5 Oversikt over budsjettets utgifter og inntekter fordelt etter art

5.1 Innledning

I dette kapitlet gis det en oversikt over statsbudsjettets utgifter og inntekter, gruppert etter utgiftsart, jf. boks 5.1. Regjeringens politiske prioriteringer i budsjettet er beskrevet i kapittel 2. Fagproposisjonene gir mer utfyllende og detaljerte framstillinger. Folketrygdens utgifter er omtalt i kapittel 6. Utviklingen i den underliggende utgiftsveksten er omtalt i kapittel 1.

5.2 Oversikt over budsjettets utgifter

5.2.1 Oversikt over budsjettets samlede utgifter

De samlede forslag til utgiftsbevilgninger på statsbudsjettet for 2004 utgjør 869,3 mrd. kroner. Da er lånetransaksjoner og overføringer til Statens petroleumsfond inkludert. I forhold til saldert budsjett øker de samlede utgiftene med om lag 38,0 mrd. kroner. Det er særlig driftsutgifter og lånetransaksjoner som har økt med henholdsvis 7,8 mrd. kroner og 25,9 mrd. kroner. Utenom petroleumsvirksomheten, overføring til Statens petroleumsfond og lånetransaksjoner, foreslås det økte utgifter i forhold til saldert budsjett 2003 på 36,5 mrd. kroner.

Avviklingen av el-avgiften og omleggingen av arbeidsgiveravgiften påvirker også statsbudsjettets utgiftsside.

Bevilgningene til statlige virksomheter er redusert med 735 mill. kroner i 2004 som følge av avviklingen av el-avgiften.

Netto økning i bevilgningene til statlige virksomheter og private virksomheter som mottar tilskudd over statsbudsjettet som følge av omleggingen av arbeidsgiveravgiften, er beregnet til 475 mill. kroner i 2004. Av dette utgjør 84 mill. kroner økte utgifter for statlige virksomheter og 515 mill. kroner økte tilskudd, hvorav 456 mill. kroner gjelder helseforetakene. Innsparinger for statlige virksomheter som får redusert sine utgifter, er beregnet til om lag 124 mill. kroner.

5.2.2 Driftsutgifter (postene 1-29)

Driftsutgiftene budsjetteres over postene 1-29. Driftsutgiftene omfatter lønn til statsansatte og kjøp av varer og tjenester til statlige virksomheter, i tillegg til Statens forretningsdrift. I forslaget til statsbudsjett for 2004 utgjør driftsutgiftene 91,7 mrd. kroner. Det blir ikke bevilget driftsutgifter og driftsinntekter for statsaksjeselskap, statsforetak og statlige virksomheter som er omgjort til stiftelser, ettersom disse ikke er inkludert i statsbudsjettet. Det bevilges heller ikke driftsutgifter på driftspostene (01 til 29) for statlige nettobudsjetterte virksomheter.

Tabell 5.2 gir en oversikt over de største utgiftsområdene innenfor statens driftsutgifter. De spesifiserte utgiftsgruppene summerer seg til 66,5 mrd. kroner eller 73 prosent av driftsutgiftene. Tabellen viser at store statsetater som Forsvaret, samferdselsetatene, politi og rettsvesen og forvaltningen av skatte- og trygdesystemet representerer de største driftsutgiftene.

Reserveavsetningen under kapittel 2309 Tilfeldige utgifter post 1 Driftsutgifter foreslås bevilget med 8,8 mrd. kroner. Denne bevilgningen skal benyttes til å dekke utgifter til blant annet trygdeoppgjør og lønnsoppgjør for statsansatte, samt til å dekke andre tilleggsbevilgninger i løpet av det kommende budsjettåret. Ved regnskapsavslutningen vil således ikke hele det bevilgede beløpet på denne posten bli regnskapsført som driftsutgifter. I anslag på regnskap for 2003 er bevilgningen til trygdeoppgjøret fordelt på ulike overføringskapitler, mens det er lagt til grunn bevilgningene dekkes ved reduksjon av kap. 2309 Tilfeldige utgifter. Regjeringen vil fremme forslag om nedsettelse av kapittel 2309 i nysalderingsproposisjonen senere i høst.

Den største andelen av beløpet under Statens Pensjonskasse er utgifter til pensjoner til statsansatte som dekkes etter lov om Statens Pensjonskasse. Den resterende del av beløpet omfatter driftsbevilgninger til Statens Pensjonskasse, utgifter til tjenestepensjon gitt som gavepensjon av statskassen og arbeidsgiveravgift til folketrygden på pensjonsinnskuddet.

Driftsresultatet til statens forretningsdrift består av de ulike forvaltningsbedriftenes driftsinntekter fratrukket driftsutgifter, avskrivninger, renter og eventuelle avsetninger til reguleringsfond. Driftsresultatet skal ifølge bevilgningsreglementet føres opp i statsbudsjettets utgiftsdel, under post 24. Denne bestemmelsen omfatter forvaltningsbedriftene under kapitlene 2445-2490. Statsaksjeselskap, statsforetak eller andre statsbedrifter som er organisert som egne rettssubjekter, tas ikke med på statsbudsjettet med brutto inntekter og utgifter.

Brutto driftsinntekter tas inn i budsjettet på underpost med minus foran, siden de føres på budsjettets utgiftsside. Et negativt tall for 24-posten totalt, betyr dermed at det er et netto driftsoverskudd. Unntaket fra bruttoprinsippet gjelder bare driftsbudsjettet. For investeringsutgifter, tilskudd mv. følges det vanlige bruttoprinsippet for føringer i statsbudsjettet også for forretningsdriften. Disse beløpene inngår i oversiktene over de ulike utgiftsartene nedenfor.

Selv om alle investeringer i forretningsdriften blir utgiftsført brutto, blir renter beregnet som om statens nettoinvestering skulle være et lån fra statskassen, og det foretas avskrivninger på grunnlag av bokført kapital. Avskrivninger og renter blir ført som underposter på post 24, og det samlede avskrivnings- og rentebeløp for alle forretninger tas til inntekt på statsbudsjettets inntektsside.

5.2.3 Nybygg, anlegg m.v. (postene 30-49)

Utgiftene til investeringer budsjetteres under postene fra 30 til 49 og omfatter nybygg og anlegg, vedlikehold, ombygginger og utstyrsanskaffelser som er så betydelige at de har karakter av investering. Investeringer i forretningsdriften vil også framkomme i statens balansekonto som fast kapital, mens investeringer i konsumkapital ikke aktiveres.

Størstedelen av statens investeringer foretas innenfor petroleumsvirksomheten, Forsvaret og i samferdselssektoren. I tillegg utgjør de statlige byggebevilgningene, som er samlet under Statsbygg, en stor del av investeringsomfanget. Utgifter til vedlikehold, utstyrsanskaffelser og ombygginger er fordelt på de ulike etatenes utgiftskapitler. Tabell 5.3 viser de dominerende statlige investeringsformålene. De spesifiserte formålene utgjør 96 prosent av investeringsomfanget.

5.2.4 Overføringer til andre (postene 50-89)

Overføringer til andre budsjetteres på postene 50-89 i statsbudsjettet. Overføringene deles inn i tre faste undergrupper:

• 50-59 Overføringer til andre statsregnskap

• 60-69 Overføringer til kommuneforvaltningen

• 70-89 Andre overføringer.

Overføringspostene til andre statsregnskap brukes blant annet til overføringer til statlige fond eller avsetningskonti i Norges Bank. Når Stortinget har vedtatt en bevilgning, overfører det respektive departement midlene til et slikt fond, og utbetaling fra fondene skjer dels i det året tilsagn blir gitt og dels i påfølgende år.

Postene brukes også til overføringer til statlige institusjoner hvor brutto drifts- og investeringsutgifter gis som en netto bevilgning. Slike institusjoner er underlagt departemental instruksjonsmyndighet og kan ikke defineres som selvstendige rettssubjekter. Norges forskningsråd er en slik type statsinstitusjon. Forskningsrådet får sin basisbevilgning fra ulike departementer. I tillegg mottar forskningsrådet program- og prosjektbevilgninger fra departementene. Det ble innført nettobudsjettering for universitetene i 2001, og fra 2002 ble det innført nettobudsjettering også for enkelte statlige høyskoler. I 2003 ble ytterligere noen høyskoler nettobudsjettert, og det foreslås nå at alle høyskolene går over til nettobudsjettering fra 2004. Bevilgningene føres derfor på 50-post. Den dominerende bevilgningen på 50-post er overføring til Statens petroleumsfond.

Postene 60-69 omfatter overføring til kommunenes og fylkeskommunens forvaltningsbudsjetter. Overføring til kommunale og fylkeskommunale bedrifter som er organisert som selvstendige rettssubjekter, føres under postene fra 70 til 89. Overføringer til kommunesektoren gis dels som rammetilskudd over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett, og dels som øremerkede tilskudd som bevilges over flere departementers budsjetter. For nærmere omtale av overføringene til kommunesektoren vises det til omtale i St.meld. nr. 1 (2003-2004) Nasjonalbudsjettet 2004.

Utgiftspostene fra 70 til 89 omfatter overføringer til private, f.eks. husholdninger, organisasjoner, private bedrifter mv. Postene omfatter også overføringer til statlige og kommunale foretak som er organisert som selvstendige rettssubjekter, samt overføringer til utlandet. Dette omfatter bl.a. tilskudd til regionale helseforetak, tilskudd til internasjonale organisasjoner og bistandsmidler. Postene omfatter også utgifter under folketrygden som er omtalt nærmere i kapittel 6. Overføringer til private utenom folketrygden beløper seg i det foreslåtte budsjettet for 2004 til 159,4 mrd. kroner. Overføringene inkluderer et bredt spekter av ordninger som er forskjellige med hensyn til målgrupper, formål og bevilgningsstørrelse.

Overføringer som er forhandlingsbasert (jordbruksavtalen, takster for leger, psykologer og fysioterapeuter) er budsjettert som om gjeldende avtaler videreføres. Bevilgningene vil på vanlig måte bli justert når forhandlingene er sluttført.

5.2.5 Utlån, statsgjeld m.v. (postene 90-99)

Postene fra 90 til 99 på statsbudsjettets utgiftsside inneholder bevilgninger som endrer sammensetningen av statens formuesportefølje i kapitalregnskapet. De største postene er avdrag på statsgjeld og utlån til statsbankene. Samlet utlån og avdrag er i 2004 foreslått budsjettert med 105,4 mrd. kroner. Avdrag på statsgjeld i 2004 er budsjettert med 43,0 mrd. kroner. Avdrag på innenlandsk statsgjeld øker fra 1 049 mill. kroner til 42 736 mill. kroner. Økningen er knyttet til forfallsstrukturen på de innenlandske lånene. Avdrag på statsgjeld og andre lånetransaksjoner vil bli finansiert ved opptak av nye lån og eventuelt ved trekk på kontantbeholdningen.

5.3 Oversikt over statsbudsjettets inntekter

5.3.1 Oversikt over statsbudsjettets samlede inntekter

De samlede inntektsbevilgningene på statsbudsjettet for 2004 er anslått til 811,6 mrd. kroner. I dette beløpet inngår også lånetransaksjoner og overføringene fra Statens petroleumsfond.

5.3.2 Statsbudsjettets driftsinntekter (postene 1-29)

Inntektspostene fra 1 til 29 på statsbudsjettets inntektsside nyttes for inntekt ved salg av varer og tjenester, f.eks.:

• Salg av materiell, publikasjoner og andre varer

• Utleie av materiell, bygninger og anlegg

• Oppdrag

• Gebyrer

• Tilfeldige inntekter.

Driftsinntektene beløper seg i det foreslåtte budsjettet for 2004 til 63,2 mrd. kroner. Driftsinntektene fra petroleumsvirksomheten utgjør 52,4 mrd. kroner eller 83 pst. av driftsinntektene.

Statens forretningsdrift

Statens forretningsdrift vil i 2004 bestå av virksomheten under forvaltningsbedriftene Statsbygg, Garanti-Instituttet for eksportkreditt (GIEK), Statens kartverk, Statens Pensjonskasse og NVE Anlegg.

I 2004 er det budsjettert med knapt 1,7 mrd. kroner i inntekter under statens forretningsdrift.

Det samlede avskrivningsbeløpet for den statlige forretningsdriften føres under kapittel 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift. Avskrivningene beregnes på grunnlag av bokført kapital per 31. desember året før budsjettåret. Det benyttes et lineært avskrivningssystem der avskrivningstiden for ulike avskrivningsobjekter varierer med forventet levetid. Avskrivningene utgiftsføres under hver enkelt virksomhets driftsbudsjett. Sum avskrivninger i 2004 beløper seg til om lag 423 mill. kroner. Inkludert i summen er nedskrivning av bokført verdi av eiendommer som foreslås solgt av Statsbygg i 2004, jf. omtale i avsnitt 3.19.

Renter av statens kapital i forretningsdriften tas samlet til inntekt under kapittel 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift. Grunnlaget for renteberegning er bedriftenes brutto investeringer fratrukket avskrivninger og bedriftenes egne avsetninger til investeringsformål. Dette regnes som lån fra statskassen. Rentesatsen for det enkelte års låneopptak er lik gjennomsnittlig rente på 5-års statsobligasjoner i 12-månedersperioden fram til 30. september året før budsjettåret. Lånet forutsettes å ha en løpetid på 5 år, og må deretter eventuelt fornyes. Renter av statens kapital forventes å utgjøre om lag 9 mill. kroner i 2004.

Avsetning til investeringsformål tas til inntekt under hver enkelt virksomhet som foretar slike avsetninger. Avsetningen utgjør en del av kontantoverskuddet fra driften som benyttes til å finansiere investeringer. Det aktuelle beløpet utgiftsføres på driftsbudsjettet under hver enkelt forvaltningsbedrift før driftsresultatet fastsettes, og avsetningene må derfor også føres opp på statsbudsjettets inntektsside. Samlede avsetninger til investeringsformål i 2004 er 710 mill. kroner.

I tabell 5.7 er inntektene på statsbudsjettet under statens forretningsdrift splittet opp. I tillegg til tallene nevnt i tabellen er det inntekter under forretningsdriften fra GIEK, salg av eiendom på Fornebu og fra salg av utstyr under NVE Anlegg. Inntektene under GIEK er på 416 mill. kroner og er knyttet til tilbakeføring av egenkapital, risikoavsetning og gammel portefølje og SUS/Baltikum-ordningen. Inntektene knyttet til salg av eiendom på Fornebu utgjør om lag 134 mill kroner, mens salgsinntektene under NVE Anlegg utgjør 1,2 mill. kroner.

Beregning av rente for mellomværende med statskassen

Forvaltningsbedriftens mellomværende med statskassen kan betraktes som en bruks- og kassakredittkonto for håndtering av kortsiktige likviditetssvingninger. For samtlige virksomheter under statens forretningsdrift skal det beregnes renter av mellomværende med statskassen. Renten er knyttet opp mot renten på statssertifikater etter en nærmere bestemt beregningsregel slik at den reflekterer rentenivået i Norge.

Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift, post 81 Renter av mellomregnskapet, budsjetteres ikke.

5.3.3 Inntekter i samband med nybygg og anlegg (postene 30-49)

Inntektspostene fra 30 til 49 på statsbudsjettets inntektsside deles i to grupper.

Postene 30 til 39 inneholder inntektsbevilgninger under statens forretningsdrift, herunder avskrivninger på statens kapital i statens forretningsdrift, avsetninger til investeringsformål, overføringer fra bedriftenes egne fond og andre fond, samt andre inntekter av statens forretningsdrift i samband med bygg og anlegg.

Post 30 brukes for øvrig også for avskrivninger under kapittel 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten. Det er budsjettert med inntekter på 15,9 mrd. kroner på denne posten i 2004, og den utgjør således 90 pst. av bevilgningen i denne kategorien.

Postene fra 40 til 49 reserveres for salg av fast eiendom og tilskudd og refusjoner i samband med statens bygge- og anleggsarbeider fra statlige særregnskap, kommuner og andre. Som eksempler kan nevnes tilskudd og refusjoner vedrørende byggearbeider ved statlige skoler, samt anleggsarbeider ved statens havneanlegg, flyplassanlegg og veganlegg.

5.3.4 Overføringer fra andre (postene 50-89)

Inntektspostene fra 50 til 89 på statsbudsjettets inntektsside deles inn i følgende undergrupperinger:

• Postene fra 50 til 59 nyttes til overføringer fra andre statlige regnskaper, f eks statlige fond.

• Postene fra 60 til 69 omfatter overføringer fra kommunenes forvaltningsbudsjetter. Økningen fra 2003 til 2004 skyldes kommunale egenandeler i tilknytning til statens overtakelse av barnevernet.

• Postene fra 70 til 79 brukes til statsskatt på formue og inntekt, avgifter på omsetning, produksjon og driftsmidler, avgifter på arv, dokumenter, spill og andre fiskalavgifter.

• Under postnummer fra 80 til 89 føres renteinntekter og utbytte på aksjer, bøter, erstatninger og inndragninger, tilskudd og stønader samt tilbakebetaling av gitte tilskudd.

Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge

Anslagene for skatter og avgifter for 2004 tar utgangspunkt i reviderte tall for 2003. Reviderte tall for 2003 er basert på en gjennomgang av statistikken for innbetalte skatter og avgifter hittil i 2003, samt på de vekstforutsetninger for bl.a. sysselsetting, etterspørsel, lønninger og priser som er lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2004. I tillegg er det tatt hensyn til virkningene av forslaget til skatte- og avgiftsopplegg, herunder omlegging av den differensierte arbeidsgiveravgiften og av el-avgiften.

Anslagene for skatteinntektene til staten i 2004 er også påvirket av forslaget til kommunale og fylkeskommunale skattører gjennom opplegget for kommuneøkonomien. Det er signalisert at skattenes andel av kommunesektorens samlede inntekter skal trappes opp til 50 pst. fram mot 2006. I 2003 anslås skattenes andel av inntektene til om lag 48 pst, og det foreslås at den økes til knapt 49 pst. i 2004. Siden skattegrunnlagene er ujevnt fordelt mellom kommunene, gir økt skatteandel isolert sett endringer i inntektsfordelingen mellom kommunene. Disse effektene dempes i betydelig grad av systemet for skatteutjevning. De kommunale skattørene foreslås økt fra 13,0 pst. i 2003 til 13,2 prosent i 2004. De fylkeskommunale skattørene foreslås redusert fra 3,24 pst. i 2003 til 2,60 pst. i 2004. Reduksjonen i den fylkeskommunale skattøren skyldes blant annet at ansvaret for barnevern, familievern og rusomsorg skal flyttes ut av sektoren. Satsen for fellesskatt til staten økes fra 11,76 til 12,2 pst. slik at samlet skatt på alminnelig inntekt utgjør 28 pst.

Samlede skatter og avgifter til statskassen fra Fastlands-Norge anslås å utgjøre 490,4 mrd. kroner i 2004, en økning på 26,5 mrd. kroner eller 5,7 pst. fra anslag på regnskap for 2003. Økningen inkluderer forutsatt lønns- og prisvekst fra 2003 til 2004, reduserte innbetalte skatter og avgifter som følge av skatte- og avgiftsopplegget, samt opplegget for kommunale og fylkeskommunale skattører. Økningen fra 2003 til 2004 er også påvirket av at anslåtte inntekter fra merverdiavgiften i 2003 siden Revidert nasjonalbudsjett 2003 er satt ned med om lag 4,5 mrd. kroner pga. omlegging i regnskapsførsel og innkrevingspraksis. Denne reduksjonen i 2003 påvirker ikke nivået på inntektene fra merverdiavgiften i 2004, og omleggingen blir korrigert ut ved beregningen av det strukturelle nivået på statens skatteinntekter i 2003.

Skatter på inntekt og formue er anslått til 133,8 mrd. kroner i statsbudsjettet for 2004, en økning på 7,1 pst. fra anslag på regnskap for 2003. Økningen er påvirket av at satsen for fellesskatt heves med 0,44 prosentpoeng til 12,2 pst. i 2004. Trygdeavgift og arbeidsgiveravgift til folketrygden i 2004 er samlet anslått til 151,6 mrd. kroner, som tilsvarer en anslått økning på 4,1 pst. fra 2003. Merverdi- og investeringsavgiften er anslått å utgjøre 134,8 mrd. kroner i 2004, som tilsvarer en økning på 7,4 pst. fra året før. Økningen er som nevnt ovenfor påvirket av en ekstraordinær reduksjon av inntektene i 2003. Øvrige særavgifter medregnet tollinntekter, er samlet anslått til 70,1 mrd. kroner i 2004, som tilsvarer en økning på 3,5 pst. fra året før.

Skatte- og avgiftsopplegget i budsjettforslaget blir nærmere omtalt i St.meld. nr. 1 (2003-2004) Nasjonalbudsjettet 2004, St.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak og Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte- og avgiftsopplegget 2004 Lovendringer. De ulike fagproposisjonene inneholder en mer detaljert oversikt over departementenes inntekter.

Utbytte

Statens samlede inntekter fra utbytte er budsjettert til 12,4 mrd. kroner for 2004. Dette er en økning i forhold til anslag på regnskap for 2003 på 1 050 mill. kroner. Økningen skyldes i stor grad økte utbytteanslag for selskaper under Nærings- og handelsdepartementet. I tillegg er utbytteanslaget for Posten Norge og Vinmonopolet redusert.

Foreslått utbytte fra Statnett og Statkraft er økt i forhold til fastsatt utbyttepolitikk for selskapene. Utbytteanslaget for Statnett er 450 mill. kroner, som tilsvarer 90 pst. av anslått årsresultat etter skatt i 2003. For Statkraft foreslås et utbytte på 95 pst. av forventet årsresultat etter skatt. Tabell 5.11 viser anslag på regnskap for utbytte fra de enkelte selskapene i 2003 og forslag i Gul bok 2004. Det vises for øvrig til nærmere omtale i de enkelte departementers budsjettproposisjoner.

5.3.5 Tilbakebetalinger m.v. (postene 90-99)

Postene fra 90 til 99 på statsbudsjettets inntektsside inneholder avdrag på lån fra staten, salg av statens aksjer og obligasjoner samt opptak av lån. Postene beskriver endringer i sammensetningen av statens formue som framkommer i statens kapitalregnskap. Først og fremst dreier det seg om avdrag og tilbakebetalinger fra statsbanker og statsbedrifter. Tilbakebetalingene anslås å utgjøre 47,6 mrd. kroner i 2004.

5.4 Petroleumsvirksomhetens utgifter og inntekter

5.4.1 Oversikt over petroleumsvirksomhetens utgifter og inntekter

Utgiftene til petroleumsvirksomheten består av Statens direkte engasjement i petroleumsvirksomhetens (SDØEs) andel av investeringene på norsk kontinentalsokkel, overføringer til Statens petroleumsforsikringsfond og utgifter knyttet til disponering av innretninger på norsk kontinentalsokkel. Budsjetterte utgifter for 2003 framgår av tabell 5.13.

Bevilgningen til forvaltning av SDØE-andelene gjennom selskapet Petoro AS foreslås fra 2004 flyttet til et budsjettkapittel utenfor kontantstrømmen, jf. Ot.prp. nr. 2 (2003-2004) og inngår derfor ikke i tabellens kolonne for 2004.

SDØEs andel av investeringene på sokkelen forventes i 2004 å bli 19 700 mill. kroner. Dette er en økning på 1 200 mill. kroner i forhold til anslag på regnskap for 2003. De største prosjektene med hensyn til investeringsmidler i 2004 er Snøhvit, Gassled, Troll gass, Heidrun og Kristin.

Fjerningsutgifter i henhold til fjerningstilskuddsloven er for 2004 budsjettert med 60 mill. kroner.

Overføringene til Statens petroleumsforsikringsfond anslås til 1 300 mill. kroner i 2004. Dette er en økning på 419 mill. kroner i forhold til anslag på regnskap 2004. Overføringene gjenspeiler hva SDØE alternativt måtte ha betalt i forsikringspremier i det private forsikringsmarkedet.

Inntektene fra petroleumsvirksomheten omfatter skatt og avgift på utvinning, (inkludert CO ₂-avgift), aksjeutbytte fra Statoil og inntekter fra Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE). Inntektene fra SDØE omfatter i hovedsak driftsresultat, kalkulatoriske avskrivninger og renter.

Driftsresultat fra SDØE er anslått til 52 400 mill. kroner for 2004. Dette er en reduksjon på 12 200 mill. kroner i forhold til anslag på regnskap for 2003. Nedgangen skyldes hovedsakelig at det er lagt til grunn en lavere oljepris i 2004. Det legges til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 200 kroner per fat i 2003 og 170 kroner per fat i 2004.

De kalkulatoriske størrelsene avskrivninger og renter inngår som utgifter ved beregningen av SDØEs driftsresultat, samtidig som de føres som inntekter på egne poster. På denne måten skiller man ut den delen av driftsinntektene som dekker nedskrivning av investeringer og finansieringskostnadene ved investeringene.

Betalte skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten, inkludert CO ₂ -avgift, er anslått til 84 300 mill. kroner i 2004. Dette er 10 800 mill. kroner lavere enn anslag på regnskap for 2003.

Påløpte skatter og avgifter anslås til 93 100 mill. kroner i 2003 og 75 800 mill. kroner i 2004. Forskjellen mellom betalte skatter og påløpte skatter har sammenheng med reglene om innbetaling av terminskatt. Disse gjør at det er et etterslep i betalte skatter i forhold til påløpte skatter.

Når det gjelder aksjeutbytte fra Statoil foreligger det ikke offentlig informasjon med foreløpig prognose for årsresultat. Regjeringen har derfor ikke beregnet anslag for utbytte for 2003 til utbetaling i 2004. I budsjettet for 2004 legges det foreløpig til grunn hva som ble betalt i utbytte i 2003. Dette er i tråd med tidligere praksis. Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er summen av inntekter fra petroleumsvirksomheten fratrukket utgiftene. Tabell 5.15 viser hvordan netto kontantstrømmen framkommer.

5.4.2 Statens petroleumsfond

Loven om Statens petroleumsfond slår fast at fondet skal underbygge de langsiktige hensyn ved anvendelse av petroleumsinntektene. Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten skal i sin helhet overføres til Petroleumsfondet fra statsbudsjettets utgiftsside på kapittel 2800. Sammen med avkastningen på fondets kapital utgjør denne overføringen fondets inntekter. Den delen av fondets inntekter som forutsettes anvendt over statsbudsjettet til å dekke opp det oljekorrigerte underskuddet, overføres deretter fra fondet til statsbudsjettets inntektsside. Det blir dermed avsatt midler i fondet dersom overføringen fra fondet til statsbudsjettet er lavere enn netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten. Det er akkumulert kapital i fondet fra og med 1995.

Anslagene på overføringer til og fra Statens petroleumsfond vil bli endret i løpet av budsjettåret basert på oppdaterte anslag på kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten og statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd. Tilbakeføringen fra fondet vil bli endelig fastsatt ut fra anslag på statsregnskapet i forbindelse med nysalderingen av budsjettet i desember 2004. Fondets forskrifter sier at statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i sin helhet skal overføres til fondet. Denne overføringen fastlegges dermed endelig ut fra regnskapsførte netto petroleumsinntekter som fremkommer først etter terminavslutning.

5.5 Oppsummering. Saldering av statsbudsjettet og finansieringsbehov

Statsbudsjettet gjøres opp i balanse før lånetransaksjoner. Brutto finansieringsbehov bestemmes derfor av differansen mellom utlån og tilbakebetalinger og bevilges over kapittel 5999 Statslånemidler post 90. Brutto finansieringsbehov anslås til 57,7 mrd. kroner i 2004.