjonsmål.

De statlige inntektsoverføringene i 2003 skal gi grunnlag for å videreføre det aktivitetsnivået som ble lagt til grunn i Stortingets vedtak ved behandlingen av St.prp. nr. 59 (2001-2002). Dette innebærer en vekst på om lag 6 pst. over årene 2000-2002.

I St.prp. nr. 59 (2001-2002) framkom det, med utgangspunkt i opplysninger fra de regionale helseforetakene, at samlede driftsunderskudd (eksl. avskrivninger) kunne anslås til om lag 2,6 mrd. kroner før igangsatte budsjettiltak. Det ble der understreket at det med utgangspunkt i det høye kostnadsnivå og det store anslåtte driftsunderskuddet i helseforetakene i 2002, var usikkert hvor raskt det ville være mulig å gjenopprette balanse i driften. Det ble likevel forutsatt at det uansett skulle oppnås økonomisk balanse i helseforetakenes drift i 2003. Etter at St.prp. nr. 59 (2001-2002) ble behandlet av Stortinget er den økonomiske situasjonen forverret ved at årets lønnsoppgjør medfører høyere lønnsvekst enn lagt til grunn i saldert budsjett for 2002. Videre er helseforetakenes innbetaling av pensjonspremier økt med om lag 7 prosentenheter utover det nivået som ble lagt til grunn i St.prp. nr. 59 (2001-2002).

De økte pensjonspremiene vil i første omgang være en likviditetsmessig belastning, og det foreslås bl.a. på denne bakgrunn å øke rammen for driftskreditter til de regionale helseforetakene i 2002. Hva som vil måtte kostnadsføres i regnskapene er ennå ikke klart.

At helseforetakene skal oppnå balanse i driften er viktig både av hensyn til samfunnsøkonomi og for at det skal etableres et klart grunnlag for styring av foretakene. Effektiviseringstiltak som gjennomføres forventes å gi betydelige effekter i 2002 og 2003, men de forhold som er omtalt ovenfor gjør at det likevel kan ta noe mer tid før balansemålet er fullt ut realisert. Det knytter seg derfor noe usikkerhet til om hele driftsubalansen vil kunne være rettet opp allerede i 2003.

Helseforetakene vil i 2003 bli satt opp med anleggsmidler i balansen basert på en foreløpig kostpris for de anleggsmidlene som blir skutt inn i helseforetakenes balanser, jf. omtale under pkt. 2 Status for sykehusreformen. Den inntektsstrøm som skal knyttes til estimerte avskrivningskostnader vil være om lag videreføring av det nivået for investeringer som ble etablert i 2002, dvs. ca. 3 mrd. kroner. Det legges videre til grunn at estimerte avskrivninger i helseforetakene i 2002 og 2003 er i samsvar med dette inntektsnivået.

Senest innen avleggelse av regnskapene for 2003 (dvs. senest innen 30.6. 2004) bestemmes endelig verdsetting av kapitalen i foretakene pr. 1.1. 2003. Det endelige regnskapsresultat i 2003 vil avhenge av utfallet av verdisettingen, noe som innebærer at foretakene kan vise regnskapsmessig overskudd eller underskudd i 2003.

Ved den endelige verdsettingen skal det legges til grunn at helseforetakene skal styres mot regnskapsmessig balanse. Verdsettingen skal således ta utgangspunkt i vedtatt bevilgning til dekning av avskrivninger i 2004. Den endelige verdsettingen og fastsettelsen av systemet for å håndtere avskrivninger skal foretas i lys av bl.a.:

  • En samlet vurdering av de økonomiske rammene for helseforetakene.

  • Gjenanskaffelsesprinsippet og den foreliggende beregning av gjenanskaffelseskost for anleggsmidlene.

  • Eventuell endring av regnskapsmessig avskrivningstid.

  • Hensiktsmessig fordeling av kapitalen mellom de ulike helseforetakene.

  • Mulighet for å frigjøre kapital gjennom omstrukturering/rasjonalisering av eiendomsmassen.

  • Krav til effektivisering av driften.

  • Modell for håndtering av store utbyggingsprosjekter.

  • Eventuelle endringer i inntektssystemet for helseforetakene.

8. Prioriterte styringsforhold i 2003

Som grunnlag for den overordnede styringen av foretakene tar departementet utgangspunkt i at foretakene er gitt fire hovedoppgaver; pasientbehandling, utdanning, forskning og opplæring av pasienter og pårørende. Den overordnede styringen bør inneholde synspunkter på prioritering, kvalitet og effektivitet for disse hovedoppgavene. At det settes særskilt styringsmessig fokus på noen overordnede mål innebærer ikke at helsepolitikkens målsettinger endres, men sikrer at ønskede tiltak gis prioritet.

Arbeid for å redusere unødig venting og ventetider.

Et siktemål med sykehusreformen er å redusere ventetider for nødvendig behandling. Etter den statlige overtakelsen av sykehusene har det vært skjerpet fokus på ventetid for vurdering og behandling.

I perioden 1998-2002 har antall nyhenvisninger økt, særlig innen psykisk helsevern, men samtidig har det vært en nærmest tilsvarende økning i antall behandlede pasienter. I den samme perioden har antall ventende på ventelistene gått ned, jf. figuren nedenfor. Gjennomsnittlig ventetid var relativt stabil i perioden 1998-2001, men er redusert i løpet av siste halvår 2001 og første halvår 2002. Antall som har ventet over et år er redusert betydelig. Dette gjelder særlig innen somatiske fagområder. Flertallet av pasientene får behandling i løpet av kort tid. Av dem som fikk tilbud om behandling (ordinært avviklede) i 1. tertial 2002 ble mer enn 2/3 behandlet innen 3 måneder og nærmere 90 pst. innen 6 måneder. Kun 3 pst. hadde ventet mer enn et år. Den positive utviklingen kan tilskrives nasjonale og regionale tiltak som har medført høyere planlagt aktivitet, bedret ressursutnyttelse ved sykehusene, rydding i ventelistene, økt bruk av private spesialisttjenester, at pasienter sendes til utlandet og at ordningen med fritt sykehusvalg virker.

Figur 7.2 Antall nyhenviste, ordinært avviklede og antall ventende
 pasienter. Alle fagområder 1998-2002.

Figur 7.2 Antall nyhenviste, ordinært avviklede og antall ventende pasienter. Alle fagområder 1998-2002.

Mål for 2003

Selv om ventetidsutviklingen har vist en positiv trend, er ventetidene fremdeles for lange innen flere fagområder. Ventelistedata skal i tiden fremover være et viktig styringsverktøy for de regionale helseforetakene. Dette krever at kvaliteten på ventelistedata bedres slik at de gir utrykk for den faktiske situasjonen med hensyn til antall ventende og ventetider. I 2003 vil departementet fokusere spesielt på å redusere ventetid for de pasientene som har ventet lengst. Dette må skje med utgangspunkt i foretakenes ressurssituasjon slik at det på dette området også vil være en stor utfordring å finne fram til tiltak som kan gi bedre ressursutnyttelse.

Departementet vil fokusere på at rett til vurdering og at retten til nødvendig helsehjelp ivaretas slik som forutsatt i pasientrettighetsloven. Helseforetakene skal sørge for at rett til vurdering innen 30 dager, og at retten til nødvendig helsehjelp oppfylles, innen de individuelle tidsfrister som er gitt.

Overbelegg/korridorpasienter

Det har fra eiers side blitt lagt inn krav om at det i 2002 skal arbeides aktivt for at situasjonen med overbelegg og korridorpasienter følges opp med aktive tiltak. Ulike tiltak har blitt iverksatt i 2002, og rapporter viser en begynnende positiv utvikling med hensyn til overbelegg og korridorpasienter. En rapport fra Statens helsetilsyn (juni 2002) viser at gjennomsnittlig beleggsprosent og overbelegg ved indremedisinske avdelinger for alle sykehusene i landet er redusert i perioden 1997-2000. Imidlertid er situasjonen ved mange sykehus fremdeles ikke tilfredsstillende. Departementet vil også i 2003 ha fokus på reduksjon av overbelegg og korridorpasienter.

Fritt sykehusvalg

Det er regjeringens forventning at retten til fritt valg av sykehus skal føre til en bedre samlet utnyttelse av behandlingskapasiteten, og det antas å være et ytterligere potensiale for bruk av ordningen utover dagens nivå. Ved å utvide fritt sykehusvalg til også å omfatte de private sykehusene, ønsker regjeringen å gi pasientene større grad av medbestemmelse samtidig som behandlingskapasiteten i privat sektor utnyttes på en bedre måte. Dette krever imidlertid en nærmere utredning og lovendring. Departementet har satt i gang arbeidet med dette.

Arbeidet med etablering av Nasjonal enhet for fritt sykehusvalg og forutsetter oppstart av senteret i 2003. Hovedmålsettingen er å skape informasjon som skal være lett tilgjengelig for den enkelte pasient og lege. Enheten skal fungere som en formidlingssentral og ha oppdatert informasjon om ventetider og ledig kapasitet. (Se også under kap. 739, post 21.)

Departementet er i gang med å etablere systemer for elektronisk timebestilling for undersøkelse eller behandling i sykehusene. Det er i 2002 startet seks pilotprosjekter i regi av Sosial- og helsedirektoratet. Prosjektet videreføres i 2003. Elektronisk timebestilling inngår i nasjonal IT-strategi for helsesektoren, og skal skje via et nasjonalt helsenett.

Fokus på kvalitet og helhetlig pasientbehandling i spesialisthelsetjenesten.

Med de nye helselovene og tilhørende forskrifter fikk en bestemmelser knyttet til organisering mv. for å bl.a. få klarere ansvarsforhold, bidra til en mer helhetlig pasientbehandling og å sikre tjenestenes kvalitet. Tilsynsrapporter fra 2001 har synliggjort at deler av bestemmelsene ikke fullt ut har blitt iverksatt. Departementet vil gjennom sin eierrolle be de regionale helseforetakene om å styrke oppmerksomheten rundt disse bestemmelsene. Departementet forventer derfor et økt fokus på innføring av enhetlig ledelse, etablering av ordninger med pasientansvarlig lege og utarbeidelse av individuelle planer. Videre forventes det at helseforetakenes kvalitetsarbeid fortsetter og at forskriften om internkontroll følges opp. Departementet har bedt helseforetakene om å bringe orden i personregistre og nødvendige konsesjoner etter helseregisterloven. I forhold til beslutninger om avhending av biologisk materiale og samarbeid med kommersielle aktører om bruk av slikt materiale, må en forelegge dette de regionale foretaksmøtene for godkjennelse, jf. de regionale helseforetakenes vedtekter.

Samhandling med primærhelsetjenesten

Spesialisthelsetjenesten har et lovpålagt ansvar for å delta aktivt i utarbeiding av individuelle planer der dette er aktuelt og gi råd og veiledning til de kommunale helsetjenestene. Gjennomføring av individuelle planer krever god samhandling mellom avdelinger internt i sykehuset, mellom sykehus og annen spesialisthelsetjeneste og i forhold til kommunehelsetjenesten. Det forutsettes at de enkelte foretakene etablerer et godt samarbeid med kommunehelsetjenesten. Dette gjelder på overordnet administrativt- og ledelsesnivå samt på operativt ansvarsnivå. Pasientene skal unngå å være kasteball mellom ulike forvaltningsnivå og må kunne forvente å møte en helsetjeneste. Et viktig område er utskriving av ferdigbehandlede pasienter fra sykehusene. Det vil bli formulert styringskrav knyttet til utsendelse av epikrise.

Samhandling med frivillige

Frivillig innsats realiserer verdiene om medmenneskelighet, ansvar og omsorg. Frivillige organisasjoner er betydelige bidragsytere i helsesektoren, og det er viktig for regjeringen å legge til rette for den frivillige medvirkningen også inn mot sykehusene. Brukerne og deres pårørende skal bli møtt på en respektfull og helhetlig måte. Brukernes medvirkning skal bidra til å heve kvaliteten på service og tjenester. I forbindelse med styringsdokumentene til de regionale helseforetak i 2002 ble det stilt krav om at de regionale helseforetak skulle etablere systemer for brukerinnflytelse. Alle de regionale helseforetakene har gjort dette i 2002. Helsedepartementet vil be de regionale helseforetakene om å etablere adekvate og fungerende systemer for brukerinnflytelse på alle nivåer i helseforetaksgruppen i 2003.

Utdanning

Spesialisthelsetjenesteloven fastslår at utdanning av helsepersonell er blant sykehusenes hovedoppgaver. De regionale helseforetakene skal bl.a. påse og legge til rette for at helseforetakene sørger for at universitetenes og høgskolenes behov for undervisning, opplæring og veiledning av helsefaglige studenter dekkes. Det vises i denne sammenheng til instruks til de regionale helseforetakene om forholdet til universiteter og høgskoler som ble vedtatt på foretaksmøtene i juni 2002. Alle regionale helseforetak er i ferd med eller har opprettet formelle samarbeidsorgan med universiteter og høgskoler. De regionale helseforetakene skal også sørge for kompetanseutvikling og etterutdanning av eget personale, samt bidra med undervisning og opplæring av annet helsepersonell innenfor helseregionen.

Forskning

Forskning er en av fire hovedoppgaver i sykehusene. Ut over dette har regionsykehusene et særskilt ansvar for klinisk forskning og metode- og kompetanseutvikling. Gjennom regionsykehustilskuddet yter staten et særskilt bidrag til klinisk forskning. Norge har en lav produksjon av vitenskapelige artikler innen klinisk medisin sammenlignet med andre nordiske land, og mye tyder på at klinisk forskning lett nedprioriteres i forhold til pasientbehandling. Det er foretatt en gjennomgang av regionsykehustilskuddet, herunder tilskudd til forskning, med tanke på endringer fra 2004, jf. omtale under kap. 732, post 78. Departementet vil fra 2003 innføre registrering på forskning basert på publiseringsanalyse fra de regionale helseforetakene.

Opplæring

Opplæring av pasienter og pårørende er en av hovedoppgavene til helseforetakene. Departementet vil påse at helseforetakene setter sterkere fokus på opplæring. Det er viktig at allerede tilrettelagt materiale for enkeltgrupper av pasienter benyttes, men at dette tilpasses lokalt. Helseforetakene har plikt til å utvikle individuelle handlingsplaner for pasienter med kroniske lidelser. Opplæring er en forutsetning for mestring av livet som kronisk syk og for å hindre forverring av sykdommen og utvikling av alvorlige komplikasjoner. Opplæringstilbudet til kronisk syke må baseres på tverrfaglig kunnskap og innsats fra flere ulike grupper av helsepersonell, samt ansatte i kommunehelsetjenesten og ulike pasientorganisasjoner. Det vises til arbeidet med opprettelse av lærings- og mestringssentra ved flere av landets sykehus, jf. omtale under kap. 732, post 78.

Sykehusenes rolle i forebyggende arbeid

Sykehusene har i hovedsak sine oppgaver knyttet til diagnostikk og behandling av sykdom. Forebyggende arbeid har vært lite fokusert. Helsedepartementet vet at forebygging i noen grad er integrert i det pasientrettede arbeidet, særlig i forhold til adekvat tidlig behandling kombinert med opplæring av pasienter, noe som igjen bidrar til reduksjon av langtidskomplikasjoner. Det blir høsten 2002 gjennomført en pilotundersøkelse i noen sykehus, for kartlegging av hvilke forebyggende tiltak som faktisk gjennomføres i sykehusene, og i hvilket omfang dette skjer. Det vil deretter bli vurdert om aspekter knyttet til forebygging bør inngå i resultatmålene som de regionale helseforetak skal måles ut fra.

9. Særskilte strategiske planer

Stortinget har vedtatt særlige planer for å oppgradere enkelte områder innen spesialisthelsetjenesten.

Kreftplanen

Stortinget har vedtatt en offentlig satsing innen kreftbehandling mm. (kreftplanen) over en 5-årsperiode, jf. Innst. S. nr. 226 (1997-98). Planen startet i 1999, og 2003 er det siste året i perioden for planen. Målene for planen er bl.a. å redusere antall nye krefttilfeller gjennom forebyggende tiltak, utvide mammografiscreening til en landsdekkende ordning for kvinner i alderen 50-69 år, øke strålebehandlingskapasiteten og øke tilgangen på helsepersonell. Samlet skal det brukes vel 2 mrd. kroner for å oppfylle den vedtatte kreftplanen. Det er satt av 420 mill. kroner til kreftplan i 2003, som representerer en reell økning på 44 mill. kroner. Det vises til nærmere omtale under kap. 732, post 70 og kap 739, post 75, herunder en omtale av prioritering av mammografiundersøkelser.

Opptrappingsplanen for psykisk helse

Ved behandlingen av St.prp. nr. 63 (1997-98) sluttet Stortinget seg til hovedlinjene i opptrappingsplanen for psykisk helse. Planen innebærer at det innen kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten skal investeres for ca. 6,3 mrd. kroner i løpet av 1999-2006, og at driftsutgiftene gradvis økes til et nivå som ligger reelt ca. 4,6 mrd. kroner over utgiftsnivået i 1998. Planen vektlegger en spesialisthelsetjeneste på brukernes premisser med mest mulig frivillighet og minst mulig bruk av tvang. Brukerperspektivet og samarbeid mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten skal legges til grunn ved planlegging, organisering og drift av tjenestene. Det vises til nærmere omtale under programkategori 10.40 Psykisk helse, kap. 743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse.

Tilskudd til styrking av drift av det psykisk helsevern fordeles etter objektive kriterier fra kap. 743, post 75 Tilskudd til styrking av psykisk helsevern. Om lag 20 pst. av de totale utgifter til psykisk helsevern fordeles som øremerket tilskudd fra denne posten. Øvrige utgifter finansieres hovedsakelig fra foretakenes basisbevilgning. Det foreslås bevilget 1 165 mill. kroner til tiltak innen psykisk helsevern i 2003. Av dette er 377,8 mill. kroner fordelt til Helse Øst RHF, 221,3 mill. kroner til Helse Sør RHF, 240,9 mill. kroner til Helse Vest RHF, 171,4 mill. kroner til Helse Midt-Norge RHF og 137,4 mill. kroner til Helse Nord RHF. Tilskuddene skal komme i tillegg til helseforetakenes egne utgifter til denne delen av spesialisthelsetjenesten. Sosial- og helsedirektoratet vil disponere 16,5 mill. kroner til prosjektformål over denne posten.

Fra og med 2003 legges investeringstilskuddet til basisbevilgningen til de regionale helseforetakene. Investeringene skal med dette inkluderes i nytt investeringssystem for spesialisthelsetjenesten, jf. omtale under pkt. 13. Departementet vil legge til grunn en fortsatt styring av investeringer etter godkjenning av enkeltprosjekter.

Utstyrsplanen

I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 61 (1997-98) Om Nasjonal kreftplan og plan for utstyrsinvesteringer ved norske sykehus, jf. Innst. S. nr. 226 (1997-98), ble det vedtatt en plan for å bedre utstyrssituasjonen ved norske sykehus. Det ble etablert en statlig refusjonsordning med en bevilgningsramme på 2 960 mill. kroner samlet. Totalramme for planen var 5,3 mrd. kroner inkludert både statlig og fylkeskommunal andel. Refusjonen skulle baseres på revisorattesterte regnskap over investeringer i medisinsk-teknisk utstyr og IT-utstyr, og godkjennes etter nærmere regler. Planen ble vedtatt å gjelde for perioden 1998-2002. Staten skulle dekke 60 pst. av fylkeskommunale utgifter som ble godkjent til formålet.

I alt 701 mill. kroner ble utbetalt i 2001 som statlig refusjon basert på revisorattesterte regnskap for 2000. Den fylkeskommunale egenandelen på 40 pst. utgjorde 421 mill. kroner.

For 2002 ble det ikke bevilget midler til gjennomføring av utstyrsplanen over kap. 730, post 64. Ved etablering av statlige regionale helseforetak fra 1. januar 2002 ble midlene over denne posten lagt inn i budsjettrammen til de regionale helseforetakene, kap. 732, post 70. Samlet ble det lagt inn 861 mill. kroner i budsjettrammen til de regionale helseforetakene.

Utstyrsplanen er utformet som en statlig refusjonsordning der fylkeskommunene har forskuttert de statlige tilskuddene til utstyrsplanen. Fylkeskommunene hadde derfor i 2002 krav på å få dekket utgifter knyttet til utstyrsplanen i 2001. Dette kravet ble anslått til 764 mill. kroner som ble bevilget på kap. 573, post 60 Sletting av gjeld, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002) for Kommunal- og regionaldepartementet. For å dekke fylkeskommunenes faktiske utgifter ble det i forbindelse med St.prp. nr. 63 (2001-2002) vedtatt en tilleggsbevilgning på 256 mill. kroner over kap. 573, post 60, jf. Innst. S. nr. 255 (2001-2002). Med denne tilleggsbevilgningen har staten utbetalt sin andel av utstyrsplan på om lag 2,9 mrd. kroner. Resterende del på 2,4 mrd. kroner er egenandelen fra fylkeskommunene/helseforetakene. Planen anses med dette å være sluttført.

I tillegg ble det for 2002 bevilget 1 mill. kroner til oppfølging og evaluering av kreft- og utstyrsplanen over kap. 739, post 21 Forsøk og utvikling i sykehussektoren. Disse midlene ble overført Sosial- og helsedirektoratet 1. januar 2002, og er benyttet i sin helhet.

Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2001, jf. St.prp. nr. 84 (2000-2001) og Innst. S. nr. 325 (2000-2001) at det skulle iverksettes et nasjonalt prosjekt for å styrke samordningen av IT-investeringer i helsesektoren. Se nærmere omtale under kap. 732, post 21 IT og elektronisk samhandling.

10. Om særskilte forhold

Helsepolitikken kan ikke ensidig styres gjennom overordnet strategisk styring. Det vil i tillegg være enkeltstående forhold som er av en slik karakter at det anses naturlig med et direkte styringsmessig engasjement fra overordnede nivåer.

Donortilgang og donoransvarlig lege

Rikshospitalet har landsfunksjon for transplantasjon av organer i Norge (hjerte, lunge, nyre, lever og bukspyttkjertel) og koordinerer organdonasjonvirksomheten ved landets 27 godkjente donorsykehus. Mangel på tilgjengelige organer fører til lange ventelister og at pasienter dør i vente på nytt organ. I mars 2002 lanserte Stiftelsen Organdonasjon en informasjonsbrosjyre med donorkort finansiert av departementet. Departementet har fulgt opp at de regionale helseforetakene prioriterer arbeidet med å etablere donoransvarlig lege ved alle godkjente donorsykehus, jf. behandling av Innst. S. nr. 153 (2000-2001) og Dok. nr. 8:5 (2000-2001). Departementet forutsetter at donorsykehusene om nødvendig øremerker ressurser for å ivareta denne oppgaven.

Kliniske etikkomiteer ved sykehus

Kliniske etikkomiteer i sykehusene skal bidra til å høyne kompetansen i medisinsk etikk relatert til pasientbehandling. Kliniske etikkomiteer er i dag planlagt eller etablert ved 19 sykehus. Departementet forutsetter at de regionale helseforetakene i 2003 prioriterer opprettelse av kliniske etikkomiteer ved sine sykehus. Det vises til omtale under kap. 739, post 21.

PET-senter i Norge

Helsedepartementet har hatt til vurdering etablering av et PET-senter i Norge. PET (Positronemisjonstomografi) er en undersøkelsesmetode som har fått økende anvendelse de senere årene. Bruksområdene er forskningsformål og klinisk diagnostikk av pasienter. De fleste land i Vest-Europa har PET-scannere og har etablert PET-sentra. Norge har hittil ikke hatt et slikt senter.

De medisinske fakultetene ved Universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø har foreslått å etablere et nettverk og senter for PET i Norge med organisatorisk forankring gjennom Universitetet i Oslo og i samarbeid mellom Rikshospitalet HF og Det norske radiumhospital HF. Forslaget innebærer at det etableres to billeddannende enheter, en i hvert av helseforetakene.

For visse sykdommer (blant annet enkelte kreftsykdommer, nevrologiske sykdommer, hjertesykdommer innen psykiatri) er det indikasjoner på at diagnostikken kan bedres. Internasjonale undersøkelser viser at bruk av PET får konsekvenser for behandlingsopplegget i 20-40 pst. av krefttilfellene. Den verdi som PET kan ha som diagnostisk verktøy i forhold til pasienter, er fremdeles ikke avklart, men bruksområdet er økende.

Investeringskostnader samlet for det foreslåtte PET-nettverk i Oslo er anslått til i overkant av 90 mill. kroner. En industriell partner har gitt tilbud om delfinansiering på 25 mill. kroner og Norges forskningsråd yter 25 mill. kroner. Finansiering av den resterende delen, ca. 40 mill. kroner, er ikke avklart. Anslagene for løpende driftskostnader er foreløpig stipulert til 22 mill. kroner pr. år.

Med bakgrunn i det desentrale beslutningssystem som søkes etablert gjennom den nye forvaltningen, har departementet ikke funnet det riktig å foreslå øremerkede midler til et PET-senter i Norge. Gjennom foretakssystemet overføres nå midler til utstyrsinvesteringer til de regionale helseforetak, inkludert i de samlede overføringene. Dette er midler som dermed er aktuelle for eventuell delfinansiering av senteret. Finansiering og drift av PET-senteret i Norge bør skje som et felles løft i regi av de regionale helseforetakene i samarbeid, og hvor videre oppfølging skjer i regi av Helse Sør RHF.

Nyfødtomsorg

Regjeringen ønsker å opprettholde en desentralisert fødselsomsorg, i tråd med de vurderingene som Stortinget gjorde under behandlingen av Akuttmeldingen (jf. omtale under kap. 739, post 21). Et fagutvalg nedsatt av Statens helsetilsyn har gått inn for å styrke sykepleierbemanningen i intensivenheter for nyfødte. Helsedepartementet ba våren 2002 de regionale helseforetakene prioritere en styrking av nyfødtomsorgen, jf. omtale i St.prp. nr. 59 (2001-2002). Departementet understreker at det fortsatt er behov for at de regionale helseforetakene styrker innsatsen i nyfødtomsorgen, særlig ved å satse på økt antall spesialsykepleiere.

Responstider for ambulansene

En reduksjon i responstid for ambulansene til det nivå akuttutvalget (NOU 1998:9) foreslo, er beregnet til å gi en årlig kostnadsøkning på 224 mill. kroner for landet i sin helhet (jf. omtale under kap. 739, post 21).

Helsedepartementet understreker at det er viktig at responstidene for ambulanser reduseres, både av hensyn til behandlingsresultat og for å gi pasientene den nødvendige trygghet. I tråd med tilråding fra Sosial- og helsedirektoratet, forventer departementet at de regionale helseforetakene forestår en grundig vurdering av organiseringen av hele den prehospitale akuttmedisinske kjede, deriblant tiltak som kan redusere aksess- og reaksjonstid i AMK-sentralene og ny basestruktur for ambulansebilene.

Senter for spesialisthelsetjeneste og primærhelsetjeneste i Horten (etablering av halvannen linjetjeneste)

Sosialkomiteen uttrykte i Innst. S. nr. 243 (2001-2002) at en ser på dette arbeidet som et viktig og interessant prøveprosjekt. Tilbakemeldingene så langt tyder også på positive erfaringer. Det pågår som kjent en utredning i forhold til nytt finansieringssystem for spesialisthelsetjenesten. Departementet finner det naturlig at også slike tilbud vurderes inkludert i et nytt finansieringssystem.

Sykestuer

I 2001 ble det bevilget 6 mill. kroner til Finnmark fylkeskommune til opprettholdelse av driften av 42 sykestueplasser. I 2002 ble 5,1 mill. kroner lagt inn i rammen til kap. 732, post 75 Tilskudd til Helse Nord RHF som en interimsløsning inntil spørsmål om organisering og finansiering av driften av sykestuene er endelig avklart. Dette videreføres i 2003. Departementet viser til at utvalget som vurderer et framtidig finansieringssystem for spesialisthelsetjenesten skal vurdere løsninger for «gråsoner» mellom behandling i og utenfor sykehus.

11. Kvalitetsindikatorer

God kvalitet på tjenestene er en sentral målsetting. Som ledd i oppfølging av departementets tidligere arbeid med kvalitetsforbedring og kvalitetsutvikling i helsetjenesten, vil Helsedepartementet innføre noen nasjonale kvalitetsindikatorer for spesialisthelsetjenesten i 2003 (somatikk og psykiatri). Det vises i denne sammenheng til SHDs arbeidsgrupperapporter om kvalitetsindikatorer for behandlingstilbudet i somatiske sykehus og nasjonale medisinske kvalitetsregistre som ble sendt på høring i juli 2001. At offentligheten gis systematisk informasjon om foretakene og de tjenester som de yter, vil i praksis også være en viktig styringsteknikk for de lokale og regionale helseforetakene. Videre vil dette gi grunnlag for at pasienter og øvrige brukere på en bedre måte kan gjøre bruk av fritt sykehusvalg, og det gir fagfolkene et viktig grunnlag for å vurdere og forbedre sitt arbeide.

Sosial- og helsedirektoratet, Helsedepartementet og representanter fra de regionale helseutvalgene samarbeider om forslag til kvalitetsindikatorer. Helsedepartementet vil ta beslutning om et samlet sett på ca. 10 kvalitetsindikatorer som alle sykehus starter registrering på fra 2003. Noen indikatorer vil angi hvor godt sykehuset organiserer sitt arbeid (prosessindikatorer), andre indikatorer vil være rettet inn mot å måle hvordan sykehuset tilrettelegger sine innsatsfaktorer (strukturindikatorer), og atter andre vil måle resultatene av behandlingen (resultatindikatorer). Et samlet sett av indikatorer vil gi et bilde av hvordan sykehusene totalt sett framstår i forhold til kvaliteten på sine tjenester. Departementet vil vurdere hvordan systemet med kvalitetsindikatorer kan benyttes til en kvalitetsmessig rangering av sykehusene. Det vises også til omtale under kap. 739, post 21.

Bruk av indikatorer som styringsteknikk fungerer ved å sette søkelys på eventuelle problemområder, noe som ofte er starten på å løse oppgaven. Av denne grunn er det framover aktuelt å benytte registrering på indikatorer også på andre områder enn kvalitetsutvikling ved sykehusene, f.eks. for forskning, utdanning og opplæring.

Arbeidet med nasjonale medisinske kvalitetsregistre skal fremdeles være en viktig del av en samlet kvalitetsstrategi for spesialisthelsetjenesten.

12. Organisasjonsutvikling i helseforetakene

Innledning

Foretaksmodellen forutsetter at hvert av de fem regionale helseforetakene, innenfor de mål og rammer som overordnede nivåer trekker opp, kan innrette sine organisatoriske løsninger og systemer. Dette medfører at det dels velges ulike løsninger. Dette anses ikke som noen ulempe, så lenge løsningene ikke medfører uakseptable forskjeller i tjenestetilbudet til befolkningen. Tvert i mot kan ulike løsninger gi et godt grunnlag for forbedringsarbeid, forutsatt at det er god kontakt mellom foretakene og man aktivt lærer av hverandres erfaringer. Helsedepartementet registrerer at det er under utvikling ulike samarbeidsformer som gir grunnlag for at det samlede foretaksmiljøet kan bli et felles lærings- og utviklingsmiljø.

Utgangspunktet om stor grad av organisatorisk selvstendighet for de regionale helseforetakene står ikke i motsetning til at det på flere områder bør være nasjonal koordinering eller felles nasjonale opplegg. I en del tilfeller bør samarbeidet kunne gjennomføres uten at Helsedepartementet trekkes inn i noen overordnet koordinerende rolle. På andre områder legger departementet til grunn at de koordineringsbehov som skal ivaretas krever sentral medvirkning. Nedenfor skal omtales områder som Helsedepartementet i 2003 vil prioritere, i samarbeid med de regionale helseforetakene, med sikte på å ivareta nødvendig nasjonal koordinering - eventuelt at det også utvikles felles nasjonale løsninger.

Helsedepartementet vil legge vekt på at en slik koordineringsrolle utøves med klare rammebetingelser og i samsvar med helseforetakslovens bestemmelser. I så henseende er det et viktig utgangspunkt at loven gir Helsedepartementet eierskap i forhold til fem regionale helseforetaksgrupper og at altså loven ikke etablerer noe nasjonalt konsern. Departementets samordningstiltak må gjennomføres innenfor denne rammen. Departementet legger til grunn at det i samsvar med lovens intensjon og bestemmelser, kan etableres faste samarbeidsmønstre mellom departementet og regionale helseforetak. Det legges til grunn at man gjennom samarbeidet vil finne fram til felles forståelse av hvilke koordinerende tiltak som bør gjennomføres. Men det må også holdes åpent for at det vil være aktuelt med styringspålegg fra departementet for å sikre at ønskede samordningsbehov blir ivaretatt. For at det ikke skal skapes tvil om roller og ansvarsposisjoner er det viktig at slike pålegg blir gitt i de former som loven krever.

Ledelse

For å nå målet om å gjøre helseforetakene til moderne, effektive og slagkraftige organisasjoner, vil satsing på god ledelse i foretakene være av kritisk betydning. Det skal derfor bygges opp en felles nasjonal lederutdanning innrettet mot de behovene som helsesektoren, og da særlig sykehusene har. En styringsgruppe med representanter fra departementet og de regionale helseforetakene utarbeider et nasjonalt opplegg for utviklingen av toppledere og avdelingsledere i sykehus. Første kurs avholdes i 2002. Innen utgangen av 2004 tas det sikte på å ha oppnådd et komplett nasjonalt program. Opplegget skal ikke erstatte lokale tiltak innen ledelsesutvikling, men være en overbygning som utgjør grunnlaget for all ledelse i sykehus.

IT i foretak

Helsedepartementet har tidligere betonet den strategiske viktigheten av å utvikle gode elektroniske løsninger i helsesektoren. Dette gjelder i klinisk virksomhet og for administrative og økonomiske gjøremål. Styringsdokumentet for 2002 satte som krav at de regionale helseforetak skulle prioritere IKT-arbeidet, og at dette arbeidet ville bli vurdert som strategisk viktig på nasjonalt nivå.

De regionale helseforetakene har startet opp et arbeid med formulering av regionale IT-strategier. Dette vil fortsette i 2003. Sentralt i alle regionene er etablering av helsenett som muliggjør elektronisk kommunikasjon mellom ulike nivå i helsetjenesten. Videre vil arbeidet med integrering av ulike økonomiske og administrative datasystemer fortsette.

Helsedepartementet forventer at de regionale helseforetak prioriterer arbeidet videre i 2003. De regionale helseforetakene må arbeide for å utvikle løsninger innenfor en felles forståelse slik at et nasjonalt helsenett realiseres. Det er Sosial- og helsedirektoratet som har det faglige oppfølgingsansvar for den nasjonale IT-tiltaksstrategien, jf. omtale under kap. 732, post 21.

Samordning av sykehusenes innkjøp

Eierskaps- og foretaksreformen gir nye muligheter for samarbeid om innkjøps- og forsyningsfunksjonen. Ved å samarbeide tettere om innkjøp vil foretakene stille sterkere overfor leverandører, både i volum og kompetanse. Med bakgrunn i den redegjørelse som Stortinget fikk i interpellasjonsdebatt den 21. februar om statlig innkjøpssentral i Vadsø er det igangsatt et arbeid forankret i de fem regionale helseforetak. Det skal klarlegges muligheter for nasjonalt innkjøpssamarbeid og hvilke funksjoner som skal lokaliseres til Vadsø. Tiltak settes i verk fra 2003.

Samordning av beredskapsmessige forhold

Sykehusreformen gir muligheter for en mer helhetlig tilnærming til beredskap og legger forholdene til rette for en bedre samordning av beredskapsplaner og håndtering av større ulykker og krisesituasjoner. Loven om helsemessig og sosial beredskap trådte i kraft 1. juli 2001. Lovens krav om å ha gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyser og utarbeidet beredskapsplaner skal være oppfylt innen 1. juli 2003. Sosial- og helsedirektoratet vil i samarbeid med de regionale helseforetakene arrangere helseberedskapskonferanser i hver av de fem regionene høsten 2002. Dette for å legge forholdene til rette for at dette kravet blir innfridd, og å stimulere til nettverksbygging i helseberedsskapssammenheng. På samme måte som i 2002 vil det ressursmessig bli lagt til rette for slike tiltak i 2003.

13. Nytt system for styring og finansiering av investeringer

Innledning

Ett av flere sentrale mål med sykehusreformen og den nye foretaksmodellen er å legge til rette for bedre ivaretakelse av de verdier som ligger i bygg og utstyr, samt å sikre en bedre ressursbruk ved at kostnadene ved bruken av denne kapitalen synliggjøres i helseforetakenes regnskaper det enkelte år. Formålet er både å gi foretakene et grunnlag for å velge en riktig sammensetning av produksjonsfaktorer - arbeidskraft og kapital - og at det gis bedre mulighet for å kunne vedlikeholde og fornye bygg og utstyr.

Opplegget for investeringer i 2002

Ved budsjettbehandlingen høsten 2001 ble det lagt opp til at 2002 skulle være et overgangsår når det gjelder styring og finansiering av investeringer, bl.a. ved at foretakenes investeringer skulle kontantfinansieres gjennom bevilgningene over statsbudsjettet. I St.prp. nr. 59 (2001-2002) Spesialisthelsetjenestens økonomi og budsjett 2002 ble det gjort en nærmere gjennomgang av foretakenes situasjon mht. investeringer. Denne gjennomgangen resulterte i en tilleggsbevilgning til investeringer og at det ble gitt en låneramme til investeringsprosjekter, jf. Innst. S. nr. 243 (2001-2002). Det ble i nevnte proposisjon også skissert noen hovedretningslinjer for framtidig system for håndtering av investeringer.

Helseforetakslovens § 43 2. ledd fastslår at regnskapslovens bestemmelser gjelder for helseforetak. Dette innebærer at den kapital som foretakene bruker må være identifisert og verdsatt og at kostnadene ved å bruke kapitalen vil inngå i foretakenes regnskaper.

Foretakenes regnskap skal fra og med 2002 avgis i samsvar med regnskapslovens bestemmelser. Samtidig ble budsjettvedtaket for 2002 basert på at dette året skal være et overgangsår når det gjelder finansiering og styring av investeringer. Dette innebærer følgende:

  • At det i 2002 gis bevilgninger som tilskudd til investeringer tilsvarende det investeringsnivå som er etablert for sykehusene på 1990-tallet målt som andel av fylkeskommunenes samlede driftsinntekter utenom renter. Dette tilskuddet er integrert i basistilskuddet.

  • At det ikke ble gjort endringer av inntektssystemet for 2002.

  • At det i 2002 legges opp til en direkte sentral statlig styring og kontroll av omfang og innretning av investeringer.

Nytt system for styring og finansiering av investeringer

Det foreslåtte system for styring og finansiering av investeringer i foretakene bygger på en kombinasjon av at fullmakter gis til foretakene, og at det er en overordnet styring som sikrer at investeringer foretas i samsvar med overordnede helsepolitiske prioriteringer samt at omfanget av investeringer skjer innenfor rammer som gir kontroll med kostnadsutviklingen innen spesialisthelsetjenesten. Det legges også til grunn at systemet gir muligheter for utjevning mellom regionene, i den grad dette er nødvendig for å sikre befolkningen likeverdig tilgang til spesialisthelsetjenester.

For å ivareta de intensjoner og forutsetninger som ble etablert gjennom helseforetaksloven, bygger det nye systemet på følgende hovedelementer:

  • Samlede kostnader trekkes inn når det treffes investeringsbeslutninger.

  • Det stilles ikke krav til avkastning på den egenkapitalen eier har skutt inn i foretakene.

  • Foretakene skal kunne lånefinansiere investeringer, men i henhold til helseforetaksloven innenfor lånerammer som fastsettes av regjering og Storting.

  • De ansvarlige styringsorganene i foretakene gis som utgangspunkt anledning til å treffe investeringsbeslutninger, og med et ansvar for å følge disse opp innenfor sine generelle økonomiske rammebetingelser.

  • Det etableres et overordnet styrings- og kontrollsystem med foretakenes investeringer som gir tilstrekkelig sikkerhet for at kommende års kostnader lar seg håndtere innenfor kommende års inntektsrammer.

Det er en konsekvens av dette systemet at det som en hovedregel ikke lenger bevilges øremerkede tilskudd til investeringer. I basisbevilgningen legges det i utgangspunktet inn et beløp som er beregnet med grunnlag i avskrivningskostnader. Det er lagt til grunn at hoveddelen av investeringene vil håndteres innenfor disse rammene og i regi av styrene i de regionale helseforetakene.

Argumentasjonen knyttet til at foretakene skal stilles overfor kostnadene ved bruk av kapital kan tilsi at eier skal ha godtgjørelse for den egenkapital som er skutt inn i foretakene. Det legges likevel ikke opp til et system med godtgjøring for bruk av egenkapital fordi dette ville innebære at det måtte føres betydelige midler frem og tilbake mellom stat og foretak uten at dette, innenfor en «lukket» økonomi med gitte rammebetingelser, vil endre foretakets rangering av investeringsprosjekter. Det vurderes derfor å være et forsvarlig system ikke å kreve godtgjørelse for bruk av egenkapital. Når foretakene vurderer kjøp av tjenester fra private må det ses hen til denne forskjellen i rammebetingelsene. I dialogen med samarbeidspartnere må det også være rom for at de private virksomhetene tar opp investeringsbehov, og at det vurderes avtaler om tjenestekjøp m.v. som evt. kan gi grunnlag for gjennomføring av investeringer.

Det er helt sentralt at det er de kostnadsmessige implikasjoner som kommer i fokus når investeringer besluttes. Et system med kontantfinansiering av investeringer vil ikke i tilstrekkelig grad kunne understøtte et slikt styringsmessig fokus, og vil heller ikke understøtte det helhetlige ansvar for foretakenes ressursbruk som er tillagt deres styringsorganer. Dette medfører at låneadgang er nødvendig for at foretakene skal gis nødvendig mulighet og fleksibilitet til å gjennomføre fornuftige investeringer.

I forhold til styringsorganenes helhetlige ansvar er det avgjørende at de har anledning til å vurdere hvordan de innenfor sine samlede ressursrammer vil bruke bygg og utstyr, og det er et helt nødvendig element i ansvarssystemet at denne beslutningskompetansen ligger i foretakene. Det vil alltid være det regionale helseforetaket som vil ha overordnet ansvar og styring innenfor regionen.

Det anses imidlertid ikke aktuelt å gjennomføre konsekvent et system basert på delegering av all beslutningskompetanse til foretakene. Dels ligger det i sakens karakter at det vil være en risiko for at de regionale foretakene samlet sett, som for alle konsernselskaper, investerer i et omfang og med kostnader som ikke lar seg dekke innenfor framtidige inntektsrammer. Det må være et overordnet kontrollsystem som er tilpasset det politiske og konstitusjonelle ansvar for foretakenes framtidige økonomi. Generelt vil store prosjekter ha så stor betydning for helsetjenestens innretning at disse også av denne grunn må underlegges overordnet kontroll og styring, jf. omtale under. Det vil derfor bli etablert et styringssystem i regi av Helsedepartementet som fortløpende viser oversikt over samlede kostnadsimplikasjoner av besluttede og planlagte investeringer slik at nødvendige korrigerende tiltak kan gjennomføres.

Det understrekes at foretaksmodellen ikke ensidig legger vekt på økonomiske insitamenter. Både spesialisthelsetjenesteloven og helseforetaksloven angir formål for foretakene. Dette er det overordnede budskapet om hvilke mål foretakene skal styre i forhold til og skal ikke settes til side ved at økonomiske insitamenter skulle peke i en annen retning eller gi andre prioriteringer, bl.a. i investeringssammenheng.

Foretakenes realkapital på etableringstidpunktet var basert på tidligere eieres investeringsbeslutninger. Helseforetakene har dermed "arvet" en eiendomsmasse og en utstyrspark. Som følge av ulike eiere og ulike beslutningsgrunnlag er kapitalen ulikt fordelt mellom de fem helseregionene. Noen regioner er rikt utstyrt mht. realkapital, mens andre er mer moderat utstyrt. Dette gjelder bygningsmasse (ny versus gammel), medisinsk-teknisk og annet utstyr. Det kan derfor være nødvendig å foreta en utjevning mellom regionene dersom dette er nødvendig for at befolkningen skal sikres et likeverdig helsetilbud. En slik utjevning er krevende og må tas over noe tid og hvor både inntektene til foretakene og bruk av kapital ses i sammenheng. Det vil også være slik at ulik bruk av kapital nødvendigvis ikke sier noe om kvaliteten på tjenestetilbudet, men kan være en konsekvens av at det velges ulike behandlingsmåter som kan gi samme sluttresultat.

Særskilt om store investeringsprosjekter

De løsninger som velges for styring og finansiering av investeringer skal både håndtere løpende investeringer for å vedlikeholde den kapital foretakene er utstyrt med på etableringstidspunktet og store utbyggingsprosjekter. Med store prosjekter forstås i denne sammenheng prosjekter som foretakene i utgangspunktet ikke kan håndtere innenfor sine økonomiske rammer.

Ved statlig overtagelse av sykehusene framkom det utbyggingsplaner i fylkeskommunal regi i størrelsesorden 50 mrd. kroner. Dette inkluderer nybygg/tilbygg og større ombygginger, både ved somatiske sykehus og psykiatriske institusjoner. Det er ikke realistisk at investeringsplaner i et slikt omfang kan gjennomføres i nær framtid.

Store investeringsprosjekter vil sette preg på innretningen av spesialisthelsetjenesten. Det må derfor være et plansystem som sikrer at slike investeringer tilpasses politisk fastsatte rammer for spesialisthelsetjenestens utvikling. Systemet som etableres må gi tilstrekkelig kontroll med at investeringsprosjekter gjennomføres innenfor aksepterte finanspolitiske og helsepolitiske ressursrammer.

Styringssystemet for investeringer vil derfor måtte være en kombinasjon av utstrakte fullmakter til foretakene og en overordnet styring som sikrer at investeringer foretas i samsvar med overordnede helsepolitiske prioriteringer, og at omfanget av investeringer skjer innenfor rammer som gir kontroll med kostnadsutviklingen innen spesialisthelsetjenesten.

Stortingets rolle i det foreslåtte styringssystemet for investeringer vil være todelt; den ene delen vil være å fastsette de overordnede økonomiske rammebetingelsene for de regionale helseforetakene gjennom å fastsette inntektsnivå og gi lånerammer, den andre delen vil være å ta stilling til prosjekter som krever økte inntektsoverføringer og/eller hovedprosjekter i regionene som både ut fra omfang og helsefaglige betydning bør forelegges Stortinget.

I de tilfeller hvor beslutningene innebærer investeringer ut over det eksisterende rammer gir grunnlag for, vil det kunne være behov for ny egenkapital for at prosjektet skal kunne gjennomføres eller at foretakene tilføres økte inntekter etter at investeringsprosjektet er gjennomført. I disse tilfellene må det regionale helseforetaket legge fram et beslutningsgrunnlag for eier som eventuelt resulterer i at Stortinget finner grunnlag for å klargjøre at det skytes inn så mye egenkapital at prosjektet kan gjennomføres eller øke foretakenes inntekter.

Helseforetaket utarbeider et konkret investeringsprosjekt. Prosjektet må inneholde en investeringskalkyle, en finansieringsplan og en langtidsprognose. Eier eller Stortinget behandler beslutning om egenkapitaltilskudd eller økte inntekter på grunnlag av framlagt investeringsforslag. Helsedepartementet har ansvaret for å foreta en samlet vurdering og presentasjon av investeringsplanene til helseforetakene i forbindelse med årlig melding til Stortinget.

Det legges opp til at det er helseforetaket (ved sitt styre) som har ansvar for alle deler av beslutningen innenfor de rammer og premisser som følger av stortingsvedtak. Hvis for eksempel investeringen ved prosjekteringen viser seg mindre fordelaktig enn tidligere antatt, er det styret som må vurdere om investeringen skal stoppes eller endres. Styret vil også måtte stå ansvarlig for kostnadsoverskridelser på prosjektet som etter nærmere utredning av årsaksforholdene kan tilskrives styrets disposisjoner og beslutninger. Helsedepartementet vil i sin eierstyring av foretakene også forvisse seg om at foretakene i sin styring av investeringsprosjekter har utviklet tilstrekkelige prosjektstyringsrutiner. Dette innebærer bl.a. at anerkjente metoder for kvalitetssikring av prosjekter benyttes.

Investeringsprosjekter vil ofte strekke seg over lang tid. Et investeringsprosjekt som gjennomføres av helseforetaket, vil derfor kunne ha betydelig virkning på helseforetakets finansielle stilling i prosjektfasen. Det kan også bli betydelige forskjeller i likviditets- og rentevirkninger avhengig av hvordan tilskudd gjennomføres i prosjektfasen.

Nærmere om prosjektene Nye Ahus og forskningsbygg ved Det norske radiumhospital HF.

Det foreligger ferdige forprosjekter for Nye Ahus (tidligere Nye SiA) og nytt forskningsbygg ved Det norske radiumhospital HF (Vestenghaugen). Det er i de foreliggende planer ikke klarlagt om og eventuelt i hvilket omfang prosjektene vil kreve særskilte statlige tilskudd. Både relatert til økonomiske rammer og for å sikre at prosjektene har den nødvendige kvalitet, må de undergis en grundig vurdering og kvalitetssikring. Departementet mener at begge prosjektene i forhold til oppgaver og oppgaveomfang framstår med et for høyt kostnadsnivå, og som følge av dette vil det være en viktig del av det kommende arbeidet å redusere kostnadene. Vurderingene som nå skal foretas vil i stor grad være rettet inn mot de økonomiske effekter og hva som lar seg tilpasse innenfor et samlet økonomisk opplegg for spesialisthelsetjenesten. Det må i nødvendig utstrekning også sees på prosjektenes planforutsetninger.

Nye Ahus

Dette prosjektet ble initiert av Akershus fylkeskommune og er videreført av Helse Øst RHF. Det foreligger nå forprosjekt for Nye Ahus som framstår med en samlet kostnadsramme for prosjektet på 9,7 milliarder kroner. Dette utgjør en betydelig økning i forhold til kostnadsanslaget som lå til grunn ved hovedfunksjonsprogrammet. Som et ledd i Helse Øst RHF sin behandling av forprosjektet er det gjennomført vurdering og kvalitetssikring som i hovedsak samsvarer med retningslinjene for kvalitetssikring av statlige byggeprosjekter. Som angitt ovenfor vil altså vurderingen i stor grad være rettet inn mot de økonomiske effekter og vurderinger av hva som lar seg tilpasse innenfor et samlet økonomisk opplegg for spesialisthelsetjenesten. Gjennomgangen skal gi et bedre beslutningsgrunnlag for når og hvordan en sykehusutbygging kan realiseres, og vil også klargjøre om det vil være aktuelt å gjøre enkelte endringer i de planforutsetningene som er lagt til grunn.

Gjennomgangen vil medføre utsettelseskostnader, men ut fra prosjektets størrelse og betydning, kan ikke dette forholdet veie tyngre enn behovet for nødvendig gjennomgang og kvalitetssikring. Dette vil påvirke aktiviteten i prosjektet i den kommende perioden. Resultatet av gjennomgangen vil bli lagt fram for Stortinget i tilknytning til RNB 2003.

Forskningsbygg ved Radiumhospitalet

I kreftplanen ble et nytt bygg knyttet til forskning og undervisning omtalt som en nødvendig investering ved Det norske radiumhospital HF. Planleggingsarbeidet har pågått siden slutten av 1990-tallet. I Innst. S. nr. 325 (2000-2001) til St.prp. nr. 84 (2000-2001) forutsatte en samlet finanskomite at arbeidet med forprosjektet knyttet til forskningsbygget skulle videreføres slik at Stortinget kunne ta stilling til prosjektet i 2002. Departementet ga i St. prp. nr. 1 (2001-2002) en orientering om det pågående prosjekteringsarbeidet knyttet til nytt forskningsbygg på Vestenghaugen.

Kostnadsramme på forprosjektnivå er nå fremlagt med et estimat på 1,6 milliarder kroner inklusiv parkeringsanlegg. Både departementet og Helse Sør RHF mener at dette er for høyt. Departementet vil derfor i samarbeid med Helse Sør RHF foreta en gjennomgang av prosjektet. Hensikten er å kartlegge og vurdere økonomiske konsekvenser av igangsetting av byggeprosjektet, herunder vurdere fremtidig driftsøkonomi, planlagt bygningsmessig standard/kvalitetsnivå og kostnadsreduksjoner. Resultatet av gjennomgangen vil bli lagt fram for Stortinget i tilknytning til RNB 2003.

14. Organisatoriske endringer og andre omlegginger som gir bevilgningsmessige konsekvenser

Rusomsorg - rusreform I

Regjeringen tar sikte på å foreslå å overføre ansvaret for den spesialiserte delen av rusomsorgen, og som har betydelige innslag av spesialiserte helsetjenester, fra fylkeskommunene til staten («Rusreform 1») i en odelstingsproposisjon høsten 2002. Det legges opp til at ansvaret overføres f.o.m. 2004. Dette innebærer at det «sørge for» - ansvar som de regionale helseforetakene har ifht. nødvendige spesialisthelsetjenester, også vil omfatte deler av rusomsorgen, inklusive gjennomføring av vedtak om tvangsopphold i institusjon.

De regionale helseforetakene må i 2003 gjennomføre de steg som er påkrevd for å legge til rette for denne ansvarsovertakingen, slik at brukerne (rusmisbrukerne) ikke skal oppleve noen svikt, mangel på kontinuitet eller uklarhet når reformen gjennomføres. Regjeringen har lagt til grunn at det bør etableres faste samarbeidsfora mellom kommunene og de regionale helseforetakene. Det er særlig stort behov for dette i hovedstadsområdet, der Oslo alene trolig har mer enn halvparten av de tunge rusmisbrukerne. Her er det også i 2002 etablert samarbeidskontakter mellom Helse Øst RHF og Oslo kommune, bl.a. omkring akutt avrusning.

Det vil i samme odelstingsproposisjon bli nærmere omtalt hvilke kriterier som skal legges til grunn for å definere de aktuelle delene av rusomsorgen som spesialisthelsetjeneste. Disse kriteriene vil også bli benyttet for å identifisere hvilke institusjoner som skal inkluderes i eiendomsoverdragelsene og private institusjoner det er nødvendig å inngå avtaler med. Det vises for øvrig til omtale under kap. 718, post 61.

Med forbehold om Stortingets behandling av den planlagte odelstingsproposisjonen, vil det bli etablert et prosjekt i Helsedepartementet som skal forberede og gjennomføre reformen. Det vises til omtale under kap. 739, post 21 der det foreslås 10 mill. kroner til arbeidet med rusreformen i 2003.

Pasientombud

Med virkning fra 1. januar 2003 foreslås det at Sosial- og helsedirektoratet overtar arbeidsgiveransvaret for pasientombudene. I forbindelse med den statlige overtakelsen av spesialisthelsetjenesten ble ansvaret for pasientombudsordningen overført fra fylkeskommunene til staten. Som en overgangsordning inngikk Helsedepartementet avtaler med fylkeskommunene om en videreføring av driften av pasientombudsordningen ut 2002. For 2003 foreslås ordningen finansiert ved at 23 mill. kroner overføres fra kap. 732, postene 71 - 75. I tillegg foreslås det bevilget 600 000 kroner til en koordinatorstilling i Sosial- og helsedirektoratet. For nærmere omtale av forslaget vises til kap. 706 Sosial- og helsedirektoratet.

Behandlingshjelpemidler med tilhørende forbruksmateriell

Formidlings- og finansieringsansvaret for behandlingshjelpemidler og tilhørende forbruksmateriell er i dag delt mellom folketrygden, de regionale helseforetakene og kommunene. Ansvarsdelingen er tilfeldig, historisk betinget og delt finansieringsansvar skaper gråsoner for pasienten. Behandlingshjelpemidler er en del av et aktivt medisinsk behandlingsopplegg som tilbys av spesialisthelsetjenesten. Disse hjelpemidlene brukes som en del av det medisinske behandlingsopplegget i hjemmet og bidrar ofte til å opprettholde livsviktige funksjoner. Med hjemmel i spesialisthelsetjenesteloven § 2-1a skal de regionale helseforetakene sørge for at personer med fast bopel eller oppholdssted innen helseregionene tilbys spesialisthelsetjeneste i og utenfor institusjon. Helseforetakenes ansvar for spesialisthelsetjenesten omfatter også spesialistbehandling som foregår i hjemmet. Dette innebærer i praksis at bruker har krav på behandlingshjelpemidler dersom dette er nødvendig i forbindelse med medisinsk behandling. Det foreslås at ansvaret for behandlingshjelpemidler og tilhørende forbruksmateriell overføres fra folketrygden til de regionale helseforetakene fra 1.1.2003. Dette innebærer at 235 mill. kroner overføres fra kap. 2600, kap. 2663, post 75, kap. 2751, post 72 og kap. 2790, post 70 til kap. 732, postene 71-75. Summen utgjør de kostnadene folketrygden har hatt til behandlingshjelpemidler inkl. volum- og prisjustering. Midlene skal dekke utgifter til innkjøp, resirkulering, vedlikehold, reparasjon, installering, montering, tilpassing, utlevering og administrasjon av behandlingshjelpemidler.

Luftambulansetjenesten

Som ledd i statens overtakelse av spesialisthelsetjenesten, har Stortinget besluttet at de regionale helseforetakene fra 1. januar 2002 skal sørge for at personer med fast bopel eller oppholdssted innen helseregionen, tilbys luftambulansetjeneste, jf. lov om spesialisthelsetjeneste § 2-1a. Luftambulansetjenestens primære og prioriterte oppgave er å bidra til at befolkningen får nødvendig akuttmedisinsk behandling. Sosial- og helsedirektoratet har fått overført ansvaret for oppgaver i luftambulansetjenesten som er av nasjonal karakter, jf. omtale under kap. 739, post 77.

For landet under ett ble det for 2002 bevilget til sammen 397,5 mill. kroner til luftambulansetjenesten. Av disse ble totalt 345,1 mill. kroner lagt inn i rammene til regionale helseforetak. Samtlige helseforetak disponerer helikopter og/eller fly i sin region. Overføringen av midler til helseforetakene som ble fordelt i forbindelse med St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002) tok hensyn til antallet fly og helikoptre som er stasjonert i regionen.

Regionene ble også overført midler til legebemanning av redningstjenesten ved 330-skvadronene på Banak, Bodø, Ørland og Sola. Midlene for redningstjenestens detasjement på Rygge flystasjon som ikke har inngått i luftambulansetjenesten ble lagt til kap. 739, post 77. Midlene for redningstjenestens helikoptre (transportdelen) på totalt ca. 16 mill. kroner ble også innarbeidet i kap. 739, post 77.

Statens luftambulanse spenner over mange ulike typer funksjoner og oppdrag. Det har vært en betydelig aktivitetsøkning i tjenesten, men en utflating de siste årene frem til 2000. Fra 2000 til 2001 har antall oppdrag for ambulanseflytjenesten økt betydelig, dette skyldes bl.a. begrensninger fra flyselskapene når det gjelder muligheten for syketransporter med rutefly. Antall oppdrag i 2001 var 8150 med ambulansefly (5970 i 2000) og 5269 med helikopter (5047 i 2000).

I 2002 har det vært gjennomført et samarbeidsprosjekt mellom Helse Øst RHF, Sosial- og helsedirektoratet, Norsk Luftambulanse AS og Stiftelsen Norsk Luftambulanse med et Helikopter 2 i Akershus. Hensikten med prosjektet er å avlaste det faste helikopteret på Lørenskog og å videreutvikle et konsept for avanserte intensivtransporter. Erfaringene fra prosjektet vil danne grunnlaget for videre drøfting av kapasiteten og beredskapsnivået for de akuttmedisinske tjenestene i Helse Øst RHF og Helse Sør RHF.

Overføring av investeringsmidler innen psykisk helsevern

I tillegg til det beløpet som lå inne til kontantfinansiering av investeringer i 2002 er tidligere investeringsmidler knyttet til Opptrappingsplanen for psykisk helse, kap. 743, post 76, lagt inn i basisbevilgningen til de regionale helseforetakene. Dette er en videreføring av det nivået som lå inne i 2002 - budsjettet, om lag 164 mill. kroner og 172 mill. kroner knyttet til videre opptrapping ihht. planen. Disse midlene dekker 60 pst. av investeringskostnadene mens 40 pst. ligger inne i basisbevilgningen til de regionale helseforetakene. Denne overføringen innebærer således at de regionale helseforetakene fra 2003 får et helhetlig finansielt ansvar for disse investeringene.

Helsedepartementet vil følge opp med styringsmessige tiltak overfor de regionale helseforetakene, bl.a. om bruken av lånerammer, som skal sikre at det faktisk skjer investeringer i samsvar med Opptrappingsplanens forutsetninger. Det understrekes at denne omleggingen ikke endrer at det er rammen av gjennomførte investeringstiltak som skal samsvare med Opptrappingsplanens mål.

Økning av refusjonen for innsatsstyrt finansiering fra 55 til 60 pst.

Fra 2003 er det foreslått at refusjonssatsen for innsatsstyrt finansiering økes fra 55 til 60 pst. Dette gjøres ved å trekke et tilsvarende beløp fra basisbevilgningen til de regionale helseforetakene fordelt etter de siste prognoser for ISF-refusjon i 2002. Gitt samme aktivitet i 2003 vil dette bli kostnadsnøytralt for de regionale helseforetakene.

Åsgårdeiendommen

I forbindelse med utbygging av Åsgård sykehus i første halvdel av 1960- årene ble Åsgård eiendommen gnr. 118 bnr. 1 i Tromsø overført vederlagsfritt fra staten til Troms og Finmark fylkeskommuner. Det ble heftet enkelte restriksjoner til bruk og deling av eiendommen. Blant annet sier skjøtet at "Ingen del av Åsgård sykehus' eiendom må avstås eller benyttes til annet formål uten samtykke fra Stortinget eller den det gir fullmakt". I forbindelse med statlig overtagelse av spesialisthelsetjenesten overtas eiendommen av staten ved det regionale helseforetaket i medhold av helseforetaksloven § 52 nr. 6. Eiendommen omfatter imidlertid mer enn det som bør overtas etter den nevnte bestemmelsen. Det er i avklaringssystemet som er etablert for å gjennomføre overføringen i tråd med helseforetaksloven, kommet til enighet mellom departementet og fylkeskommunene om at eiendommen bør deles slik at den delen som ikke knytter seg til spesialisthelsetjenesten kan forbli i fylkeskommunalt eie. Dette er nedfelt i protokollen med de to fylkeskommunene. Departementet har tatt forbehold om Stortingets samtykke. Øvrige begrensninger i eierens disposisjonsrett bør også oppheves for å muliggjøre en hensiktsmessig bruk av eiendommen. Det foreslås at Stortinget gir Helsedepartementet fullmakt til å oppheve disse begrensningene (jf. forslag til romertallsvedtak nr. V 3).

Terapeutisk HIV-vaksine

Helse Øst RHF ble i 2002 tildelt en engangsbevilgning på 10 mill. kroner i øremerket tilskudd til klinisk utprøving av terapeutisk HIV vaksine ved Ullevål sykehus, jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2001-2002). Vaksinen er utviklet med støtte fra Norges forskningsråd og godkjent av alle offentlige instanser inkl. de etiske regionale komiteene. Tilskuddet ble lagt inn i basisbevilgningen til Helse Øst RHF og overført Ullevål sykehus som et øremerket tilskudd. Departementet har mottatt en foreløpig redegjørelse for prosjektet. Utprøvingen skal ferdigstilles i 2003.

Redningshelikopterbase

Det foreslås at tilskuddet til legeberedskap til redningshelikopterbasen på Rygge på 1,52 mill. kroner overføres fra kap. 739, post 77 Tilskudd til helsepersonellbemanning i Statens luftambulansetjeneste til kap. 732, post 71 Tilskudd til Helse Øst RHF.

Behandlingstilbud til sedelighetsdømte

Tilskudd til behandling av sedelighetsdømte ved Institutt for klinisk seksologi og terapi (IKST) på 2,2 mill. kroner, foreslås overført fra kap. 743, post 70 til kap. 732, post 71 Tilskudd til Helse Øst RHF.

Nasjonalt ammesenter ved Rikshospitalet HF

HFDet foreslås at 1 mill. kroner fra kap. 719, post 21 overføres til kap. 732, post 72 Tilskudd til Helse Sør RHF til Nasjonalt ammesenter ved Rikshospitalet i 2003.

Kompetansesenter for solide svulster hos barn

Det ble i 2002 lagt inn 1,5 mill. kroner i basisbevilgningen til Helse Sør RHF til kompetansesenter for solide svulster hos barn ved Rikshospitalet HF. For 2002 ble det gitt en tilleggsbevilgning på 787 000 kroner til dette senteret over kap. 739, post 75 Kreftbehandling m.m. Det foreslås at tilleggsbevilgningen overføres fra kap. 739, post 75 til kap. 732, post 72 Tilskudd til Helse Sør RHF med 0,8 mill. kroner i 2003.

Remicade

Med virkning fra 1.10.2002 refunderer trygden et nærmere fastsatt kronebeløp ved bruk av legemidlet Remicade. De budsjettmessige konsekvensene av omleggingen for hele 2003 gjøres slik at de regionale helseforetakene er økonomisk likestilt før og etter omleggingen, gitt at de behandler like mange pasienter som før. Som følge av dette er basisbevilgningen til de regionale helseforetakene (kap. 732, postene 71 - 75) redusert med 50 mill. kroner og ISF-anslaget (kap. 732, post 76) redusert med 26 mill. kroner.

Mammografiscreening

Basisbevilgningen til de regionale helseforetakene, kap. 732, postene 71 - 75 er redusert med til sammen 30 mill. kroner som følge av økte egenandeler knyttet til mammografiscreening, jf. nærmere omtale under kap. 739, post 75 Kreftbehandling m.m.

Post 21 IT og elektronisk samhandling m.m.

Det overordnede målet for "Si @!" er å styrke og effektivisere samarbeidet mellom de ulike tjenesteleddene i helse- og sosialsektoren, styrke kvaliteten på tjenestene, og bedre kontakten med brukerne. Elektronisk informasjonsutveksling skal støtte samarbeidet og bidra til mer helhetlige tjenestekjeder, økt kvalitet og raskere behandlingsprosesser, samtidig som hensynet til personvernet ivaretas fullt ut.

Planen inneholder 4 hovedsatsingsområder:

  • Et nasjonalt helsenett som bygger på og knytter sammen regionale helsenett, med et sett av basistjenester som støtter informasjonsutvekslingen.

  • Elektronisk samhandling for å bedre informasjonsutvekslingen og samarbeidet mellom de ulike aktørene i helse - og sosialsektoren, for eksempel sikker elektronisk post og elektronisk rapportering til trygdeetaten.

  • Bruk av telemedisin i konsultasjoner mellom spesialisthelsetjenesten og førstelinjetjenesten. Det kan dreie seg om videokonsultasjon eller overføring av lyd og bilde i tillegg til tekst

  • Publikumstjenester hvor publikum skal gis kvalitetssikret helse - og sosialinformasjon samt legge til rette for et økende tilbud av tjenester for toveis kommunikasjon mellom publikum og helse - og sosialpersonell.

2003 er siste år i den statlige tiltaksplanen for elektronisk samhandling i helse- og sosialsektoren 2001-2003, "Si @!". Målet er at de hovedtiltakene som har vært planlagt og utviklet i løpet av treårsperioden skal iverksettes for ordinær drift i løpet av 2003.

Det utøvende ansvar for oppgavene ligger i hovedsak i de regionale helseforetakene, helseforetakene og i kommunehelsetjenesten. Direktoratet har et pådriver- og koordineringsansvar. Direktoratet utvikler og iverksetter implementeringsstrategier for de enkelte tiltak, og støtter utviklingen gjennom ulike virkemidler, bl.a. gjennom støtte til utviklingsarbeid og pilotprosjekter, utarbeiding av veiledninger og standarder, informasjon og faglig samarbeid. I tillegg tar direktoratet et direkte ansvar for den sentrale infrastrukturen som skal knytte sammen de regionale helsenettene, og for å etablere en nasjonal enhet for fritt sykehusvalg.

Rapportering 2002

I løpet av 2002 har det vært gitt betydelig støtte til regionale helseforetak for videre utvikling av bredbånd og sikker infrastruktur i regionale helsenett, tilknytning av legekontor til helsenett, og integrasjon av fagnett i helsenett. Det er til sammen fordelt 44,2 mill. kroner i tilskudd til regionale helseforetak for oppfølging av nasjonal IT-strategi.I løpet av 2002 skjer det en betydelig økning av antall helseforetak som tilbyr elektronisk epikrise, og i antall legekontor som er tilknyttet helsenett.

Sosial- og helsedirektoratet har i 2002 deltatt som observatør i et strategiske samarbeid mellom de regionale helseforetakene på IT-området, det såkalte Hit & Run-prosjektet. Prosjektet definerte fem satsingsområder for felles regionalt arbeid som kan sees i sammenheng med prioriterte satsinger i Si @!-planen.

Det er satt i gang arbeid med å etablere en nasjonal overbygning til de regionale helsenettene, for å knytte sammen regionnettene i et nasjonalt nett, samt utvikling av viktige basistjenester som støtter informasjonsutvekslingen. Målet er at tilknytning til ett av de regionale helsenettene skal gi samme mulighet for kommunikasjon med alle aktører i Helse-Norge, og tilgang til alle tjenester i nettet.

I 2002 er det gjennomført flere tiltak for å bedre kvaliteten av sosial- og helserelatert informasjon på nettet, blant annet arbeid med kvalitetskriterier, økt tilgjengelighet for funksjonshemmede og kartlegging og kåring av beste nettsted. Også etiske og juridiske problemstillinger for helserelaterte nettsteder har hatt høy fokus og det er gitt ut en veileder med anbefalinger for tilbydere av denne type tjenester.

Det er satt i gang arbeid for etablering av nasjonal enhet for fritt sykehusvalg, og det er i 2002 gjennomført 6 pilotprosjekter med elektronisk timebestilling fra henvisende leger til spesialisthelsetjenesten.

I 2002 er det gitt et tilskudd på ca. 12 mill. kroner til det nasjonale kompetansesenter for IT i helsesektoren (KITH). Tilskuddet er gitt som en basisfinansiering for arbeidet med standardisering av informasjonssystemer og informasjonsutveksling, samt utvikling, drift og distribusjon av kodeverk, klassifikasjoner og termer.

Tiltak og prioriteringer for 2003

I løpet av 2003 tas det sikte på at Sosial- og helsedirektoratet inngår avtale med operatør av den sentrale infrastrukturen for sammenknytning av de regionale helsenettene i et nasjonalt helsenett. I tillegg vil det inngås avtaler med operatører av nasjonale basistjenester som skal støtte informasjonsutvekslingen i nettet. I første rekke gjelder dette nasjonal adressekatalog for aktørene som deltar i elektronisk informasjonsutveksling, tjenester for digital signatur, elektronisk postkassetjeneste, og en konverteringstjeneste for å kunne håndtere ulike meldingsformater.

I 2003 vil det bli lagt økt vekt på å tilrettelegge innholdstjenester i helsenett. Det gjelder bl.a.

  • nye løsninger for sykehusenes tilgang til folkeregisterdata

  • prosedyrer og faglige retningslinjer, f.eks. Norsk elektronisk legehåndbok.

  • pasientinformasjon for å fremme brukermedvirkning.

Arbeidet for å få til økt utbredelse av standardisert, elektronisk informasjonsutveksling, sikker e-post, mulighet for utveksling av lyd og bilder ifm. telemedisinsk konsultasjoner mellom sykehus, primærhelsetjenesten og andre aktører vil bli videreført. Elektronisk utveksling av strukturerte meldinger mellom sykehus og primærhelsetjenesten, krever at pasientjournalsystemene støtter standarder og tilpasses for slik informasjonsutveksling. Sosial- og helsedirektoratet skal etablere test- og godkjenningsrutiner for å fremskynde denne utviklingen. Direktoratet skal også utarbeide veiledere og gi råd og anbefalinger vedrørende ivaretakelse av personvern og informasjonssikkerhet.

Arbeidet med elektronisk innrapportering til Kreftregisteret og Medisinsk fødselsregister videreføres.

I 2003 vil det bli startet opp et arbeid med å etablere et datasystem for lovpålagte meldinger til Statens helsetilsyn.

Elektronisk samhandling i og med pleie- og omsorgssektoren er et viktig satsingsområde i 2003. Kravspesifikasjon for dokumentasjonssystem for pleie- og omsorgstjenesten skal utgis i 2003, og det skal gjennomføres pilotprosjekter og utarbeides meldingsstandarder for informasjonsutveksling mellom pleie- og omsorgstjenesten, sykehus og legekontor. Det er behov for økt satsing på tilknytning av pleie- og omsorgstjenestene i kommunene til helsenett, og virkemidler for dette skal vurderes.

Det skal iverksettes et spredningsprogram for å bidra til at telemedisinske tjenester tas i bruk rutinemessig og spres ut til flere steder i landet. En strategi for utveksling av digital røntgeninformasjon og samarbeid om radiologitjenester skal også iverksettes.

Når det gjelder publikumstjenester har satsningen så langt i stor grad dreid seg om enveis informasjonstjenester som etablering av hjemmesider og portaler. I 2003 vil fokus være på interaktive tjenester. Internett som et interaktivt medium er en lite utnyttet ressurs i sosial- og helsetjenestene. Tjenester på Internett kan være viktige virkemidler for å styrke pasienters rettigheter til innsyn, informasjon, brukermedvirkning i behandling og valg av sykehus. Internett kan også åpne for helt nye muligheter i det helsefremmende og forebyggende arbeidet.

Slike tjenester vil medføre nye utfordringer og kan være i grenseland mellom rådgivning og helsehjelp. Det er derfor behov for utprøvinger og evalueringer av både organisatoriske, samfunnsøkonomiske, medisinske og sikkerhetsmessige sider.

Regjeringen vil bidra til at publikum skal kunne håndheve sine pasientrettigheter. For å bidra til dette skal det i 2003 etableres en nasjonal enhet for fritt sykehusvalg. Vi viser til omtale under kap. 739 post 21.

Det foreslås bevilget 110 130 000 kroner til "Si @!" for 2003.

Post 70 Tilskudd til helseforetak

Hovedregelen er at tildeling til basisbevilgningen til de regionale helseforetak skjer på separate poster, postene 71-75. I noen tilfeller er det særskilte forhold som gjør at det bevilges midler over en felles post til de regionale helseforetakene. Bevilgningsforslagene under post 70 dekker tilskudd til hospiceplasser, Norsk pasientskadeerstatning, opptreningsinstitusjoner og investeringsmidler under kreftplanen i 2003.

Omsorg ved livets slutt (hospiceplasser)

Optimal lindrende behandling og pleie og omsorg som retter seg mot pasientens fysiske, psykiske, sosiale, åndelige og eksistensielle behov er viktig. Innenfor rammen av kreftplanen og egne bevilgninger, er det i dag etablert drift av hospice i tilknytning til Lovisenberg diakonale sykehus i Oslo og Haraldsplass diakonale sykehus i Bergen. I tillegg er det bygget opp særskilte omsorgsavdelinger for kreftpasienter bl.a. ved Bærum sykehus HF og St. Olavs Hospital HF.

Det ble i 2002 fordelt 20 mill. kroner til å bedre omsorg ved livets slutt. Midlene har gått til å bygge ut antall plasser og sikre drift av hospiceplasser eller mobile team i sykehus eller i kommunalt tilknyttede institusjoner som samarbeider med sykehus. Kriteriene for tildelingen ble basert på konklusjonene fra NOU 1999:2 Livshjelp, den påfølgende St.meld. nr. 26 (1999-2000) Om verdier for den norske helsetjenesten, og satsingen i kreftplanen på kompetansesentre for lindrende behandling. Det ble lagt vekt på å legge til rette for oppbygging av kunnskap om lindrende behandling i spesialisthelsetjenesten og spredning av kunnskap fra de mest høykompetente miljøene og ut til primærhelsetjenesten.

Bevilgningen foreslås videreført i 2003. Det foreslås å overføre 10 mill. kroner til kap. 732, post 76 der det foreslås et nytt opplegg for ISF-finansieringen av palliativ behandling i sykehus. Det vises til omtale under kap. 732, post 76 Innsatsstyrt finansiering. Resterende midler foreslås brukt til å videreføre prosjekter utenfor sykehus. Som en del av det samlede opplegget for 2003, vil departementet føre dialog med Sosial- og helsedirektoratet og de regionale helseforetakene for å ivareta kontinuitet i de igangsatte tiltakene. Departementet viser for øvrig til at det gjennom egne takster på poliklinikkene er lagt til rette for lindrende behandling generelt og smertebehandling spesielt. Departementet vil i 2003 åpne for at taksten ambulant onkologisk behandling i hjemmet eller på annen institusjon skal utvides til også å gjelde smertebehandling.

Norsk pasientskadeerstatning

De regionale helseforetak overtok fylkeskommunenes posisjon (samt statens posisjon for de tidligere statssykehusene) i Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) fra 1.1.2002. NPE er i 2002 helfinansiert av staten, utenfor foretakenes rammer. Fra 2003 skal de regionale helseforetakene, fylkeskommunene og kommunene yte tilskudd til dekning for sine områder i NPE. Staten, utenfor foretakenes rammer, skal ta finansieringsansvar for skader skjedd til og med 2002. Det foreslås å bevilge 91,64 mill. kroner under kap. 732, post 70 til dekning av de regionale helseforetaks tilskudd til NPE i 2003. Departementet vil fordele midlene mellom de regionale helseforetakene på et senere tidspunkt. I styringsdokumentet til de regionale helseforetakene vil departementet gå nærmere inn på dekningsområde og ordningen med egenandeler. Det vises til omtale under kap. 704 Norsk Pasientskadeerstatning.

Opptreningsinstitusjoner

I Budsjett-innst. S. nr. 11 (2001-2002) understreket komiteen behovet for en bred gjennomgang av rehabiliteringsfeltet og drifts- og finansieringsordninger overfor opptreningsinstitusjonene .

En arbeidsgruppe som skulle vurdere organisering og finansiering av opptreningsinstitusjonene, helsesportsentrene m.m. og lungesykehusene, ble på denne bakgrunn nedsatt av Helsedepartementet. Arbeidsgruppen la fram sin rapport i juni 2002. Kort oppsummert mener arbeidsgruppen det bør søkes en sterkere og mer forpliktende rolle mot spesialisthelsetjenesten for institusjonene som fyller de krav som må stilles til en spesialisthelsetjeneste.

Departementet foreslår overføring av finansieringsansvar og bestilleransvar til de regionale helseforetakene i løpet av en 4-års periode, samt en prosess som innebærer en gradvis tilpasning i løpet av de 4 årene i overgangsperioden. Målet er å harmonisere finansiering og styring med øvrig spesialisthelsetjeneste og sikre en trygg plan for opptreningsinstitusjoner som kan sikre deres egenart og identitet.

For 2003 foreslås å overføre 20 prosent, dvs. 154,65 mill. kroner, av bevilgningen til helsesportsentrene m.m. og opptreningsinstitusjonene til de regionale helseforetakene som øremerket tilskudd. Disse midlene viderefordeles fra de regionale helseforetakene til institusjonene som en ramme/basisbevilgning. For nærmere omtale av forslaget vises til kap. 2711, post 78 Opptreningsinstitusjoner m.fl.

Investeringsmidler knyttet til kreftplanen

Tidligere investeringstilskudd over kreftplanen kap. 739, post 75 Kreftbehandling m.m. er nå lagt til kap. 732, post 70. For 2003 er det lagt til grunn tilskudd på 53 mill. kroner knyttet til selve strålemaskinene og tilhørende bunkers. I tillegg er det foreslått en tilsagnsfullmakt på 42 mill. kroner (ref. omtale under kap. 739, post 75).

Postene 71-75 Tilskudd til de regionale helseforetakene (basisbevilgning)

Fordeling

Ved gjennomføringen av reformen ble det lagt til grunn at en i oppstartsåret ikke skulle foreta store omfordelinger mellom de regionale helseforetakene i forhold til det driftsnivået som ble overtatt fra fylkeskommunene. I starten på 2002 ble det satt ned et utvalg, Hagen-utvalget, som skal se på hele finansieringsordningen for de regionale helseforetakene. Forslagene fra Hagen-utvalget kan først settes i verk fra budsjettåret 2004. 2003 blir således et overgangsår i påvente av det nye finansieringssystemet.

Det er ulikheter i overføringer til de regionale helseforetakene målt i kroner pr. innbygger. Dette har flere årsaker. Fordelingen til de regionale helseforetakene er basert på fylkeskommunens tidligere utgiftsnivå til spesialisthelsetjenesten. Dette utgiftsnivået er et resultat av fylkeskommunens prioriteringer mellom de ulike sektorer under fylkeskommunens ansvarsområde. Videre omfatter de kriterier som overføringene ble beregnet etter i det tidligere inntektssystemet også demografiske, sosiale og helserelaterte forhold i tillegg til andel innbyggere. Overføringene ble imidlertid ikke fullt ut fordelt etter disse kriteriene, fordi det var bygd inn overgangsordninger i inntektssystemet. Et siste moment er at det i tillegg til det generelle inntektssystemet ble fordelt midler etter skjønnsmessige vurderinger, og det var også innarbeidet et eget Nord-Norge-tilskudd.

Departementet har vurdert å gjøre endringer i fordelingen, men finner at det for 2003 ikke er tilrådelig å gjøre store endringer i fordelingsgrunnlaget fra 2002. Dette henger sammen med at det ikke har vært mulig på så kort tid å gjennomføre noen grundige analyser for hva som bør være relevante kriterier for fordeling, og hvilken vektlegging disse bør ha i den nye foretaksmodellen. Dette arbeidet tilligger Hagen-utvalget. Dette innebærer at bevilgningen for 2003 til de regionale helseforetakene i hovedsak er fordelt etter samme prinsipp som i saldert budsjett for 2002 ekskl. kontantfinansiering av investeringer.

Som følge av omleggingen av finansieringsordningen for investeringer (se pkt. 13), skjer det i 2003 en omfordeling mellom de regionale helseforetakene. Fordelingen i 2002 er fordelt i forhold til kontantfinansiering av konkrete investeringsprosjekter. Dette ga en svært ulik fordeling mellom de regionale helseforetakene i 2002. Departementet har vurdert ulike måter å fordele inntekter knyttet til avskrivninger på. Det er lagt til grunn at disse inntektene skal inngå som ordinære inntekter i basistilskuddet til de regionale helseforetakene. I likhet med det prinsipp som ble lagt til grunn ved fordelingen av inntekter knyttet til drift i 2002 har en valgt å fordele midler til å dekke avskrivningskostnader i 2003 i forhold til de regionale helseforetakenes andel av beregnede avskrivninger slik de framkommer i den foreløpige verdsettingen av helseforetakenes bygninger og utstyr. Effekten av dette er at det skjer en viss utjamning i 2003 mellom de regionale helseforetakene målt i kroner pr. innbygger.

Departementet vil framheve at når spørsmålet om fordeling av ressurser mellom regionene skal vurderes, må kapitalkostnader og øvrige driftskostnader ses i sammenheng, ref. at virksomhetene innenfor samme økonomiske ramme kan ha valgt å prioritere innsatsfaktorene drift og kapital ulikt. Dette er en viktig grunn til at en har valgt å la en helhetlig gjennomgang av fordelingsspørsmålet avvente Hagen-utvalgets innstilling.

Post 71 Tilskudd til Helse Øst RHF

Det foreslås bevilget 10 668,0 mill. kroner over post 71 Tilskudd til Helse Øst RHF.

Post 72 Tilskudd til Helse Sør RHF

Det foreslås bevilget 6 439,0 mill. kroner over post 72 Tilskudd til Helse Sør RHF.

Post 73 Tilskudd til Helse Vest RHF

Det foreslås bevilget 5 078,9 mill. kroner over post 73 Tilskudd til Helse Vest RHF.

Post 74 Tilskudd til Helse Midt-Norge RHF

Det foreslås bevilget 3 728,8 mill. kroner over post 74 Tilskudd til Helse Midt-Norge RHF.

Post 75 Tilskudd til Helse Nord RHF

Det foreslås bevilget 3 460,3 mill. kroner over post 75 Tilskudd til Helse Nord RHF.

Post 76 Innsatsstyrt finansiering av sykehus (før kap 730 post 70)

1. Formål og hovedprioriteringer

Hovedmålsettingen med innsatsstyrt finansiering (ISF) er å øke aktiviteten ved landets somatiske sykehus på en effektiv måte. Økt aktivitet skal bidra til å redusere unødig ventetid til behandling. Økning i utbetalingene skal avspeile en reell økning i behandlingsaktiviteten. Dersom det oppstår tvil om dette skal departementet legge saken frem for et rådgivende utvalg, det såkalte avregningsutvalget (se omtale nedenfor). Refusjonene gjennom ordningen med innsatsstyrt finansiering utbetales til de regionale helseforetakene.

Nærmere om finansieringsordningen

Finansieringsordningen omfatter pasienter som behandles ved innleggelse og pasienter behandlet med dagkirurgi og enkelte dagmedisinske prosedyrer. Behandlingen skal skje på oppdrag fra de regionale helseforetakene ved statlige eller andre offentlig godkjente somatiske sykehus og fødestuer. Etter at ISF ble innført i 1997 har tre nye institusjoner fått offentlig godkjenning som sykehus og blitt inkludert i ISF-ordningen. Dette gjelder Spesialistklinikken i Buskerud, Medi3 i Møre og Romsdal samt Ringvollklinikken i Østfold som ble innlemmet i ordningen i 2002. Det foreligger ytterligere godkjenning for to sykehus i 2002. Dette gjelder Colosseum Klinikken i Oslo og Spesial- Helsesenteret MosseAkutten. Disse foreslås innlemmet i ISF-ordningen fra og med 2003. Fra 2002 mottar de regionale helseforetakene også ISF-refusjon når det kjøpes dagkirurgisk behandling hos privatpraktiserende avtalespesialister utenfor offentlig godkjente sykehus.

Det er et mål å stimulere til behandling nær pasientens bosted når dette er til fordel for pasienten og representerer sparte utgifter for folketrygden til syketransport. Dagens finansieringsordninger og oppdeling av finansieringsansvar kan i noen tilfeller hindre rasjonelle behandlingsløsninger. Dette gjelder bl.a. for cellegiftbehandling og dialyse når dette skjer som et ledd i desentralisert spesialisthelsetjeneste. Fra 2002 er derfor Alta helsesenter og Ørlandet dialysestasjon inkludert i den ISF-finansierte forsøksordningen knyttet til dialysebehandling utenfor sykehus i tillegg til Otta legesenter. Satellitt-basert dialysebehandling etablert i andre sykehus, er således inkludert i ISF som en ordinær del av sykehusenes virksomhet. Fra 2002 er det også åpnet for DRG-refusjon for cellegiftbehandling ved sykestuer dersom dette er desentralisert sykehusbehandling. Helsedepartementet skal godkjenne etablering av slik behandling. På sikt vil en kunne få innsparinger i utgifter til syketransport dersom det etableres slike tilbud på flere steder.

Innlemming av nye pasientgrupper og markerte kapasitetsutvidelser i ordningen, vurderes etter søknad og skal være gjenstand for godkjenning i departementet før eventuell innlemming i ISF.

Fjerning av kryptaket

Kryptaket er fjernet i 2002, jf. nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2001-2002).

Avregningsprosedyrer

Det er etablert et eget regelverk for finansieringsordningen. Regelverket revideres én gang i året. Retningslinjer for koding og refusjon vil bli beskrevet i dokumentet " Innsatsstyrt finansiering 2003". Dokumentet erstatter tilsvarende dokument gjeldende for 2002.

De regionale helseforetakene mottar a-kontoutbetalinger basert på forventede refusjoner i driftsåret. Det vil i 2003 bli foretatt en foreløpig avregning etter at utbetalingsgrunnlaget for 2. tertial er gjennomgått av departementet. Endelig avregning for 2003 vil bli foretatt våren 2004.

Utbetalingsgrunnlaget er pasientdata innrapportert fra sykehusene. Departementet gjennomgår hvert tertial aktivitetstallene for å sikre at de er i tråd med gjeldende retningslinjer for ordningen. De regionale helseforetakene og sykehusene vil løpende få tilbakemelding om aktivitetstallene etter de tertialvise innrapporteringene.

Det rådgivende utvalg for ISF-registrering

Det forventes at retningslinjer for registrering av pasienter og medfølgende diagnoser blir lojalt fulgt opp av sykehusene. Det er imidlertid en gråsone mellom anbefalt kodingspraksis og klare brudd på retningslinjene i ISF. Det er de enkelte klinikker som fastsetter de diagnoser og prosedyrer som er grunnlag for utbetalingene i ISF. Det er opprettet et uavhengig utvalg som skal gi råd til departementet når det foreligger tvil om utbetalingsgrunnlaget.

Dette er et utvalg oppnevnt på faglig grunnlag. På bakgrunn av råd fra utvalget foretar departementet om nødvendig endringer i utbetalingsgrunnlaget til det enkelte regionale helseforetak.

2. Resultatrapport 2001

Aktivitetsutvikling

Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall opphold som ligger til grunn for ISF-utbetalingene i 2000 og 2001, samt prosentvis endring. Tabellen viser utviklingen for heldøgnsopphold, dagbehandling og totalt antall opphold. Dagbehandling inkluderer både innlagte dagpasienter og polikliniske behandlinger inkludert i ISF (i hovedsak dagkirurgi, cytostatikabehandling og hjerteutredninger). For nærmere omtale om poliklinisk aktivitet som ikke er finansiert gjennom ISF, vises det til kap. 732, post 77 Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus mv.

Totalt ble aktivitetsveksten i 2001 om lag 6,3 pst. målt i antall opphold. Det ble i St.prp. nr. 1 (2000-2001) lagt til grunn en målsetting om at veksten i aktivitet isolert sett skulle føre til en vekst i utbetalingene på 2 pst. eksklusiv økning i pasienttyngde. Sammensetningen av aktivitetsveksten i 2001 på 6,3 pst. medførte en vekst i utbetalingene på 4,5 pst. Se boks for nærmere redegjørelse.

Endring i ISF-finansiert aktivitet totalt og fordelt på heldøgnsopphold og dagbehandling 2000 og 2001

2000

2001

2000-2001

Heldøgnsopphold

653 869

678 642

3,8

Dagbehandling

329 771

367 414

11,4

Totalt antall opphold

983 640

1 046 056

6,3

Kilde: SINTEF Unimed

Boks 7.1 Noen sentrale begrepsavklaringer innen ISF

DRG-systemet gjør det mulig å sammenligne behandlingsaktiviteten på sykehusene. Behandlingsaktiviteten måles i antall DRG-poeng som et mål for både behandlingsvolum og behandlingstyngde. Systemet klassifiserer sykehusopphold i grupper som er medisinsk og ressursmessig tilnærmet homogene. Alle DRGer (Diagnose Relaterte Grupper) har en kostnadsvekt (DRG-vekt) som uttrykker det relative ressursforbruk denne pasientgruppen har i forhold til gjennomsnittspasienten. «Tunge» opphold (heldøgnsopphold) er mer ressurskrevende enn «lette» opphold (dagopphold). Heldøgnsopphold har dermed en høyere kostnadsvekt enn dagopphold og fører til høyere ISF-utbetalinger. Heldøgnsopphold står for om lag 90 pst. av utbetalingene i ISF, mens dagopphold utgjør om lag 10 pst. av utbetalingene. I 2001 var det en økning på 3,8 pst. i antall heldøgnsopphold og en økning på 11,4 pst. i antall dagbehandlinger. Dersom veksten i tjenesteproduksjon vektes i forhold til hvor stor betydning denne har for veksten i ISF-utbetalingene, gir dette isolert sett en vekst i utbetalingene på om lag 4,5 pst. i 2001. Når det i de årlige budsjettproposisjonene redegjøres for forutsatt aktivitet innenfor ISF-ordningen, er det slikt veid gjennomsnitt det siktes til. Veksten i antall opphold på 6,3 pst. er ikke et veid gjennomsnitt, og er derfor ikke direkte sammenlignbar med aktivitetsmålsettingen på 2 pst. som var forutsatt i St.prp. nr. 1 (2000-2001). Vekst i antall opphold er imidlertid kun ett av elementene som fører til økte ISF-utbetalinger. Utbetalingene påvirkes i all hovedsak av tre faktorer:

  • Antall sykehusopphold

  • Gjennomsnittlig pasienttyngde

  • Enhetspris

Evaluering og videreutvikling av ISF

Ulike sider ved innsatsstyrt finansiering evalueres løpende. Resultatene brukes også til å videreutvikle og oppdatere ordningen i takt med endrede forhold i sykehusene. Med de forandringer som hele tiden skjer i medisinsk teknologi og behandlingsmuligheter, er det et løpende behov for å videreutvikle finansieringsordningen og analysere mulige virkninger ordningen kan gi.

KITH har i samarbeid med SINTEF Unimed levert et forprosjekt som dokumenterer nytten av å samordne finansieringsordningene for pasientbehandling på sykehusene og finansieringsordningene rettet mot private spesialister utenfor sykehus. Siktemålet med en samordning er å sikre at samme behandling gir samme finansiering uavhengig av omsorgsnivå. For dagkirurgi er allerede dette innført fordi det finnes et registreringsgrunnlag basert på etablerte kodeverk. Dette er også innført for en del dagmedisin (cytostatikabehandling, dialyse, medisinsk abort og hjerteutredninger). For annen medisinsk behandling eksisterer det ikke kodeverk som kan skille "lett" medisinsk behandling fra "tung" medisinsk behandling. Dagens refusjoner for denne behandlingen er basert på kostnadene for innleggelser. For disse behandlingene vil en felles refusjon gi gode refusjoner for dagbehandling mens pasienter som må legges inn vil bli oppfattet som ulønnsomme. Slike forhold kan oppmuntre sykehusene til å favorisere "lette" dagpasienter fremfor "tunge" pasienter som må legges inn.

Parallelt med dette er det avdekket behov for å få til en mer målrettet finansiering innenfor medisinsk behandling (nyfødtmedisin, intervensjons- og intensivbehandling, ikke-kirurgisk kreftbehandling og rehabilitering).

En videreutvikling av finansieringsordningene vil i neste omgang danne grunnlag for et felles finansieringssystem for innlagte og polikliniske pasienter. Et slikt arbeid vil måtte ta noe tid fordi det først må utvikles kodeverk som sykehusene må ta i bruk. Dette registreringsgrunnlaget vil i neste omgang danne grunnlag for en hensiktsmessig grupperingsløsning med nødvendige kostnadsberegninger.

Bevilgningen på 2 mill. kroner til evaluering og videreutvikling av ordningen foreslås videreført i 2003.

3. Utvikling i antall sykehusopphold 1. tertial 2002

Aktivitetstall for 1. tertial 2002 viser en vekst på landsbasis i totalt antall opphold på 3,1 pst. fra samme periode i 2001. Veksten er størst for planlagt behandling (4,5 pst. mot 2,2 pst. for øyeblikkelig hjelp innleggelser) og dagbehandling øker betydelig mer enn heldøgnsbehandling (7 pst. mot 1,2 pst.). Det er regionsvise variasjoner i aktivitetsutviklingen. Et veid gjennomsnitt, der det tas hensyn til at dagopphold er mindre ressurskrevende enn døgnopphold (jf. boks foran), medfører en vekst på 1,7 pst. Dette er rimelig i tråd med forutsatt aktivitetsvekst fra 2001 til 2002 på om lag 1,5 pst., jf. Innst. S. nr. 243 (2001-2002).

4. Bevilgning 2003

I bevilgningsforslaget for 2003 på 16 853 mill. kroner er det lagt til grunn at reell aktivitet målt i DRG-poeng (produkt av antall opphold og DRG-indeks) skal opprettholdes på samme nivå som i 2002. Refusjonssatsen foreslås økt fra 55 til 60 pst. mot en tilsvarende reduksjon i basisfinansieringen til de regionale helseforetakene. Med samme aktivitet vil de regionale helseforetakene derfor få de samme inntekter som før økningen i refusjonssatsen.

Palliativ (lindrende) behandling

Målsettingen er å styrke tilbudet til pasienter med behov for smerte- og symptomlindrende behandling i livets sluttfase ved bruk av økonomiske virkemidler. Det er i 2002 avsatt 20 mill. kroner øremerket pasientgruppen. Om lag halvparten av bevilgningen ble gitt til å opprette eller opprettholde hospice-senger ved sykehusene. Resten av midlene ble fordelt mellom ambulante team med utspring i sykehus og opprettelse av egne enheter ved sykehjem. Det finnes også en egen poliklinisk takst for palliativ behandling i poliklinikk systemet. Data for 2001 indikerer om lag 300 behandlinger på poliklinikkene.

Bevilgningen på 20 mill. kroner videreføres i 2003, men med en noe annen innretning. Det er et mål å utvikle en mer permanent finansieringsordning for pasientgruppen. Utfordringen ligger i å finne en ordning som på samme måte som prosjektstøtte, oppmuntrer til å styrke tilbudet innen lindrende behandling på riktig behandlingsnivå. For 2003 foreslås det at den delen av prosjektmidlene som har gått til investering og drift av senger ved sykehusene i 2002 legges inn i ISF-ordningen. Også deler av driften av ambulante team legges inn.

Palliativ behandling kan gis i tilknytning til flere sykdommer. Departementet legger til grunn at finansieringen av lindrende behandling skal være den samme uansett grunnsykdom. Samtidig er det viktig at sykehusene registrerer behandlingen på en slik måte at det er mulig å følge ulike pasientgrupper. Det legges derfor opp til en ordning med tilleggsrefusjon på 500 kroner for dagpasienter og 12 000 kroner for heldøgnspasienter utover DRG-refusjon når pasienten har fått lindrende behandling uansett grunnsykdom. Løsningen vil bli utformet slik at den støtter opp om medisinsk riktig registrering. Det foreslås at det overføres 10 mill. kroner fra kap. 732, post 70 for å dekke økte refusjoner gjennom ISF. Det tas forbehold om eventuelle justeringer i tilleggsrefusjonen dersom volumet avviker vesentlig fra det som er lagt til grunn i fastsettelsen av tilleggsrefusjonen. Styrket ISF-finansiering vil ikke oppmuntre til etablering av tilbud utenfor sykehus der hvor dette er mest hensiktsmessig. Kravet til prosjektstøtte for sykehjemsplasser har i 2002 vært at det skal foreligge et tett samarbeid med sykehus. Støtte til primærhelsetjenesten er viktig for spredning av kunnskap om lindrende behandling. I samarbeid med Sosialdepartementet vil det bli utredet en permanent finansiering av sykehjemsplasser forbeholdt omsorg ved livets slutt.

Det foreslås at tilskuddet til prosjekter utenfor sykehus videreføres i 2003, jf. omtale under kap. 732, post 70. Det tas sikte på å etablere en permanent finansieringsordning som fremmer lindrende behandling ved sykehjem fra og med 2004.

Hjertekirurgi

I 2002 er det tatt i bruk et nytt refusjonsgrunnlag basert på analyser av kostnads- og aktivitetsdata ved 17 av landets sykehus i 2000. Det nye refusjonsgrunnlaget vil ha som effekt at ISF-ordningen i større grad vil gjenspeile de faktiske kostnadene ved pasientbehandlingen. Denne justeringen er en direkte oppfølging av det som tidligere er varslet Stortinget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) fra Sosial- og helsedepartementet.

Noen av DRGene for de store hjerteoperasjonene har etter denne gjennomgangen fått en betydelig reduksjon i kostnadsvekter. De nye kostnadsvektene har redusert inntektsgrunnlaget til Feiringklinikken og Hjertesenteret i Oslo fordi disse er stykkprisfinansiert gjennom DRG-refusjonene til de regionale helseforetakene. I tillegg mottar de finansiering fra de regionale helseforetakenes basisbevilgninger.

For 2002 er det valgt et opplegg hvor det brukes "gamle" kostnadsvekter for fire hjerte-DRGer med store volum på de to hjerteklinikkene. Opplegget gir de regionale helseforetakene økte DRG-refusjoner fra staten for all hjertebehandling i de fire DRGene (om lag 160 mill. kroner) og sikrer i tillegg at medfinansieringen fra basisbevilgningene til de to hjerteklinikkene opprettholdes på samme nivå som i 2001. Det vises til omtale i St.prp. nr. 59 (2001-2002), jf. Innst. S. nr. 243 (2001-2002). Løsningen innebærer at driften ved de to hjerteklinikkene ble sikret ved at både staten og de regionale helseforetakene tar et felles ansvar. En løsning innenfor ISF-ordningen sikrer økt medfinansiering fra de regionale helseforetakene.

For 2003 legger departementet opp til å bruke de "nye" kostnadsvektene for hjertekirurgi. De reduserte utbetalingene gjennom ISF som følge av dette (160 mill. kroner) overføres basisbevilgningene til de regionale helseforetakene. For 2003 innebærer dette at de regionale helseforetakene får en økning i basisbevilgningen tilsvarende reduksjonen gjennom ISF. Departementet vil i sin styring av de regionale helseforetakene følge opp Stortingets vedtak og forutsetningene fra behandlingen av St.prp. nr. 59 (2001-2002) om drift av Hjertesenteret og Feiringklinikken.

Når det gjelder Hjertesenteret i Oslo pågår det en prosess i regi av Helse Sør RHF, med sikte på integrering av virksomheten i Rikshospitalet HF. Budsjettframlegget er basert på at en slik integrasjon gjennomføres. Alle forutsetninger er ennå ikke avklart, slik at en må ta eventuelle tilpasninger dersom saken skulle finne en annen løsning.

Legemiddelet Remicade

Med virkning fra 1.10.2002 refunderer trygden et nærmere fastsatt kronebeløp ved bruk av legemiddelet Remicade. De budsjettmessige konsekvensene av omleggingen for hele 2003 gjøres slik at de regionale helseforetakene er økonomisk likestilt før og etter omleggingen, gitt at de behandler like mange pasienter som før. Som følge av dette er basisbevilgningen til de regionale helseforetakene (kap. 732, postene 71 - 75) redusert med 50 mill. kroner og ISF-anslaget (kap. 732, post 76) redusert med 26 mill. kroner.

Omleggingen gjelder bare bruk av Remicade når grunnsykdommen er leddgikt. Som følge av dette bortfaller ordningen med tilleggsrefusjon over ISF-ordningen for denne pasientgruppen. Ordningen med tilleggsrefusjon over ISF-ordningen for pasienter med Crohns sykdom videreføres imidlertid i 2003.

De regionale helseforetakenes medfinansiering

Det vises til det økonomiske opplegget for de regionale helseforetakene under kap. 732, postene 71-75.

Høyere refusjon for dagbehandling

For en del kirurgiske prosedyrer er det allerede innført en felles refusjon uavhengig av omsorgsnivå. Dette har latt seg gjøre fordi det finnes kodeverk som sikrer at samme behandling får samme refusjon uansett omsorgsnivå. Det samme gjelder enkelte medisinske behandlinger (cytostatikabehandling, dialyse, medisinsk abort og hjerteutredninger). Siden 2000 har det blitt foretatt en reduksjon i refusjonen for andre sykehusopphold dersom pasienten skrives inn og ut samme dag. I 2003 videreføres denne ordningen.

Det er mulig å tilby mer behandling som dagbehandling uten innleggelse. Dagmedisin øker i omfang og blir mer ressurskrevende. For å oppmuntre til økt bruk av dagmedisin og samtidig ta høyde for at denne behandlingen i gjennomsnitt blir mer ressurskrevende, foreslås det at vekten for dagbehandling i medisinske DRGer økes fra 0,12 til 0,15 i 2003. Det er anslått at dette vil øke utbetalingene til de regionale helseforetakene med 30 mill. kroner. Det er videre behov for å harmonisere enkelte av de medisinske takstene på poliklinikkene med refusjonene for dagbehandling. Dette gjelder i første rekke enkelte utredningstakster. Det vises til nærmere omtale under kap. 732, post 77. De økte utbetalingene dekkes ved å underkompensere veksten i enhetsprisen tilsvarende 60 mill. kroner, og innebærer at det kan avsettes 30 mill. kroner til å oppjustere enkelte utredningstakster på poliklinikkene, jf. omtale under kap. 732, post 77. Det vil i 2003 også bli vurdert å differensiere prisreglene for innleggelser hvor pasienten blir overført til annet sykehus samme dag.

Enhetspris

Det er lagt til grunn en prisomregning på 3,9 pst. i budsjettforslaget for 2003.

Når sykehusene registrerer mer komplett den samme aktiviteten som før, medfører det at DRG-indeksen øker. En slik økning i DRG-indeksen vil ikke ha sitt motstykke i tilsvarende økt ressursbruk, og skal derfor heller ikke medføre økte utbetalinger gjennom ISF-systemet. I likhet med budsjettopplegget for 2002, legges det også for neste år opp til å redusere enhetsprisen svarende til antatt økning i DRG-indeksen pga. bedret registrering. Departementet vil ha et bedre grunnlag for å foreta en slik justering når aktivitetstallene for 2. tertial 2002 foreligger. Foreløpig legger departementet til grunn at enhetsprisen skal reduseres med knapt 2 prosentenheter som følger av dette, tilsvarende 260 mill. kroner.

Forslaget om å øke refusjonene for dagbehandling og enkelte behandlinger på poliklinikken gjennomføres innenfor en ramme på 60 mill. kroner svarende til en nedjustering av enhetsprisen med 0,4 prosentenheter.

Samlet sett innebærer dette en økning av enhetsprisen med om lag 1,7 pst. Enhetsprisen for 2003 foreslås satt til 29 931 kroner. Den endelige enhetsprisen for 2003 vil bli fastsatt etter at aktivitetstallene for 2. tertial 2002 foreligger.

Post 77 Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus mv. (tidl. kap.730 post 71)

1. Formål

Posten omfatter refusjon for poliklinisk virksomhet ved offentlige helseinstitusjoner, inklusive laboratorie- og røntgenvirksomhet. Det er en målsetting at takstsystemet skal gi et så effektivt pasientbehandlingssystem som mulig ved å stimulere til bruk av poliklinisk behandling og bidra til en mest mulig effektiv utnyttelse av de samlede ressursene i helsesektoren. Behandlingsaktiviteten skal bidra til å redusere unødig ventetid for vurdering og behandling.

Statens refusjoner for poliklinisk virksomhet inklusive pasienters egenbetaling dekker om lag halvparten av gjennomsnittskostnadene. De øvrige utgiftene dekkes via rammebevilgningen til de regionale helseforetakene. De polikliniske refusjonene utbetales direkte til behandlende sykehus.

2. Resultatrapport 2001

Regnskapet viser at det i 2001 ble utbetalt 3 348 mill. kroner. Dette er en vekst på om lag 13 pst. fra 2000. Sykehusene har i tillegg fått økte inntekter som følge av økningen i pasienters egenandeler, slik at totalt har veksten i sykehusenes inntekter fra poliklinisk behandling vært på 13,5 pst. Stortinget vedtok under behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2001 å øke bevilgningen til poliklinisk virksomhet med 30 mill. kroner for satsing på hjemmebasert dialyse (peritoneal dialyse), jf. Innst. S. nr. 325 (2000-2001). I 2001 ble det også opprettet takst for pasientopplæring innen astma. Korrigert for disse takstendringene var veksten i utbetalingene på vel 11 pst. fra 2000 til 2001. Utgiftsøkningen fra 2000 til 2001 var sterkere enn tidligere år, se tabell nedenfor. Dette skyldes en kombinasjon av reell aktivitetsøkning og innføringen av kontrollsystemet POLK fra 1. februar 2000 som til dels forsinket utbetalingene over til 2001. Takstene ble ved inngangen til 2001 prisjustert med 3,2 pst. Justert for dette og innføringen av nye takster, økte poliklinisk aktivitet med om lag 7,5 pst. fra 2000 til 2001.

Det er store variasjoner i utgiftsutviklingen fylkene imellom. Mens refusjonene til sykehusene i Hedmark fylkeskommune økte med 41 pst. og i Vest-Agder med 36 pst. fra 2000 til 2001, gikk refusjonene ned med 2 pst. for sykehusene i Østfold fylkeskommune og med 1 pst. for Møre og Romsdal. Et gjennomgående trekk er at de fylkeskommuner som hadde en sterk vekst fra 1999 til 2000 har en mer moderat vekst fra 2000 til 2001, samtidig som de fylkeskommuner som hadde svak til moderat vekst mellom 1999 til 2000 viser sterkere vekst mellom 2000 og 2001.

Regnskapsførte utgifter til poliklinisk virksomhet. Tall i mill. kroner.

Spesialitet

2000

Pst. endring

2001

Pst. endring

Poliklinisk virksomhet

1558

8,3

1770

13,6

Voksenpsykiatri

254

16,2

276

8,8

Barne- og ungdomspsykiatri

201

3,8

221

19,5

Laboratorium

618

0,0

697

12,8

Røntgen

335

-13,6

382

14,1

Totalt

2966

3,8

3348

12,9

3. Refusjonssats på like vilkår for offentlige og private røntgeninstitutter

I innstillingen til St.prp. nr. 61 (1999-2000) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 2000 (jf. Innst. S. nr. 220 (1999-2000)), ble regjeringen bedt om å fremme forslag for Stortinget om refusjonssats på like vilkår for private og offentlige røntgeninstitutt. På denne bakgrunn ble det med virkning fra 1. januar 2002 implementert et nytt refusjonssystem for radiologiske polikliniske undersøkelser. Det nye systemet ivaretar hensynet til refusjonssats på like vilkår, ved at refusjonssystemene nå er like for offentlige og private røntgeninstitutt.

I Budsjett-Innst. S. nr. 11 (2001-2002) fattet Stortinget følgende vedtak:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå refusjonstakstene for utførsel av MR-undersøkelser slik at disse blir likeverdige for offentlige og private røntgeninstitutt, og vurderes samlet under samme post og underlegges de samme forskrifter.»

I refusjonssystemet er det sju hovedgrupper for refusjoner som angår MR-undersøkelser. For alle hovedgruppene ligger det en kostnadsberegning til grunn for refusjonen. Enkelte refusjoner for MR-undersøkelser er høyere for private institutter og andre er høyere for offentlig radiologi. Forskjellene er imidlertid små for de fleste takstene. Den største forskjellen går i privates favør, og er på vel 7 pst. Den forskjellen som er i takstene må sees i sammenheng med ulik kostnadsstruktur mellom private institutter og røntgenavdelinger på sykehus, som f.eks. at de offentlige røntgen avdelingene har vaktberedskap. Gjennomgangen gir etter departementets mening ikke grunnlag for endringer av takstene.

Når det gjelder spørsmålet om å samle utbetalingene til offentlige og private røntgeninstitutt på samme post og underlegge utbetalingene de samme forskrifter, har departementet valgt å avvente innstillingen til utvalget som skal vurdere framtidig finansieringssystem for spesialisthelsetjenesten. Departementet viser til at hovedvilkåret for at refusjon kan kreves er det samme i de to forskriftene. Det vises også til omtale i kap. 2711, post 76.

4. Omlegging til nytt refusjonssystem for røntgeninstituttene - erfaringer i 2002

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) Folketrygden var det en forutsetning at selve omleggingen skulle være budsjettnøytral, gitt uendret aktivitet. Videre varslet departementet følgende:

«Departementet vil kontinuerlig følge opp hvorvidt uønskede effekter kan oppdages gjennom rapportering av data, og vil korrigere systemet hvis kostnadsutviklingen ikke blir som tilsiktet, eller intensjonen med omleggingen ikke blir ivaretatt.» Stortinget hadde ikke innvendinger til dette (jf. også Budsjett-Innst. S. nr. 11 (2001-2002)).

Regnskapstall for årets åtte første måneder viser at utbetalingene til de offentlige røntgenpoliklinikkene har vokst med 24 pst. i forhold til samme periode i fjor. For de private røntgeninstituttene er veksten vel 50 pst. jf. kap. 2711, post 76.

En foreløpig analyse av innmeldte refusjonskrav fra første halvår for private røntgeninstitutt, dokumenterer at enkelte typer undersøkelser er kodet på en annen måte enn forutsatt ved implementeringen av finansieringsløsningen. Røntgeninstituttene har dermed fått høyere refusjonsinntekter enn forutsatt. Departementet vil derfor foreta tilpasninger i refusjonssystemet i 2002 basert på den foreløpige evalueringen av takstomleggingen. Det er usikkert om resultatene for private røntgeninstitutter kan overføres til offentlige røntgenavdelinger. Sett på bakgrunn av at systemene er like, og at det også har vært en sterk vekst i utgiftene til offentlig radiologi, legges det til grunn at de aktuelle tiltakene vil redusere utbetalingene med anslagsvis 20 mill. kroner i 4. kvartal 2002. Anslaget er usikkert. Det vises også til omtale i kap. 732, post 77.

5. Tilstandsvurdering

Alle takster ble priskompensert med 3,6 pst. gjeldende fra 1. januar 2002. Fra samme dato ble det innført takst for pasientopplæring innen nefrologi (læren om nyrene). Som et ledd i oppfølgingen av «Si @!» ble det fra 1. juli 2002 iverksatt telemedisinske takster for henholdsvis stillbilde og videokonsultasjoner innen øre-nese-hals og hud. Fra 1. juli ble det også satt iverk nye takster som ivaretar Stortingets vedtak om en engangs egenandel på 18 000 kroner som gir inntil tre forsøk med assistert befruktning, jf. Innst. S. nr. 243 (2001-2002).

Justert for utbetalingene til poliklinisk radiologi har utgiftene over posten i årets åtte første måneder vokst med vel 12 pst. målt i forhold til samme periode i fjor. Det er spesielt utgiftene til psykiatriske poliklinikker og laboratoriene som har økt. Da utgiftene varierer mye fra måned til måned er det likevel for tidlig å anslå med rimelig sikkerhet hva utbetalingene for hele 2002 kommer til å bli. Regnskapstall t.o.m. august 2002 tyder likevel på at utgiftene vil bli større enn forutsatt i vedtatt budsjett for 2002.

6. Budsjettforslag 2003

I budsjettet for 2003 er det foreslått bevilget 3 830 mill. kroner til poliklinisk virksomhet. Forslaget er basert på en helhetlig vurdering, der det også tas hensyn til at det i 2002 ligger an til en betydelig økning av aktivitet og utbetalte refusjoner ut over vedtatt budsjett 2002. I denne situasjonen er det viktig å unngå unødvendige kontroller ved poliklinikkene. Det vises her til en studie utført ved St. Olavs Hospital, som indikerer at volumøkningen ved poliklinikkene ved St. Olavs Hospital i stor grad skyldes at pasientene kontrolleres oftere. Departementet mener at en ikke kan generalisere fra denne undersøkelsen, men det kan være en indikasjon på at for mange kontrolltiltak skjer i poliklinikkene. Det bør derfor tilstrebes i større grad å plassere kontrolltiltak på lavere behandlingsnivå, i praksis primærhelsetjenesten. Dette kan bidra til at det samlede tilbudet til pasientene kan opprettholdes. Blant annet på denne bakgrunn er det for 2003 budsjettert med en viss aktivitetsnedgang for sykehusene fra det antatt høyere nivået i 2002, svarende til omlag 1 prosentenhet eller omlag 55 mill. kroner.

Det legges i tillegg opp til en gjennomsnittlig reduksjon av takstene svarende til 85 mill. kroner. Takstreduksjonen vil bli gjennomført innenfor områder der det er observert særlig sterk vekst, som f.eks. innenfor radiologi og laboratorievirksomhet. Årsakene til veksten i utgiftene til poliklinisk virksomhet vil bli gjennomgått av departementet. Denne gjennomgangen vil danne grunnlag for de tiltakene som vil bli gjennomført.

Det foreslås å øke egenandelene for spesialistkonsultasjoner med 4 pst. fra 1. juli 2003. Refusjonssatsene for poliklinisk virksomhet reduseres tilsvarende antatte merinntekter fra egenbetaling til poliklinikkene på 15 mill. kroner.

Departementet vil i løpet av 2002 få overlevert den endelige rapporten som evaluerer omleggingen av refusjonssystemet for røntgen. Ut fra denne vil departementet vurdere om det er grunnlag for ytterligere endringer i refusjonssystemet i tillegg til tiltak gjennomført fra 4. kvartal 2002 for å oppfylle vilkåret om budsjettnøytralitet ved innføring av nytt refusjonssystem i 2002 jf. kap. 2711, post 76.

Behandling uten innleggelse er bedre samfunnsøkonomi og bedre for den enkelte pasient. For å oppmuntre til økt bruk av dagbehandling der dette er medisinsk forsvarlig, legges det opp til å øke enkelte medisinske takster, i første rekke innen utredning. Formålet med dette er å harmonisere takstene på poliklinikk med tilsvarende DRG-refusjoner for innleggelse. Det er derfor foreslått å overføre 30 mill. kroner fra kap. 732, post 76. Det vises til omtale under kap. 732, post 76.

Som et ledd i et nytt opplegg for finansieringen av palliativ behandling, omfatter forslaget også at taksten ambulant onkologisk behandling i hjemmet eller på annen institusjon skal utvides til også å omfatte smertebehandling. Det vises til omtale under kap. 732, post 70.

Post 78 Tilskudd til regionsykehus (før kap. 730 post 72)

1. Formål og hovedprioriteringer

Formålet med regionsykehustilskuddet er å gi et økonomisk grunnlag for regionsykehusene slik at de kan ta ansvar for drifts- og infrastrukturkostnader knyttet til kostbare og høyt spesialiserte tjenester som tilbys pasienter fra flere fylker, oppbygging av pålagte, avanserte spesialisthelsetjenester, samt å ivareta forskning og undervisning av medisinerstudenter.

Regionsykehustilskuddet består av fire deler:

  • Tilskudd til basiskostnader må anses som en rammefinansiering som ikke retter seg mot målbar aktivitet. Tilskuddet skal gi et økonomisk bidrag til de regionale helseforetakene for de merkostnader som er knyttet til å eie og drive et regionsykehus. Dette omfatter bl.a. infrastrukturkostnader knyttet til drift og vedlikehold av arealer, utstyr m.m. tilknyttet særskilte funksjoner, forskning og undervisning, samt merkostnader knyttet til høyere bemanningsfaktor sammenlignet med andre sykehus. Midler til subsidiering av gjestepasienter samt midler til regionfunksjoner er også inkludert i basistilskuddet.

  • Tilskudd til særskilte funksjoner, det vil si lands- og flerregionale funksjoner og nasjonale kompetansesentra. Landsfunksjoner utføres bare ett sted i landet, mens flerregionale funksjoner utføres ved flere, men ikke alle regionsykehus. Kompetansesentrene har et spesielt ansvar for bl.a. å drive faglig utvikling, kompetanseutvikling og veiledning over hele landet.

  • Tilskudd til forskning er rettet mot forskningsprosjekter innen klinisk forskning, herunder utprøvende behandling.

  • Tilskudd til undervisning kompenserer delvis for sykehusenes merkostnader ved å motta medisinerstudenter i den kliniske behandlingen

Fra 2002 utbetales hele regionsykehustilskuddet til Helse Øst RHF, Helse Vest RHF, Helse Midt-Norge RHF og Helse Nord RHF. Helse Sør RHF er ikke omfattet av regionsykehustilskuddet da Rikshospitalet og Radiumhospitalet, som statlige sykehus før sykehusreformen trådte i kraft, hadde egne bevilgninger på statsbudsjettet. I forbindelse med sykehusreformen ble bevilgningene lagt inn i basisbevilgningen til Helse Sør RHF.

2. Resultatrapport 2001

Ved behandlingen av St.prp. nr. 22 (2001-2002) Om endringer under enkelte kapitler på statsbudsjettet for 2001 under Sosial- og helsedepartementet, bevilget Stortinget 231 mill. kroner for å styrke den særskilte regionsykehusfinansieringen i 2001. Samlet bevilgning under regionsykehustilskuddet ble med dette 2 095,8 mill. kroner i 2001. Departementet har mottatt regnskap og rapporter for bruken av tilskudd til særskilte funksjoner, forskning og utdanning for 2001. Rapporteringen omfatter aktivitetsomtale, aktivitetstall og regnskap. I St.prp. nr. 22 (2001-2002), jf. Innst. S. nr. 57 (2001-2002) ble det bevilget 2,5 mill. kroner til landsfunksjon for kompliserte rygglidelser over regionsykehustilskuddet, se omtale under pkt 3. Det ble ellers ikke tildelt spesielle midler til igangsetting av nye funksjoner i 2001, men gjennom omprioriteringer ble det gitt tilskudd til enkelte tidligere godkjente funksjoner. Økt tilskudd til undervisning i 2001 er gått til å dekke utgifter ved sykehusene i forbindelse med opptrappingen av antall medisinerstudenter ved universitetene. Tilskudd til forskning ble økt med 17,6 mill. kroner i 2001 og fordelt etter aktivitet ved de fire regionsykehusene.

3. Tilstandsvurdering

Daværende Sosial- og helsedepartement nedsatte i april 2001 en interdepartemental arbeidsgruppe som har hatt som formål å vurdere dagens regionsykehustilskudd i forhold til den statlige overtakelsen av spesialisthelsetjenesten, jf. Ot.prp. nr. 66 (2000-2001) Om lov om helseforetak m.m. og Innst. O. nr. 118 (2000-2001). Arbeidsgruppen avleverte sin innstilling 17. juni 2002. Innstillingen vil inngå i Helsedepartementets arbeid med samlet gjennomgang av finansieringssystemet for spesialisthelsetjenesten med sikte på implementering i 2004.

Sosial- og helsedirektoratet har i 2002 startet opp en bred evaluering av alle lands- og flerregionale funksjoner og nasjonale kompetansesentra, inkludert finansieringen av disse. Evalueringen skal resultere i anbefalinger om videreføring, funksjonsnivå, lokalisering og ev. samordning av hver enkelt funksjon.

Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring ved kronisk sykdom ble etablert i desember 2000 på Aker sykehus i Oslo. I 2001 ble det bevilget 2,8 mill. kroner til formålet samt gitt en engangsbevilgning på 600 000 kroner til prosjektet Lærings- og mestringssenter ved Sentralsykehuset i Vest-Agder. Tilskuddet er fra 2002 overført til regionsykehustilskuddet (basistilskuddet) til Helse Øst RHF, jf. St.prp. nr.1 (2001-2002). Det er i 2002 bevilget inntil 8,6 mill. kroner til senteret til etablering av lærings- og mestringssentre i hver helseregion samt styrking av tilbudet til familier med funksjonshemmede barn. Bevilgningen inkluderte overføringer av 2,2 mill. kroner fra kap. 730 post 67 Andre tilskudd og 3,9 mill. kroner fra kap. 674, post 21 Handlingsplan for funksjonshemmede under Sosialdepartementet samt en engangsbevilgning på 2,5 mill. kroner. Kompetansesenteret inngår i ovennevnte evaluering av særskilte funksjoner.

Nasjonalt program for aldersforskning har eksistert i 7 år og har de to siste årene vært lagt til Senter for Aldersforskning i Tromsø. Programmet ble i 2001 tildelt 4,75 mill. kroner over kap. 730, post 67 inkludert en tilleggsbevilgning på inntil 500 000 kroner. Programmet inngår i ovennevnte evaluering av særskilte funksjoner. Fra 2002 er tilskudd til Program for aldersforskning på 4,25 mill kroner overført fra kap. 730, post 67 Andre tilskudd til regionsykehustilskuddet.

Landsfunksjon for kompliserte rygglidelser ble i 2001 etablert ved St. Olavs hospital, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002), kap. 730, post 67 Nasjonalt Ryggnettverk. I St.prp. nr. 22 (2001-2002), jf. Innst. S. nr. 57 (2001-2002) ble det bevilget 2,5 mill. kroner til landsfunksjon for kompliserte rygglidelser over regionsykehustilskuddet. Midlene ble tildelt på nytt i 2002.

4. Budsjettforslag 2003

Regionsykehustilskuddet for 2003 foreslås bevilget med 2 118,6 mill. kroner. Forslag til bevilgning er prisjustert med 3,9 pst. Undervisningsdelen av regionsykehustilskuddet er konsekvensjustert med 21,549 mill. kroner i samsvar med tidligere vedtatte økninger i opptakskapasiteten av medisinerstudenter i Helse Øst RHF, Helse Vest RHF, Helse Midt-Norge RHF og Helse Nord RHF. Det er ikke lagt inn midler til opprettelse av nye lands- og flerregionale funksjoner og nasjonale kompetansesentra i budsjettforslaget for 2003.

Fra kap. 743, post 75 Tilskudd til styrking av psykisk helsevern foreslås 18,57 mill. kroner overført til regionsykehustilskuddet (særskilte funksjoner) for tre kompetansesentre i sikkerhets-, fengsels-, og rettspsykiatri. Tilskuddet foreslås overført til Helse Øst RHF (8 012 000 kroner) for helseregion Øst og Sør, Helse Vest RHF (5 859 000 kroner) og Helse Midt-Norge RHF (4 699 000 kroner) for helseregion Midt-Norge og Nord.

Fordelingen av tilskuddet på tilskuddsmottakere er som følger: (Beløp i hele 1000 kroner)

Tilskudds-

mottaker

Basis

Særskilte funksjoner

Forskning

Undervisning

Sum

Helse Øst RHF

420 658

40 2581)

22 207

74 863

557 986

Helse Vest RHF

430 744

44 957

32 014

119 745

627 460

Helse Midt Norge RHF

360 856

34 8561)

21 327

77 781

494 820

Helse Nord RHF

345 985

13 910

20 772

57 667

438 334

Sum

1 558 243

133 981

96 320

330 056

2 118 600

1) Midler øremerket Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring ved kronisk sykdom på Aker Sykehus og midler til opplæring av sykepleiere innen ultralyd ved Kompetansesenter for ultralyd ved St. Olavs Hospital overføres i 2003 fra basistilskuddet til tilskudd til særskilte funksjoner for hhv Helse Øst RHF og Helse Midt-Norge RHF.

Tilskudd til forskning foreslås økt med 15,226 mill. kroner. Dette er i tråd med Budsjett-innst. S. nr. 11 (2000-2001) om en gradvis opptrapping av forskningsdelen av regionsykehustilskuddet over en 5 års periode. Tilsvarende beløp i 2002 var på 10 mill. kroner.

Departementet finansierer et program for pasientnær klinisk forskning og alternativ medisin ved Norges forskningsråd. Programperioden er til 2005. Det forutsettes at kompetansesentrene for klinisk forskning videreføres innenfor tilskudd til forskning fra 2003.

Post 90 Lån til investeringsformål i helseforetak

Det foreslås at lån til investeringsformål for 2003 settes til 2 mrd. kroner, som er en økning på 1 mrd. kroner fra 2002.

Helseforetakene vil ha behov for midlertidig finansiering (byggelån) til større prosjekter. Det er en forutsetning at slik mellomfinansiering dekkes innenfor bevilgningen for 2003.

Kap. 0733 Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

01

Driftsutgifter

4 811

Sum kap 0733

4 811

Kap. 0734 Det norske radiumhospital

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

50

Statstilskudd

381 700

Sum kap 0734

381 700

Det norske radiumhospital ble fra 2002, som følge av statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten, lagt inn under Helse Sør RHF. Midlene ble lagt inn i basisbevilgningen til de regionale helseforetakene, jf. kap. 732 Regionale helseforetak.

Resultatrapport 2001

Aktivitetstall innlagte pasienter

Mål 2000

Resultat 2000

Mål 2001

Resultat 2001

Antall kurdøgn

117 500

111 969

114 400

109 510

Innlagte pasienter i alt

5 650

5 574

5 650

5 545

Sykehusopphold

12 050

13 110

12 700

13 474

Stråleterapi, behandl.serier

-

3 100

3 074

Operasjoner

-

2 039

2 102

Avviket mellom måltall og resultat for antall kurdøgn og antall innlagte pasienter, kan i hovedsak forklares med at det planlagte ettermiddagsskift nr. 2 innen stråleterapi ikke lot seg gjennomføre som følge av rekrutteringsvansker, og med at behandlingen for noen grupper delvis skjedde poliklinisk. Det totale antall fremmøter til stråleterapi økte med 3,7 pst. i 2001.

Polikliniske undersøkelser og behandling

Resultat 2000

Resultat 2001

Konsultasjoner

23 523

24 865

Strålebehandling, fremmøter

24 306

27 929

Fremmøter totalt

47 829

52 794

Den polikliniske aktiviteten var større i 2001 enn i de foregående årene, både hva gjelder konsultasjoner og strålebehandling. Langt flere pasienter får nå hele eller deler av diagnostisk utredning og behandlingen poliklinisk.

Kap. 0735 Statens senter for epilepsi (jf. kap. 3735)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

01

Driftsutgifter

148 534

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres

4 010

Sum kap 0735

152 544

Statens senter for epilepsi ble fra 2002, som følge av statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten, lagt inn under Helse Sør RHF. Midlene ble lagt inn i basisbevilgningen til de regionale helseforetakene, jf. kap 732 Regionale helseforetak.

Oversikt over resultatmål for Statens senter for epilepsi

Resultatmål

Resultat 2000

Forventet 2001

Resultat 2001

Kurdøgn

23 305

24 000

23 199

Utskrevne pasienter

1 028

1 000

1 098

Poliklinikk - antall konsultasjoner

1 357

2 500

2 857

Undersøkelsere på klinisk-nevrofysiologisk laboratorium

2 536

3 300

2 286

Antall telemetritimer

22 077

22 000

18 200

Kap. 0737 Barnesykehus (jf. kap. 3737)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

01

Driftsutgifter

49 663

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres

350

Sum kap 0737

50 013

Overført fra 2001 til 2002

Post 45: 444 000 kroner. Midlene er overført til kap. 732.

Voksentoppen senter for astma og allergi og Geilomo barnesykehus ble fra 2002, som følge av statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten, lagt inn under Helse Sør RHF. Midlene ble lagt inn i basisbevilgningen til de regionale helseforetakene, jf. kap. 732 Regionale helseforetak.

I 2001 hadde Voksentoppen 3 963 kurdøgn, mot planlagt 4 100. Liggetiden er blitt stadig kortere slik at flere pasienter ble behandlet, noe som går på bekostning av antall kurdøgn. I 2001 hadde Geilomo 7 298 kurdøgn, mot planlagt 7100.

Kap. 0738 Helsetjenesten på Svalbard (jf. kap. 3738)

Helsetjenesten på Svalbard (Longyearbyen sykehus) ble fra 2002, som følge av statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten, lagt inn under Helse Nord RHF. Midlene ble lagt inn i basisbevilgningen til de regionale helseforetakene, jf. kap. 732 Regionale helseforetak.'

I 2001 hadde Longyearbyen sykehus 3 628 polikliniske konsultasjoner, mot planlagt 3 500 og 196 liggedøgn mot planlagte 170.

Kap. 0739 Andre utgifter

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

21

Forsøk og utvikling i sykehussektoren , kan nyttes under post 75

211 765

202 000

117 386

50

Norges forskningsråd

34 766

37 400

61

Tilskudd til driftsavtaler

204 256

36 000

66

Mammografiscreening

98 877

70

Behandlingsreiser til utlandet

53 938

65 400

67 950

71

Tilskudd til Norsk Pasientforening m.fl.

4 426

4 700

4 880

72

Tilskudd til Norsk Pasientskadeerstatning

47 651

372 300

74

Reiseutgifter, turnuskandidater

7 869

9 100

75

Kreftbehandling m.m. , kan overføres, kan nyttes under post 21

136 586

347 200

340 900

76

Tilskudd til RIT 2000 , kan overføres

82 938

445 600

77

Luftambulanse

59 793

40 400

52 920

90

Innskuddskapital regionale helseforetak

5 200

Sum kap 0739

948 065

1 560 100

584 036

Det er overført fra 2001 til 2002:

Post 21: 14 525 000 kroner

Post 64: 24 910 000 kroner

Post 65: 91 828 000 kroner

Post 21 Forsøk og utvikling i sykehussektoren

Formål og oppgaver

Hovedformålet med posten er å bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag for den utøvende helsetjeneste i Norge. Posten dekker også evaluering og finansiering av nasjonale tiltak i sykehussektoren.

Den statlige overtakelsen av sykehussektoren innebærer økt ansvar og dermed økt behov for styringsinformasjon på flere områder. Statlige myndigheter har kontinuerlig behov for å ha kunnskap om situasjonen i sykehusvesenet, både når det gjelder økonomi, aktivitet, oppgavefordeling, metodebruk og kvalitet.

Det ble i 2001 bevilget 211,8 mill. kroner på denne posten. Av disse ble 138,8 mill. kroner benyttet til omstillings- og overgangskostnader i forbindelse med statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten og foretaksetablering jf. St.prp. nr. 84 (2000-2001), og St.prp. nr. 22 (2001-2002). Dette beløpet omfattet 78,2 mill. kroner til utarbeidelse av åpningsbalanser, overgang til regnskapslov, kartlegging av eiendommer, bygninger mv., omdanning av statssykehusene til helseforetak, etablering av helseforetak mv. Beløpet omfattet videre 33,6 mill. kroner til oppbygging og drift av 5 regionale helseforetak og 26,6 mill. kroner til nødvendige IT-tilpasninger. Midlene ble i sin helhet disponert i 2001, men grunnet tidspunktet for utbetalinger ble deler av midlene overført til 2002. De resterende 73 mill. kroner ble brukt til å framskaffe styringsinformasjon gjennom innsamling, publisering og analyser av aktivitets- og ressursdata fra sykehussektoren og gjennom utviklingsarbeid innen organisasjon og medisinsk metodevurdering.

Posten foreslås bevilget med 117 386 000 kroner i 2003.

Nedenfor omtales viktige formål som vil bli finansiert innenfor bevilgningsforslaget for 2003.

Regionale helseforetak - evaluering av reformen

Våren 2000 ble det igangsatt en evaluering av det regionale helsesamarbeidet, som var planlagt gjennomført i perioden 2000 - 2005.

Som følge av den statlige overtakelsen av sykehussektoren, er prosjektet omformulert til å gjelde evaluering av statlig eierskap og foretaksmodell. Det vises til Ot.prp. nr. 66 (2000-2001) Om lov om helseforetak m.m., om evaluering av reformen. Evalueringsarbeidet vil ha fokus på styringseffektiviteten i den nye organisasjonsstrukturen, med særlig vekt på det statlige og regionale nivå.

Kunnskapsdatabase og kompetansenettverk

I 1998 ble det etablert et prosjektarbeid med målsetting å frembringe og formidle kunnskap og erfaring om planlegging og bygging av sykehus, og å effektivisere arbeidet med evaluering og godkjenning av sykehusprosjekter. Arbeidet har vært organisert i et faglig nettverk bestående av enkeltpersoner fra offentlig virksomhet, forskningsmiljøet og rådgiverbransjen.

Kompetansenettverkets arbeid er evaluert og anbefalt videreført. Kompetansenettverket er forankret i Helsedepartementet. Fra 01.01.2003 vil nettverket bli vurdert lagt til Sosial- og helsedirektoratet.

Nasjonalt formidlingssenter i geriatri

Nasjonalt formidlingssenter i geriatri skal ivareta formidling av kompetanse innen feltet geriatri og eldreomsorg. Formålet er å øke fagets anseelse og rekrutteringen av personell, øke kompetansen og forbedre nettverk og samarbeid innen helse og omsorg for eldre i Norge. Senteret er organisert som en seksjon i stiftelsen Universitetsforskning i Bergen (Unifob), som har mottatt tilskudd til drift fra Helsedepartementet. Sosial- og helsedirektoratet er gitt i oppdrag å følge opp nasjonalt formidlingssenter i geriatri.

Forskningsvirksomhet relatert til spesialisthelsetjenesten

SINTEF Unimed fikk i 2002 tilskudd for å drive forskningsvirksomhet relatert til spesialisthelsetjenesten. Tilskuddet skal dekke generell kompetansestyrking, analyser av effektivitet, fordeling og kvalitet i spesialisthelsetjenesten, samt infrastruktur/drift. SINTEF Unimed vil i 2003 videreføre sine analyser innenfor somatikk og psykisk helsevern, med fokus på helseregionenes og helseforetakenes utfordringer.

Kvalitets- og styringsinformasjon

Den statlige overtakelsen av sykehussektoren gir nye muligheter og stiller nye krav til systemene for innhenting og publisering av kvalitets- og styringsinformasjon.

Hovedmålsetningene for 2003 vil være å:

  • etablere enhet for fritt sykehusvalg

  • videreføre tradisjonell styringsinformasjon ved SAMDATA og ventelisteregistrering for å sikre god dokumentasjon av effektene av sykehusreformene.

  • etablere et nasjonalt system for kvalitetsindikatorer i somatiske sykehus, herunder videreutvikle etablerte prosjekter for bl.a. måling av pasienterfaringer, dødelighet og pasientflyt til nasjonale systemer for alle landets somatiske sykehus

  • utvide og forbedre informasjonsgrunnlaget for fritt sykehusvalg

For at publikum skal kunne håndheve sine pasientrettigheter, vil det i 2003 bli fokusert på bedre dokumentasjon av kvalitet og bedre føring av ventelister. Det skal senest 01.05.03 etableres en nasjonal enhet for fritt sykehusvalg. Tjenesten skal tilby pasienter, henvisende leger og andre brukere en samordnet tilgang til relevant informasjon og veiledning om helsetjenestetilbudet. (Se også omtale under kap. 732.)

Helsedepartementet vil videreføre arbeidet med etablering av nasjonale systemer for innhenting, rapportering og publisering av nasjonale kvalitetsindikatorer, samt etablering av medisinske kvalitetsregistre.

Det legges opp til at sykehusene skal registrere kvaliteten på pasientbehandlingen ved bruk av et begrenset, felles sett med entydige nasjonale kvalitetsindikatorer fra 2003. Registrering av nasjonale kvalitetsindikatorer og tilhørende drifting av databaser foreslås gjort av Sosial- og helsedirektoratet. Direktoratet gis i oppgave å utvikle nye nasjonale kvalitetsindikatorer samt å evaluere nytteverdien av disse. Se også omtale om kvalitetsindikatorer under kap.732.

Norsk Pasientregister (NPR) har siden 1997 registrert virksomhetsdata for somatiske sykehus og psykisk helsevern. NPR eies av Helsedepartementet og driftes av SINTEF Unimed. Fra 01.01.2003 vil det bli en enhetlig rapportering av pasientdata fra somatikk og psykisk helsevern. Med innføring av elektroniske system for registrering av pasientdata ved sykehusene og psykisk helsevern, er det et sentralt mål at institusjonene i somatikk og psykiatri skal innrapportere månedlige data til NPR. På denne måten blir registeret løpende oppdatert. (Mer om ventelistestatistikk under kap. 732.) I forhold til tidligere lovgivning åpner den nye helseregisterloven fra 01.01.2002 for at helseopplysninger kan sammenstilles for å frembringe informasjon om kvalitet, aktivitet og kapasitet i helsesektoren.Gjennom et nasjonalt ventelistesystem med personidentifikasjon som følger pasienten uansett sykehus, ønsker departementet å gi mulighet for at sykehus i Norge kan konkurrere om å gi ventelistepasienter et tilbud om raskere behandling.

Fortløpende utvikling av DRG-systemet

DRG-systemet (Diagnose Relaterte Grupper) klassifiserer sykehusopphold i somatiske sykehus i grupper som er medisinsk meningsfulle og ressursmessig tilnærmet homogene. Systemet brukes blant annet til finansiering av sykehusene gjennom Innsatsstyrt finansiering (ISF). Det arbeides fortløpende med å utvikle systemet.

I 2001 ble det foretatt en beregning av kostnadsvekter for NorskDRG. De nye kostnadsvektene var basert på data fra driftsåret 2000 og ble tatt i bruk som basis for ISF-refusjonene for 2002. I 2003 vil det foretas en ny beregning av kostnadsvekter med basis i data fra 2002.

Nasjonalt medisinsk museum

I St.prp. nr. 84 (2000-2001) ble det redegjort for at departementet har inngått avtale med Stiftelsen Norsk Teknisk Museum i Oslo med siktemål å integrere et medisinsk museum i Norsk Teknisk Museum. Samlingen som kan danne grunnstammen i et medisinsk museum er overdratt til Norsk Teknisk Museum og flyttet inn i egnede lagerlokaler tilgjengelige ved museet. Det er om lag 1000 kvm i bygget til Norsk Teknisk Museum som kan nyttes til utstillingsformål etter noen nødvendige bygningsmessige endringer.

En opprinnelig plan om å realisere et fullverdig medisinsk museum ved Norsk Teknisk Museum var kostnadsberegnet til 33 mill kroner. Innenfor rammen for kap. 739.21 for 2002 var det ikke rom for å realisere denne planen. Norsk Teknisk Museum har derfor lagt fram et nytt konsept der museet tenkes bygget opp i faser. Første fase vil kunne gi en utstilling med fokus på folkehelse og forebyggende medisin som kan åpnes i forbindelse med 400-årsjubileet for norsk offentlig helsevesen i 2003. Det foreslås derfor bevilget til sammen 5 mill kroner til formålet i 2003.

Kliniske etikkomiteer ved sykehus

Formålet med etablering av kliniske etikkomiteer i sykehusene er å bidra til å høyne kompetansen i medisinsk etikk for å kunne identifisere, analysere, og om mulig løse etiske problemstillinger relatert til pasientbehandling. Kliniske etikkomiteer er i dag planlagt eller etablert ved i alt 19 sykehus, inkludert et psykiatrisk sykehus. Departementet forutsetter at de regionale helseforetakene i 2003 prioriterer opprettelse av kliniske etikkomiteer ved sine sykehus.

Senter for medisinsk etikk (SME) ved Universitetet i Oslo mottok i 2000 og 2001 midler til koordinering og videreutvikling av arbeidet med etablering av kliniske etikkomiteer. Fra 2002 er bevilgningen på 960 000 kroner overført til Sosial- og helsedirektoratet, som er gitt det administrative ansvaret for å følge opp dette arbeidet. Sosial- og helsedirektoratet har i 2002 overført hele beløpet til SME som faglig rådgivningsinstans. Departementet foreslår at det også i 2003 bevilges midler til Sosial- og helsedirektoratet til oppfølging av dette arbeidet. Det forutsettes at SME fungerer som en faglig rådgivende instans ovenfor Sosial- og helsedirektoratet i årene fremover, slik tilfellet har vært i 2002.

Næringsutvikling i helsesektoren

I 1998 inngikk Sosial- og helsedepartementet i samarbeid med Nærings- og handelsdepartementet en avtale med SINTEF Unimed om opprettelse av et Nasjonalt senter for innovasjonsbistand og næringsutvikling i helsesektoren - InnoMed. Målet var å bidra til at norsk industri bedrer sine muligheter som leverandør av produkter, løsninger og tjenester til helsesektoren både nasjonalt og internasjonalt. Senteret ble evaluert av Nord-Trøndelagsforskning i 2001. Av evalueringen fremgår det at InnoMed fungerer etter intensjonen, men at det finnes forbedringsmuligheter blant annet når det gjelder forankring i helsesektoren. Fra 1. januar 2002 er tiltaket overført til Sosial- og helsedirektoratet, som denne høsten vil nedsette en arbeidsgruppe med representanter fra Helsedepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, for å vurdere organisering og forankring av den offentlige innsatsen innenfor næringsutvikling i helsesektoren. Videre foreslås de fem regionale helseforetakene representert samt en til to representanter fra det private næringsliv.

HELTEF

Stiftelse for helsetjenesteforskning (HELTEF) fikk i 2002 midler fra Sosial- og helsedirektoratet. Midlene går til videreutvikling av kompetansen på vitenskapelig baserte kvalitetsindikatorer for helsetjenesten. For departementet gjelder dette særlig pasienterfaringer og overlevelse etter sykehusbehandling. Tilskuddet til HELTEF videreføres i 2003. HELTEFs fremtidige organisering og forankring vil bli vurdert.

Akuttmedisinsk beredskap

Akuttmeldingen ble behandlet av Stortinget i juni 2001, jf. Innst. S. nr. 300 (2000-2001). I St.prp. nr. 63 (2001-2002) ble det redegjort for den foreløpige oppfølging av meldingen. Stortinget tok redegjørelsen til orientering, jf. Innst. S. nr. 255 (2001-2002) I det følgende gis en oppdatert statusbeskrivelse av de vesentligste områdene.

Hjertestarter-prosjektet

Stortinget har bedt regjeringen iverksette et opplærings- og utplasseringsprogram for "hjertestartere" (Romertallsvedtak nr. I) Departementet har inngått et samarbeid med Stiftelsen Norsk Luftambulanse (SNLA) våren 2002. Programmet er nå i gang, og det tas sikte på at utplassering av hjertestartere og opplæring i bruk av disse vil starte høsten 2002. Det foreslås satt av 0,5 mill. kroner til tiltaket i 2003.

Medisinsk nødmeldetjeneste

Stortinget har anmodet om at det snarest mulig skjer en avklaring om fremtid og innhold i den medisinske nødmeldetjenesten. Bakgrunnen er at forslagene i NOU 1998:9 knyttet til medisinsk nødmeldetjeneste ikke ble behandlet i akuttmeldingen, i påvente av at Justisdepartementet skulle utrede mulig forenkling og effektivisering av nødmeldetjenesten i sin helhet (brann, politi og helse).

Justisdepartementet rapport ventes avlevert høsten 2002.

Sjøfartsmedisin

Helsedepartementet orienterte i St.prp. nr. 63 (2001-2002) Stortinget om at Sosial- og helsedirektoratet skulle vurdere behov for opprettelse av et kompetansesenter for sjøfartsmedisinHelsedepartementet har nylig mottatt direktoratets vurdering. Saken, herunder de budsjettmessige implikasjoner, skal avklares i departementet så snart som mulig.

Kompetansesenter for prehospital akuttmedisin

Departementet godkjente høsten 2002 etableringen av et nasjonalt kompetansesenter i Helse Øst RHF ved Ullevål sykehus.Det er bevilget 1,2 mill. kroner til drift av senteret for 2002. Det foreslås bevilget 2,2 mill. kroner til Kompetansesenter for prehospital akuttmedisin for 2003.

Felles forskrift for prehospital akuttmedisin

Sosial- og helsedirektoratet utarbeider utkast til felles forskrift for prehospitale tjenester, herunder medisinsk nødmeldetjeneste, legevakt i primærhelsetjenesten og ambulansetjenesten (inkl. luftambulansetjenesten). Det tas sikte på at forskriften vil tre i kraft i 2003.

Interkommunale legevaktsentraler

Som ledd i evalueringen av fastlegeordningen gjennomførte SSB i 2000 en utvalgsundersøkelse blant et representativt utvalg kommuner for å følge kommunenes utgifter til legetjenesten. Utvalgsundersøkelsen, som også inkluderer trygdens utgifter til legetjenesten, vil bli fulgt opp i 2003. Helsedepartementet ønsker å se denne undersøkelsen i sammenheng med Sosialkomiteens anmodning om å gjennomgå de økonomiske konsekvensene av legevaktsamarbeid. Det legges derfor opp til at SSB i oppfølgingsundersøkelsen skal ha særlig fokus på utgiftene til legevakttjenesten. Departementet tar sikte på å gi tilbakemelding om foreløpige resultater fra evalueringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Responstid for ambulansebiler

Stortinget har bedt regjeringen legge frem for Stortinget en økonomi- og tidsplan for styrking av ambulansetjenesten som bygger på akuttutvalgets (NOU 1998:9) forslag til responstider (Romertallsvedtak nr. III).

Departementet ga høsten 2001 SINTEF i oppdrag å evaluere de økonomiske konsekvensene dersom disse forslagene skal gjøres bindende. SINTEF avleverte sin rapport "Økonomiske konsekvenser av nye krav til responstider i ambulansetjenesten" i mars 2002.

SINTEF konkluderer med at nye krav iht. akuttutvalgets forslag vil gi en årlig kostnadsøkning på 224 mill. kr. for landet i sin helhet. Kostnadsøkningen inkluderer alle typer driftskostnader (personell, investeringer, leie av lokaler og lignende).

Sosial- og helsedirektoratet har foretatt en faglig vurdering av saken med utgangspunkt i SINTEFs rapport. Direktoratet støtter målsetningen med redusert responstid, men anbefaler ikke at bestemte responstider fastsettes i forskrift. I tråd med tilråding fra direktoratet forutsetter Helsedepartementet at de regionale helseforetak foretar en grundig vurdering av organiseringen av hele den prehospitale akuttmedisinske kjede, deriblant tiltak som kan redusere aksess- og reaksjonstid i AMK-sentralene og ny basestruktur for ambulansebilene, jf. omtale under kap. 732 om særskilte forhold.

Fødselsomsorg

Stortinget har bedt Regjeringen om å gjøre Statens helsetilsyns nivåinndeling for fødselsomsorgen gjeldende for planleggingen og organiseringen av fødselsomsorgen (Romertallsvedtak nr. IV)

Helsedepartementet har bedt Sosial- og helsedirektoratet om å iverksette tiltak som kan bistå de regionale helseforetak og lokale fagmiljøer i de omstillingsprosesser som er nødvendige for å gjøre en slik nivåinndeling gjeldende. I denne forbindelse ble Nasjonalt råd for fødselsomsorg etablert (Romertallsvedtak nr. V).

Stortinget har videre bedt regjeringen om å fremme forslag til lovfesting av trygderefusjon for svangerskapskontroll utført av jordmor i privat så vel som offentlig virksomhet (Romertallsvedtak nr. VI).

Helsedepartementet orienterte i St.prp. nr. 63 (2001-2002) Stortinget om at Sosial- og helsedirektoratet har fått i oppdrag å utrede faglige og organisatoriske forutsetninger og implikasjoner av en lovfesting av trygderefusjon for svangerskapskontroll utført av jordmor i privat så vel som offentlig virksomhet. Dette arbeidet pågår fortsatt. Departementet tar likevel sikte på å ferdigbehandle saken høsten 2002 med oppfølging for Stortinget så fort som mulig.

Nyfødtmedisin

Stortinget har bedt regjeringen om på egnet måte legge fram en sak med konkrete tiltak for å bedre situasjonen i nyfødtomsorgen senest våren 2002 (Romertallsvedtak nr. VII).

Helsedepartementet har i sin vurdering av nyfødtomsorgens fremtidige organisering bestrebet seg på å vektlegge alle vesentlige faktorer, herunder betydningen av å videreutvikle etablerte fagmiljøer og ta vare på verdiene i en desentralisert helsetjeneste. Regjeringen mener at dagens desentraliserte fødselsomsorg skal opprettholdes. En liten gruppe for tidlig fødte (ca 75 i året), som fødes før 26. svangerskapsuke, er ekstremt små og sårbare med høy dødelighet. I dag er behandlingen av disse definert som en regionsfunksjon, men i realiteten utføres den ved 5 regionsykehus og 5 sentralsykehus. Som konsekvens behandler enkelte avdelinger kun 3-4 slike ekstremt små barn i året.

Flertallet i et fagutvalg, nedsatt av Statens helsetilsyn i 2000, har anbefalt at behandlingtilbudet til disse ivaretas av regionsykehusene. Sosial- og helsedirektoratet har i sin vurdering av fagutvalgets rapport gitt tilsvarende anbefaling.

Helsedepartementet ønsker å ivareta et best mulig behandlingstilbud for disse ekstremt små nyfødte og deres familier. De regionale helseforetak har selv myndighet til å beslutte hvordan regionsfunksjon organiseres og utøves innad i regionen, jf. forskrift om godkjenning av sykehus og om lands- og flerregionale funksjoner ved sykehus. Helsedepartementet legger likevel til grunn at de faglige anbefalingene står sentralt i de regionale vurderingene.

Det understrekes at de fleste fødsler før 26. svangerskapsuke skjer planlagt. Noen ekstremt små barn vil likevel bli født et annet sted enn der de skal behandles, og må transporteres. En arbeidsgruppe under Sosial- og helsedirektoratet utreder mulige forbedringer i transport for denne lille gruppen.

Det nevnte fagutvalg og Sosial- og helsedirektoratet mener også at grunnbemanning av sykepleiere ved nyfødtintensivavdelingene er for svak. Det vises til omtale under kap. 732 om særskilte forhold.

Videre igangsatte Helsedepartementet i 2001 et prosjekt for videreopplæring av sykepleiere til nyfødt/intensivavdelinger ved region- og sentralsykehusene. Per mai 2002 hadde om lag 300 sykepleiere deltatt i prosjektet, som i følge evalueringer har vært meget vellykket. I 2002 ble ansvaret for oppfølging av prosjektet lagt til Sosial- og helsedirektoratet. Prosjektet videreføres i 2003, i tråd med anbefalinger fra fagutvalget og Sosial- og helsedirektoratet, jf. omtale under kap. 705, post 60.

Senter for medisinsk metodevurdering (SMM)

Sosial- og helsedepartementet tok i 1997 initiativ til å opprette Senter for medisinsk metodevurdering (SMM) ved SINTEF Unimed i Oslo. Virksomheten startet i 1998.

SMMs oppgaver er å systematisk identifisere og kritisk vurdere tilgjengelig dokumentasjon for nye og etablerte metoder som benyttes i norsk helsevesen. I samarbeid med fageksperter vurderes metoder for forebygging, diagnostikk og behandling, bruk av medisinsk-teknisk utstyr og organisering av helsetjenester.

Det faglige arbeidet i 2001 resulterte i sju ferdigstilte metodevurderinger, tre "svar på forespørsel" og to større faglige seminar med internasjonal deltagelse. Det ene av disse var knyttet opp mot lanseringen av rapporten "Pasientvolum og behandlingskvalitet", som det var knyttet stor helsepolitisk interesse til.

Det ble i 2001 foretatt en evaluering av SMM ved NIFU og Norges forskningsråd.

Per 01.08.02 har SMM åtte pågående prosjekter for 2002. I tillegg er tre prosjekter fullført. Departementet tar sikte på å bevilge midler til å videreføre driften ved SMM i 2003. Det vises også til omtale under kap. 706 Sosial- og helsedirektoratet.

Stiftelsen organdonasjon

Stiftelsen organdonasjon arbeider for å gjennomføre tiltak som kan bidra til å øke tilgangen på organer for transplantasjoner i Norge, samt at tilgjengelige organer blir benyttet.

Stiftelsen ble fra 1997 til 2000 tildelt til sammen ca. 1,1 mill. kr. til gjennomføring av informasjonskampanje. Videre ble Stiftelsen tildelt 1,825 mill. kr. til produksjon og distribusjon av en ny brosjyre i 2001, samt 100 000 kr i driftsstøtte for 2002.

Det foreslås bevilget 0,9 mill. kroner til Stiftelsen organdonasjon for 2003.

Statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten

Arbeidet med statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten vil i all hovedsak være avsluttet i 2002. For 2003 foreslås bevilget 10 mill. kroner. Det er behov for midler til å dekke juridisk bistand i forbindelse med drift av nemnd og eventuelle tvisteløsninger ved overføring av formuesposisjoner fra fylkeskommunene. Videre vil det være behov for midler til å hente inn ny kompetanse på økonomisiden bl.a. knyttet til etablering av åpningsbalanser og til spørsmål vedrørende kapitalstruktur, resultatkrav mv.

Oppfølging av gjennomgang av tiltak for rusmiddelmisbrukere - Prosjekt for gjennomføring av rusreform I

Som en oppfølging av gjennomgangen av ansvarsforholdene på rusområdet, tar Regjeringen sikte på å legge fram en odelstingsproposisjon høsten 2002. Proposisjonen vil handle om framtidig organisering av ansvaret for spesialiserte helsetjenester for rusmiddelmisbrukere samt eieransvaret for fylkeskommunale institusjoner som yter slike tjenester (rusreform I). Det tas sikte på gjennomføring av reformen fra 1.1.2004. For nærmere omtale, vises til Sosialdepartementets budsjettproposisjon.

Med forbehold om Stortingets behandling av den planlagte odelstingsproposisjonen, vil det bli etablert et prosjekt i Helsedepartementet som skal forberede og gjennomføre rusreform I. Bevilgningen omfatter lønns- og driftsmidler til prosjektorganisasjonen. Videre midler til ekstern helse- og sosialfaglig, juridisk, økonomisk og bygningsfaglig kompetanse m.v. i forbindelse med gjennomgang av de aktuelle institusjoner med tilhørende ansatte og eiendommer, tilpasning av IT-, økonomi- og personalsystemer, gjennomgang av avtaler med private aktører m.v. Tiltakene er nødvendig for å sikre god kontinuitet i tjenestetilbudet, og for å legge til rette for en smidig og best mulig forberedt gjennomføring av reformen i forhold til de aktuelle oppgaver, institusjoner og avtaleforhold. Det foreslås bevilget 10 mill. kroner til arbeidet med rusreformen.

Post 50 Tilskudd til Norges forskningsråd

Midlene er for 2003 overført til kap. 701, post 50.

Post 61 Tilskudd til driftsavtaler

Fra 1. januar 2002 overtok de regionale helseforetakene ansvaret for driftsavtaler med legespesialister og psykologer. I denne forbindelse ble 176 mill. kroner overført til kap. 732 Regionale helseforetak.

For 2002 ble det bevilget 34 mill. kroner under denne posten. Beløpet gjelder tilskudd til kommuner for driftsavtaler inngått med fysioterapeuter.

I samsvar med Stortingets forutsetning er beløpet foreslått overført til rammetilskuddet til kommunene fra 2003.

Post 66 Mammografiscreening

Mammografiscreening foreslås slått sammen med kreftplanen fra 2002, jf. kap. 739, post 75 (før post 65) Kreftbehandling m.m. Det vises til nærmere omtale under kap. 739, post 75.

Post 70 Behandlingsreiser til utlandet (jf. kap. 3739)

1. Formål og hovedprioriteringer

Behandlingsreiser til utlandet er et supplement til tilbud i Norge, og omfatter tilbud til pasienter med revmatiske lidelser, pasienter med psoriasis, barn og ungdom med astma og lungesykdommer, samt barn med atopisk eksem. Staten dekker utgiftene til behandling for barn og voksne. Det betales en egenandel for voksne pasienter og ledsagere. Behandlingen foregår nå i Tyrkia, Jugoslavia og Spania for revmatikere, og på Kanariøyene (Spania) for de øvrige gruppene av pasienter. Ut over de faste programmene sendes prøvegrupper til eventuelle nye behandlingssteder. Daglig administrasjon og faglig ansvar tilligger Rikshospitalet.

Et utvalg ble i 1999 opprettet for å gjennomgå ordningen med behandlingsreiser til utlandet. (Jf. NOU 2000:2 Behandlingsreiser til utlandet - et offentlig ansvar?). De ulike forslag til tiltak i rapporten blir fulgt opp av departementet.

2. Resultatrapport 2001

I 2001 var 2 432 pasienter omfattet av behandlingsreiser.

Det ble behandlet 1612 pasienter med revmatiske lidelser. Det ble behandlet 587 pasienter med psoriasis på Gran Canaria, hvorav 25 var barn og ungdom.165 barn og ungdommer ble behandlet for astma og lungesykdommer på Gran Canaria.

3. Tilstandsvurdering

Av de innkomne søknadene under de tre programmene ble 29 pst. innvilget innenfor astmaprogrammet, 47 pst. innenfor revmaprogrammet og 50 pst. innenfor psoriasisprogrammet. Dette er tilnærmet lik andelen innvilgede søknader i forhold til 2000 på astma- og revmaprogrammet, mens det er reduksjon for psoriasisprogrammet.

I 2002 er det igangsatt flere forsknings- og utviklingsprosjekter som omhandler pasienter med postpolio, cerebral parese, nevromuskulære sykdommer, samt en prøvegruppe med pasienter med både psoriasis og psoriasis arteritt. Dette for å studere klimabehandling og evaluere effekten av behandling i Syden. Resultater vil være avgjørende for hvorvidt nye pasientgrupper skal tas inn som ordinære pasientgrupper i tilbudet om behandlingsreiser. Det foreslås å videreføre forsøket innenfor en ramme på 15 mill. kr. i 2003, jfr. omtale under kap. 2790, post 72.

I samarbeid med Voksentoppen Senter for astma og allergi ble det i 2000 igangsatt en studie av astma og allergi. Studien vil fullføres og overleveres Helsedepartementet innen utgangen av 2002.

4. Satsingsområder og resultatmål for 2003

Fordelingen av de ca. 2500 pasientene på de tre programmene blir tilnærmet den samme i 2003 som i 2002. Pasientvolumet for astmaprogrammet vil imidlertid halveres inntil resultatene av den pågående studien for gruppen foreligger. I tillegg økes tilbudet til barn og ungdom med psoriasis. Dette innebærer at programmene videreføres med 1600 voksne revmatikere, 40 barn og 20 ungdommer med revmatiske lidelser, 600 voksne med psoriasis, 25 barn og ungdom med psoriasis og 85 barn og ungdom med astma og lungesykdommer.

Departementets oppfølging av NOU 2002:2 Behandlingsreiser til utlandet - et offentlig ansvar? pågår, og vil senere år kunne ha innvirkning på fordeling og omfang av de eksisterende pasientgrupper.

I tillegg vil pasienter med cerebral parese bli prioritert. Det blir også lagt opp til å følge opp prosjektet som ble gjennomført for pasienter med nevromuskulære sykdommer i 2000, med en ny og uavhengig studie over to år i 2003 og 2004, med totalt 120 pasienter.

Det vil bli vurdert å videreføre det totale tilbudet til 80 barn og 30 ungdommer med revmatiske sykdommer fra 2002.

Det er gjennomført to studier (2000 og 2002) av pasienter med senskader etter poliomyelitt i samarbeid med Sunnaas sykehus. Det avventes endelig rapport fra prosjektet i 2002, før det tas stilling til hvorvidt denne gruppen skal få et permanent tilbud i fremtiden.

Post 71 Tilskudd til Norsk Pasientforening m.fl.

Norsk Pasientforening er et frittstående og uavhengig pasienthjelpkontor. Driften er basert på bevilgninger fra Stortinget. Kontoret for pasienthjelp har eksistert siden 1985 og gir hjelp, veiledning og råd til pasienter og pårørende, og hjelper til med å føre en sak gjennom de offisielle klageinstansene.

Kontoret for pasienthjelp er åpen for alle. Pasient og pårørende kan få hjelp til å komme i kontakt med rette instans eller hjelp til å forstå hva som har skjedd. Hjelpen er gratis.

Det foreslås bevilget 3,5 mill. kroner til Kontoret for pasienthjelp i 2003.

Landsforeningen til støtte ved krybbedød ble stiftet i 1985. Foreningen har et bredt utbygd støtteapparat av foreldre som tidligere har mistet barn i krybbedød, som hjelper nye foreldre som rammes Foreningen sprer også informasjon om krybbedød til befolkningen, og har i den sammenheng utarbeidet informasjonsmateriell, som bøker, video og diverse brosjyrer. I tillegg støtter foreningen forskning om krybbedød ved hjelp av innsamlede midler og gaver.

Det foreslås å videreføre tilskuddet til Landsforeningen til støtte ved krybbedød i 2003.

Post 72 Tilskudd til Norsk Pasientskadeerstatning

Som en følge av forslaget om omleggingen av Norsk Pasientskadeerstatning, er tidligere bevilgning på denne posten overført til andre kapitler. jf. omtale under kap. 704.

Post 74 Reiseutgifter turnuskandidater

Staten refunderer reise- og flytteutgifter for turnusleger, fysioterapi- og jordmorkandidater ved tiltredelse etter statens regulativ. Midlene er fra 2003 flyttet til kap. 705, post 61 sammen med øvrige tilskudd til turnustjenesten.

Post 75 Kreftbehandling m.m.

Forekomsten av kreft har økt betydelig for begge kjønn de siste 30 år. Kreft er den nest hyppigste dødsårsaken i Norge etter hjerte- og karsykdommer. Hyppigheten av de fleste kreftformer er økende. Hvert år dør omkring 10 000 av kreft. Av disse dør 6 000 allerede innen ett år etter diagnose er fastsatt.

1. Formål og hovedprioriteringer

Ved behandlingen av St.prp. nr. 61 (1997-98) Om Nasjonal kreftplan og plan for utstyrsinvesteringer ved norske sykehus, sluttet Stortinget seg til Regjeringens forslag om en total offentlig satsing over en 5-års periode (1999-2003) på i overkant av 2 mrd. kroner, hvorav 1 mrd. kroner skal benyttes til økte driftsutgifter og i overkant av 1 mrd. kroner til totale investeringer, jf. Innst. S. nr. 226 (1997-98).

Målene for handlingsplanen er bl.a. å:

  • redusere antall nye krefttilfeller gjennom forebyggende tiltak

  • utvide mammografiscreening til en landsdekkende ordning for kvinner i alderen 50-69 år

  • øke strålebehandlingskapasiteten ved å bygge ut til 36 strålemaskiner på landsbasis

  • øke tilgangen på helsepersonell

Det vises til en oversikt under punkt 2. Resultatrapport 2001 over status i forhold til målene for handlingsplanen.

Status

Samlet skal det brukes vel 2 mrd. kroner for å oppfylle den vedtatte kreftplanen. Av disse er om lag 1,7 mrd. kroner direkte statlige tilskudd på statsbudsjettet. Fylkeskommunene var forutsatt å dekke 350 mill. kroner i planperioden til investeringer i bygg, dette er fra 2002 ivaretatt innenfor rammen for investeringer til de regionale foretakene. I tillegg er kapitalrefusjonsordningen nå avviklet og fra 2002 lagt inn i rammen til de regionale helseforetakene. Den delen av opptrappingsplanen som forutsettes finansiert gjennom egne øremerkede tilskudd utgjør dermed 1 mrd. kroner til investeringer og 480 mill. kroner til drift i planperioden.

For 2003 foreslås bevilgningene til gjennomføring av kreftplanen økt med 44 mill. kroner målt i faste priser. Med denne økningen vil målsettingen om en bevilgning på 1 480 mill. kroner i perioden 1999-2003 være oppfylt. I tillegg kommer kompensasjon for pris- og kostnadsutvikling i perioden (jf. tabell nedenfor).

Departementet har lagt opp til en gradvis opptrapping av handlingsplanen i tråd med planene som ble utarbeidet av fylkeskommunene. Der det etableres satellittavdelinger for stråleterapi ved sentralsykehusene, og hvor stråleterapitilbudet må bygges opp fra grunnen av, tar det to til tre år før avdelingene kan ta imot pasienter til strålebehandling. For de øvrige tiltakene i handlingsplanen, som utbygging av kompetansesentra og etablering av mammografiscreening, har de regionale helseforetakene kommet noe ulikt i planlegging/etablering.

Oversikt over bevilgninger ifm kreftplanen 1999-2003

Kap / post/ departement/ institusjon/tiltak

Bevilgn 1999

Bevilgn 2000

Bevilgn 2001

Bevilgn 2002

Forsl.

2003

Sum 1999-2003

581.71 KRD - tiltak mot radon

5 000

5 150

10 000

15 000

10 400

45 550

274.01 KUF - radiografutdanning

2 700

5 100

6 600

6 760

21 160

705.62 Bedriftsintern utdanning (stråleterapeuter)

1 300

1 300

-

-

2 600

712.01. Statens helseundersøkelser

6 200

6200

-

-

12 400

713.01 Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet

5 000

13 000

12 340

-

-

30 340

706.01 Sosial og helsedirektoratet

22 340

34 500

56 840

707.01 Nasjonalt folkehelseinstitutt

8 200

8 740

16 940

714.01 Statens tobakksskaderåd

5 000

10 000

10 000

-

-

25 000

715.01 Statens strålevern (kvalitetssikring)

4 500

5 400

5 400

6 100

6 500

27 900

716.70 Kreftregisteret

-

3 600

4260

4 960

5 150

17 970

732.70 Regionale helseforetak

1 500

53 000

54 500

732.72 Helse Sør RHF

2 390

2 390

734.50 Det norske radiumhospital

4 000

0

-

-

4 000

731.50 Rikshospitalet

1500

1500

-

3 000

701. 50 Norges forskningsråd

-

10 000

21 600

20 000

20 780

72 380

730.71 Poliklinisk behandling i sykehus

2 500

4 000

4 000

4 000

4 150

18 650

739. 75 (65) Kreftbehandling

115 000

223 700

206 800

347 200

340 900

1 233 600

739. 66 Mammografiscreening

62 240

61 200

99 600

-

-

223 040

Bevilgninger innarbeidet under postene over før planen ble satt i verk

-62 240

-62 240

-62 240

-73 740

- 73 740

- 334 200

Sum

141 000

285 510

325 860

362 160

419 530

1 534 060

2. Resultatrapport 2001

Tiltak

Resultat 1999

Resultat 2000

Resultat2001

Måltall 2002

Måltall 2003

Måltall 2004

Måltall 2005

Mammografi (ant fylker)

13

16

16

16

19

19

19

Strålemaskiner (ant maskiner)

22

26

28

31

33

35

39

Radiografer (økn i ant radiografer)

40

80

120

140

160

160

160

Måltallene for mammografiscreening indikerer igangsatt screening som er i drift.

Tabellen viser at kreftplanens målsetting om 36 strålemaskiner først vil kunne oppnås i 2005/2006 pga utbyggingsplaner ved Det norske radiumhospital og Ullevål universitetssykehus (se under pkt 4. om økt strålebehandlingskapasitet).

Utdanningskapasiteten for radiografer ble økt med 40 nye plasser i 2000. Inkludert utdanningen på Gjøvik vil man i løpet av 2003 hatt en ytterligere økning.

I tillegg er det i 2001 gitt midler til oppbygging av kompetansesentra innen lindrende behandling, arvelig kreft og genterapi ved regionsykehusene.

Prosjekt om evaluering av behov for oppsøkende genetisk virksomhet

Det norske radiumhospital (DNR) ble i 1999 tildelt 1 mill. kroner over kap. 739 post 65 til et prosjekt om evaluering av behov for oppsøkende genetisk virksomhet for familier med arvelig disposisjon for brystkreft hos kvinner. Prosjektet ble videreført innenfor rammen av midler til arvelig kreft. Hovedkonklusjonen er at en når fram til alle søstre og døtre, med noen få unntak. Før sikre konklusjoner kan trekkes, vil DNR i den resterende prosjektperioden evaluere arvelige sykdommer som også rammer menn (tarmkreft). Finansieringen av prosjektet foreslås videreført innenfor rammen av midler til arvelig kreft.

3. Tilstandsvurdering

Kreft er den nest hyppigste dødsårsaken i Norge etter hjerte- og karsykdommer. Hyppigheten av de fleste kreftformer øker. Økningen skjer i alle aldersgrupper, og skyldes både befolkningens alderssammensetning og en økt risiko for å få kreft. Om lag 40 pst. av landets innbyggere vil få kreft i løpet av livet. Da kreft særlig rammer eldre, vil antall krefttilfeller øke med antall eldre i samfunnet. Det er hevdet at endret livsstil og levesett kan forebygge om lag 2/3 av alle kreftdødsfallene.

Kreft i blærehalskjertelen (prostata) er den hyppigste kreftformen hos menn, mens brystkreft er den hyppigste kreftformen hos kvinner. Kreft i tykk- og endetarm oppstår hyppig både hos menn og kvinner. Blant de vanligste kreftsykdommene er også lungekreft.

Ved noen kreftsykdommer har behandlingen bedret seg betydelig. Dette gjelder spesielt blodkreft hos barn hvor dødeligheten i 1980 var 70 pst., mot 20 pst. i 1997. Like gode resultater sees ved behandling av testikkelkreft. For andre kreftsykdommer har det vært mindre fremskritt i behandlingen, som for eksempel brystkreft og tykktarmskreft. Ved disse kreftformene er redusert dødelighet særlig knyttet til tidlig påvisning av sykdom.

4. Budsjettforslag 2003

Forebygging

Det er i planperioden 1999 til 2003 avsatt 100 mill. kroner til styrking av kommunenes lokale engasjement på forebyggingsområdet innenfor kost, mosjon og tobakk. Midlene er fra 2002 overført Sosial- og helsedirektoratet som innenfor forebyggingsfeltet skal følge opp Nasjonal kreftplan blant annet på områdene kost, mosjon og røykfrihet. Sosial- og helsedirektoratet vil blant annet:

  • informere om ernæring og initiere tiltak for å bedre kostholdet i befolkningen

  • gjennom informasjon og tiltak stimulere til økt fysisk aktivitet i befolkningen

  • stimulere til røykfrihet og at færre utsettes for passiv røyking.

Når det gjelder ytterligere omtale om midler til forebygging og fysisk aktivitet vises det til kap 706 post 01 Sosial- og helsedirektoratet.

Det er etablert en 5-årig tilskuddordning for tiltak mot radon i privatboliger fra 1999 til 2003 som en del av Nasjonal kreftplan. Ordningen administreres av Husbanken. Tilskuddet til radon gis til bygningstekniske tiltak når det er påvist en radonkonsentrasjon av inneluften i boligen som ligger høyere enn 400Bq/m3. Tilskuddet kan gis til enkeltpersoner, borettslag, selskaper, stiftelser og lignende.

For nærmere omtale vises det til kap. 581 post 79 Tilskudd til radonforebyggende tiltak i boliger i kommunal- og regionaldepartementets budsjett.

Tidligdiagnostikk/screeningundersøkelser

Mammografiscreening

Brystkreft er den hyppigste kreftformen hos kvinner i Norge og rammer om lag 2 500 kvinner hvert år. Årlig dør 800 kvinner av sykdommen, og sykdommen er ifølge Kreftregisteret den viktigste årsaken til tapte leveår hos kvinner opptil 65 år. På grunnlag av et prøveprosjekt med mammografiscreening i fire fylker fra 1995/96, besluttet Stortinget i 1998 å innføre et landsomfattende tilbud om mammografiscreening til alle kvinner mellom 50 og 69 år. Kreftregisteret fikk i oppdrag å organisere tilbudet. I 2002 er 16 fylker i gang med mammografiscreening. Det er bevilget midler til planlegging og det vil bli startet screening i 2003 i Hedmark, Sogn og Fjordane og Vestfold.

Internasjonale studier, bl.a. fra Sverige, viser at organisert mammografiscreening kan redusere dødeligheten med om lag 30 % for kvinner i den aktuelle aldersgruppen. Målet med det norske Mammografiprogrammet legger en tilsvarende reduksjon i dødelighet til grunn. Foreløpige resultater fra Mammografiprogrammet i Norge viser at andelen små svulster som oppdages har økt, og at andelen pasienter med spredning til armhulens lymfeknyter er nesten halvert sammenliknet med tall fra før den organiserte mammografiscreeningen startet. I følge Kreftregisteret er disse to forhold avgjørende for sykdommens prognose. Ved Kreftregisteret er det etablert en database med individuelle data for alle deltakere i programmet, slik at resultater av programmet kan analyseres og publiseres fortløpende.

Andelen kvinner som takker ja til tilbudet om mammografiscreening er opp mot 80 pst. Dette vurderes som uvanlig høy oppslutning om et forebyggende helsetilbud.

Mammografiprogrammet i Norge har i 2002 vært gjenstand for kritikk fra enkelte faglige miljøer, som bl.a. mener helsegevinsten er for dårlig dokumentert til at programmet bør prioriteres innenfor det offentlige helsevesen. Helsedepartementet har bedt Sosial- og helsedirektoratet om råd fra Senter for medisinsk metodevurdering, slik at programmet best mulig ivaretar forskningsmessige hensyn og gir kvinnene dekkende informasjon om alle vesentlige sider ved brystkreft-undersøkelser. Helsedepartementet vil vurdere rådene og gjøre eventuelle justeringer.

Internasjonalt har flere ekspertgrupper gjort en grundig vurdering av dokumentasjonen for mammografiscreening. NCI (National Cancer Institute, USA), IARC (International Agency for Research on Cancer), WHO (World Health Organisation), Health Council of the Netherlands og den svenske Socialstyrelsen har alle felles oppfatning: Mammografiscreening bør anbefales til kvinner mellom 50 og 69 år.

Egenandelen i forbindelse med mammografiscreening foreslås økt fra 114 kroner (tilsvarende egenandelen hos allmennlege) til 200 kroner (tilsvarende egenandelen hos spesialist).

Fra 2002 gis deler av bevilgningen til programmet til de ansvarlige etatenes egne kapitler, hhv. kap. 707 Nasjonalt folkehelseinstitutt, kap. 715 post 01 Statens Strålevern og kap. 716 post 70 Kreftregisteret.

Som en oppfølging av utredningen om et Nasjonalt screeningsenter vurderes det å overføre de oppgaver Nasjonalt folkehelseinstitutt har innenfor mammografiprogrammet, herunder drift av de mobile enheter og utsending av invitasjoner, purringer og svarbrev, og oppgaver innenfor masseundersøkelsen mot livmorhalskreft til Kreftregisteret i 2003. Departementet vil komme nærmere tilbake til en slik overføring i revidert nasjonalbudsjett.

Forebygging av tykk- og endetarmskreft

Det ble i budsjettet for 1999 lagt inn 5 mill. kroner til oppstart av en plan for forebygging av tykktarmskreft (colo-rectal kreft) i de to prøvefylkene Telemark og Oslo, NORCCAP (Norwegian Colorectal Cancer Prevention) for aldersgruppen 55-64 år. Hensikten med prosjektet er å avklare verdien av masseundersøkelser (screening) med sikte på redusert dødelighet. 1998 var et planleggingsår, mens selve screeningen startet i januar 1999. Screeningen var opprinnelig planlagt i perioden 1999-2000, men ble forlenget til og med 2001 for blant annet å inkludere aldersgruppen 50-54 år for å sikre et bedre vurderingsgrunnlag for estimering av forventet gevinst ved screeningen. Det er videre planlagt en oppfølging etter fem år.

Senter for medisinsk metodevurdering (SMM) har i 2001 avholdt en konferanse om screening for kreft i tykk- og endetarm. I rapporten, som er utarbeidet på bakgrunn av konferansen, fremkommer det at den studien som er utført i Norge ikke kan forventes å gi grunnlag for sikre slutninger før 2006-2010. Fra og med 2002 har Kreftregisteret ansvar for den videre oppfølging av resultatene og delprosjektene knyttet til prøveprosjektet. Bevilgningen på 2,4 mill. kroner til bearbeiding av informasjon og tilrettelegging for de viktigste analysene knyttet til prøveprosjektet, ble overført til Kreftregisteret fra og med 2002. Det foreslås videreført en bevilgning på 3,4 mill. kroner i 2003.

Nye screeningprogrammer

Å øke mulighetene for helbredelse av kreft ved tidlig diagnose er èn av tre hovedmålsettinger i Nasjonal kreftplan. Før ulike programmer for masseundersøkelser settes igang, er det nødvendig å foreta ulike typer vurderinger, såvel medisinskfaglige som ressursmessige og etiske. En arbeidsgruppe utarbeidet i 2000 en rapport om de nødvendige funksjoner ved vurdering av nye former for kreftscreening, og foreslo følgende hovedfunksjoner:

  • å gi råd til sentrale helsemyndigheter om innføring av nye screeningprogrammer for kreft i Norge

  • å utforme kvalitetskrav til helseregionene og fylkeskommunene for vedtatte screeningprogrammer, gi råd om innføringen og ha ansvar for den løpende kvalitetskontrollen av programmene

  • å ha det operative ansvaret for den praktiske gjennomføringen av all logistikk rundt screeningprogrammene

  • å beregne effekten av pågående screeningprogrammer, målt i helsegevinst, helsetap og samfunnsøkonomiske kostnader

Kreftregisteret er det miljø som i dag har kompetanse innenfor bl a epidemiologi og registrering i forhold til de krav til kompetanse arbeidsgruppen kom fram til, og er gitt i oppdrag å være et Nasjonalt screeningsenter. Kreftregisteret har lang erfaring med screening for livmorhalskreft som etablert helsetilbud utenom Kreftplanen, og har i dag ansvaret for mammografiscreening og tykk- og endetarmsscreening (NORCCAP).

Utvidet kreftregistrering

Fra 1999 er det avsatt 3 mill. kroner på kap. 716 til et prosjekt for spesiell overvåking av såvel primærdiagnostikk og -behandling som individuell pasientoppfølging med hensyn på første tilbakefall av kreftsykdom, samt om tilbakefallet behandles med kurativ eller lindrende intensjon. Det er igangsatt et arbeid med registrering av de angitte forhold for kreft i prostata, eggstokker og lunge. Planen er bl a å etablere og vedlikeholde et register for alle kreftformene, og som kan sikre enhetlig kvalitet og ressursbruk til alle pasienter. Bevilgningen foreslås videreført i 2003. Fra og med 2001 er det satt av ytterligere 3 mill. kroner på kap. 739.75 til utvidet kreftregistrering.

Kreftregisteret har fra høsten 2001 fått tilsendt pasientadministrative opplysninger fra sykehusene i elektronisk form (ref IT-planen og samarbeidet mellom Kreftregisteret, Kompetansesenter for IT i Helsevesenet (KITH) og Nasjonalt senter for Telemedisin). Den mer komplette og kvalitativt bedrede registreringen har medført at Kreftregisterets statistikk for overlevelse er justert og allerede viser bedret overlevelse i forhold til tidligere.

Arvelig kreft

Det finnes omkring 10 000 personer i Norge som er bærer av arveanlegg for ulike typer arvelig kreft. Om lag 200 av disse vil årlig få kreftdiagnose.

Den planlagte utvidelsen av tilbudet om mammografiscreening og det planlagte screeningprosjektet for tykktarmskreft, vil føre til identifikasjon av flere tilfeller med arvelig kreft og påfølgende behov for genetisk veiledning og eventuell gentesting. Det ble bevilget 5 mill. kroner i 1999, 20 mill. kroner i 2000, 25 mill. kroner i 2001 og 25 mill. kroner i 2002 til opprettelse av kompetansesentre for arvelig kreft ved alle landets regionsykehus. Det foreslås at bevilgningen videreføres med 25 mill. kroner i 2003 til videre oppbygging og drift av disse kompetansesentrene. Det vil da totalt være bevilget 100 mill. kroner til arvelig kreft i handlingsplanperioden, jf. målsetingen i St.prp. nr. 61 (1997-98) Om Nasjonal kreftplan.

Genterapi

Genterapi er definert som forsøk på å kurere genetisk betingede sykdommer ved å tilføre pasienter genetisk materiale (DNA) som er laboratoriefremstilt. Ved genterapi på kroppsceller får behandlingen bare betydning for den aktuelle pasient. Ved genterapi på kjønnsceller går den genetiske endringen i arv til pasientens etterkommere. Genterapi er regulert i lov om medisinsk bruk av bioteknologi, som fastslår at genterapi på kroppsceller bare kan benyttes ved alvorlig sykdom og som inneholder forbud mot genterapi på kjønnsceller.

Senter for medisinsk metodevurdering (SMM) har i 2000 avgitt en rapport om genterapi, SMM-rapport 1/2000. Rapporten viser at genterapi bare er i utprøvingsfasen i dag i forhold til praktisk klinisk anvendelse, og at det sannsynligvis vil gå mange år før genterapi eventuelt får et internasjonalt gjennombrudd i bred klinisk bruk. Dette vil ikke bare gjelde kreft, men vel så mye hjerte-karsykdommer og andre lidelser. Rapporten anbefaler at man i Norge i oppbyggingen av infrastruktur statser på forskningsmiljøene ved Radiumhospitalet og Haukeland sykehus som får hovedansvaret for samordning og nettverksbygging innen genterapi. Det anbefales at de øvrige regionsykehusene tildeles noe ressurser for å bidra til det nasjonale nettverket.

Det ble bevilget 23 mill. kroner for å styrke kompetansen innen genterapi ved regionsykehusene i 2002. Departementet går inn for fortsatt oppbygging av miljøene ved Det norske radiumhospital og Haukeland sykehus. De øvrige regionsykehusene er også tildelt noe midler for å bidra med delprosjekter og delta i nettverksbygging. Det foreslås en bevilgningen på 24 mill. kroner for 2003 for å nå målsettingen om en samlet bevilgning på 95 mill. kroner i løpet av planperioden.

Økt strålebehandlingskapasitet

Strålebehandling er sentral i spesifikk kreftbehandling. Slik behandling har helbredende virkning i tidlig stadier ved mange kreftformer og kan redusere størrelsen på det kirurgiske inngrepet. Hos pasienter med symptomgivende, langtkommende og uhelbredelig kreftform, vil mellom 40 og 95 pst. av de som tilbys palliativ strålebehandling oppnå god lindring.

Liten kapasitet for stråleterapi i Norge i dag har i særlig grad rammet pasienter med behov for lindrende behandling. En forventet økning i kreftforekomsten gjør det nødvendig å yte ekstra midler til innkjøp av utstyr og toskifts bemanning for å øke kapasiteten.

Som et ledd i Nasjonal kreftplan er det vedtatt en utvidelse fra 22 strålemaskiner til 36 strålemaskiner i løpet av handlingsplanperioden 1999-2003. Dette skal skje både gjennom en utvidelse av kapasiteten ved regionsykehusene, men også gjennom etablering av satellittenheter ved sentralsykehusene. Satellittenhetene vil faglig være underlagt en regionsykehusavdeling.

Etter Stortingets behandling av kreftplanen, har indikasjonene for strålebehandling økt. Utbygging av mammografiscreening og brystbevarende kirurgisk kreftbehandling er eksempler på dette. Planene fra helseregionene har også vist et samlet behov for flere maskiner enn den vedtatte rammen på 36 maskiner. Samlet er det vurdert å være et behov for 39 strålemaskiner på landsbasis, slik det er vist i tabellen på neste side. Departementet vil komme tilbake Stortinget om gjennomføringen av de foreliggende planer.

Det foreslås en tilsagnsfullmakt på 42 mill. kroner til en ny strålemaskin i tillegg til 36 som følger av planen.

Det ble i 2000 bevilget midler til planlegging og oppbygging av satellittenhetene i Vest-Agder, Møre og Romsdal og Oppland. Stråleterapienheten i Vest-Agder med 2 maskiner ble åpnet i februar 2001 og har etablert et samarbeid med Det norske radiumhospital. Stråleterapienheten i Oppland ble åpnet for drift i august 2002, mens stråleterapienheten i Møre og Romsdal planlegges åpnet i august 2003. Samlet for 2000, 2001 og 2002, er det utbetalt tilskudd til i alt 9 nye strålemaskiner.

Gjennomføring av Nasjonal kreftplan innebærer en investering i strålemaskiner og bunkerser på 480 mill. kroner. Investeringsmidler til utbygging av stråleterapien ble til og med 2002 fordelt fra kap. 739, post 75. Fra og med 2003 foreslås 53 mill. kroner til investeringer knyttet til kreftplanen flyttet fra kap. 739, post 75 til kap 732, post 70. Investeringene skal håndteres innenfor rammen av det nye system for finansiering av investeringer, slik det er omtalt under kap. 732.

Tabellen nedenfor viser tidsplanene for oppstart av nye maskiner fordelt på sykehusene etter de planer som foreligger høsten 2002:

Sykehus

Status

1999

Nye

2000

Nye

2001

Nye

2002

Nye

2003

Sum

2003

Sum

2004

Sum

2005

Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN)

2

1

1

4

4

4

St. Olavs Hospital

3

1

4

4

4

Ålesund sjukehus

2

2

2

2

Haukeland sykehus

5

5

5

5

Sentralsjukehuset i Rogaland (SiR)

2

2

2

2

Radiumhospitalet (DNR)

9

9

11

11

Vest-Agder sykehus

2

2

2

2

Ullevål universitetssykehus

3

3

3

6

Oppland sentralsykehus, Gjøvik

2

2

2

2

Helse Vest RHF

1

1

1

1

Sum alle sykehus

22

2

4

3

3

34

36

39

Lindrende behandling - livshjelp

Et velfungerende samarbeid mellom primærhelsetjeneste og sykehus er en faglig forutsetning for god lindrende behandling. Det er derfor viktig å etablere kompetansemiljøer på dette området. Spredning av kompetanse kan for eksempel gjennomføres ved at regionsykehusene tilbyr sykehusene i regionen besøk/bistand av spesialister (leger/sykepleiere) for kortere eller lengre tid. Organiseringen av denne virksomheten forutsettes ivaretatt i de regionale kreftplanene.

Det er i Nasjonal kreftplan vedtatt å etablere kompetansesentre for lindrende behandling ved alle landets regionsykehus. Det ble bevilget 5 mill. kroner i 1999, 20 mill. kroner i 2000, 8 mill. kroner i 2001 og 8 mill. kroner i 2002 til oppbygging av kompetanse innen lindrende behandling ved alle regionsykehusene. Det foreslås en bevilgning på 9 mill. kroner for 2003 til videre drift. Totalt vil det da være bevilget 50 mill. kroner til dette formålet, jf. målsettingen om en samlet bevilgning på 50 mill. kroner i løpet av planperioden. Det ble i 2001og 2002 samlet bevilget 2 mill. kroner til Prosjekt lindrende behandling ved Telemark Sentralsjukehus. Departementet mener den erfaring dette prosjektet gir vil være av betydning for oppbygging av enheter for lindrende behandling ved andre sentralsykehus. Det arbeides også med avtaler om lindrende behandling i utlandet for pasienter med kreft, jf. kap. 2790, post 72 Sykebehandling i utlandet.

Det ble i 2002 fordelt 20 mill. kroner til å bedre omsorg ved livets slutt under kap. 732, post 70. Bevilgningen foreslås videreført i 2003. Det foreslås at 10 mill. kroner av disse overføres til kap. 732, post 76 der det foreslås et nytt opplegg for ISF-finansieringen av palliativ behandling i sykehus. Resterende midler på 10 mill. kroner under kap. 732, post 70 foreslås brukt til å videreføre prosjekter utenfor sykehus. Det vises til omtale under nevnte kapittel/poster.

Lindrende kreftbehandling i hjemmet

Fra 1999 er det innført en egen takst for ambulant onkologi, hvor sykehusansatt helsepersonell kommer hjem til pasienten. Det ble bevilget 4 mill. kroner til formålet i 2000 under refusjon poliklinisk virksomhet mv. Denne bevilgningen ble videreført i 2001 og 2002 og foreslås videreført også i 2003.

Kvalitetssikring

Den opprustning som anbefales innen stråleterapikapasiteten har konsekvenser for det strålemedisinske kvalitetssikringsarbeidet, idet behovet for strålefysiske og dosimetriske tjenester, samt kvalitetssikringen av disse, vil øke betydelig. Det foreslås en permanent styrking av dosimetri og kvalitetssikring i strålemedisin i regi av Statens strålevern, og det er avsatt 4,5 mill. kroner pr. år på kap. 715 til dette formålet fra og med 1999.

Barn og kreft

Det ble i 2000 og 2001 bevilget 1,5 mill. kroner årlig til opprettelse av et kompetansesenter for solide svulster hos barn ved Rikshospitalet/Det norske radiumhospital. Senteret skal bl.a. koordinere utarbeidelsen av nasjonale handlingsprogrammer, kvalitetssikre behandlingsprogrammene og overvåke resultatene. Bevilgningen ble i 2002 overført til kap. 732, post 70 Regionale helseforetak. Bevilgningen ble økt til 2,3 mill. kroner i 2002. Denne bevilgningen foreslås videreført i 2003.

Helsepersonell

Til tross for en jevn økning de senere årene i antallet utførte årsverk blant leger og sykepleiere ved de somatiske sykehusene, er det fortsatt mangel på viktige grupper helsepersonell. Innenfor kreftbehandling er mangelen på nøkkelpersonell særlig knyttet til legespesialister, radiografer og stråleterapeuter. Spesiell satsing på dette er derfor en forutsetning for å få iverksatt en nasjonal kreftplan.

Legespesialister

Det ble bevilget 1,5 mill. kroner i 2000, 3 mill. kroner i 2001 og 3 mill. kroner i 2002 til etablering av et stimuleringstilskudd for utdanningsstillinger innenfor fagområdene patologi, onkologi og radiologi. Denne tilskuddsordningen foreslås videreført i 2003. Det ble i 2002 fordelt 1 mill. kroner fordelt på 10 utdanningsstillinger innen disse tre spesialitetene. Bevilgningen foreslås videreført med 1,5 mill. kroner i 2003.

Radiografer

Tilbakemelding fra helseregionene viser at det er behov for 120 radiografer og 40 stråleterapeuter i tillegg til dagens bemanning. Det er god søkning til studiet. Midler til radiografutdanning overføres til Utdannings- og forskningsdepartementet. Utdanning ved Høgskolen i Gjøvik er etablert som et eget prosjekt og finansieres over kap 739.75.

Stråleterapeuter

Det er en målsetting å øke utdanningskapasiteten for stråleterapeuter for å møte den økte etterspørselen som følge av kreftplanen. Utdanningskapasiteten ble økt fra 10 plasser i 1996 til 39 plasser i 2000/2001. I 2001/2002 er det lagt opp til en økning på 15 studenter slik at det på landsbasis blir 54 studieplasser. Alle kvalifiserte søkere vil få studieplass. Utfordringen ved utdanning av stråleterapeuter har til nå vært mangelen på søkere, og i mindre grad opptakskapasiteten. Foreløpig er situasjonen blitt avhjulpet ved at man har tillatt andre yrkesgrupper enn radiografer å ta videreutdanning i stråleterapi. Det ble i St prp. nr 1 (2001-2002) varslet oppstart av en desentralisert videreutdanning i stråleterapi fra høsten 2002. Prosjektet er blitt noe forsinket, og det planlegges oppstart fra høsten 2003.

Medisinske fysikere

Det er ikke satt av midler til utdanning av medisinske fysikere i Nasjonal kreftplan, da rekrutteringssituasjonen for denne gruppen i 1997/98 ble ansett som relativt god. Denne situasjonen har gradvis endret seg. Det er anslått et behov for ca 34 nye årsverk for medisinske fysikere for å kunne håndtere den planlagte utbyggingen av stråleterapi gjennom kreftplanen og opprettholde kvaliteten på stråleterapibehandlingen. Det er foreslått å opprette utdanningsstillinger ved regionsykehusene, 7 stillinger pr år er ansett som realistisk. Kostnadene pr utdanningsstilling anslås til ca 400.000 kroner pr år over tre år, i tillegg vil det beløpe noe utgifter til kurs. Departementet anser det ikke som hensiktsmessig å innføre finansiering av nye tiltak i kreftplanens siste år. Utgifter til utdanningsstillinger for medisinske fysikere må derfor dekkes innenfor rammen til de regionale helseforetakene.

Kreftforskning

Forskningsinnsatsen på kreftsykdommer må spenne vidt og inkludere både grunnforskning, klinisk forskning, epidemiologisk forskning og forskning om hvilke forebyggingstiltak som virker og hvordan disse kan og bør implementeres. Helsedepartementet ser det som vesentlig at kreftforskningen skjer på et faglig og uavhengig grunnlag og ikke i uheldig grad styres av næringsinteresser. Det er utarbeidet en strategi for offentlig kreftforskning i regi av Norges forskningsråd. Midlene vil bli fordelt mellom Norges forskningsråd på kap. 701.50 og Senter for medisinsk metodevurdering på kap. 739.75. Det foreslås bevilget 28,4 mill. kroner til kreftforskning i 2003, hvorav 20 mill. kroner på kap. 701.50 Norges forskningsråd. Samlet vil det da være bevilget 100 mill. kroner til kreftforskning, jf. målsettingen om en bevilgning på 100 mill. kroner til kreftforskning i planperioden.

Evaluering

Det er igangsatt en evaluering av Nasjonal kreftplan i regi av SINTEF Unimed. Seks hovedområder vil bli evaluert:

  • utbygging av stråleterapikapasiteten - betydning for blant annet ventetid for behandling og dekningsgrad

  • regionale kompetansesentra - betydning for 1. linjetjenesten og andre sykehus i regionen og pasientene i deres nærmiljø

  • effekten av regionale kreftplaner på organisering av kreftbehandling i den enkelte region

  • utdanning av helsepersonell

  • kreftplanens effekt på forskning

  • forebygging; kreftplanens effekt på hvilke tiltak som er gjennomført og hvilke virkemidler som er benyttet.

Det vil bli avgitt delrapport i tillegg til at den endelige evalueringsrapporten vil foreligge i begynnelsen av 2004. Departementet vil komme tilbake med resultatene fra delrapportene i de årlige budsjettene.

I første delrapport fokuseres det særlig på kartlegging av kapasitet i forbindelse med stråleterapi ved sykehusene. Evalueringen vil vektlegge kapasitet og aktiviteter i stedet for ventetid. Fra høsten 2002 vil SINTEF Unimed utvide evalueringen til å se på kreftplanens innvirkning på kommunene når det gjelder lindrende behandling.

5. Videreføring av tiltakene etter 2003

2003 er siste året i femårs perioden for Nasjonal kreftplan. Fra og med 2004 skal de ulike tiltakene innenfor Nasjonal kreftplan som hovedprinsipp videreføres innenfor rammen for det aktuelle virksomhetsområde for hvert enkelt tiltak. Departementet vil i 2003 vurdere hvordan planen best kan følges videre opp i lys av de store utfordringer som fortsatt er på kreftområdet. Det vil fortsatt være aktuelt med øremerking av sentrale, statlige midler på noen områder. Det blir her gitt en omtale av videreføringen fra og med 2004 for noen av hovedområdene innen kreftplanen.

Mammografiscreening forutsettes å være et landsdekkende tilbud i henhold til målene for handlingsplanen i løpet av 2003, da de tre siste fylkene vil være i gang. Fra 2004 vil tiltaket bli videreført som ordinær virksomhet innenfor basisrammen til de regionale helseforetakene. Utbyggingen av stråleterapikapasiteten er som tidligere omtalt noe forsinket i forhold til målsettingen med Nasjonal kreftplan. Det vil derfor fortsatt være aktuelt med øremerkede midler til stråleterapimaskiner ved overføring av midler i hhv 2004 og 2005 for etablering av de siste seks maskinene.

Utdanning av helsepersonell som er initiert gjennom kreftplanen vil fra 2004 bli videreført innenfor de aktuelle virksomhetsområder de hører inn under. Utdanning av radiografer videreføres innenfor det ordinære høyskolesystemet (UFD). Utdanning av stråleterapeuter videreføres innenfor de ordinære budsjetter i foretakene. Midler til andre kompetansehevings-tiltak kanaliseres over regionsykehustilskuddet. Når det gjelder midler til forskning kan det være aktuelt fortsatt å øremerke noen midler innenfor spesialprogrammet som er iverksatt. Forebyggende tiltak m.m. forutsettes videreført innenfor virksomhetsområdet til de aktuelle institusjonene.

Post 76 Tilskudd til ny universitetsklinikk i Trondheim

1. Formål og hovedprioriteringer

Det vises til St.prp. nr. 53 (2001-2002) jf. Innst.S. nr. 193 (2001-2002), om igangsetting av utbyggingen av fase 1 av ny universitetsklinikk i Trondheim («RIT 2000-prosjektet»). Forslag om igangsetting og videreføring av prosjektet, ble fremmet med bakgrunn i utredning av Dragvoll som mulig alternativ lokalisering for det nye sykehuset. Stortinget sluttet seg enstemmig til dette forslaget ved behandling av nevnte stortingsproposisjon. Den nye universitetsklinikken skal derved realiseres på det eksisterende sykehusområdet for St. Olavs hospital HF (tidligere Regionsykehuset i Trondheim) på Øya.

Utbygging av ny universitetsklinikk i Trondheim er forankret i tidligere avtale mellom staten og Sør-Trøndelag fylkeskommune, senest revidert avtale av 1999. Det vises her til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (1999-2000) jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (1999-2000). Nevnte avtale har ligget til grunn for planlegging av utbyggingen, men som følge av statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten er avtaleforholdet faset ut og Helse Midt-Norge RHF har fått et samlet ansvar for utbyggingen og den videre planleggingen av det nye sykehuset.

Budsjettposten har tidligere dekket Sosial- og helsedepartementets samlede kontanttilskudd til Sør-Trøndelag fylkeskommune i forbindelse med prosjektet for det aktuelle budsjettår. Også i 2002 har Helsedepartementet kontantfinansiert kostnadene relatert til sykehusdelen av prosjektet over denne budsjettposten. I St.prp. nr. 53 (2001-2002) ble det lagt til grunn at videre finansiering av prosjektet skulle tilpasses det nye systemet for finansiering av investeringer. Det vises til omtale av nytt system i punkt 13 i kap. 732. For at mål og intensjoner for Stortingets vedtak om igangsetting av fase 1 skal ivaretas, er det helt avgjørende at to forhold blir hensyntatt:

  • Helse Midt-Norge RHF må finansielt settes i stand til å gjennomføre byggeprosjektet.

  • Når anlegget tas i bruk, vil dette gi Helse Midt-Norge RHF nye kostnader. Foretaket må gis rammebetingelser som gjør at det ikke skjer endringer i regionens helsetilbud som ikke har vært forutsatt da prosjektet ble besluttet.

Nedenfor skisseres et opplegg som tilsikter å ivareta dette, samtidig som prosjektet integreres i det nye finansieringssystemet.

2. Tilstandsvurdering/status i planarbeidet og utbyggingen

Ved behandling av St.prp. nr. 53 (2001-2002) sluttet Stortinget seg til å opprettholde lokalisering av ny universitetsklinikk i Trondheim på Øya, og at fase 1 av utbyggingen kunne igangsettes i tråd med tidligere vedtatte kostnadsramme på 4 538 mill. kroner. Det vises her til St.prp. nr. 84 (2000-2001) og Innst.S. nr. 325 (2000-2001). Videre vedtok Stortinget at pasienthotell og teknisk forsyningssenter skal realiseres og inngå i fase 1 av utbyggingen. Kostnader til disse formålene er satt til 179,1 mill. kroner og kommer i tillegg til nevnte kostnadsramme for fase 1.

Med bakgrunn i Stortingets vedtak er Helse Midt-Norge RHF gitt fullmakt til å iverksette anbudsprosesser og inngå kontrakter innenfor rammene av Stortingets vedtak. Anbudsprosesser er nå iverksatt, og det jobbes med sikte på at teknisk forsyningssenter, som første del av utbyggingen, kan igangsettes i november 2002. Laboratoriesenteret er planlagt med byggestart i desember 2002, Kvinne-barnsenteret i januar 2003, og Nevrosenteret og pasienthotellet i mars 2003.

En sentral forutsetning for igangsetting av utbyggingen er at man søker å nyttiggjøre en del av det som framkom gjennom alternativ-utredninngen inn mot forbedringer av prosjektet på Øya. Dette innebærer at et modifisert senterkonsept skal legges til grunn for det videre prosjekt, med vekt på å finne bedre faglige og driftsøkonomiske løsninger enn det opprinnelig planlagte senterkonseptet.

Når det gjelder planarbeid for utbygging utover fase 1 er Helse Midt-Norge RHF i første omgang bedt om å utarbeide alternative løsninger som kan bidra til å holde kostnadene samlet sett nede, i tråd med de forutsetninger som er lagt til grunn i St.prp. nr. 53 (2001-2002). Planleggingsarbeid inn mot videre utbygging omfatter vurdering av hvordan et psykiatrisenter kan inngå i fase 2.

Statens tidligere koordinering og oppfølging av prosjektet har vært rettet inn mot fylkeskommunens tidligere rolle som byggherre og avtalepart. Med bakgrunn i de nye ansvarsposisjoner som er etablert, er det tidligere tverrdepartementale koordineringsorganet IDKU avviklet. Ved gjennomføringen av prosjektet vil det være påkrevd med samarbeid mellom Utdannings- og forskningsdepartementet og Helsedepartementet. Det vil bli etablert særskilte teknikker for å ivareta dette.

I år 2001 utgjorde samlet ressursbruk for plan- og utbyggingsarbeidet 292 mill. kroner. I henhold til revidert avtale utbetalte Sosial- og helsedepartementet 71,6 mill kroner til utbyggingsprosjektet i 2001. Som Stortinget ble orientert om i St.prp. nr. 53 (2001-2002), har det pågått et arbeid med å avvikle avtalen mellom staten og Sør-Trøndelag fylkeskommune som tidligere har ligget til grunn for utbyggingen. Som en del av dette arbeidet er det foretatt et økonomisk sluttoppgjør mellom staten og fylkeskommunen med basis i avtalens forutsetninger. Dette viser et tilgodehavende for Helsedepartementet på 53,6 mill. kroner.

Den samlede ressursbruken for plan- og utbyggingsarbeid i perioden 1997 tom. 2001 beløper seg til 794 mill kroner. Utover nevnte beløp har det medgått kostnader som er finansiert ved eksterne midler. Hensyntatt nevnte sluttoppgjør, som er foretatt mellom staten og Sør-Trøndelag fylkeskommune, utgjorde Helsedepartementets samlede tilskudd til Sør-Trøndelag fylkeskommune 243,3 mill. kroner. Utbetalingene er fordelt med 123,5 mill. kroner til bygg- og anleggsutgifter og utstyr, 16,1 mill. kroner til FoU-virksomhet, samt 103,7 mill. kroner i ulempestilskudd.

3. Videre finansiering av utbyggingen

Bevilgningsforslag for 2002 utgjorde i henhold til St.prp. nr. 1 (2000-2001) 445,6 mill. kroner. Som følge av Dragvoll-utredningen oppsto et mindrebehov i prosjektet, og ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 63 (2001-2002) ble det derfor vedtatt å redusere bevilgningen med 147 mill. kroner.

I St.prp. nr. 53 (2001-2002) ble det varslet at videre finansiering av utbyggingsprosjektet måtte tilpasses nytt helhetlig system for finansiering av drift og investeringer ved sykehus, samt at en fordeling av kostnader ved utbyggingen mellom Helse Midt-Norge RHF og staten måtte vurderes i lys av det nye finansieringsopplegget. Foretaksetableringen og innføring av regnskapsprinsippet medfører endring i finansieringen og styring av investeringsprosjekter, og departementet har lagt til grunn at nytt system skal innføres fra og med 2003. Det vil fra 2003 ikke bli utbetalt øremerket tilskudd til finansiering av prosjektet over kap. 739, post 76.

Helse Midt-Norge RHF vil i 2003-budsjettet på lik linje med de øvrige regionale helseforetakene få tilført inntekter for å møte avskrivningskostnader i de enkelte helseforetakene. Disse inntektene vil gi grunnlag for å finansiere gjenanskaffelser av bygninger og utstyr i helseforetakene, og en andel av denne inntektsstrømmen vil derfor inngå i finansieringen av byggeaktiviteten ved den nye universitetsklinikken. Finansieringen av prosjektet ut over dette vil skje ved at Helse Midt-Norge RHF gis tilgang til nødvendig lånefinansiering.

Departementet legger ikke opp til at det nå skal besluttes hvilke økonomiske rammebetingelser som Helse Midt-Norge skal settes opp med når fase 1 tas i bruk, slik at Stortingets forutsetninger for vedtaket om igangsetting av byggeprosjektet blir ivaretatt. Dette krever en nærmere gjennomgang mellom Helse Midt-Norge RHF og departementet. Helsedepartementet vil komme tilbake til Stortinget med konkret forslag til løsning. I den gjennomgang som skal skje og den løsning som velges, må det også sees hen til at det påløper noen merkostnader som følge av Dragvollutredningen våren 2001. Som varslet i St.prp. nr. 53 (2001-2002) har det i påvente av utfallet av alternativ utredningen og som følge av manglende igangsetting av utbyggingen påløpt noen utsettelseskostnader ved prosjektet. Fra Helse Midt Norge RHF er det varslet om merkostnader i prosjektet, som i hovedsak knyttes til kostnader forbunnet med forlenget planleggingsperiode. Som følge av utsatt byggestart har det regionale helseforetaket anslått at det kan påregnes merkostnader beregnet til 163 mill. kroner. Av dette utgjør prosjektorganisasjonens (Helsebygg Midt Norge) kostnader 122 mill. kroner, mens resterende 41 mill. kroner relaterer seg til ekstrakostnader i driften ved St. Olavs Hospital. Det uttrykkes at det ikke kan forventes at kostnadene til byggherre kan reduseres i utbyggingsperioden for å dekke kostnadene ved vel ett års lengre prosjekt. Det vises samtidig til at kostnader knyttet til klargjøring av anbudsdokumenter og økt kvalitet i tegningsgrunnlaget er holdt utenfor ovennevnte kostnader. Helse Midt Norge opplyser at dette forventes å gi effekt i gjennomføringsfasen ved at omfanget av feil og mangler i entreprenørenes arbeidsgrunnlag blir mindre. Det skal vises til at man ved vurdering av de varslede merkostnader også ser hen til at alternativ-utredningen identifiserte mulige forbedringer sammenlignet med opprinnelige planer som man søker å nyttiggjøre seg, og som særlig vil gi effekter for fase 2. Dette forholdet må også hensyntas ved vurdering av de varslede merkostnadene.

Universitetsdelen av prosjektet finansieres over Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett (kap. 281, post 79). For 2003 foreslås det bevilget 188,5 mill. kroner til formålet.

Post 77 Luftambulanse

52,92 mill. kroner foreslås bevilget til Sosial- og helsedirektoratet til oppgaver av nasjonal karakter i luftambulansetjenesten. Midlene til bruk av redningshelikoptertjenesten til luftambulanseoppdrag utgjør 16,6 mill. kroner.

Tilskuddet til legeberedskap til redningshelikopterbasen på Rygge på 1,52 mill. kroner overføres fra Luftambulanse kap. 739, post 77 til Helse-Øst kap. 732, post 71.

I tillegg bevilges 1,45 mill. kroner til administrasjonsutgifter kap. 706 Sosial- og helsedirektoratet.

Kap. 3739 Behandlingsreiser til utlandet (jf. kap. 739)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

02

Egenandeler og refusjon

10 300

10 702

Sum kap 3739

10 300

10 702

Programkategori 10.40 Psykisk helse

Utgifter under programkategori 10.40 fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

Pst. endr. 02/03

0742

Forpleining, kontroll og tilsyn med psykiatriske pasienter

27 395

25 900

27 400

5,8

0743

Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse

2 182 766

2 605 100

2 864 530

10,0

0744

Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede

30 000

31 170

3,9

Sum kategori 10.40

2 210 161

2 661 000

2 923 100

9,8

Utgifter under programkategori 10.40 fordelt på postgrupper

 

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

Pst. endr. 02/03

01-23

Statens egne driftsutgifter

48 454

47 300

49 640

4,9

60-69

Overføringer til kommuneforvaltningen

1 013 031

1 062 000

1 306 800

23,1

70-89

Andre overføringer

1 148 676

1 551 700

1 566 660

1,0

Sum kategori 10.40

2 210 161

2 661 000

2 923 100

9,8

Under denne programkategorien har man samlet de spesielle statlige stimuleringstiltakene for å styrke psykisk helsearbeid og tjenester til mennesker med psykiske lidelser. Midler til Norges Forskningsråds programmer om psykisk helse er oppført under kap. 701 post 50. For mer generelt virkende tiltak som også har betydning for denne målgruppen vises til programkategori 10.00 Helsetilsyn m.m. (fengselshelsetjenesten), 10.10 Kommunehelsetjeneste og folkehelsearbeid, 10.20 Medisinsk attføring og 10.30 Somatiske spesialisttjenester (bl.a. poliklinikkrefusjon, tilskudd til regionsykehus), samt St.prp. nr 1 (2002-2003) Sosialdepartementet. Midler til kommunale botiltak og til arbeidsmarkedstiltak er bevilget over henholdsvis Kommunal- og regionaldepartementets og Arbeid- og administrasjonsdepartementets budsjett.

Samlet foreslås til Opptrappingsplanen i 2003 2,37 mrd kroner - en økning på 670 mill. kroner fra 2002. Det legges opp til å fordele resterende 1800 tilsagn om boliger tilrettelagte for psykisk syke likt mellom årene 2003 og 2004. Dette utgjør til sammen vel 1,3 mrd. kroner i statlig investeringstilskudd, som dels utbetales som kontanttilskudd og dels som tilskudd fordelt over flere år til å dekke renter og avdrag.

Kap. 0742 Forpleining, kontroll og tilsyn med psykiatriske pasienter

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

01

Driftsutgifter

23 784

22 000

23 350

70

Tilskudd

3 611

3 900

4 050

Sum kap 0742

27 395

25 900

27 400

Post 01 Driftsutgifter

Formål og oppgaver

Hvor noen er under psykisk helsevern etter lov av 02.07.99 nr. 62, skal det være en kontrollkommisjon som etter nærmere regler gitt av departementet treffer avgjørelser som er tillagt den. Staten skal dekke utgiftene som angår kontrollkommisjonene.

Kontrollkommisjonens oppgaver er å behandle klager på avgjørelser om videre undersøkelse, etablering, opprettholdelse eller opphør av tvunget psykisk helsevern, samt klager på avgjørelser om begrensninger i pasientens kontakt med omverdenen, om undersøkelse av rom og eiendeler og kroppsvisitasjon, om beslag og om tvangsmidler. Kontrollkommisjonene skal i tillegg, i den utstrekning det er mulig, føre den kontroll den finner er nødvendig for pasientens velferd. Kontrollkommisjonene er suverene når det gjelder avgjørelser i klagesaker, og kan bare overprøves av domstolene. En generell overvåkning av kontrollkommisjonenes virksomhet utøves i dag ved at Sosial- og helsedirektoratet/fylkeslegene mottar årsrapporter. I tillegg avholder Sosial- og helsedirektoratet årlige konferanser for samtlige av landets kommisjoner.

Resultatrapportering

Landet har 56 kontrollkommisjoner. Kontrollkommisjonene avgir årsrapporter fra sitt arbeid. Sosial- og helsedirektoratet vil foreta en samlet gjennomgang av rapportene.

Satsingsområder

Bevilgningen dekker utgiftene til kontrollkommisjonene i psykisk helsevern, herunder utgifter til forberedelse og gjennomføring av årlige konferanser for kontrollkommisjonene.

Konferansene er et viktig bidrag i arbeidet med å sikre erfaringsoverføring, kompetanseutvikling og oppdatering av regelverk som skal sikre god kvalitet og enhetlig praksis i kommisjonenes arbeid.

Post 70 Tilskudd

Formål og oppgaver

Posten skal dekke utgifter til gjennomføring av tvungent psykisk helsevern for pasienter som ikke har bosted i riket, jf. lov om spesialisthelsetjeneste § 6-7. Posten skal også dekke hjemsendelse av utenlandske sinnslidende. Fra 1. januar 2001 ble det også åpnet for at norske myndigheter kan legge forholdene til rette for transport til Norge for mennesker som har vært utsatt for en alvorlig ulykke eller livstruende sykdom i utlandet. Utgifter til slik transport føres over denne posten, men kreves refundert av pasienten.

Resultatrapportering

I 2001 ble det foretatt ni slike hjemsendelser av pasienter som ikke har bosted i riket. I 2001 ble 12 personer hentet hjem til landet.

Kap. 0743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse

 

(1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

21

Spesielle driftsutgifter

24 670

25 300

26 290

60

Utredninger og utviklingsarbeid , kan overføres

93 130

62

Tilskudd til psykisk helsearbeid i kommuner , kan overføres

865 790

1 062 000

1 306 800

65

Utbygging av psykisk helsevern for barn og ungdom , kan overføres

54 111

70

Kompetanse, utredninger og utviklingsarbeid , kan overføres

131 460

236 800

264 840

72

Tilskudd til Modum bads nervesanatorium

73 753

71 900

78 700

73

Tilskudd til psykososialt arbeid for flyktninger , kan overføres

14 754

21 700

22 550

75

Tilskudd til styrking av psykisk helsevern , kan overføres

831 393

1 028 800

1 165 350

76

Omstrukturering og utbygging av psykisk helsevern , kan overføres

93 705

158 600

Sum kap 0743

2 182 766

2 605 100

2 864 530

Overført fra 2001 til 2002:

Post 21: 1 083 000 kroner

Post 60: 4 169 000 kroner

Post 61: 2 423 000 kroner

Post 62: 9 275 000 kroner

Post 63: 10 462 000 kroner

Post 64: 2 051 000 kroner

Post 65: 83 127 000 kroner

Post 70: 5 053 000 kroner

Som følge av statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten er 60-postene med bevilgningsforslag for 2002 omgjort til 70-poster. Tidligere post 64 og 65 er slått sammen til ny post 76. Som følge av nytt finansieringssystem for investeringer i spesialisthelsetjenesten er bevilgningen på tidligere post 76 flyttet til kap 732. Tidligere post 60 og 70 er slått sammen under 70-posten.

Omfanget av psykiske lidelser

Psykiske lidelser varierer i varighet, alvorlighet og intensitet. 15-20 pst. av befolkningen har psykiske lidelser i mildere eller alvorligere grad. Avgrensningen mellom vanlig forekommende livsproblemer og psykiske lidelser er vanskelig. En beregnet forekomst på 20 pst. betyr ikke at en femtedel av befolkningen er psykisk syke hele tiden - det er et uttrykk for at psykiske lidelser er svært utbredt og at mange vil oppleve en psykisk lidelse en eller annen gang i livet.

Nesten hver 3 person på uføretrygd skyldes psykisk lidelse, og er den hurtigst voksende årsak til uføretrygd blant de store sykdomsgruppene. I 2001 var det ca. 85 000 uføretrygdede og ca. 4 mill. sykedager (trygdens andel) grunnet psykiske lidelser. Psykiske lidelser koster det norske samfunnet ca. 30 mrd. kroner per år i form av trygdeutgifter, behandlingsutgifter og sosialutgifter. Tapt produktivitet er ikke tatt med i regnestykket.

Flere undersøkelser tyder på at personer med alvorlige psykiske lidelser er blant de som har svakest tilbud i kommunene og dårligst levekår.

Tabellen nedenfor viser de samlede kostnadene knyttet til gjennomføringen av opptrappingsplanen for årene 1999 til 2006. Beløpene er i 1998-kroner.

Økte utgifter til drift og investeringer for planperioden 1999-2006. (1998 kroner)1).

TiltakDriftsutgifter Økning fra 1998 til 2006Investeringer 1999-20062)
Brukerrettede tiltak og informasjon250
Kommunale tjenester voksne1 6502 516
Kommunale tjenester barn4500
Spesialisthelsetjenester voksne1 1912 556
Spesialisthelsetjenester barn og unge636881
Tilbud til særlig farlige og vanskelige sinnslidende m.v.216346
Grupper med særlige behov360
Tilbud til samisktalende200
Statlige sysselsettingstiltak1860
Utdanning/rekruttering av personell, forskning m.v.1610
Spesielle driftsutgifter40
Sum4 5756 299

1) Alle tall i mill. kroner.

2) Investeringskostnadene ført etter kontantprinsippet.

Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999 - 2006. Gjennomføring og ajourføring

På bakgrunn av St. meld. nr. 25 ( 1997-98) Åpenhet og helhet, som anga at det var brist i alle ledd i forhold til psykisk helsearbeid og psykisk helsevern, la regjeringen Bondevik I fram Opptrappingsplanen. Ved behandling av St. prp. nr. 63 (1997-98) sluttet Stortinget seg til hovedlinjene i den foreslåtte Opptrappingsplanen for psykisk helse. Planperioden ble satt til åtte år fordi manglene var så omfattende at en realistisk gjennomføring av opptrappingsplanen måtte kreve tid.

Regjeringen varslet allerede i tiltredelseserklæringen en gjennomgang av planen for å sikre at innsatsen fortsatt er i tråd med brukernes behov, og at iverksatte virkemidler fremmer de vedtatte mål. Regjeringen står fast på alle overordnede mål og hovedtiltak i opptrappingsplanen. Konklusjonen er samtidig at det er behov for et sterkere fokus på flere områder, både mht. holdningsendring, omstrukturering av det eksisterende tilbudet og opptrapping av det totale tilbudet i kommunene og i spesialisthelsetjenesten.

1 Mål og overordnede intensjoner

Overordnet målsetning for satsningen er å bidra til å fremme selvstendighet og evnen til å mestre eget liv for mennesker med psykiske lidelser. Denne målsettingen forutsettes lagt til grunn for planlegging, utbygging, organisering og daglig drift av tjenestene på alle nivåer. Sentralt i denne sammenheng er:

  • Økt vekt på forebygging av psykiske lidelser

  • Brukerperspektivet - respektfullt og likeverdig samarbeid med bruker, pasient og familie

  • Økt vekt på funksjon, mestring, ressurser og mindre vekt på sykdom

  • Desentralisering og tilbud der brukeren bor

  • Helhet, sammenheng og samarbeid

  • Redusert tvangsbruk

Bedret tilgjengelighet til tjenestene er en gjennomgående målsetning. Et tilbud på brukerens premisser med tilstrekkelig kapasitet, korte ventetider og av god kvalitet er forutsetninger for å oppnå dette. Helsedepartementet vil tydeliggjøre hovedprinsippene og forventninger til de ulike leddene innen helsetjenesten og tilgrensende tjenester slik at disse kan bidra på sine respektive ansvarsområder. Virkemidler her vil særlig være oppfølging av bruken av de øremerkede tilskuddene, veiledning, informasjon og tilrettelegging for kompetansehevende tiltak.

Nedenfor i punkt. 3 følger en gjennomgang av opptrappingplanens hovedpunkter med rapportering, statusvurdering og ajourføring av planen. I punkt 4 følger en oversikt over noen viktige utviklingstrekk. Sosial- og helsedirektoratet vil ved årets utløp rapportere til departementet på flere områder der det er behov for økt fokus. Eventuelle budsjettmessige konsekvenser/omdisponeringer vil bli vurdert i tilknytning til statsbudsjettet for 2004. Det vises likevel til omtalen av to områder - støtte til brukerorganisasjonene og kompetansehevende tiltak hvor ajourføringen av planen viser økte bevilgningsbehov. Dette vil skje innenfor vedtatte økonomiske rammer for planen.

2 Opptrappingen i perioden 1998-2003

Bevilgninger til drift 1999-2003 (mill. kroner)

Formål

1998 til 2006 i hht. St.prp. 63 (1998-kroner)

Økning 1998-2003 (løpende priser)1)

Økning 1998-03 i % av måltall

Tall korrigert for prisstigning

Kommunale tjenester

2100

867

37

Spesialist-tjenester

2099

674

29

Statlige tjenester

376

232

58

Sum

4575

1773

35

1) Inntekter fra egenbetaling kommer i tillegg.

Som tabellen over viser utgjør bevilgningene til drift 1999-2003 i sum 1773 mill kroner eller 35 pst. av måltallet på 4 575 mill kroner.

Investeringer: Det er for perioden 1999-2003 planlagt gitt 2487 tilsagn til bygging av boliger tilrettelagt for psykisk syke. Dette tilsvarer 73 pst. av måltallet for planen på 3 400 boliger. De resterende 913 tilsagnene er planlagt gitt i 2004. Når det gjelder spesialisthelsetjenesten er det planlagt investert for om lag 1370 mill kroner i perioden 1999-2003 målt i investeringsvolum. Dette tilsvarer om lag 66 pst. av måltallet for planen.

3 Rapportering, status 1999 - 2001

Under dette avsnittet vil samlet ressursinnsats målt i bevilgninger så langt i Opptrappingsplanen bli sammenlignet med resultatoppnåelsen målt ved rapporterte aktivtitetstall. Da rapporteringen på aktivitetstall kun foreligger for til og med 2001, vil årene fra 1998-2001 danne grunnlaget for rapporteringen og statusvurderingen under.

Rapporteringen viser en rekke gode resultater av satsingen så langt. Aktiviteten i spesialisttjenesten har økt betydelig. Flere søker hjelp og flere får hjelp. Kommunene har et langt større fokus på psykisk helse enn for få år tilbake. Dette betyr at Opptrappingsplanen virker etter sin hensikt. Samtidig skal det gjøres klart at det enda er en betydelig vei å gå før de mål som Stortinget har satt i St.prp. nr. 63 (1997-98) er nådd.

I tillegg til endringer og utvikling som kan dokumenteres kvantitativt, har det skjedd en betydelig utvikling av forhold som beskrives kvalitativt:

  • Kommunene og spesialisttjenesten har utarbeidet planer for hvordan målene i Opptrappingsplanen skal nås. Bl.a. gjennom dette planarbeidet er psykisk helsearbeid satt i fokus for både politisk, administrativ og faglig oppmerksomhet.

  • Brukerperspektivet er gitt en legitim plass i utviklingen av tjenestetilbudene, ikke minst ved at brukerorganisasjonene har vist seg som dyktige pådrivere og bidragsytere i utviklingsarbeid både lokalt, regionalt og nasjonalt.

  • Informasjonsarbeidet har bidratt til å øke befolkningens bevissthet og kunnskaper om psykisk helse. Publikum og media har fått økt interesse for spørsmål som angår psykisk helse og samtidig økte forventninger til tjenestetilbudet til psykisk syke.

  • Gjennom systematiske utdannings- og kompetansetiltak er fagfolk og utdanningsinstitusjoner trukket med i fagutvikling som styrker både kunnskapsgrunnlaget for tjenestetilbudene og utviklingen av holdninger og verdier knyttet til de overordnede målene i Opptrappingsplanen.

For å realisere målene for opptrappingsplanen er det fortsatt behov for å gjennomføre til dels store omstillinger og betydelig utviklingsarbeid.

Bevilgninger til drift 1999-2001 (mill. kroner)

Formål

1998 til 2006 i hht. St.prp. 63 (1998-kroner)

Økning 1998-2001 (løpende priser)1)

Økning 1998-01 i % av måltall

Tall korrigert for prisstigning

Kommunale tjenester

2100

472

20

Spesialist-tjenester

2099

359

15

Statlige tjenester

376

155

38

Sum

4575

986

19

1) Inntekter fra egenbetaling kommer i tillegg.

Fra 1998 tom. 2001 er bevilgningene til drift økt med 472 mill. kroner til kommunene og med 359 mill. kroner til spesialisttjenesten. Korrigert for prisstigning er det dermed bevilget henholdsvis 20 pst. og 15 pst. av totalt planlagt økning i opptrappingsperioden.

Investeringer:Det er i perioden 1999-2001 i alt gitt 687 tilsagn om boliger tilrettelagte for psykisk syke over Opptrappingsplanen. Kostnadene vedrørende bygging av boliger vil pga finansieringsordningen påløpe langt utover 2006 i form av kompensasjonstilskudd til kommunesektoren. Derfor er antall gitte tilsagn et bedre mål på resultatoppnåelse enn bevilgningsbeløp.

Det er videre investert for 659 mill kroner i spesialisthelsetjenesten. Korrigert for pristigning utgjør det 15 pst. av total planlagt økning i Opptrappingsplanen.

Kommunale tjenester

Innsatsen i kommunene er sentral i tilknytning til den overordnede målsetningen om å fremme selvstendighet og evnen til å mestre eget liv. St.prp. nr. 63 (1997-98) forutsetter en omfattende kommunal satsing for å legge til rette for at mennesker med psykisk sykdom skal mestre sitt dagligliv, oppleve trygghet og en verdig livssituasjon. Det er en forutsetning i opptrappingsplanen at det er kommunens ordinære apparat som også skal yte tjenester til mennesker med psykisk sykdom.

Psykisk helse og psykisk helse-arbeid har gjennom lokalt planarbeid, nye tiltak, brukerdeltagelse, økt offentlig debatt og økt informasjonsvirksomhet fått et forsterket fokus siden opptrappingsplanen startet i 1998. Dette er igjen en viktig drivkraft for videre utvikling. Tabellen nedenfor viser faktisk aktivitetsøkning sett i forhold til måltallene i opptrappingsplanen.

Kapasitetsøkning - kommunale tjenester.

Formål

Økning fra 1998 til 2006

Økning fra 1998 til 2001 1)

Andel av økning 1999-2006 (%)

Boliger tilrettelagte for psykisk syke

3400

710 2)

21

Årsverk i alt

4770

1000

21

Årsverk tiltak for voksne i alt

3710

790

21

- hjemmetjenester mv.

3400

380

11

- behandlingstilbud, veiledning.

310

234

75

- aktivitetstilbud m.v.

3)

380

Årsverk barn og unge i alt

1060

210

20

- helsestasjon, skolehelsetjeneste

800

131

16

- annen forebygging/psykososialt arbeid

260

79

30

Støtte brukerorganisassjoner (mill. kr.)

4)

7,1

Kompetansetiltak, rekruttering (mill. kr.)

4)

23,6

1) Pga tidligere endringer i registeringsrutinene foreligger ikke direkte sammenliknbare tall. For 1998 bygger kolonnen på beregnede tall.

2) Gitte tilsagn

3) Ikke registrertbart måltall. Se teksten

4) Måltall ikke definert i Opptrappingsplanen, men kommunene kan nytte midler til slike formål

Det knytter seg måleproblemer til resultatrapporteringen fra kommunene fordi virksomheten organisasjonsmessig og regnskapsmessig i stor grad er og skal være integrert i øvrig virksomhet. Med dette forbeholdet viser rapportene fra kommunene en tilfredsstillende økning i aktivitet, sett i forhold til økningen i de økonomiske tilskuddene. Eksempelvis viser tabellen at 21% av måltallet for nye årsverk i kommunene er nådd når 20% (korrigert for prisstigning) av forventet økning i driftstilskuddet til kommunene er bevilget ved utløpet av 2001.

Investeringene i kommunene til boliger har ligget noe etter, sett i forhold til ønsket utvikling og disponible investeringsrammer. Dette bildet er nå i ferd med å endres vesentlig, jf. utvidelsen av tilsagnsrammen for inneværende år til 900 boliger i St. prp. nr 63 (2001-02). Ved utgangen av august 2002 er det samlet sett gitt om lag 1300 boligtilsagn innenfor opptrappingsplanen. Det foreslås gitt 900 nye tilsagn for 2003 og ytterligere drøye 900 i 2004. Det vil da være gitt i alt 3 400 tilsagn i tråd med måltallet for boligsatsningen i Opptrappingsplanen. I en foreløpig oversikt fra kommunene til Sosial- og helsedirektoratet, mener disse at det er behov for boliger utover måltallet på 3 400 i St.prp. nr 63 (1997-98). Dette vil bli vurdert i det videre arbeidet med Opptrappingsplanen. Til nå har det vært lagt vekt på bygging av tradisjonelle boliger tilrettelagte for psykisk syke. Erfaringene viser at det i større grad er behov for fleksibilitet i boligløsningene. Det er derfor åpnet for at det statlige tilskuddet kan nyttes til kjøp av eksisterende boliger og til rehabilitering av boliger. Det er behov for at man lokalt legger økt vekt på tilpasning til den enkelte mht. boligløsning.

Tilbudet til barn og unge viser en økning omtrent som for voksne. Vurdert samlet siden de øremerkede midlene ble innført i 1995 har man imidlertid på dette feltet kommet kortere enn ønskelig. Andelen av de øremerkede tilskuddene som kommunene setter av til barn og ungdom ligger nå på om lag 15 pst. Denne andelen forutsettes økt til ca 20%. I tillegg kommer at det er til dels store variasjoner mellom kommunene, og at det er betydelige behov for omstrukturering, mer tverrfaglig kompetanse, sterkere innretning mot barn og unge som er i risikosonen, og styrket samarbeid. Mange kommuner synes fortsatt å ha utilstrekkelige tilbud til barn og unge som er i risikosonen eller har utviklet psykiske problemer.

Barn og unges viktigste områder for utvikling er familie, barnehage, skole og evt. arbeid og sosialt nettverk med venner og fritidsaktiviteter. En rekke ulike deltjenester eller instanser har ansvar på disse områdene. Det finnes gode modeller, men det er generelt sett fortsatt behov for styrking av samarbeidet mellom de ulike bidragsytere. Dette gjelder både for det psykiske helsearbeidet i kommunen, andre lokale tiltak og spesialisthelsetjenesten. Sentrale samarbeidspartnere er foreldre og pårørende, skole, kommunale helse- og sosialtjenester, kulturetat, samt frivillige lag og organisasjoner.

Tjenestetilbudene i kommunene til voksne har gjennomgående hatt en positiv utvikling. En vesentlig del av personellveksten i kommunene omfatter kvalifisert personell med 3-årig høgskoleutdanning, hvilket bidrar til å sikre kvalitet i det psykiske helsearbeidet. Det har i praksis ikke vært mulig å få rapporteringstall for personer som mottar dagaktivitets-, kultur- og fritidstilbud. Veksten på disse områdene inkl. støttekontakter er på om lag 380 årsverk eller nær 40 pst. av samlet vekst i årsverk i kommunene. Rapporteringen på disse områdene vil i framtiden bli belyst på denne måten.

Kommunene kan nytte de øremerkede midlene til å støtte brukerorganisasjoner. Dette er bare gjort i meget begrenset grad. Selv om det ikke er definert noe måltall, bør innsatsen her styrkes.

Kommunale tjenester - oppsummering

De overordnete målsetningene for den kommunale innsatsen med vekt på boligtiltak, dagsentre, fritidstiltak, støttekontakter, hjemmetjenester, helsestasjons- og skolehelsetjeneste opprettholdes. Departementet vil ha et spesielt fokus på boligsituasjonen for psykisk syke. Det er ikke grunnlag for å endre måltallene i St.prp. nr. 63 (1997-98) nå, men behovet blir nærmere vurdert. Det er behov for styrket innsats og bedre organisering av tiltakene overfor barn og unge - både mht. psykisk sykdom generelt og mer spesielt i tilknytning til ungdom med både psykiske problemer og rusproblemer. Videre er det et gjennomgående behov for å styrke kompetansen på psykisk helse, psykisk helsearbeid og på samarbeid i helse- og sosialsektoren. Gode modeller og gode erfaringer bør formidles kommunene i mellom. For nærmere oppfølging vises det til pkt. 5 nedenfor.

Spesialisthelsetjenesten

Utgangspunktet før Opptrappingsplanen var et helsetjenestetilbud "som sviktet i alle ledd", jf. St.meld. nr. 25 (1996-97), kjennetegnet med lang ventetid, høye terskler, for dårlig oppfølging etter utskrivning, dårlig kvalitetssikring, for dårlig samarbeid mellom tjenestene og for svakt brukerperspektiv. Institusjonene var - som i den vestlige verden for øvrig - bygd ned over en 30-års periode, men uten at adekvate tilbud utenfor institusjon var bygd opp.

St.prp. nr. 63 (1997-98) forutsetter en omfattende omstrukturering og utbygging av tjenesten slik at de viktigste behovene skal kunne dekkes ved utløpet av 2006. Siktemålet med omstruktureringen er å bygge opp en desentralisert tjeneste som fungerer i nært samspill med kommunene både i forhold til den enkelte bruker/pasient og med tanke på veiledning, konsultasjon og undervisning. Kapasitetsøkningen forutsettes å skje ved økt produktivitet og mer effektiv utnyttelse av ressursene i tillegg til effekten av den planlagte utbyggingen. Opptrappingsplanen tillegger brukerperspektivet stor vekt. Det innebærer både at pasient/bruker blir en aktiv deltager i tilknytning til eget behandlingsopplegg, og at brukerorganisasjonene blir reelle deltagere i planleggings- og utviklingsarbeid i kommuner og foretak.

Den statlige overtakelsen av spesialisthelsetjenesten skal bidra til styrket gjennomføring av den statlige helsepolitikken, herunder Opptrappingsplanen. De regionale helseforetakene er gjennom styringsdokumentene pålagt å gjennomføre utbyggingen av distriktpsykiatriske sentre (DPSer) på landsbasis og å foreta en reell prioritering av psykisk helsevern i henhold til Opptrappingsplanen for psykisk helse. I enkelte tilfelle har det vært reist usikkerhet om de faktiske prioriteringene i de regionale helseforetak. Departementet har en tett oppfølging på dette punkt, og det er foretatt nødvendige presiseringer av forutsetningene for disponering av tilskuddene, jf. St.prp. 59 (2001-02). Tabellen nedenfor viser faktisk aktivitetsøkning fra 1998 til 2001 sammenholdt med måltallene i opptrappingsplanen.

Økning i kapasitet - spesialisttjenester for voksne

Formål

Forventet økning 1998 - 2006 i hht St.prp. 63 (1997-98)

Faktisk økning fra 1998 til 2001

Faktisk økning 1998-01 i % av måltall

Polikliniske konsultasjoner

450 000

72 800

16

Antall dagopphold DPS1)

90 000

-

-

Antall årsverk

2300

956

42

Døgnplasser DPS2)

10253)

739

72

Døgnplasser sykehus

1603)

- 30

-19

1) Det finnes ikke statistikk som viser utviklingen i antall dagopphold fra 1996 til i dag. Dette fordi det har vist seg vanskelig å utarbeide et meningsfullt måleverktøy for dagbehandlingskapasitet.

2) Tallet inkluderer både ferdig utviklede DPS-plasser og mer tradisjonelle bo- og behandlingshjem som trenger videre styrking og omstrukturering for å kunne gi et behandlingstilbud på DPS-nivå.

3) Utgangsår 1996, jfr. St.prp.nr. 63 (1997-98).

Økning i kapasitet - spesialisttjenester for barn og unge

Formål

Forventet økning fra 1998 til 2006 i hht. St.prp. nr 63 (1997-98)

Faktisk økning fra 1998 til 2001

Faktisk økning 1998-01 i % av måltall

Behandlede pasienter totalt

27 500

8 563

31

Poliklinisk virksomhet (årsv)

400

197

49

Dagplasser1)

265

-

-

Døgnplasser

205

21

10

1) Det finnes ingen pålitelig oversikt over utviklingen i antall dagplasser. Mange poliklinikker og døgninstitusjoner har et slikt tilbud uten at dette er registrert som egne dagplasser. Antall dagplasser gir for øvrig ikke informasjon om hvor mange som mottar et slikt tilbud - det avhenger av hvordan plassene blir brukt. Det mest pålitelige målet for omfanget av tilbudet fra psykisk helsevern til barn og ungdom er andelen av barnebefolkningen som mottar behandling.

Tjenestetilbudene i spesialisttjenesten har gjennomgående hatt en positiv utvikling.

Produktiviteten i psykisk helsevern for barn og ungdom har økt fra 1,2 til 1,4 tiltak per årsverk per dag fra 1998 til 2001, en prosentvis økning på om lag 17%. I tjenesten for voksne har antall institusjonsopphold per årsverk økt med ca 10%, mens produktiviteten i poliklinikkene i henhold til SAMDATA-statistikken har hatt et kraftig fall i 2001 etter å ha økt fra 1998 til 2000. Det knytter seg noe usikkerhet til dette, men kan henge sammen med det store antallet nytilsatte i rapporteringsåret. Produktiviteten synes generelt å være lav både i poliklinikker for barn/ungdom og for voksne. Dette er ikke tilfredstillende og representerer en viktig utfordring for helseforetakene. Departementet vil i 2003 stille krav om en markert produktivitetsøkning i poliklinikkene overfor de regionale helseforetakene.

Det er foretatt en evaluering av arbeidsformer og produktivitet ved poliklinikker. Evalueringen viste et betydelig potensiale for forbedringer. Dette er nå fulgt opp bl.a. ved utarbeidelse av en håndbok i organisering og arbeidsformer i poliklinikker. Videre har departementet satt i gang et arbeid med gjennomgang av refusjonssystemet for poliklinikkene med sikte på implementering i 2004.

Hele landet skal dekkes av DPS` er med definerte opptaksområder. Dette er et hovedtiltak for å realisere omstruktureringen av spesialisttjenesten. De godkjente fylkesvise planene skal danne grunnlaget for den videre utbyggingen. I planene var det foreslått utbygging av 81 DPS'er på landsbasis, men antallet er senere redusert til 78 da mindre opptaksområder er slått sammen.

DPS-strukturen er i utgangspunktet godt forankret gjennom departementets godkjenning av planene som fylkeskommunene utarbeidet. Av de 78 DPS'ene er 61 allerede opprettet, mens ytterligere 17 er under bygging/prosjektering. Av de 61 DPS'ene som i dag er opprettet skal 32 bygges videre ut, i det de enda ikke dekker alle funksjoner.

Forventningene til DPSene er omfattende. I tillegg til en kvantitativ styrking av tjenesten blant annet for å bedre tilgjengeligheten, forventes det at et fullt utbygget DPS skal gi en kvalitativt bedre tjeneste, bygd på brukermedvirkning og samarbeid mellom nivåene. Særlige utfordringer i forhold til den videre utbyggingen av DPS'ene i tiden fremover vil være:

  • Å sikre brukerne god tilgjengelighet til tjenestene

  • Videreutvikle tjenestetilbudene i tråd med erfaringsbaserte kunnskaper

  • Utvikle ambulante arbeidsformer i samarbeid med kommunene

  • Styrke brukermedvirkningen

  • Sikre rekruttering og kompetansebygging, bl.a. i form av veiledning til kommunene

  • Etablere gode og likeverdige samarbeidsforhold, særlig med kommuner og sykehus

  • Informasjon og rådgivning til brukere og deres pårørende

De regionale helseforetakene har i 2002 i noen grad hatt behov for å gjennomgå opptaksområder og funksjoner for DPS'ene. Dette har ført til noe forsinkelser i investeringsprogrammet. For 2003 forutsettes det at planlegging, utbygging og omstrukturering foregår for fullt, slik at det samlede utbyggingsprogrammet realiseres som planlagt. Det vektlegges at de regionale helseforetakene følger opp Stortingets forutsetninger om samarbeid med brukerorganisasjonene og kommunene i planarbeidet, og at det etableres polikliniske og ambulante funksjoner, veilednings- og konsultasjonsfunksjoner som forutsatt i Opptrappingsplanen. Det vises videre til at DPS'ene forutsettes å ha en faglig selvstendig posisjon i forhold til klinikker og sykehus, jfr. St.prp. nr. 63 (1997-98). Selv om man er godt i gang med etableringen av DPS-strukturen, gjenstår en betydelig videre utbygging og omstrukturering før det er etablert fullverdige DPS'er i samsvar med forutsetningene.

Endringsviljen innen psykisk helsevern og forståelsen av nødvendigheten av endringene i tråd med Opptrappingsplanen er god de fleste steder. Dette gjelder likevel ikke overalt. Gjennomføringen av desentraliserte tjenestetilbud med økt vekt på poliklinikk, ambulante tjenester, veiledning, konsultasjon og et likeverdig samarbeid med kommunalt ansatt personell og reell brukermedvirkning representerer fortsatt utfordringer i forhold til etablerte fagmiljøer.

Lange ventelister og et betydelig antall feilplasserte pasienter som skulle hatt tilbud på lavere omsorgsnivå preger fortsatt store deler av tjenesten. Gjennomføringen av Opptrappingsplanen med oppbygging av kommunale tjenester og etablering av DPS som samarbeider nært med kommunene står fast som de adekvate tiltak for å løse situasjonen. En vellykket gjennomføring vil innebære en betydelig avlastning på akutt- og døgnavdelinger, samtidig som pasienter/brukere vil få et tilbud bedre tilpasset deres situasjon. SINTEF's pasienttelling per. 1. nov. 1999 viste at nær 30 % av pasientene i sykehus etter behandlernes vurdering burde vært på lavere omsorgsnivå. Av akuttavdelingenes pasienter burde hele 53 % hatt annet tilbud, for 23 % vedkommende utenfor sykehus. Også andre tiltak for å bedre situasjonen ved akuttavdelingene er aktuelle. Det vises til omtalen under post 75 og 76.

Mellom 80 og 90% av ressursene i spesialisthelsetjenesten er knyttet til drift av sengeplasser. Det er et mål å bruke ressursene mer fleksibelt og i større grad der folk bor, både fordi behandling uten innleggelse er det faglig sett gunstigste for svært mange og for at ressursene kan nå flere personer. Antall døgnpasienter for aktiv behandling på landsbasis er i utgangspunktet forutsatt opprettholdt i Opptrappingsplanen. De regionale helseforetakene må foreta nødvendige lokale tilpasninger i henhold til sitt "sørge for-ansvar". Dette kan innebære at antall døgnplasser blir justert i det enkelte foretak. Forutsetningen for eventuelle reduksjoner i plasstall er i midlertidig at det skjer som ledd i en planlagt omstrukturering som samlet sett gir et bedre tilbud til befolkningen. Samlet plasstall i sykehus har variert fra 2938 i 1996 til 3070 i 1998 og 2908 plasser i 2001. Antall plasser i DPSer er økt regelmessig fra 1014 i 1996 til 1779 i 2001. Antall sykehjemsplasser er i samme periode redusert fra 2058 til 735. Totalt ble det i 2001 utført 1350 flere årsverk i psykisk helsevern enn i 1998. Godt og vel halvparten av økningen har kommet i døgnavdelinger.

I Opptrappingsplanen var det foreslått å øke antall døgnplasser for barn og ungdom med 295 døgnplasser fram mot 2006. De foreliggende planer omfatter bare 125 nye plasser. En hovedårsak til dette er en bred faglig enighet om at barn og ungdom så langt som overhodet mulig skal ha tilbud i sitt nærmiljø uten døgninnleggelse, jf. at ca 96% av barn og ungdom på venteliste venter på poliklinisk behandling. Det vises for øvrig til at antall barn og unge totalt som får behandling har økt kraftig, jf. omtale under post 75. Behovet for døgnplasser til ungdom vil bli nøye vurdert fra departementets side i det videre arbeidet med Opptrappingsplanen. Bruk av tvang ved innleggelse og under døgnopphold vurderes fortsatt som høy, noe som særlig påpekes av sentrale brukerorganisasjoner. Den Norske Lægeforenings "Gjennombruddsprosjekt" i 2001 viste at det ved enkle midler var mulig å oppnå til dels store reduksjoner i bruken av tvang ved en rekke akuttavdelinger.

Fra statens side er det stilt tydelige krav til brukerdeltagelse og til innhenting og systematisering av brukererfaringer, jf. bl.a. bestemmelse i helseforetaksloven om dette. Det finnes gode eksempler og gode prosjekter på området, men brukerorganisasjonenes tilbakemeldinger er at det gjenstår mye før brukere og deres organisasjoner blir tatt på alvor som likeverdige samarbeidspartnere.

Spesialisthelsetjenesten - oppsummering

Det er fortsatt stor enighet om at tilbud i størst mulig utstrekning skal gis der man bor. Institusjonsopphold fører til passive tilstander som ikke fremmer egen mestring og selvstendighet, og bør derfor gjøres så korte som det faglig forsvarlig. Helt sentralt i tilbudet er den er faglige oppfølgingen etter utskrivning og kvaliteten på det kommunale tilbudet. Det er stor enighet om at man ved godt lokalt arbeid i kommunene og i samarbeid med DPS kan forebygge akutte kriser og innleggelser.

Erfaringene så langt gir ikke et entydig svar på hva som på sikt vil være den riktige dimensjoneringen av døgninstitusjonene. Det er for tidlig å si hvor mange sengeplasser det vil være behov for når kommunene har fått på plass sitt tiltaksapparat og DPSene er ferdig utbygd med fullverdige tjenester på landsbasis. Antall som henvises til behandling har økt markert fra 1998. Dette er et tegn på at flere som trenger hjelp nå faktisk ber om det, slik at underforbruket av tjenester er i ferd med å avta. Samtidig har antallet som mottar behandling økt kraftig. I sum gjør dette at antallet som venter på tilbud har økt noe. Ventetiden for behandling er noe redusert for voksne, men er relativt uendret for barn og ungdom.

Denne situasjonen og det relativt store antallet feilplasserte pasienter tilsier at det ikke er grunnlag for å endre statens virkemiddelbruk i Opptrappingsplanen nå. Når det gjelder samlet sengetall bemerkes det at en vesentlig andel av ressursene i psykisk helsevern (80-90%) er knyttet til drift av sengeavdelinger. Nyere erfaringer synes å tyde på at man kan oppnå bedre helseeffekt ved å anvende en større andel av ressursene i polikliniske og ambulante tjenester. Ressursinnsatsen i døgnavdelinger skal opprettholdes i perioden, men justeringer i plasstall kan skje når det er som ledd i en planlagt omstrukturering som gir en bedre tjeneste. Det vises for øvrig til det som er beskrevet om foretakenes rolle og om tilbudet til barn og ungdom ovenfor.

Rapporteringen for perioden 1996-2001 viser at det er foretatt en del mindre justeringer av sengetallet i perioden, som har gitt en samlet reduksjon i plasstallet på 30 senger. Departementet vil følge denne utviklingen nøye. Omstruktureringen av tjenestetilbudet med økt vekt på et desentralisert tilbud i nært samarbeid med kommunene står fortsatt som et hovedtiltak for å nå målene i St.prp. nr. 63 (1997-98).

Erfaringene viser at det er behov for økt fokus på følgende områder:

  • utvikling av det faglige innholdet i DPS'ene

  • arbeidsmåter og brukerperspektiv

  • økt produktivitet

  • økt tilgjenglighet og reduksjon av ventetider

  • redusere tvangsbruk

  • utvikling av kvalitetsindikatorer

Statlige tiltak

Bevilgninger 1999-2001 - statlige tiltak

Formål

Forventet økning fra 1998 til 2006 i hht. St.prp. nr. 63 (1998 tall)

Faktisk økning fra 1998 til 2001

Faktisk økning 1998-01 i % av måltall

Brukere og informasjon

25

17

68

Sysselsettingstiltak

186

39

21

Personelltiltak, forskning

161

96

60

I 2002 er Opptrappingsplanens måltall for bevilgning til bruker- og informasjonstiltak oppnådd.

Brukerstyrking

Brukermedvirkning både mht. planlegging av tjenester og i form av deltagelse ved utforming av eget behandlingsopplegg er et sentralt tiltaksområde i opptrappingsplanen. Stortinget påpeker i sin innstilling til Opptrappingsplanen (Innst. S.nr.222 (1997 - 98)), at brukerenes behov og medvirkning er sentralt for økt kvalitet på tjenestene og at kommuner og fylkeskommuner må prioritere dette. Det påpekes også at dette vil medføre store utfordringer for organisasjonene, samt at støtte til prosjekter som brukerne selv tar initiativ til skal prioriteres. Det er opprettet en referansegruppe med sentrale brukerorganisasjoner for å ivareta det løpende samarbeidet med statlige helsemyndigheter.

Midlene over Opptrappingsplanen går til bruker- og pårørende- organisasjonene innen psykisk helse, til Mental Helses Hjelpetelefon, selvhjelpsarbeide og til brukerstyrtetiltak.

På bakgrunn av rapporter fra brukerorganisasjonene, fylkeslegene, kommuner og fylkeskommuner, klagesaker knyttet til for lave bevilgninger til organisasjonene og i klagesaker til pasientombud og fylkeslegen, er det departementets vurdering at det gjenstår store utfordringer knyttet til brukerdeltagelse på alle nivåer, både når det gjelder midler til brukermedvirkning, holdningsendringer knyttet til å la brukere og pårørende delta aktivt i utforming og gjennomføring av tjenestetilbud, samt å bygge opp egne brukerstyrte tiltak. Det er behov for å øke rammen for midler til brukerstyring. For 2003 foreslås tilskuddet til brukererrettede tiltak/støtte av brukerorganisasjoner økt med 7 mill. kroner innenfor Opptrappingsplanens samlede ramme. Det vises til oppsummeringene ovenfor vedr. kommunale tjenester og vedr. spesialisthelsetjenesten, samt til post 70.

Informasjon

Målet er å øke befolkningens evne til å ivareta egen psykiske helse, øke kunnskapen om psykiske lidelser og skape større åpenhet om psykisk helse. Det er utarbeidet en overordnet informasjonsstrategi om psykisk helse. I løpet av 2001 og 2002 er det startet opp informasjonstiltak på tre prioriterte satsingsområder: barn og ungdom, arbeidslivet og brukere og tjenesteapparatet. Tiltakene skjer i samarbeid med brukerorganisasjoner, organisasjoner for opplysningsvirksomhet innen psykisk helse, partene i arbeidslivet, skolemyndighetene og andre aktuelle samarbeidspartnere.

I tillegg satses det hvert år på informasjon rettet mot befolkningen gjennom Verdensdagen for psykisk helse. Frem til 2006 skal det gjennomføres omfattende informasjonstiltak rettet mot befolkningen og de prioriterte målgruppene. Informasjonsstrategien evalueres fortløpende for å kunne justere kurs og sikre best mulig resultater.

I Opptrappingsplanen ble det foreslått å prioritere informasjonsarbeid som skal bidra til økt kunnskap og reduserte fordommer i befolkningen omkring psykisk helse og psykiske problemer. Innsatsen her videreføres som planlagt i tråd med St.prp. 63 (1997-98).

Sysselsetting

Arbeid, arbeidsmarkedstiltak og andre sysselsettingstiltak er sentrale for å sikre verdige levekår for personer med psykisk sykdom. I Opptrappingsplanen ble det anslått at 4000 nye brukere ville komme til å ha behov for sysselsettingstiltak.

Ved utgangen av 2001 var det opprettet i alt 365 tiltaksplasser for personer innen målgruppen. En plass deles som regel av 2 personer. Målet for opptrappingsperioden er 2000 plasser, dvs. en måloppnåelse på ca 18%. Tilskuddet til Aetat var på samme tidspunkt kommet opp i 39 mill. kroner, dvs. 21% av samlet planlagt tilskudd ved utløpet av opptrappingsperioden i 2006. Som påpekt i budsjettet for 2002, har ikke tilbudene fra det offentlige på dette feltet vært tilstrekkelig tilpasset de spesielle behovene mange i denne gruppen har mht. sysselsetting. Departementet har i 2002 gitt Sosial- og helsedirektoratet i oppdrag å utarbeide en strategi for Arbeid og psykisk helse. Denne skal sees i sammenheng med arbeidet med Inkluderende Arbeidsliv. Strategien utarbeides i samarbeid med Aetat og RTV.

Personell og forskning

Opptrappingsplanen er basert på omfattende tiltak innen utdanning, rekruttering og forskning. Det har vært lagt stor vekt på organisering av kompetanseenheter med tilknytning til fagfelt og til universitet/høgskoler. Det er gjennomført videre- og spesialistutdanning ved kompetansesentra, institutter og foreninger, samt etterutdanningstiltak på spesielle temaer som er dårlig dekket i utdanninger. Det er gjennomført omfattende utdanningstiltak for psykiatere og tiltak for økt utdanningskapasitet for psykologer. Forskning er styrket med midler til NFR`s programmer om mental helse og helsetjeneste, samt forskning ved kompetansesentre. Det vises til omtale under post 70.

Det er nå særlig behov for kompetanseheving innen tiltak for barn og unge i kommunene og en sterkere vektlegging av den gruppen i utdanningene. Videre er det behov for kompetanse om psykisk helse og psykisk helsearbeid for kommunalt personell på bredere basis. Økt vekt må legges på at innholdet i utdanningene er i samsvar med hovedprinsippene i Opptrappingsplanen, med spesiell vekt på brukerperspektivet. Systematisk arbeid med ledelse i psykisk helsevern skal prioriteres fremover. Det er behov for å øke kunnskapsgrunnlaget ved å styrke formidling av resultater fra forskning til det kliniske feltet. Erfaringen har vist at det var riktig å prioritere kompetansetiltak, både for å sette personell i stand til å gi et bedre tilbud, men også for å rekruttere personell til psykisk helsearbeid. Gjennomgangen av tiltak i 1999 - 2001 og vurderinger av behovet for tiltak frem til 2006, viser at det er behov for å øke rammen til kompetansetiltak i planperioden. Dette vil en komme tilbake til i neste års statsbudsjett. Omdisponeringen vil skje innen de vedtatte rammer for Opptrappingsplanen.

4 Noen sentrale utviklingstrekk siden Opptrappingsplanen ble lagt frem

Forekomst og utvikling i psykisk sykdom: Det foreligger ikke klar vitenskapelig dokumentasjon på økning i psykiske lidelser. Mye tyder likevel på økende forekomst av psykiske plager og lidelser i Norge der psykososiale forhold er utløsende faktorer (arbeidssituasjon, skolesituasjon, samlivsbrudd, økonomiske problemer, livsstil). Antall sykemeldingsdager og antall uføretrygdede øker som følge av lettere psykiske lidelser der psykososiale forhold er klare risikofaktorer.

Selvmord: I Norge er selvmord en meget hyppig dødsårsak blant unge personer (27 pst. av alle dødsfall hos gutter og 24 pst. hos jenter i 1998). Selvmord må derfor anses som en av de aller største trusler mot folkehelsen blant de unge. Økt forekomst av selvmord, kriminalitet, rus osv. kan indikere at tilværelsen for barn og unge generelt er blitt vanskeligere å mestre.

Vold og traumer: Anslagsvis 180 000 mennesker over 18 år utsettes årlig for vold eller trusler om vold. I tillegg kommer barn og unge som utsettes for seksuelle overgrep og andre former for vold. Videre gjelder det overlevende og pårørende i forbindelse med katastrofer og ulykker samt personell som har deltatt i fredsbevarende tjenester og hjelpearbeidere i krigssoner. Ulike anslag viser at det totale omfang av belastninger som følge av traumatiske hendelser er betydelig.

Psykisk helse og rus: Svært mange pasienter innen det psykiske helsevernet har betydelige rusproblemer. Tilsvarende har en stor andel av de som mottar hjelp fra tiltak for rusmiddelmisbrukere betydelige psykiske problemer. Unge ruser seg tidligere og i større omfang enn før. Utviklingen etter at Opptrappingsplanen ble lagt fram synes bekymringsfull.

Særlig ressurskrevende brukere: Særlig ressurskrevende brukere har i økende grad framstått som en utfordring etter at Opptrappingsplanen ble lagt fram. En ikke ubetydelig del av de pasientene som nå skrives ut til kommunene har vært i institusjon i spesialisthelsetjenesten i lang tid, men fortsatt med til dels store behov for tjenester.

Utskrivninger fra spesialisthelsetjenesten skjer fortsatt ofte for raskt og for lite samordnet med de kommunale tjenestene. Faglig bistand fra spesialisthelsetjenensten i form av veiledning og støtte, samarbeid og økonomisk bistand, samt avlastningsopphold ved behov har til dels vært mangelfulle og i noen tilfelle ikke til stede.

5 Opptrappingsplanen - videre ajourføring og særlige oppfølgingsområder

På bakgrunn av rapporteringen frem til 2001, tilbakemeldinger fra brukerorganisasjonene og analysearbeidet så langt har Sosial- og helsedirektoratet fått i oppdrag å arbeide videre med følgende områder:

Barn og unge

En samlet strategi for økt satsing på barn og unges psykiske helse. Strategien knyttes bl.a. opp mot ny stortingsmelding om folkehelsearbeid, og mot stortingsmeldingene fra Barne- og familiedepartementet om barnevern og om oppvekst. Strategien forberedes av Sosial- og helsedirektoratet i nært samarbeid med brukerorganisasjoner, skolemyndighetene og andre berørte samarbeidspartnere.

Fra psykiatri til psykisk helsearbeid

Målene i Opptrappingsplanen forutsetter endring og omstilling i holdninger, arbeidsmetode og kompetanseinnhold

  • Mestringsperspektivet, med økt vekt på brukernes egne ressurser og mindre sykdomsfokusering

  • Styrking av brukerperspektivet, både i møtet mellom behandler og pasient/bruker og i plan- og utviklingsarbeid.

  • Holdningsendring med økt vekt på et samfunns- og forebyggingsperspektiv.

  • Utdanningene må vektlegge den nye deltagende brukerrollen, brukermedvirkning, brukerens og pårørendes kompetanse som likeverdig med eksperten og endring av hjelperollen.

  • Utvikling av forpliktende og nært samarbeid mellom kommunale tjenester og spesialisttjenester. Individuell plan til alle som har behov for det.

Økt innsats i kommunene

  • Sterkere fokus på barn og unge

  • Økt fokus på forebygging og arbeide med risikogrupper

  • Tiltak for å heve kompetansen i psykisk helsearbeid i det kommunale apparatet, spesielt innen helse- og sosialtjenesten

  • Videre vurdering av boligbehovet - antall og økt individuell tilrettelegging

  • Samarbeid - formidling av gode modeller og samarbeidsløsninger

Omstilling og omstrukturering av psykisk helsevern

  • Sterkere fokus på barn og unge

  • Utbygging og videre utvikling av DPS - utvikling av faglig innhold og arbeidsmodeller

  • Tilgjengelighet, ventetider og produktivitet

  • Utvikling av kvalitetsindikatorer for psykisk helsevern

  • Redusere tvangsbruk.

Vurdere særskilte grupper og utviklingstrekk

  • Tilbudet til grupper med særlig behandlingskrevende problematikk som ADHD, spiseforstyrrelser og dobbeltdiagnoser (rus og pyskiske lidelser) - statusbeskrivelse og forslag til videre satsing.

  • Tiltak for å sikre særlig ressurskrevende brukere et verdig og individuelt tilpasset tilbud.

  • Videre utvikling av tiltak i tilknytning til psykososiale problemer, selvmord, vold og traumer.

  • Strategi for at flere mennesker med psykiske problemer og lidelser skal få arbeid.

  • Styrke forskning.

Hver krone fra Opptrappingsplanen skal brukes til psykisk helsearbeid

  • Oppfølging av bruk av de øremerkede midlene til kommuner og spesialisttjenesten. Vurdere ordningene for oppfølging.

6 Pågående evaluering av opptrappingsplanen

Norges Forskningsråd gjennomfører på oppdrag fra departementet evaluering av Opptrappingsplanen. Formålet med evalueringen er å se om de virkemidlene som er valgt gir de ønskede resultatene. Evalueringen omfatter delprosjekter på de sentrale områdene innen Opptrappingsplanen. Materiale fra prosjektene skal legges fram årlig med sikte på at resultatene skal kunne nyttes til å justere virkemiddelbruken i løpet av opptrappingsperioden dersom dette anses nødvendig. Det er satt av 5 mill. kroner per år til formålet for perioden fram til 2006.

7 Opptrappingsplanen i budsjettforslaget for 2003

I budsjettforslaget for 2003 avsettes det 670 mill. kroner mer til psykisk helse sammenliknet med saldert budsjett for 2002. Med dette videreføres realiseringen av opptrappingsplanen som ble startet opp i 1999. Gjennomsnittlig årlig økning for de gjenstående årene av planperioden (2004-2006) vil være om lag 1220 mill. kroner (2002-kroner).

Fordelingen av beløpet på 670 mill. kroner er vist i tabellen nedenfor.

Styrking av psykisk helsearbeid 2003. Mill. kroner

Kommunale tjenester (øremerket tilskudd) 1)

321

Spesialisthelsetjenesten (øremerket tilskudd) 2)

303

Andre statlige tiltak 3)

46

Sum Opptrappingsplanen for psykisk helse

670

1) I dette beløpet inngår en styrking av Kommunal- og regionaldepartementets budsjett med 96,3 mill. kroner til boliger tilrettelagte for psykisk syke, og en økning på 16,5 mill. kroner til 20 forsøkskommuner (forsøk med øremerkede midler som rammetilskudd). Videre inngår en økning av kap 703 post 60 Helsetjenesten til innsatte i fengsel med 5 mill kroner. Det resterende beløpet, 203,2 mill. kroner, går til styrking av Helsedepartementets bevilgning til psykisk helsearbeid i kommunene (kap. 743 post 62).

2) Av dette beløpet er 12 mill. kroner lagt inn på kap. 730 post 77 til refusjon poliklinisk virksomhet. Videre er 4 mill kroner lagt inn på kap. 743 post 72 tilskudd til Modum Bads Nervesanatorium. 172 mill kroner er lagt inn på kap 732 til investeringsformål i spesialisthelsetjenesten. Resterende 115 mill kroner er lagt inn på kap 743 post 75 Tilskudd til styrking av psykisk helsevern.

3) Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjett er økt med 20 mill. kroner til arbeidsmarkedstiltak for mennesker med psykiske lidelser. 2 mill kroner til forskning over kap 701 post 50, NFR og 2 mill kroner til Folkehelseinstituttet over kap 707 post 21. Øvrige 22 mill. kroner er lagt inn på kap. 743 post 70 for å styrke bruker-, utdanning- og kompetansetiltak.

I tillegg til beløpene i tabellen kommer refusjonsutgifter til privatpraktiserende psykologer og psykiatere. Kommunenes og spesialisthelsetjenestens økte inntekter fra egenbetaling kommer også i tillegg.

Opptrappingsplanen for psykisk helse. Bevilgninger i 2002 og forslag for 2003(inklusiv priskompensasjon)

Kap/post

Tiltak

Bevilgning 2002

Forslag 2003

Endring 2002-2003

701.50

Norges Forskningsråd

26 500

29 533

3 533

707.01

Nasjonalt Folkehelseinstitutt

1 000

3 000

2 000

730.71

Poliklinikkrefusjoner

555 000

588 645

33 645

730.72

Regionale særskilte funksjoner

18 500

19 200

700

732.70

Tilskudd til helseforetakene

138 600

145 200

6 600

732.71-75

Tilskudd til helseforetakene (overført fra kap 743 post 76)

158 600

336 785

178 185

732.71

Tilskudd til helseforetak øst (IKST)

2 200

2 285

85

743.21-76

Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse

2 418 600

2 860 530

441 930

1590/1592

Arbeidsmarkedstiltak

44 000

65 700

21 700

571.68

Rammetilskudd kommuner (forsøkskommuner)

63 677

80 174

16 497

586.62

Oppstartstilskudd (boliger)

32 400

118 300

85 900

586.63

Amortiseringstilskudd, boliger

42 800

53 600

10 800

580.70

Bostøtte

30 500

35 600

5 100

Sum

3 532 377

4 339 052

806 675

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Formål

Formålet er å utvikle et tjenestetilbud i tråd med brukernes behov. Posten finansierer sentrale helsemyndigheters oppfølging av satsningen på psykisk helse jf. St.meld. nr. 25 (1996-97), St.prp. nr 63 (1997-98) og lov av 2. juli 1999 nr. 62 om etablering av psykisk helsevern. Sentrale virkemidler er den statlige oppfølgingen og veiledningen overfor kommunesektoren gjennom fylkeslegekontorene (rådgiverne for kommunenes psykisk helsearbeid), og stillinger i Sosial- og helsedirektoratet for å gjennomføre planen. Posten skal dekke utredningsvirksomhet som er nødvendig for å gjennomføre Opptrappingsplanen, samt utviklingsarbeid i psykisk helse. Det vises også til ajourføring av Opptrappingsplanen.

Resultatrapportering 2001:

Landets kommuner har fått oppfølging og veiledning gjennom opprettelsen av rådgiverstillinger på psykisk helsearbeid. Tiltaket vurderes som en forutsetning for gjennomføringen av Opptrappingsplanen på kommunenivå.

Følgende utredninger er ferdigstilt og distribuert i 2001:

  • Håndbok i drift av poliklinikker innen psykisk helsevern

  • Veileder om Distriktspsykiatriske sentre - organisering og arbeidsområder

  • Kompetansebehov i psykisk helsevern

  • Rutiner for registrering, behandling og oppfølging av pasienter innlagt i norske sykehus etter parasuicid

  • Tjenestetilbudet innen psykisk helsevern til døve.

  • Rundskriv "Tjenester til mennesker med psykiske lidelser og omfattende rusmiddelmisbruk" (I-36/2001)

Det er utarbeidet delstrategier til Opptrappingsplanens informasjonsstrategi. For ytterligere rapportering på informasjonsarbeid og andre utviklingsområder vises det til omtale under post 70. Dette gjelder også for prosjektet "Støtte til seksuelt misbrukte barn."

Satsingsområder for 2003:

Den statlige oppfølgingen gjennom rådgivere i psykisk helsearbeid ved fylkeslegekontorene videreføres. For å sikre at kommunene får den veiledning som trengs for å nå målene i Opptrappingsplanen, skal rådgivernes arbeidsoppgaver gjennomgås for å tydeliggjøres og prioriteres. Ajourføringsarbeidet har vist at det er behov for en mer målrettet innsats mot kommunene. En prioritert oppgave for rådgiverne i psykisk helsearbeid er å bidra til at kommuner og spesialisttjenesten utarbeider en individuell plan for barn, unge og voksne som har psykiske lidelser med langvarige og sammensatte behov. Rådgiverne skal også bidra i utviklingen av spesialisttjenestens DPS-tilbud, som er av særlig betydning for kommunene.

Utviklingsarbeid og utredninger som særlig skal prioriteres i 2003 er :

  • Utredning av innhold og organisering av psykisk helsearbeid for voksne i kommunene

  • Utvikling av videre-/etterutdanningstilbud for personell i kommunene, med særlig vekt på psykososialt arbeid for barn og unge

  • Utredning av framtidig finansiering og kvalitetssikring av utdanningsinstituttene

  • Utarbeide veileder for psykososial beredskap ved kriser og katastrofer

  • Utrede helsetjenester til personell som har deltatt i fredsbevarende operasjoner, flyktninger og volds- og katastrofeutsatte herunder kompetanseoppbygging i kommunene

  • Utviklingsarbeid og utprøving av organisatoriske modeller og metoder for tiltak til mennesker med alvorlige psykiske og rusmiddelrelaterte problemer.

  • Utarbeide handlingsplan for redusert bruk av tvang

  • Revisjon av psykisk helsevernloven

  • De særskilte satsinger som er omtalt under post 70.

Post 62 Tilskudd til psykisk helsearbeid i kommunene, kan overføres

Formål og hovedprioriteringer

Målet for tjenester til mennesker med psykiske lidelser er å bidra til å fremme selvstendighet og evnen til å mestre eget liv. Dette forutsetter at rammene rundt den enkeltes tilværelse er slik at de imøtekommer grunnleggende behov. Målsettingen med innsatsen overfor barn og unge er å bygge opp et tjenestetilbud til barn og unge i risikosonen eller som allerede har utviklet psykiske lidelser og til deres familier, og styrke det forebyggende psykososiale arbeidet. Det er viktig å få til et helhetlig, sammenhengende og kvalitativt godt tjenestetilbud til den enkelte.

Brukerperspektivet forutsettes lagt til grunn ved planlegging, organisering og drift av tjenestene. Ved siden av at innflytelse på egen livssituasjon er et gode i seg selv, vil brukermedvirkning være et bidrag til bedre tjenester. Brukermedvirkning kan dessuten styrke den enkeltes muligheter til å mestre eget liv og bidra til økt åpenhet omkring psykiske lidelser.

Virkemidler

Det er for 2003 bevilget 1306,8 mill. kroner på posten. Det innebærer en økning på 244,8 mill. kroner fra 2002, hvorav priskompensasjon på 41,6 mill. kroner.

Resultatrapportering 2001

I 2001 mottok kommunene 877,1 mill. kroner i øremerkede tilskudd til tiltak for personer med psykiske lidelser og forebyggende tiltak. Beløpet omfattet 48,6 mill. kroner til de 20 forsøkskommunene som bevilges over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. I tillegg kommer midlene til kompetanseheving på 42 mill. kroner og 3 mill kroner til forsøket med familiesentre. I likhet med tidligere år er kommunene pålagt å rapportere om bruken av midlene. Resultatene for perioden 1999 til 2001 er presentert under innledningen til kapitel 743.

Det er satt av midler til praktiske forsøk med familiesentre i seks kommuner, med sikte på å utvikle et helhetlig tilbud til barn og unge med hovedvekt på å møte psykososiale problemer. Forsøket er nå kommet godt i gang. Det er betydelig interesse for å organisere tjenestene på en slik måte også blant en rekke kommuner som ikke inngår i selve forsøket. Etter avsluttet forsøk forutsettes midlene fordelt etter gjeldende fordelingsnøkkel.

I 2001 ble 42 mill. kroner benyttet til lønnstilskudd til kommuner for deltakere i tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid og etterutdanning for personell i kommuner og fylkeskommuner om spiseforstyrrelser, schizofreni og barn og unge med psykisk syke omsorgspersoner. Se nærmere omtale av overstående under post 70.

Satsingsområder og mål for 2003

Målene for kommunenes innsats i gjennomføringen av Opptrappingsplanen er omtalt i innledningen til kapittelomtalen og til avsnittet "Formål og hovedprioriteringer" ovenfor.

Brukermedvirkning

Det er en forutsetning for å realisere målet om økt brukermedvirkning at brukerorganisasjoner fungerer godt. Frivillige lag og organisasjoner er en viktig ressurs og bør trekkes inn i samarbeidet for å styrke befolkningens psykiske helse. Kommunene bør stille seg positive til å støtte brukerorganisasjonene. De øremerkede midlene kan nyttes til dette formålet.

Organisering og samarbeid. Individuell plan

Det er i utgangspunktet kommunens ordinære tjenesteapparat som skal tilby tjenester til mennesker med psykiske lidelser. En del kommuner har problemer med å finne fram til en organisering som fremmer det psykiske helsearbeidet. Spesielt har det mange steder vært vanskelig å nå fram til ungdom. Erfaringen synes å være at ressurser og tiltak må settes inn der barn, familier og spesielt ungdom befinner seg (helsestasjon, barnehage, skole, hjem osv.) Departementet vil gjennom statlig fagmyndighet bidra til erfaringsutveksling og veiledning overfor kommunene for å bidra til utvikling av hensiktsmessige organisasjons- og arbeidsformer. Individuelle planer skal sikre samarbeid mellom brukeren, spesialisttjeneste og andre berørte instanser. Samspill med barnevern, trygd og Aetat vil bli vektlagt.

Kompetanseheving

Kommunene har ansvar for rekruttering og kompetanseheving for sine ansatte. De kommunale planene for psykisk helsearbeid bør også omfatte tiltak for å sikre tilstrekkelig personell med tverrfaglig og riktig kompetanse og tiltak rettet inn mot å sikre stabilt og faglig oppdatert personell. Tilskuddsmidlene kan også nyttes til slike tiltak.

  • I tillegg til kommunenes bruk av øremerkede midler til kompetanse, vil særskilte statlige tiltak bli prioritert i 2003:Etterutdanningstiltak i bl.a. spiseforstyrrelser, schizofreni og barn og unge med psykisk syke omsorgspersoner

  • Videreutdanning i psykisk helsearbeid for høgskoleutdannet personell i kommunene

  • Informasjons- og oppfølgingsvirksomhet overfor kommunene

  • Støtte og selvhjelpsgrupper for mennesker med moderate og lettere psykiske lidelser

  • Kompetanseheving i forhold til psykiske lidelser hos eldre

Departementet vurderer at det er et særskilt behov for utvikling og styrking av videreutdanning og kompetansetiltak i forhold til barn og unges psykiske helse og støtte til foreldre. Konkretisering av tiltak her vil bli foretatt i forbindelse med det videre arbeidet med planen.

Barn og unge

Målsettingen om at 20 % av innsatsen bør rettes inn mot barn og unge er ikke oppfylt. Det er viktig å prioritere økt innsats overfor barn og unge, kvantitativt og kvalitativt.

De øremerkede midlene kan når det gjelder barn og unge nyttes til:

  • Utbygging av psykososiale tjenester og kultur- og fritidstiltak for barn og unge som har, eller er særlig utsatt for, psykiske problemer og lidelser

  • Styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten med vekt på psykososialt arbeid og etablering av helsestasjoner for ungdom

Forsøket med familiesentre videreføres og styrkes ved å utvide tilbudet til ungdom, spesielt i forhold til utsatt ungdom. Et bredt og tverrfaglig miljø i helsestasjon for ungdom forutsetter psykologisk, sosialfaglig og medisinsk kompetanse og samarbid med frivillige organisasjoner. Bevilgningen til forsøket økes til 5 mill. kroner.

Voksne

Kommunenes innsats bør særlig rettes inn mot mennesker med alvorlige eller moderate psykiske lidelser og særlig vektlegge:

  • tilfredsstillende bolig med tilstrekkelig bistand

  • mulighet til å delta i meningsfylte aktiviteter, om mulig sysselsetting

  • mulighet til å delta i et sosialt fellesskap og unngå sosial isolasjon

  • nødvendige og tilpassede helse- og sosialtjenester

Tilskuddene kan nyttes til:

  • Styrking av bruker-/pårørendeorganisasjonene og brukerrettede tiltak

  • Nye tilrettelagte botilbud

  • Styrking av hjemmebaserte tjenester og boveiledning

  • Utvikling av varierte aktivitetstilbud

  • Flere støttekontakter, kultur- og fritidstiltak - gjerne i samarbeid med frivillige organisasjoner

  • styrking av øvrige tilrettelagte tjenester i kommunen

Boliger: Regjeringen foreslår at det i 2003 kan gis tilsagn til 900 boliger tilrettelagte for psykisk syke. Resterende 913 tilsagn i forhold til Opptrappingsplanen foreslås gitt i 2004. Flere kommuner har rapportert om problemer pga. begrensede muligheter til å bygge/anskaffe boliger i det tempoet som er ønskelig. Til nå har dette gjort det vanskelig å ta hjem brukere som er vurdert som utskrivingsklare fra andrelinjetjenesten, som på sin side har fått problemer med omstrukturering av sitt tilbud. Den økte tilsagnsrammen som er vedtatt i forbindelse med St.prp nr 63 (2001-02) for inneværende år vil kunne avhjelpe denne situasjonen.

Foreløpig oversikt fra kommunene tyder på at disse mener at behovet for boliger tilrettelagte for psykisk syke ligger over måltallet i Opptrappingsplanen på 3400 boliger. Dette vil bli vurdert i forbindelse med det videre arbeidet med Opptrappingsplanen.

Særlig ressurskrevende brukere: Et økende antall særlig ressurskrevende brukere skrives ut til kommunene fra spesialisthelsetjenesten. Utskriving er ikke alltid tilpasset mottakerkommunens forutsetninger, og samarbeidet før utskriving har ikke vært tilfredstillende. Det tar tid å etablere et godt samarbeid med spesialisthelsetjenesten om utarbeiding av individuelle planer, og dette slår særlig uheldig ut for denne brukergruppen. For små kommuner kan det være en betydelig økonomisk og personellmessig belastning rakst å skulle ta hjem slike brukere. Enkeltbrukere kan imidlertid ha problemer av et slikt omfang at det verken er akseptabelt for den enkelte eller for lokalmiljøet at de skal plasseres i en kommunal bolig. Noen av disse vil ha som beste tilbud å bo i institusjon for en meget lang periode, kanskje hele livet. Hensynet til den enkelte bruker må veie meget tungt. Det er vesentlig for gjennomføringen av Opptrappingsplanen at en kan finne gode løsninger her. Ulike former for interkommunalt samarbeid i nært samarbeid med et DPS kan være hensiktsmessig med tanke på å gi et faglig og menneskelig sett godt tilbud som samtidig er økonomisk forsvarlig. Dette vil bli nærmere vurdert i det videre arbeidet med Opptrappingsplanen.

Kommunenes rapportering og planlegging

Tilskuddet til psykisk helsearbeid i kommunene omfattes av forsøket med øremerkede tilskudd som rammetilskudd i 20 kommuner og utgjør om lag 80 mill. kroner, noe som innebærer en økning på 16,5 mill. kroner i 2003. Det er en forutsetning at en også for disse kommunene følger utviklingen i det psykiske helsearbeidet.

Kommunene pålegges å rapportere om bruken av tilskuddene i likhet med tidligere år. Vilkår for å få utbetalt tilskudd i 2003 vil blant annet være at kommunen har levert tilfredsstillende rapport om bruken av 2002-tilskuddet, og at aktivitetene i den enkelte kommune økes minst tilsvarende økningen i det øremerkede tilskuddet.

Kommunene har i hovedsak oppdatert planene sine for psykisk helsearbeid. Helsedepartementet vil vurdere praktiske opplegg for videreføring av dette planarbeidet i nær sammenheng med kommunenes ordinære planarbeid for den resterende delen av opptrappingsperioden. Også på dette området vil sentrale helsemyndigheter i samarbeid med rådgiverne hos fylkeslegene prioritere en nærmere oppfølging av kommunene.

Post 70 Kompetanse, utredninger og utviklingsarbeid, kan overføres

Formålet med bevilgningen over denne posten er å utvikle bedre tjenester for barn, ungdom og voksne. Virkemidlene er;

  • Personell og kompetansetiltak

  • Brukerstyrking

  • Informasjon

  • Utviklingsarbeid, særskilte satsningsområder og oppfølgingstiltak

Personell og kompetansetiltak

For å øke forebygging av psykiske problemer og bedre tilbudet til personer med psykiske lidelser er det behov for økt rekruttering og kompetanseheving. Det er iverksatt en rekke tiltak for etter-, videre- og spesialistutdanning samt rekruttering. Det er behov for tiltak rettet mot bedre ledelse og arbeidsmiljø, og økt fokus på innholdet i utdanningene. Forskning er nødvendig for å sikre mer kunnskap om tjenestebehov og behandlingsformer samt for å utvikle bedre tjenester. Utvikling av bedre statistikk er et viktig virkemiddel for å evaluere resultater av tiltakene.

Psykologer

I Opptrappingsplanen forventes det mangel på psykologer også etter 2006. Det er derfor behov for ytterligere tiltak for økt utdanning og rekruttering, også i kommunene.

Rapportering for 2001: Opptaket til psykologistudiet økte med 8 plasser fra 1995 til 2000. Det ble i 2001 lagt til rette for 16 nye studieplasser. Departementet ga støtte til undersøkelse av rekruttering og stabilitet av psykologer i kommunene. Mål 2003: Samarbeidet med Utdannings- og forskningsdepartementet for å legge til rette for økt opptak videreføres. For å opprettholde og øke utdanningskapasiteten iverksettes et 7-årig program for utdanning av psykologer med nødvendig dobbelkompetanse (forskning og klinisk virksomhet). Oppfølging av utredningen om tiltak for økt rekruttering og stabilisering av psykologer i kommunene vurderes. Støtte til spesialisert etter- og videreutdanning videreføres.

Psykiatere

Opptrappingsplanen forventer en viss mangel på psykiatere fram til 2006. Utviklingen er positiv og andelen ubesatte stillinger som psykiater og barne- og ungdomspsykiater har gått ned, men andelen ubesatte stillinger er fortsatt stor innen disse spesialitetene. Mål 2003: Ordningen med tilrettelagt utdanning av psykiatere og barne- og ungdomspsykiatere i områder med svak dekning videreføres og vurderes i forhold til omleggingen av sykehusbaserte spesialistutdanninger for leger og spesialistutdanning av kliniske psykologer. Dekning av lønn for obligatorisk tjeneste i pediatri til spesialiteten i barne- og ungdomspsykiatri videreføres og vurderes. Støtte til spesialisert etter- og videreutdanning videreføres.

Videreutdanning for høgskoleutdannet personell

Over Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett er det tidligere bevilget 30 mill. kroner til oppretting av studieplasser i videreutdanning i psykisk helsearbeid. Det vektlegges å opprette fordypninger for andre grupper enn de som tidligere har hatt tilgang til videreutdanning, og at det gis tilbud om deltids og desentraliserte studieplasser. Et sentralt tiltak for kompetanseheving i kommunene er 50 pst. statlig lønnsdekning for ansatte som tar den tverrfaglige videreutdanningen. Mål 2003: Den tverrfaglige videreutdanningen videreføres. Evaluering av utdanningen gjennomføres. Statlig dekning av lønnsmidler over kap. 743 post 62 videreføres. Det er et mål å rekruttere flere deltakere fra kommuner som ikke har personell med denne videreutdanningen og fra de yrkesgrupper som ikke har hatt videreutdanning innen feltet tidligere. Støtte til etter- og videreutdanning videreføres.

Videreutdanning for personell med utdanning fra videregående skole m.m

Rapportering for 2001: Utprøving av læreplaner for videreutdanning i psykisk helse for personell med utdanning fra videregående skole er evaluert. Om lag 200 elever har deltatt i videreutdanningen. Midlene bevilges over kap.705, post 61. Mål 2003: Videre arbeid med læreplanene må sees i sammenheng med utarbeiding av ny fagskolelov, jf. Stortingets behandling av St. meld. nr 20 (2000-2001) Om kortere yrkesrettede utdanninger etter videregående opplæring. Støtte til etter- og videreutdanning videreføres. Tilskudd til kvalifiseringstiltak for personell i kommunene som ikke har formalisert helse- og sosialfaglig utdanning, videreføres i 2003. Bevilgningen er fra 2002 slått sammen med andre tildelinger til samme målgruppe.

Kompetanseutvikling, etter- og videreutdanning innen spesielle områder

I St. meld. nr. 25 (1996-97) er det vist til behov for spesielle utdanningstiltak for temaer som ikke er godt nok dekket i de ordinære spesialist- og videreutdanninger. Rapportering for 2001: Det er gitt tilskudd til etterutdanning for personell i kommuner og spesialisttjenesten om bl.a. barn og unge som har psykisk syke omsorgspersoner, spiseforstyrrelser og schizofreni. Det bevilges midler til dette også over post 62. Etterutdanningstilbudene økte i 2001. Det er gjennomført regionale utdanningsprogram for økt kompetanse på området rus- og psykiske lidelser. Mål 2003: Tilskudd til etter- og videreutdanningstiltak videreføres, og det legges til rette for utvikling av nye kompetansetiltak, blant annet i forhold til psykiske problemer og rus, samt spilleavhengighet. Dette arbeidet må også sees i smh. med Handlingsplan mot rus. Det er behov for å vurdere kompetansetiltak for å få etablert brukerperspektiv og brukerkompetanse som grunnlag for faglig arbeid. Dette utviklingsarbeidet vil skje i samarbeid med bruker- og fagorganisasjoner og Rådet for psykisk helse.

Regionsentre for barn og unge innen psykisk helse (R-bup)

I perioden 1991 - 1999 ble R-bup etablert for å øke kompetansen om barn og unges psykiske helse og psykiske lidelser, samt øke tilgangen på kvalifisert personell. Sentrenes oppgaver er forskning, utviklingsarbeid, veiledning og undervisning. Det vektlegges samarbeid mellom disse sentrene og barnevernets utviklingssentre, samt andre kompetansemiljøer som arbeider med barn.

Rapportering for 2001: R-bup er tildelt særskilte midler til videre- og etterutdanningstiltak. Antall utdannede kandidater har økt betydelig. Etableringen av regionsentrene har bidratt til økt forskningsaktivitet.

Mål for 2003: R-bup skal styrkes og videreutvikles. Sentrene har vært rettet mot spesialisttjenesten, men har også kompetanse som er relevant i det forebyggende arbeidet for å styrke barn og unges psykiske helse, samt for utvikling av kommunale tilbud. Sentrenes mandat utvides fra 2003 til å gjelde utvikling av kompetanse på barn og unges psykiske helse generelt. Samarbeidet mellom R-bup og kompetansemiljøer innen forebygging, barnevern og rus skal styrkes. Kompetanseheving blant ansatte i kommunene og samarbeid mellom 1.- og 2.linjetjenestene må prioriteres. Ekstern evaluering av R-bup gjennomføres i 2003.

Forskning og statistikkutvikling

Forskning skal danne grunnlaget for bedre tilbud i kommunene og spesialisthelsetjenesten, samt heve den vitenskapelige statusen og øke rekrutteringen til fagfeltet. R-BUP har forsknings- og utviklingsarbeid som hovedoppgave, jf. omtale over. Senter for atferdsproblemer etableres for å gjennomføre forskningsarbeid jf. omtale nedenfor. Rapportering for 2001: Forskningsmidlene ble i hovedsak bevilget til Norges Forskningsråd (NFR), programmene for Mental helse og Helsetjenester og helseøkonomi. Forskningsprosjektet Tidlig Intervensjon ved Psykose i Rogaland ble avsluttet. SINTEF Unimed utarbeider et forenklet rapporteringssystem for pasientdata fra psykisk helsevern. Arbeidet med nytt refusjonssystem for poliklinisk behandling er igangsatt for å sikre at refusjonsordningene stimulerer til effektiv ressursutnyttelse og anbefalte arbeidsformer. SINTEF Unimed utarbeider i samarbeid med brukere og kommuner et planverktøy for psykisk helsearbeid i kommunene og spesialisttjenesten. For å følge effektene av Opptrappingsplanen og eventuelt justere bruken av virkemidlene, er det i NFR etablert et eget evalueringsprogram. I 2002 er 1 mill kroner tildelt Folkehelsa for arbeid med psykisk helse. Midlene er fra 2003 overført til kap 707 post 01. Mål 2003: Styrkingen av forskning, utvikling av planverktøy, samt statistikkutvikling for å kvalitetssikre innsatsen videreføres.

Utdanning og forskning om atferdsproblemer

Rapportering for 2001: I oppfølgingen av NFRs ekspertkonferanse om atferdsproblemer i 1997 har Barne- og familiedepartementet og Helsedepartementet samarbeidet om tiltak for å bedre tilbudet til barn og unge med atferdsproblemer. Departementene har bidratt til å bygge opp kompetansen i forbindelse med innføring av nye metoder (MST - Multisystemisk behandling, PMT - Parent Management Training, og Webster-Strattonmetoden). Det er etablert et nasjonalt senter ved Universitetet i Oslo for studier av problematferd og innovativ praksis. Mål for 2003: Det nasjonale senteret skal være i full drift og behandlingsmetodene skal implementeres i samtlige helseregioner.

Brukerstyrking

Økt brukermedvirkning og styrking av brukernes egne ressurser er et overordnet mål. Sterke brukerorganisasjoner, lokale brukermiljøer og reell brukerdeltagelse er en forutsetning for å oppfylle intensjonene i Opptrappingsplanen. I tillegg til midler under denne posten er midler til brukerorganisasjoner og brukertiltak ett av formålene med øremerkede midler til kommuner og helseforetak.

Referansegruppe for brukerorganisasjoner innen psykisk helse bestående av fem organisasjoner, har samarbeidet med departementet siden 1998 for å sikre gjennomføringen av Opptrappingsplanens mål. Mål 2003: Utarbeide en plan for hvordan mål for brukerstyrking kan konkretiseres og gjennomføres til 2006.

Midler til bruker- og pårørende organisasjoner: Fra 1999 er det gjennom en egen tilskuddsordning gitt midler til bruker- og pårørende organisasjoner innen psykisk helse. I 2001 ble det bevilget 9 mill. kroner, og i 2002 12 mill. kroner. Erfaringene viser at organisasjonene har behov for økt kapasitet for å møte forventningene til deltagelse i planlegging og utvikling av tjenester i samarbeid med kommuner og helseforetak. Mål 2003: Departementet vil fortsette å styrke organisasjonene økonomisk. Det foreslås 15 mill. kroner til dette tiltaket i 2003.

Nettverk for brukerkompetanse: Brukerorganisasjonene har gjennomført et forprosjekt for etablering av nettverk for innsamling og spredning av kunnskap og kompetanse knyttet til brukererfart kunnskap, brukertilpassede tjenester og selvhjelp. Endelig utredning gjennomføres med sikte på etablering og avtale med staten i 2002. Mål 2003: Nettverk for innsamling, systematisering og spredning av brukerkompetanse etableres. Det foreslås bevilget inntil 2 mill. kroner til dette tiltaket.

Selvhjelpsfeltet innen psykisk helse er viktig som alternativ til og supplement til behandling for mange mennesker. Selvhjelpsarbeid bygger ofte på brukernes erfaring og kunnskap. Målet er å aktivere den enkeltes ressurser til mestring av egen hverdag. Forslag til en nasjonal plan for satsing på selvhjelpsarbeid er utarbeidet av Norsk Selvhjelpsforum. Denne vil danne grunnlag for fastsettelse av nasjonal strategi for selvhjelp. Mål 2003: Departementet vil følge opp tiltak i strategien. Det foreslås bevilget 3,5 mill. kroner til tiltakene.

Mental Helses Hjelpetelefon: Departementet bevilget 6 mill kroner til Mental Helses Hjelpetelefon i 2002. Henvendelsene økte fra 35 000 i 2000 til over 38 000 i 2001. Mål 2003: Tiltaket videreføres og det foreslås satt av 6,5 mill. kroner til dette.

Prosjekter og tiltak: Departementet vil videreføre tilskudd til ulike prosjekter og tiltak som kan stimulere til økt brukermedvirkning. Aktuelle tiltak, som tilskudd til etablering av brukerstyrte sentre, vurderes i samarbeid med brukerorganisasjonene. Departementet vil igangsette en utredning som gir en sammenfattet analyse av status for brukermedvirkning, samt evaluere bruken av midler benyttet til brukerstyrking.

Det foreslås at bevilgningen til brukerstyrking økes med i alt 7 mill. kroner og at det til sammen bevilges 32 mill. kroner for 2003. Styrking skjer innenfor den gitte rammen for Opptrappingsplanen.

Informasjon

Målet er å øke befolkningens evne til å ivareta egen psykiske helse, øke kunnskapen om psykiske lidelser og skape større åpenhet om psykisk helse. Midler til dette arbeidet er knyttet til gjennomføring av den overordnede informasjonsstrategien (se innledningen til kap 743).

Rapportering for 2001: Informasjonstiltak rettet mot ungdom og befolkningen generelt, ble hovedsakelig gjennomført av bruker- og opplysningsorganisasjoner. Rådet for psykisk helse koordinerte Verdensdagene for psykisk helse sammen med Mental Helse Norge og i nært samarbeid med Elevorganisasjonen. Ungdom var tema, og med utgangspunkt i budskap om vennskap ble det gjennomført nær 1000 ulike arrangementer over hele landet. Medieanalyser viser jevn dekning i riks-, region- og lokalaviser. I 2001 ble delstrategien for arbeidsliv og psykisk helse utarbeidet. Ansvaret for den er lagt til Rådet for psykisk helse. Delstrategien for brukere og tjenesteapparatet ble utarbeidet og avgrensede tiltak igangsatt i 2002.

Mål 2003: Målrettede tiltak mot hovedmålgruppene videreføres. Informasjons- og opplæringstiltak rettet mot barn, unge, foresatte og skoler skal videreutvikles. I arbeidslivet skal en rekke ulike aktiviteter bidra til å endre holdninger og handlinger i forhold til psykisk helse, psykososiale belastninger og psykisk sykdom. Formålet er et arbeidsliv med redusert utstøting og økt inkludering. Hjelpemidler og verktøy for bedre informasjon og kommunikasjon mellom brukere og tjenesteapparatet skal utvikles og gjennomføres gjennom delstrategien for brukere og tjenester. Bruker-, pårørende- og informasjonsorganisasjoner på feltet samt andre departementer er viktige samarbeidspartnere i arbeidet. Det foreslås å bevilge 13 mill. kroner til informasjonsarbeidet i psykisk helse for 2003.

Utviklingsarbeid, særskilte satsningsområder og oppfølgingstiltak

Strategiplan for barn og unges psykiske helse

I St. prp nr 1 (2001-2002) er behovet for en strategi omtalt. Sosial- og helsedirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide en strategi i samarbeid med organisasjonen Voksne for barn og andre relevante instanser. Strategien skal utarbeides i løpet av 2002. Oppfølgingen av strategien vil bli igangsatt i 2003.

Spiseforstyrrelser

Til grunn for arbeidet med spiseforstyrrelser ligger en samlet strategiplan mot spiseforstyrrelser, med tiltak under Barne- og familiedepartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet og Helsedepartementet. Strategiplanen skal bidra til å styrke behandlingstilbud, forebygging og kompetanseheving når det gjelder spiseforstyrrelser.

Rapportering for 2001: Tjenestetilbudet til personer med spiseforstyrrelser er fulgt opp ved godkjenning av planer for psykisk helsevern, samt gjennom rådgivning til helsetjenesten, oppfølging av lavterskeltilbud i kommunen, fylkeskommunale modellforsøk og utdanningsprogrammet "Kropp og selvfølelse". Programmet er tverrfaglig og tverretatlig, hvor det blir lagt vekt på oppbygging av lokale fagmiljø og styrking av kompetansenettverk. Nye behandlingstilbud ble opprettet i 2001. Ved Haukeland universitetssykehus ble det fra desember 2001 etablert en spesialenhet for de mest behandlingskrevende pasientene med spiseforstyrrelser. Enheten driver poliklinisk dagtilbud, og døgntilbud etableres i 2002. I Helseregion Midt-Norge ble det opprettet et regionalt fagteam for spiseforstyrrelser i 2001. Dette er første skritt i etablering av en spesialenhet for pasienter med alvorlige spiseforstyrrelser. Ved Aker universitetssykehus ble det våren 2001 startet opp en poliklinisk enhet for behandling av spiseforstyrrelser. Prosjektet "Kjøp av helsetjenester i utlandet" har gitt behandlingstilbud i utlandet til pasienter med alvorlige spiseforstyrrelser. Det vises til kap 2790 post 72. De regionale helseforetakene er i styringsbrevet bedt om å styrke behandlingstilbudet for spiseforstyrrelser i tråd med strategiplanen og behov i regionen. I Strategiplanen er det forutsatt at hver helseregion peker ut ett sykehus i regionen som skal ha et særlig ansvar for å utvikle høyspesialiserte kliniske tjenester.

Mål 2003: Strategiplanen skal følges opp videre. Utdanningsprogrammet "Kropp og selvfølelse" videreføres i helseregionene. Ytterligere behov for kompetansetiltak vurderes. I helse Midt-Norge planlegges det å starte en spesialenhet med 6 senger og vil der legge vekt på kompetanse på spesialistnivå ved å kvalifisere personale til å arbeide med de dårligste pasientene. Det foreslås også en utvidelse av tilbudet til denne gruppen ved Modum Bad, jf. kap 743 post 72.

For å koordinere og målrette tjenestene til personer med spiseforstyrrelser foreslås det å sette av midler til å drive et nettverk av regionale koordinatorer for oppfølging av prioriterte tiltak. I første omgang er det sentralt å bidra til en målrettet og koordinert satsing på regional kompetanse for å sikre etablering av spesialiserte behandlingstilbud.

Arbeid og sysselsetting

Det foreslås satt av 64 mill. kroner i 2003 over Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjett (kap 1590/1592) til arbeidsmarkedstiltak for mennesker med psykiske lidelser, dvs. en økning på 20 mill. kroner i forhold til 2002. Det er en forutsetning at tiltakene gis en utforming og organisering som er særskilt tilrettelagt de behovene mange i denne gruppen har. Nødvendig samarbeid må etableres med de kommunale tjenestene og spesialisthelsetjenesten etter behov i det enkelte tilfelle, og sees i sammenheng med det lovbestemte kravet om individuelle planer.

Det er fra 2002 avsatt 5 mill. kroner til en særskilt strategi for arbeid og psykisk helse, med sikte på å utvikle bedre tilrettelegging i arbeidslivet for personer med psykisk sykdom. Strategien utvikles i samarbeid mellom Sosial- og helsedirektoratet, Aetat og trygdeetaten. Det vises til nærmere omtale under innledningen til dette kapitel

Spesialisttjenesten til psykisk utviklingshemmede med alvorlige atferdsavvik og/eller psykiske lidelser

I forbindelse med oppfølging av St. meld. nr. 25 (1996-97) ble tilbudet i spesialistjenesten til psykisk utviklingshemmede med alvorlige atferdsavvik og/eller psykiske lidelser kartlagt. I 1999 forelå rapporten, som avdekket store mangler både mht. organisering, samarbeid mellom tjenester og tjenestenivåer og kompetanse. På bakgrunn av kartleggingen er det utarbeidet en egen rapport med forslag til tiltak for å styrke tilbudet. Det foreslås å utvikle habiliteringstjenesten som en egen spesialisttjeneste for denne gruppen. Forslaget er gjengitt i styringsdokumentene til regionale helseforetakene, men de overlates ansvaret for å foreta egne vurderinger av organiseringen. Forutsetningen er at foretakene sørger for tilstrekkelig kompetanse og muligheter til å ivareta behovene til gruppen for innleggelse ved utredning, diagnostisering, kriseintervensjon og lignende. Øvrige tiltak i rapporten vil vurderes og legges frem for Stortinget i en egen melding om utviklings- og funksjonshemmede.

Tiltak mot vold og traumer, seksualisert vold, hjelp til voldsofre og andre psykisk traumatiserte

Styrking av kompetansen på volds- og traumefeltet. Helsedepartementet, Justisdepartementet og Barne- og familiedepartementet har over tid samarbeidet for å styrke arbeidet mot vold. Gjennom dette arbeidet har man sett behovet for å styrke innsatsen mot vold, både når det gjelder ofre, ikke minst barn, og overgripere, samt at man har sett behovet for å se volds- og traumefeltet i sammenheng. For å bygge ut hjelpen og støtten til ofre for vold, samt styrke innsatsen ovenfor overgripere er det behov for både en faglig og organisatorisk samling av nasjonal kompetanse på volds- og traumefeltet. Den kunnskapen som finnes på nasjonalt nivå i dag har i alt overveiende grad blitt utviklet innenfor tilbudet til enkelt grupper. Mye av kunnskapen er likevel den samme og offerreaksjonene er til dels sammenfallende. I tillegg er feltet svakt utviklet i forhold til både forskning og undervisning. På oppdrag fra departementene har den nasjonale kompetansen på volds og traumefeltet blitt utredet. Rapporten viser at det er et stort behov for å styrke forskningen, samt bedre overføring av kompetanse til lokale nivåer. Rapporten anbefaler at det etableres et nasjonalt kompetansesenter om vold og traumer, der flere mindre kompetansemiljøer samles. De to prosjektene Kompetansesenter for voldsofre og Nasjonalt ressurssenter for seksuelt misbrukte barn, med prosjektperiode ut 2002, er begge foreslått som del av et nasjonalt senter, for å bidra til en helhetlig tilnærming på volds- og traumefeltet. Dette vil sikre disse miljøene videre forankring og gi en mer hensiktsmessig struktur for videre satsing på feltet.

På denne bakgrunn tas det sikte på å etablere et nasjonalt senter om traumer og vold. Senteret er ment å styrke forskning, utviklingsarbeid, utdanning og veiledning innen feltet vold og traumer. En samling av miljøene vil i tillegg til styrking av nasjonal kompetanse gi en bedre ressursutnyttelse. Bevilgningene til de prosjekter og instanser som er relevant å legge til senteret videreføres som bevilgning til senteret. En arbeidsgruppe med berørte kompetansemiljøer skal høsten 2002 utrede mandat, forankring, organisering og lokalisering av et nasjonalt senter. Det foreslås å styrke kompetansetiltak i forhold til overgrepsproblematikk om barn og unge samt overgripere ved å øke bevilgningen til senteret med inntil 3 mill. kroner over denne posten.

Prosjektet Kompetansesenter for voldsofferarbeid finansieres av flere departementer. Hovedmålsettingen er å systematisere og formidle kunnskap om vold samt bidra til kunnskapsutvikling på feltet. Prosjektets andre periode utgår i 2002. Departementet mener det er viktig å finne en videre forankring på nasjonalt nivå av den kompetansen som i dag ligger i senteret. Departementet foreslår at bevilgningen over kap. 743, post 70 videreføres i 2003(se ovenfor).

Prosjekt «Støtte til seksuelt misbrukte barn» 2000 - 2002. Målet er å forbedre tilbudet om utredning, diagnostisering, behandling og støtte til seksuelt misbrukte barn og deres pårørende. På bakgrunn av at det fremdeles er behov for å følge opp arbeidet med seksuelle overgrep mot barn, foreslås midlene videreført i 2003. Departementet foreslår å videreføre bevilgningen til de regionale ressursmiljøene i 2003, i påvente av utredning av regionale og lokale tjenester på volds- og traumefeltet. Nasjonalt senter for seksuelt misbrukte barn (NRSB) inngår i prosjektet og bevilgningen til senteret videreføres i 2003. Det legges opp til at de nasjonale funksjoner som NRSB ivaretar sikres videre forankring innenfor rammene av et nasjonalt kompetansesenter om vold og traumer (se over).

Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) gir behandlingstilbud til overgripere. I 2002 ble ATV tildelt midler til kompetanseutvikling over kap 743 post 70. Departementet foreslår at tilskuddet videreføres i 2003 og vurderes inn i nasjonalt kompetansesenter om vold og traumer (se over).

Behandlingstiltak til voldsovergripere: Det er behov for å styrke behandlingstiltak til seksualovergripere og personer som begår voldsovergrep. I St. meld. nr. 25 (1996-97) omtales forsøk med frivillig hormonbehandling for personer som er dømt for grovere seksuallovbrudd. Det har vært problemer med å rekruttere frivillige til behandling, men i 2002 starter forsøket opp. Behandlingsprogrammer gjennomføres også i Bergen fengsel overfor personer som utøver vold. Midler til behandling av dømte seksualovergripere ved Institutt for klinisk sexologi og terapi er i 2003 overført fra kap 743 post 70 til kap 732 post 71, Helse Øst RHF.

Handlingsplanen mot vold mot kvinner Planen gjennomføres i perioden 2000-2002 i samarbeid med flere departementer. Det vil i 2003 bli utarbeidet en ny plan i samarbeid med Justisdepartementet, Barne- og familiedepartementet og Sosialdepartementet.

Utredningav de lokale og regionale tjenester og kompetansemiljøer innen traumefeltet gjennomføres av Sosial- og helsedirektoratet i 2003.

Kompetanseutvikling for ADHD

Det ble i 1997 opprettet tre sakkyndige team for hyperkinetiske forstyrrelser/ADHD for å bygge opp kompetanse på utredning, diagnostisering og behandling. De sakkyndige teamene har påbegynt arbeidet med kompetanseoppbygging og overføring til spesialisthelsetjenesten. Departementet vurderer hvordan teamene skal videreutvikles til kompetansemiljøer innen de respektive helseregionene.

Det er i 2002 igangsatt arbeide med en gjennomgang og vurdering av det samlede tilbud om utredning og behandling til både barn og voksne med hyperkinetisk forstyrrelse/ADHD sett opp mot hjelpebehovene. Særlig retningslinjene når det gjelder foreskriving av sentralstimulerende midler skal vurderes. På bakgrunn av denne utredningen vil departementet i 2003 vurdere å igangsette særskilte tiltak knyttet til ADHD, som ledd i strategien for barn og unges psykiske helse.

Tiltak mot selvmord

Handlingsplan mot selvmord ble avsluttet i 1999. Planen hadde ikke et primærforebyggende siktemål, men var rettet mot grupper med spesiell risiko for selvmord og helsetjenestens tilbud til disse. Et treårig oppfølgingsprosjekt ble etablert i 2000 for å sikre at kompetansen som var bygget opp ble opprettholdt og videreført. Målet var å sikre gode oppfølgings- og behandlingsrutiner, kompetanseutvikling, innsats for særskilte grupper og vurdere videre forankring av arbeidet med selvmord. Sluttrapport for prosjektet vil foreligge i jan. 2003.

Vurdering av prosjektet til nå og arbeidet med ajourføring av Opptrappingsplanen for psykisk helse, viser at det er behov for videre og styrket innsats mot selvmord, særlig rettet mot to hovedområder:

1)Selv om selvmordsraten i den norske befolkning totalt har blitt redusert i løpet av de 10 siste årene, gjelder denne utviklingen ikke for barn og unge, jf. innledningen i kapittelet. Det er behov for primærforebyggende arbeid og tiltak generelt, og spesielt for barn og unge. Dette vil departementet komme tilbake til i stortingsmeldingen om folkehelsearbeid.

2)Alvorlige psykiske lidelser, som alvorlig depresjon, psykotiske lidelser, personlighetsforstyrrelser og rusmisbruk, er den viktigste risikofaktor for selvmord. Det er behov for systematisk arbeid rettet inn mot psykisk helsevern med mål om å redusere selvmordsrisiko i særlige risikoutsatte grupper. Videre er det behov for å fortsette arbeidet med oppfølgings- og behandlingsrutiner ved somatiske sykehus. Under handlingsplanen ble det etablert et prosjekt med nasjonalt kompetansesenter, som i hovedsak var rettet mot særlige risikogrupper. Det har vist seg at det er behov for å etablere et permanent nasjonalt senter på dette området. Plan for senteret vil bli utarbeidet høsten 2002.

Departementet foreslår at midler til prosjektet videreføres til det etableres et permanent nasjonalt senter for forskning, undervisning, utviklingsarbeid og veiledning innen dette området i 2003. Departementet foreslår videre at midler til regionale ressursmiljøer videreføres i 2003 og at videre organisering av dette vurderes i forhold til den pågående utredning om regionalt og lokalt arbeid med traumer.

På bakgrunn av sluttrapport for det treårige oppfølgingsprosjektet og avklaring av primærforebyggende tiltak i stortingsmelding om folkehelsen, vil ytterligere tiltak for å forebygge selvmord bli igangsatt i 2003.

Homofile og lesbiske

Oppfølgingen av St. meld 25 (2000-2001) "Levekår og livskvalitet for lesbiske og homofile i Norge." Arbeidet med faglig materiale for helse-, sosial- og pedagogisk personell om kjønnsidentitet og seksualitet der temaet homofili inngår, er igangsatt. Materialet skal gi kunnskap om hvordan personellet skal møte mennesker som har et uavklart forhold til sin egen kjønnsidentitet. Arbeidet med å styrke rådgivningsvirksomheten for homofile videreføres i 2003.

Post 72 Tilskudd til Modum Bads Nervesanatorium

Modum Bad Nervesanatorium (MBN) er en privat diakonal stiftelse. Hovedoppgaven er sykehusdrift med 111 plasser, av disse 14 plasser innen behandling av spiseforstyrrelser. Sykehuset er åpent for pasienter fra hele landet og behandler enkeltmennesker og familier med psykiske lidelser. Staten dekker 90 pst. av driftsutgiftene og 10 pst. dekkes av henvisende instans.

Bevilgningen til formålet var i 2002 71,9 mill. kroner og er for 2003 foreslått økt med 6,8 mill kroner til 78,7 mill kroner. Dette tilsvarer en realøkning på 4,0 mill kroner. Den foreslåtte økningen skal benyttes til å utvide behandlingskapasiteten for mennesker med spiseforstyrrelser, samt styrke behandlingen av overgrepsofre. Sykehuset vil i tillegg gjennomføre effektiviseringstiltak som kan gi enerom til alle pasienter.

Post 73 Tilskudd til psykososialt arbeid for flyktninger, kan overføres

Formål og hovedprioriteringer

Innvandrere og flyktninger har samme rett til tjenester som den øvrige del av befolkningen. Både kommunale tjenester og spesialisttjenesten må kunne møte pasienter med ikke-vestlig bakgrunn på en god måte ved å ta hensyn til språkkunnskaper, religiøse og kulturelle skikker og tradisjoner. Tjenestene må ha kunnskaper om konsekvenser av forfølgelse, flukt og eksiltilværelse.

Psykososialt senter for flyktninger

Senteret er et nasjonalt senter med hovedarbeidsområdene undervisning, veiledning og forskning i tillegg til klinisk arbeid (pasienter fra helseregion øst og sør). Senteret erstatter ikke klinisk virksomhet innen det ordinære psykiske helsevern, men skal bidra med spisskompetanse og til å bedre tilgangen på kvalifisert bistand. Rapportering 2001: Psykososialt senter for flyktninger har videreført sitt arbeid fra tidligere år når det gjelder undervisning og veiledning. Senteret driver utstrakt forskningsvirksomhet. Poliklinikken samarbeider med henvisende instanser under behandlingen. Det gis en utstrakt konsultasjonstjeneste overfor første- og andrelinjetjenesten.

Det er gjennomført en utredning av nasjonal kompetanse på traume og voldsfeltet, omtalt under post 70. Psykososialt senter for flyktninger vurderes inkludert i et nasjonalt kompetansesenter om traumer og vold, som foreslått under post 70.

Psykososiale team

Teamene driver omfattende kurs- og konsultasjonsvirksomhet overfor spesialisthelsetjenesten, ved siden av direkte klinisk arbeid. De inngår som en del av det psykiske helsevernet i helseregionen. Departementets finansiering av de psykososiale teamene er ikke til hinder for delfinansiering fra regionalt helseforetak for eksempel av kliniske stillinger.

Departementet vil foreta en gjennomgang og evaluering av virksomheten til de psykososiale teamene i løpet av 2003, bl.a. i lys av utredning omtalt under post 70 om lokalt og regionalt arbeid, og vurdere eventuelle endringer i mandat og oppgaver

Kompetanseenhet for somatisk og psykisk helse og omsorg blant personer med innvandrerbakgrunn

Enheten skal gjennomføre kompetanseoppbygging og spredning med utgangspunkt i et nasjonalt nettverk. Nettverket skal bestå av fagmiljøer og fagpersoner, kliniske så vel som vitenskapelige, som har kompetanse på området innvandreres somatiske og psykiske helse. Kompetanseenheten har ansvaret for å bygge opp og drive dette nettverket. Departementet inngikk avtale med Oslo kommune i 2001 om oppstart av enheten ved Ullevål sykehus. Helse Øst RHF overtok forpliktelsene i avtalen fra 01.01.02.

Post 75 Tilskudd til styrking av psykisk helsevern, kan overføres

Posten dekker øremerkede driftstilskudd til psykisk helsevern i henhold til Opptrappingsplanen for psykisk helse, jfr. St.prp. nr. 63 (1997-98).

Formål og oppgaver

Opptrappingsplanen innebærer en styrking av psykisk helsevern svarende til om lag 2,1 mrd. kroner i økte driftsutgifter (1998-kroner) i løpet av planperioden, hvorav ca. 1,46 mrd. kroner til psykisk helsevern for voksne og ca. 0,63 mrd. kroner til barn og ungdom. Spesialisthelsetjenesten settes i stand til å dekke disse merutgiftene gjennom en styrking av det eksisterende øremerkede tilskuddet på departementets budsjett, økte polikliniskerefusjoner samt økte inntekter fra brukerbetaling ved poliklinisk behandling. Tilskuddsmidlene vil hovedsakelig bli fordelt til de regionale helseforetakene etter objektive kriterier.

Det vises til nærmere omtale av målsetninger, rapportering og videre utvikling under innledningen til dette kapitel.

Virkemidler

Det er for 2003 bevilget 1 165,4, mill. kroner i tilskudd til psykisk helsevern over kap 743 post 75. Det innebærer en økning på 136,5 mill kroner sammenlignet med 2002, herav priskompensasjon på 21,5 mill kroner. På kap 730 post 61 Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus mv. ble det i tillegg budsjettert med en økning på 12 mill. kroner for å dekke økt poliklinisk virksomhet fra 2002 til 2003.

Det er forutsatt i Opptrappingsplanen at midlene skal benyttes i henhold til politisk vedtatte planer. Planene (med unntak av plan for psykisk helsevern for barn og unge i Oslo) er nå godkjent og utgjør en sentral føring for de regionale helseforetakenes arbeid med utbygging og omstrukturering av tjenesten. Plan for psykisk helsevern for barn og unge i Oslo er under arbeid. Situasjonen rundt tjenestetilbudet til barn og unge i Oslo følges opp særskilt i forhold til Helse Øst.

Resultatrapportering for 2001

Det ble for 2001 vedtatt bevilget 836,4 mill. kroner i tilskudd til psykisk helsevern i fylkene over kap 743 post 63. Dette var en økning på 208,5 mill. kroner i forhold til budsjettet for 2000. Inkludert i beløpet var 6,5 mill. kroner som ble overført fra kap 730 post 62 (tilskudd til Sør-Trøndelag fylkeskommune, Regional sikkerhetsavdeling Brøset). Til økt poliklinisk behandling over kap 730 post 61 Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus mv. ble det budsjettert med 17 mill. kroner.

Økningen på 202 mill. kroner (208,5 - 6,5) ble fordelt med 190 mill. kroner til øremerkede tilskudd fordelt etter objektive kriterier, 5 mill. kroner til samisk kompetansesenter, 4 mill. kroner til kompetansesentra for sikkerhets,- fengsels- og rettspsykiatri og 3 mill. kroner til grupper med særlige behov.

Fylkeskommunene fikk utbetalt til sammen 802 mill. kroner til styrking av tilbudet i psykisk helsevern over post 63 i 2001. Dette er ca. 5 mill. kroner mindre enn det bevilgede beløpet på posten i 2001, noe som skyldes at Sør-Trøndelag fikk redusert sin utbetaling med 7,8 mill. kroner på grunn av en tilsvarende reduksjon i aktivitet og egenfinansiering i 2000. Samtidig fikk Telemark utbetalt 2,9 mill. kroner ekstra i tilskudd på grunn av en dokumentert raskere vekst i opptrappingen.

I tilegg til det utbetalte beløp over post 63 for 2001 rapporterer fylkeskommunene å ha overført i overkant av 73 mill. kroner fra 2000, slik at de samlet disponerte ca. 875 mill. kroner i øremerkede tilskudd i 2001. Fylkeskommunene rapporterer å ha brukt ca. 845 mill. kroner eller ca. 97 pst. av det disponible beløpet. Resten, ca. 30,5 mill. kroner, er rapportert overført til 2002. Det tas forbehold om at kontrollen av rapporteringen for 2001 ikke er endelig.

Departementet følger opp resultatrapporteringen overfor hver enkelt fylkeskommune.

Tallene nedenfor er basert på foreløpige tall SAMDATA psykisk helsevern.

Finansiering av psykisk helsevern og forbruk fordelt på barn og unge samt voksne1). Faste priser.

2000

2001

Pst. endring i faste priser2)

Finansiering og forbruk

Mill. kroner

Pst.

Mill. kroner

Pst

2000-01

Totalt: Finansiering

8 345

100

9 179

100

1,8

Finansiert av staten

1 492

18

1 7841910,7

Finansiert av fylkeskom.

6 639

80

7 14778-0,3

Salgsinntekter m.v.

214

2

274

3

7,1
Fordelt på:

Brukt på voksne

7 274

87

7 968

87

1,0

Brukt på barn og unge

1 070

13

1 212

13

4,8

1) Om datagrunnlaget: Tallene for 2001 er foreløpige tall siden kvalitetskontrollen formelt ikke er avsluttet.

2) Prosent endring er korrigert for lønns- og prisstigning med 8%.

Kilde: SINTEF-Unimed/NIS

Tabellen viser en realvekst på 1,8 % i brutto driftsutgifter til psykisk helsevern fra 2000 til 2001. Tilsvarende tall for realveksten fra 1999 til 2000 var 1,1 pst.

I tallene for 2001 er det korrigert for en lønns- og prisstigning på 8 pst. i henhold til SSB's prisindeks for kommunalt konsum. Tilsvarende tall for 2000 var 4,8 pst.

Som følge av økte pensjonspremier, økte kommunenes pensjonskostnader med anslagsvis 3 mrd. kroner i 2001. Blant annet som følge av dette ble prisveksten på kommunal tjenesteyting dette året høy. De økte pensjonskostnadene ble imidlertid langt på vei motsvart av høyere skatteinntekter enn forutsatt. Kommunesektoren har derfor i 2001 hatt mulighet til å håndtere de økte pensjonskostnadene uten å ramme tjenesteproduksjonen i nevneverdig grad.

Det har vært en marginal nedgang i fylkeskommunenes egen driftsstøtte når en korrigerer for prisstigning, selv om det nominelt har vært en økning.

Rapporteringen viser en nedgang i fylkeskommunenes netto driftsutgifter per innbygger til psykisk helsevern på 3,6 pst. fra 2000 til 2001, mot en vekst på 1 pst. fra 1999 til 2000. Det er store variasjoner mellom fylkeskommunene. Ut fra de foreløpige tallene har Østfold, Nord-Trøndelag og Telemark en kraftig vekst, mens syv fylkeskommuner (Oslo, Oppland, Vestfold, Aust-Agder, Vest-Agder, Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag) ser ut til å ha nedgang. Av disse har Vestfold og Sør-Trøndelag den sterkeste nedgangen med en reduksjon på om lag 10 pst.

SAMDATA-rapporten viser en vekst i årsverk på 4 pst. fra 2000 til 2001, dvs. en mer positiv utvikling enn hva de foreløpige regnsapstallene viser. For noen fylker er det ikke samsvar mellom økonomidata og årsverksdata. Dette kan tyde på feilrapportering. Dette vil bli kontrollert i den videre kvalitetssikringen av rapportene.

Departementet vil følge opp resultatrapporteringen for 2001 ovenfor den enkelte fylkeskommune. Dersom departementet finner at utbetalte driftsmidler i 2001 ikke har blitt brukt i samsvar med forutsetningene, vil midler kunne kreves tilbakebetalt fra fylkeskommunene. I forbindelse med statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten forutsatte departementet at ubenyttede øremerkede midler for 2001 skulle tilbakeføres til departementet for å bli stilt til rådighet for psykisk helsevern-formål i de regionale helseforetak. Rapportering for bruken av midlene er ennå ikke sluttført.

Utviklingen i tilbudet til barn og unge med psykiske lidelser

Opptrappingsplanen fremmet en målsetning om at 5 pst. av barnebefolkningen under 18 år skulle få et tilbud om behandling fra det psykiske helsevernet i 2006. Dette skulle skje ved utbygging av behandlingskapasiteten både ved poliklinikker og dag- og døgninstitusjoner, og omlegging og effektivisering av arbeidsmåtene. Som det går fram av tabellen nedenfor fra SAMDATA har behandlingskapasiteten i psykisk helsevern for barn og ungdom økt betydelig:

Behandlede pasienter (foreløpige tall for 2001)1)

Psykisk helsevern for barn og unge

1998

1999

2000

2001

Behandlede pasienter totalt

20 634

23 165

26 430

29 197

- herav poliklinisk behandlet

19 097

21 433

24 482

27 095

- herav med dag- eller døgntilbud

1 537

1 732

1 948

2 102

Antall polikliniske tiltak

186 000

221 000

260 000

288 064

1) Antall behandlede pasienter og tiltak i psykisk helsevern for barn- og unge (BUP) er hentet fra pasientdata for BUP. Tiltak omfatter både direkte og indirekte tiltak.

Innen psykisk helsevern for barn og ungdom fikk 29 197 pasienter under 18 år et tilbud i 2001. Dette representerer en økning på 8563 pasienter eller 41,5 pst i forhold til 1998. På tross av den sterke veksten er det fremdeles store forskjeller mellom helseregionene, fra en dekningsgrad på 4,05 pst. i Helseregion Nord til 2,11 pst. i Helseregion Vest og 2,85 pst. i Helseregion Øst. Helseregion Nord hadde den sterkeste veksten fra 2000 til 2001, sammen med Helseregion Midt-Norge. Det er også store variasjoner i dekningsgraden innad i de regionale helseforetakene. I følge SAMDATA 2001 har dekningsgraden i landet som helhet utviklet seg slik i perioden 1996-2001:

Dekningsgrad - andel barn og unge som mottar tilbud om spesialisthjelp

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2,0

2,0

2,1

2,2

2,5

2,7

Innenfor det psykiske helsevernet for barn og unge har antall årsverk økt med 456 i perioden 1998-2001, dvs. med 21 pst. Antall polikliniske årsverk har økt med 21 pst. i samme periode. Utviklingen i perioden viser en sterk vekst i antall årsverk for kvalifisert personell. Veksten i antall leger og terapipersonale med høyskoleutdanning har vært særlig sterk med en økning på henholdsvis 40,5 pst. og 36 pst.

I Opptrappingsplanen var det foreslått å øke antall døgnplasser innen psykisk helsevern for barn og ungdom fra 295 i 1996 til 500 i 2006. Utvidelsen skulle skje ved nybygging, utvidelse av plasstall ved eksisterende institusjoner og ombygging av behandlingshjem. Ved utgangen av 2001 var det i følge Samdata totalt 316 døgnplasser innen psykisk helsevern for barn og ungdom.

Fylkesplanene innebærer bygging av 125 nye døgnplasser i resten av perioden, noe som gir totalt 432 døgnplasser i 2006. Dette er noe mindre enn målsetningen i St.prp.nr. 63 (1997-98) om 500 plasser i 2006. Situasjonen i tilknytning til behovet for døgnplasser for ungdom vil bli nøye fulgt opp i det videre arbeidet med opptrappingsplanen. Samlet sett har det vært en positiv utvikling innenfor det psykiske helsevernet for barn og ungdom i perioden, med en kraftig vekst i antall barn og ungdom som mottar behandling. Det har også vært en svært positiv utvikling i rekrutteringen av kvalifisert personell, særlig når det gjelder psykologer og høyskoleutdannet personell. På nasjonalt nivå synes det derfor som om utbyggingen av tjenestetilbudet for barn og ungdom går i riktig retning. Andelen som får behandling er fortsatt klart under målsetningen om 5% dekning, og satsingen på utbygging av det polikliniske tilbudet videreføres som planlagt.

Det er samtidig behov for å se på ressursbruk og arbeidsmetoder ved poliklinikkene. Helsetilsynet ga i 2000 ut en veileder som ga råd om organiseringen av arbeidet ved poliklinikkene. Hovedbudskapet var tydelig ledelse, bevisst prioritering mellom pasientgrupper, klare rutiner for inntak og avslutning av behandling og evaluering av virksomheten. Det er lagt opp et program for implementering av rådene, og departementet regner med at dette vil bidra til ytterligere effektivisering og vil stille klare krav om det i 2003.

I tillegg er det nødvendig med kontinuerlig faglig utvikling for å bidra til at nye, virksomme behandlingsmetoder tas i bruk. Her har både utdannings- og forskningsinstitusjonene, regionsentrene for barn og unges psykiske helse og fagfeltet selv et vesentlig ansvar. Over Opptrappingsplanens post 70 gis det vesentlige tilskudd til slik virksomhet, jf. omtalen av denne budsjettposten.

Utviklingen i tilbudet til voksne med psykiske lidelser

Det vises til innledningskapittelet for en nærmere omtale av den planlagte utbyggingen og omstruktureringen av det psykiske helsevernet for voksne.

Som det går fram av tabellen nedenfor har behandlingskapasiteten i psykisk helsevern for voksne økt betydelig:

Polikliniske konsultasjoner og institusjonsopphold (foreløpige tall for 2001)1)

Psykisk helsevern for voksne

1995

1996

1997

1998

1999

2000

2001

Antall polikliniske konsultasjoner

437 000

438 500

445 600

476 200

505 000

521 000

549 000

Antall institusjonsopphold

29 870

31 731

33 167

34 300

35 800

38 400

39 000

1) Definisjon på antall institusjonsopphold er som følger: Antall utskrivninger fra institusjon (heldøgnsopphold) i løpet av året pluss antall heldøgnspasienter i institusjon pr 31.12.. Med polikliniske konsultasjoner for psykisk helsevern for voksne menes refusjonsberettigede konsultasjoner rapportert til SSB.

Siden øremerkede driftstilskudd til det psykiske helsevernet ble innført i 1996 har antall refusjonsberettigede polikliniske konsultasjoner innenfor det psykiske helsevernet for voksne økt med 111 000 eller 25 pst. Antall institusjonsopphold har økt med 7269 eller 23 pst. i samme periode.

Ved utgangen av 2001 var det 14 610 årsverk totalt innenfor det psykiske helsevernet for voksne, noe som tilsvarer en økning på 1393 årsverk, dvs. 11 pst. sammenliknet med 1996. Antall polikliniske årsverk er økt med hele 49 pst. i perioden 1996-2001. Årsverk for psykiatere, andre leger og psykologer har økt mest i løpet av perioden med henholdsvis 26 pst, 43 pst. og 35 pst.

Opptrappingsplanen foreslo å øke antall døgnplasser i DPSene med 1025 plasser i forhold til nivået i 1996, til totalt 2065 døgnplasser i 2006. En vesentlig del (761 plasser) av de 2065 DPS-plassene var forutsatt å være plasser i tidligere sykehjem og bo- og behandlingssentra som skulle oppgraderes til aktive behandlingstilbud i DPS. I følge SAMDATA psykisk helsevern har antall døgnplasser i DPS'er og i bo- og behandlingssentra i perioden 1996-2001 økt med 739 til 1779. Økningen fra 2000 til 2001 var på 145 plasser. Også kapasitetsutnyttelsen har økt ved at antall oppholdsdøgn per utskriving er redusert. Dette viser at bruken av døgnplassene ved disse institusjonene gradvis legges om, slik at det gis mer aktive behandlingstilbud, i tråd med Opptrappingsplanens intensjoner.

I takt med utbyggingen av DPS er det forutsatt at det skal skje en spesialisering innen sykehusene, slik at disse løser oppgaver det i mindre grad er naturlig at DPS'ene tar seg av. Med unntak av sikkerhetspsykiatri er det ikke definert regionale oppgaver på nasjonalt nivå. St.prp.nr. 63 (1997-98) foreslo å opprettholde antall sykehusplasser i landet. Det ble antatt å være behov for en viss nybygging og ombygging av sykehusplasser for å erstatte gammel og uhensiktsmessig bygningsmasse. I tillegg ble det vurdert å være behov for 160 nye plasser for personer som dømmes til behandling i psykisk helsevern.

I 1996 som var proposisjonens utgangspunkt, var det 2940 sykehusplasser for voksne i Norge, eller 0,87 plasser pr. 1000 voksne innbyggere. Den faktiske utviklingen viser en svak reduksjon til 2908 plasser i 2001. Bl.a. er det lagt ned 50 plasser ved avdeling Dale ved Rogaland psykiatriske sykehus. Tilbudet er erstattet av en ny DPS for Jæren. Den øvrige endringen skyldes mindre justeringer i plasstallet ved en del av landets sykehus.

Eventuelle reduksjoner i plasstallet i sykehus skal være en del av en planlagt omstrukturering av tjenestetilbudet med sikte på bedre ressursutnyttelse, og ikke et resultat av økonomiske innsparinger. Det understrekes i denne sammenheng at når kapasiteten ved døgnavdelingene vurderes, kan man ikke ensidig legge vekt på antall plasser. Det er avgjørende hvordan plassene brukes. Tidligere var det et stort antall langtidsplasser hvor pasientene befant seg i årevis, med lite aktiv behandling. Mange større og mindre ombyggingsprosjekter og omlegging av driften har nettopp hatt som hensikt å fremme mer aktiv og kvalitativt bedre behandling.

Antall behandlede pasienter i sykehus har økt hvert år siden 1996, samtidig som liggetiden har gått ned. Antall avsluttede pasientopphold har økt med 22 pst. fra 1996 til 2000.

Samtidig viste pasienttellingen fra 1999 fra Sintef Unimed et stort antall feilplasserte pasienter innlagt i sykehus. Dette hindrer den nødvendige flyten i behandlingskjeden og en effektiv utnyttelse av døgnplassene. Dette understreker betydningen av en effektiv utbygging og bruk av de kommunale tjenestene og av DPS'ene og deres polikliniske og ambulante virksomhet.

Departementet har gitt Sosial- og helsedirektoratet i oppdrag å vurdere sengetallet ved sykehusene med sikte på å oppnå større effekt av ressursene gjennom utadrettet arbeid (poliklinikk, ambulante tjenester, rådgiving, nettverksarbeid og forebygging m.v.). Det er vist til at anslagsvis 80-90 pst. av spesialisthelsetjenestens ressurser er knyttet opp mot driften av sengeavdelingene. Departementet vil komme tilbake med resultatene av denne vurderingen. Som en del av denne vurderingen vil en utdype og presisere sykehusenes framtidige rolle innenfor de rammer Stortinget har trukket opp.

Det er nødvendig å se nærmere på innhold og organisering av akutt-tjenestene, jfr. innledningen til dette kapitel. Sosial- og helsedirektoratet finansierer i samarbeid med Sintef Unimed NIS og flere helseforetak utprøving av alternative modeller for akuttpsykiatriske tjenester. I tillegg er det etablert nye former for akuttmottak ved flere sykehus i psykisk helsevern.

Det generelle øremerkede tilskuddet til psykisk helsevern foreslås videreført og økt i 2003 med de regionale helseforetakene som mottakere. Tilskuddsmidlene vil hovedsakelig bli fordelt etter objektive kriterier. Det stilles fortsatt som vilkår for utbetaling av øremerkede tilskudd over kap. 743, post 75 at det foreligger en tilfredsstillende plan for gjennomføring av Opptrappingsplanen, og at tilskuddsmidlene nyttes på en måte som gir reell kvalitetsforbedring og aktivitetsøkning i henhold til Opptrappingsplanens intensjoner.

Kompetansesentre for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri

Det er etablert kompetansesentre knyttet til de regionale sikkerhetsavdelingene i Oslo, Bergen og Trondheim. Kompetansesentrene skal ha som kjerneoppgave å styrke kompetansen når det gjelder sikkerhets- og farlighetsproblematikk med tilknytning til alvorlig sinnslidelse, herunder sedelighetsforbrytelse og seksualisert vold.

I 2001 ble det avsatt 16 mill. kroner til styrking og oppbygging av kompetansesentra over kap. 743 post 63. For 2002 ble det totalt avsatt 24,5 mill. kroner til sentrene, hvorav 18,5 mill kroner er fordelt som øremerkede midler til de respektive regionale helseforetak, og 6 mill. kroner er avsatt til prosjekter på dette fagfeltet.

I 1997 var det 103 plasser i fylkeskommunale sikkerhetsavdelinger og 50 regionale plasser. I 2001 er det 133 plasser i fylkene og 50 regionale plasser. Behovet anses i utgangspunktet som dekket med disse plassene, men de regionale helseforetakene må fortløpende vurdere behovet også på dette området. Det understrekes at det er behov for plasser til rehabilitering i hver region. Det er fortsatt et problem å få pasientene utskrevet fra regional sikkerhetsavdeling til annen passende avdeling. Dette må løses i tilknytning til den pågående omstruktureringen av tjenesten, som forutsettes etter hvert å gi avlastning i forhold til alle typer døgnavdelinger, jfr. omtale under innledningen til dette kapitel.

For 2003 er det satt følgende mål:

  • Fortsatt styrking av kompetansesentrene.

  • Styrke samarbeidet med fengslene.

  • Ved innføring av ny lov om særreaksjoner skal kompetansesentrene spille en sentral rolle når det gjelder styrking av kompetansen innen sakkyndige uttalelser og vurdering av risiko for farlighet.

  • Videreutvikle forsøkene om tilbud om hormonbehandling til sedlighetsdømte.

  • Øke antall forskingsprosjekter.

  • Øke omfanget av veiledning og undervisning til personell i helsetjenesten, politi og fengselsvesenet.

De respektive regionale helseforetak vil ha ansvaret for å følge opp den videre styrkingen av dette fagfeltet i samarbeid med de øvrige regionene og utdannings- og forskningsmiljøene. Ordningen med regionsykehustilskudd til helseforetakene samt egne prosjektmidler foreslås videreført i 2003. Bevilgningen til kompetansesentrene på 18,5 mill kroner er fra og med 2003 flyttet til kap 732 post 78.

Andre tiltak

I Opptrappingsplanen er det lagt inn driftsmidler til styrking av tilbud til personer med psykiske lidelser i den samiske befolkningen. Dette følges opp ved tilskudd til Helse Nord. Bevilgningene foreslås økt fra 5 til 7 mill. kroner i 2003.

Resultatoppfølging og kontroll

Resultatoppfølgingen for øremerkede tilskudd til psykisk helsevern foregår gjennom årlig rapportering for bruken av disse midlene til departementet. Fylkeslegene har ansvar for gjennomgang av rapportene. Rapporteringen samordnes med informasjon om den samlede innsats innen psykisk helsevern fra annen aktuell statistikk (SINTEF-NIS) og Statistisk sentralbyrå.

Post 76 Omstrukturering og utbygging av psykisk helsevern, kan overføres

Posten dekker tilskudd til investeringer innen psykisk helsevern i henhold til opptrappingsplanen for psykisk helse. Fra og med 2003 utbetales tilskuddene over kap 732 Regionale helseforetak, jfr. omtale av ny finansieringsordning under dette kapitel.

Det vises til innledningen og til post 75 i dette kapitel for en nærmere omtale av målsettinger, status for utbyggingen og omstruktureringen av det psykiske helsevernet for barn, ungdom og voksne.

Virkemidler

I henhold til Opptrappingsplanen skal det investeres for totalt 3,8 mrd. kroner i 1998-kroner i det psykiske helsevernet i perioden 1999-2006. Av dette skal ca. 2,9 mrd. kroner investeres i det psykiske helsevernet for voksne og ca. 0,9 mrd kroner i det psykiske helsevernet for barn og ungdom.

I perioden 1999-2001 har tilskudd til investeringer i det psykiske helsevernet gjennom Opptrappingsplanen blitt utbetalt fra departementet i form av et kontanttilskudd tilsvarende 60 % av godkjente investeringskostnader knyttet til enkeltprosjekter. Midlene har blitt utbetalt ved ferdigstillelse. Fylkeskommunene har vært pålagt å rapportere for bruken av disse midlene. I tillegg har 40 % av det nasjonale investeringsvolumet det enkelte år blitt fordelt etter objektive kriterier og lagt inn i rammetilskuddet til fylkeskommunene som en styrking av de frie inntektene. Bruken av de sistnevnte midlene har ikke vært underlagt rapporteringsplikt slik som de øremerkede midlene. Det har imidlertid vært en forutsetning at styrkingen av de frie inntektene skulle sette fylkeskommunene i stand til å dekke en egenandel på 40 % for godkjente enkeltprosjekter.

Resultatrapportering for 2001

I budsjettet for 2001 ble det bevilget 56 mill. kroner i investeringstilskudd til psykisk helsevern for voksne over kap 743 post 64. Det ble overført i underkant av 40 mill. kroner fra 2000, slik at disponibel bevilgning var 96 mill. kroner. Investeringstilskuddene utbetales i henhold til nåværende ordning ved ferdigstillelse. Fylkeskommunene mottok etter søknad 93,7 mill. kroner fra post 64 i 2001 til ferdigstilte prosjekter. Bortimot hele dette beløpet gikk til utbygging av DPS'er eller delfunksjoner (poliklinikk, døgnplasser) ved DPS'ene.

I budsjettet for 2001 ble det bevilget 19 mill. kroner i tilskudd til utbygging av psykisk helsevern for barn og ungdom over kap 743 post 65. Det var i tillegg overført om lag 118 mill. kroner fra 1999, slik at disponibel bevilgning i utgangspunktet var 137 mill. kroner. Tilskuddene til investeringer ble utbetalt ved ferdigstillelse. Fylkeskommunene mottok etter søknad 54 mill. kroner i 2001, hvorav ca. 39 mill. kroner til investeringsprosjekter som ble ferdigstilt i 2001 og 15 mill. kroner til driftsutgifter. Det ble blant annet ferdigstilt to nye klinikkavdelinger for barn og ungdom med til sammen 22 døgnplasser.

Ifm. St. prp. nr. 84 (2000-2001) ble det gitt en tilsagnsfullmakt på 362 mill. kroner for å opprettholde den nødvendige framdrift i gjennomføringen av Opptrappingsplanen. Med utgangspunkt i tilsagnsfullmakten ga departementet i 2001 tilsagn til 8 nye prosjekter som var planlagt ferdigstilt i 2002 og 2003. Prosjektene hadde en samlet kostnadsramme på om lag 349 mill. kroner. Ettersom gjeldende finansieringsordning ble opprettholdt ved overgangen til statlig eierskap ble det gitt tilsagn tilsvarende 60 pst. av godkjent kostnadsramme, dvs. for om lag 209 mill. kroner.

Det vises til resultatrapporteringen under post 75 når det gjelder økningen i behandlingskapasitet innenfor det psykiske helsevernet både for voksne og for barn og ungdom.

I perioden 1999-2001 er det utbetalt 659 mill. kroner (løpende priser) over kap. 743, postene 64 og 65. Med unntak av 80 mill. kroner som ble bevilget til drift av øremerkede prosjekter innen psykisk helsevern for barn og ungdom i denne perioden, har midlene vært bevilget til investeringsformål. Beløpet innbefatter også de midler som ble lagt inn i fylkeskommunenes frie inntekter (totalt 349 mill. kroner) som fundament for fylkeskommunenes egenfinansiering av prosjekter. Gjenstående investeringsvolum i henhold til St.prp. 63 (1997-98) for perioden 2002-2006 er etter dette 3 517 mill. kroner (2002-kroner).

For å nå målet om et samlet investeringsvolum på 3,783 mrd. kroner i 2006 må det i gjennomsnitt investeres for ca. 625 mill. kroner årlig (1998-kroner) i det psykiske helsevernet gjennom siste del av Opptrappingsplanen i perioden 2002-2006. Den konkrete innfasingen vil skje som ledd i de årlige budsjettframleggene.

Satsingsområder og mål for 2003

Ordningen med øremerkede tilskudd til dekning av investeringskostnader i det psykiske helsevernet gjennom Opptrappingsplanen ble videreført ved den statlige overtakelsen av spesialisthelsetjenesten fra 1.januar 2002. Kapitalrefusjonsordningen for sykehusprosjekter bortfalt fra samme dato.

Med utgangspunkt i de godkjente fylkeskommunale planene har departementet utarbeidet et forslag til fordeling av de gjenstående investeringsmidlene for resten av opptrappingsperioden, dvs. 2002-2006. Dette forslaget vil gi en samlet investering på ca. 913 mill. kroner (1998-kroner) i det psykiske helsevernet for barn og unge (driftsmidler utbetalt i perioden ikke medregnet), og om lag 2,8 mrd. kroner (1998-kroner) i det psykiske helsevernet for voksne, i perioden 1999-2006. I realiteten vil investeringsnivået i BUP bli høyere enn dette fordi en del av DPS-prosjektene inkluderer poliklinikker innen psykisk helsevern for barn og unge.

Forslaget til fordeling av investeringsmidler er forelagt de regionale helseforetakene til gjennomgang og drøfting. Departementet vil følge opp tilbakemeldingene fra de regionale helseforetakene med sikte på å utarbeide en investeringsplan. Planer og prosjektsøknader skal fortsatt behandles og godkjennes av Helsedepartementet.

Viken senter

I budsjettinnstilling S. nr. 11 (2000-01) er Regjeringen bedt om å vurdere etablering av et "Modum Bad i nord". Komiteen har understreket nødvendigheten av at et slikt tilbud sees i sammenheng med det øvrige tilbudet i regionen, og at det er viktig at det er enighet innen regionen om hvilke tilbud som skal bygges opp. Endelig viser komiteen til at det er viktig at brukerorganisasjonene tas med på råd og blir hørt i forbindelse med slike etableringer.

Departementet har støttet utviklingen av prosjektet «Viken senter for psykiatri og sjelesorg,» lokalisert til Bardu kommune. Departementet har bedt initiativtagerne om å gå inn i en samarbeidsprosess med Helse Nord og med brukerorganisasjonene med sikte på å få bearbeidet prosjektforslaget i samsvar med Stortingets forutsetninger, med sikte på avklaring i 2003 innenfor rammen av Opptrappingsplanen. Med det vil oppstartstidspunktet for prosjektet bli avklart.

Kap. 0744 Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

70

Fagenhet for tvungen omsorg

30 000

31 170

Sum kap 0744

30 000

31 170

Post 70 Fagenhet for tvungen omsorg

Formål

Ved lov av 15. juni 2001 nr. 64 om endringer i straffeloven og i enkelte andre lover (endring og ikraftsetting av strafferettslige utilregnelighetsregler og særreaksjoner samt endringer i straffeloven §§ 238 og 239), som trådte i kraft 1. januar 2002, ble det besluttet etablering av en egen fagenhet for tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede lovbrytere. 1.januar 2002 ble det etablert en midlertidig fagenhet, som organisatorisk er knyttet til Brøset regionale sikkerhetsavdeling.

Ansvaret for utredning om permanent fagenhet er lagt til Helse Midt-Norge. Fagenheten skal ha sin egen faglige identitet med basis i tverrfaglig habiliteringsarbeid. Fagenheten kan inngå avtale med en kommune om at en del av særreaksjonen kan gjennomføres der, når hensynet til den domfelte tilsier det og sikkerhetshensyn ikke taler mot.

Virkemidler og resultatmål

Ansvaret for drift av fagenheten forestås av Helse Midt-Norge. Utgiftene til drift og videre etablering foreslås dekket særskilt over denne posten. Tilsvarende gjelder kostnader knyttet til gjennomføring av særreaksjonen utenfor fagenheten.

I Ot prp nr 46 (2000-2001) er kapasitetsbehovet i fagenheten anslått til totalt 15 personer, basert på at 1-2 personer dømmes til tvungen omsorg pr. år. Det er her understreket at anslagene for antall personer er usikre.

Programkategori 10.50 Legemidler

Kategori 10.50 omfatter Statens legemiddelverk og tilskudds- og avgiftsordninger overfor legemiddelforsyningskjeden. Inntil regionale helseforetak ble etablert 01.01.02 omfattet kategorien også apotekene ved Radiumhospitalet og Rikshospitalet. Tiltakene er hovedsakelig relatert til godkjenning og omsetning av legemidler.

Statens legemiddelverk har tilsynsansvaret for omsetning av legemidler. Gjennom ordningen med blå resept refunderer folketrygden utgifter til medisiner til bruk for nærmere angitte sykdommer (se kap. 2751 Medisiner m.v.).

Utgifter under programkategori 10.50 fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

Pst. endr. 02/03

0750

Statens legemiddelverk (jf. kap. 3750 og 5578)

104 136

112 200

114 400

2,0

0751

Apotekvesen og legemiddelfaglige tiltak (jf. kap. 3751 og 5577)

70 407

76 800

57 790

-24,8

Sum kategori 10.50

174 543

189 000

172 190

-8,9

Utgifter under programkategori 10.50 fordelt på postgrupper

 

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

Pst. endr. 02/03

01-23

Statens egne driftsutgifter

101 603

107 200

110 920

3,5

30-49

Nybygg, anlegg m.v.

2 533

5 000

3 480

-30,4

70-89

Andre overføringer

70 407

76 800

57 790

-24,8

Sum kategori 10.50

174 543

189 000

172 190

-8,9

1. Overordnet formål med programkategorien

Departementets hovedmålsettinger på legemiddelområdet er:

  • befolkningen skal ha tilgang til sikre og effektive legemidler uavhengig av betalingsevne

  • legemidler skal brukes faglig og økonomisk riktig

  • lavest mulig pris på legemidler

2. Tilstandsbeskrivelse/resultatrapport

Legemidler er en viktig innsatsfaktor i helsevesenet. I 2001 ble det solgt legemidler med markedsføringstillatelse for ca. 12,6 mrd. kroner, som innebar en nominell vekst fra året før på ca. 9,6 pst (kilde: WHO). Blant de tyngste enkeltkomponentene i denne veksten, målt i kroner, er legemidler for behandling av hjerte-/karlidelser, muskel- og skjelettlidelser og legemidler til behandling av sykdommer i sentralnervesystemet. Det offentlige dekker ca. 2/3 av utgiftene. Hovedtyngden av kostnadene for det offentlige er knyttet til folketrygdens refusjonsordning (blåreseptordningen) og medikamentell behandling på helseinstitusjoner (særlig sykehus).

I 2001 steg forbruket av legemidler målt i DDD (definerte døgndoser: antatt gjennomsnittlig døgndose brukt ved preparatets hovedindikasjon hos voksne) med 7,5 pst. Veksten i folketrygdens utgifter til legemidler var på 8,8 pst i 2001.

3. Virkemidler og forventede resultater

Generiske legemidler

Departementet foreslår under kap 2751 post 70 å styrke apotekenes prisfølsomhet gjennom etablering av et såkalt indeksrefusjonssystem for de største gruppene av generisk byttbare virkestoff.

Salg av reseptfrie legemidler utenom apotek

Departementet arbeider med et forslag om å åpne for salg av et begrenset utvalg reseptfrie legemidler i utsalgssteder utenom apotek. Utvalget av legemidler vil begrenses til legemidler der risiko og informasjonsbehov knyttet til bruk er av en slik karakter at salg utenom apotek anses forsvarlig. En forsvarlig distribusjon vil bli sikret gjennom faglige krav til utlevering og lagring av legemidlene. Høringen planlegges sluttført i løpet av høsten 2002.

Nye saksbehandlingsregler ved godkjenning av medisiner for forskrivning på blå resept

Departementet tar sikte på å innføre nye saksbehandlingsregler ved behandling av søknader om godkjenning av medisiner for forskrivning på blå resept. For nærmere omtale vises til kapittel 2751 post 70.

Reseptbasert legemiddelregister

Det har i mange år vært et erkjent behov for å få på plass en mer detaljert legemiddelstatistikk basert på resepter forskrevet til både mennesker og dyr, jf. Ot. prp. nr. 29 (1998-1999) Om lov om apotek, som ble fremmet av regjeringen Bondevik I. Proposisjonen varslet at en tok sikte på å få etablert et reseptbasert legemiddelregister. Sosialkomiteen bifalte dette, jf. Innst. O. nr. 52 (1999-2000) s. 18 hvor det heter:

«Etter komiteens oppfatning er det viktig at utviklingen på legemiddelområdet følges nøye med sikte på å sikre riktig bruk av legemidler. Opprettelse av reseptbasert legemiddelstatistikk vil bidra positivt til dette».

Høringsnotatet «Etablering av et reseptbasert legemiddelregister i Norge. Legemiddelforbruk sett i et folkehelseperspektiv» ble sendt ut på bred høring i oktober 2001. Et stort flertall blant høringsinstansene støtter forslaget.

Følgende begrunner opprettelsen av et legemiddelregister:

  • Pasientsikkerhet og hensynet til folkehelsen gjør det viktig å følge opp legemiddelbruken på en systematisk måte

  • Legemiddelregisteret vil øke kunnskapen om hvordan legemidler brukes

  • Man vil få kunnskap om legemiddelbruken er i samsvar med vitenskapelig basert kunnskap og faglige anbefalinger

  • Kompleksiteten på legemiddelområdet medfører et behov for bedre overvåkningssystem all den tid dokumentasjon med hensyn til sjeldne bivirkninger og langtidseffekter vil være begrenset på markedsføringstidspunktet

  • Registeret vil gi bedre grunnlag for beslutninger i legemiddelpolitikken og for mer rasjonell utnyttelse av ressursene på området

  • Registeret vil være viktig for matproduksjon og dyrehelse. Matvaretrygghet og forbrukernes tillit tilsier at en bør overvåke forbruket av legemidler (spesielt antibiotika og hormoner) til den enkelte dyreart som brukes i matproduksjon

Registerets formål og bruk innebærer at det er nødvendig å ha en personentydig kode (pseudonym) som skiller legemiddelbrukerne fra hverandre og som sikrer at legemidlet brukt til det enkelte individ kan følges over tid.

Regjeringen foreslår på denne bakgrunn registeret opprettet som et pseudonymt legemiddelregister basert på resepter som ekspederes i apotek. Dette sikrer at de registrerte opplysningene blir personentydige, samtidig som ingen personidentifiserbare opplysninger blir lagret i registeret. I praksis innbærer dette at legemiddelbrukerens fødselsnummer ikke skal registreres eller fremgå av registeret, men bare være et hjelpemiddel for å lage den entydige koden som skiller de enkelte legemiddelbrukerne fra hverandre. I lov om helseregistre er det hjemmel for å etablere pseudonyme helseregistre i form av forskrift fastsatt av Kongen i Statsråd. Departementets intensjon har hele tiden vært at identiteten til pasienten skal skjules i registeret ved å konvertere et fødselsnummer til en personentydig, men ikke personidentifiserbar kode. Dette er i samsvar med hva Stortinget forutsatte da helseregisterloven ble vedtatt i fjor, jf. Innst. O. nr. 62 (2000-2001).

Pseudonyme helseopplysninger er ifølge helseregisterloven definert som:

«Helseopplysninger der identitet er kryptert eller skjult på annet vis, men likevel individualisert slik at det lar seg gjøre å følge hver person gjennom helsesystemet uten at identiteten røpes.»

Oversendelse av helseopplysningene til det sentrale registeret skjer pseudonymisert/kryptert og adskilt fra opplysningene om identitet. I tråd med helseregisterloven vil forskriftsarbeidet følges opp med beskrivelse av strenge sikkerhetsløsninger for både innsending og behandling av data i registeret og for offentliggjøring og sammenstilling med andre registre. Det vil også bli stilt strenge krav til tildeling og forvaltning av pseudonymer - til selve prosessen, til personell som tar del i prosessen, til tekniske løsninger og til hvem som kan tildele og forvalte pseudonymer. Det innføres et krav om at pasientens fødselsnummer (fødselsdato + femsifret personnummer) skal stå på alle resepter, men dette krypteres/pseudonymiseres før lagring i registeret. Ved at en benytter fødselsnummeret som grunnlag for en entydig identifikasjon av legemiddelbrukerne, er det ikke nødvendig å legge inn verken navn eller adresse i registeret. Innrapportering etter disse prinsippene sikrer en meget høy grad av ivaretagelse av personvernet.

Nødvendig hjemmel for å pålegge apotek å levere data fra legemiddelomsetningen til et sentralt legemiddelregister, er gitt i apotekloven.

For å sikre at opplysningene i legemiddelregisteret ikke blir brukt til andre formål, skal rammen for registerets bruk hjemles særskilt i forskrift. Denne formålsangivelsen skal være innenfor rammen av helseregisterlovens overordnede formål. Legemiddelregisterets formål vil bli utformet mer detaljert i forskriften som skal hjemle registeret, men vil bygge på følgende prinsipper:

  • Farmakoepidemiologisk og legemiddeløkonomisk forskning gis en sentral plass

  • Registeret brukes til kvalitetsutvikling av legemiddelforskrivning og legemiddelbruk

  • Registeret brukes til myndighetenes overordnete tilsyn, planlegging og styring

  • Opplysninger fra registeret skal ikke brukes til tilsyn med, eller føre til tiltak overfor, navngitte pasienter. Det samme skal gjelde overfor enkeltleger, veterinærer og tannleger i forbindelse med deres forskrivning av legemidler.

Dagens ordning med oversikt over legers, veterinærers og tannlegers forskrivning av narkotiske legemidler, som har eksistert siden 1970, videreføres.

Nasjonalt folkehelseinstitutt er foreslått som databehandlingsansvarlig. Dette er naturlig da det reseptbaserte legemiddelregisteret er et epidemiologisk helseregister. Blant høringsinstansene som har uttalt seg om dette, er det bred støtte til forslaget, og Datatilsynet legger dessuten til at "Folkehelseinstituttet forutsettes å bli et særskilt kompetanseorgan innenfor dette feltet". Nasjonalt folkehelseinstitutt skiller seg fra mange andre offentlige etater ved at det ikke skal være noe klassisk forvaltningsorgan med utøvelse av myndighet og produksjon av vedtak som sin sentrale oppgave. Folkehelseinstituttet vil heller ikke ha noen spesiell forankring i én eller enkelte bestemte helseprofesjoner. Etaten fremstår på denne bakgrunn som godt egnet til å forvalte det reseptbaserte legemiddelregisteret i det daglige og avveie de særlige interesser som så vel andre offentlige etater som ulike profesjonsgrupper og kommersielle interesser naturlig vil ha i et legemiddelregister. Når det gjelder valg av databehandler og tiltrodd pseudonymforvalter, bør dette utredes og vurderes nærmere i forbindelse med forskriftsarbeidet og i nært samarbeid med den databehandlingsansvarlige. Det bør legges vekt på å finne en løsning som vil gi en rask og kostnadseffektiv etablering, samtidig som det legges vekt på å benytte eksisterende miljøer med høy kompetanse på mottak og kvalitetssikring av helseopplysninger. Departementet vil videre legge vekt på at forskjellige, konkurrerende interessenter blir vurdert før det endelige valget av databehandlere og tiltrodd pseudonymforvalter tas.

Ved behandlingen av helseregisterloven anbefalte Stortinget at Statistisk Sentralbyrå burde ha en sentral rolle i avidentifisering og pseudonymisering av personopplysninger i helseregistre. Statistisk Sentralbyrå vil derfor bli særskilt vurdert ved valg av tiltrodd pseudonymforvalter.

Apotekene vil være den eneste private aktør som vil få kostnader forbundet med forslaget. Kostnadene knyttes til plikten til å sende inn data. Denne kostnaden antas å være beskjeden, ettersom det elektroniske registreringsarbeidet allerede i dag finner sted på det enkelte apotek.

Med hensyn til økonomiske og administrative konsekvenser for øvrig vises det til omtale under kap. 707 post 01 og kap. 701 post 21. Arbeidet med utkast til forskrift igangsettes i høst og sendes ut på bred høring. Det tas sikte på utvikling av programvare og etablering av database for legemiddelregisteret i 2003.

Kap. 0750 Statens legemiddelverk (jf. kap. 3750 og 5578)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

01

Driftsutgifter

101 603

107 200

110 920

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres

2 533

5 000

3 480

Sum kap 0750

104 136

112 200

114 400

  • Det er overført fra 2001 ti1 2002

  • Post 01: 4 976 000 kroner

  • Post 45: 2 467 000 kroner

1. Formål og hovedprioriteringer

Statens legemiddelverk skal bidra til å sikre:

  • tilgang til sikre og effektive legemidler uavhengig av bosted

  • at tilgangen til nødvendige legemidler ved langvarige behandlinger er uavhengig av betalingsevne

  • faglig og økonomisk riktig (rasjonell) bruk av legemidler

  • lavest mulig pris på legemidler.

Målene forutsetter at Legemiddelverket er engasjert i alle faser i legemidlenes livsløp. Dette forutsetter igjen at etaten har total legemiddelkompetanse. Et legemiddels livsløp omfatter klinisk utprøvning, utredning av kvalitet, sikkerhet og effekt i forbindelse med godkjenning, legemiddeløkonomi, laboratoriekontroll, bivirkningsovervåkning og terapiveiledning. Legemiddelverket har videre ansvar for å føre tilsyn og kontroll med legemiddelforsyningskjeden. Hensikten er å sikre at tilgjengeligheten av legemidler er god og at legemidlenes kvalitet ikke forringes på veien fra produsent til publikum. Legemiddelforsyningskjeden består av legemiddelimportører og legemiddelindustri (herunder blodbanker), grossister og apotek.

Legemiddelverkets myndighetsutøvelse, rådgivning og formidling skal være kunnskapsbasert. Virksomhetens viktigste målgrupper er legemiddelindustri, apotek, forskrivere og legemiddelgrossister.

Ansvaret for behandling av søknader om godkjenning av legemidler for forskrivning på blå resept etter § 9 ble overført til Legemiddelverket fra 1. oktober 2000. Etaten legger betydelig vekt på å effektivisere saksbehandling og rutiner slik at tidsfristene i dette arbeidet kan overholdes (se nærmere under omtalen av kap 2751). Fra 1. oktober 2001 fikk etaten også ansvaret for å utrede overordnede retningslinjer for behandling av individuelle refusjonssøknader for bestemte kategorier av legemidler etter blåreseptforskriften §§ 2 og 10a.

MRA-avtaler (Mutual Recognition Agreements) sikrer gjensidig anerkjennelse av landenes tilsynsmyndigheter. Dette gjør det enklere for norsk farmasøytisk industri å eksportere legemidler til land utenfor EØS. Avtalene gjør det også lettere å importere legemidler fra land utenfor EØS-samarbeidet.

Legemiddelverket skal ivareta narkotikakonvensjonens overordnede mål og bidra til å forebygge misbruk og illegal bruk av narkotiske legemidler og virkestoffer, samtidig som tilgangen til slike produkter til medisinsk og vitenskapelig bruk sikres.

2. Resultatrapport 2001

Innenfor EMEA-samarbeidet er krav til behandlingstid for godkjenning av nye legemidler maksimalt 210 dager (netto). I sentral prosedyre styres godkjenningsarbeidet av EMEA. For søknader i sentral prosedyre skal Norge, i følge EØS-avtalen, utstede markedsføringstillatelse likelydende med EUs senest 30 dager etter kommisjonsvedtaket. I gjensidig prosedyre skal man anerkjenne et annet lands markedsføringstillatelse, og her er kravet til behandlingstid høyst 90 dager. Etter at et annet lands markedsføringstillatelse er anerkjent, har Legemiddelverket selv satt seg som mål at norsk markedsføringstillatelse skal utstedes innen 30 dager.

Markedsføringstillatelser

Søknadstype

Krav, behandlingstider

Antall søknader med behandlingstid < kravet

Antall søknader med behandlingstid > kravet

Restanse (antall overliggere > kravet)

Min - max behandlingstid

Sentral prosedyre, Legemiddelverket som utreder

210 dager

Ingen oppdrag

Sentral prosedyre, Legemiddelverket som støtteutreder

210 dager

Ingen oppdrag sluttført

Sentral prosedyre, øvrige

30 dager etter kommisjons-vedtak

18

61

5

7-390 dager

Gjensidig prosedyre, anerkjennelse av andre lands utredninger

90+30 dager

98

68

0

90+11 - 90+81

Nasjonale søknader

210 dager

18

59

53

10 - 1700 dager

I sentral prosedyre er ca 25 pst. av søknadene sluttbehandlet innenfor kravet om behandlingstid på 30 dager. En vesentlig årsak til at fristene i stor grad ikke er overholdt, er forsinkelser på søkers hånd med å innlevere preparatomtaler i norsk oversettelse av akseptabel kvalitet. Når det gjelder nasjonale søknader, refererer forsinkelsene seg i stor grad til legemidler som er til vurdering i andre EØS-land, og som Legemiddelverket har valgt å avvente resultatet av til støtte for sin egen sluttbehandling.

I 2001 ble det gitt 126 markedsføringstillatelser til parallellimport av legemidler, hvorav 121 hadde en netto behandlingstid på mindre enn 60 dager.

Det har i 2001 blitt ferdigbehandlet 44 søknader om godkjenning av legemidler for forskrivning på blå resept etter § 9. For de 40 sakene som både er mottatt og ferdigbehandlet i 2001 har saksbehandlingstiden i gjennomsnitt vært 88 dager (minimumstiden var 11 dager og maksimumstiden var 198 dager). Preparatlisten over produkter på generell refusjon har blitt oppdatert tre ganger. Databasen over registrerte legemidler og maksimalpriser har blitt oppgradert til å inkorporere sykdomsliste, preparatliste og refusjonsmerknader for blåreseptproduktene på varenummernivå.

I 2001 ble det fastsatt maksimalpris på totalt 1316 pakninger av nye reseptpliktige legemidler. Gjennomsnittlig behandlingstid har vært 19 dager, og 90 dagersfristen har vært overskredet kun i få, spesielle tilfeller. Etter at de 59 mest omsatte legemidlene fikk revurdert sin maksimalpris sommeren 2000, har de påfølgende 132 produktene på listen blitt revurdert og fått ny maksimalpris gjeldende fra 1. juni 2001. Legemiddelverket har derved revurdert de ca 200 mest omsatte legemidlene på det norske markedet med tilhørende parallellimporterte og generiske produkter, det vil si de produktene som står for hovedtyngden av legemiddelomsetningen i Norge. Disse mest omsatte legemidlene vil være Legemiddelverkets fokus også for videre prisrevurderinger.

Bivirkningssamarbeid innenfor EØS-avtalen og med helseregionene er satt i gang.

Laboratorievirksomheten

Resultat-indikatorer

1999

2000

2001

2002

2003

Antall kontrollerte preparater

Mål

500

500

375

250

225

Resultat

469

433

2451)

-

-

Måloppnåelse

94%

86%

65%

Antall EU/EØS analyse-prosjekter

Mål

-

-

20

27

30

Resultat

-

12

23

-

-

Måloppnåelse

-

-

115%

-

-

1) 5% av de kontrollerte preparatene avvek fra godkjente spesifikasjoner, men ingen av avvikene var så alvorlige at noen preparater måtte trekkes fra markedet. I to naturmidler ble det påvist stoffer som regnes som legemidler. Salget av disse midlene ble stanset.

Siden 2001 har Norge deltatt i laboratoriekontrollen av legemidler godkjent i EØS. EU/EØS analyseprosjekter ble prioritert i 2001, til en viss grad på bekostning av nasjonale kontroller, der måloppnåelsen ble 65 pst.

Elleve EU/EØS prosjekter gjaldt legemidler godkjent i EU/EØS-prosedyrene. De øvrige gjaldt ferdighetstester og metodeutvikling, herunder et stort internasjonalt prosjekt om nye metoder for difterivaksine. Laboratorienes kvalitetssystem er forbedret og ble bedømt av Canada i forbindelse med etablering av en gjensidig anerkjennelsesavtale med EØS/EFTA-landene. Laboratoriene har også deltatt i to vurderinger av kvalitetssystemer ved andre lands laboratorier, og hatt oppdrag for WHO om analysemetoder for legemidler mot tuberkulose.

Legemiddelforsyningskjeden

Resultatindikator

2000

Mål

2000

Resultat

2001

Mål

2001

Resultat

2002

Mål

2003

Mål

Antall tilsyn med legemiddelforsyningskjeden

40

34

60

30

601)

60

Andel av søknader om tilvirker-, grossist - og importørtillatelse som blir behandlet innen tidsfrist på 90 dager

95%

100%

95%

95%

Andel søknader om apotekkonsesjon behandlet innen tidsfrist på 15 dager

95%

97%

95%

95%

Andel søknader om driftskonsesjon behandlet innen tidsfrist på 15 dager

95%

Andel sertifikat for import/eksport av narkotiske legemidler utstedt innen tidsfrist på 7 dager

99%

1) Tallet inkluderer tilsyn med kliniske utprøvinger

Det ble gjennomført 30 inspeksjoner innen legemiddelforsyningskjeden, mot 34 året før. Hovedårsakene til det lave tallet er merarbeid knyttet til at ny apoteklov trådte i kraft 1. mars 2001 og arbeidet med MRA-avtalene, særlig med Canada.

3. Tilstandsvurdering

Etter 1995 er det blitt godkjent og introdusert relativt flere nye legemidler og substanser i Norge enn før EØS-avtalen trådte i kraft. Det stigende antall legemidler på markedet gjør tilbudet mindre oversiktlig for forskriverne. Dereguleringen av apotekvesenet fører til et mer differensiert apotektilbud med større grad av variasjon i apotekenes legemiddelinformasjon. Det satses derfor i økende grad på informasjon og bivirkningsovervåkning. Arbeidet med regionalisert bivirkningsovervåkning fortsetter i samarbeid med de regionale legemiddelinformasjonssentrene (RELIS).

Norge har relativt lave legemiddelkostnader per innbygger i forhold til land det er naturlig å sammenligne seg med, men veksten i kostnadene er høy. Det er derfor viktig å prioritere nøye hvilke legemidler man ønsker å gi refusjon gjennom blåreseptordningen, slik at fordelingen av tilgjengelige ressurser blir best mulig. Fra januar 2002 er det stilt krav om at legemiddeløkonomisk dokumentasjon inngår i refusjonssøknadene. Søkeren er dermed pålagt å dokumentere at en økt nytteverdi av produktet står i forhold til eventuelle ekstra kostnader. Analyser av denne dokumentasjonen er en viktig støtte i refusjonsarbeidet. Jevnlig revurdering av prisene på de mest omsatte legemidlene bidrar til at intensjonene bak maksimalprisreguleringen nås.

Laboratoriene overvåker kvaliteten på legemidler i Norge og EØS ved å analysere prøver og utveksle analyserapporter med andre laboratorier i EU/EØS samarbeidet. Det fokuseres spesielt på legemidler hvor kvalitetssvikt kan medføre alvorlig helseskade, legemidler som er vanskelige å fremstille samt nye produkter på markedet. I de senere år er det funnet kvalitetsavvik ved 5 - 10 pst. av de prøvene som har vært analysert, men ingen har vært alvorlige. Mer urovekkende er at det i 2001 for første gang ble avdekket legemiddelstoffer i naturmidler.

Nytt rådsdirektiv (2001/20/EC) vedrørende implementering av God Klinisk Praksis (GCP - Good Clinical Practice) ved gjennomføring av kliniske studier er vedtatt. Dette medfører endring av nåværende norske regelverk på området. Endringene skal være implementert i det norske regelverket innen mai 2003, og skal tre i kraft senest i mai 2004.

4. Satsingsområder og mål 2003

Legemiddelverket skal være det nasjonale kompetansesenteret innen legemiddelområdet, og skal bruke sin kunnskap og kompetanse om legemidler til beste for folkehelsen. Satsingsområdene er:

  • For legemidler

    • Vaksiner

    • Legemidler mot sykdommer i sentralnervesystemet og innen psykiatrien

    • Hjerte-/karmidler

    • Antibakterielle midler

    • Blodprodukter

    • Legemidler til fisk

  • Apotekforvaltning

  • Tilsynsmetodikk

Internasjonalt samarbeid

I Europa skal Legemiddelverket være blant de foretrukne utrederne innen våre satsingsområder i prosedyren med gjensidig anerkjennelse av utredninger i EU-systemet. Det videreføres eller etableres rådgivende faggrupper på hvert av satsingsområdene antibiotika, veterinærmedisin generelt, fiskemedisin, blodprodukter, sentralnervøse lidelser, hjerte-/karmedisin og vaksiner til mennesker. Gode søknader og effektiv saksbehandling skal støttes gjennom skolering og dialog med legemiddelindustrien og møter med industriens representanter.

EU/EØS-samarbeidet mellom laboratorier vil fortsatt ha høy prioritet og antall oppdrag forventes å øke i 2003.

Administrative rutiner omkring behandlingen av søknader for nye legemidler må effektiviseres ytterligere og dialogen med sentrale legemiddelorganer innen EU skal strømlinjeformes.

Narkotika, psykotrope stoffer og prekursorer

Norge har ratifisert FNs tre konvensjoner på narkotikaområdet. Bruken av de stoffer som reguleres av konvensjonene, skal begrenses til medisinske og vitenskapelige formål. Legemiddelverket vil i tråd med konvensjonenes mål arbeide for å sikre tilgang til de aktuelle stoffer/legemidler (eks. sterke smertestillende legemidler, sovemidler og beroligende midler) til medisinsk bruk og forebygge misbruk/illegal bruk. Et element i det forebyggende arbeidet er rapportering til FNs internasjonale narkotikakontrollråd (INCB) om nasjonal tilvirkning, import og eksport av de stoffer/legemidler som omfattes av konvensjonene.

Legemiddelverket bidrar også til å sikre kontroll med bl.a. tilvirkning, import, eksport, besittelse og handel med enkelte legemiddelsubstanser og en rekke kjemikalier som har helt legitime anvendelsesområder, men som også kan brukes ved illegal narkotikaproduksjon. Gjennom kontrollen med den legale tilvirkning, handel og håndtering av slike stoffer (prekursorer) søker man å forebygge illegal anvendelse av stoffene. Forvaltningen av prekursorforskriften er tillagt Statens legemiddelverk. Dette er forutsatt å skje i nært samarbeid med Kriminalpolitisentralen og Toll- og avgiftsdirektoratet. Regelverket krever bl.a. at virksomheter som importerer, driver handel med eller oppbevarer de strengest regulerte stoffene, skal ha tillatelse fra Statens legemiddelverk. Det skal også føres tilsyn med aktørene. Legemiddelverket er i ferd med å bygge opp de systemer og prosedyrer som er nødvendige for å kunne følge opp de krav til kontroll m.v. som er nedfelt i regelverket.

Bivirkningsovervåkning

Norge deltar aktivt i EUs system for overvåkning av bivirkninger. Nasjonalt intensiveres bivirkningsarbeidet ved at rapporteringssystemet regionaliseres og knyttes opp mot de fem Regionale legemiddelinformasjonssentrene (RELIS). Planlagt oppstart er 1.1.2003. I tillegg er to forskningsprosjekt innen bivirkningsområdet i gang/planlagt (Det ene om årsaksfaktorer til blødningskomplikasjoner under antikoagulasjonsbehandling og det andre om bivirkningsrapportering fra farmasøyter for eksempel etter bruk av reseptfrie legemidler, naturlegemidler og generisk bytte.). Informasjon om viktige nye bivirkninger og interaksjoner skal publiseres løpende gjennom Legemiddelverkets vevtjeneste, meldingsbladet Nytt om legemidler og eksterne kanaler, som for eksempel tidsskrifter og publikasjoner, ved behov.

Naturlegemidler

Det forventes et økende antall søknader om godkjenning av naturlegemidler. Det må derfor påregnes noe økt ressursbruk til å vurdere kvalitet, sikkerhet og tradisjonell bruk av slike midler og til bivirkningsovervåking av denne preparatgruppen.

Legemiddeløkonomi og vurdering av legemidler for pliktmessig refusjon

Legemiddelverket skal sørge for at alle refusjonssaker avgjøres innen gjeldende tidsfrister etter en konkret og etterprøvbar vurdering av om kriteriene for opptak i blåreseptordningen er oppfylt.

Legemiddeløkonomiske analyser er et viktig verktøy i behandlingen av refusjonssaker fordi dette muliggjør riktige og veloverveide prioriteringer. Verktøyet gjør det mulig å vurdere legemidler opp mot hverandre eller opp mot andre behandlingstilbud. Dette kan bidra til å utforme refusjonsreglene slik at refusjonen i størst mulig grad gis til pasienter som har tilstrekkelig effekt av legemidlet.

Legemiddelforsyningskjeden

Norsk farmasøytisk industri omfatter produksjon av aktive farmasøytiske substanser (inklusiv medisinske gasser), ferdige legemidler til forbruker og ompakking av både parallellimporterte legemidler og doserte legemidler til den enkelte pasient. Norge har ca. 35 produksjonsbedrifter, og denne industrien representerer en viktig del av norsk kunnskapsindustri.

Norge har gjennom EU/EØS-samarbeidet forpliktet seg til å føre tilsyn med tilvirkere hvert annet år (maksimum tillatt tid mellom tilsyn er tre år) med tilvirkertillatelse godkjent i EU/EØS-området. Oppfyller ikke norske legemiddelmyndigheter denne forpliktelsen, vil konsekvensen være at norsk legemiddelindustri får problemer med å få godkjent og eksportert sine legemidler til EU.

Legemiddelverket skal styrke tilsynet med blodbanker som har tillatelse til å produsere blod og blodprodukter. Tilsynsvirksomheten ved blodbanker er viktig for å forebygge smittefare og trygge pasientenes sikkerhet.

Tilsynet med importører av legemidler, grossister og apotek sikrer at legemidlenes kvalitet ikke forringes fra produsent til publikum.

Kommunikasjon

Informasjon om viktige nye legemidler publiseres fortløpende, hvor også legemidlenes plass i det terapeutiske landskap beskrives. Nordisk samarbeid om legemiddelinformasjon og terapiveiledning skal bestå med økt fokus på strategier for implementering av terapianbefalingene i klinisk praksis. Det skal i tillegg avholdes ett terapiverksted utenom det nordiske samarbeidet. Terapiveiledningsvirksomheten i regi av Legemiddelverket, Norsk legemiddelhåndbok og regionale legemiddelinformasjonssentra skal samordnes.

Legemiddelverket skal utvide og tilpasse vevtjenesten mot en interaktiv og døgnåpen forvaltning og fortsette å tilrettelegge informasjonen etter målgruppenes behov gjennom brukerundersøkelser.

Genterapi

Genterapi er et nasjonalt satsingsområde (jf. St.prp. nr. 61(1997-98) om Nasjonal kreftplan 1999-2003). For å håndtere de legemidlene som brukes ved denne terapiformen, må Legemiddelverket bygge opp en egen kompetanse, både forvaltningsmessig og faglig. I første omgang er dette nødvendig for å håndtere meldinger om kliniske utprøvinger som ønskes utført i Norge. Etter hvert er dette nødvendig også for å kunne behandle søknader om markedsføringstillatelse og for å kunne overvåke disse legemidlene når de kommer på markedet, blant annet med hensyn til bivirkninger.

Laboratorievirksomheten

Vaksinekontroll har vært et satsingsområde siden 1996. Det er opparbeidet en betydelig kompetanse, spesielt gjennom deltakelse i internasjonale prosjekter. Målet er å være aktive innen europeisk frigivelse av produksjonspartier, både for norskproduserte og utenlandske vaksiner. Legemiddelverket har allerede fått de første oppdragene, og etaten tar sikte på flere oppdrag i 2003.

5. Merknader til budsjettforslaget for 2003

Post 01 Driftsutgifter

Posten er redusert med 2 mill. kroner. Bakgrunnen for dette er en overføring av 3 mill. kroner til regionalt bivirkningsarbeid, jf. omtale under kap 751, og en styrking på 1 mill. kroner til Legemiddelverkets arbeid med blod og blodprodukter samt oppfølging av ny ordning med reseptfrie legemidler i dagligvarehandelen.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Posten er redusert med 1,6 mill. kroner, jf. tilleggsbevilgning i 2001 for å dekke en del engangsutgifter.

Kap. 3750 Statens legemiddelverk (jf. kap. 750)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

02

Gebyrinntekter

6 259

1 000

1 139

16

Refusjon fødselspenger

1 761

17

Refusjon lærlinger

90

18

Refusjon sykepenger

814

Sum kap 3750

8 924

1 000

1 139

Post 02 Gebyrinntekter

Bevilgningsforslaget er øket med 0,1 mill. kr i forhold til vedtatt budsjett for 2002. Dette er refusjon av møteutgifter fra EMEA. Posten gjelder for øvrig gebyrinntekter i forbindelse med godkjenning av produkter til rengjøring og desinfeksjon av fiskeoppdrettsanlegg, samt diverse inntekter (seminarer, lab-tjenester, trykksaker, tidsskriftkopier, terapi/bøker, refusjoner fra EMEA og foredrag).

Kap. 5578 Avgift på farmasøytiske spesialpreparater (jf. kap. 750)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

70

Registreringsavgift

63 365

56 600

58 298

71

Kontrollavgift

40 646

42 100

44 363

Sum kap 5578

104 011

98 700

102 661

Departementet innførte et nytt avgiftssystem for farmasøytiske spesialpreparater i 1992, revidert i 1999. Avgiften er en kombinasjon av en søknadsavgift og en kontrollavgift lagt på legemiddelprodusentenes omsetning.

Kap. 0751 Apotekvesen og legemiddelfaglige tiltak (jf. kap. 3751 og 5577)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

70

Tilskudd

70 407

76 800

57 790

Sum kap 0751

70 407

76 800

57 790

Apotekene har enerett på detaljomsetning av legemidler. Apotekene utfører også ikke-inntektsbringende oppgaver pålagt av staten. Dette innbefatter blant annet informasjonsvirksomhet om egenandelssystemet, kontroll med forbruk av legemidler med innhold av narkotiske stoffer, arkivering av A- og B-resepter (vanedannende og narkotiske legemidler), samarbeid med fylkeslegen i misbrukssaker m.v.

Ny apoteklov trådte i kraft 1. mars 2001. Myndighetenes rolle i spørsmål om opprettelse, overdragelse og beliggenhet for apotek er nå å utstede de nødvendige konsesjoner til søkere som tilfredsstiller objektive krav til eierskap eller drift. Eier kan fritt velge selskapsform, og det tillates kjededannelse. I dag domineres markedet av tre store kjeder, som alle er integrert med hver sin legemiddelgrossist. Pr. juni 2002 var det 485 apotek i drift (kilde: Norges Apotekerforening).

Nye eierformer, økt konkurranse og knapphet på farmasøyter skjerper kravene til myndighetenes tilsynsaktivitet. Gjennom tilsynsvirksomheten skal myndighetene bidra til forsvarlig apotekdrift, og ønsker dessuten å inspirere apotekene til virksomhet som bidrar til kunnskap og kompetanse om legemidler til beste for folkehelsen og rasjonell legemiddelbruk i samfunnet.

Apotekenes inntekter kommer fra salg av legemidler og handelsvarer. Handelsvarer utgjør normalt 10-15 pst. av omsetningen. Driftsresultatet på de enkelte apotek varierer, avhengig av befolkningsunderlag og derved salgets størrelse og sammensetning, lokalkostnader og utgifter til nødvendige investeringer.

Alle apotek, uansett eierform, er underlagt statlig fastsettelse av maksimalavanse på reseptpliktige legemidler. Maksimalavanse fastsettes av Statens legemiddelverk, etter en samlet vurdering av næringens inntjening og tjenestetilbud.

Den nye apotekloven gir apotekene anledning til å foreta generisk substitusjon (utlevere generisk likeverdig preparat i stedet for reseptpålydende merkevare) såfremt legen ikke aktivt tar forbehold, eller kunden motsetter seg et bytte. Departementet ønsker å stimulere apotekene til å utlevere det billigste av ellers likeverdige legemidler. Det foreslås derfor at det innføres et indeksprissystem, jf omtale under kap 2751 post 70. Indeksprissystemet begrenser det antall legemidler der det kan beregnes gevinstdeling. Dette vil isolert sett redusere apotekenes inntjening, men er nødvendig for å sikre tilstrekkelig effekt av tiltaket. For å redusere virkningen på apotekenes økonomi av dette tiltaket, foreslås avansereduksjonen fra 1. januar 2002 reversert fra 1. mars 2003, hvilket vil styrke apotekenes inntjening med 18 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd

Samlet foreslås en bevilgning på 56 895 000 kroner for 2002, inklusive overføringen fra kap. 750 post 01 på 3 mill. kroner. Bevilgningen foreslås anvendt på følgende tiltak:

Tilskudd til apotek

Statens tilskudd er øremerket apotek med liten omsetning beliggende i utkant-Norge. Videre vil apotek som utfører bestemte samfunnsfunksjoner kunne motta statlig tilskudd. Det gis tilskudd til Institutt for energiteknikk (IFE) for de samfunnsfunksjoner som instituttet utfører i forbindelse med omsetning av radiofarmaka. De nødvendige tilskuddsmidler tas inn i form av en særlig avgift på legemiddelomsetningen, jf. kap 5577.

Dereguleringen av apotekvesenet synes ikke å endre behovet for driftstilskudd. Det må likevel påregnes enkelte justeringer i kriteriene for tildeling av støtte for å sikre en fortsatt god og hensiktsmessig støtteordning, slik at hele landets befolkning kan nyte godt av et høykvalitets apotektilbud.

Stipendier

Posten dekker stipendier som utbetales etter søknad til farmasøytiske kandidaters og reseptarers etterutdannelse, samt tilskudd til litteratur og trykningsutgifter. Det gis også støtte til å arrangere etterutdannelseskurs.

Tilskudd til fraktrefusjon av legemidler

Intensjonen bak ordningen er at pasienter som enten er for syke eller som har uforholdsmessig lang vei til nærmeste apotek, skal få sine legemidler tilsendt vederlagsfritt. Det er forutsatt at forsendelsene skal skje på en kostnadseffektiv måte. Ordningen skal ikke benyttes av apotekene som ordinær service eller salgsfremmende tiltak overfor pasienter/kunder.

Fraktrefusjonsordningen finansieres gjennom en særskilt legemiddelavgift, jf. kap. 5577. Utgiftene i forbindelse med fraktrefusjoner var i 2001 43 mill. kroner.

Ny apoteklov har ledet til flere apotek. Det finnes i tillegg et betydelig antall medisinutsalg. Videre vil det bli åpnet for salg av visse reseptfrie legemidler utenom apotek. Det er således grunn til å anta at apotektilgjengeligheten og tilgang til legemidler i Norge er bedre enn noen gang tidligere. I tillegg har den nye apotekloven etter alt å dømme ført til økt kundefokus og sterkere konkurranse om kundene.

I lys av ovenstående foreslår departementet at en større del av fraktutgiftene ved forsendelse betales av apotekene og eventuelt kundene selv. Ytelsene over fraktrefusjonsordningen foreslås redusert med 25 mill. kroner i 2003. Reduksjonen foreslås gjennomført ved å innføre et bunnfradrag for apotekene. Apotek som har utgifter til forsendelser som overstiger bunnfradaget, vil kunne få ytt fraktrefusjoner. En slik utforming av kuttet vil skåne apotek i perifere strøk der omfanget av forsendelser er relativt større enn for apotek i og rundt byene.

Institutt for farmakoterapi ved Universitetet i Oslo

Helsedepartementet gir tilskudd til driften av Institutt for farmakoterapi ved Universitetet i Oslo. Det planlegges tildelt et noe større beløp i 2003 enn tidligere år. Som motytelse vil departementet i større grad be om bistand fra instituttet i legemiddelspørsmål.

Tilskudd til regionale legemiddelsentra

Faglig forsvarlig og riktig bruk av legemidler (rasjonell legemiddelbruk) er et sentralt element i norsk legemiddelpolitikk. Arbeidet med produsentuavhengig legemiddelinformasjon må styrkes, og i større grad nå ut til helsepersonell og publikum. Dette sees i sammenheng med at utfordringene på legemiddelområdet blir større med et mer komplekst og sammensatt legemiddelmarked. Den medisinsk-teknologiske utviklingen gjør det mer krevende for helsepersonell å holde seg tilstrekkelig faglig oppdatert om endringer på legemiddelområdet i en travel klinisk hverdag.

Det ble i 2001 opprettet en RELIS-enhet også i Helseregion Øst-Norge. Alle landets helseregioner har nå en egen RELIS-enhet. Ved formidling av produsentuavhengig legemiddelinformasjon og aktivt samarbeid med helsepersonell i regionen skal sentrene bidra til rasjonell legemiddelbruk. Sentrene skal formidle informasjon og bidra til økt bevissthet om legemidler, for på den måten optimalisere legemiddelbruken både til den enkelte pasients og samfunnets beste.

Bivirkningsovervåking er et sentralt felt innenfor legemiddelområdet. Det er viktig at det skjer en tett oppfølging så nær pasienten som mulig. Reduserte bivirkninger bedrer livskvaliteten for pasientene, og bidrar til mer effektiv ressursbruk i samfunnet totalt sett. Det blir etablert et nytt system for å registrere bivirkninger regionalt hvor også RELIS-enhetene har en rolle.

Tilskudd til veterinærmedisinsk legemiddelinformasjonssenter

VETLIS har fungert som et prøveprosjekt siden 1995. Denne prosjektperioden har vist at det er et stort behov for informasjon om bruk av legemidler til dyr. Produsentnøytral informasjon er et viktig virkemiddel for å oppnå riktig bruk av legemidler til dyr. Dette er ikke minst viktig med hensyn til matvaresikkerhet og for å motvirke resistens mot antibakterielle midler. Overvåkning av forbruk av antibakterielle midler er et sentralt felt. VETLIS bidrar med utarbeiding og evaluering av statistikk over forbruk av antibakterielle midler i veterinærmedisinen. VETLIS har landsdekkende funksjon.

Økt kapasitet ved farmasistudiet ved Universitetet i Tromsø

Helsedepartementet ønsker å styrke kapasiteten ved farmasistudiet i Tromsø for å bedre tilgangen på farmasøyter. Av den grunn vil Helsedepartementet finansiere totalt 16 studieplasser ved Universitetet i Tromsø.

Kap. 3751 Apotekvesen og legemiddelfaglig tiltak (jf. kap. 751)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

03

Tilbakebetaling av lån

2 662

200

1 008

Sum kap 3751

2 662

200

1 008

Mange eierskifter har i 2001 ledet til ekstraordinære innbetalinger av lån. Det ble innbetalt 2,7 mill kroner i 2001, mot budsjetterte 0,2 mill kroner. Også i 2002 vil ekstraordinære innbetalinger i forbindelse med eierskifter medføre at faktiske innbetalinger vil overstige budsjetterte 0,2 mill. kroner. Totalt vil innbetalingene i 2002 trolig ligge på nærmere 2 mill. kroner. Departementet legger til grunn at innbetalingen i 2003 blir på omlag 1 mill. kroner.

Under gammel apoteklov ga staten etter søknad støtte i form av rentefritt lån ved etablering av nye apotek, overtakelse av apotek eller ved ombygging/oppgradering/flytting av apotekanlegg o.l. Tilskudd ble gitt for en periode på inntil fem år og gjaldt for alle apotek. Under dagens apoteklov begrenses ordningen til å gjelde apotek som befinner seg i områder der driftsstøtte kan gis, og som tilfredsstiller nærmere krav som vil bli spesifisert av Statens legemiddelverk.

Størrelsen på støtten blir bestemt ut fra en individuell vurdering av søknaden fra apotekeren. Støtten ansees som gjeld etter skattelovens § 36, første ledd. Lånet er rentefritt. Hvis støttebehovet ikke går over fem år, starter tilbakebetalingen året etter siste støtteår med en nedbetalingstid på 10 år. Avdragene forfaller til betaling 1. juni og 1. desember. Lånet kan nedbetales raskere. Når låntaker går av med pensjon må lånet innfris. Fra og med driftsstøtte utbetalt i 1998 må lånet innfris også dersom låntaker av andre årsaker slutter som apotekeier. Det ble i 2001 (for regnskapsåret 2000) utbetalt 1,1 mill. kroner i driftsstøtte i form av rentefritt lån til apotek.

Kap.2480 Rikshospitalets apotek

(i 1 000 kr)
UnderpostBetegnelseRegnskap 2001
24.1Driftsinntekter- 144 670
24.2Driftsutgifter144 385
24.3.Renter-116
24.4Avskrivninger0

Sum kap. 2480.24-401

Det vises til Ot.prp. nr. 66 (2000-2001) Om lov om helseforetak m.m. hvor sykehusapotekene omfattes av ordningen, jf kap. 732 Regionale helseforetak.

Kap.2481 Radiumhospitalets apotek

(i 1 000 kr)

UnderpostBetegnelseRegnskap 2001
24.1Driftsinntekter-70 428
24.2Driftsutgifter70 366
24.3Renter-69
24.4Avskrivninger

Sum kap. 2481, post 24-131

Det vises til Ot.prp. nr. 66 (2000-2001) Om lov om helseforetak m.m hvor sykehusapotekene omfattes av ordningen, kap. 732 Regionale helseforetak.

Kap. 5577 Avgift til staten av apotekenes omsetning (jf. kap. 751)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

70

Avgift

99 210

131 300

131 300

Sum kap 5577

99 210

131 300

131 300

Legemiddelavgiften var tidligere progressiv, og ble tidligere innkrevd fra hvert enkelt apotek. Avgiften var da kjent som «apotekavgift». Fra 1. januar 2002 ble avgiftssystemet lagt om, slik at avgift nå avkreves på grossistleddet, jf. Ot.prp. nr. 61 (2000-2001). Samtidig med omleggingen bortfalt avgiftsprogresjonen, slik at avgiften nå er en flat sats lagt på apotekenes reelle innkjøpspris.

Det ble i 2001 innkrevd 99,2 mill. kroner i avgift, hvilket var 6,1 mill. kroner lavere enn budsjettert. Bakgrunnen for mindreinntekten var betydelig merarbeid i forbindelse med stort omfang av eierskifter i løpet av året, sammen med endring av avgiftssatsene midt i året.

I 2002 ble det budsjettert med 131,1 mill. kroner i avgift, gjennom en avgiftssats på 1,4 pst lagt på apotekenes reelle innkjøpspris for legemidler.

For 2003 foreslår departementet en avgiftsinngang på 131,3 mill. kroner gjennom å legge en avgift på 1,3 pst på apotekenes reelle innkjøpspris på legemidler. Dette er nominelt samme beløp som i 2002, hvilket vil gi en reell avgiftslettelse, noe som reflekteres av avgiftssatsen, som er redusert med 0,1 pst. Inntektene vil blant annet dekke de ordinære utgifter til tilskudd til fraktrefusjon av legemidler, drift av RELIS-enhetene, stipendier og tilskudd til det private apotekvesen m.v. Avgiften inntektsføres under kap. 5577, post 70.

Programkategori 10.90 Helse- og sosialberedskap

Utgifter under programkategori 10.90 fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

Pst. endr. 02/03

0797

Helse- og sosialberedskap

21 261

12 300

12 800

4,1

Sum kategori 10.90

21 261

12 300

12 800

4,1

Utgifter under programkategori 10.90 fordelt på postgrupper

 

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

Pst. endr. 02/03

01-23

Statens egne driftsutgifter

21 261

12 300

12 800

4,1

Sum kategori 10.90

21 261

12 300

12 800

4,1

Kap. 0797 Helse- og sosialberedskap

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

01

Driftsutgifter

21 261

12 300

12 800

Sum kap 0797

21 261

12 300

12 800

Helse- og sosialberedskapen bygger på sivilt beredskaps virksomhetsidé:

«Det sivile beredskap skal, med sikte på kriser og krig, sørge for at samfunnet fungerer mest mulig normalt, gi befolkningen størst mulig sikkerhet for liv, helse og velferd, samt yte støtte innenfor rammen av det norske totalforsvar.»

Helse- og sosialberedskapstiltak er integrert i de respektive sektorene og finansieres i hovedsak over ordinære driftsbudsjetter. Bevilgningen over kap. 797 omfatter særlige beredskapstiltak, først og fremst i Sosial- og helsedirektoratet. Den omfatter også delfinansiering av tiltak over ordinære driftsbudsjetter. På grunn av sammenhengen er enkelte beredskapstiltak på de ordinære driftsbudsjetter også omfattet av denne fremstillingen.

Høsten 2001 bevilget Stortinget 62 mill. kr i tillegg over kapittel 797 jf. Innst. S. nr. 23 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 3 (2001-2002) om endring av bevilgninger på statsbudsjettet for 2001 for å styrke den helsemessige beredskap mot atom-, biologiske og kjemiske våpen.

I juni 2002 bevilget Stortinget 3 mill. kr i tillegg over kap 797 for å styrke helseberedskapen mot kjemiske stridsmidler, jf. Inns. S. nr. 257 (2001-2002), jf. St. prp. nr. 54 (2001-2002) om tilleggsbevilgninger i 2002 knyttet til ressursbehovet innen det sivile beredskap og politiets (inkludert politiets sikkerhetstjenestes) beredskap.

Formål og hovedprioriteringer

Helseberedskapen skal, med sikte på kriser i fred og i krig, verne befolkningens helse, sørge for nødvendig medisinsk behandling, pleie og rehabilitering, samt yte slike tjenester innenfor sivilt-militært samarbeid.

Sosialberedskapen - herunder trygd - skal, med sikte på kriser i fred og i krig, best mulig opprettholde befolkningens velferd, yte midler til livsopphold, sørge for pleie, omsorg, praktisk hjelp, avlastning og informasjon til dem som er avhengig av dette.

I 2003 skal arbeidet med helsemessig og sosial beredskap særlig rettes inn mot følgende tiltak:

  • styrke krisehåndteringsevnen i helse- og sosialtjenesten ved at virksomhetene gjennomfører risiko- og sårbarhetsanalyser og utarbeider beredskapsplaner innen 1. juli 2003, jf lov om helsemessig og sosial beredskap

  • styrke beredskapen mot atom-, biologiske og kjemiske stridsmidler

  • videreføre kompetansehevingen og styrke krisehåndteringsevnen innen atomulykkeberedskapen på regionalt og lokalt nivå

  • arbeide for en robust forsyningssikkerhet av innsatsfaktorer til helsetjenesten

Tilstandsvurdering og resultatrapportering 2002

Prioriteringene i 2002 har bl.a. vært preget av oppfølgingen etter terroraksjonene 11. september 2001. Særlig gjelder dette styrking av beredskapen mot atom-, biologiske og kjemiske våpen (ABC-våpen). Behovet for en slik styrking var dokumentert fra tidligere utredninger og utgjorde en viktig del av departementets innspill til NOU 2000:24 Et sårbart samfunn.

Styrking av beredskapen mot atom-, biologiske og kjemiske stridsmidler

Biologiske stridsmidler: Stortinget bevilget i oktober 2001 (Innst S nr 23, 2001-02, jf St prp nr 3, 2001-02) midler over kap. 797 til anskaffelse av dekontamineringsutstyr til utvalgte sykehus. Utstyret ble raskt fordelt og det ble gitt opplæring i bruken. Dette ble koordinert med fordeling av tilsvarende utstyr innkjøpt av Justisdepartementet.

Det ble samtidig bevilget midler over kap. 797 til å oppgradere analysekapasiteten og til oppbygging av et beredskapslager av legemidler mot biologiske og kjemiske våpen. Det arbeides med innkjøp til og plan for drift- og vedlikehold av et slikt lager. Helsedepartementet vil komme tilbake med forslag til dekning av driftsutgifter til lageret.

Under behandlingen av St prp nr 54 (2001-02), jf Innst S nr 252 (2001-02) bevilget Stortinget midler over kap. 707 til etablering av en nasjonal mobil feltepidemiologisk gruppe, samt midler til utvikling av et elektronisk meldesystem for smittsomme sykdommer som skal sørge for at epidemier og sykdomsutbrudd kan bli oppdaget vesentlig raskere enn i dag.

Tiltakene kommer i tillegg til den eksisterende smittevernberedskapen, som danner utgangspunktet for håndtering av hendelser med biologiske stridsmidler. Folkehelseinstituttet har de siste årene økt kompetansen i forhold til biologisk terrorisme, og tiltakene over vil styrke instituttets rolle som organ for faglig rådgivning og støtte i håndtering av hendelser med biologiske stridsmidler. Kommunale smittevernplaner og arbeids- og myndighetsfordelingen som er gitt i smittevernloven utgjør fundamentet for håndteringen av større utbrudd av smittsomme sykdommer, herunder eventuelle utbrudd som følge av biologiske våpen. Beredskapen blir jevnlig testet bl.a. i de årlige influensaepidemiene. Prosessen ved oppklaring av Dent-o-sept-saken våren 2002 viste også at den virker tilfredsstillende. Det internasjonale samarbeidet er også utvidet, bl.a. med østeuropeiske institutter og deltakelse i EUs smittevernberedskapssystem.

Kjemiske stridsmidler: ved behandlingen av St prp nr 54 (2001-02) ble det bevilget midler over kap. 797 til etablering av en nasjonal gruppe i Sosial- og helsedirektoratet for å styrke kompetansen på kjemikalier og kjemiske stridsmidler. Gruppen skal bl.a. være i stand til å støtte beslutningstakere og bistå i krisehåndteringen samt bidra med kompetanseheving i helsetjenesten.

Beredskapen mot kjemiske stridsmidler er forankret i nødetatenes beredskap som en integrert del av redningstjenesten. Det har de siste tiårene ikke vært brukt nevneverdige ressurser på dette feltet. Kompetansehevende tiltak og egne ressursmiljøer blir derfor viktige å få på plass. Etableringen av den nasjonale gruppen er et viktig bidrag til denne beredskapen.

Radiologiske og nukleærestridsmidler: beredskapsplanen for Kriseutvalget ved atomulykker, utvalgets faglige rådgivere og sekretariat er oppdatert. Innen noen av sektorene arbeides det fortsatt med etablering av beredskapsplaner. Nordisk og internasjonalt samarbeid er svært viktig på dette området og vil bli videreført.

Ved behandlingen av St prp nr 54 (2001-02) ble det bevilget midler over kap. 715 til atomulykkeberedskapen for å oppgradere deler av utstyrsparken for å bedre beredskapen ved evt terroranslag.

Alle tiltakene på ABC-området må ses i sammenheng med styrkingen som er foretatt over kap 451 mht Sivilforsvarets evne til å bidra i atomulykkeberedskapen. Flere av de nevnte tiltakene er allerede gjennomført. Andre er under planlegging og etablering.

Lov om helsemessig og sosial beredskap

Loven, som trådte i kraft 1. juli 2001, stiller krav om utarbeidelse av beredskapsplan for helse- og sosialtjenestene som kommuner, fylkeskommuner, regionale helseforetak og staten skal sørge for tilbud av eller er ansvarlige for. Kravet er også forankret i ansvarsprinsippet som ligger til grunn for alt beredskapsarbeid i forvaltningen. Beredskapsplanene skal bygge på en gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyse i den enkelte virksomhet.

For å gi tid til å innrette seg etter lovkravet, og å ta hensyn til de omfattende omorganiseringene og endringene i eierskap som har preget helseforvaltningen i 2002, har regjeringen besluttet at kravet skal være innfridd innen 1. juli 2003.

Som pådriver i prosessen gjennomfører Sosial- og helsedirektoratet høsten 2002 beredskapskonferanser i de regionale helseforetakene. Det har også vært holdt fylkesvise samlinger. Det gjenstår imidlertid en del arbeid før kravet er innfridd. Rollene som pådriver og rådgiver i beredskapsplanleggingen, bl.a. overfor spesialisthelsetjenesten og kommunene, vil bli viktig fram mot fristen i 2003.

Katastrofeberedskap

Helsetjenestens katastrofeberedskap blir jevnlig testet gjennom større og mindre hendelser. Innsatsen i ulykkesituasjoner de senere årene kan også tyde på at helsetjenestens katastrofeberedskap er god. Også situasjonen med "brev med hvitt pulver" etter september 2001-aksjonene viste at helsetjenestens katastrofeberedskap håndterte hendelsene hovedsakelig på en tilfredsstillende måte.

Gjennom år 2000-forberedelsene ble det rettet fokus mot problemer som kan oppstå ved svikt i vital infrastruktur, og tiltak ble fanget opp i beredskapsplanene.

Kompetanseheving - øvelser

God kompetanse og øvelse er en forutsetning for et tilstrekkelig beredskapsnivå i helsesektoren. For å stimulere til økt øvelsesaktivitet har flere virksomheter, både i helsetjenesten og frivillige organisasjoner, fått økonomisk støtte til planlegging og gjennomføring av beredskapsøvelser.

I flere år er det bl.a. arrangert kurs i behandling av pasienter som har vært utsatt for ulykker med gass eller kjemiske stoffer, med deltakelse fra de fleste større sykehusene i Norge. For å bidra til å øke befolkningens kunnskap i førstehjelp er det i flere år bevilget midler til førstehjelpskurs i regi av frivillige organisasjoner. Kurs- og øvelsesvirksomhet, både på sentralt og regionalt nivå, har også i flere år stått svært sentralt i arbeidet for å styrke atomulykkeberedskapen.

Departementet legger vekt på å opprettholde og videreutvikle kompetansenivået i sektoren. Det betyr at det fortsatt blir viktig å kanalisere midler til kurs- og øvelsesvirksomhet. Samtidig er det viktig å ha fokus på effekten av denne virksomheten. Evalueringer av kurs og øvelser er et virkemiddel i denne sammenheng.

Innenfor enkeltområder, som for eksempel i forhold til kjemiske stridsmidler, er det fortsatt behov for å bygge opp kompetanse, både om skadepotensialet, effekter ved bruk og mht hvordan beredskapsorganisasjonen skal virke i en krisesituasjon.

Forsyningssikkerhet av medisiner, materiell og utstyr

Beredskapsloven pålegger aktørene i helse- og sosialtjenestene å sørge for tilstrekkelig sikkerhet for forsyning av viktige legemidler, utstyr og materiell, sett i forhold til risiko- og sårbarhetsanalyse og prinsippet om å sørge for forsvarlige helsetjenester.

Medisinsk utstyr og forbruksmateriell produseres i liten grad i Norge, og gjør helsetjenesten sårbar overfor leveransesvikt eller ved uventet økt forbruk. Det er derfor nødvendig å ha en beredskap for de viktigste og mest brukte typene medisiner og materiell i tilfelle leveransene skulle svikte. Beredskapsordningen hviler på to hovedelementer; lagring og særskilte leveranseavtaler.

Norsk Medisinaldepot har siden 1970-tallet hatt et kriselager av legemidler på vegne av norske helsemyndigheter. Det er også etablert lagre av medisinsk forbruksmateriell. Lagrene rulleres bl.a. gjennom internasjonale nødhjelpsaksjoner og gjennom grossistenes øvrige lagre. Lagrene er imidlertid begrensede. Samtidig bidrar produsentenes og grossistenes forsyninger etter "just in time"-prinsippet til begrensede legemiddellagre innenlands.

Som det andre hovedelementet i beredskapen må det derfor løpende vurderes å inngå særskilte avtaler for alternative leveranser i krisesituasjoner. Bl.a. har Statens helsetilsyn gjennomført et materiellprosjekt der beredskapen for medisinsk materiell er vurdert. En hovedkonklusjon er at den løpende forsyningen av helsemateriell er sårbar. Helsetjenesten bør derfor bli mer robust ved å bygge inn forsyningssikkerhet i avtaleverk med leverandører og i sektorens ordinære logistikksystemer.

Så langt finnes slike avtaler bare i begrenset omfang. Både på avtalesiden og når det gjelder beredskapslagre er det derfor nødvendig med fortsatt innsats og en kontinuerlig vurdering av lagrenes innhold og struktur.

Det er produsert nye jodtabletter for distribusjon i Nord-Norge. Tablettene vil bli fordelt høsten 2002 når lokale distribusjonsordninger er etablert.

Samarbeid mellom sivil og militær sektor på helseberedskapsområdet

Den sivile helsetjenesten har ansvar for å sørge for helsetjenester til sivilbefolkningen og forsvaret i krig. Det arbeides med å avklare innhold og omfang av et slikt ansvar i forhold til Forsvarets nye organisering. Lov om helsemessig og sosial beredskap er et vesentlig element i dette arbeidet.

Mattrygghet i et helseberedskapsperspektiv

Organisasjonsendringer innen matforvaltningen og etableringen av et nytt mattilsyn vil bl.a. medføre at hele næringsmiddelkjeden fra jord/fjord til bord blir organisert under én ledelse. Da vil tiltak bedre kunne rettes inn der de har størst effekt. Målsettingen med det nye mattilsynet er bl.a. trygg mat. Det sikres bl.a. gjennom en effektiv beredskap for tilfeller der det frambys mat som ikke er trygg og som kan medføre helsefare.

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) skal videreføre arbeidet med beredskap på dette området inn i mattilsynet, slik at tilsynet framstår som en effektiv beredskapsorganisasjon. SNT skal også bygge på arbeidet som er gjort i de øvrige etatene i den nye næringsmiddelforvaltningen.

SNT skal forberede at det nye mattilsynet går inn i de posisjoner SNT har hatt til nå i helseberedskapssammenheng, bl.a. i Kriseutvalget ved atomulykker. Samarbeidet med Fylkesmannen i Finnmark om kartlegging av radioaktivitetsnivået i fôr og utmarksprodukter, videreføres. Det gjelder også samarbeidet med Statens strålevern om utskifting og modernisering av Lorakon-stasjonene.

Samarbeidsrelasjoner i den helsemessige og sosiale beredskapen

Organisasjonsendringene i den sentrale og regionale helseforvaltningen, og eierskapsendringene i spesialisthelsetjenesten, medfører til dels nye og endrede samarbeidsforhold både innad i helsesektoren og overfor andre forvaltningsledd og samarbeidsparter.

Innen helse- og sosialberedskapen arbeides det nå for å konsolidere samarbeidslinjer i den nye organisasjonen, og oppnå god koordinering vis a vis andre beredskapssektorer som helsetjenesten samvirker med. Etablering av beredskapsnettverk vil være viktig.

I nordisk sammenheng er samarbeidsforholdene bedret gjennom den nordiske helseberedskapsavtalen som ble underskrevet i juni 2002. Avtalen tar sikte på at landene så langt mulig skal yte hverandre assistanse, informere hverandre om tiltak som iverksettes, og ellers å fremme samarbeid ved å fjerne hindringer i nasjonale regler, samarbeide om erfaringsutveksling og kompetanseutvikling. Avtalen retter seg mot kriser og katastrofer generelt, men med vekt på atom/nukleære, biologiske og kjemiske hendelser. Avtalen utgjør samtidig en ramme og overbygning for et bredere helseberedskapssamarbeid om forberedelser og forebygging på enkeltområder. Med avtalen er helseberedskapssamarbeidet nå knyttet til det nordiske samarbeidet under Nordisk ministerråd.

Satsingsområder og resultatmål i 2003

Den nye loven om helsemessig og sosial beredskap skal følges opp mht å gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser og utarbeide beredskapsplaner. Kravet om å ha beredskapsplaner skal være oppfylt innen 1. juli 2003. Sosial- og helsedirektoratet, Statens strålevern, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Statens helsetilsyn og de regionale beredskapsmyndighetene har en viktig rådgivings- og veiledningsrolle i arbeidet. Lokal beredskapsplanlegging knyttet til distribusjon av jodtabletter sluttføres.

Arbeidet med å styrke beredskapen mot biologiske og kjemiske stridsmidler vil bli sentralt. Kompetansemiljøene skal styrkes gjennom opprettelse av nasjonale grupper som skal kunne gi råd og støtte krisehåndtering lokalt. Videre skal det etableres et elektronisk meldingssystem for smittsomme sykdommer, og analysekapasiteten skal økes gjennom anskaffelse av forbedret utstyr. Tilgjengelighet for legemidler til behandling av anslag med biologiske og kjemiske stridsmidler skal gjennomgås, og nødvendige lagerordninger for de viktigste legemidlene skal etableres.

Statens strålevern skal i samarbeid med fylkesmennene videreføre utviklings-, opplærings- og øvelsestiltak innen atomulykkesberedskapen på regionalt og lokalt nivå. Arbeidet med samordning av nordisk helseberedskap i forhold til pasienter med mulig stråleskade videreføres. Internasjonalt atomberedskapssamarbeid videreføres.

Gjennomføring av ulike øvings- og opplæringstiltak vil også i 2003 være et viktig virkemiddel for å styrke beredskapen i helse- og sosialtjenestene. For å bidra til å øke befolkningens kunnskap om førstehjelp vil det også i 2003 bli bevilget midler til kurs i regi av frivillige organisasjoner. Det vil samtidig bli vurdert å foreta en evaluering av effekten av ulike opplæringstiltak.

Sosial- og helsedirektoratet skal i nært samarbeid med den utøvende helsetjenesten arbeide for å etablere en sikker og robust forsyning av viktige innsatsfaktorer og eventuelt etablere nasjonale beredskapslagre av livsnødvendige innsatsfaktorer. Gamle beredskapslagre skal avvikles.

Det blir viktig å videreutvikle samarbeidslinjene og beredskapsnettverkene innen helse- og sosialforvaltningen, og overfor beredskapsmessig viktige samarbeidsparter på andre nivåer.

Kommunikasjonen internt i helsetjenesten og med andre viktige aktører er en forutsetning for å kunne håndtere en beredskapshendelse på en tilfredsstillende måte. Det skal derfor arbeides for gode og sikre fremtidige kommunikasjonsløsninger.

Merknader til budsjettforslaget for 2003

Budsjettet for 2003 er en videreføring av budsjettet for 2002.

Programområde 30 Helsevern (folketrygden)

Programområde 30 er inndelt i tre programkategorier:

  • 30.10 Diverse tiltak i spesialisthelsetjenesten m.v.

  • 30.50 Legehjelp, medisin m.v.

  • 30.90 Andre helsetiltak

Folketrygdens dekning av utgifter til helsetjenester har som overordnet mål å gi befolkningen i alle deler av landet god tilgang til effektiv medisinsk behandling ved å dekke utgifter til slike helsetjenester. Folketrygdens ansvar omfatter i hovedsak stønad til helsetjenester utenfor institusjon. Også utgifter ved visse typer privateide institusjoner dekkes. Pleietjenester og forebyggende tjenester finansieres i utgangspunktet ikke av folketrygden.

Kommunene har ansvaret for primærhelsetjenesten og de regionale helseforetakene for spesialisthelsetjenesten. Foruten det ansvarlige forvaltningsnivåets egenfinansiering av tjenestene, bidrar folketrygden og pasientene til finansieringen av enkelte tjenester gjennom henholdsvis refusjoner og egenandeler.

I spesialisthelsetjenesten omfatter trygdens finansieringsansvar bl.a. private laboratorier og røntgeninstitutt, praktiserende legespesialister, spesialister i klinisk psykologi og tannleger. Med unntak for tannhelsetjenesten har staten gjennom de regionale helseforetakene fra 1. januar 2002 overtatt ansvaret for de nevnte tjenestene fra fylkeskommunen. I kommunehelsetjenesten omfatter finansieringsansvaret allmennlegetjenesten og fysioterapitjenesten. Enkelte tjenester finansieres fullt ut av folketrygden og pasientene. Det gjelder bl.a. viktige legemidler, syketransport og opphold ved opptreningsinstitusjon.

Folketrygden kan også gi bidrag til dekning av utgifter til en del formål i forbindelse med sykebehandling som det ikke gis pliktmessig refusjon til. Det gjelder bl.a. legemidler på hvit resept og visse tannhelsetjenester.

Resultatrapport 2001

Trygdeetaten har i 2001 hatt et særlig fokus på bruker- og serviceorientering, forenkling av regelverket og tiltak mot trygdemisbruk. For en mer fullstendig oversikt over trygdeetatens prioriterte arbeidsoppgaver i 2001 vises det til budsjettproposisjonen for Sosialdepartementet. I det følgende omtales den delen av arbeidet som er særlig innrettet mot refusjonsordningene for helsetjenester. Trygdeetaten bidro i 2001 til gjennomføring av to større reformer på helsetjenesteområdet, fastlegereformen og ordningen med kjøp av helsetjenester i utlandet.

Forebygging og avdekking av trygdemisbruk

Med utgangspunkt i vedtak i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2001 ble det laget en handlingsplan mot trygdemisbruk. Det er iverksatt en rekke tiltak for å forebygge og avdekke slikt misbruk, også i forhold til refusjonsordningene:

  • Det er etablert rutiner for å gi et bredere vurderingsgrunnlag av behandlernes virksomhet.

  • Avtaler er inngått med kontrolleger som benyttes der det er sterke indikasjoner på trygdemisbruk/bedrageri.

  • Det er vedtatt lovendringer for å redusere risikoen for trygdemisbruk og for å bedre kontrollmulighetene.

Prosjekt - kjøp av helsetjenester i utlandet

Høsten 2000 bevilget Stortinget 1 milliard kroner til kjøp av helsetjenester i utlandet. Målet var å kunne gi et utvidet behandlingstilbud i utlandet til pasienter som ikke kan behandles i Norge, enten som følge av kapasitetsmangel eller som følge av manglende medisinsk kompetanse i Norge.

I løpet av 2001 ble ca. 4 000 pasienter henvist av Rikstrygdeverket til behandling i utlandet, mens tallet for 2002 ligger an til å bli noe høyere. Pasientenes diagnoser varierer innen et vidt spekter, men med hovedvekt på ortopedi, øre-nese-hals, mage-/tarmlidelser og plastikk-kirurgi.

Oppgjør for helsetjenester

Fra 1. januar 2002 er det iverksatt elektroniske EDI-oppgjør for utbetaling og kontroll av oppgjør for samtlige av landets private laboratorier og røntgeninstitutt. Arbeidet med å utvikle IT-program for oppgjør og kontroll av utbetalingene for ortopediske hjelpemidler og spesielt medisinsk utstyr er iverksatt.

Trygdeetaten har de senere år hatt som mål årlig å foreta utvidet kontroll av minst ett månedsoppgjør for 100 pst. av legene, og minst ett månedsoppgjør for 25 pst. av øvrige behandlere som har direkte oppgjør med trygdeetaten. Det har ikke vært full måloppnåelse for dette. Best har kontrollen vært med legeoppgjørene.

For å bedre kvaliteten på kontrollarbeidet er det i tillegg til nye IT-programmer også innført en kontrollstrategi basert på risikovurderinger. I tillegg er det en økende grad av sentralisering til fylkesvise oppgjørskontor, noe som øker fagkompetansen på området.

Syketransport

Det er nå etablert offentlige kjørekontorer i alle fylker. Den leverandør som var valgt til å levere IT-program for kjørekontorene, ville i begynnelsen av 2001 ikke lenger prioritere dette programmet. Arbeidet med å finne andre IT-løsninger ble umiddelbart igangsatt.

Det er iverksatt en ordning med flybestillingstelefon for syketransport med et felles telefonnummer for hele landet. Det arbeides etter et prinsipp om mest mulig kjøp direkte fra transportør, uten bruk av reisebyrå som et fordyrende mellomledd. En anbudskonkurranse for reisebyråtjenester for syketransport vil derfor ikke bli gjennomført.

Innføring av fastlegeordningen

Register over alle fastleger ble etablert i løpet av januar 2001. Brev til innbyggerne om tildeling av fastlege ble sendt ut våren 2001. I alt 78 pst. av innbyggerne hadde meldt ønske om fastlege, og ni av ti fikk den fastlegen de ønsket.

Ordningen trådte i kraft 1. juni 2001. Mer enn 230 000 innbyggere byttet fastlege i løpet av de første 1 månedene. Deretter avtok antall bytter betraktelig, og omfanget er nå ca. 20 000 per måned. Bytte av lege foregår enkelt over telefon med trygdeetatens fastlegekontor som finnes i hvert fylke. Trygdeetaten gir legene oppdaterte oversikter over hvilke innbyggere de har på sin liste, og gir kommunene oversikt over hvor mye hver lege skal ha utbetalt i basistilskudd.

Tilstrekkelig legedekning er en vesentlig del av grunnlaget for fastelegeordningen. Ved innføringen av ordningen var det ni kommuner som ikke hadde tilstrekkelig legedekning for å delta. Høsten 2002 er dette redusert til tre kommuner.

Programkategori 30.10 Diverse tiltak i spesialisthelsetjenesten m.v.

Utgifter under programkategori 30.10 fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

Pst. endr. 02/03

2711

Diverse tiltak i spesialisthelsetjenesten

2 662 150

2 661 200

3 100 251

16,5

Sum kategori 30.10

2 662 150

2 661 200

3 100 251

16,5

Utgifter under programkategori 30.10 fordelt på postgrupper

 

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

Pst. endr. 02/03

70-89

Andre overføringer

2 662 150

2 661 200

3 100 251

16,5

Sum kategori 30.10

2 662 150

2 661 200

3 100 251

16,5

Fra 1. januar 2002 er det de regionale helseforetakene som skal sørge for nødvendige spesialisthelsetjenester til befolkningen, med unntak for tannhelsetjenesten, som fortsatt er et fylkeskommunalt ansvar. Folketrygden yter refusjon for spesialistbehandling, bl.a. for behandling hos privatpraktiserende legespesialist, psykolog og tannlege. Programkategorien omfatter også refusjoner til spesielle helseinstitusjoner og opptreningsinstitusjoner.

Kap. 2711 Diverse tiltak i spesialisthelsetjenesten

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

70

Refusjon spesialisthjelp

957 732

970 000

1 163 000

71

Refusjon psykologhjelp

153 437

170 000

205 000

72

Refusjon tannlegehjelp

265 278

311 000

485 000

73

Sykestønadsutgifter i utlandet

104 994

74

Tilskudd til glittreklinikken AS og Granheim Lungesenter

97 999

105 200

75

Opptreningsinstitusjoner

520 511

76

Private laboratorier og røntgeninstitutt

444 840

423 000

560 000

77

Pasienter fra gjensidighetsland m.v.

12 435

78

Opptreningsinstitusjoner m.fl.

104 924

682 000

687 251

Sum kap 2711

2 662 150

2 661 200

3 100 251

Post 70 Refusjon spesialisthjelp

Hovedtrekk ved regelverket

Posten omfatter utgifter til legehjelp utført av privatpraktiserende legespesialister med og uten avtale om driftstilskudd med de regionale helseforetakene. Utgiftene dekkes etter forskrift gitt av Helsedepartementet i medhold av folketrygdlovens § 5-4 (refusjonstariffen).

Fra 1. januar 2002 overtok de nye regionale helseforetakene ansvaret for driftsavtalene med legespesialister.

Staten ved de regionale helseforetakene har ansvar for å gi tilbud til befolkningen i regionen om nødvendige undersøkelser og behandling hos legespesialist. Tjenestene finansieres ved driftstilskudd fra foretakene, stykkprisrefusjoner fra folketrygden og egenandeler fra pasientene. Formålet med stønaden fra folketrygden er å gi hel eller delvis kompensasjon for utgifter til legetjenester ved sykdom, skade, lyte, familieplanlegging, svangerskap, fødsel og svangerskapsavbrudd, jf. folketrygdloven § 5-4.

Medlemmet skal som hovedregel betale egenandel. Denne utgjør differansen mellom legens honorar og trygdens refusjonsbeløp. I visse tilfeller skal det ikke betales egenandel. Dette gjelder bl.a.:

  • ved fødsel og ved behandling for sykdom i forbindelse med fødsel,

  • for skader eller sykdom som skyldes yrkesskade eller krigsskade

  • ved behandling av barn under 7 år

  • ved undersøkelse, behandling og kontroll for allmennfarlige smittsomme sykdommer.

Det er et vilkår for refusjon fra trygden at legespesialisten har avtale om driftstilskudd med det regionale helseforetaket. Enkelte unntak fra dette framgår av forskrift til folketrygdloven § 5-4. I forbindelse med endring av folketrygdloven pr. 1. juli 1998, som begrenset omfanget av unntak fra hovedbestemmelsen, ble det inngått en rekke nye driftsavtaler med legespesialister og psykologer.

Fra 1. juni 2001 er det innført begrensninger i retten til stønad for medlemmer som kommer til legespesialist uten å ha henvisning fra annen lege. Pasienten kan i slike tilfeller avkreves en forhøyet egenandel, og legens bruk av øvrige takster er innskrenket.

Fra 1. januar 2002 kan dagkirurgisk behandling hos spesialister med driftsavtale utløse ISF-refusjon. Forutsetningen er at det er inngått særlig avtale om slik virksomhet med foretaket, og ISF-refusjonen tilfaller foretaket, som betaler for behandlingen på grunnlag av den inngåtte avtalen.

Resultatrapport

Regnskapsførte utgifter til privatpraktiserende spesialister 2000 og 2001 (i mill. kroner):

2000

2001

Endring i pst.

Spesialister med avtale, kontorpraksis

811,9

880,4

8,4

Spesialister uten avtale, kontorpraksis

54,3

37,3

-31,3

Legevakt

5,2

1,3

-75,0

Legeerklæringer

10,9

38,8

256,0

Sum kap. 2711, post 70

882,4

957,7

8,5

Utviklingen i utgiftene for henholdsvis spesialister med og uten driftsavtale har sammenheng med den omtalte reformen per 1. juli 1998. Antall spesialister uten driftsavtale er kraftig redusert, mens antall spesialister med driftsavtale er økt. Refusjonene til spesialister uten avtale har gått ned fra 370 mill. kroner i 1997 til 37 mill. kroner i 2001, mens refusjonene til spesialister med avtale i samme periode har økt fra 325 mill. kroner til 882 mill. kroner. Utgifter til legeerklæringer blir ført på egen konto fra 2000, men er underrapportert dette året.

Som følge av takstoppgjøret for leger per 1. juli 2002 ble bevilgningen for 2002 økt med 45 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 71 (2001-2002). Egenandelene for legehjelp ble økt med gjennomsnittlig 3,5 pst. fra 1. juli 2002.

Budsjettforslag og nye tiltak for 2003

Egenandelene for legehjelp foreslås økt med 4 pst. fra 1. juli 2003.

For 2003 foreslås bevilget 1 163 mill. kroner. Midler til takstøkninger i 2003 er avsatt under Ymse-posten.

Post 71 Refusjon psykologhjelp

Hovedtrekk ved regelverket

Utgifter til psykologhjelp dekkes etter folketrygdloven § 5-7 og etter forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos psykolog.

Det er et vilkår for dekning av utgifter at undersøkelsen og behandlingen skjer hos psykolog som er godkjent spesialist i klinisk psykologi. Psykologen må, med enkelte unntak, ha avtale om driftstilskudd med regionalt helseforetak. Videre må pasienten være henvist fra lege eller fra leder ved barnevernsadministrasjon. Dette gjelder likevel ikke for inntil tre utredende undersøkelser eller samtaler.

Stønaden ytes etter fastsatte takster. Dette innebærer vanligvis at pasienten må betale en egenandel. Ved behandling av barn og ungdom under 18 år og ved HIV-infeksjon er pasienten fritatt for å betale egenandel.

Resultatrapport

Regnskapsførte utgifter til privatpraktiserende psykologer i 2000 og 2001 (i mill. kr):

2000

2001

Endring i pst.

Psykologer med avtale

123,5

141,6

14,7

Psykologer uten avtale

14,7

10,8

-26,5

Avsetning til fond

1,0

1,0

0,0

Sum kap. 2711, post 71

139,2

153,4

10,2

Utviklingen i utgiftene for henholdsvis psykologer med og uten driftsavtale fra 2000 til 2001 har sammenheng med reformen pr. 1. juli 1998 (se omtale under post 70). Omfanget av driftsavtaler for psykologer økte fra ca. 100 til ca. 390 årsverk i forbindelse med reformen. Refusjonene til psykologer med driftsavtale er økt fra 33,5 mill. kroner i 1997 til 141,6 mill. kroner i 2001, samtidig som refusjonene til psykologer uten avtale er gått ned fra 72 til 10,8 mill. kroner.

Fra 1. januar 2002 overtok de regionale helseforetakene ansvaret for å inngå driftsavtaler med spesialister i klinisk psykologi.

Egenandelene for psykologhjelp ble økt med gjennomsnittlig 3,5 pst. fra 1. juli 2002. Som følge av takstoppgjøret pr. 1. juli 2002 ble bevilgningen for 2002 økt med 8 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 71 (2001-2002).

Budsjettforslag og nye tiltak for 2003

Egenandelene for psykologhjelp foreslås økt med 4 pst. fra 1. juli 2003.

For 2003 foreslås bevilget 205 mill. kroner.

Post 72 Refusjon tannlegehjelp

Hovedtrekk ved regelverket

Utgifter til tannlegehjelp dekkes etter folketrygdloven § 5-6 og etter forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos tannlege.

Trygden yter stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling som utføres av tannlege ved tannsykdommer, munnsykdommer og kjevesykdommer, herunder kjeveortopedi (tannregulering).

Folketrygden gir full refusjon etter takster i Den offentlige tannhelsetjeneste for utgifter ved behandling hos tannlege for yrkesskade som går inn under folketrygdloven kap. 13.

Det ytes stønad til full dekning av utgifter til tannlegehjelp for personer med sjeldne medisinske tilstander når det er dokumentert en sammenheng mellom tilstanden og den reduserte tannhelsen.

Refusjonene for tannbehandling er blitt økt innenfor flere behandlingsområder, og det er foretatt forenklinger som skal gjøre det enklere for både pasienten, trygdeetaten og tannlegen å praktisere reglene.

Personer med traumatiske tannskader som følge av andre sykdommer enn epilepsi og cerebral parese, kan også få refusjon for behandling fra og med 1. januar 2002.

Fra 1. januar 2002 ble det også innført søskenmoderasjon for kjeveortopedi (tannregulering). Ordningen innebærer at i familier med to eller flere søsken med behov for kjeveortopedi, økes den prosentvise refusjonen fra og med det andre barnet, fra henholdsvis 75 til 90 pst. og fra 40 til 60 pst. i gruppe 2 og 3.

Fra 1. mai 2002 ble refusjonsordningen for periodontitt utvidet ved at eksisterende takster for refusjon av utgifter til behandling av periodontitt ble hevet, jf. St.prp. nr. 63 (2001-2002). Det var avsatt 25 mill. kroner til formålet i budsjettet for 2002, og merutgiftene på årsbasis anslås til 38 mill. kroner. Refusjon for behandling av periodontitt gis nå uten at det kreves forhåndsgodkjenning fra trygden. Refusjon for rehabiliterende tannbehandling som følge av tenner tapt ved periodontitt ble ikke innført i denne omgang, på grunn av manglende dokumentasjon om behandlingsbehov og kostnader ved denne typen behandling.

Det skal utarbeides en mønsteravtale for direkteoppgjør mellom tannlege og trygdekontor.

Resultatrapport

Utgiftene til tannlegehjelp økte med 5,2 pst. og utgjorde 265,3 mill. kroner i 2001. Året før var utgiftsveksten 4,8 pst. For 2002 er det bevilget 311 mill. kroner.

Budsjettforslag og nye tiltak for 2003

I forbindelse med forslaget om en ny skjermingsordning (egenandelstak 2) for fysioterapi, refusjonsberettiget tannbehandling m.v., jf. kap. 2752 post 71, foreslås refusjonsnivået for tannbehandling vesentlig forhøyet. Det foreslås 140 mill. kroner til dette formålet.

For 2003 foreslås bevilget 485 mill. kroner.

Post 73 Stønad til helsetjenester i utlandet

Bevilgningen er fra 2003 flyttet til kap. 2690 post 70 Stønad til helsetjenester i utlandet under Sosialdepartementets del av folketrygdens budsjett.

Post 74 Tilskudd til Glittreklinikken AS og Granheim Lungesenter

Hovedtrekk ved regelverket

Posten omfatter to ikke regionaliserte institusjoner som er godkjent etter bestemmelse i tidligere sykehusloven § 1, annet ledd.

Glittreklinkken AS eies av Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke. Glittreklinikken er et spesialsykehus for behandling og rehabilitering av lungepasienter. Målet med opphold på Glittreklinikken er at kronisk lungesyke skal bli i stand til å fungere i hverdagen og få best mulig livskvalitet. Glittreklinikken har totalt 96 sengeplasser.

Granheim Lungesenter eies og drives av Helse Øst RHF/Oppland sentralsykehus HF. Granheim Lungesenter er et spesialsykehus som gir tverrfaglig behandlingstilbud til mennesker med kroniske lungesykdommer. Et mål for opphold ved Granheim Lungesenter er å lære den enkelte pasient å mestre sin sykdom ved trening, undervisning og informasjon. Granheim Lungesenter har 40 sengeplasser.

Folketrygden dekker 90 prosent av institusjonenes driftsinntekter, og de regionale helseforetakene dekker de resterende 10 prosent. Helsedepartementet fastsetter kurpris og kurdøgnramme.

Resultatrapport

Glittreklinlikken AS hadde 29 538 kurdøgn i 2001. Godkjent kurdøgnramme var 30 000. Kurdøgnrammen for 2002 er 30 000.

Granheim Lungesenter hadde i 2001 13 090 kurdøgn. Godkjent kurdøgnramme var 12 800. Kurdøgnrammen for 2002 er 12 800.

Det ble i 2001 brukt 98 mill. kroner på posten, og bevilgningen for 2002 er 105,2 mill. kroner.

Utfordringer og hovedprioriteringer

Departementet arbeider med spørsmål knyttet til organisering og finansiering av institusjonssektoren, som også vil omfatte Glittreklinikken AS og Granheim Lungesenter.

Budsjettforslag og nye tiltak for 2003

For 2003 foreslås det at de regionale helseforetakene dekker 20 prosent av utgiftene og folketrygden 80 prosent for Glittreklinikken AS og Granheim Lungesenter. Bevilgningen over folketrygden til dekning av 80 prosent av utgiftene blir 98,4 mill. kroner.

Fra 2003 foreslås bevilgningen overført til kap. 2711 post 78.

Post 76 Private laboratorier og røntgeninstitutt

Hovedtrekk ved regelverket

Private medisinske laboratorier og røntgeninstitutt inngår i det samlede tilbudet av spesialisthelsetjenester, og er et supplement til det statlige tilbudet. Utgiftene dekkes etter forskrift gitt av departementet med hjemmel i folketrygdloven § 5-5.

Formålet med stønaden er å gi kompensasjon for utgifter til prøver eller undersøkelser hos private laboratorier eller røntgeninstitutt. Hovedvilkåret for refusjon er at undersøkelsen eller behandlingen er nødvendig på grunn av sykdom eller mistanke om sykdom.

Private medisinske laboratorier og røntgenvirksomheter kan kreve takst/refusjon dersom virksomheten er godkjent etter sykehusloven før 1. juni 1987. Virksomheter som er godkjent etter 1. juni 1987 kan kreve inn takstene når Helsedepartementet har gjort vedtak om godkjenning.

Resultatrapport 2001

Som det fremkommer i tabellen, har det over flere år vært en sterk vekst i utgiftene til private laboratorier og røntgeninstitutt. I 2001 var den samlede veksten i utbetalingene 21,5 pst. Utviklingen har over tid vært noe ulik for laboratorier og røntgeninstitutt. I perioden 1998-2001 har utgiftene til private laboratorier i gjennomsnitt økt med 5,6 pst. per år og med omlag 20 pst. for private røntgeninstitutt. Få andre områder kan vise til en tilsvarende inntektsvekst.

Regnskapsførte utgifter til private laboratorier og røntgeninstitutt. Tall i mill. kroner og endring i pst. fra året før.

År

Refusjon lab.

Pst. endring

Refusjon røntgen

Pst. endring

Totalt

Pst. endring

1999

2000

2001

223

200

239

10,1

- 10,4

19,6

153

166

205

28,3

8,3

23,8

377

366

445

16,9

- 2,8

21,5

Tilstandsvurdering

Ved statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten ble eksisterende avtaler mellom fylkeskommunene og private medisinske laboratorier og røntgeninstitutt videreført med regionale helseforetak som avtalepart.

Fra 1. januar 2002 ble alle private medisinske laboratorier og røntgeninstitutt pålagt å rapportere refusjonskrav elektronisk til Rikstrygdeverket via kontrollprogrammet LABRØNK.

Refusjonssats på like vilkår for offentlige og private røntgeninstitutt

I innstillingen til St. prp. nr. 61 (1999-2000) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 2000 (jf. Innst. S. nr. 220 (1999-2000)), ble regjeringen bedt om å fremme forslag for Stortinget om refusjonssats på like vilkår for private og offentlige røntgeninstitutt. På denne bakgrunn ble det med virkning fra 1. januar 2002 implementert et nytt refusjonssystem for radiologiske polikliniske undersøkelser. Det nye systemet ivaretar hensynet til refusjonssats på like vilkår, ved at refusjonssystemene nå er like for offentlige og private røntgeninstitutt.

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2002, jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2001-2002), fattet Stortinget følgende vedtak:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå refusjonstakstene for utførsel av MR-undersøkelser slik at disse blir likeverdige for offentlige og private røntgeninstitutt, og vurderes samlet under samme post og underlegges de samme forskrifter.»

I refusjonssystemet er det sju hovedgrupper for refusjoner som angår MR-undersøkelser. For alle hovedgruppene ligger det en kostnadsberegning til grunn for refusjonen. Enkelte refusjoner for MR-undersøkelser er høyere for private institutter og andre er høyere for offentlig radiologi. Forskjellene er imidlertid små for de fleste takstene. Den største forskjellen går i privates favør og er på vel 7 pst. Den forskjellen som er i takstene må sees i sammenheng med ulik kostnadsstruktur mellom private institutter og røntgenavdelinger på sykehus, som f.eks. at de offentlige røntgenavdelingene har vaktberedskap. Gjennomgangen gir etter departementets mening ikke grunnlag for endringer av takstene.

Når det gjelder spørsmålet om å samle utbetalingene til offentlige og private røntgeninstitutt på samme post og underlegge utbetalingene de samme forskrifter, har departementet valgt å avvente innstillingen til utvalget som skal vurdere framtidig finansieringssystem for spesialisthelsetjenesten. Departementet viser til at hovedvilkåret for at refusjon kan kreves er det samme i de to forskriftene. Det vises også til omtale under kap. 732 post 77.

Omlegging til nytt refusjonssystem for røntgeninstituttene - erfaringer i 2002

I St.prp.nr. 1 (2001-2002) Folketrygden var det en forutsetning at selve omleggingen av finansieringsordningen for røntgeninstituttene skulle være budsjettnøytral, gitt uendret aktivitet. Videre varslet departementet følgende:

«Departementet vil kontinuerlig følge opp hvorvidt uønskede effekter kan oppdages gjennom rapportering av data, og vil korrigere systemet hvis kostnadsutviklingen ikke blir som tilsiktet, eller intensjonen med omleggingen ikke blir ivaretatt.»

Stortinget hadde ikke innvendinger til dette (jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2001-2002)).

Regnskapstall for årets åtte første måneder viser at utbetalingene til de private røntgeninstituttene har økt med vel 50 pst. i forhold til samme periode i fjor. For de offentlige røntgeninstituttene er veksten 24 pst., jf. kap. 732, post 77.

En foreløpig analyse av innmeldte refusjonskrav fra første halvår, dokumenterer at enkelte typer undersøkelser er kodet på en annen måte enn forutsatt ved implementeringen av finansieringsløsningen. Røntgeninstituttene har dermed fått høyere refusjonsinntekter enn forutsatt. Departementet vil derfor foreta tilpasninger i refusjonssystemet i 2002 basert på den foreløpige evalueringen av takstomleggingen. Det er anslått at de aktuelle tiltakene vil redusere utbetalingene med 13 mill. kroner i 4. kvartal 2002. Uten krav om tilbakebetaling vil røntgeninstituttene således beholde en utilsiktet inntektsøkning på anslagsvis opp mot 40 mill. kroner i 2002. Det vises også til omtale under kap. 732, post 77.

Budsjettforslag og nye tiltak for 2003

I 2003 foreslås det bevilget 560 mill. kroner til private laboratorier og røntgeninstitutt.

Det er i budsjettforslaget forutsatt en reduksjon i refusjonene til røntgeninstituttene med anslagsvis 25 mill. kroner utover helårsvirkningen av de korreksjonene som foretas i 4. kvartal 2002.

Departementet vil i løpet av oktober 2002 få overlevert den endelige rapporten som evaluerer omleggingen av refusjonssystemet for røntgeninstituttene. Basert på rapportens konklusjoner vil departementet vurdere om det er grunnlag for ytterligere endringer i refusjonssystemet, i tillegg til de tiltakene som er gjennomført med virkning fra 4. kvartal 2002 for å oppfylle vilkåret om budsjettnøytralitet knyttet til omleggingen av takstsystemet.

Avhengig av de tilpasningene som følger av den endelige evalueringsrapporten vil det bli nødvendig med en reduksjon i refusjonene til røntgeninstituttene. En takstreduksjon på anslagsvis 25 mill. kroner vil bl.a. måtte sees på bakgrunn av det store omfanget av utilsiktede inntekter i 2002 knyttet til omlegging av takstsystemet, og den generelt høye veksten i utbetalinger på denne posten i de senere årene. Selv med en nedjustering av takstene med 25 mill. kroner vil utgiftene til røntgeninstituttene kunne øke fra 205 mill. kroner i 2001 til 290 mill. kroner i 2003, eller med vel 41 pst.

Post 78 Opptreningsinstitusjoner m.fl.

Hovedtrekk ved regelverket

Posten omfatter refusjon av utgifter til opphold ved opptreningsinstitusjoner og ved helsesportsentra m.m. som ikke er overtatt av de regionale helseforetakene ved spesialisthelsetjenestereformen. Posten omfatter videre oppholdsutgifter i institusjoner for blinde og svaksynte, oppholdsutgifter ved Montebellosenteret, som er et opplæringssenter for kreftpasienter og deres familier, og oppholdsutgifter ved Krigsinvalidehjemmet Bæreia.

Stønad til opphold i helsesportsentra m.m. og opptreningsinstitusjoner ytes med hjemmel i folketrygdloven § 5-20.

Helsesportsentrene m.m. omfatter følgende institusjoner :

  • Beitostølen Helsesportsenter

  • Valnesfjord Helsesportssenter

  • Attføringssenteret i Rauland

  • Hernes Institutt.

Folketrygden dekker 100 prosent av godkjente driftsutgifter for helsesportsentrene m.m. Helsedepartementet fastsetter antall kurdøgn og kurpris. Det betales ingen egenandel for opphold i helsesportsentrene m.m.

Det er fastsatt forskrift for opptreningsinstitusjoner som fastsetter virkeområde, formål og krav til drift, herunder bygningsmessige krav, krav til personell og organisatoriske forhold. Opptreningsinstitusjonene er godkjent som gruppe I- institusjon eller gruppe II-institusjon etter behandlingstilbud og bygningsmessig og personellmessig standard. Helsedepartementet fastsetter stønadssats for opptreningsinstitusjonene. Det betales en egenandel på 150 kroner per døgn.

For Montebellosenteret, institusjoner for blinde og svaksynte og Kringsinvalidehjemmet Bæreia ytes det bidrag fra folketrygden med hjemmel i folketrygdloven § 5-22. Helsedepartementet fastsetter bidragssats.

Resultatrapport

Utgiftene til helsesportsentra m.m., opptreningsinstitusjoner, Montebellosenteret, institusjoner for blinde og svaksynte og Krigsinvalidehjemmet Bæreia var i 2001 625,4 mill. kroner. Ved årskiftet 2001/2002 var det 2100 godkjente plasser i opptreningsinstitusjoner. Det var 204 godkjente plasser i helsesportsentrene m.m.

Avtalen med CatoSenteret om kjøp av 30 plasser ble videreført i 2001. Utgiftene ble dels dekket over kap. 2711, post 78 og dels over kap. 2600. For 2002 er avtalen med CatoSenteret om kjøp av 30 plasser, tilsvarende 10 400 kurdøgn videreført. Inntil 8 mill. kroner dekkes over kap. 2711, post 78. Utgifter utover dette dekkes over kap. 2600, post 01.

Utfordringer og hovedprioriteringer

Ved behandlingen av St.meld. nr. 21 (1998-99) Ansvar og meistring. Mot ein heilskapleg rehabiliteringspolitikk fattet Stortinget følgende vedtak:

«Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til finansieringsordning som sikrer framtidig drift og god kvalitet ved opptrenings/rehabiliteringsinstitusjonene.»

Det vises til komiteens uttalelse i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2001-2002):

«Komiteen vil igjen understreke behovet for en bred gjennomgang av rehabiliteringsfeltet og at drifts- og finansieringsordninger overfor opptreningsinstitusjonene blir avklart og fastsatt på en mer forutsigbar måte enn de er i dag. Komiteen vil be om at disse forholdene nå avklares raskt og at Regjeringen kommer tilbake med et forslag før statsbudsjettet for 2003 fremlegges.»

Helsedepartementet nedsatte en arbeidsgruppe som skulle vurdere organisering og finansiering av opptreningsinstitusjonene, helsesportsentrene m.m. og lungesykehusene. Arbeidsgruppen, som hadde deltakere fra brukerorganisasjoner, fagfeltet, de regionale helseforetakene, Rikstrygdeverket, Sosial- og helsedirektoratet og departementet, la fram sin rapport i juni 2002. Arbeidsgruppen mener det bør søkes en sterkere og mer forpliktende rolle mot spesialisthelsetjenesten for institusjonene, som fyller de krav som må stilles til en spesialisthelsetjeneste. Arbeidsgruppen har pekt på at en slik forankring bør kunne bidra til å fremme målsettingene om helhet og kontinuitet i rehabiliteringstjenestene, og en gjensidig forpliktelse om samarbeid for å videreutvikle rehabiliteringstilbudene i disse institusjonene ut fra befolkningens behov for denne typen tjenester. Alle modellene som arbeidsgruppen har vurdert har til felles at det skal være en avtalepart/bestiller, og at det gjennom dette klargjøres forventninger og krav til partene.

Et flertall har vurdert en forankring i spesialisthelsetjenesten som best egnet til å bidra til målsettingene om helhet og kontinuitet i rehabiliteringstjenestene. Arbeidsgruppens flertall legger til grunn at hovedmodellen må være at institusjonene inngår gjensidig forpliktende avtale med de regionale helseforetakene. Arbeidsgruppens flertall legger videre til grunn at institusjonene over tid er tjent med en finansieringsordning som i størst mulig grad er harmonisert med resten av spesialisthelsetjenesten. Arbeidsgruppens flertall har lagt til grunn at avtaleinngåelsen bør skje med de regionale helseforetakene. Arbeidsgruppen vil samlet understreke at tilbudet i disse institusjonene ikke forutsettes å erstatte tilbud innenfor spesialisthelsetjenesten.

Mindretallet (brukerrepresentantene) anbefaler en modell der Rikstrygdeverket bestiller, og finansiering skjer over folketrygdens budsjett.

Departementet vil peke på at det er flere forhold som det må tas hensyn til ved forslag til endring av organiseringen og finansieringen for disse institusjonene. Bl. a. må det tas hensyn til at de regionale helseforetakene skal se dette tilbudet som del av det helhetlige spesialisthelsetjenestetilbudet til befolkningen, det må tas hensyn til økonomisk sikkerhet for institusjonene, at det er behov for kontroll med at de tjenester som ytes er etter forutsetningene, at ordningene ikke må bli for kompliserte, og at ordningene må tilpasses forutsetningene i foretaksmodellen.

Departementet foreslår overføring av finansieringsansvar og bestilleransvar til de regionale helseforetakene i løpet av en 4 års-periode, og en prosess som innebærer en gradvis tilpasning i løpet av de 4 årene i overgangsperioden. Målet er å harmonisere finansiering og styring med øvrig spesialisthelsetjeneste.

For 2003 foreslås å overføre 20 prosent av bevilgningen til helsesportsentrene m.m. og opptreningsinstitusjonene til de regionale helseforetakene som øremerket tilskudd, og at disse midlene viderefordeles fra de regionale helseforetakene til institusjonene som en ramme/basisbevilgning. Ved å innføre en ramme/basisbevilgning, økes den økonomiske sikkerheten for institusjonene. For 2003 fastsetter departementet fordelingen til de ulike institusjoner fra de regionale helseforetakene. Departementet fastsetter også stønad per kurdøgn til den enkelte institusjon, som med denne ordningen vil utgjøre 80 prosent av den totale stønaden.

For opphold i lungesykehusene, som overføres fra post 74 i 2003, betaler de regionale helseforetakene 10 prosent av kurdøgnprisen. De resterende 90 prosent dekkes over folketrygden. 10 prosent av midlene foreslås overført til de regionale helseforetakene, samtidig som det stilles krav om at de regionale helseforetakene dekker 20 prosent av kurdøgnprisen. Departementet fastsetter kurdøgnramme og kurpris.

De regionale helseforetakene pålegges å utarbeide avtaler med opptreningsinstitusjonene og helsesportsentrene m.m. i løpet av 2003, slik at avtalene kan tre i kraft fra 1. januar 2004. Trygdeetaten må fortsatt ha mulighet til å benytte opptreningsinstitusjonene til opptrening og funksjonsvurdering etter avtale med de regionale helseforetakene. Departementet vil gi pålegg om hvilke institusjoner de enkelte regionale helseforetakene skal inngå avtaler med for det vesentligste av kurdøgnene/plassene. For å bidra til en hensiktsmessig tilpassing til det enkelte regionale helseforetaks tjenester, foreslås det at de regionale helseforetakene kan velge avtalepart for en del av kurdøgnene, og at den valgfrie delen kan økes i perioden. Det foreslås at det skal inngås avtaler og at avtalene er årlige i overgangsperioden, slik at de kan tilpasses ut fra de erfaringer en gjør. Dette forutsettes å sikre den enkelte institusjon, samtidig som det legger til rette for at de regionale helseforetakene kan samarbeide om utvikling av tjenestene.

Det tas sikte på at finansieringen av opptreningsinstitusjonene, helsesportsentrene m.m. og lungesykehusene i løpet av overgangsperioden harmoniseres med finansieringen av spesialisthelsetjenesten for øvrig. Størrelsen på ramme/basisbevilgningen og hvordan den virksomhetsbaserte delen skal utformes må departementet komme tilbake til når ny finansieringsordning for spesialisthelsetjenesten er fastsatt.

Departementet vil komme tilbake til den konkrete utformingen i budsjettforslaget for det enkelte år.

Det foreslås ingen endringer når det gjelder Montebellosenteret, institusjoner for blinde og svaksynte og Krigsinvalidehjemmet Bæreia.

Budsjettforslag og nye tiltak for 2003

Bevilgingen under kap. 2711, post 74 er overført til denne posten fra 2003.

I forbindelse med forslaget om en ny skjermingsordning (tak 2), jf. kap. 2752 post 71, som bl.a. omfatter egenbetaling for opphold ved opptreningsinstitusjon, foreslås egenandelen for slike opphold redusert fra 150 til 120 kroner per døgn. Det foreslås bevilget 20 mill. kroner i denne forbindelse.

Stønaden til helsesportsentrene m.m. foreslås økt med til sammen 4 mill. kroner.

Det foreslås bevilget totalt 837 mill. kroner til de formål som skal dekkes over denne posten. Av dette er 149,6 mill. kroner ført opp under kap. 732, postene 71-75.

For 2003 foreslås bevilget 687,3 mill. kroner. Med dette forslaget vil kurprisene i gjennomsnitt være på om lag samme nivå i 2003 som i 2002.

Programkategori 30.50 Legehjelp, medisin m.v.

Utgifter under programkategori 30.50 fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

Pst. endr. 02/03

2750

Syketransport m.v.

2 123 117

1 955 000

2 130 450

9,0

2751

Medisiner m.v.

7 568 336

8 157 000

8 204 000

0,6

2752

Refusjon av egenbetaling

1 735 074

1 815 000

2 161 000

19,1

2755

Helsetjeneste i kommunene

3 327 929

3 525 000

4 083 000

15,8

Sum kategori 30.50

14 754 456

15 452 000

16 578 450

7,3

Utgifter under programkategori 30.50 fordelt på postgrupper

 

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

Pst. endr. 02/03

60-69

Overføringer til kommuneforvaltningen

339 307

195 000

207 000

6,2

70-89

Andre overføringer

14 415 149

15 257 000

16 371 450

7,3

Sum kategori 30.50

14 754 456

15 452 000

16 578 450

7,3

Kap. 2750 Syketransport m.v.

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

71

Skyssvederlag for leger m.v.

338 755

379 000

363 000

72

Luftambulansetransport

302 743

12 000

73

Kiropraktorbehandling

12 889

14 000

22 000

75

Logopedisk og ortoptisk behandling

29 954

34 000

39 000

77

Syketransport

1 395 573

1 467 000

1 658 400

78

Oppholdsutgifter

43 203

49 000

48 050

Sum kap 2750

2 123 117

1 955 000

2 130 450

Kapitlet omfatter transportutgifter og i tillegg behandling som ligger utenfor kommunenes og de regionale helseforetakenes ansvarsområde. Folketrygden dekker reise- og oppholdsutgifter for pasient og eventuell nødvendig ledsager ved reise til undersøkelse og behandling. Hvis pasienten av medisinske grunner ikke kan møte fram på behandlingsstedet, dekkes reiseutgifter for helsepersonell. Reiser til behandling hos lege og i sykehus m.v. (syketransport) utgjør den største utgiftsposten. Ansvaret for luftambulansetjenesten ble fra 1. januar 2002 overført til regionale helseforetak. Refusjon for behandling hos privatpraktiserende kiropraktor og logoped finansieres også over dette kapitlet.

Post 71 Skyssvederlag for leger m.v.

Hovedtrekk ved regelverket

Posten omfatter reiseutgifter for helsepersonell som leger, fysioterapeuter, hjemmesykepleiere m.m. Den omfatter også utgifter til kommunelegenes reiser i forbindelse med utekontordager, og reise- og oppholdsutgifter ved ambulant spesialisttjeneste i Nord-Norge og visse andre distrikter. Utgiftene dekkes etter § 5-19 i folketrygdloven med tilhørende forskrifter.

Formålet med lovbestemmelsen er å dekke helsepersonellets utgifter til skyss ved reise for å foreta undersøkelse eller behandling.

Reiseutgifter dekkes vanligvis etter kilometersatsen for bruk av egen bil i statens reiseregulativ. Hvis det foreligger særlige forhold, kan utgifter til drosje eller annet leid befordringsmiddel dekkes.

Det er fastsatt egen forskrift om organisering og finansiering av ambulansebåttjenesten og skyssbåttjenesten for helsepersonell. Forskriften skal bl.a. sikre at skyss av helsepersonell med båt samordnes med de regionale helseforetakenes ambulansebåttjeneste.

Resultatrapport

Utgiftene til skyssvederlag for leger m.v. var i 2001 på 339 mill. kroner. Dette var om lag samme beløp som året før. Det er bevilget 379 mill. kroner for 2002.

Utfordringer og hovedprioriteringer

I 2001 ble det gjennomført et forprosjekt for utvikling av en ny type ambulansebåt. For 2002 er det bevilget midler til gjennomføring av et hovedprosjekt som skal resultere i bygging av en prototype båt for utprøving. Formålet er å oppnå lavere driftsutgifter og en bedre kvalitet på tjenesten.

Oppgavefordelingsutvalget anbefalte i juli 2000 at ansvaret for skyss av helsepersonell overføres fra folketrygden til kommuner og det regionale folkevalgte nivået (NOU 2000:22). Departementet har funnet det naturlig å se spørsmålet om en ansvarsoverføring i sammenheng med opprettelsen av regionale helseforetak fra 1. januar 2002. I oktober 2001 ble det nedsatt en arbeidsgruppe som skulle vurdere om ansvaret for syketransport og skyss av helsepersonell bør overføres til de regionale helseforetakene og/eller at deler av tjenesten overføres til kommunene. Arbeidsgruppen avga innstilling i mars 2002. Denne er nå til behandling i departementet, jfr. omtale under kap. 2750 post 77.

Det foreslås bevilget 363 mill. kroner for 2003.

Post 72 Luftambulansetransport

Ansvaret for luftambulansetjenesten ble fra 1. januar 2002 overført fra folketrygden til Sosial- og helsedirektoratet og regionale helseforetak. I en interimsperiode fram til 1. april 2002 ble tjenesten administrert av Rikstrygdeverket. Det ble bevilget 12 mill. kroner i 2002 under denne posten til dekning av utgifter til transporttjenesten i interimsperioden. Disse midlene er for 2003 overført til kap. 739 post 77 Luftambulanse.

Post 73 Kiropraktorbehandling

Hovedtrekk ved regelverket

Utgifter til behandling hos kiropraktor dekkes etter folketrygdloven § 5-9 og etter forskrift om stønad til dekning av utgifter til behandling hos kiropraktor.

Det er et vilkår for å dekke utgifter at behandlingen er av vesentlig betydning for pasientens funksjonsevne. Videre må pasienten være henvist fra lege.

Kiropraktorene har adgang til selv å rekvirere røntgen ved offentlig sykehus eller godkjent røntgeninstitutt, også når pasienten ikke er henvist fra lege.

Det gis stønad for maksimalt 10 behandlinger per 12 måneder, med mulighet for ytterligere 4 behandlinger i særlige tilfeller. Stønaden er 80 kroner for første gangs undersøkelse og 40 kroner per behandling.

Resultatrapport

Utgiftene til kiropraktorbehandling økte med 17,7 pst. i 2001, og utgjorde 12,9 mill. kroner. Det er bevilget 14 mill. kroner for 2002.

Utfordringer og hovedprioriteringer

Stortinget har bedt Regjeringen om å gjennomføre en prøveordning for kiropraktorer og fysioterapeuter med videreutdanning i manuell terapi (manuellterapeuter) i et representativt utvalg av fylker. Forsøket innebærer at henvisningskravet for trygderefusjon avvikles. De to personellgruppene har også anledning til å sykmelde sine pasienter for inntil 8 uker og henvise til fysioterapeut og til spesialist på nærmere fastsatte vilkår. Departementet har fastsatt egen forskrift for forsøket, som er iverksatt fra 1. september 2001 i Hordaland, Nordland og Vestfold. Prøveordningen vil vare i 2 år.

Om lag 70 prosent av pasientene som i dag går til kiropraktor får ikke refundert utgiftene fordi de ikke har henvisning fra lege. Bortfallet av henvisningskravet fra lege i forsøksfylkene medfører merutgifter på anslagsvis 4 mill. kroner på årsbasis. I tillegg forventes en liten økning i reise- og oppholdsutgifter til og fra kiropraktor.

Budsjettforslag og nye tiltak for 2003

Refusjonssatsene foreslås økt til 90 kroner for første gangs undersøkelse og 45 kroner per behandling fra 1. januar 2003. For 2003 foreslås bevilget 22 mill. kroner.

Post 75 Logopedisk og ortoptisk behandling

Hovedtrekk ved regelverket

Posten gjelder utgifter til behandling hos privatpraktiserende logoped/audiopedagog som dekkes med hjemmel i folketrygdloven § 5-10 og tilhørende forskrift.

Fra 1. juli 2001 omfatter posten også dekning av utgifter til behandling hos privatpraktiserende ortoptist, med hjemmel i ny § 5-10a i folketrygdloven og tilhørende forskrift.

Det er et vilkår for rett til stønad for logopedisk behandling at det foreligger henvisning fra lege.

Kommunen og fylkeskommunen har etter skolelovgivningen ansvar for å gi spesialundervisning, herunder logopedisk hjelp, til alle aldersgrupper.

Etter opplæringsloven § 5-2 har voksne en individuell rett til spesialundervisning etter en sakkyndig vurdering. Kommunene har plikt til å gi slik opplæring. Voksne som har vært utsatt for skade eller sykdom som gjør at de har behov for ny opplæring i grunnleggende kommunikasjonsferdigheter, faller inn under denne bestemmelsen.

Ved behandlingen av Ot.prp. nr. 9 for 2000-2001 vedtok Stortinget høsten 2000 å innføre refusjon for utgifter til behandling hos ortoptist. Det er et vilkår for dekning av utgifter at pasienten er henvist fra spesialist i øyesykdommer. Refusjonssatsen er fra 1. juli 2002 fastsatt til 135 kroner per behandling, 230 kroner for barn under 7 år.

Resultatrapport

Utgiftene var 23,7 mill. kroner i 2000 og 30 mill. kroner i 2001. Det er bevilget 34 mill. kroner for 2002.

Utfordringer og hovedprioriteringer

En arbeidsgruppe nedsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har vurdert tilbudet til personer med språk- og talevansker. Arbeidsgruppen avleverte rapport i mai 2001. Arbeidsgruppen har tatt utgangspunkt i at opplæringsloven gir personer med språk- og talevansker rett til tilrettelagt språk- og taleopplæring, og har bl.a. foreslått at folketrygdens stønadsordning avvikles og at midlene overføres til Utdannings- og forskningsdepartementet. Rapporten har vært på høring. Utdannings- og forskningsdepartementet har i sin oppfølging av forslagene i rapporten i samarbeid med Helsedepartementet vurdert utvidelse av det statlige spesialpedagogiske støttesystemets tjenester på fylkesplanet til også å omfatte språk- og taletjeneste (tilsvarende fylkessynspedagogene og fylkesaudiopedagogene i støttesystemet), og avvikling av folketrygdens stønadsordning. Departementet vil komme tilbake til spørsmålet om overføring av midler fra denne posten til Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett i budsjettforslaget for 2004.

Budsjettforslag for 2003

For 2003 foreslås bevilget 39 mill. kroner.

Post 77 Syketransport

Hovedtrekk ved regelverket

Utgifter til syketransport dekkes etter folketrygdloven §§ 5-16 til og med 5-18 og forskrift om stønad til dekning av utgifter ved reise for undersøkelse og behandling.

Formålet med stønaden er å gi hel eller delvis kompensasjon for nødvendige reiseutgifter til lege, sykehus m.v i forbindelse med undersøkelse eller behandling.Vanligvis dekkes reise med billigste forsvarlige transportmiddel til nærmeste sted der helsetjenesten kan gis.

Fra 1. januar 2002 betales en egenandel på 90 kroner for hver reise (180 kroner for reiser tur/retur). Barn under 7 år og yrkes- og krigsskadde er blant de gruppene som er fritatt for å betale egenandel. Utgifter til syketransport opp til den fastsatte egenandelen kan føres på kvitteringskort for egenandeler, og refunderes for personer med frikort. Fritt sykehusvalg ble innført 1. januar 2001. Stortinget har bestemt at egenandelen ved bruk av fritt sykehusvalg skal være 200 kroner per reise (400 kroner ved reise tur/retur). Beløpet kan ikke tas med under ordningen med utgiftstak for betaling av egenandeler.

Resultatrapport

Regnskapsførte utgifter til syketransport 1997-2001 (i mill. kr):

1997

1998

1999

2000

2001

Pst endr 97/01

Drosje

574,6

643,8

671,9

772,4

815,2

41,9

Rutegående

258,5

266,4

275,2

296,8

388,5

50,3

Annet

151,4

171,2

185,9

192,6

191,9

26,8

Sum kap. 2750 post 77

984,5

1 081,4

1 132,0

1 261,8

1395,6

41,8

Utgiftene til syketransport økte med 10,6 pst. fra 2000 til 2001. Utgiftene i 2001 var på 1 396 mill. kroner, mens det er bevilget 1 467 mill. kroner for 2002. Utgiftsveksten i siste 5-årsperiode har vært betydelig.

Bruk av rutegående transport (tog, buss, rutefly, rutebåt) utgjorde nesten 28 pst. av totalutgiftene i 2001. Drosjetransport utgjorde vel 58 pst. av de samlede utgiftene.

Trygdeetaten har opprettet kjørekontorer i alle fylker som samordner drosjetransporter. Ut fra tall fylkestrygdekontorene har meldt inn, kan samordningsgraden de fleste steder anslås å ligge på minst 1,3 pasienter per drosjetur som et gjennomsnitt for turer som bestilles gjennom kjørekontorene.

Staten hadde i 2001 avtale med SAS om bruk av dette selskapet til flytransport. Avtalen ga reduserte utgifter til syketransport med fly. Rikstrygdeverket har hatt en liknende avtale med NSB for syketransport med tog.

Utfordringer og hovedprioriteringer

Det er grunn til å anta at det fortsatt vil være et betydelig press i retning av en sterkere utgiftsvekst til syketransport enn den alminnelige prisveksten skulle tilsi.

Det er et mål å samordne syketransport med drosje slik at flere pasienter deler bil ved reise til eller fra behandling. Høy samordningsgrad vil kunne redusere drosjeutgiftene uten at det medfører vesentlig ulempe for pasienten.

På bakgrunn av den sterke veksten i utgiftene til drosjetransport, er det en viktig oppgave å videreføre arbeidet med å effektivisere og forbedre driften ved kjørekontorene som samordner syketransport med drosje. Som en følge av at Konkurransetilsynet har opphevet maksimalprisreguleringen for drosjetransport i en del områder, og at reglene for turvognløyver også er endret, er konkurransesituasjonen for kjøreoppdrag endret. Dette gjør at det bør legges vekt på gjennomføring av anbudskonkurranser m.v. for syketransport. Det arbeides med å få inn anbud med sikte på å redusere prisene på syketransport i områdene der maksimalprisene er opphevet og der det er konkurranse.

I august 2001 ble det innført en landsomfattende forsøksordning som skal sikre funksjonshemmede dekning av transportutgifter til arbeid og utdanning når kollektivtransport ikke er tilgjengelig, eller egentransport ikke er mulig. I halvparten av fylkene finansieres forsøket over folketrygden, og reisene organiseres av trygdeetatens kjørekontorer. I de øvrige fylkene er prøveprosjektet knyttet til fylkeskommunenes transporttjeneste for funksjonshemmede (TT-ordningen). Det er relativt få personer som så langt omfattes av prøveordningen. Forsøket blir evaluert før det tas stilling til om ordningen skal gjøres permanent.

I NOU 2000:22 anbefalte oppgavefordelingsutvalget at ansvaret for syketransport overføres fra folketrygden til fylkeskommunene. Sykehusreformen har gjort det mer aktuelt å vurdere en ansvarsoverføring til de nye regionale helseforetakene. Spørsmålet om en ansvarsoverføring har vært vurdert av en departementsoppnevnt arbeidsgruppe som avga innstilling i mars 2002. Denne er nå til behandling i departementet, med sikte på eventuelle endringer fra 2004.

Departementet har arbeidet med å harmonisere regelverket om syketransport til sykehusreformen. I den forbindelse er tolkingen av vilkåret i folketrygdloven § 5-16 annet ledd, "stønaden ytes bare til dekning av reiseutgifter til det nærmeste stedet der helsetjenesten kan gis", utvidet til å omfatte alle sykehusene og avtalespesialistene innen egen helseregion.

Budsjettforslag for 2003

Egenandelen foreslås økt fra 90 til 95 kroner per enkeltreise, fra 180 til 190 kroner tur/retur, fra 1. januar 2003. Egenandelen i forbindelse med fritt sykehusvalg foreslås økt fra 200 til 220 kroner hver vei.

I tillegg foreslåes egenandelen for syketransport i forbindelse med fritt sykehusvalg økt fra 200 kr til 220 kr pr enkeltreise, fra 400 til 440 kr tur/retur. Det foreslås bevilget 1 658 mill. kroner for 2003.

Post 78 Oppholdsutgifter

Hovedtrekk ved regelverket

Stønad til dekning av oppholdsutgifter er hjemlet i folketrygdloven § 5-17.

Formålet er å gi delvis kompensasjon for medlemmets nødvendige utgifter til opphold i forbindelse med reise til lege, sykehus m.v.

Stønad gis til pasienten selv og eventuell nødvendig ledsager. Fra 1. januar 2002 er kostgodtgjørelsen 148 kroner per døgn når det effektive fravær fra hjemstedet overstiger tolv timer. Losjigodtgjørelse for overnatting i hotell o.l. ble fra samme tidspunkt hevet fra 250 kroner pr. døgn til 255 kroner pr. døgn. Til nødvendig ledsager gis også dekning for tapt arbeidsinntekt (folketrygdloven § 5-18). Godtgjørelsen er på inntil 80 kroner pr. time. Pasienten selv har ikke krav på erstatning for tapt arbeidsfortjeneste ved fravær fra arbeidsplassen som følge av reise til lege m.v. Ved yrkesskade ytes dog kompensasjon for tapt arbeidsinntekt hvis fraværet har vart i minst to timer.

Resultatrapport

Stønad til oppholdsutgifter økte med 13,6 pst. i 2001, og utgjorde 43,2 mill. kroner. Det er bevilget 49 mill. kroner for 2002.

Budsjettforslag for 2003

Det foreslås bevilget 48 mill. kroner for 2003.

Kap. 2751 Medisiner m.v.

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

70

Legemidler

6 192 819

7 140 000

7 177 000

72

Sykepleieartikler

896 263

1 017 000

1 027 000

73

Ortopediske hjelpemidler m.v.

479 254

Sum kap 2751

7 568 336

8 157 000

8 204 000

Post 70 Legemidler

Hovedtrekk ved regelverket

Utgifter til viktige legemidler dekkes etter folketrygdloven § 5-14 og § 5-15 med tilhørende forskrifter. Formålet med refusjonsordningen er å dekke utgifter for pasienter med alvorlig og kronisk sykdom eller med høy risiko for sykdom hvor det er nødvendig med langvarig medikamentell behandling. Det er en målsetting å sikre lik og enkel tilgang til effektive og sikre legemidler og stimulere lege og pasient til ansvarlig og kostnadsbevisst forskrivning og bruk av legemidler.

En del legemidler er forhåndsgodkjent for forskrivning på blå resept. Disse følger av blåreseptforskriften § 4 og § 9. For disse legemidlene inntrer refusjonskravet straks legen skriver en blå resept. For andre legemidler må trygden først ta stilling til saken gjennom en søknad fra pasientens lege. Slik refusjon på grunnlag av individuell søknad følger av blåreseptforskriften § 2 og § 10a.

Det generelle vilkår for refusjon er at sykdommen har gått inn i en langvarig fase. I praksis forstås dette vanligvis som sykdom med behov for medikamentell behandling i minst 3 måneder i løpet av ett år.

Det betales en egenandel på 36 prosent, men maksimalt 360 kroner per ekspedisjon. Barn under 7 år betaler ikke egenandel. Egenandel avkreves heller ikke ved yrkesskade, krigsskade og svangerskap og nedkomst. Fra 1. oktober 2002 er personer over 67 år og uførepensjonister fritatt for egenandel for legemidler og sykepleieartikler på blå resept. Legemidler omfattes av ordningen med utgiftstak for betaling av egenandel, jf. kap. 2752 post 70. Når egenandelene for syketransport, legehjelp, psykologhjelp, legemidler og sykepleieartikler på blå resept samlet overstiger 1 350 kroner, gis det frikort og ytterligere utgifter dekkes fult ut.

Fra 1. januar 2002 ble det innført full egenbetaling for assistert befruktning. Vedtaket innebar at trygden ikke lenger ga refusjon gjennom blåreseptordningen for hormonpreparater ved slik behandling. I juni vedtok imidlertid Stortinget en begrensning i egenbetalingen, jf. Innst. S. nr. 255 (2001 - 2002). Legemiddelutgifter ut over 15 000 kroner, samlet for inntil tre forsøk, dekkes etter dette gjennom bidragsordningen, jf. kap. 2790 post 70. Ordningen er gitt tilbakevirkende kraft fra 1. januar 2002.

Resultatrapport

Utgiftsutviklingen de siste 5 årene

År

Utgifter

(i mill. kr)

Endring

(i mill. kr)

Endring

(pst.)

1997

4 476

411

10,1

1998

5 015

540

12,1

1999

5 146

131

2,6

2000

5 679

533

10,4

2001

6 193

514

9,1

Som vist i tabellen har folketrygdens utgifter til legemidler på blå resept økt sterkt de siste årene. Målt i nominelle kroner har utgiftene til legemidler økt med nærmere 40 prosent de siste 5 årene. De viktigste faktorene bak kostnadsveksten er økt forbruk og overgang til nye og dyrere legemidler. Folketrygdens samlede andel av samfunnets utgifter til legemidler var i underkant av 60 prosent i 2001.

Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (1999-2000) ga Stortinget sin tilslutning til at maksimalprisen på eksisterende markedsførte legemidler skal revurderes regelmessig. Stortinget gav også sin tilslutning til de hovedprinsippene som skal ligge til grunn ved fastsettelse av maksimalpris på legemidler. Basert på disse hovedprinsippene er det utarbeidet detaljerte retningslinjer for prisfastsettelsen. Disse retningslinjene ivaretar de krav til likebehandling og forutsigbarhet i saksbehandlingen som blant annet følger av Norges EØS-rettslige forpliktelser. Statens legemiddelverk fastsatte nye maksimalpriser på flere eksisterende markedsførte virkestoff våren 2000 og juli 2001. Rikstrygdeverkets evaluering av prisrevurderingen juli 2001 dokumenterer en innsparing på om lag 31 mill. kroner. Dette er 29 mill. kroner mindre enn budsjettert.

Statens legemiddelverk har i 2002 etablert en rutine som sikrer en regelmessig revurdering av legemiddelprisene basert på de etablerte prinsippene for maksimalprisfastsettelse. Departementet har anslått at revurderingen samlet vil redusere folketrygdens utgifter med om lag 600 mill. kroner i 2003. I hovedsak skyldes innsparingen at verdien av den norske kronen er styrket sammenlignet med verdien av utenlandsk valuta.

Stortinget har vedtatt å gi refusjon etter blåreseptforskriften § 9 for alzheimermedikamentene Aricept, Exelon og Reminyl, jf. St.prp. nr. 63 (2001-2002). Det er utarbeidet faglige kriterier som angir hvilke pasienter som har rett til refusjon etter blåreseptforskriften § 9. Formålet med de kriteriene som er utarbeidet er å avgrense refusjon til de pasientene som antas å ha effekt av behandlingen. Departementet vil arbeide med å etablere rutiner som i størst mulig grad sikrer at det er de pasientene som tilfredsstiller de gitte kriteriene, som gis refusjon etter blåreseptforskriften § 9.

Gjennom Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 83 (2001-2002), jf. også vedtak XI i Innst. S. nr. 255 (2001-2002), er det fra 1. oktober 2002 innført refusjon fra folketrygden til sykehusene ved bruk av legemiddelet Remicade.

Avandia og Actos (glitazoner) er nye legemidler i behandlingen av pasienter med diabetes II. Det er dokumentert at legemidlene har en effekt dersom de brukes i kombinasjon med ett av de legemidlene som tradisjonelt benyttes i behandlingen av diabetes II. Det er imidlertid ikke dokumentert at en kombinasjon som inkluderer glitazoner har bedre effekt enn den mest brukte kombinasjonsbehandlingen. Glitazonene har en langt høyere pris enn de legemidlene som i dag alternativt inngår i en kombinasjonsbehandling. Dersom glitazonene erstatter de tradisjonelle behandlingsalternativene, vil derfor trygdens utgifter øke, uten at det er dokumentert at man oppnår bedre effekt enn ved bruk av annen og billigere kombinasjonsbehandling. Statens legemiddelverk har på denne bakgrunn anbefalt at glitazonene refunderes først etter at den tradisjonelle kombinasjonsbehandlingen ikke lenger gir pasienten tilstrekkelig sykdomskontroll, og har utarbeidet refusjonskriterier rettet inn mot denne pasientgruppen. Dersom det innvilges refusjon til pasientgruppen, er det Legemiddelverkets oppfatning at pasientene vil kunne fortsette tablettbehandling i en noe lengre periode, og dermed utsette overgangen til insulin. Insulin har om lag den samme kostnaden som en kombinasjon som inkluderer glitazoner. En refusjon til den pasientgruppen som ellers ville gått over på insulinbehandling, slik Legemiddelverket anbefaler, vil derfor ikke øke trygdens samlede utgifter.

Basert på de anbefalingene som er gitt av Legemiddelverket har departementet vurdert ulike refusjonsordninger for glitazonene. Det er en liten andel av det totale antall pasienter med diabetes II som tilfredsstiller kriteriene som Legemiddelverket anbefaler. Dersom andre pasienter enn de Legemiddelverket anbefaler, får refusjon, vil dette kreve en netto styrking av budsjettet, idet disse pasientene alternativt ville benyttet billigere kombinasjonsbehandling. Etter departementets vurdering er det ved refusjon etter blåreseptforskriftens § 9 vanskelig, gitt dagens virkemidler, å avgrense refusjonen til de pasienter som tilfredsstiller kriteriene anbefalt av Legemiddelverket. Departementet vil inntil videre derfor refundere legemiddelet etter individuell søknad i medhold av blåreseptforskriftens § 10 a. Departementet vil imidlertid arbeide med å etablere rutiner som kan sikre at bare pasienter som tilfredsstiller fastsatte kriterier gis refusjon, slik at refusjon etter § 9 kan vurderes på et senere tidspunkt. En mulig løsning kan være å inngå en forpliktende avtale med produsentene av de aktuelle legemidlene, der legemiddelprodusentene selv får et ansvar for at refusjonskriteriene etterleves. En slik løsning vil kunne få anvendelse for mange legemidler, og bør hjemles særskilt i lov. Departementet vil eventuelt komme tilbake til dette i en lovproposisjon.

Med virkning fra 1. januar 2002 er det gjennomført en avansereduksjon for apotekenes omsetning av legemidler på blå resept. Avansereduksjonen ble gjennomført ved at apotekene gir folketrygden 1 krone i rabatt på hver ekspederte blåresept. Dette ble budsjettert til å gi en innsparing på 21 mill kroner. I forbindelse med opprettelsen av et indeksbasert refusjonssystem for et utvalg av generisk byttbare legemidler, foreslås det at avansereduksjonen bortfaller, jf. nærmere omtale under kap. 751.

Utfordringer og hovedprioriteringer

Formålet med offentlig refusjon av legemidler er å dekke utgifter for pasienter med alvorlig og kronisk sykdom eller med høy risiko for alvorlig sykdom, og hvor det er nødvendig med langvarig medikamentell behandling.

Det offentliges utgifter til legemidler har de siste årene økt sterkt. Som det fremkommer i tabellen over utgiftsutviklingen, er veksten om lag 10 pst. per år i perioden 1996 - 2001. Den store andelen offentlig finansiering av legemiddelforbruket gjør at etterspørselen i legemiddelmarkedet er lite prisfølsom, slik at det ikke nødvendigvis er det billigste av ellers likeverdige legemidler som foretrekkes av leger og pasienter. For å stimulere til bruk av det billigste av ellers likeverdige legemidler foreslås det å innføre et indeksbasert refusjonssystem i 2003 for et utvalg av generiske byttbare legemidler.

Departementet vil i 2003 videreføre den praksisen som er etablert med differensierte refusjonsvedtak for legemidler som forhåndsgodkjennes for pliktmessig refusjon etter § 9. Differensierte refusjonsvedtak innebærer at man innvilger refusjon til en gruppe av pasienter som tilfredsstiller nærmere angitte faglige kriterier. Departementet vil arbeide med å etablere rutiner som sikrer at det er de pasientene som tilfredsstiller de fastsatte kriteriene som gis refusjon.

Departementet vil fra 1. januar 2003 implementere saksbehandlingsregler for godkjenning av legemidler for forskrivning på blå resept etter § 9. Disse vil sikre at saksbehandlingen er i overensstemmelse med Norges EØS-rettslige forpliktelser. Det regelverket som implementeres, vil ikke endre pasientenes rettigheter overfor trygden, eller innebære noen innstramning overfor kronikere eller andre pasientgrupper i forhold til dagens etablerte praksis. Saksbehandlingsreglene regulerer de administrative forhold og forholdet til legemiddelindustrien ved behandling av industriens søknader om å få sine produkter forhåndsgodkjent for forskrivning på blå resept. I tråd med EØS-rettens krav til en transparent og forutsigbar saksbehandling, vil forskriften også presisere dagens krav for når et legemiddel kan forhåndsgodkjennes for pliktmessig refusjon.

Et elektronisk kontrollprogram for kontroll av oppgjør for legemidler og spesielt medisinsk utstyr og forbruksmateriell, APOK, planlegges tatt i bruk i løpet av 2002. Kontrollprogrammet muliggjør elektronisk kontroll av enkeltfakturaer. APOK vil også gi en mer detaljert og nøyaktig statistikk.

Saksbehandlingen i refusjonssaker

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2002 fattet Stortinget følgende vedtak, jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2001-2002):

«Stortinget ber Regjeringen endre dagens saksbehandlingsrutiner for søknader om refusjon for legemidler på blå resept slik at behandlingstiden av disse blir i tråd med EØS-avtalens frister».

Stortinget har tidligere sluttet seg til et lovforslag som gir hjemmel til å fastsette særlige saksbehandlingsregler for refusjonssaker, jf. legemiddelloven § 6 annet ledd, som lyder slik:

«"Kongen kan i forskrift fastsette regler om behandlingsmåten for søknad fra et legemiddels rettighetshaver om godkjenning av legemidlet for offentlig refusjon samt avgift for å dekke utgifter ved behandling av søknad og ved oppfølging av refusjonsvedtak».

Til grunn for forslaget ble bl.a. følgende uttalt, jf. Ot.prp. nr. 61 (2000-2001):

«Samordningen av legemiddelforvaltningen legger etter departementets syn til rette for en effektivisering av saksbehandlingen. Departementet har videre igangsatt en kritisk gjennomgang av rutiner og prosedyrer for å legge ytterligere til rette for at denne type saker i større grad behandles med den hurtighet og tyngde som er nødvendig. Etter departementets vurdering er det i den forbindelse nødvendig med saksbehandlingsregler som angir de forskjellige trinnene i saksbehandlingen og som presist fastsetter søkernes rettigheter og plikter i refusjonssaker, som for eksempel søkerens plikt til å opplyse saken og søkerens rett til dokumentinnsyn. Også myndighetenes håndtering av søknaden på de forskjellige trinn bør komme til uttrykk i form av saksbehandlingsregler, slik at saksfeltet blir preget av noe større transparens og forutsigbarhet enn tilfellet er i dag. Videre bør det gis utfyllende regler om hvordan saksbehandlingstiden skal beregnes, slik at en kan forebygge uenighet om hvorvidt gjeldende frister er brutt eller ikke».

På denne bakgrunn ble et forslag til saksbehandlingsbestemmelser for saker om forhåndsgodkjenning av legemidler for pliktmessig refusjon sendt på høring 10. juni 2002. Høringsforslaget er på vesentlige punkter utarbeidet i lys av de samtaler departementet har hatt om saken med EFTAs overvåkingsorgan, ESA, i form av brevveksling og i de årlige "pakkemøter". Etter at høringen ble avsluttet 16. august 2002, har det dessuten vært et særskilt møte mellom departementet og ESA der de foreslåtte bestemmelsene ble diskutert i lys av kravene i EØS-avtalen. Utgangspunktet for ESAs interesse for saksfeltet har vært en klage fra den norske Legemiddelindustriforeningen, datert 23. desember 1997, over saksbehandlingen ved søknader om refusjon av legemidler. Hovedspørsmålene som har vært drøftet i dialogen med ESA, har vært:

  • Forståelsen av tidsfristene i transparensdirektivet, direktiv 89/105/EØF.

  • Kravet til objektive og verifiserbare kriterier i behandlingen av søknadene om refusjon.

  • Betydningen av EØS-avtalens bestemmelser om forbudet mot skjulte handelshindringer.

Før forslaget til saksbehandlingsbestemmelser blir endelig fastsatt, kommer departementet til å ha ytterligere samtaler med ESA. Etter departementets vurdering, sett i lys bl.a. av de samtaler som allerede har vært ført med ESA, er det ikke grunn til å anta at høringsforslaget må endres på noen vesentlige punkter som følge av de krav EØS-avtalen stiller.

Kravet til objektive og verifiserbare kriterier i behandlingen av søknadene om refusjon, har høringsforslaget løst ved å stille opp to typer kriterier som må være oppfylt før refusjon kan gis, henholdsvis faglige kriterier (inkludert kost/nytte) og et legalt kriterium. Det sistnevnte kravet følger allerede av dagens forskriftsverk og innebærer at legemidlet må være omfattet av det eksisterende refusjonssystemet, dvs. at det kan henføres til et allerede eksisterende sykdomspunkt og en eksisterende legemiddelgruppe i § 9 i blåreseptforskriften (forskrift 18. april 1997 nr. 330). Hvis dette ikke er tilfelle, eksisterer det ikke hjemmel for refusjon. Dermed gjelder søknaden i realiteten en utvidelse av refusjonsordningen, noe som ikke omfattes av transparensdirektivet. Dette er uttrykt på følgende måte i direktivets fortale:

«Kravene [i direktivet] får heller ikke innvirkning på medlemsstatenes politikk når det gjelder prisfastsettelse og innføring av trygdeordninger, med mindre det er nødvendig for å oppnå innsyn som definert i dette direktiv».

Omfanget av den norske ordningen for pliktmessig refusjon av legemidler er presist definert gjennom de enkelte sykdomspunkter og tilhørende legemiddelgrupper i blåreseptforskriften § 9. Når et punkt tilføyes eller endres i § 9, vil en i direktivets terminologi ha innført en ny trygdeordning. Siden refusjon av innovative legemidler krever endring av § 9, ligger beslutningsprosessen i slike saker utenfor direktivets anvendelsesområde. Transparensdirektivet tar på denne måten hensyn til at innføring av nye trygdeordninger, slik refusjon av nye, innovative legemidler etter § 9 er, forutsetter politiske prioriteringer og dessuten en budsjettmessig håndtering som ikke er egnet for regulering i direktivet. I tråd med dette må søknader om refusjon av innovative legemidler avslås under henvisning til at det ikke er hjemmel i § 9. Dette vil stanse klokken i henhold til direktivets tidsfristregler. Uavhengig av dette vil imidlertid den politiske og budsjettmessige behandlingen av saken fortsette, slik at en får utredet om refusjonsordningen bør endres. Hvis en søknad må avslås på grunn av manglende hjemmel i § 9, følger det derfor av forslaget at Statens legemiddelverk samtidig skal ha utredet refusjonsverdigheten, dvs. om legemidlet oppfyller de faglige kriteriene for pliktmessig refusjon. Dette sikrer at også saker om utvidelse av den gjeldende refusjonsordningen blir behandlet i forvaltningen med en slik hurtighet som det er rimelig å kreve i saker som ofte har stor velferdspolitisk betydning.

Den skisserte prosessen frem mot utvidelse av refusjonsordningen gjennom forskriftsendring, oppfyller etter departementets vurdering også de grunnleggende krav til transparens og ikke-diskriminering av utenlandske legemidler, jf. EØS-avtalen artikkel 11, jf. artikkel 13 om såkalte skjulte handelshindringer.

Den skisserte ordningen for behandling av innovative legemidler stiller pliktmessig trygderefusjon av utgifter til legemidler på lik linje med andre regelstyrte trygdeytelser. Skal rettigheten endres eller utvides, må saken behandles av Stortinget som budsjettsak. Dette følger av at budsjettvedtakene for de ulike trygdeytelsene knytter seg til de økonomiske konsekvensene av det eksisterende regelverket, i legemiddelsaker blåreseptforskriften § 9. Refusjon av utgifter til legemidler skiller seg riktig nok fra mange andre trygdeytelser, først og fremst ved at innovasjonstakten er høy slik at det faglige tilbudet på feltet ofte endres. Dette har imidlertid refusjonsordningen tatt hensyn til gjennom reglene i §§ 2 og 10a om refusjon etter individuell søknad. Disse bestemmelsene sikrer de pasientene som trenger det, svært rask tilgang til innovative legemidler, også sammenlignet med andre europeiske land.

Utover regelfesting av det formelle kriteriet om hjemmel i § 9 som vilkår for pliktmessig refusjon, følger det av ESAs krav til objektive og verifiserbare kriterier at samtlige faglige kriterier for refusjon må gis et presist juridisk uttrykk i den nye forskriften. Utgangspunktet for dette må være de føringer som følger av blåreseptordningens hjemmelsgrunnlag i folketrygdloven kapittel 5. Etter lovens § 5-14 må det bl.a. være "behov for langvarig bruk av legemidlet". Etter § 5-2 skal refusjon til legemiddelutgifter videre være begrenset til "nødvendige utgifter" ved "sykdom, skade (og) lyte". Dette reiser problemer i flere retninger, i første rekke til medikamentell forebygging av sykdom, siden forebygging ikke faller inn under ordlyden i § 5-2. Bestemmelsen må imidlertid tolkes også i lys av eksisterende refusjonspraksis, samt offentlige utredninger og andre offentlige dokumenter om refusjonsordningen fra de senere år, herunder NOU 1997:7 Piller, prioritering og politikk, jf. Ot.prp. nr. 29 (1998-1999). I lys av dette må sykdomskriteriet gis et mer presist og mer dekkende uttrykk i den nye forskriften, uten at departementet av den grunn vil endre refusjonsstatus for noen av de legemidlene som i dag refunderes pliktmessig etter § 9. Det samme gjelder med hensyn til langvarighetskriteriet og de øvrige faglige kriteriene for refusjon av legemidler etter § 9, kravet om alvorlig sykdom, kravet om at legemidlet har en vesentlig og vitenskapelig godt dokumentert effekt samt kravet om at legemidlet er kostnadseffektivt.

Erfaringer fra flere saker gjennom de senere år om pliktmessig refusjon av legemidler, tyder på at saksbehandlingen ikke har vært tilstrekkelig åpen for eksterne innspill, og at den heller ikke i alle saker har vært godt nok kvalitetssikret. Dette har bidratt til å skape tvil og uklarhet om forvaltningens faglige vurderinger. Det er videre departementets inntrykk at både legemiddelfirmaer og ledende eksperter ofte har manglet et inntak i forvaltningen hvor deres faglige vurderinger i enkeltsaker kan presenteres ytterligere, i en kontekst der vurderingene deres kan etterprøves av uavhengig ekspertise. Slike mangler kan i verste fall føre til at saker blir skjevt opplyst, med fare for at vedtak treffes på et mangelfullt grunnlag. For å motvirke dette, tar departementet sikte på å oppnevne en nemnd som utdyper og kvalitetssikrer Statens legemiddelverks grunnlag for sine beslutninger i utvalgte refusjonsspørsmål.

Blåreseptnemnda skal etter forslaget ikke treffe refusjonsvedtak, og heller ikke komme med direkte anbefalinger om refusjon skal gis eller ikke. Nemnda skal begrense seg til kvalitetssikring av beslutningsgrunnlaget. Oppgaven kan være å kommentere eller ta stilling til spesifikke faglige problemstillinger som Legemiddelverket legger frem i den enkelte sak, i tillegg til en gjennomgang av hovedpunkter som alltid ligger til grunn for en refusjonsbeslutning. En nemnd som på denne måten vier seg til kvalitetssikring, vil gi en åpnere og bredere saksbehandling. Søknadsfirmaet gis dessuten mulighet til å legge fram sin sak for nemnda. Beslutningsprosessen i Legemiddelverket blir på denne måten åpen på en helt annen måte enn den er i dag, hvor legemiddelfirmaet aldri gis innsyn før Legemiddelverket har sluttbehandlet saken.

Nemnda vil bli satt sammen av eksperter på legemiddelspørsmål med bakgrunn fra for eksempel allmennmedisin, epidemiologi, farmasi, samfunnsmedisin og legemiddeløkonomi samt en brukerrepresentant. I tillegg vil det for den enkelte sak, etter forslag fra Legeforeningens spesialistforeninger, bli oppnevnt to til tre kliniske spesialister innen den medisinske spesialiteten som legemidlet vedrører. Sammensetningen gjenspeiler at nemnda skal være et ekspertorgan som skal kvalitetssikre Legemiddelverkets evaluering av legemiddelfirmaets refusjonssøknad og den helseøkonomiske dokumentasjonen av legemidlet. Nemndas medlemmer må tilfredsstille alminnelige krav til uavhengighet i forhold til legemiddelindustrien.

Departementet tar sikte på å sette de nye forskriftene om saksbehandlingen i refusjonssaker i kraft 1. januar 2003. Fra samme tidspunkt vil Legemiddelverkets behandling av enhver søknad om godkjenning av legemidler for pliktmessig refusjon bli avsluttet med et enkeltvedtak som avbryter fristløpet. Departementet legger til grunn at behandlingstiden etter dette vil bli i tråd med de frister EØS-avtalen setter for behandling av denne type saker. De nye reglene vil ikke innskrenke den rett til legemidler på trygdens regning som kronikere og andre pasienter har i dag. I forhold til gjeldende forvaltningspraksis innebærer reglene heller ikke noen endring av kriteriene for når legemidler anbefales godkjent for pliktmessig refusjon etter blåreseptforskriften § 9.

Budsjettforslag og nye tiltak for 2003

Opprettelse av et indeksbasert refusjonssystem for et utvalg av generisk byttbare legemidler

Ny apoteklov trådte i kraft 1. mars 2001. Apotekloven åpnet for fri etablering av apotek og fjernet koplingen mellom farmasøytkompetanse og eierskap, og åpnet også for generisk substitusjon (bytte til et medisinsk likeverdig preparat som inngår i Legemiddelverkets bytteliste). Tidligere var apotekene selvstendige, privat eide enheter der eieren måtte ha farmasøytisk embetseksamen. Den nye apotekloven gav en helt ny markedssituasjon ved at man skilte eier- og driftskonsesjoner, opphevet det faglige eierskapet og åpnet for kjededannelse. I tillegg til denne horisontale konsentrasjonen i kjeder er kjedene også vertikalt integrert med grossistene, slik at den enkelte apotekkjede gjennom eierskap er bundet til hver sin legemiddelgrossist.

Store deler av apotekmarkedet kontrolleres av Apokjeden, Norsk Medisinaldepot (NMD) og Alliance UniChem, dels gjennom sine heleide apotek og dels gjennom deleierskap og kjedeavtaler. Kjedene har fullt eierskap til om lag halvparten av apotekene. Inkluderes deleierskap og kjedeavtaler kontrollerer disse kjedene en klar majoritet av markedet.

Man la til grunn at den nye apotekloven ville lede til mer konkurranse, økt etablering og bedre tilgang til apotektjenester. Anledningen til generisk substitusjon skulle gi apotekene mulighet og insentiver til å optimere sitt lagerhold, samt erstatte salg av dyre tidligere patentbeskyttede originalpreparater med billigere generiske preparater.

Det viser seg at det fortsatt er originalprodusentene som i hovedsak dominerer markedet for ikke-patentbeskyttede legemidler, normalt til høyere pris enn generikaleverandørene. Dette indikerer at det er et potensiale for ytterligere innsparinger gjennom forbruksvridning og prisnedgang.

Insentivstrukturen i næringen sammenholdt med originalleverandørenes sterke stilling gir grunnlag for å tro at muligheten for billigere innkjøp som følge av anledningen til generisk substitusjon ikke i tilstrekkelig grad kommer kundene til gode.

I Budsjett-innst. S. nr. 11 (2001 - 2002) uttrykte Stortinget utilfredshet med situasjonen på generikamarkedet. Under omtalen av kap. 751 post 70 skriver komiteen følgende:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vsiser til at lovens prinsipp om å utlevere billigste likeverdige preparat i stedet for reseptpålydende og gevinstdelingsmodellen i apotekenes avansesystem innebærer at apoteket og kunden deler en oppnådd rabatt fra apotekets leverandør. Dette gir apotekene incentiver til å foreta slike bytter. Flertallet er lite tilfreds med at generisk substitusjon har funnet sted i mindre utstrekning enn det er grunnlag for, og anser det som fordelaktig om substitusjonsomfanget øker, slik at konkurransen mellom legemiddelfirmaene blir mer effektiv. Komiteen vil at mulighetene for substitusjon og det uutnyttede potensiale som er i apoteknæringen, på sikt tas ut slik at det kan gi brukerne billigere medisiner. ()

Komiteen vil at departementet foretar en dypere analyse av de forhold som foreløpig ser ut til å bremse tilbudet på rimeligere medisiner for brukerne. Komiteen støtter at en i denne omgang reduserer apotekenes maksimalavanser, og understreker at det kan synes som om dette alene ikke er nok til å gi de incentiver som skal til for å redusere prisene til brukerne. Apotekenes incentiver til å foreta generisk bytte bør styrkes.»

Handelshøyskolen BI har gjennomført en evaluering av gjeldende markedsregulering for omsetning av legemidler generelt og markedssegmentet med generisk konkurranse spesielt. Rapporten fra Handelshøyskolen BI (Forskningsrapport 14/2002: Kan konkurranse bidra til lavere legemiddelpriser? En evaluering av myndighetenes prisregulering) beskriver konkurransen i legemiddelmarkedet og presenterer modeller som kan tenkes å øke konkurransen i markedet for generiske legemidler uten at pasientene påføres uønskede kostnader. Statens legemiddelverk har på oppdrag fra Helsedepartementet gjennomført en evaluering av ordningen med generisk bytte. De vurderingene som framkommer i disse rapportene ligger til grunn for de forslagene som fremmes.

Departementet foreslår at det for de 10-20 største refunderbare virkestoffene med generisk konkurranse etableres en ordning med indekspriser som grunnlag for refusjon. Med indekspris menes at det for hver byttegruppe (gruppe av legemidler som er byttbare og som inngår i byttelisten publisert av Statens legemiddelverk) etableres en pris som refusjonen fra folketrygden baseres på, uavhengig av hvilket legemiddel innenfor byttegruppen som apoteket faktisk selger til kunden. Dette betyr at dersom apoteket selger et legemiddel innenfor byttegruppen som har en høyere pris enn indeksprisen, får apoteket ikke refundert hele salgsprisen, slik at det oppstår et økonomisk tap som må dekkes av apoteket selv. Dersom apoteket alternativt velger å utlevere et legemiddel som har en lavere pris enn indeksprisen, vil imidlertid apoteket øke sin fortjeneste ved at det beholder differansen. Dette vil gi apotekene en sterk stimulans til salg av produkter som har lavere utsalgspris enn indeksprisen, og det vil bli enklere for legemiddelprodusenter med rimeligere produkter å få innpass i apotekene. Typisk vil apoteket tape økonomisk på å selge et tidligere patentert legemiddel (originalpreparat) som ofte vil ha en høyere pris enn indeksprisen. Systemet vil derfor stimulere til økt salg av de legemidlene innenfor en byttegruppe som har lavest pris.

Innenfor hver byttegruppe vil indeksprisen fastsettes som et vektet gjennomsnitt av prisene på alle de legemidlene som inngår i byttegruppen. Dette betyr at de legemidlene som har et høyt salg vil ha en relativt større betydning ved fastsettelsen av indeksprisen enn de legemidlene som har et lavt salg (derav betegnelsen "indekspris"). Den indeksprisen som fastsettes, gjelder for en nærmere angitt periode. Indeksperioden vurderes satt til 3 måneder. På basis av salget i foregående periode settes indeksprisen for neste periode. Når salget av relativt sett billigere legemidler øker, slik modellen stimulerer til, vil indeksprisen reduseres over tid.

Grunnlaget for beregning av indekspris vil være grossistenes netto innkjøpspris fra leverandør. Denne tillegges en nærmere fastsatt grossistavanse, maksimale apotekavanser samt merverdiavgift. Disse prisene vil veies sammen med markedsandelene, og vil definere indekspris. Indeksprisen sikrer på denne måten at rabattene fra legemiddelprodusentene føres helt frem til kundene. Dette er ikke tilfelle med dagens prisregulering av generiske legemidler, som i realiteten overlater til den enkelte legemiddelgrossist å avgjøre hvor mye av oppnådde rabatter som skal føres videre i omsetningskjeden.

Den fastsatte indeksprisen skal reflektere de faktiske markedsprisene til de legemidlene som inngår i den enkelte byttegruppen. Dette er helt avgjørende for å sikre den nødvendige innsparingen og for at staten ikke påføres økte utgifter ved at indeksprisen settes høyere enn de faktiske prisene i markedet før innføringen av ordningen med indekspris. Slike detaljerte prisopplysninger er i dag ikke tilgjengelige for myndighetene, og grossistene må derfor pålegges en rapporteringsplikt.

Apotekene stimuleres i dag til generisk bytte gjennom den såkalte gevinstdelingsmodellen. Gevinstdelingsmodellen kommer til anvendelse dersom et legemiddel omsettes til en lavere pris enn den fastsatte maksimalprisen. Intensjonen med gevinstdelingsmodellen er at en rabatt, som i dette tilfellet er forskjellen mellom faktisk pris og maksimalpris, skal deles likt mellom apoteket og kunden (pasienten/trygden). Apoteket vil øke sin fortjeneste i forhold til salg av et dyrere legemiddel innenfor samme byttegruppe og kunden vil få et billigere legemiddel enn man ville få ved å kjøpe et dyrere legemiddel (ofte det tidligere patenterte). Gevinstdelingsmodellen vil etter departementets vurdering ikke ha noen markedsmessig funksjon innenfor et indeksprissystem. Apoteket vil få refundert indeksprisen fra Rikstrygdeverket, uavhengig av hvilket legemiddel som selges. Hvorvidt et legemiddel har en lavere pris enn indeksprisen, vil da være styrende for apotekets valg, ikke prisforskjellen i forhold til maksimalpris.

På denne bakgrunn foreslår departementet å avvikle anledningen til gevinstdeling for de legemidlene som inngår i indeksprissystemet. Dersom gevinstdelingsmodellen inkluderes i indeksprisberegningen, dvs. inngår i de prisene som danner grunnlaget for fastsettelsen av indeksprisen, vil indeksprisen bli høyere enn den ville ha vært om den beregnes eksklusive delingsmodellen. Siden delingsmodellen ikke har noen markedsmessig funksjon innenfor et indeksprissystem, ser departementet det som naturlig at den avvikles for disse virkestoffene, men at den beholdes for de legemidlene som ikke inngår i systemet. For patenterte legemidler gir delingsmodellen fortsatt det enkelte apotek et viktig insentiv til å få til rabatter fra produsent/grossist.

I dagens marked er det trolig flere forskjellige rabattordninger i oppgjøret mellom leverandør og grossist. Eksempelvis kan slike rabatter ha form av returprovisjon, der apoteket eller grossisten får en tilbakebetaling i etterkant avhengig av hvor stort salget har vært i foregående periode av et gitt preparat. Departementet foreslår å forby alt annet enn samtidige rabatter. Bare på den måten kan de rabattene som forhandles frem føres frem til kunden og inngå i beregningen av indeksprisene. Dersom slike rabatter ikke forbys, kan man tenke seg at apoteket likevel kan finne det regningssvarende å selge et legemiddel med en høyere pris enn indeksprisen, eksempelvis ved at produsenten påtar seg å kompensere det økonomiske tapet apoteket får ved å selge deres produkt gjennom en engangsutbetaling i ettertid. Man kan også tenke seg at tilbakebetalingsordningene kan ta andre former, eksempelvis ved at man får redusert pris på andre produkter fra samme legemiddelprodusent. Man vil da ikke oppnå den innsparingen som er forutsatt, og indeksprissystemet vil ikke virke etter intensjonen, som er at apoteket skal stimuleres til å selge billigste legemiddel slik at indeksprisene over tid reduseres.

Departementet kan vanskelig se noen gode grunner til å tillate annet enn samtidige rabatter, og foreslår derfor slike rabatter forbudt for alle legemidler, også dem som ikke omfattes av indekssystemet. Det foreslåtte indeksprissystemet i kombinasjon med forbudet mot annet enn samtidige rabatter, vil sikre en entydig sammenheng mellom netto innkjøpspris fra produsent og utsalgspris, i motsetning til dagens system, der den enkelte kjede/grossist selv avgjør hvor stor rabattandel som skal tilflyte pasienten/folketrygden.

I det tidligere referanseprissystemet var det et betydelig problem at pasientene ble påført en utilsiktet merutgift i form av et referansepristillegg fordi det billigste legemidlet ikke var tilgjengelig i apoteket. Med ny apoteklov og anledningen til generisk bytte, er denne problemstillingen nå uaktuell. Det har vært en forutsetning ved utarbeidelse av forslaget om indeksrefusjon at pasientene ikke skal påtvinges merutgifter i form av forhøyet egenandel. Pasienten vil alltid kunne få full utgiftsdekning. I de tilfeller der pasienten motsetter seg bytte til tross for at legen ikke har funnet grunnlag for reservasjon mot bytte, vil imidlertid departementet vurdere om pasienten bør betale differansen mellom faktisk pris og indekspris selv. Dette vil i så fall være en selvvalgt kostnad for pasienten, og kan være mer rimelig enn en løsning der apoteket må ta differansen som tap. Egenandelsgrunnlaget skal ellers aldri være høyere enn indeksprisen. Dersom prisen er lavere enn indekspris, legges faktisk pris til grunn for beregning av egenandelen.

Apotekene plikter i dag kun å levere legemidler til godkjent maksimalpris. Leveringsplikt til indekspris krever særskilt lovhjemmel. Utkast til en odelstingsproposisjon med forslag til slik hjemmel har vært på forkortet høring. Proposisjonen vil bli fremmet i november 2002.

Apoteknæringen som næring vil påføres et økonomisk tap ved at den gjennomsnittlige prisen man blir refundert fra Rikstrygdeverket for salg av et gitt virkestoff, reduseres over tid. Det enkelte apotek vil kunne få redusert sin inntjening ytterligere dersom de utleverer et legemiddel som har en høyere pris enn indeksprisen. På den annen side kan apoteket utlevere et legemiddel med en pris under indeksprisen og beholde differansen. Legen har adgang til aktivt å motsette seg bytte til et annet legemiddel innenfor en gitt byttegruppe. I de fleste tilfeller er det rimelig å anta at dette gjelder det tidligere patenterte legemiddelet, som ofte vil ha en høyere pris enn indeksprisen. Apoteket vil da, for denne resepten, få en redusert fortjeneste det ikke er mulig å unngå på kort sikt. Departementet er innforstått med at man med dette pålegger apotekene en redusert inntjening, uten å gi apoteket mulighet for kompensasjon gjennom å avkreve høyere pris fra trygden eller pasientene. På den annen side vil kjedene og det enkelte apotek ha et sterkt insentiv til å påvirke legens forskrivning, noe som kan redusere andelen resepter med forbehold over tid. Dessuten vil en høy reservasjonsandel bidra til en høy indekspris, noe som vil begrense reduksjonen i apotekenes inntjening.

I forbindelse med lovframlegget om saken vil departementet, som nevnt, vurdere å frita apotekene for leveringsplikten i de tilfellene der kun pasienten - ikke legen - reserverer seg mot bytte. Dette vil i så fall begrense de tilfellene der apoteket kan bli forpliktet til å selge bestemte legemidler med tap kun til de situasjoner der legen har reservert seg mot et bytte til et likeverdig og rimeligere legemiddel. Departementet anser det ikke som aktuelt å frita apotekene for leveringsplikten der legen har reservert seg. For apotekene er det derfor av avgjørende betydning at legens reservasjoner ikke blir flere enn det som er nødvendig av strengt medisinske grunner. Departementet vil vurdere tiltak i denne forbindelse i lovframlegget om saken. Departementet vil også vurdere om kravet om at apotek skal varsle legen når generisk bytte finner sted, bør opprettholdes, eller om det bør fjernes eller begrenses til spesielle kliniske situasjoner. Departementet vil komme nærmere tilbake til disse spørsmålene i lovproposisjonen som vil bli fremmet om saken senere i høst.

De budsjettmessige innsparingene knyttet til innføringen av en modell med indekspris er todelt.

Det vil oppnås en innsparing ved at prisene på de legemidlene som tidligere ble omfattet av gevinstdelingsmodellen, reduseres. Dette er legemidler som omsettes til en pris som er lavere enn maksimalpris, og der rabatten, som tidligere ble delt mellom betaler (pasient/trygd) og apoteket, nå vil tilfalle folketrygden. Dermed vil prisene reduseres. Prisene varierer både mellom de ulike kjedene og mellom de enkelte apotek, og myndighetene har i dag ikke noen samlet oversikt over de faktiske markedsprisene. Det er derfor vanskelig å beregne denne innsparingen nøyaktig. Departementet anslår imidlertid at avviklingen av gevinstdelingsmodellen vil gi en årlig innsparing for trygden på anslagsvis 40 mill. kroner for de legemidlene som inngår i ordningen. Apotekene vil merke dette som en reduksjon i avansesatsene. Innsparingen knyttet til bortfall av gevinstdeling vil utelukkende ramme apotekene, ikke produsenter og grossister.

Etablering av en indekspris vil stimulere apotekene til å selge legemidler med en lavere pris enn indeksprisen. Som det tidligere er redegjort for, revurderes indeksprisen jevnlig, basert på salget i forrige prisrapporteringsperiode. Modellen vil initiere en reduksjon av indeksprisen over tid og derigjennom en innsparing. Departementet anslår denne innsparingen til 93 mill. kroner i 2003 og noe mer etterhvert. Av dette anslås apotekene å bidra med ca. 10 mill kroner som følge av at større volum av billigere legemidler vil gi apotekene lavere avansepåslag. Innsparingen på 93 mill. kroner er imidlertid avhengig av at prisene på de legemidlene som inngår i ordningen reduseres over tid, eller at markedsandelene endres i retning av billigere preparater, og at modellen fungerer etter intensjonene. Departementet vil understreke at dette er usikkert.

Fra 1. januar 2002 ble apotekenes maksimale avanser på blåreseptmedisiner redusert med 1 krone per pakning. Dette ble budsjettert å gi en innsparing på 21 mill. kroner. I forbindelse med opprettelsen av et indeksbasert refusjonssystem for et utvalg av generisk byttbare legemidler, foreslås det at avansereduksjonen reverseres, jf. nærmere omtale under kap. 751.

Delvis dekning av multidosepakking

Multidosepakking innebærer at legemidler pakkes i en spesialpakning tilpasset den enkelte pasient for et bestemt tidsrom, vanligvis 14 dager. De legemidlene som skal tas på gitte tidspunkt, er pakket i separate lommer.

I NOU 1997:7 Piller, prioritering og politikk (Grundutvalget) tilrådde et samlet utvalg at refusjonsordningen bør bidra til dekning av utgifter til dosedispensering (multidosepakking). I Bondevik I-regjeringens oppfølging av denne utredningen ble følgende uttalt, jf. Ot.prp. nr. 29 (1998-1999) Om lov om apotek (apoteklov), side 49:

«Departementet anser at kostnadene til dosedispensering vil bli begrenset, og at bruk av dosedispensering totalt sett vil gi innsparing for folketrygden gjennom mindre kassasjon av legemidler på blå resept. Det vil også kunne bidra til mindre svinn og opphoping av legemidler i private medisinforråd. Hjemmesykepleien vil få mindre belastning på personalet og økt sikkerhet i legemiddelhåndteringen, noe som kan føre til færre innleggelser i sykehus på grunn av legemiddelforgiftninger og feilbruk av legemidler. For samfunnet vil en reduksjon av ubrukte legemidler innebære økonomiske og miljømessige fordeler.

På denne bakgrunn foreslår Sosial- og helsedepartementet at folketrygden yter delvis stønad til utgifter til dosedispensering. Myndighetene vil utrede videre hvordan kostnadene til dosedispensering kan finansieres gjennom en kombinasjon av offentlige takster og fastsettelse av egne maksimale utsalgspriser på legemidler hvor dosedispensering benyttes».

ECON har på oppdrag for departementet undersøkt omfanget av kassasjon av blåreseptmedisiner gjennom en befolkningsundersøkelse og en undersøkelse i apotek. Ved å se resultatene fra de to undersøkelsene i sammenheng, konkluderes det med at det kasseres medisiner for 123 mill. kroner per år, eller ca. 1,5 pst. av all forskrivning på blå resept. Av dette tilskrives 116 mill. kroner kassasjon fra privatpersoner. Befolkningsundersøkelsen dokumenterer at ca. 42 pst. av medisinene kasseres av pasientene selv, mens det resterende kasseres av pårørende. ECON viser til at undersøkelsene bare fanger opp medisiner som innleveres til apotek for destruering, ikke den kassasjonen som skjer utenom apotek. Det er derfor grunn til å tro at undersøkelsen undervurderer omfanget av kassasjon.

Departementet vil framheve følgende fordeler med multidose:

  • Bedre compliance (etterlevelse av legens forordning).

  • Færre sykehusinnleggelser som følge av feil medisinbruk.

  • Sikrere og mindre ressurskrevende legemiddeladministrering i kommunene.

  • Redusert kassasjon.

I Norge er multidosepakking lite utbredt. Det antas at ca. 4000 pasienter har tilbudet. I Sverige er tallet til sammenligning ca. 170 000.

ECON mener multidosepakking er samfunnsøkonomisk lønnsomt alene som følge av redusert bruk av sykepleierårsverk i kommunene. Således burde kommunene ha tilstrekkelige insentiver til selv å finansiere multidose til sine brukere av hjemmetjenester. Dagens tall over utbredelsen tilsier imidlertid at multidosepakking ikke vil få noe videre omfang med mindre staten kommer inn med stimuleringstiltak. Departementet foreslår derfor at staten tilbyr en delfinansiering av kommunenes utgifter til multidosepakking i de kommunale hjemmetjenestene. Statens delfinansiering foreslås begrenset til det folketrygden antas å spare gjennom redusert kassasjon.

Det foreslås at refusjonen fastsettes slik at utgiften blir like stor som antatt innsparing ved redusert kassasjon - om lag 5 mill. kroner. Departementet legger til grunn at en refusjon svarende til 500 kroner per bruker per år vil være tilstrekkelig til at nettovirkningen over kap. 2751 post 70 blir null i 2003. Over tid antas at folketrygden vil få en viss innsparing som følge av tiltaket.

Styrking som følge av forventet økt arbeidsinvandring

Det er lagt inn en styrking på 6 mill kroner som følge av forenklinger i regelverket som skal legge til rette for økt arbeidsinnvandring.

Egenandeler

Fra 1. oktober 2002 er personer over 67 år og uførepensjonister fritatt for egenandel for legemidler på blå resept. Det foreslås å gjeninnføre egenandel for disse gruppene fra 1. januar 2003. Egenandelen inngår i frikortordningen, og regjeringen ser fritaket som et lite målrettet skjermingstiltak. Innsparingen under denne posten er anslått til 1000 mill. kroner og under post 72 til 150 mill. kroner. Under kap. 2752 post 70 Refusjon av egenbetaling, frikortordningen er det anslått merutgifter på 750 mill. kroner.

Den maksimale egenandelen per resept foreslås økt fra 360 til 400 kroner fra 1. januar 2003.

Det foreslås bevilget 7177 mill. kroner for 2003.

Post 72 Sykepleieartikler

Hovedtrekk ved regelverket

Posten omfatter utgifter til spesielt medisinsk utstyr og forbruksmateriell som dekkes med hjemmel i folketrygdloven § 5-14.

Det kan ytes stønad til sykepleieartikler ved en rekke ulike sykdommer. De dominerende pasientgruppene er diabetikere (sukkersyke), stomipasienter (framlagt tarm) og pasienter med urininkontinens (urinlekkasje).

Sykepleieartikler forskrives av lege på blå resept på samme måte som legemidler. Pasientene betaler også egenandel etter samme regler som for legemidler, se omtale under post 70. Sykepleieartikler blir levert av apotek, bandasjister, forhandlere av sykepleieartikler og i noen tilfeller direkte fra produsent.

Fra 2002 er det innført en ordning med stønad fra trygden til hoftebeskyttere for å forebygge lårhalsbrudd. Stønadsordningen omfatter definerte høyrisikogrupper blant hjemmeboende eldre.

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2002 vedtok Stortinget at eldre over 67 år og uførepensjonister fritas for egenandel på blå resept fra 1. oktober 2002.

Resultatrapport

Utgiftene til sykepleieartikler var 858,7 mill. kroner i 2000 og 896,3 mill. kroner i 2001. Dette gir en vekst på ca. 4,4 pst., vesentlig lavere enn året før. For 2002 er det bevilget 1 017 mill. kroner.

Utfordringer og hovedprioriteringer

Målsettingen er at stønaden skal begrenses til utstyr og materiell som det er et reelt behov for. Prisene fastsettes i stor grad gjennom prisforhandlinger. Kvalitetssikringsarbeid knyttet til vurdering av nytt utstyr og materiell skal sikre at kvaliteten på de produktene som er ført opp på listene holder et tilfredsstillende nivå.

En forsøksordning for levering av diabetesutstyr, med valg av en eneleverandør på grunnlag av anbud, opphørte 30. juni 2002. Det er iverksatt en evaluering av forsøksordningen. Eevalueringsrapporten vil foreligge høsten 2002.

Budsjettforslag og nye tiltak for 2003

Fra 1. oktober 2002 er personer over 67 år og uførepensjonister fritatt for egenandel for spesielt medisinsk utstyr på blå resept. Det foreslås å gjeninnføre egenandel for disse gruppene fra 1. januar 2003. Egenandelen inngår i frikortordningen, og regjeringen ser fritaket som et lite målrettet skjermingstiltak. Innsparingen under denne posten er anslått til 150 mill. kroner. Det vises også til omtale under kap. 2751 post 70 Legemidler og kap. 2752 post 70 Refusjon av egenbetaling.

Maksimal egenandel per resept foreslås økt fra 360 til 400 kroner fra 1. januar 2003.

I forbindelse med forslaget om å legge det samlede ansvaret for behandlingshjelpemidler til helseforetakene, jf. også kap. 2790 post 70, er 3,6 mill. kroner overført til kap. 732 postene 71-75. Det gjelder elektrostimulator og biofeedback-apparat til bruk ved inkontinens.

For 2003 foreslås bevilget 1 027 mill. kroner.

Post 73 Ortopediske hjelpemidler m.v.

Bevilgningen er fra 2003 flyttet til kap. 2663 post 77 Ortopediske hjelpemidler m.v. under Sosialdepartementets del av folketrygdens budsjett.

Kap. 2752 Refusjon av egenbetaling

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

70

Refusjon av egenbetaling, frikortordningen

1 735 074

1 815 000

2 071 000

71

Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 2

90 000

Sum kap 2752

1 735 074

1 815 000

2 161 000

Post 70 Refusjon av egenbetaling, frikortordningen

Hovedtrekk ved regelverket

Ordningen med et årlig utgiftstak for egenandeler gjelder utgifter til legehjelp, psykologhjelp, laboratorieprøver, radiologiske undersøkelser og behandling, viktige legemidler og sykepleieartikler og reiser som folketrygden betaler for. Når utgiftstaket er nådd, får medlemmet et frikort som innebærer at folketrygden yter full dekning av disse utgiftene resten av kalenderåret.

For 2002 er utgiftstaket 1 350 kroner.

Resultatrapport

Utgifter til dekning av egenandeler i 2000 og 2001 (mill. kroner):

2000

2001

Endring, pst

Legehjelp

573,5

663,7

15,7

Psykologhjelp

48,2

58,4

21,2

Legemidler

683,4

771,8

12,9

Syketransport

185,4

241,2

30,1

I alt

1 490,4

1735,1

16,4

Som følge av økninger i egenandelene i perioden 1997-2001 og en forholdsvis begrenset heving av utgiftstaket, har refusjonsutgiftene i frikortordningen økt sterkt de siste årene. Utgiftene er mer enn fordoblet fra 1998 til 2001, fra 753 mill. kroner til 1 735 mill. kroner. Det ble utstedt 794 000 frikort i 2001, mot 693 000 i 1999, 290 000 i 1992 og 140 000 i 1986.

Utfordringer og hovedprioriteringer

Ordningen med et årlig utgiftstak for egenandeler ble innført i 1984 med sikte på å skjerme storbrukere av helsetjenester. Antall utstedte frikort de første årene - 130-140 000 pr. år - avspeilte dette. Egenandelstaket tilsvarte 15-20 egenandeler for legehjelp og legemidler på blå resept. Sammenholdt med utviklingen i konsumprisindeksen er utgiftstaket i 2002 reelt sett om lag 10 prosent lavere enn i 1984, mens de egenandelene som inngår i ordningen er blitt vesentlig høyere i løpet av perioden. Omfanget av frikortordningen har dermed blitt betydelig utvidet (se foran). Det kan nå være tilstrekkelig med 4-5 egenandeler for å nå taket, og det ble utstedt 794 000 frikort i 2001. Dette innebærer at mange med et relativt normalt forbruk av helsetjenester omfattes av skjermingsordningen, noe som representerer et betydelig administrativt arbeid både for brukerne og trygdeetaten.

En endring av det relative forholdet mellom nivået på de enkelte egenandelene og nivået på utgiftstaket, med sikte på i større grad å opprettholde ordningen som et skjermingstiltak for reelle storbrukere, kan oppnås ved å heve taket slik det foreslås for 2003.

Budsjettforslag og nye tiltak for 2003

Egenandelstaket for 2003 foreslås fastsatt til 1 850 kroner. Dette anslås å gi en innsparing på 380 mill. kroner og en viss reduksjon i antall frikort.

Fra 1. oktober 2002 er personer over 67 år og uførepensjonister fritatt for egenandel for legemidler og sykepleieartikler på blå resept. Fritaket ble anslått å gi en innsparing i frikortordningen på 750 mill. kroner. Nettoeffekt samlet ble anslått til 400 mill. kroner. Det foreslås å gjeninnføre egenandelen for disse gruppene fra 1. januar 2003, jf. kap. 2751 postene 70 og 72. Samme beløp er derfor lagt inn igjen i grunnlaget for budsjettforslaget for 2003. Bakgrunnen for reverseringen er at regjeringen ser fritaket for eldre og uføre som et lite målrettet tiltak og fremmer nå forslag om et nytt egenandelstak 2.

Forslaget om økning i egenandelstaket og gjenninnføre egenandeler for legemidler og sykepleieartikler for eldre og uførepensjonister påvirker hverandre gjensidig mht beregnet budsjettvirkning.

Det foreslås bevilget 2 071 mill. kroner for 2003.

Post 71 Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 2

Selv om frikortordningen gir en god utgiftsskjerming for de tjenestene som inngår i ordningen, opplever grupper av funksjonshemmede og mennesker med kronisk sykdom en opphopning av utgifter til helsetjenester som ikke omfattes av skjermingordningen. Dette har ført til behov for innføring av bedre skjermingsordninger.

Ved budsjettbehandlingen for 2002 ba Stortinget Regjeringen nedsette en arbeidsgruppe med deltakelse fra brukerorganisasjonene, som grunnlag for å legge fram for Stortinget et forslag til en ny skjermingsordning ("egenandelstak 2") i løpet av 2002, jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2001-2002). I forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2002 vedtok Stortinget at en "tak 2-ordning" skal innføres fra 1. januar 2003, jf. Innst. S. nr. 255 (2001-2002).

I mars 2002 nedsatte Helsedepartementet en arbeidsgruppe til å utrede en ny skjermingsordning, og innstillingen forelå i juni 2002. Gruppa hadde medlemmer blant annet fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Norsk Handikapforbund, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke og berørte departementer. På bakgrunn av forutsetningen om at en eventuell skjermingsordning skulle innføres allerede fra 2003 ble kommunale tjenester holdt utenfor mandatet.

Etter en vurdering av hvilke tjenester det ville være mulig og hensiktsmessig å inkludere i en ny takordning, konkluderte arbeidsgruppa med at ordningen burde omfatte egenandeler for følgende tjenester:

  • fysioterapi (ordningen med gratis fysioterapi for en rekke sykdomstilstander m.v. opprettholdes)

  • refusjonsberettiget tannbehandling, med unntak for kjeveortopedi (tannreguleringer)

  • opphold ved opptreningsinstitusjoner

  • behandlingsreiser til utlandet (klimareiser)

Arbeidsgruppa presenterte forutsetninger og utgiftsanslag for alternative nivåer på utgiftstaket, fra 3 000 til 5 000 kroner per kalenderår. Som mulig inndekning for utgiftene i forbindelse med skjermingsordningen, mente arbeidsgruppa det kunne være aktuelt med en viss økning i utgiftstaket i dagens frikortordning eller justeringer i ordningen med særfradrag ved skattelikningen for store helseutgifter.

Regjeringen foreslår at det fra 1. januar 2003 innføres en ordning med egenandelstak med utgangspunkt i arbeidsgruppas forslag. Taket settes til 4 500 kroner for 2003. Personer som i løpet av året har betalt egenandeler for de aktuelle tjenestene opp til egenandelstaket, vil få utstedt frikort som grunnlag for full refusjon av utgifter til tjenestene resten av kalenderåret.

For å oppnå et mer rimelig forhold mellom nivået på egenandelene og egenandelstaket, og dermed redusere den administrative belastningen ved takordningen både for brukerne og trygdeetaten, foreslås samtidig en vesentlig reduksjon i egenbetalingen for tannlegebehandling og opphold ved opptreningsinstitusjoner. Det foreslås bevilget 140 mill. kroner til økt refusjon for tannbehandling, jf. kap. 2711 post 72. Godkjent egenandel defineres som differansen mellom offentlig fastsatt honorar og trygdens refusjon. Beregner tannlegen honorar etter høyere satser, må mellomlegget dekkes av pasienten selv også etter at frikort er mottatt. Det foreslås videre bevilget 20 mill. kroner til økt refusjon for opphold ved opptreningsinstitusjoner, jf. kap. 2711 post 78. Egenandelen for slike vil dermed bli redusert fra 150 til 120 kroner per døgn, som eksempelvis tilsvarer en reduksjon fra 4 200 til 3 360 kroner for et fire ukers opphold.

På dette grunnlaget er utgiftene til selve skjermingsordningen anslått til 90 mill. kroner i 2003, slik at de samlede merutgiftene i forbindelse med skjermingsforslaget er på 250 mill. kroner. Det antas at det kan bli utstedt om lag 40 000 frikort per år, men både dette anslaget og utgiftsanslaget er relativt usikkert. Administrasjonsbudsjettet for trygdeetaten foreslås styrket med 5 mill. kroner til dekning av merarbeidet i forbindelse med takordningen, jf. kap 2600 under Sosialdepartementets budsjett.

Kap. 2755 Helsetjeneste i kommunene

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

61

Tilskudd til fastlønnsordning allmennleger

184 962

62

Tilskudd til fastlønnsordning fysioterapeuter , kan nyttes under post 71

154 345

195 000

207 000

70

Refusjon almennlegehjelp

2 091 821

2 360 000

2 721 000

71

Refusjon fysioterapi , kan nyttes under post 62

896 801

970 000

1 155 000

Sum kap 2755

3 327 929

3 525 000

4 083 000

Kommunene skal sørge for nødvendig helsetjeneste for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen, jf. kommunehelsetjenesteloven § 1-1. Kommunen skal bl.a. sørge for allmennlegetjeneste, herunder legevaktordning, og fysioterapitjeneste.

Fra 1. juni 2001 er fastlegeordningen innført på landsbasis. I denne forbindelse er ordningen med kommunalt driftstilskudd til allmennleger erstattet av et basistilskudd per innbygger på legens liste. For fastlønte allmennleger er ordningen med fastlønnstilskudd som et forenklet oppgjør fra folketrygden til kommunen erstattet av stykkprisrefusjoner til kommunen etter samme takstsystem som for privatpraktiserende leger. For fysioterapeuter ansatt i kommunen ytes fortsatt fastlønnstilskudd til kommunen.

Post 61 Tilskudd til fastlønnsordning allmennleger, kan nyttes under post 70

I forbindelse med fastlegereformen pr. 1. juni 2001 er ordningen med fastlønnstilskudd til allmennlegestillinger avviklet. I stedet utbetales trygderefusjoner etter refusjonstariffen også til kommuner som har fastlønte fastleger, jf. post 70. Det er derfor ikke ført opp beløp under post 61 for 2002 og 2003.

Post 62 Tilskudd til fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71

Bevilgningen gjelder tilskudd til fastlønte fysioterapeuter i kommunene. Bevilgningen kan nyttes under post 71, og må ses i sammenheng med denne, jf. omtale under post 71. Fastlønnstilskudd gis i stedet for stykkprisrefusjoner.

Utgiftene til fastlønnstilskudd for fysioterapeuter gikk ned med 6,3 pst. i 2001, og utgjorde 154,3 mill. kroner. Det er avsatt 195 mill. kroner for 2002.

Egenandelene for fysioterapi ble økt med 3,5 pst. fra 1. juli 2002. Som følge av justeringen av tilskuddet i forbindelse med takstoppgjøret i 2002 ble bevilgningen økt med 7 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 71 for 2001-2002.

Egenandelene for fysioterapi foreslås økt med 4 pst. fra 1. juli 2003.

Det føres opp 207 mill. kroner for 2003. Det er avsatt midler under Ymse-posten til økning av tilskuddet i 2003.

Post 70 Refusjon allmennlegehjelp, kan nyttes under post 61

Hovedtrekk ved regelverket

Etter folketrygdlovens § 5-4 ytes godtgjørelse for undersøkelse og behandling hos lege. Det er et vilkår for refusjon fra trygden at legen har fastlegeavtale med kommunen eller deltar i kommunalt organisert legevakt. Utgiftene dekkes etter forskrift fastsatt av Helsedepartementet. Formålet med stønaden fra folketrygden er å gi hel eller delvis kompensasjon for utgifter til helsetjenester ved sykdom, skade, lyte, familieplanlegging, svangerskap, fødsel og svangerskapsavbrudd.

Refusjonstariffen følger det samme systemet som Normaltariff for Den norske lægeforening. Denne fastsettes i forhandlinger mellom staten ved Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Kommunenes Sentralforbund og Den norske lægeforening.

Pasienten kan som hovedregel avkreves en egenandel. I visse tilfeller skal det ikke betales egenandel ved behandling. Dette gjelder bl.a.:

  • ved fødsel og ved behandling for sykdom i forbindelse med fødsel,

  • for skader eller sykdom som skyldes yrkesskade eller krigsskade

  • ved behandling av barn under 7 år

  • ved undersøkelse, behandling og kontroll for allmennfarlige smittsomme sykdommer.

Post 70 dekker også refusjon for trygdeerklæringer og tilskudd til legers fellesformål (fondsavsetninger).

Resultatrapport

Utgifter til privatpraktiserende allmennleger i 2000 og 2001 (mill. kroner):

2000

2001

Endring, pst.

Allmennleger med avtale

1 152,2

1 438,5

24,8

Allmennleger uten avtale

87,7

75,2

- 14,3

Allmennleger, legevakt

303,5

304,9

0,5

Legeerklæringer

35,1

163,0

364,4

Avsetning til fond

102,9

110,2

7,1

Sum kap. 2755 post 70

1 690,8

2 091,8

23,7

Fastlegeordningen ble innført på landsbasis per 1. juni 2001, og utviklingen i utgiftene er påvirket av dette. Nesten 3 700 leger er blitt fastleger. Fra 1999 til nå er det opprettet om lag 360 ny legehjemler i kommunene, hvorav ca. halvparten er tildelt leger som tidligere drev praksis uten kommunal avtale. Samtidig med innlemmingen av disse legene i fastlegeordningen er innstrammingen i retten til refusjon for yrkesutøvere uten driftsavtale, som ble gjennomført i 1998 for legespesialister, psykologer og fysioterapeuter, gjort gjeldende også for allmennleger. Pasientenes egenandeler er blitt vesentlig lavere hos leger som tidligere drev praksis uten kommunal avtale, men som nå er blitt fastleger. Fra 1. juni 2001 omfatter refusjonsutgiftene også faslønns- og turnusleger. Utgifter til legeerklæringer ble ført på egen konto fra 2000, men er sterkt underrapportert dette året.

Egenandelene for legehjelp ble økt med 3,5 fra 1. juli 2002. Som følge av takstoppgjøret per 1. juli 2002 ble bevilgningen økt med 145 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 71 for 2001-2002.

Budsjettforslag og nye tiltak for 2003

Egenandelene for legehjelp foreslås økt med 4 pst. fra 1. juli 2003.

For 2003 foreslås bevilget 2 721 mill. kroner.

Post 71 Refusjon fysioterapi, kan nyttes under post 62

Hovedtrekk ved regelverket

Utgiftene dekkes etter folketrygdloven § 5-8 og etter forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi. Forskriften angir bl.a. hvilke former for fysioterapi det kan gis stønad til, og de medisinske vilkår for stønad. Det er et vilkår for refusjon at fysioterapeuten har avtale om driftstilskudd med kommunen og at behandlingen er rekvirert av lege.

Honorartariffen fastsettes gjennom årlige forhandlinger mellom staten ved Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Kommunenes Sentralforbund og Norsk Fysioterapeutforbund. Hovedregelen er at pasienten selv skal betale differansen mellom fysioterapeutens honorar og trygdens refusjonsbeløp (egenandeler).

Enkelte pasienter betaler ikke egenandeler. Det gis godtgjørelse etter honorartakst (dvs. ingen egenandel) ved nærmere angitte diagnoser (diagnoselista), ved yrkesskade og for barn opp til 7 år.

Tilskudd til kommuner med fastlønnsstillinger for fysioterapeuter føres opp under post 62. Dersom kommunene velger å ansette fysioterapeuter i fastlønte stillinger i stedet for å inngå driftsavtaler, vil dette i utgangspunktet resultere i en reduksjon i utgiftene på post 71, mot en økning på post 62. Bevilgningene kan derfor benyttes gjensidig under den andre posten.

Resultatrapport

Utgifter til privatpraktiserende fysioterapeuter i 2000 og 2001 (mill. kroner):

2000

2001

Endring, pst.

Refusjon til fysioterapeuter med avtale

775,5

869,0

12,1

Refusjon til fysioterapeuter uten avtale

8,6

11,3

31,4

Avsetning til fond

13,4

16,5

23,1

Sum kap. 2755 post 71

797,5

896,8

12,5

Fra 1. juli 1998 ble det gjennomført innskrenkning i refusjonsretten for fysioterapeuter uten driftsavtale. De fleste fysioterapeutene som ville ha mistet refusjonsretten, fikk driftsavtale med kommunene, og refusjonsutgiftene til fysioterapeuter uten driftsavtale er redusert fra 53 mill. kroner i 1997 til 11,3 mill. kroner i 2001.

Ordningen med gratis fysioterapi for personer med kroniske lidelser m.v. ble utvidet innenfor en ramme på 10 mill. kroner fra 1. juli 2001 og ytterligere 10 mill. kroner fra 1. juli 2002. Egenandelene for fysioterapi ble økt med 3,5 pst. fra 1. juli 2002. Som følge av takstoppgjøret per 1. juli 2002 ble bevilgningen for 2002 økt med 45 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 71 for 2001-2002.

Budsjettforslag og nye tiltak for 2003

Egenandelene for fysioterapi foreslås økt med 4 pst. fra 1. juli 2003.

For 2003 foreslås bevilget 1 155 mill. kroner.

Programkategori 30.90 Andre helsetiltak

Utgifter under programkategori 30.90 fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

Pst. endr. 02/03

2790

Andre helsetiltak

538 710

561 500

432 000

-23,1

Sum kategori 30.90

538 710

561 500

432 000

-23,1

Utgifter under programkategori 30.90 fordelt på postgrupper

 

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

Pst. endr. 02/03

70-89

Andre overføringer

538 710

561 500

432 000

-23,1

Sum kategori 30.90

538 710

561 500

432 000

-23,1

Kap. 2790 Andre helsetiltak

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

70

Bidrag, lokalt

404 910

530 500

359 000

71

Refusjon bedriftshelsetjenester

20 000

72

Sykebehandling i utlandet

133 800

11 000

73 000

Sum kap 2790

538 710

561 500

432 000

Overført fra 2001 til 2002:

Post 72: 604 200 000 kroner.

Sykebehandling i utlandet, legemidler og tannbehandling for visse grupper er viktige formål det kan ytes bidrag til under dette kapitlet. I november 2000 ga Stortinget en særskilt bevilgning ("utenlandsmilliarden") til kjøp av helsetjenester i utlandet for pasienter som har stått på venteliste for behandling i Norge. Bevilgningen ble overført til 2001, og ordningen er videreført også i 2002.

Post 70 Bidrag, lokalt

Hovedtrekk ved regelverket

Med hjemmel i folketrygdloven § 5-22 kan det ytes bidrag til dekning av utgifter til helsetjenester når utgiftene ikke ellers dekkes etter folketrygdloven eller andre lover.

Departementet har i forskrift gitt Rikstrygdeverket fullmakt til å fastsette retningslinjer for ytelse av bidrag.

De viktigste bidragsformålene målt etter utgiftenes størrelse er legemidler, surstoff, tannbehandling og briller til barn.

Etter hovedregelen kan det ikke ytes bidrag dersom engangsutgiftene eller de samlede utgifter til det aktuelle formålet i løpet av 12 måneder er mindre enn 1 200 kroner. Overstiger utgiftene 1 200 kroner, kan det fra 1. januar 2002 ytes bidrag med 90 pst. av de overskytende utgifter. Mange formål dekkes imidlertid fullt ut.

Når det ytes bidrag til behandling, kan det samtidig ytes bidrag til eventuelle nødvendige reise- og oppholdsutgifter. Disse kan dekkes etter de samme regler og takster som gjelder for reise- og oppholdsutgifter ved pliktmessige ytelser, jf. §§ 5-16 til 5-18 i folketrygdloven.

Fra 1. januar 2002 ble ordningen med bidrag til fysikalsk behandling i utlandet utvidet ved at vilkåret om deltakelse i organisert helsereise bortfalt. Pensjonister og andre på feriereise eller langtidsopphold i områdene der de norske behandlingsstedene i Syden ligger, kan nå få bidrag til fysikalsk behandling under oppholdet.

Fra 1. januar 2002 gis det stønad til gratis p-piller for jenter i alderen 16 til 19 år. Fra samme tidspunkt gis det også bidrag til protetisk tannbehandling etter organtransplantasjon m.v.

I 2000 ble det åpnet for at det også kunne ytes bidrag til kurs/opphold ved Doman-instituttet i Philadelphia.

Resultatrapport

Utgiftene på budsjettposten var 405 mill. kroner i 2001, 7,5 pst. høyere enn året før. Saldert budsjett for 2002 var 530,5 mill. kroner.

Ved Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2002 ble det vedtatt full egenbetaling for utgifter i forbindelse med assistert befruktning. Ved behandlingen av St.prp. nr. 59 (2001-2002) Om spesialisthelsetjenestens økonomi og budsjett 2002, jf. Innst. S. nr. 243 (2001-2002), vedtok Stortinget å redusere samlet egenbetaling for inntil tre forsøk til 18 000 kroner, fordelt med 3 000 kroner for sykehusbehandlingen og 15 000 kroner for de legemidlene som medgår i behandlingen. Begrensningen i egenbetaling ble iverksatt 1. juli 2002 med tilbakevirkende kraft fra 1. januar 2002. Legemiddelutgiftene dekkes over denne posten, og det ble bevilget 20 mill. kroner til formålet for 2002.

Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 63 (2001-2002), jf. Innst. S. nr. 255 (2001-2002), ble det vedtatt å innlemme legemidlene Aricept, Exelon og Reminyl, som benyttes i forbindelse med behandling av Alzheimers sykdom, i blåreseptordningen. I den forbindelse ble det overført 25 mill. kroner fra denne posten til kap. 2751 post 70 Legemidler.

Utfordringer og hovedprioriteringer

Som en del av arbeidet med forenklet forvaltning på helsetjenesteområdet vurderer departementet å overføre flere bidragsformål til pliktmessig dekning etter folketrygdloven eller til andre forvaltningsnivåer (kommuner og regionale helseforetak). Målsettingen er bl.a. å gjøre regelverket lettere tilgjengelig for brukerne. Det er grunn til å tro at dette vil føre til at brukerne lettere vil kunne få de ytelser de har krav på.

Budsjettforslag og nye tiltak for 2003

Fra 2003 foreslås ansvaret for behandlingshjelpemidler og tilhørende forbruksmateriell, som i dag dekkes over bidragsordningen, overført til de regionale helseforetakene. Dette gjelder blodtrykksapparat og stetoskop, lommespirometer, pulsator, surstoff, søvnutstyr, sprøytepumpe, forbruksmateriell ved alvorlige brannskader og hjemmebehandling ved cystisk fibrose. For brukerne vil dette innebære at helseforetakene blir fullt ut ansvarlige for utgifter knyttet til spesialisert behandling i hjemmet. Brukerne får dermed én ansvarlig instans å forholde deg til. Den faglige instans som initierer behandlingen, blir også ansvarlig for nødvendig utstyr og forbruksmateriell. I denne forbindelse foreslås 114,7 mill. kroner overført fra denne posten til kap. 732 Regionale helseforetak postene 71-75. Det vises til nærmere omtale under dette kapitlet.

Det foreslås at innslagspunktet for bidrag fra trygden etter hovedregelen heves fra 1 200 til 1 500 kroner fra 1. januar 2003. Dette innebærer at det kan gis bidrag på 90 pst. av utgiftene som overstiger 1 500 kroner i løpet av 12 måneder.

Sosial- og helsedirektoratet har etablert en faggruppe som kan vurdere enkeltsaker. Faggruppen forutsettes å samarbeide med habiliteringstjenesten når det gjelder vurdering av tilbudet til funksjonshemmede barn. Departementet foreslår at det for de barn/familier som ønsker trening etter Doman-metoden, ytes bidrag fra folketrygden etter ordningen som gjelder for kurs/samlinger for familier med barn som har sjeldne sykdommer. Forutsetningen er at faggruppen i samarbeid med habiliteringstjenesten finner at barnet ikke har eller kan få et tilfredsstillende tilbud i Norge. Det er satt av 2 mill. kroner til dette formålet.

For 2003 foreslås bevilget 359 mill. kroner.

Post 72 Sykebehandling i utlandet

Rikstrygdeverket forvalter to ordninger for sykebehandling i utlandet: Forskrift om bidrag til behandling i utlandet og om klagenemnd for bidrag til behandling i utlandet og Prosjekt - kjøp av helsetjenester i utlandet.

Forskrift om bidrag til behandling i utlandet og om klagenemnd for bidrag til behandling

Med hjemmel i folketrygdloven §§ 5-22, 20-9 og 21-17 har departementet gitt forskrift om bidrag til behandling i utlandet og om klagenemnd for bidrag til behandling. Hovedvilkåret for dekning av utgifter til behandling i utlandet er at behandling i Norge ikke kan gis på grunn av manglende medisinsk kompetanse. Rikstrygdeverket behandlet i 2001 om lag 430 søknader. Av disse ble ca. 60 pst. innvilget. Utgiftsført beløp var 16,45 mill. kroner. Det foreslås bevilget 18 mill. kroner for 2003.

Det ble 1. januar 1999 opprettet en egen klagenemnd for bidrag til behandling i utlandet, som behandler klager på vedtak truffet av Rikstrygdeverket i første instans. Bevilgningen til klagenemnda er ført under kap. 2603 Trygderetten.

Prosjekt - kjøp av helsetjenester i utlandet

Prosjekt - kjøp av helsetjenester i utlandet ble igangsatt 15. januar 2001 på bakgrunn av Stortingets vedtak høsten 2000 om å bevilge 1 mrd. kroner til ny ordning med behandling av pasienter i utlandet, jf. Innst. S. nr. 24 (2000-2001).

Hovedformålet med bevilgningen var å øke behandlingskapasiteten og redusere ventetiden for utsatte pasientgrupper. Det er dessuten etablert en rekke prosjekter for pasienter med lidelser som krever behandling det ikke finnes tilstrekkelig kompetanse på innenlands. Prosjektene er lagt opp slik at de bidrar til kompetanseoverføring til norske behandlingsinstitusjoner.

Ca. 4 000 pasienter ble behandlet i utlandet gjennom prosjektet i 2001, mens tallet for 2002 ligger an til å bli noe høyere.

Prosjekt - kjøp av helsetjenester i utlandet har vist seg å bli et viktig supplement til det innenlandske offentlige tilbudet. Det har bidratt til å øke behandlingskapasiteten og redusere ventetidene for utsatte pasientgrupper. Videre har det ført til kompetanseutvikling i norske sykehus. Ikke minst har prosjektet satt fokus på ventelistesituasjonen ved norske sykehus, og gitt sykehusene en anledning til å gjennomgå og kvalitetssikre sine ventelister.

Departementet vil videreføre ordningen med behandling i utlandet i 2003, begrenset til:

  • Igangsatte prosjekter for enkelte prioriterte pasientgrupper, herunder pasienter med alvorlige spiseforstyrrelser, sammensatte rygglidelser, Parkinsons sykdom, prostata-kreft, visse hjertelidelser og Cochlea implantasjon.

  • Behandlingsreiser til utlandet (klimareiser) for nye grupper funksjonshemmede som pasienter med revmatiske sykdommer, polio og cerebral parese, jf. kap 739.70.

En begrenset videreføring i 2003 vil være en overgangsordning i påvente av at departementet utreder endringer i pasientrettighetsloven. Målsettingen er utvidelse av retten til fritt sykehusvalg og nødvendig helsehjelp.

I St.prp. nr. 63 (2001-2002) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002, er det redegjort for at det erfaringsmessig kan gå ca. 4 måneder fra pasienten får tilbud om behandling i utlandet til utgiftene er regnskapsført i Rikstrygdeverket. For å kunne behandle pasienter også siste del av 2002, vil noe av bevilgningen for 2002 komme til utbetaling først i 2003. Som allerede varslet i nevnte proposisjon, vil derfor departementet eventuelt fremme forslag om nødvendig gjenbevilgning i 2003.

Det foreslås 55 mill. kroner til videreføring av ordningen med behandling i utlandet for 2003. Av dette avsettes 15 mill. kroner til behandlingsreiser til utlandet for nye grupper funksjonshemmede. I tillegg foreslås 5 mill. kroner til Rikstrygdeverket for administrasjon av ordningen, jfr. kap. 2600 Trygdeetaten.

Til forsiden