8 Gjennomføringen av inneværende års budsjett

I dette kapitlet gis det en oversikt over gjennomføringen av inneværende års budsjett basert på anslag på regnskap for 2003. I tillegg gis det en oversikt over statsregnskapet per 30.6.2003.

8.1 Anslag på regnskap 2003

8.1.1 Statsbudsjettets utgifter

Anslag på regnskap til utgiftsbevilgninger på statsbudsjettet for 2003 utgjør 838,6 mrd. kroner. Da er lånetransaksjoner og overføringer fra Statens petroleumsfond inkludert. Dette er en økning på 7,3 mrd. kroner i forhold til det budsjettet som Stortinget vedtok i fjor høst.

Siden saldert budsjett har anslag på utgiftene økt med 5,1 mrd. kroner, utenom utgifter til petroleumsvirksomheten, lånetransaksjoner og overføring til Statens petroleumsfond. Av denne utgiftsøkningen på 5,1 mrd. kroner skyldes 1,3 mrd. kroner vedtak i Stortinget før Revidert nasjonal-budsjett 2003. Stortingets behandling av bevilgningsendringer i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2003 og trygdeoppgjøret reduserte utgiftene med 0,1 mrd. kroner utenom dagpenger. Økte anslag på dagpenger og renteutgifter har siden saldert budsjett økt med henholdsvis 2,8 mrd. kroner og 1,1 mrd. kroner.

I saldert budsjett var det avsatt 7,1 mrd. kroner under kapittel 2309 Tilfeldige utgifter. Avsetningen ble redusert med 0,5 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2003 og trygdeoppgjøret, bl.a. som følge av nye anslag for lønnsveksten. Trygdeoppgjøret mv. er nå gjennomført og fordelt på kapitler til overføringer til private. De økte bevilgningene til trygdeoppgjør mv. utgjør samlet 4,9 mrd. kroner. I anslag på regnskap er det lagt til grunn at bevilgningene til trygdeoppgjør mv. dekkes ved reduksjon av kapittel 2309 Tilfeldige utgifter. Dette forklarer også at nivået på driftsutgiftene er redusert i forhold til saldert budsjett ettersom kapittel 2309 i sin helhet er bevilget som driftsutgifter, mens konsekvensene av trygdeoppgjør utbetales på overføringsposter. Bevilgningen til tilfeldige utgifter skal også dekke uforutsette utgifter til tilleggsbevilgninger 2. halvår og overskridelsestillatelser som Finansdepartementet har fullmakt til å gi. Regjeringen vil fremme forslag om nedsettelse av kapittel 2309 i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet 2003 senere i høst. Det bør normalt stå igjen om lag 75 mill. kroner på kapitlet etter ny saldering av budsjettet. Beløpet skal være tilstrekkelig til å dekke gitte overskridelsesfullmakter og beløp som regnskapsføres direkte på posten.

Anslaget for utlån, aksjetegning mv. er økt med 5,2 mrd. kroner siden saldert budsjett, hvorav 2,5 mrd. kroner skyldes utlån til forvaltning av statlig eierskap, mens økt fondskapital i Fondet for forskning og nyskaping utgjør 1,8 mrd. kroner. I tillegg er det bevilget 1,0 mrd. kroner i økte utlån til Den Norske Stats Husbank. Imidlertid er utlån til boliglån for statsansatte redusert med 1,0 mrd. kroner. Den øvrige netto endringen i utlån, aksjetegning mv. utgjør 0,9 mrd. kroner. Forventet nedbetaling av statsgjeld i 2003 anslås uendret i forhold til saldert budsjett 2003, dvs. 5,0 mrd. kroner.

8.1.2 Statsbudsjettets inntekter

De samlede inntektene på statsbudsjettet for 2003 anslås nå til 818,7 mrd. kroner. Da er lånetransaksjoner og overføringer fra Statens petroleumsfond inkludert. Dette er en økning på 13,1 mrd. kroner i forhold til det budsjettet som Stortinget vedtok i fjor høst.

Inntekter utenom petroleumsinntekter, lånetransaksjoner og overføring fra Statens petroleumsfond anslås nå å bli 19,0 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett.

Anslagene for skatter og avgifter fra Fastlands-Norge er redusert med 16,5 mrd. kroner siden saldert budsjett. De reviderte tallene for 2003 er basert på en gjennomgang av statistikken for innbetalte skatter og avgifter hittil i år, samt nye anslag for bl.a. sysselsetting, etterspørsel, lønninger og priser. Direkte skatter og folketrygdeavgifter er redusert med 7,3 mrd. kroner. Merverdi- og investeringsavgiften er redusert med 7,4 mrd. kroner, mens øvrige særavgifter og toll samlet sett er redusert med 1,7 mrd. kroner. En stor del av nedgangen i merverdiavgiften skyldes en faseforskyvning av registrering av innbetalingene fra 2003 til 2004. Denne faseforskyvningen korrigeres det for ved beregning av det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet.

Bevilgningene for utbytte er i 1. halvår samlet sett økt med 0,7 mrd. kroner. Denne økningen skyldes endrede resultatanslag for Norsk Hydro ASA, Telenor ASA, Kongsberg Gruppen ASA og Statkraft SF. Denne økningen motvirkes i noen grad av redusert utbytte fra Arcus AS. Anslaget for renteinntekter er redusert med 3,6 mrd. kroner. Nedgangen skyldes både reduserte renteinntekter fra Statsbankene og fra statskassens foliokonto i Norges Bank.

Anslaget under kapittel 5309 Tilfeldige inntekter forventes å bli 1 mrd. kroner lavere enn budsjettert. Hovedårsaken er at salget av Vestbanetomta ikke kan gjennomføres som planlagt i 2003. Anslaget for andre inntekter økes samlet sett med 1,4 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2003. Dette skyldes i hovedsak økte inntekter til refusjon av ODA-godkjente utgifter og støtte til skipsbygging.

Tilbakebetalinger mv. av lån forventes nå å bli 67,7 mrd. kroner, som er 10,9 mrd. kroner høyere enn saldert budsjett. Hovedårsaken er salg av aksjer i Telenor ASA.

8.1.3 Folketrygdens utgifter og inntekter. Finansieringsbehov

Folketrygdens inntekter og utgifter er inkludert i statsbudsjettet. Folketrygdens finansieringsbehov, som framkommer ved at folketrygdens inntekter bare delvis finansierer folketrygdens utgifter, dekkes ved et statstilskudd gitt gjennom et eget vedtak. Ved salderingen av statsbudsjettet høsten 2002 samtykket Stortinget i at det anslåtte finansieringsbehovet på 65,8 mrd. kroner ble dekket.

Tilleggsbevilgninger som er vedtatt hittil i år, øker utgiftene under folketrygden med 5,5 mrd. kroner. For 2. halvår legges det til grunn en netto økning i bevilgningene på 0,7 mrd. kroner under folketrygden. Folketrygdens inntekter fra trygdeavgiften og arbeidsgiveravgiften anslås å bli 1,0 mrd. kroner lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Folketrygdens finansieringsbehov anslås derfor nå til 73,0 mrd. kroner. Det vil bli fremmet et forslag til vedtak på finansieringsbehovet basert på anslagsendringer gjennom året, i nysalderingsproposisjonen senere i høst.

8.1.4 Petroleumsvirksomhetens utgifter og inntekter

Oversikt over petroleumsvirksomhetens utgifter og inntekter

Petroleumsutgifter

Utgiftene til petroleumsvirksomhet består av andelen av investeringer på sokkelen som dekkes av SDØE, overføringer til Statens petroleumsforsikringsfond og utgifter knyttet til disponering av innretninger på sokkelen.

Utgiftene til petroleumsvirksomheten anslås til 20,0 mrd. kroner i 2003. Dette er 3,9 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett 2003.

Petroleumsinntekter

Inntektene fra SDØE omfatter i hovedsak driftsresultat, avskrivninger og renter. Inntektene fra SDØE anslås til 85,7 mrd. kroner i 2003. I saldert budsjett var inntektene fra SDØE anslått til 77,3 mrd. kroner.

Videre omfatter inntektene fra petroleumsvirksomheten skatt og avgift på utvinning, inkludert CO ₂-avgift, samt aksjeutbytte fra Statoil. Betalte skatter og avgifter, inkludert CO ₂-avgift, fra petroleumsvirksomheten i 2003 anslås til 95,1 mrd. kroner. Anslaget er 11,5 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett for 2003.

Netto kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten anslås nå til 165,9 mrd. kroner. Dette er knapt 6,9 mrd. kroner lavere enn saldert budsjett for 2003.

Statens petroleumsfond

Nettoinntektene fra petroleumsvirksomhet anslås nå å bli 6,9 mrd. kroner lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Statsbudsjettets netto kontantstrøm skal etter lov om Statens petroleumsfond i sin helhet overføres til fondet.

I henhold til retningslinjene for Petroleumsfondet, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 (1995-96), skal det ved framleggelsen av Gul bok for det kommende år vurderes om det er nødvendig å fremme egen proposisjon med forslag til endringer i kapittel 5800 Overføring fra fondet, eller om dette kan vente til nysalderingen. Kapittel 5800 skal økes hver gang det vedtas svekkelser av budsjettbalansen, f.eks. gjennom tilleggsbevilgninger som ikke dekkes av avsetningen for tilleggsbevilgninger under kapittel 2309. Samlet overføring fra fondet er i saldert budsjett fastsatt til 34,8 mrd. kroner. Det oljekorrigerte underskuddet for 2003 anslås nå til 59,0 mrd. kroner, eller 24,2 mrd. kroner høyere enn bevilget beløp. Det er i anslag på regnskap for 2003 lagt til grunn at anslag på tilleggsbevilgninger på utgiftssiden som vil bli fremmet i 2. halvår, dekkes ved reduserte avsetninger for ymse utgifter. Det er imidlertid lagt til grunn at reduserte inntektsbevilgninger på 1,0 mrd. kroner ikke dekkes inn. Dette skyldes at bevilgningen på kapittel 5309 Tilfeldige inntekter reduseres med 1,0 mrd. kroner, hovedsakelig som følge av utsatt salg av Vestbanetomta fra 2003 til 2004. Det er fortsatt usikkerhet knyttet til behovet for tilleggsbevilgninger i 2. halvår og dermed også anslaget for det oljekorrigerte underskuddet i 2003. Regjeringen vil derfor komme tilbake med oppdaterte anslag for, og eventuelt forslag om, endret overføring fra Petroleumsfondet til statskassen i nysalderingsproposisjonen for 2003.

8.1.5 Oppsummering. Saldering og finansieringsbehov

Statsbudsjettet gjøres opp i balanse etter tilbakeføring fra Statens petroleumsfond. Statsbudsjettets finansieringsbehov vil derfor være knyttet til netto utlån og gjeldsavdrag på tidligere opptatte lån. Brutto finansieringsbehov ble i saldert budsjett 2003 anslått til 25,7 mrd. kroner. Bruttofinansieringsbehovet anslås nå til 19,9 mrd. kroner.

8.2 Statsregnskapet medregnet folketrygden for 1. halvår 2003

Dette avsnittet gir en oversikt over statsregnskapet per 30.6.2003. Regnskapstallene er sammenstilt med saldert budsjett. Tabellene i avsnittet viser også hvor stor andel av bevilgningen i saldert budsjett som er regnskapsført. Anslagsendringer og bevilgninger som er vedtatt etter at budsjettet ble saldert i Stortinget i fjor høst, inngår således ikke i andelen av bevilgninger som er regnskapsført.

8.2.1 Statsbudsjettets utgifter

Statsregnskapet medregnet folketrygden viser at det per 30. juni 2003 er regnskapsført utgifter på 406,1 mrd. kroner. Det utgjør 49 pst. av bevilgningene. Tabell 8.6 viser hvordan beløpet fordeler seg på utgiftsarter.

8.2.2 Statsbudsjettets inntekter

De totale inntektene utenom lånetransaksjoner utgjør 382,3 mrd. kroner i perioden 1. januar - 30. juni 2003. Det tilsvarer 47 pst. av bevilgningen. Tabell 8.7 viser hvordan inntektene fordeler seg etter art.

8.2.3 Petroleumsvirksomhetens utgifter og inntekter

Netto kontantstrømmen utgjør 89,0 mrd. kroner i perioden 1. januar - 30. juni 2003. Det tilsvarer drøyt 51 pst. av bevilgningene.

8.2.4 Oppsummering. Saldering og finansieringsbehov

Regnskapet per 30.6.2003 viser et brutto finansieringsbehov på -8,5 mrd. kroner.

For nærmere detaljer vedrørende statsregnskapet for 1. halvår 2003 vises til tabellene i vedlegg 2.