St.prp. nr. 1 (2003-2004)

Den kongelige proposisjon om statsbudsjettet medregnet folketrygden for budsjetterminen 1. januar - 31. desember 2004

Til innholdsfortegnelse

2 Hovedprioriteringer i budsjettet

2.1 Oversikt

Regjeringens budsjettforslag er godt tilpasset situasjonen i norsk økonomi. Budsjettet skal bidra til å styrke grunnlaget for en vekstkraftig økonomi og dermed sikre og skape arbeidsplasser. Derfor har Regjeringen i perioden 2002-2004 lagt stor vekt på å bedre rammebetingelsene for næringslivet. Reduserte skatter og avgifter på til sammen vel 19,8 mrd. kroner, hvorav store deler har gått til næringslivet, understreker dette. Regjeringen vil også bidra til å styrke norsk økonomi gjennom et effektivt skattesystem, modernisering av offentlig sektor, mer virksom konkurranse og et godt fungerende arbeidsmarked. Antall tiltaksplasser for arbeidsledige videreføres i 2004 på samme nivå som i 2. halvår 2003.

Regjeringen har prioritert å videreføre og styrke de sentrale velferdsordningene. Det er sterk vekst i de regelbundne utgiftene, særlig i folketrygdens ordninger hvor det anslås en reell vekst i utgiftene (utenom dagpenger) på om lag 5 mrd. kroner fra anslag på regnskap for 2003 til 2004. I forhold til saldert budsjett 2003 er det en nominell vekst i folketrygdens samlede utgifter på om lag 15 mrd. kroner når det er tatt hensyn til tekniske omlegginger.

I 2004-budsjettet har Regjeringen funnet plass til å prioritere flere sentrale politikkområder i tråd med Sem-erklæringen. Regjeringens hovedprioriteringer i 2004-budsjettet er:

  • Flere plasser og lavere foreldrebetaling i barnehagene i tråd med barnehageforliket.

  • Økt innsats i helsesektoren, gjennom høy aktivitet og store investeringer i sykehus, samt videre opptrapping av psykiatrisatsingen.

  • Vesentlig styrking av kommuneøkonomien.

  • Utdanning og forskning ved bl.a. å fullfinansiere Kvalitetsreformen i høyere utdanning og oppfølging av opptrappingsplanen for forskning.

  • Økt internasjonal bistand.

  • Styrking av kollektivtransporten.

2.2 Omtale av enkelte satsingsområder

2.2.1 Flere barnehageplasser og lavere foreldrebetaling

Regjeringen følger opp barnehageforliket som ble inngått mellom partiene på Stortinget 11. juni 2003. Det innebærer at Regjeringens budsjettforslag for 2004 legger opp til å styrke barnehagenes økonomi slik at målene om lavere foreldrebetaling, økt utbygging og økonomisk likeverdig behandling av private og kommunale barnehager kan nås i løpet av perioden 2004-2005. Regjeringen foreslår å bevilge tilstrekkelig med midler til å oppfylle målet om en samlet offentlig finansiering på 80 prosent av kostnadene fra 1. mai 2004.

Samlet innebærer Regjeringens forslag økte midler til barnehagesektoren med vel 2,8 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett for 2003. Det tilsvarer en reell vekst på mer enn 2,3 mrd. kroner. Økningen inkluderer effekten av skattefritak for arbeidsgivers betaling av barnehageplasser for ansattes barn.

Regjeringens høyest prioriterte mål i barnehagepolitikken er barnehageplass til alle som ønsker det. I barnehageforliket er det tallfestet at det skal etableres nye barnehageplasser til 40 000 barn i perioden 2002-2005. Barne- og familiedepartementet vil gjennomføre årlige behovsvurderinger som grunnlag for eventuelle justeringer av antall barnehageplasser som er nødvendig for å oppnå full behovsdekning. Regjeringen legger opp til at det skal etableres nye plasser til 12 000 barn i 2004. Det er lagt inn om lag 260 mill. kroner til dette i budsjettet for 2004 (netto om lag 160 mill. kroner når en korrigerer for redusert kontantstøtte). For ytterligere å stimulere til økt utbygging av nye barnehageplasser, ble det fra 1. august i 2003 innført et statlig investeringstilskudd til etablering av nye barnehageplasser. De nye satsene gjaldt også de barnehagene som hadde fått utbetalt stimuleringstilskudd etter gamle satser fra 1. januar til 31. juli 2003. Målet med ordningen er i sterkere grad å kompensere barnehageeier for merkostnader ved etablering av nye barnehageplasser. For å gi en ekstra stimulans til utbygging av nye barnehageplasser, foreslår Regjeringen at denne ordningen videreføres i 2004. Innføringen av en generell momskompensasjonsordning for kommunesektoren og for private tjenesteprodusenter av oppgaver som kommunene ved lov er pålagt å ha ansvaret for, innebærer isolert sett en fordel for barnehagesektoren. Momskompensasjonen vil være knyttet til både drifts- og investeringsutgifter for barnehageeierne. Innføring av ordningen innebærer derfor reelt sett vesentlig lavere investeringsutgifter per barnehageplass enn det som lå til grunn da en fastsatte det statlige investeringstilskuddet for 2003. For å videreføre en om lag uendret statlig stimulans til etablering av nye barnehageplasser, er investeringstilskuddssatsene redusert tilsvarende den isolerte fordelen av at moms på investeringer vil bli refundert. Den statlige stimulansen til utbygging av nye barnehageplasser kommer i tillegg til den samlede offentlige finansieringen på 80 prosent.

Innenfor den samlede offentlige finansieringen på 80 prosent foreslår Regjeringen å legge inn om lag 1/2 mrd. kroner til opprettelsen av en skjønns-pott som skal administreres av fylkesmennene. Bevilgningen skal sikre barnehageforlikets vedtak om en maksimalprisgrense på om lag 2 750 kroner fra 1. mai 2004 (pris- og kostnadsjustert i forhold til 2 500 kroner regnet i 2002-priser). Bevilgningen gis som driftsstøtte til både offentlige og private barnehager i kommunene. Den samlede offentlige finansieringen i 2004 legger også til rette for at gjeldende satser for statlig driftstilskudd, som ble betydelig økt fra 1. august 2003, videreføres i 2004. En generell prisjustering av satsene kommer i tillegg.

Regjeringen vil i løpet av høsten 2003 forelegge Stortinget forslag til forskrift om skattefritak for arbeidsgivers betaling av barnehageplasser for ansattes barn. Dette er i tråd med Stortingets vedtak, jf. Budsjett-innst.S. nr. II (2002-2003) punkt 6.2. Virkningen av endringen anslås på usikkert grunnlag til om lag 300 mill. kroner påløpt og 250 mill. kroner bokført i 2004, jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Som et ledd i oppfølgingen av barnehageforliket vil Regjeringen sende utkast til to forskrifter på høring høsten 2003. Det er forskrift om nasjonale regler for foreldrebetaling i barnehagen og forskrift om kommunal plikt til økonomisk likeverdig behandling av alle barnehager.

Forskrift om foreldrebetaling i barnehagene vil inneholde regler om innføring av en fleksibel maksimalpris på foreldrebetalingen i tråd med barnehageforliket. Dette innebærer at det innføres en maksimalgrense for foreldrebetalingen fra 1. mai 2004 (trinn 1). Forskriften vil videre, med virkning fra 1. august 2005 (trinn 2), regulere innføringen av en maksimalgrense som er lavere enn maksimalgrensen i trinn 1. Tidspunktet for innføringen av trinn 2 vurderes på nytt hvis ikke målet om tilnærmet full behovsdekning nås i løpet av 2005.

For å sikre 80 prosent offentlig finansiering, forutsettes det at kommunene opprettholder sin finansiering på dagens nivå. Det er en stor utfordring å utvikle en hensiktsmessig offentlig finansiering innenfor rammene av barnehageforliket samtidig som alle målene for sektoren ivaretas. Dette skyldes både de store kostnadsvariasjonene mellom ulike barnehager, og stor ulikhet mellom kommuner i forhold til barnehagedekning og finansiering av privat barnehagevirksomhet. Regjeringen foreslår å innrette bruken av de statlige midlene slik at barnehageforliket kan gjennomføres uten at det oppstår konflikt mellom økt utbygging, lavere foreldrebetaling, økonomisk likeverdig behandling av alle barnehager og god kvalitet i tilbudet. For å sikre at ingen barnehager nedlegges på grunn av innføring av en maksimalgrense på foreldrebetalingen, står en ovenfor to hovedutfordringer. Den første er knyttet til at kommunene i gjennomsnitt gir betydelig mindre støtte til de private barnehagene enn til sine egne barnehager. Den andre utfordringen er at de samlede ressurser den enkelte kommune i dag bruker på barnehager varierer mye fra kommune til kommune. Regjeringen mener at den første utfordringen best kan løses gjennom å opprettholde et høyere statlig driftstilskudd til private barnehager enn til de offentlige barnehagene. Det foreslås derfor at de differensierte tilskuddsatsene som ble innført fra 1.8.2003 videreføres i hele 2004. Dette vil være den enkleste måten å gi en delvis kompensasjon for kommunenes lavere finansiering av private barnehager.

For å hindre overfinansiering av barnehagene med de laveste kostnadene og for å målrette midlene til de kommunene der behovet er størst, foreslår Regjeringen at det statlige øremerkede driftstilskuddet ikke økes ut over en generell prisjustering av dagens nivå. Alle midler til reell økning av den offentlige finansieringen i 2004 foreslås lagt i en skjønnspott administrert av fylkesmennene. Denne ordningen gir rom for målrettet bruk av de økte statlige midlene. Skjønnspotten skal fungere som en reell buffer for å unngå konflikt mellom målene om utbygging og god kvalitet i tilbudet og kravet om maksimalgrense på foreldrebetalingen. Skjønnsmidlene skal gå uavkortet til drift av både private og offentlige barnehager i kommunene, og gis derfor som øremerkede midler over Barne- og familiedepartementets budsjett. Departementet vil utarbeide nærmere retningslinjer for tildeling av midler fra skjønnspotten der blant annet driftsutgifter knyttet til etableringen av nye barnehageplasser i kommunene vektlegges. Et viktig moment i forskriften vil være å forhindre at plikten om økonomisk likeverdig behandling får en kostnadsdrivende effekt.

Regjeringen vil understreke at den finansieringsmodellen som foreslås innført for 2004 ikke er en permanent ordning, men en overgangsløsning frem mot en innlemming av de statlige barnehagemidlene i rammeoverføringene til kommunene. Kommunene har best forutsetninger for å styre og finansiere barnehagene på den mest effektive måten. Regjeringen går derfor inn for at det statlige tilskuddet til drift av barnehager legges inn i kommunenes frie inntekter fra 2006.

2.2.2 Økt satsing på sykehus og opptrappingsplanen for psykisk helse

Det foreslås en reell økning på 1,2 mrd. kroner til drift av sykehusene i 2004 sammenliknet med saldert budsjett for 2003. Holdes tekniske justeringer utenfor, er veksten nominelt om lag 3,2 mrd. kroner. I tillegg kommer økte midler gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse. Pasientbroen er foreslått erstattet fra 2004 av en ny pasientrettighetslov, og den særskilte bevilgningen til utenlandsbehandling er overført til de regionale helseforetakene. Dette utgjør om lag 90 mill. kroner av økningen på om lag 1,2 mrd. kroner. For pasientbehandling som omfattes av innsatsstyrt finansiering, vil aktiviteten i 2003 ventelig ligge om lag 12 pst. over 2000-nivået, mens utbetalingene til poliklinisk behandling forventes å øke reelt med vel 30 pst. i samme periode. Dette har ført til betydelig reduksjon i ventetider. Med det økonomiske opplegget som nå foreslås, forventes det at aktiviteten videreføres i 2004 på om lag samme høye nivå som anslaget for 2003. Regjeringen legger til grunn at helseforetakene vil være i stand til å effektivisere ytterligere. Det legges fortsatt til grunn at kravet om regnskapsmessig balanse i 2004 oppfylles, jf. bl.a. St.prp. nr. 65 for 2002-2003. Opplegget innebærer at det i foretakene må gjennomføres betydelige omstillingstiltak i 2003 og 2004.

Da sykehusreformen ble vedtatt, ble det forutsatt at den skulle følges opp med en bred gjennomgang av finansieringsordningene og forslag til inntektssystem for spesialisthelsetjenesten. Dette følges nå opp i St.meld. nr. 5 (2003-2004) Inntekts-system for spesialisthelsetjenesten, som legges fram i tilknytning til statsbudsjettforslaget for 2004. Regjeringen vil videreføre og videreutvikle dagens blandingsmodell som er en kombinasjon av innsatsstyrt finansiering og basisbevilgning. Samlet innebærer forslagene i stortingsmeldingen at regionale helseforetak får et større finansieringsansvar enn i dag, og at basisbevilgningen økes tilsvarende en reduksjon i ISF-satsen fra 60 til 40 pst.

I forbindelse med de tre store utbyggingsprosjektene Nye Ahus, fase 2 av den nye universitetsklinikken i Trondheim og nytt forskningsbygg ved Radiumhospitalet, foreslås det i 2004 å bevilge investeringstilskudd på til sammen 297 mill. kroner (ekskl. fase 1 i Trondheim). Det legges til rette for videreføring og igangsetting av disse tre store utbyggingene. Statens samlede investeringstilskudd til de tre utbyggingene er over utbyggingsperioden beregnet å utgjøre om lag 4,5 mrd. kroner.

Stortinget sluttet seg i juni 1998 til en forpliktende opptrappingsplan over åtte år for styrking av tilbudet til mennesker med psykiske lidelser og forebyggende arbeid på området. Regjeringen prioriterer psykisk helse høyt, og det øremerkes om lag 3,3 mrd. kroner til gjennomføring av planen i budsjettforslaget for 2004. Forslaget innebærer en økning på drøyt 800 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2003. Regnet som reell vekst utgjør dette om lag 700 mill. kroner og er den sterkeste økning i løpet av ett år siden planen ble vedtatt av Stortinget. Stortinget har i 2003 bedt Regjeringen vurdere en utvidelse av planperioden. Gjennomgang av status og tilbakemeldinger fra brukerorganisasjonene viser at det er behov for ytterligere satsing rettet mot omstilling, omstrukturering, kultur- og holdningsendringer. Brukerorganisasjoner og fagmiljøer har gitt uttrykk for at planperioden bør utvides. Regjeringen vurderer en forlengelse som nødvendig for å sikre at de forutsatte mål nås, og foreslår derfor at planperioden utvides med to år.

2.2.3 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2004

I Kommuneproposisjonen for 2004 ble det varslet en reell vekst i kommunenes samlede inntekter på 3 3/4 - 4 1/4 mrd. kroner fra 2003 til 2004, eller om lag 2 pst. Videre ble det lagt opp til en reell vekst i kommunenes frie inntekter på om lag 2 1/4 mrd. kroner, inkludert 300 mill. kroner til økt satsing i forbindelse med innføring av ny toppfinansieringsordning for ressurskrevende brukere. I tillegg til veksten i frie inntekter ble det lagt opp til å kompensere for beregnede merkostnader til Skolepakke II med om lag 240 mill. kroner. Det ble presisert at den varslede inntektsveksten fra 2003 til 2004 skulle regnes fra det nivået på kommunenes inntekter i 2003 som ble lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2003.

Regjeringens forslag til kommuneopplegg for 2004 innebærer en reell vekst i kommunenes samlede inntekter på om lag 3 3/4 mrd. kroner i forhold til inntektsnivået i 2003 som ble lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2003. Dette er i tråd med de signalene som ble gitt i Kommuneproposisjonen for 2004.

Kommuneopplegget for 2004 innebærer at veksten i de frie inntektene er lavere enn det som ble lagt til grunn i Kommuneproposisjonen. Dette må ses i lys av vedtak i Stortinget, som innebærer en større grad av øremerking av overføringene til kommunesektoren enn det Regjeringen la opp til i vår. Regjeringen legger nå i utgangspunktet opp til en reell vekst i kommunesektorens frie inntekter på om lag 1,8 mrd. kroner fra 2003 til 2004, inkludert økte bevilgninger til ressurskrevende brukere. Nedjusteringen på i underkant av 1/2 mrd. kroner i forhold til den varslede veksten i Kommuneproposisjonen er knyttet til oppfølgingen av barnehageforliket i Stortinget, som innebærer økte øremerkede tilskudd til denne sektoren.

Oppfølging av Stortingets vedtak om at ressurskrevende brukere skal finansieres ved en overslagsbevilgning, innebærer imidlertid at bevilgningen til ressurskrevende brukere plasseres på et øremerket tilskudd på Sosialdepartementets budsjett. Videre har Stortinget vedtatt endringer i utformingen av den nye finansieringsordningen som innebærer økte bevilgninger på 250 mill. kroner i forhold til det som ble lagt til grunn i Kommuneproposisjonen for 2004. Den nye toppfinansieringsordningen anslås etter dette å koste om lag 1,2 mrd. kroner i 2004. Ordningen finansieres med 550 mill. kroner fra veksten i de frie inntektene, mens resterende 650 mill. kroner tas fra det som i dag brukes til ressurskrevende brukere over skjønnstilskuddet på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.

Etter overføring av bevilgningen til ressurskrevende brukere til et øremerket tilskudd, blir veksten i frie inntekter vel 1 1/4 mrd. kroner, tilsvarende om lag 0,9 pst. I tillegg til veksten i frie inntekter blir kommunesektoren kompensert for beregnede merkostnader til Skolepakke II med om lag 240 mill. kroner.

Regnet i forhold til anslag på regnskap 2003 utgjør realinntektsveksten vel 2,1 pst., eller om lag 4 1/4 mrd. kroner. Nivået på de frie inntektene anslås å øke med vel 1 3/4 mrd. kroner fra 2003 til 2004, etter overføring av bevilgningen til ressurskrevende brukere til en øremerket post. Når inntektsveksten er høyere når den beregnes med utgangspunkt i anslag på regnskap 2003 enn med utgangspunkt i nivået ved Revidert nasjonalbudsjett 2003, skyldes dette den anslåtte reduksjonen i skatteinntektene for kommunene i 2003 på 1/2 mrd. kroner i forhold til det som ble lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2003.

Gjennom handlingsplanen for eldreomsorg er pleie- og omsorgstjenesten tilført mer enn 12 000 nye årsverk i perioden 1998-2002. Frem til 2003 har kommunene ferdigstilt om lag 26 000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger, mens om lag 13 000 boenheter fortsatt er under planlegging eller bygging. Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser i form av oppstartingstilskudd og kompensasjon for utgifter til renter og avdrag i tilknytning til eldreplanen utgjør i overkant av 3,1 mrd. kroner i budsjettet for 2004. Samlet sett finansieres investeringer innenfor planen tilsvarende om lag 32 mrd. kroner over statsbudsjettet. Regjeringen vil legge økt vekt på kvaliteten i pleie- og omsorgstilbudet. Det foreslås derfor økte bevilgninger til kvalitetsarbeid i pleie- og omsorgssektoren, jf. avsnitt 3.7 Sosialdepartementet.

Kommunesektoren kompenseres med vel 960 mill. kroner for merutgiftene som følger av omleggingen av den differensierte arbeidsgiveravgiften. Kommunesektoren får full kompensasjon for økte lønnsutgifter og for økt behov for tilskudd til privat sektor. Kompensasjonen kommer i tillegg til den foreslåtte inntektsveksten.

De øremerkede tilskuddene til barnehager foreslås økt reelt med om lag 1,7 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett for 2003 (nominelt om lag 2,2 mrd. kroner). I budsjettforslaget legger Regjeringen inn tilstrekkelige midler til å oppfylle målet om en samlet offentlig finansiering av barnehagesektoren på 80 pst. fra 1. mai 2004.

Regjeringen foreslår en investeringsramme på 2 mrd. kroner for oppussing av skolebygg i 2004. Staten dekker kommunesektorens renteutgifter i tilknytning til denne ordningen med vel 220 mill. kroner i 2004.

Det øremerkede driftstilskuddet til psykisk helsearbeid i kommunene styrkes med vel 160 mill. kroner.

2.2.4 Utdanning og forskning

En hovedprioritering i forslaget til statsbudsjett for 2004 er å sikre god finansiering for gjennomføring av Kvalitetsreformen i høyere utdanning. Midlene skal nyttes til å gjennomføre Kvalitetsreformen med mer studentaktiv undervisning og tettere oppfølging av studentene, nye vurderingsformer, nye og mer faste studieløp, ny gradsstruktur og en generell heving av kvaliteten på studietilbudene.

Kvalitetsreformen iverksettes senest høsten 2003 ved universitetene og høyskolene. I 2003 ble det bevilget 500 mill. kroner for å gjennomføre Kvalitetsreformen. I tillegg ble det bevilget 127 mill. kroner til vitenskapelig utstyr som en må se i sammenheng med gjennomføringen av reformen. Regjeringen foreslår å bevilge ytterligere 517 mill. kroner til Kvalitetsreformen i 2004. Samlet bevilgning til Kvalitetsreformen blir dermed 1 144 mill. kroner i 2004. Kvalitetsreformen er med dette fullfinansiert i tråd med Stortingets forutsetninger om hva som er et nødvendig bevilgningsnivå for å imøtekomme målene som ligger i reformen, se nærmere omtale under kategori 07.60 i Utdannings- og forskningsdepartementets budsjettproposisjon.

I tillegg til budsjettstyrkingen i forbindelse med Kvalitetsreformen, er det i forslaget til budsjett for 2004 en samlet økning på om lag 200 mill. kroner til universiteter og høyskoler som en følge av økning i antall avlagte studiepoeng i den resultatbaserte undervisningskomponenten i finansieringssystemet for disse institusjonene. Regjeringen foreslår i tillegg å øke bevilgningen i den strategiske forskningskomponenten i finansierings-systemet med 78 mill. kroner i 2004. Midlene skal nyttes til 200 nye stipendiatstillinger fra høsten 2004, og helårsvirkning av 200 stipendiatstillinger som ble opprettet i budsjettet for 2003.

Styrkingen av norsk forskning har høy prioritet. Målet er å trappe opp norsk FoU-innsats til gjennomsnittlig OECD-nivå innen 2005. Det legges opp til en vekst i de offentlige forskningsmidlene på 1,1 mrd. kroner i 2004. Dette er i tråd med det årlige vekstbehovet for offentlige midler som ble anslått i opptrappingsplanen for forskningsbevilgningene, jf. Innst. S. nr. 325 (2000-2001) og St.prp. nr. 84 (2000-2001). Med forslaget for 2004 vil Regjeringen ha styrket forskningsbevilgningene med totalt 2,7 mrd. kroner i årene 2002-2004. Regjeringen har også sørget for en betydelig bedring av rammebetingelsene for forskning i næringslivet. SkatteFUNN-ordningen, som ble innført i 2002, gir bedrifter skattefradrag for investeringer i forskning og utvikling. Målet med ordningen er å bidra til økt forskningsinnsats i næringslivet. Det er så langt godkjent søknader for om lag 10 mrd. kroner for perioden 2002-2005, og det er rimelig å anta at deler av dette er økt forskningsinnsats. Foreløpige anslag viser at ordningen vil gi norske bedrifter om lag 1,5 mrd. kroner i redusert skatt i 2003.

Regjeringen foreslår en bevilgning på 431 mill. kroner til kvalitetsutvikling i grunnopplæringen. Dette er en økning på 50 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2003. Regjeringen vektlegger arbeidet med å øke læringsutbyttet i skolen, og etablerer som et ledd i dette et system for kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling i grunnopplæringen. Kartlegging av elevenes grunnleggende kunnskap i basisfagene gjennom nasjonale prøver er et tiltak innenfor et slikt system. Informasjonen skal benyttes til systematisk kvalitetsutvikling i grunnopplæringen. Et annet tiltak er nettstedet Skoleporten.no som skal synliggjøre læringsresultat, læringsmiljø og læringsressurser. Regjeringen vil videre prioritere tiltak mot mobbing, uro og problematferd, og bidra til å fremme bevissthet og ansvarsfølelse for grunnleggende verdier i skolen. For å stimulere den enkelte skole til innsats, kvalitetsheving og nytenkning, vil Regjeringen videreføre ordningen med demonstrasjonsskoler og demonstrasjonsbedrifter.

Regjeringen satser videre på informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i utdanningen. Infrastruktur og nasjonale utdanningsportaler, digitale læringsressurser og forskning og utvikling er viktige områder i Regjeringens satsing. Videre er kompetanseutvikling for lærerstudenter, lærere og skoleledere prioriterte tiltak.

For å stimulere kommuner og fylkeskommuner til å foreta en særskilt satsing på skoleanlegg, ble det i 2002 innført en tilskuddsordning der staten gir rentekompensasjon til investeringer knyttet til nybygg og rehabilitering av skoleanlegg. Regjeringens forslag innebærer at det vil bli gitt rentekompensasjon for samlede investeringer på 7 mrd. kroner. I 2002 ga staten rentekompensasjon innenfor en investeringsramme på 2 mrd. kroner. I 2003 skal staten gi ytterligere rentekompensasjon for nye investeringer tilsvarende 3 mrd. kroner. Regjeringen foreslår at staten i tillegg skal gi rentekompensasjon knyttet til nye investeringer i 2004 innenfor en investeringsramme på 2 mrd. kroner.

2.2.5 Økt satsing på kollektivtransport

Regjeringen vil videreføre og styrke kollektivsatsingen i 2004. Det foreslås økte bevilgninger og endringer i merverdiavgiftssystemet som til sammen gir en styrking av kollektivtransporten på i alt 950 mill. kroner. Spesielt i byene er et velfungerende kollektivtilbud et nødvendig helse- og miljøvennlig alternativ til økt bilbruk. Derfor vil Regjeringen rette kollektivsatsingen spesielt mot storbyområdene.

Regjeringen foreslår å øke de statlige bevilgningene til kollektivtiltak over Samferdselsdepartementets budsjett til nær 8 400 mill. kroner i 2004, noe som er om lag 7 pst. eller 570 mill. kroner mer enn i saldert budsjett for 2003. I tillegg kommer nær 370 mill. kroner fra bompengeordninger og midlene til lokal kollektivtransport som kanaliseres over Kommunal- og regionaldepartementets rammetilskudd til fylkeskommunene. Regjeringen foreslår også å innføre 6 pst. merverdiavgift for persontransport fra 1. mars 2004. Dette vil samlet sett gi en betydelig besparelse for transportselskapene, som samtidig får adgang til å trekke fra den inngående merverdiavgiften på 24 pst. Medregnet økte tilskudd til riksvegfergene, blir den samlede lettelsen for persontransporten om lag 500 mill. kroner på årsbasis. Avgiftslettelsen for person-transporten blir om lag 380 mill. kroner påløpt i 2004. Også Regjeringens forslag om å frita produksjonsvirksomhet fra el-avgift vil bidra ytterligere til å redusere kostnadene særlig for tog, T-bane og trikk.

Belønningsordningen for å bidra til bedre kollektivtransport og mindre bilbruk, som ble forberedt i 2003, innføres i 2004. Ordningen skal stimulere storbyområdene til å gjennomføre tiltak som gir et bedre kollektivtilbud og demper veksten i personbiltrafikken. Regjeringen foreslår at det bevilges 100 mill. kroner til belønningsordningen i 2004.

Totalt foreslås det benyttet 610 mill. kroner til særskilte kollektivtransporttiltak innenfor Statens vegvesens virkeområde. Av dette er nær 500 mill. kroner avsatt til bruk i Oslo-området i 2004. I Oslo satses det spesielt på utbygging av T-baneringen, samt opprustning av T-banen. For øvrig rettes kollektivsatsingen over vegbudsjettet inn mot tiltak for å bedre framkommeligheten for buss og trikk, samt til terminaler og holdeplasser i storbyområdene Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim. Bedre framkommelighet for buss og trikk gir lavere reisetid og økt punktlighet. Dette vil styrke kollektivtransportens konkurransekraft.

Regjeringen viderefører prioriteringene av infrastrukturtiltak på jernbanens hovedstrekninger, intercitytriangelet og nettet rundt de største byene. Om lag 1 870 mill. kroner foreslås bevilget til investeringstiltak for jernbanen, en økning på nær 40 pst. i forhold til saldert budsjett for 2003. For 2004 vil innsatsen i hovedsak bli rettet mot utbyggingen av dobbeltspor på strekningen Sandvika - Asker, samt utbygging av GSM-R (togradiosystem for jernbanen) for å øke sikkerheten i togtrafikken. I første omgang omfatter dette utbygging av GSM-R langs Nordlandsbanen, Rauma-banen og Rørosbanen, som i dag mangler nødradiosystem. GSM-R vil også gi en bedre trafikkavvikling på jernbanenettet når systemet er bygd ut, og dermed legge til rette for økt punktlighet og regularitet.

Det foreslås bevilget i alt 1 416 mill. kroner i 2004 til kjøp av persontransporttjenester med tog. Det er en økning på 2 pst. i forhold til i 2003. Kjøp av persontransporttjenester som spesielt omfatter nærtrafikken rundt de største byene, vil bli prioritert. Arbeidsreiser i rushtiden utgjør en betydelig andel av denne trafikken. Regjeringen vil også forbedre ordningen med rabatterte kollektivreiser for studenter over lengre strekninger.

2.2.6 Internasjonal bistand

Det samlede budsjettforslaget for offisiell utviklingshjelp (ODA) for 2004 er 15 025,6 mill. kroner, en økning på om lag 633 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2003. Budsjettforslaget innebærer at bistandens andel av anslått bruttonasjonalinntekt (BNI) øker fra 0,93 pst. i 2003 til 0,94 pst. i 2004.

Regjeringens handlingsplan for bekjempelse av fattigdom i sør bygger på FNs tusenårsmål. Handlingsplanen danner grunnlaget for en helhetlig norsk utviklingspolitikk med kamp mot fattigdom som det sentrale. Et viktig mål har vært å øke andelen av den bilaterale bistanden som går til de minst utviklede landene til 40 pst. innen 2005. Dette målet er allerede nådd. Regjeringen vil i 2004 befeste denne prioriteringen.

Norsk utviklingssamarbeid skal støtte opp om utviklingslandenes bestrebelser for å bedre nasjonale rammebetingelser for utvikling og fattigdomsreduksjon. Regjeringen vil samtidig bidra aktivt til å bedre internasjonale rammebetingelser som er av stor betydning for utviklingslandene. Utgangspunktet for samarbeidet er at utviklingslandene selv skal lede an i samordningen av egne ressurser og bistand innenfor rammen av nasjonale planer og prioriteringer. I tillegg til stat-til-stat-samarbeidet er multilaterale organisasjoner, frivillige organisasjoner og næringslivet viktige samarbeidspartnere.

I 2004 vil Regjeringen styrke innsatsen for bekjempelse av fattigdom, særlig gjennom økt satsing på følgende områder:

Utdanning: Utdanning har avgjørende betydning for et lands økonomiske utvikling og evnen til å arbeide seg ut av fattigdommen. Regjeringen ønsker å øke bistanden til utdanning gjennom multilaterale organisasjoner, med særlig vekt på jenters utdanning. Den bilaterale støtten til sektorprogrammer skal videreføres og fortrinnsvis styrkes.

Hiv/aids: Epidemien representerer en global katastrofe som truer med å undergrave resultatene av mange års utviklingsarbeid. Regjeringen ønsker derfor å støtte ytterligere opp om den internasjonale innsatsen for å bringe epidemien under kontroll.

Oppfølging av toppmøtet i Johannesburg: Den økte satsingen på bærekraftig utvikling som oppfølging av toppmøtet, vil innenfor utviklingssamarbeidet utgjøre til sammen 375 mill. kroner for perioden 2003-2005. I 2004 legger Regjeringen opp til å prioritere Afrika og dessuten støtte nye tiltak i Asia og Latin-Amerika. Bistanden til biologisk mangfold, vann, fornybar energi og landbruk vil bli trappet opp. Urfolksspørsmål vil stå sentralt i innsatsen knyttet til biologisk mangfold.

Næringsutvikling og handel, inkludert landbruk: Næringsutvikling og handel er avgjørende for den verdiskapning og økonomiske vekst som skal til for å bekjempe fattigdom i utviklingslandene. Regjeringen ønsker derfor å styrke støtten til tiltak som legger til rette for næringsutvikling, investeringer og handel, bl.a. knyttet til landbrukssektoren, som er av særlig betydning for de fattigste landene. I arbeidet vil det bli lagt vekt på områder der Norge har spesielle forutsetninger for å bidra.

Fredsbygging og utvikling:Voldelige konflikter utgjør en vedvarende trussel mot arbeidet for utvikling og fattigdomsbekjempelse i mange land. Regjeringen legger derfor vekt på å bidra til rask og fleksibel støtte til fredsbygging i land som arbeider seg ut av slike konflikter. Kvinners og barns rolle i konflikt og fred skal vies større oppmerksomhet. Regjeringen legger vekt på å styrke det internasjonale samfunns kapasitet og kompetanse til å arbeide for varig fred. Dialogen og samarbeidet med ikke-statlige aktører i Norge vil bli videreført. Som et middel til å styrke arbeidet for fred og utvikling, foreslår Regjeringen å øke bevilgningen til overgangsbistand. Afghanistan vil fortsatt bli gitt høy prioritet.

Godt styresett, herunder korrupsjonsbekjempelse: Styresettet påvirker utviklingslandenes evne og mulighet til å bekjempe fattigdom og til fullt ut å dra nytte av utviklingssamarbeidet. Innenfor demokratiutvikling vil Regjeringen øke støtten til frie og uavhengige media i utviklingslandene. Regjeringen vil også øke støtten til styrking av finansforvaltning og statlige kontrollfunksjoner. Vektleggingen av institusjonsutvikling og forvaltningsrutiner som en integrert del av tiltakene som støttes, vil bli styrket.

I tillegg til disse satsingsområdene vil bistanden til helse, herunder reproduktiv helse, bli videreført på et høyt nivå. Generelt er kvinner, barn, urfolk, funksjonshemmede og flyktninger viktige målgrupper.

Det humanitære arbeidet og innsatsen for fredelig løsning av konflikter vil bli styrket. Regjeringen ønsker å legge særlig vekt på å lindre nød i tråd med de humanitære prinsippene og å videreføre Norges rolle som en viktig internasjonal humanitær aktør. Det foreslås derfor en økning i bevilgningene til disse formål.

Til forsiden